Helt nr 1 2013 til iblad by Rana Blad

Nr. 1-2013

HELT Magasin for Helgelandssykehuset

Plastisk kirurgi ● Han Kibsgaard ● Framtidens sykehus ● Pasientskole/ortopedi ● Samhandling på Helgeland ●

Bildet viser en hofteprotese

Kvalitet Trygghet Respekt

Rades

Bo godt og enkelt på ett plan. Nøkkelferdig.

TAKHØYE OG VINDUER MYE LYS

Moderne og praktisk bolig på ett plan Dette er en unik mulighet for deg som ønsker alt på ett plan. Boligen er praktisk og lettstelt med tre soverom. Romslig entre med rikelig garderobeplass og direkte tilgang til bad og vaskerom. Boligen har åpen løsning mellom kjøkken og stue. Den skrå takhimlingen i stuen gir ekstra romfølelse og fullt utbytte av dagslyset. Fra kjøkkenet har du dør inn til en praktisk bod med god lagringsplass. Fra vaskerommet har du egen utgang til uteområdet. BRA 102 kvm P-rom 96 kvm Bya 119 kvm Pris kr 2.500.000,SE MER INFORMASJON PÅ

nordbohus.no/rana KONTAKTINFO Ta kontakt med oss for prospekt og mer informasjon. Bjarne Nyrud, Tlf. 75 12 88 30 / 975 12 544, Epost. bjarne@bernhard-olsen.no

UTBYGGER Nordbohus Bernhard Olsen AS - Tlf 75 12 88 30 - Håndtverksgata 7 - Mo i Rana

Legemiddelkontroll

En oppdatert legemiddelliste øker kvaliteten på pasientbehandlingen Stadig flere bruker forskjellige legemidler samt naturmidler og kosttilskudd samtidig. Det øker risikoen for farlige kombinasjoner som igjen fører til bivirkninger, sykehusinnleggelser og i verste fall dødsfall. Det er derfor svært viktig for legen å ha fullstendig oversikt over alle legemidlene pasienten bruker. Slik det er i dag har ikke legen oversikt over hva pasienten får skrevet ut hos andre leger. Det kan derfor skje at man legges inn i akuttmottaket og uten nødvendig oversikt over hvilke legemidler pasienten tar. Dersom dette skjer på kveld eller natt og man ikke får tak i fastlegen, kan konsekvensene bli alvorlige. Har man derimot med seg en oppdatert legemiddelliste vil denne være til veldig god hjelp for legen. Det er særlig sett problemer ved skifte av omsorgsnivå, hvor overføring av informasjon ofte kan være både mangelfull og feilaktig. Dette gjelder både ved innleggelse og utskrivelse av pasienter i sykehus. Den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» har som mål at alle pasienter har en fysisk legemiddelliste som gjennomgås og oppdateres etter hver kontakt med helsetjenesten. Det handler om å sikre at sykehuset, fastlegen, hjemmetjenesten, sykehjemmet, apoteket, pårørende og pasienten selv skal ha lik informasjon om pasientens legemidler. Ved Helgelandssykehuset er det opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe som har satt i gang flere tiltak for å sikre at våre legemiddellister stemmer med de legemidler pasienten faktisk bruker. Det er også utarbeidet prosedyrer for å forbedre legemiddelinformasjonen i epikrisene/notatet til fastleger fra sykehusene, med blant annet fokus på beskrivelse av alle endringer som er gjort i løpet av innleggelsen samt årsaken til disse. Ved reise til utlandet vil en slik liste være «gull verdt», da listen inneholder en oversikt over både navnet på legemiddelene og virkestoffene. Selv om legemiddelene har forskjellig navn i ulike land, vil for eksempel en spansk lege eller legevakta i Frankrike finne korrekt legemiddel basert på virkestoffet. I fremtiden vil det bli elektroniske løsninger som sikrer at alle aktørene i en behandling får tilgang til legemiddellisten, men inntil videre er en papirliste veldig mye bedre med enn ingenting.

Husk å be legen din om en oppdatert legemid delliste og vis den fram hver gang du oppsøker lege og når du henter legemidler på apoteket!

Redaktøren I tidens diskusjoner om kommunikasjon på veier, i luft og langs skinner, har vår stemme vært fraværende. Det skal den også være. Helgelandssykehuset er en stor samfunnsaktør i regionen der vi skal være tilstede med tilbud om spesialisthelsetjenester til befolkningen, uansett bosted. Regionens 18 kommuner er sykehusets nærmeste samarbeidsparter i samhandlingen for pasientenes beste. Dette er en styrke for pasienten, men våre oppdrag er samtidig ulike.

I vårens utgave av «HELT», presenterer vi noen av mange og omfangsrike pasienttilbud, utover de akutte tjenester som utgjør fundamentet i våre sykehus. Vi åpner også litt på døren mot en framtid der kravene spisses og endriger kreves. I dette arbeidet vil samhandlingen mellom fag og politikk, sykehus og kommuner vise Helgeland i et nytt helsefaglig perspektiv. Sommerferien 2013 står for døren og med det følger det som tidligere år noen endringer i våre tilbud. Ferieavvikling er en krevende periode, både for pasienter og ansatte. Det arbeides intensivt fra alle deler av sykehuset for å tilstrebe et trygt og godt tilbud til alle våre pasienter -

både nyfødte og eldre! For akutt syke og alvorlig syke vil det alltid være både beredskap og tilgjengelig tilbud. Vi oppfordrer våre lesere til å oppsøke vår hjemmeside: www.helgelandssykehuset.no/ pasient og fastlegenytt, for nærmere informasjon om tjenester, tilbud og endringer i tilbud.

God lesing! Kommunikasjonssjef Randi Erlandsen Redaktør av HELT

Samhandlingsreformen

Samhandling med «t Sykehusene i Norge har gjen nom mange år hatt utford ringer med å kunne skrive ut pasientene straks de er ferdigbehandlet. Avtaler mel lom sykehus og kommuner skal gjøre dette enklere og 25. april møttes partene på Helgeland til erfaringskon feranse i Sandnessjøen. Med hjemmel i lov kommunale helseog omsorgstjenester av 14. Juni 2011, har man fått en forskrift som regulerer samarbeidet mellom sykehusene og kommunene. Denne ble vedtatt i november 2011. Nå har Helgelandsykehuset og Helgelands 18 kommuner hatt vel et år med å tilpasse seg og erfare hvordan forskriften fungerer. Regjeringen har med hjemmel i lov om kommunale helseog omsorgstjenester gitt forskrift om kommunal medfinansiering av spesialhelsetjenesten. Det er utformet et regelverk

for hvordan kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen skal foregå. For at dette skal fungere på en god måte for pasientene skal kommunen være informert fra sykehuset om pasientens behov for videre pleie og når denne må stå klar. Det er utformet et sett av regler og skjema som skal følges fra innleggelse til utskriving Nær 100 deltakere fra kommunehelsetjenesten og sykehusene drøftet erfaringene med avtalene og forskriftens virkning i det daglige arbeidet. At en landsomfattende ny forskrift skal fungere prikkfritt over natta er det ingen som har forventet. Her ligger det både økonomiske og administrative grunner. I tillegg kan de som jobber med dette daglig oppleve skjemavelde rundt avviklingen som unødvendig omfattende. Under erfaringskonferansen diskuterte deltagende sine erfaringer i gruppearbeid. Gruppene var

sammensatt med medlemmer fra alle yrkesgrupper og brukere. Deltagelsen hadde god geografisk spredning. På den måten ble de fleste synspunkter og problemstillinger godt belyst. I gruppearbeidet ble det spurt om intensjonene i tjenesteavtalene som omfatter inn – og utskriving av pasienter er oppfylt. På det svarte gruppa som behandlet dette spørsmålet et ubetinget ja, og at både kommuner og sykehusene er bevist på å snakke sammen. På spørsmål om hva en har fått best til ble svaret kort og godt at fastleger og sykehusleger har fått bedre kommunikasjon. Gruppa etterlyste forenklede skjema og at det utvikles digitale verktøy som forenkler kommunikasjonen mellom sykehus og kommune. Det ble også vist til at reformen har gitt færre utskrivningsklare pasienter på sykehusene, mer fokus på samhandling og ansvar, mer avklaring på ansvarsnivå og mer innarbeidede

rutiner. Ellers kom det blant annet fram at det ikke har lyktes med å få til ordningen med pasientkoordinator på enkelte sykehus. Det viste seg at det var mange avviksmeldinger fra kommunene til sykehusene mens det gikk færre andre veien. Antallet avviksmeldinger er mange ganger ikke reelle avvik, men mer et uttrykk for forbedring. Flere synes at det er blitt mer byråkrati, men det ble framhevet at kommunikasjonen mellom sykehus og kommunene er blitt bedre. Det ble påpekt at partene må fortsette arbeidet med å møtes regelmessig og arbeide mer med rutinene mellom sykehusene og kommunene. Det kan tolkes slik at samhandlingsreformen fortsatt er på rett veg til tross har at det har vært «vårløsning og tælahiv» på denne vegen, som avdelingsdirektør Knut Gullesen ved sykehuset i Sandnessjøen utrykte det da han trakk tråder og oppsummerte konferansen.

● Sykehusene har økonomiske grunner til å frigjøre kostbare sykehusplasser ● Kommunene blir pålagt en kostnad når pasienten forlater sykehuset og går over til kommunenes ansvar. ● Et sykehusdøgn kan koste dobbelt så mye som omsorg i kommunale institusjoner, helsesparker eller heimebasert omsorg. ● En rask overtakelse lønner seg dermed både for sykehuset og for kommunene. ● Myndighetene har gjennom ordningen lagt til rette for at kommunene kan ta i mot pasientene tidlig slik at utskrivelse kan skje rett etter behandlingen i sykehuset er ferdig.

Sammarbeidsreformen fra fastleg nesten økte. Dette gapet var det ingen som fylte ut med ordninger som kunne styrke samhandlingen, sier Fosse.

Anette Fosse har praktisert som allmennpraktiker i Rana siden 1992. Hun er i dag fastlege, sykehjemslege og forsker. Hun har i flere tiår kjempet for å bedre kommunikasjonen mellom sykehus og kommune helsetjenesten Fosse mener at samarbeidsreformen tvang seg fram. – Helsevesenet ekspanderte kraftig og avstanden mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetje-

Må rigges bedre Dette har opp gjennom årene ført til mange uønskede hendelser i forhold til pasientene. – Man måtte gjøre noe med dette

vakuumet som har øktsiden jeg kom til Helgeland som lege for over tjue år siden. Jeg mener at det er et gode at pasienten ikke ligger på sykehus når den ikke trenger det lenger. Da skal kommunehelsetjenesten kunne ta over, men vi har opplevd at de utskrivingsklare pasientene ikke hadde noe å gå til. Kommunene var rett og slet ikke rigget for dette, slår Fosse fast.

Bedre vurdering av pasientene Fosse er fornøyd med at samhandlingsreformen er trådt i kraft.

– Det begynner å gå seg til. Kommunikasjonen er langt bedre fra begge sider, men det er nok ennå et stykke å gå. Sykehusene kan være for ivrig til å skrive ut pasientene og kommunene kan være for ivrig til å ta imot dem uten at systemet alltid er klart til å ta imot dem. Jeg mener at det på kommunal side må være en lege som vurderer om pasienten er klar for det kommunehelsetjenesten har å tilby. I dager det som oftest sykehuslegene på egen hånd som tar denne avgjørelsen, sier Fosse.

tælahiv» Adm. direktør Per Martin Knutsen

gens side Blant de forbedringene Fosse etterlyser er en bedre digital mulighet til kommunikasjon. – I dag er det håpløst gammeldags. Her må det byges opp systemer som «snakker» sammen. Kommunene har i forskjellig grad mestret overgangen til samhandlingsreformen. Rana har hatt Helseparken som en buffer mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene. I noen av de mindre kommunene har de tradisjonelt hatt bra kapasitet på sykehjemmene og disse har faktisk klart reformen godt. Andre kommuner har i lang tid unn-

latt å bygge et faglig og kapasitetsmessig godt nok tilbud, og disse sliter selvsagt. Det rammer pasientene. Mange pasienter som er utskrevet fra sykehus trenger oppfølging på forskjellige nivå. Dette kan oppnås med god bruk av kommunens korttidsplasser i kombinasjon med hjemmesykepleie - det er og en god ting at man lærer pasientene mestring. Pasientskolen ved sykehuset i Rana er en slik ordning som ser ut til å virke.

Avvik Det har vært endel avviksmeldinger,

spesielt fra kommunal side. – Dette har ofte vært at pasientene som skrives ut blir forsinket fra sykehusene. Papirer er ikke fylt ut i tide, transportkapasiteten er ikke god nok og pasientene kommer til sykehjemmet etter at det personalet som skal ta imot er ferdig for dagen. Dette medfører fare for svikt i oppfølgingen av pasienten. I forhold til byråkrativeldet er det også mulighet for forbedringer. Det er viktig med god rapportering begge veger. Alle nødvendige undersøkelser som angår pasienten må være gjort. Mange pasienter har

et komplekst sykdomsbilde, men vi får ofte rapport fra sykehuset som bare gjelder det pasienten er innlagt for. Man må se helheten. Det samme gjelder fra vår side. Når pasienten legges inn bør det være med god dokumentasjon om pasienten. Vi må alle spørre oss «Hva må de som skal overta vite om denne pasienten for å kunne gjøre en god jobb?». Gjør vi det vil samhandlingen flyte godt, sier Fosse.

Pasientskolen

Gir resultat Helgelandsykehuset har startet endags skole for å forberede pasienter som skal få kunstige ledd. Skolens pensum tar for seg de som skal få nye hofteledd eller kneledd. Det er viktig at pasientene kommer seg opp av sykehussenga så tidlig som mulig etter en operasjon. Dette vil hjelpe pasienten å komme i full aktivitet så hurtig som mulig. Sykehuset arbeider aktivt for at pasientene skal heim til seg selv etter en til fire dager etter operasjonen. Denne måten å drive ortopedisk virksomhet på er den såkalte Trondhjemsmetoden. – I Trondheim har de et gjennomsnittlig opphold på sykehus på 3,4 dager etter proteseoperasjon. Vi er nye på denne metoden og er kommet ned til 4,9 dagers sykehustid. Når året er gått vil nok våre tall

kirurgi, sier Dag Johansen. hvordan operasjonen skal foregå. Opplegget med å få pasientene opp å – Vi ser på dette som viktig inforgå og bli klart til utskrivelse er til masjon. Pasientene bør vite hva som pasientenes beste. Blant annet foregår både før inngrepet, under reduseres faren for å få sykehusinngrepet og det som skjer etterpå. infeksjoner betydelig. I På den tillegg blir pasienten måten er det raskere frisk. letter å få Trening før og etter Antallet på pasienter dem til å forI tillegg til pasientskolen er det laget som får nye ledd er stå et hefte som skal veilede pasienten i stadig økende siden viktigheten det som skjer før operasjonen og det man startet med denne av å følge som skal skje etterpå. typen operasjoner. den – Jo bedre fysisk form pasientene er Hofter startet man med prosedyren før operasjonen jo bedre blir vanligpå 60 tallet, mens knevis resultatet. De som skal skifte ledd vi tar dem operasjoner er brukt blir oppfordret til å trene på forhånd. gjennom, fra 70 tallet. sier sekSelv med slitasjegikt i kneet er det – Antallet hofteopesjonsoverOrtoped Ivar Hanssen planlegger alltid mulighet til trening. En gåtur, rasjoner har stagnert lege Dag hofteoperasjon i detalj på PCen. sykling, kanskje helst på noe, men innsetting av Johansen ved ergometersykkel er bra. Det kneproteser er i sterk vekst. Noe av anbefales bruk av smertestillende for ortopedisk avdeling, Helgelandsykeårsaken er at vi får en stadig eldre huset i Rana. å kunne opprettholde aktivitetsbefolkning som ønsker å leve et akDet er til nå holdt to pasientnivået, sier fysioterapeut Agnete skoledager til nå. Pasientene blir inn- tivt liv og springe i fjellet eller trene Høgås langt opp i alderdommen. At grensen kalt til denne skoledagen ei tid før Pasientskolen er kanskje landets for hvor mye smerter en vil leve med operasjonen. korteste utdannelse. Den tar en dag. minsker er kanskje også noe som De får snakke med fagfolk på alle felt De som skal opereres går først gjengjør at folk ønsker operasjoner i som angår dem. Pasientene blir nom en rekke tester og skal ha med større grad nå, sier Dag Johansen. denne dagen gjort kjent med avdelurinprøve på denne skoledagen. ingens rutiner i forhold til legevisitt, Etter denne delen av probesøk og måltider. De får og vite hva Etter operasjonen grammet kommer en av de skal ta med seg av personlig utJørn Leknes (54) gjennomgikk sykehusets styr. pasientskolen bare tre dager før ortopeder og for– Vi ønsker å få folk opp av senga og hofteoperasjonen. Han har hatt store teller elevene inn i egne klær så fort som mulig. Vi smerter og vært ute av arbeid i flere om hvorfor anbefaler trygge gode sko som er måneder. og enkel å ta på seg. Det får de bruk for Han er en ivrig fjellmann og jeger og under opptreningen, sier avdelingssatser på at alt går bra og at han er leder Tom Dalhberg ved kirurgisk av- klar for nye turer før høstjakta deling 4 etasje. starter. Fysioterapeutene starter sitt arbeid – Det var interessant å være med på så snart pasienten er våken etter pasientskolen. Den ga meg et godt operasjonen. innblikk i det som skulle skje. – Vi ønsker at de skal opp og stå ved Etter operasjonen var jeg raskt oppe senga alt første dag. Andre dag beav senga og fikk prøvd nyhofta. Det gynner treninga for å klare daglige at det kunne skje samme daget er oppgaver. Vi øver på å gå trapper og fantastisk. Jeg var delvis våken under viser hvordan man skal kle på seg inngrepet og kunne høre litt på det uten å ødelegge det nyopererte som skjedde. overlege Ivar Hanssen leddet. Vi gir dem og treningsopp- opererte og jeg må si at jeg er legg de skal bruke når de kommer strålende fornøyd med den måten heim, sier fysioterapeut Agnete han har forklart meg hva som skulle Høgås skje. Det gir trygghet å vite hva man skal gjennom, ser Leknes Viktig å Jeg er tidligere hjerteoperert og da var jeg tilbake på fjellet etter to uker. komme hurtig ut Jeg håper at jeg kan gjenoppta Vi oppfordrer alle som skal trimturene mine opp til Mofjellet så opereres hos oss å lese de nye snart som mulig. Jeg bor der Finnpasientguidene som de får utlevert setvegen starter og det har opp gjenpå skoledagen. Der står alt de nom årene blitt 1271 turer opp trenger å vite om operasjonene. Vi turstien i Mofjellet før den dårlige har laget en guide for de som skal ha hofta stoppet meg, sier Leknes som hofteprotese og en for kneproteseskulle heim etter fire dager på sykehuset. Videre opptrening skjer utenfor sykehuset blant annet med de Fysioterapeut Agnete Høgås og Jørn treningsprogram fysioterapeuten Leknes trener på krykker har gitt pasienten. første dag etter operasjonen. nærme seg det de klarer i Trondhjem. Vi ser ikke på kostnad når vi driver på denne måten. Opplegget er til beste for pasienten, sier ortopedisk overlege Ivar Hanssen ved HS i Rana.

Fødeavdelingen

Bente Karlsen Moe måtte reise fra Herøy til Mo i Rana i 2007 da sønnen Brage (5) kom til verden.

Ikke som planlagt Bente Karlsen Moe fra Herøy fikk sønnen Brage (5) i 2007 da fødeavdelingen i Sandnessjøen hadde sommerstengt. Opplevelsen ble ikke som forventet. – Jeg hadde født to barn fra før av. Den første ble født på et stort sykehus på Østlandet og nummer to fikk jeg på sykehuset i Sandnessjøen. Her hadde jeg en veldig god fødselsopplevelse. Under svangerskapet gikk jeg til kontroll hos jordmor fra Sandnessjøen samt hadde omvisning her på sykehuset. Det gjorde at jeg som fødende etablerte et nært forhold til avdelingen og jordmødrene, noe som gir trygghet i forbindelse med det forestående. Jeg var derfor ikke bekymret da jeg ble gravid med nummer tre, sier Karlsen Moe. Det var med stor skuffelse at hun på slutten av vinteren 2007 leste i lokalavisen at fødeavdelingen i Sandnessjøen skulle sommerstenge og at de fødende måtte reise til Mo i Rana.

Utslitt etter reisen En venninne i samme situasjon og Karlsen Moe engasjerte seg derfor i saken. - Selv om vi bor ute i distriktene bør vi ikke ha et dårligere tilbud og reisevei enn fødende ellers i landet. Vi snakket med lokalmedia, møtte politikerne, var i møte med regionrådet, snakket med Norsk sykepleierforbund, jordmorforbundet samt politiker på Stortinget. Vi kom også i kontakt med en dame i Narvik som kjempet samme kamp og som møtte daværende helseminister Sylvia Brustad (Ap). Hun ble engstelig og synes det var lang reisevei fra Herøy til Mo i Rana. De fødende ble forespeila å reise på billigst mulig måte inn til sykehuset uten følge av medisinsk personell eller jordmor. - Jeg hadde håpet å gå over termin for å kunne føde i Sandnessjøen, men slik gikk det ikke, sier Karlsen Moe. Vannet gikk og babyens hode hadde ikke festet seg. Da hastet det med å komme seg på sykehus. Ambulansehelikopteret var på et annet oppdrag, så hun ble hentet med ambulanse som kjørte til Dønna, derfra ble hun fraktet med en skyssbåt over til Nesna. Kommunens legeskyssbåt, lå i opplag da de manglet ferievikarer. På Nesna måtte båten legge til i småbåthavna og plattformen bak på båten var så liten at det var vanskelig å få båren ut av båten og på land. Deretter var det ambulansebil og nytt personell som kjørte henne til Rana Sykehus. - De tok godt vare på meg, men jeg følte meg utslitt da jeg endelig ankom sykehuset i Rana. Den lange reisen førte til mer belastning og ekstra tid noe man helst vil være foruten som fødende, sier Karlsen Moe.

Roser helsepersonellet Lille Brage kom derimot ikke før tidlig neste morgen. - I Rana ble det ikke slik jeg hadde tenkt. Personalet var veldig hyggelig og alt gikk bra, men det ble ikke de trygge og kjente omgivelsene som jeg hadde sett for meg, sier Karlsen Moe. Hun roser helsepersonellet, men synes reisen fra Herøy til Mo i Rana var lang og slitsom. - Fordelen ved å føde på et lite sykehus er at man føler seg trygg fordi man får et godt og nært forhold til de ansatte. Denne tryggheten følte jeg ikke under siste fødsel. Selv om man velger å bo i distriktet skal man ha et godt fødetilbud, sier Karlsen Moe.

– Har aldri å føde som I 2010 ble det innført nye krav til fødselsomsorgen i landet. For å opprettholde de høye faglige kravene under sommerferie avviklingen vil fødeavdel ingene vekselvis holde stengt. Avdelingsjordmor Sølvi Hestnes i Sandnessjøen mener allikevel at det aldri har vært så trygt å føde som nå. – 24. juni stenger fødeavdelingen i Mo i Rana, fødestuene i Brønnøysund og Mosjøen, men jordmødre og leger vil være på plass i Sandnessjøen for å ta i mot de fødende, sier Hestnes.

Bedre forberedt Avdelingene vil bare bruke ansatte som kjenner de interne rutinene godt. – Vi bruker bare kjente vikarer. Det er kvalifisert personell som kjenner avdelingen godt. Det vil gi en trygghet for de fødende, sier Hestnes. Dette skal sikre avdelingens stabilitet og kvalitet. I Sandnessjøen ventes mellom 55 og 70 barnefødsler og alle rom på fødeavdelingen, gynekologisk avdeling og to rom på medisinsk avdeling vil bli tatt i bruk. – Vi tror vi har nok rom. Vi har flere senger i år enn hva vi hadde i 2007

da fødeavdelingene sist hadde sommerstenging, sier Hestnes. Personalet har blitt kurset i akutte øvelser og får god opplæring av barnelege og gynekolog. I tillegg holder de jevnlige avdelingsmøter i tiden frem mot sommeren. – Nå har vi mer erfaring og er bedre forberedt enn hva vi var i 2007, sier Hestnes.

Fokus på kvalitet Prosjektet startet som en følge av at Helgelandssykehuset måtte spare 1,8 millioner kroner. – Nå ser man at det ikke er så mange kroner å spare på denne ordningen, men beredskapen vil være på plass for de fødende. Det er mye fokus på kvalitet og det synes jeg er bra. Folk bor i distriktet, og da er det viktig at kvaliteten opprettholdes til tross for at det skal være sommeravvikling, sier Hestnes og legger til. – Hadde jeg selv vært fødende i sommer så ville jeg følt meg trygg. Beredskap for vurdering av den gravide og følgetjeneste vil være på plass i Mo i Rana, Mosjøen og Brønnøysund, til tross for at fødeavdelingene er stengt. – Det eneste som kan føles ubehagelig er at man får lenger reisetid, men i år tilbyr vi følgetjeneste med jordmor. Det hadde vi ikke i 2007, sier Hestnes og legger til. – Etter at de nye sikkerhetskriteriene ble innført kan jeg nok si

Ventetilbud på egen Fødetilbudet i helseforetaket blir samlet på 12 steder i ukene 26 til og med 33. Når fødeavdelingen i Mo i Rana er stengt må de fødende reise til Sandnessjøen, og når fødeavdelingen i Sandnessjøen er stengt må de fødende reise til Mo i Rana. Der har de fått på plass et ventetilbud rett ved siden av sykehuset. – Ventetilbudet for de fødende i Mo i Rana vil være på den sommerstengte

avdelingen Psykiatrisk sengepost rett ved siden av sykehuset, sier avdelingsjordmor, Lisbeth Eliassen. Avdelingen har ni rom med eget bad, felles kjøkken, vaskerom, tv-stue og hage. – Jeg tror de kan få det koselig sammen. Det vil også være mulighet for å ha med seg partneren, sier Eliassen. Anbefalingen er å benytte seg av ventetilbudet fra og med én uke før termindato dersom man har lang reisevei. – Dette kommer selvfølgelig an på hvor man bor og eventuelle er-

vært så trygt nå

– Faglig forsvarlig I forbindelse med sommerferien 2013 vil det også bli endringer i det gynekologiske tilbudet ved Helgelands sykehuset. Gynekolog Liv Einmo (bildet) tror pasientene vil merke lite til den vekselvise sommerstengingen. – Operativt vil det ikke bli noen forskjell siden vi ikke har satt opp noen planlagte operasjoner i sommer, sier Einmo.

En viktig del av fødetilbudet

Fv. Jordmor Hanne Skjeld rupEriksen, avdelingsjordmor Sølvi Hestnes, barne pleier Anne Rigmor Eliassen og jordmor Anne Sofie Tverbakk skal gi trygghet til de fødende. at det aldri har vært så trygt å føde som nå.

Ventetilbud I 2007 var det mye som ikke var på plass i forhold til fødetilbudet, og usikkerheten førte til reaksjoner. Men, i år har det vært få tilbakemeldinger.

avdeling faringer fra tidligere fødsler. Men, mange føler seg litt tryggere når de er i nærheten av sykehuset hvor de skal føde, sier Eliassen. Ventetilbudet vil ikke være bemannet, men ligger rett ved sykehuset. En vekselvis stenging av fødetilbudet skal opprettholde stabilitet i bemanningen og sikre en god kvalitet på tilbudet. Fødestuo i Mosjøen vil holde stengt i åtte uker, og fødestua i Brønnøysund vil holde stengt i fire uker.

– Jordmor vil vurdere når den fødende skal sendes til Sandnessjøen. Det er for å unngå at den gravide blir gående i Sandnessjøen og vente. Dersom noen føler seg tryggere ved å komme hit og vente på fødselen her, så vil man ha mulighet til det, sier Hestnes.

Da tar de gravide kontakt med avdelingen som ordner det slik at man får bo på sykehuset i ventetiden. – Vi anbefaler at den gravide kommer seg ut, trekker frisk luft og koser seg. Det er en fin tid og man skal glede seg, avslutter Hestnes. Avdelingsjordmor, Lisbeth Eliassen, viser frem avdelingen, Psykiatrisk sengepost, som vil være Mo i Ranas ventetilbud for de fødende i sommer.

Når sykehuset er åpent i Sandnessjøen vil det være gynekologer på stedet for å ta riktige vurderinger dersom det skulle oppstå problemer i forbindelse med en fødsel, og slik vil det også være i Mo i Rana når avdelingen stenger i Sandnessjøen. – Gynekologene er en viktig del av fødetilbudet. Etter at de nye kvalitetskriteriene ble innført så er vi tilstede på fødeavdelingen i mye større grad enn tidligere. Graden på en risikofødsel er lavere nå, og ved forventede risikofødsler skal vi være tilstede, sier Einmo. I prinsippet må også de gynekologiske pasientene til den avdelingen som er åpen dersom de skulle ha behov for det. – Dersom det er et akutt tilfelle vil man bli fraktet med ambulanse eller helikopter, sier Einmo.

Øyeblikkelig hjelp – Både i Sandnessjøen og i Mo i Rana vil vi ha en gynekolog på vakt på dagtid, men vi har ikke inntak til operasjoner om sommeren. Bare øyeblikkelig hjelp, sier Einmo. Helgelandssykehuset har mange gynekologiske pasienter. I Sandnessjøen er det ingen ledige timer frem mot sommeren. – Vi har ikke bare pasienter fra Sandnessjøen, men også fra Brønnøysund, øyene rundt og noen fra Mosjøen. Det er et stort distrikt, sier Einmo. Ved at det blir vekselvis stenging av det gynekologiske tilbudet, vil ventelisten på poliklinikken kunne bli litt lenger, men Einmo understreker at kvaliteten på tilbudet vil bli opprettholdt. – Dersom man blir akutt syk må man reise til den avdelingen som er åpen, men kvaliteten blir ikke dårligere. Personlig tror jeg det vil gå bra. Det blir færre poliklinikktimer om sommeren, men det er helt faglig forsvarlig, sier Einmo.

Åpningstider i sommer ● Fødeavdelingen i Mo i Rana stenger 24. juni og åpner 22. juli. ● Fødeavdelingen i Sandnessjøen stenger 22. juli og åpner 19. august. ● Fødestua i Brønnøysund stenger 24. juni og åpner 22. juli. ● Fødestuo i Mosjøen stenger 24. juni og åpner 19. august. Det vil være vurderingsberedskap og følge-tjeneste på sykehusene og på fødestuene.

Ditt Apotek Meyer

Ditt ApotekYtteren

AMFI Mo i Rana 9-19 (10-16) Tlf. 75 14 31 40 Faks. 75 14 31 41

Gammelveien11 8.30-16.30 (10-14) Tlf. 75 15 23 13 Faks. 75 15 23 14 (Gratis parkering)

ENESTE LEVERANDĂ&#x2DC;R AV MEDISINSKE FORBRUKSVARER MED LAGER I NORD NORGE

BlĂĽresept Vi leverer utstyret pĂĽ dĂ¸ren til bruker i hele Nord-Norge! I vĂĽr virksomhet har vi en ledende spesialforretning innen sykepleie-artikler. Vi har oppgjĂ¸rsavtale med Rikstrygdeverket gjeldende for alle varegrupper som er refusjonsberettiget. Dette innebĂŚrer:

t t t t

Inkontinens Diabetes Strupeopererte Stomi

t t t t

Kateter mm ErnĂŚring Brystproteser SĂĽrbehandling

Resept og bestilling sendes pĂĽ faks eller pr. brev til oss. Utstyret kan ogsĂĽ bestilles pĂĽ telefon. Det er mulig ĂĽ avtale fastleveranser for ĂĽ sikre at utsyret alltid er pĂĽ plass. Kompetanse: Vi har et tverrfaglig team med forskjellig spesialkompetanse som kan veilede ved spesielle behov.

TotalleverandĂ¸r t

Laboratorieprodukter

Bind, strĂ¸mper og stĂ¸ttebandasjer

Tester og reagenser

Kateter og kateteriseringsprodukter

Inkontinens

Hudpleie og personhygiene-produkter

SĂĽrbehandlingsprodukter

Diagnostiske og behandlende instrumenter

Diabetesprodukter

Infusjons- og transfusjonsprodukter

Stomiprodukter

Elektromedisinsk forbruksmateriell

Smittevern og beskyttelsesprodukter

TemperaturmĂĽlingsprodukter

Inventar

ErnĂŚringsprodukter

FĂ¸rstehjelp

Instumenter, avdeling

Anestesi- og intensivprodukter

Plaster og tape

Avfallsemballasje

Pleieprodukter

Beklednings- og beskyttelsesprodukter t

SprĂ¸yter og kanyler

Dren, sonder og sug

Suturmaskiner og -produkter

Postboks 114, 8455 Stokmarknes 5MG t 'BLT Netthandel: www.norengros.no E-post: hs@norengros.no

Er du vår neste ansatt? Helgelandssykehuset har et mangfold av kompetente medarbeidere - og trenger stadig flere.

Vi har lokalsykehus i 3 - og psykiatritilbud i 4 byer på Helgeland

Sjekk vår jobbportal på

ludensreklame.no

www.helgelandssykehuset.no/jobb

Alltid dedikert Alltid løsningsorientert Serit.no

Telefon: 75 13 75 50 helgeland@itpartner.no

Hver dag handler våre lesere for våre lesere for 57 millioner kroner 57 millioner kroner

Amedia Marked er Norges største reklamesamkjøring av lokale medier. Gjennom våre 107 aviser på print og nett når du ut til nesten 60 % av den voksne befolkningen i Norge. For deg som annonsør gir de lokale mediene spesielle fordeler. Mer enn noe annet sted er det her folk henter informasjon for å planlegge innkjøpene sine. Hjemme eller på farten, på papir, nett eller mobil. Les mer på amediamarked.no Gjennom våre 2 lokalaviser på Helgeland kan du nå ut til 45.000 kjøpeklare lesere. 60,7% * leserdekning. Amedia Helgeland: Rana Blad, 8601 Mo i Rana, tlf 75 12 55 00, annonse@ranablad.no - Helgeland Arbeiderblad, 8654 Mosjøen, tlf 75 11 36 00, annonse@helgeland-arbeiderblad.no Kilde: TNS gallup F&M 13 /1. * Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy, Træna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad.

Blodgiveren

Et lite stikk for å hjelpe andre Blodbankene har stadig behov for flere givere. Monica Nøtland har vært fast giver siden 2000, og ser ingen grunn til ikke å være giver. – Det er bare et lite stikk, og så kan man være med på å hjelpe noen andre. – Blod kan ikke lages, det må gis, sier bioingeniør ved Blodbanken i Mosjøen, Brit Finne.

Forventer oppgang Helgelandssykehuset har blodbanker i Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen. – I 2011 hadde Mo i Rana 858 givere, i Sandnessjøen hadde de 446 givere og i Mosjøen hadde de 277 givere. I 2012 hadde Mosjøen 314 givere, og vi forventer enda flere i 2013, sier Finne. En blodgiver gir vanligvis blod en eller to ganger per år, men kan gi blod inntil fire ganger per år. Hver gang gir man cirka 450 milliliter blod. Monica Nøtland begynte å gi blod i 2000 da hun bodde i Oslo, og fortsatte etter at hun flyttet tilbake til Mosjøen i 2006. – Det er enkelt og greit. Jeg hadde ingen grunn til å ikke bli blodgiver. Det er et lite stikk og en halv time på Blodbanken, og så kan man være med og hjelpe noen andre, sier Nøtland.

En påminnelse Et menneske har cirka fire til fem liter blod i kroppen, men det avhenger av kroppens størrelse. – Jeg vet ikke hvor mye blod jeg har gitt til sammen, men det er nok en del. I løpet av disse årene har jeg bare hatt tre opphold i forbindelse med graviditet og amming, sier Nøtland. Hun begynte å gi blod fordi hun så mange blodgiversekker i Oslo. – Sekkene var overalt og Blodbanken annonserte på busser og trikker. Man fikk en påminnelse hele tiden og Blodbanken var veldig synlig i bybildet, sier Nøtland. Finne gir henne et lite stikk i amen og tilbyr Nætland en juice mens hun venter.

FAST GIVER: Monica Nøtland (t.v) er fast blodgiver i Mosjøens blodbank. Her blir hun tappet av bioingeniør Brit Finne. – Det er ikke vondt. Det er bare et lite stikk. Når nåla er inne så kjenner man ingenting, sier Nøtland.

En god følelse – Først tar jeg ut en blodprøve for å kontrollere blodtype og virus. I tillegg spør vi mye om både helse og livsførsel, sier Finne. For å være blodgiver må man være frisk og mellom 18 og 65 år, veie mer enn 50 kilo, ikke ha hatt hepatitt eller HIV, eller vært i risikosituasjon for slik smitte, ikke ha alvorlig kronisk sykdom, og ved medisinbruk blir man nøye vurdert før en eventuell tapping. Blodbankene blir nøye kontrollert både ved internkontroll, Legemiddelverket, Helsetilsynet og Helsedirektoratet. – Det stilles veldig høye krav. Vi lager et produkt som gis til pasienter intravenøst. Det må være sikkert, sier Finne. Nøtland får en ball i hånden hun kan klemme på for at blodet skal renne fortere. – Jeg merker ikke noe særlig etter at jeg har gitt blod. Jeg tar det litt eks-

tra rolig og går for eksempel ikke på trening samme dag, sier Nøtland. – Jeg synes man bare skal sitte i ro den dagen og kjenne på den gode følelsen av å ha gitt blod, sier Finne.

Flere kvinner enn menn Blodet oppbevares i maks fem uker for at blodets levende celler skal kunne gjøre jobben sin. Hvis blodet ikke blir brukt innen tidsfristen blir det kastet sammen med såkalt risikoavfall. Dette er hovedsakelig grunnet mengden. Blodet i seg selv er allerede testet og friskt. I fjor kastet Blodbanken i Mosjøen bare 23 av de 681 posene de hadde tilgjengelig. – Jeg vet ikke hva som gjør at enkelte bestemmer seg for å bli blodgivere. Tidligere hadde vi en overvekt av menn, men nå er det flere kvinner enn menn som melder seg. Det er kanskje på tide at mennene river seg løs fra kjøkkenbenken og kommer hit for å gi blod, sier Finne. I Mosjøen reiser ofte den yngste gruppen bort for å studere, men Blodbanken er veldig interesserte i

den unge gruppen når de flytter tilbake. – I utgangspunktet tapper hvert sykehus blod til eget bruk, men vi har et veldig godt samarbeid og hjelper hverandre dersom det er nødvendig, sier Finne som hovedsakelig ønsker seg givere som har blodtype 0 eller A. I Europa har 49 prosent blodtype A og 39 prosent har blodtype 0. Åtte prosent har blodtype B og fire prosent har blodtype AB.

Blod i beredskap Blodbanken må alltid ha blod i beredskap for behandling av mange typer sykdommer, skader og andre akuttilstander. Blodbankene må derfor til enhver tid ha en stor blodbeholdning, og tilgang til blodgivere som kan kalles inn på kort varsel. Blod gjør det mulig å behandle blant annet kreftsykdommer, brannskader, operasjoner, ulykker, blodsykdommer, fødende og nyfødte babyer. – Alle som er friske og kan være giver burde også være det. Jeg ser ingen grunn til at man ikke skal være giver, sier Nøtland.

Lysbehandling

God og eﬀektiv lysbehandling Psoriasisforeningen i Sandnessjøen har bidratt til et unikt behandlingstilbud for pasienter med hud kløesykdommer som psoriasis og atopisk eksem. Ingrid Tollaksen har hatt god effekt av lysbehandlingen i Sandnessjøen. Avdelingen samarbeider med hud poliklinikken i Mosjøen. – Å ha dette behandlingstilbudet lokalt er veldig viktig for meg, sier Tollaksen.

– Før det kom et tilbud om lysbehandling i Sandnessjøen var mitt alternativ enten Bodø eller Mosjøen. For meg var det uaktuelt å reise så langt for noen sekunders behandling, sier Tollaksen. En behandling varer mellom 30 sekunder og fem minutter, og en behandlingsperiode varer mellom seks og åtte uker. – Ved behandling i Mosjøen ville jeg være avhengig av offentlig kommunikasjon. Daglig tidsforbruk ved eventuell lysbehandling i Mosjøen ville innebære ca 75 % sykemelding. I Sandnessjøen får jeg gjennomført behandlingen om morgenen før jeg går på jobb og slipper sykemelding.

Kronisk hudlidelse Hun har utslettsykdommen psoriasis som er en kronisk hudlidelse. Gjennom behandling kan symptomene bli borte for en kortere eller lengre tid, men at man er symptomfri betyr ikke at man er helbredet. En behandlingsmetode er med bruk av UV-lys, men det er ikke alle steder som kan tilby dette behandlingstilbudet.

Lokalt tilbud – Vi fikk lyskabinettet av psoriasisforeningen i Sandnessjøen. De hadde et ønske om å ha et lokalt tilbud, sier avdelingsleder ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ann Merete Breivik. I tillegg har avdelingen ansatt en sykepleier med spesial-

Personalet ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering jobber i team og tar god vare på pasientene. Fv. Ann Merete Breivik, Linda Haugland, AnnMerete Martinsen og Mona Elisabeth Hansen. Pasient Ingrid Tollaksen har hudsykdommen psoriasis, men har hatt god effekt av lysbehandlingen.

kompetanse på hud. – Flere som ikke har orket å få behandling tidligere, grunnet lang reisetid, får behandling nå. Noen har fått et helt nytt liv. En mann hadde psoriasis under beina og måttet sitte i rullestol. Nå kan han gå igjen, sier Breivik. Lyset stimulerer til produksjon av D-vitamin samtidig som det virker betennelsesdempende. Lyskammeret sender ut UVB-stråler som fungerer godt på hudlidelser. – Vi ser på huden underveis. At den tåler behandlingen, sier dermatologisk sykepleier AnnMerete Martinsen. For øyeblikket har avdelingen 15 pasienter, men i

vinter hadde de 30 pasienter. – Pasientene er veldig fornøyde. Det er både behandling og forebygging. I tillegg er de ansatte flinke til å bruke tid med pasientene, sier Breivik. Ved behandling i Mosjøen ville jeg være avhengig av offentlig kommunikasjon. Daglig tidsforbruk ved eventuell lysbehandling i Mosjøen ville innebære ca 75 % sykemelding. I Sandnessjøen får jeg gjennomført behandlingen om morgenen før jeg går på jobb og slipper sykemelding.

Pensjonisten

Han Kibsgaard Etter førti år med sylskarp skalpell har kirurgen Svend Kristian Kibsgaard (75), til daglig kalt «han Kibsgaard», byttet til Frosts treskjærings kniv. Menneskekropper med alle sine feil og mangler er byttet ut med kvistfri furu av beste slag. «Han Kibsgaard» leder nå LHLsenteret i Rana. Han bruker mye av sin pensjonisttid sammen med styret til å administrere kursene som LHL tilbyr. – Vi har kurs av mange slag i foreningshuset vårt på Hauknes. Sjøl startet jeg med treskjæring da jeg sluttet på sykehuset i Rana etter 40 år som lege. Det ble endel veggur, brødfjøler og ikke minst hjørneskap før jeg gikk over til tresveiping, sier Kibsgaard og henter endel av sine trearbeider. Han viser fram vakre trearbeider med ørsmå mønsterdetaljer skåret med skarp kniv i store hender. (Sveiping er en teknikk der man tar tynne treskier og varmer dem i vann til de er mulig å bøye, sveipe rundt en mal til forskjellige bruks- eller pyntegjenstander)

Lederen Kibsgaard er vant til å lede etter å ha styrt kirurgisk avdeling ved sykehuset i Rana i 16 år. Før den tid var han ansatt som kirurg på Sentralsykehuset, senere regionssykehuset i Sørtrøndelag i 11 år. – Etter at jeg var ferdig med å studere i Tyskland i 1966 dro jeg til Rana der jeg hadde valgt turnusplass. Turnustildelingen gikk etter loddtrekning og jeg ble nummer 3 av flere hundre nyutdannede leger. Jeg kunne i grunnen velge fritt, men min far sa «du er nordlending og da bør du gjøre en innsats i Nordland». Jeg valgte Mo og et halvt års turnus på Sortland. Etter fem år dro jeg dro til Trondhjem for å spesialisere meg i kirurgi. Først måtte jeg bli allmennkirurg slik systemet var den gang. Etter hvert tok jeg spesialisering også i ortopedi. Da jeg kom tilbake til Mo i 1983 arbeidet jeg som generell kirurg og ortoped. Jeg hadde i mange år også ansvar for fødselstjenesten sammen med gode kolleger som heller ikke var gynekologer.

I dag dekkes det kirurgiske fagområdet av tre grenspesialiteter med flere personer i vakt ved Helgelandsykehuset i Rana, sier Kibsgaard.

Lange dagskift og enda lengre netter Han forteller om stor arbeidsbelastning. Det var ofte mangel på spesialister og vaktbelastninga var stor. Men gode assistentleger ga god avlastning. – Jeg gikk ofte vakt hvert annet eller tredje døgn. Det var heller ikke uvanlig at jeg hadde vakt hvert eneste døgn i lange perioder. Etter avsluttet nattvakt hadde vi full arbeidsdag på operasjonsstua eller poliklinikk. Heldigvis har jeg godt sovehjerte og klarte å slappe av og sove mellom utrykningene på natta. Ett år hadde jeg ikke ei eneste frihelg mellom jul og påske. Det er klart det gikk ut over både familien og andre interesser. Jeg kunne ikke engasjere meg i andre ting enn jobben og etter hvert mine tillitsverv i politikken på kommunenivå, sier han. Ett unntak gjorde han i midlertid. Til tross for travle dager satte han av tid til elgjakta. På ett eller annet vis ble det skaffet vikar slik at Han Kibsgaard fikk jakte i Rana, Vefsn, Korgen og Hattfjelldal. – Det er den største friheten jeg har hatt, men nå har jeg gitt meg, i alle fall foreløpig, smiler han.

Krigshistorie Svend Kristian er født i Korgen i 1937. Han var tre å da krigen brøt ut og har et svakt minne om at han ble dratt på kjelke da familien flyktet fra Korgen sentrum til Villmoen i maidagene 1940. Tyskeren var på veg over Korgfjellet og kjøpmannsfamilien fra Korgen valgte å flykte da det var forventet kamper i området. – Krigen satte merker i både meg og mine eldste søsken. I oppveksten og ungdomstid var vi svært opptatt av militæret og våpen. Min eldste bror Bjørnar abonnerte på Heimevernsbladet og jeg på Norsk artilleritidsskrift. Bjørnar ble admiral og sjef for Jåttå i Stavanger som var kommandosentralen for Sør-Norge og Natos nordområde. Jeg ville på befalsskolen, men det viste seg at jeg hadde for dårlig hørsel og ble vraket som offiserspire, men tok befalskurs i luftvernartilleriet og tjenestegjorde 16

måneder som stridende C. Kanskje det er derfor jeg har blitt en ivrig samler av klassiske svartkrutvåpen, smiler han som blant annet har en privat kanon. Hans interesse for krig og militæret viser seg og i hans store samling av krigshistorisk litteratur. Det er ikke mye av lokal krigshistorie som går han og hans bror Ørnulf forbi. – Jeg bruker å fyre svartkruttsalutt når det er fødselsdag i familien, men jeg vet ikke om jeg tør å fortsette med det. Plutselig har jeg politiets innsatsgruppe på døra, flirer han.

«Nok leger i Norge» Ungdom fra Korgen gikk på realskole på Hemnesberget. Svend Kristian og hans søsken gikk og der. Gymnaset tok han i Mosjøen, noe som har vært vanlig for korgværingene. – Når jeg ikke kom inn på befalsskolen og kunne gjøre en militær karriere sto medisinstudiet som nummer to for meg. Jeg skrev til Univesitetet i Oslo og forhørte meg. Jeg fikk til svar fra proffessor Strøm at det var nok leger i Norge. Jeg ble anbefalt av kjente til å studere i Tyskland. Jeg hadde studiemuligheter i andre land, men jeg er kronisk sjøsjuk og til Tyskland kunne jeg reise hele vegen med tog så det ble universitetet i Heidelberg i april 1960. Turen fra Finneidfjord til Heidelberg tok 60 timer og kostet 190 kroner i 1960 husker han.

Helsefamilie Kibsgaard angrer ikke på at han ble lege og kirurg. Han har stått på for pasientene og ikke vært opptatt av en akademisk karriere. Han holdt seg faglig oppdatert med faglitteratur og studiebesøk i inn og utland. Pasientene stolte på «Han Kibsgaard». Han har sin legegodkjenning og har ennå pasienter, ikke minst fra Vefsn som sverger til gammeldoktoren sin på Mo. Hans mor var lærer og faren kjøpmann. Ungene skulle ha utdannelse og Svend måtte ha vært en inspirasjon for noen av sine sju søsken. To av brødrene er leger og hans to søstre er pleiere. I tillegg ble en av dem admiral, en ble lektor og en fylkesskogmester. Man kan vel si at det gikk godt med de åtte ungene i kjøpmannshuset i Korgen selv om ingen av dem gikk i fars fotspor. Det vil si; faren var ikke bare kjøpmann.

Han var også utdannet sjøkaptein. At en av guttene ble admiral var jo ikke å falle så langt fra stammen.

Misliker papir produksjon «Han Kibsgaard» er opptatt av at ting skal fungere mest mulig effektivt. Det er ingen hemmelighet at et stort offentlig byråkrati er noe av det verste han vet. Han mener man bør jobbe i stedet for å produsere papir. Han har og prøvd seg som pasient og irritert seg endel over ineffektivitet. Dessverre er det ofte slik sykehushierakiet at noen som er kommet høgere opp ikke er villig til å gjøre «mindreverdig» arbeid. Da jeg var reservelege skrev jeg ofte journaler for å avlaste de yngre for å få opp produksjonen, sier Kibsgaard.

Aldri nok leger Da Svend Kristian Kibsgaard var ferdigutdannet var det 5-6000 leger i Norge. I dag er det 27000 og det skrikes stadig etter flere. – Sykehusstrukturen er helt forandret i forhold til bare få år tilbake. Legene jobbet på mange felt og de små sykehusene fikk hjulene til å gå rundt ved at vi hadde ofte vakt, var allsidige og jobbet utallige timer overtid. Nå har myndighetene stilt slike krav til virksomheten at dette ikke lenger er mulig. Det kreves nå spesialister på alle fagfelt og folk vil ha «normal» arbeidstid. I tillegg går mye av tiden til rapportering i et voksende skjemavelde. De små sykehusenes tid er nok delvis over. Her på Helgeland vil det tvinge seg fram ei løsning med ett hovedsykehus som har alle viktige funk-

Fra skalpell til treskjæring

sjoner. Dette var jo vedtatt før staten overtok, men det ble ingenting av. I stedet har vi fått ei desentralisert løsning med spredning av spesialitetene som gjør at pasienter skysses rundt. Fagmiljøene blir små og det er vanskelig å finne flinke folk som vil jobbe slik. Kun en stor import av utlendinger holder hjulene i gang i dag.

LHL går godt Nå skal det gjøres ei konsekvensutredning om å etablere ett større sykehus på Helgeland. Det vil bli nok en opphisset lokaliseringsdebatt, men jeg tror dette er den eneste brukbare løsninga på sikt, sier veterandoktoren.

– Arbeidet er greit vi har relativt god økonomi med 377 medlemmer og endel støtte fra kommunen. Kursene er godt besøkt og jeg mener vår virksomhet har en viktig rolle i samfunnet. Vi holder folk i aktvitet, både fysisk og psykisk. Hobbyvirksomheten kombineres med trening både på

senteret og i badelandet og Ranahallen. Samværet med andre rundt en felles interesse gjør godt. Vi har et eget korps med instruktører og leier og inn gjestinstruktører. Ikke minst for å dyktiggjøre våre egne og utdanne nye. Vi har bygget om kantina vår. Taket var høgt og akustikken var grusom. Nå er taket senket og vinduene skiftet. Vi har et godt kjøkken, noe som er viktig da vi har endel utleie av lokalene, sier «Han Kibsgaard» som denne dagen har lagt bort sløydkniven og tatt fram malerpenselen. Vinduene i kantina trenger et nytt strøk maling og da trør LHL-sjefen selvfølgelig til. Arbeid har han aldri vært redd for.

Vi er stolte leverandører til Helgelandssykehuset - og er alltid interessert i flere kunder på Helgeland

www.kvikk.as

Norconsult AS, Postboks 237, 8601 Mo i Rana Halvor Heyerdalsv. 4, 8626 Mo i Rana Tel: +47 75 12 93 80 - Fax: +47 75 12 93 90 Tel: +47 75 41 11 01 - Strandgata 24, 8656 Mosjøen www.norconsult.no

www.documed.no Tel: +47 75 13 02 00

Graﬁsk design: David ANdré Erichsen – www.daesign.no

en partner i medgang en støtte i motgang

MOSJØEN:

GEIR BREILAND Næring geir@eika.no

MO I RANA:

RUNE SØTTAR Landbruk rso@eika.no

ANITA NORDLI Privat ano@eika.no

SIGRID LUND Privat slu@eika.no

TOR-ANDRÉ ENDRESEN Privat tae@eika.no

– PRØV OSS PÅ PRIS! YNGVE KETIL MIKALSEN Landbruk ykm@eika.no

SKJALG A. JENSEN Næring saj@eika.no

Tlf. 75 43 20 20 – eika.helgeland@eika.no – www.eika.no

VI FORSIKRER ALT INNEN PRIVAT, NÆRING OG LANDBRUK

Pasientopplæring

På opplæring med sykehuset Helgelandssykehuset Mo i Rana, har et Lærings og mestringssenter (LMS) som tilbyr informasjon og veiledning til de syke og deres pårørende. Vanja Olsen er for andre gang på astmakurs for foreldre i regi av LMS. – Det er en ny og nyttig arena, sier Olsen. Hun har en sønn med astma. Han er to år, og har vært syk siden han var bare tre uker. – Det var veldig skummelt i begynnelsen. Hva skulle man gjøre? I tillegg bor jeg fire mil fra sykehuset. Det var mye usikkerhet og jeg hadde lite kunnskap. Vi ble oppfulgt hele tiden, men det var skremmende å høre at ungen ikke fikk puste, sier Olsen.

Fantastisk samarbeid Hun var på første astmakurs for foreldre i regi av LMS-senteret for første gang i 2011 som ordinær deltaker. – Det er en ny og nyttig arena. Jeg fikk treffe andre foreldre i samme situasjon, fagpersonell og fikk god tid til å spørre spørsmål, sier Olsen. Flere og flere får diagnosen astma. Behovet for kunnskap er større og foreldrene har ulike erfaringer. Denne gangen deltar Olsen som brukerrepresentant og underviser med sin hverdagskunnskap om det å være mor til et barn med alvorlig astma. – Min sønn ble syk da han var bare tre uker, men vi har hatt et fantastisk samarbeid med sykehuset. De tok ulike tester, vi har prøvd ulike medisiner og fysioterapeuten har vist oss øvelser han kan gjøre for å åpne slimveiene, sier Olsen. Hennes historie inspirere og imponerer. Olsen har til sammen fem barn og bruker nesten tre timer hver dag på å medisinere minstegutten. For å rekke hverdagen må hun stå opp klokken halv fem hver morgen. – Det kan til tider være veldig utfordrende, sier Olsen.

Hodet, hjertet og hender På dagens kurs forteller barnelege, Dalia

Navasaityte, om sykdommen, hvor vanlig den er, hva som forårsaker astma, litt om symptomene og de kliniske funnene. Hun informerer om de ulike testene og former for medikamentell behandling som er tilgjengelige. I tillegg til fagpersonell som barnelege, spesialist i barnepsykiatri, sykepleier og fysioterapeut, er også andre representanter invitert til å delta. På astmakurs for foreldre kunne en representant fra teknisk avdeling i Rana kommune informere litt om hva som påvirker astmaen, som for eksempel inneklima og renhold i hjemmet. Leder ved LMS-senteret, Tove Lill Røreng Falstad, koordinerer for mest mulig opplæring på sykehuset for alle og enhver. Hun legger spesielt fokus på å få inn den nødvendige fagkompetansen på LMS-kursene for at deltakernes spørsmål kan besvares på godt som mulig. – Kursene skal treffe hodet, hjertet og hendene. Kursdeltakerne skal få informasjon og svar på spørsmål, foreldrerepresentanter som Vanja Olsen deler sine personlige erfaringer, og hendene symboliserer det praktiske angående for eksempel medisinering, sier Røreng Falstad.

Stort behov Røreng Falstad har vært leder ved LMS-senteret i Mo i Rana siden 2000. Hun åpner kursene ved å la deltakerne jobbe sammen i grupper og la dem utveksle hvilke forventninger de har til kurset. – Vi skal hovedsakelig gi svar på det de ønsker å vite. Ikke nødvendigvis det vi ønsker å fortelle, sier Røreng Falstad. Temaene på LMS-kursene varierer og i Rana arrangerer LMS-senteret mellom 15 og 20 kurs hvert år. – Det er et stort behov for pasientopplæring. Pårørende og pasienter ønsker gjerne mer informasjon, og de har et behov for å møte hverandre og fagpersonell. De får informasjon på sykehuset under behandling, men det glemmes fort,

Kurs leder og sykepleier ved medisinsk poliklinikk, Rina Bjørnbakk, og leder ved LMS i Mo i Rana, Tove Lill Røreng Falstad, sørger for at deltakerne får den informasjonen de ønsker.

sier Røreng Falstad. Kursene har en øvre grense på 15 deltakere. – Vi prøver å få frem erfaringer i gruppa. Vi ser at de kan lærer mye av hverandre, sier Røreng Falstad og legger til. – Å lære av hverandre er gull verdt.

Lærings og mestringssenteret LMS-senteret i Helgelandssykehuset er et senter for personer med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelser og deres pårørende. LMS støtter fagavdelingene i sykehuset til å utvikle læringstilbud, kurs, møter og grupper, i samarbeid med andre fagfolk, kommunehelsetjeneste og brukerorganisasjoner. På Helgelandssykehusets nettsider finner man informasjon og beskrivelse av de ulike kurstilbudene.

Lærings- og mestringskurs for pasienter og pårørende Gruppebasert opplæringstilbud for deg med kronisk-/ langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, og dine pårørende. Gjennomføres i regi av Helgelandssykehuset i samarbeid med kommunehelsetjenesten og frivillige organisasjoner. Det kreves henvisning fra lege for å delta.

ADHD-KURS for foreldre (Mosjøen, Mo i Rana)

ASTMAKURS for foreldre (Mo i Rana)

DIABETES TYPE II – Startkurs (Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana)

EKSEMSKOLE for foreldre (Mosjøen)

HJERTEKURS, hjerteopererte og hjertesyke (Mo i Rana)

HØREAPPARATKURS / TINNITUS (Sandnessjøen)

KOLS- KURS (Mosjøen og Sandnessjøen)

LIVSLYST – kurs for deg som har hatt kreft/ pårørende (Mo i Rana)

LIVSTILSKURS – endring av levevaner (Mosjøen, Mo i Rana)

MORBUS CHRON / ULCERØS KOLITT (Mo i Rana)

ME- KURS, Myalgisk encefalomyelitt (Sandnessjøen) Vanja Olsen er årets brukerrepresentant og deler hverdagserfaringer som mor til et barn med alvorlig astma.

MS-KURS, Multippel Sklerose (Mosjøen)

REVMAKURS – Lærings- og mestringssenteret ● Helgelandssykehuset har Lærings- og mestringssenter ved alle tre lokalsykehusenhetene. ● Lærings- og mestringstilbudene varierer noe fra sted til sted, og det skyldes blant annet at det er ulike spesialiteter ved de tre enhetene. ● Fastleger kan henvise pasienter kontinuerlig til alle læringstilbudene på Helgeland.

Revmatoid artritt, Psoriasis artritt og Bektherev (Mo i Rana) Mer informasjon, se ”læring og mestring” på www.helgelandssykehuset.no og www.helse-nord.no, ring oss eller send e-post: LMS Mo i Rana tlf: 75125718 e-post: tove.lill.falstad@helgelandssykehuset.no, LMS Mosjøen tlf: 75115259 e-post: randi.solstad@helgelandssykehuset.no, LMS Sandnessjøen tlf: 97148333 e-post: rita.bjornvig@helgelandssykehuset.no.

Plastikk kirurgi

Lite sted med stort tilbud Helgelandssykehuset Mo sjøen, har som et av to steder i hele Helse Nord, egen plas tikkirurg ansatt på syke huset. Her tilbys blant annet rekonstruksjoner av bryst, hudtransplantasjoner og postbariatisk kirurgi som er en fettreduksjon etter slanke operasjoner. – Vi har hatt et plastikkirurgisk tilbud siden plastikkirurg Attila Imre Domonkos begynte hos oss i 2007, men rekonstruering av bryst er et tilbud vi fikk i 2012 etter ekstra bevilgninger fra regjeringen for å få ned ventelistene for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft, sier avdelingsoverlege ved Dagkirurgisk avdeling, Gunnleiv Birkeland.

Medisinsk grunnlag På Dagkirurgisk avdeling i Mosjøen utfører plastikkirurg Domonkos blant annet hudtransplantasjoner, brystrekonstruksjoner og postbariatisk kirurgi etter slankeoperasjoner eller store vekttap hvor man får mye overflødig hud. Brystrekonstruksjonene blir prioritert først.

– Å få rekonstruert et nytt bryst tar cirka et halvt år og ventelistene blir stadig lengre. Per dags dato er det mellom to og tre års ventetid i Norge, sier Birkeland. For å rekonstruere et nytt bryst kreves to operasjoner. Dersom man ønsker det kan man få en ytterligere brystvorte-operasjon og deretter ny areola. – Man får først det som kalles en ekspandert protese. Det er en protese som gradvis fylles for at huden skal strekke seg naturlig, sier Domonkos. Tilbudet gis hovedsakelig til pasienter som har hatt kreft og er et tilbud man får på et medisinsk grunnlag, ikke et kosmetisk grunnlag.

– Koselig på små sykehus Driftssykepleier Unni Nygård er den som kontakter pasientene. – De er veldig glade når de får tilbudet. Dette er noe de har ventet på i mange år, og det oppleves som viktig for mange av dem. Pasientene våre har vært veldig fornøyde med resultatet, sier Nygård. For å få tilbudet må man ha vært 100 prosent kreftfri i minimum et år. En av Domonkos sine pasienter er Marie Vrålstad. – Jeg ble behandlet for brystkreft januar 2011 og da måtte de fjerne brystet, sier Vrålstad. Hun søkte om å få en rekonstruksjon av brystet sommeren 2011, og fikk

svar allerede i desember 2012. – Da jeg leste at jeg måtte til Mosjøen for å rekonstruere brystet reagerte jeg først negativt. Jeg synes det var langt unna. Spesielt siden jeg bor rett ved Universitetssykehuset i Tromsø, sier Vrålstad. Hun hadde brystkreft for første gang i 1983, og fikk nytt bryst i 2004. – Jeg synes det var godt å vite at jeg skulle få rekonstruere det andre brystet mitt også, sier Vrålstad som roser de ansatte og behandlingen hun fikk på sykehuset i Mosjøen. – Det er alltid koselig på små sykehus. Det er færre pasienter og det føles som om de husker deg fra gang til gang, sier Vrålstad. Hun fikk operert inn en saltvannsprotese 23. januar og måtte bli værende på sykehuset i Mosjøen i to dager. Deretter ble saltvannsprotesen gradvis fylt i løpet av tre måneder ved poliklinikken i Tromsø. Etter at den var ferdigfylt kom hun tilbake til Mosjøen og fikk satt inn en permanent silikonprotese. – Domonkos er veldig flink og hyggelig. Han virker veldig nøye og jeg er kjempefornøyd med resultatet. Det ser veldig bra ut, sier Vrålstad og legger til. – Det viktigste for meg var å bli kvitt kreften. Å få rekonstruert brystet er veldig godt, men det viktigste er at jeg ikke har kreftspredning. Jeg er veldig takknemlig for den gode oppfølgingen jeg fikk i Mosjøen.

For de slankeopererte På avdelingen har de to urologer, en kirurg, en plastikkirurg, en assistentlege og fire turnusleger. Til

Avdelingen er liten, men tilbudet er stort. F.v. av delingsoverlege Gunnleiv Birkeland, plastikkirurg Attila Imre Domonkos og driftssykepleier Unni Nygård.

Plastikk kirurg Attila Imre Domonkos demonstrerer hvordan saltvannsprotesen fylles.

sammen utfører de cirka 1.300 operasjoner hvert år. – Det er kortere ventetid for dem som venter på postbariatisk kirurgi. De slankeopererte får ofte mye overflødig hud etter en operasjon og cirka halvparten av de som ønsker en plastikk operasjon for å fjerne overflødig hud, får utført en bukplastikk, sier Birkeland. I 2012 utførte avdelingen i Mosjøen 36 bukoperasjoner. – Vekten må ha vært stabil i minst seks måneder etter at man har slanket seg eller gjennomgått en slankeoperasjon for å få en postbariatisk operasjon. De fleste ønsker et inngrep på buk, men noen ønsker inngrep på overarmer, lår og bak, sier Domonkos. I Helse Nord er det bare Nordlandssykehuset i Bodø som utfører slankeoperasjoner, men de fleste som får en slankeoperasjon vil trenge en kirurgisk operasjon i etterkant.

Vanskelig rekruttering – Det er vanskelig å rekruttere plastikkirurger, men også vanskelig å be-

ME BEHANDLING: Aina Johansen Ludvigsen har vært MEsyk i flere år. Nå mottar hun endelig behandling Helgelandssykehuset, avdeling Sandnes sjøen. Her er hun sammen med klinisk ernæringsfysiolog, Thomas Gordeladze, og (t.h) avdelingsleder ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ann Merete Breivik.

Et unikt tilbud I fjor fikk Sandnessjøen et tilbud for pasienter med den sammensatte utmatt elsessykdommen ME. Det er et unikt behandlings tilbud på Helgeland. – Vi fikk mange pasienter med ME, og så at det var et behov for å ha et behandlingstilbud på Helgeland, sier avdelingsleder ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ann Merete Breivik.

Gode tilbakemeldinger

holde dem. Den private sektoren lokker med bedre betingelser, sier Birkeland. Domonkos ble ansatt i 2007 og Birkeland håper at plastikkirurgen blir værende i Mosjøen.

– Det er spesielt vanskelig å rekruttere fagfolk til små sykehus, men nå har vi fått ham med på jaktlaget i tillegg til at han har kone, katt og hund. Vi tror han blir boende her, sier Birkeland.

For å diagnostisere ME må man kunne utelukke andre sykdommer, og i Sandnessjøen jobber et team med psykologer, leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, sykepleiere og sosionomer sammen for å utrede sykdommen. – Vi synes det er uetisk å diagnostisere en sykdom uten å kunne gi en plan til videre tiltak. Derfor lager vi en plan til hver enkelt pasient som de må følge. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger og hele tre av fem pasienter opplever en klar forbedring, sier Breivik. Det finnes flere behandlingsinstitusjoner i Helse Nords dekningsområde, men både Universitetssykehuset i NordNorge og Kurbadet har inntaksstopp. – Vi er de eneste som fremdeles tar inn pasienter i Helse Nords dekningsområde. Det er uheldig at det er så få tilbud. Rask utredning og rask behandling er viktig, sier Breivik.

Krevde å bli utredet

Tilbakemeldingene har vært gode og Marie Vrålstad er svært fornøyd med sitt nye bryst. Her sammen med sykepleier Petra Jørg.

ME er en kompleks sykdom med både fysiologiske, kognitive, nevrologiske og immunologiske symptomer. Tilstanden preges av kraftig utmattelse og mangel på energi. Det finnes per i dag ingen hel-

bredende behandling og lite dokumentasjon på lindrende behandling for pasientgruppen som helhet. – Behandlingen består av en prosess hvor man bruker kognitiv terapi over tid. I tillegg bruker man treningsterapi. Man lærer seg å være tilstede her og nå, og sette grenser for seg selv, sier Breivik. Dette er behandlingsmetoder som har hatt gode resultater for ME-pasient Aina Johansen Ludvigsen. Hun ble utredet i desember, og har vært sykemeldt i flere måneder. Hun hadde sin første sykemeldingsperiode for de samme symptomene våren 2010. – Jeg hadde kjent lenge at jeg ikke var i form. Jeg var svimmel, hadde vondt i nakken og hodet. Plutselig bare kollapset jeg. Prøvene som ble tatt viste ingenting, men jeg følte absolutt at det var noe, sier Johansen Ludvigsen som følte at hun ikke ble trodd. Etter å ha søkt etter informasjon på nettet krevde hun å bli utredet for ME. – Jeg ble godt mottatt på sykehuset og fikk samtaler med alle i teamet. Jeg følte at noen endelig forstod meg og visste hva de snakket om, sier Johansen Ludvigsen.

En livsstilsendring Hun er glad for endelig å ha fått en forklaring. – Jeg fikk en plan med ulike øvelser fra ergoterapeuten og fysioterapeuten. Disse viser meg hvordan jeg bør trene og puste. Det er utrolig verdifullt. Det er mye snakk om stressmestring og at man må roe ned. Man kan ikke være superkvinne, sier Johansen Ludvigsen og legger til. – Det er rett og slett en livsstilsendring for å kunne holde seg på beina.

Inventum RTD har med utstyr fra Konica Minolta sørget for gode utskriftsløsninger til Helgelandssykehuset Til sykehuset i Rana er det levert komplett maskinpark med kortløsning knyttet til sykehusets eget datautstyr og adgangskort. Helgelandssykehuset oppnår følgende: • Store kostnadsbesparelser (rimelig utskrift) • Mindre papirforbruk (økonomi og miljø) • Større sikkerhet (utskrifter blir ikke sendt til feil skriver eller ”liggende å slenge”) • Mulighet for utskrift senere på ønsket skriver/kopimaskin

Inventum RTD AS • Rundingen • 8626 Mo i Rana • www.rtd.no

Visste du at...

DITT NÆRMESTE VITUSAPOTEK Vitusapotek Idun Skansen Torolv Kveldulvsonsgt 24 8800 Sandnessjøen Tlf.: 75 06 35 10

Vitusapotek Syv Søstre De Syv Søstre kjøpesenter Forshaugen 2 8800 Sandnessjøen Tlf.: 75 43 16 10

Åpningstider: Mand, tirsd, ons og fred.: 9.00 - 16.30 Torsdag: 09.00 -17.00 Lørdag: 09.00 -14.00

Åpningtider: Mand - fred.: 09.00 -18.00 Lørdag: 10.00 - 16.00

KVALITETS KONTROLLERT

Albert E. Olsen er et industrivarehus som tilbyr alt av drifts- og vedlikeholdsprodukter til profesjonelle brukere. I tillegg til produktene kan vi også tilby kurs. For hjertestarter kan vi tilby kurs med autorisert kursholder i Hjerte-Lunge-Redning/ hjertestarter.

Ingen har strengere kvalitetskontroll Alle produktene du finner hos Vitusapotek har vært gjennom en lang og møysommelig kvalitetskontroll. Vi har kontrollert at leverandøren av produktet har dokumentasjon for de påstandene du finner på etiketten.

18.990,-

eks.mva.

Zoll AED Plus tilbyr førstehjelperen en komplett livredningspakke. AED Plus er både hjertestarter og trinn-for-trinn veileder ved hjertelungeredning. Apparatet tar førstehjelperen gjennom alle deler av behandlingen ved hjelp av tydelige illustrasjoner og norsk tale. Zoll AED plus har bare èn elektrode - noe som gjør det enklere å plassere den korrekt. Zoll AED Plus kan brukes i alle typer miljøer. Ute som inne. Benytter rimelige, kommersielt tilgjengelige lithiumbatterier.

Norges Industrivarehus en friskere hverdag

AEO Nordland AS, - tlf 75 12 00 00 - www.aeo.no Bodø - Mo i Rana - Sandnessjøen - Mosjøen

Now, it â&#x20AC;&#x2122;s per sona l. Philips recognizes that ever y day is dif ferent . Ever y patient is dif ferent . Ever y diagnosis is dif ferent . Envision per sonalized, patient-centered imaging with you in control of impor tant advances in dose management DQG ZRU N Ă RZ GHVLJQHG WR PDNH HYHU \ GD\ PRUH SURGXF WLYH :LWK 3KLOLSV L3DWLHQW \RX FDQ GR DOO RI WKLV DQG PRUH CT is get ting personal. To lear n more go to w w w.philips.com/iPattient

Administrerende direktør Per Martin Knutsen

Framtidens sykehus Helgelandsykehuset har i dag tre sykehus fordelt på tre av Helgelands fire byer. Vil denne organiseringen av helseforetaket fortsette inn i framtiden? Foretaket forbereder i disse dager en omfattende utredning om dette spørsmålet. – Vi har fått i oppdrag fra Helse Nord å utrede framtidens sykehustilbud, nærmere presisert skal Helgelandssykehuset HF videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste i regionen. Dette skal gjøres i samarbeid med kommunene og vi skal samtidig sørge for å samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning, sier administrerende direktør Per Martin Knutsen (bildet). – Helse Nord RHF har med bakgrunn i dette bedt Helgelandssykehuset HF om å konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av de eksterne endringene som gjør seg gjeldende fra nå av og videre fremover. – Det oppdraget som Helse Nord har gitt oss, innebærer å se på tre mulige scenarier for fremtidens Helgelandsykehus. – Sykehusene på Helgeland betjener i dag i underkant av 80.000 mennesker og dekker hele det geografiske området med tre nokså like store enheter som har fordelt spesialisttjenester mellom seg.

og ressurser som kreves. Innebærer at tingene i store trekk blir slik de er i dag. 2. Utreder en modell med tre klinikker lokalisert på nåværende sykehus og i tillegg et nytt «sengesykehus». Der vil all døgnbasert drift som krever personell i døgnvakt plasseres. All annen virksomhet som for eksempel poliklinisk behandling vil bli værende i de eksisterende sykehusbygg. 3. Utrede en modell der man legger ned all aktivitet i nåværende sykehus og bygger et nytt sykehus for hele Helgeland. Dette punktet innebærer å vurdere om det vil være tjenlig med et større sykehus til erstatning for de eksisterende sykehusene, sier administrerende direktør Per Martin Knutsen. En konsekvensanalyse av disse tre tiltakene er beregnet å ta ett år. Det vil i stor grad bli brukt intern ekspertise i dette arbeidet. – På de områder det viser seg å være nødvendig vil vi leie inn eksterne krefter. Det er et sterkt ønske fra ledelsen at prosessen blir forankret i våre fagmiljø som er de virkelige ekspertene på sykehusdriften og de utfordringene vi har og vil få i framtiden. I tillegg vil det være av stor betydning både for utredningen og for framtidig spesialisthelsetjenester på Helgeland, at vi får med representanter for kommunene og kommunehelsetjenesten, sier Knutsen.

– Vi vet at framtida for spesialisthelsetjenesten og sykehusdrifta på Helgeland vil møte mange utfordringer. Blant annet er det et stort spørsmål hvordan vi i framtiden skal klare å bemanne våre tre relativt små sykehus, hvordan vi skal organisere blant annet akuttberedskapen og ikke minst hvordan vi skal bygge opp robuste fagmiljø. Man vet at høgt kvalifisert helsepersonell helst vil jobbe i større enheter. De ønsker godt regulert arbeidstid og mindre vaktbelastning. I tillegg vet vi at menge fagfolk ønsker seg et større faglig miljø, noe som også et overordnet krav innen enkelte fagområder, eksempelvis fødselsomsorgen. Mange mener også at de større virksomhetene gir bedre mulighet til å skaffe seg spisskompetanse. Det er viktig for opplæring av nye spesialister som foregår ute i sykehusene. Det er også et faktum at mange pasienter ønsker å bli behandlet ved de store spesialiserte sykehusene. En sterkere fordeling av tilbud mellom sykehusene i dag, gjør at vi allerede sender mange pasienter videre til store sykehus i Nordnorge og ellers i landet Å være små er en utfordring i mange sammenhenger. Utviklingen kan vi ikke hindre og det taler for seg. Det er nå en gang slik at alle vil ha nærbutikk, men de bruker den sjelden, sier Knutsen.

Tre hovedspørsmål Det vi skal se på i denne prosessen er i hovedsak delt opp i tre mulige løsninger. 1. Utrede dagens modell med de endringer innen fag

Vil bli krevende Knutsen er klar på at denne prosessen kan sette sterke følelser i sving rundt om på Helgeland.

Utgiver: Helgelandssykehuset HF • Tekst og foto: Rana Blad Respons • Produksjon: HA reklame • Trykk: Nr1Trykk as, Lillestrøm • Opplag: ca. 30 000 Distribusjon: Brønnøysunds Avis, Helgelands Blad, Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad