Ny blå vegen sommer by Rana Blad

FISKELYKKE: Slike fisker finnes det mange av rundt om på Helgeland. Guttene med fiskelykke er Magnus Berge og Eirik Sivertsen. Foto: Kristian Sivertsen, Sta

Tusenvis av mu RANA/HEMNES: Bare i Rana, Hemnes og Hattfjelldal finner du 2-3000 vann og vassdrag med store muligheter for å få fin ørret og røyr. Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) arrangerer Sportsfiskets år i 2014, og på Helgeland har du tusenvis av muligheter til å fiske i vann og vassdrag. I sjøen er det gratis å fiske, men med fiskeforbud nær utløp av elv med 6 BLÅ VEGEN

anadrome fiskeslag (laks, sjøørret og sjørøye). Statskog er den desidert største grunneieren, med størsteparten av fiskevannene over skoggrensa og på indre strøk av Helgeland. – Vi har et fisketilbud som svenskene er forundret over, kan seniorkonsulent Tare Steiro ved Statskog Helgeland slå fast.

Lett tilgjengelig Med Helgelandskortet får du tilgang til herlighetene for hele familien, både med stang og garn – der det er tillatt. Og det koster ikke skjorta. – Noen gode tips? – Langs Blå vegen (E12) er det bra fiske i en rekke vann og vassdrag. Der har vi også tilrettelagte tilbud for hele

familien, sier Tare Steiro.Ved å kontakte Statskogs kontor på Mo kan man leie båt i enkelte vann. En rekke steder har Statskog satt opp informasjonstavler med opplysninger om fiske- og turmulighetene der du befinner deg. – Lappfjelltjønna, Rauvatnet, Umskardtjønna, Uman og Fisklausvatnet er alle lett tilgjengelige. Og du kan få fin fisk der, sier Steiro. Av andre gode fiskevann nevner han Blekeren og Virvatnet i Virvassdalen. Hemnes og Hattfjelldal har også en rekke flotte fiskevann, hvor du kan fiske med det samme fiskekortet. – Virvassdalen er et kremområde, hvor det også er overnattingstilbud i Virvasshytta (Rana turistforening) og Blerekbu (Rana Fiskeforening). Det er

en lett tur fra bilvei til disse vannene, som passer både for voksne og barn, mener han.

Latmannsfiske Tare Steiro er selv lidenskapelig duppfisker. Helst fisker han med dupp og mark, men han prøver gjerne også dupp og flue. Eller duppen kan fylles med vann og brukes som søkke i elver og bekker. – Dupp og mark er latmannsfiske, innrømmer han. Men samtidig er det en fiskemetode som ikke krever spesielle kunnskaper. Og så kan man stille og rolig sitte og følge med duppen, og nyte livet. Mange har hytte i fjellet og benytter mulighetene til å fiske nær hytta.

MULIGHETER: Fiskeansvarlig Gustav Busch Arntsen og seniorrådgiver Tare Steiro i Statskog Helgeland, kan friste med tusenvis av vann og vassdrag hvor det er mulig å få fin fisk og flotte opplevelser. Foto: Klaus Solbakken

INFO OG FISKEKORT ■ Fiskekort kjøpes på www.inatur.no. Der finner du også fiskereglene. ■ Statskog har naust med båt som kan leies ved Lappfjelltjønna, Vestre Sauvatn, Uman, Fisklausvatn og Kjerringvatnet i Rana og ved Stormyrbassenget i Hemnes. ■ Flere åpne husvære/gammer og noen utleiehytter finnes også (Krokstua i Rana og Lomtjønnstua i Hemnes).

atskog

ELV: Fisken i elver og bekker er ofte på hugget, og kanskje lettest å få. Derfor kan det være fornuftig for ungene å starte der. Foto: Tare Steiro, Statskog

ligheter Andre finner sitt spesielle vann eller elv, hvor de kommer tilbake år etter år, og hvor de vet hvor fisken står. – Små tjern er ofte artigst å fiske i. Snauryggen ved Rauvatnet og under Snøfjellet finner du en rekke slike små tjern med fin fisk, sier Tare Steiro. Han anbefaler deg å ta med telt og fiskestang, finne en fin plass hvor du kan tenne bål og kose deg med folk du trives sammen med. – Det gir både opplevelser, naturkunnskap og god, sunn mat, sier han.

God kvalitet Fiskeansvarlig i Statskog, Gustav Busch Arntsen, kan fortelle at kvaliteten på fisken man kan forvente å få på Helgeland jevnt over er god.

– Vi har fiskeressurser som tilsier mer bruk enn i dag, sier han og forteller at han ofte får rapporter om folk som har fått fisker på over kiloet og mer. I tillegg sjekker grunneieren selv jevnlig status for fiskevannene. – Det ser veldig greit ut i de fleste områdene, sier Busch Arntsen. Fiskekortene til Statskog gjelder fra 1. januar og ut året. Statskog Fjelltjenesten sørger for oppsyn med fiskerne. – Mange som fisker ulovlig? – Med noen få unntak fisker de aller lovlig, slår Gustav Busch Arntsen fast.

Klaus Solbakken GODT: Fisk rett fra naturen både smaker godt og er sunn mat. En perfekt avslutning på en fin fisketur. Foto: Tare Steiro, Statskog

BLÅ VEGEN 7

6!! + ! # 0 !0 4. # $) # 6 4 !30+06)0 600 ).! ! 0 ) ". ! $# 3+ . ) 4 #. $ !.0 !0'! ++ ) # 0 ) #! ". 3+ ). & #." )$.4 + " + #.0&) '! ++ "( ! ( 0) "'$! # ) + '+ $# ". $+ '# # +0 ) 7%(7%( 1%(%2

%- " +&) $) 6 # 4. &)! # +4#( , -%, $$ # 0! $ + 555(600 )4 "' # (#$

>=<; >=<; : 9 9=8 =8 76546332101/../3-,3 76546332101/../3-,3 ++*6)1, *6)1, ( (6'1& 6'1& 1',03/11 1',03/11 6 65 5% %./06$,1 ./06$,1 9 9.0#0 .0#0 * *1'63" 1'63" >=<; >=<; : >>=!; =!; *1,33,0,1 *1,33,0,1 ''/.2 /.2 110420,24 0420,24 9=8 ,3 - '" ',",) ( ,..- '" 9=8 ,3 '" ',",) ( ,..- '" 9=8 9=8 <#'"3#'0),3 <#'"3#'0),3 *% *% 23 23 7%!% 7%!% % ; %<

% ; %< 4!6$ 4!6$ : 420,240.6$#'61#'/,1 420,240.6$#'61#'/,1 8 =<<! *>= ;!%% 8 =<<! *>= ;!%% +7,.-,.63" ) --,3 6 65 5 ))'/- '/- +7,.-,.63" : : / 00) --,3 $.#)6", $.#)6", # #-3 3 "& "& # #- ++7,.1 ,3 7,.1 ,3 # #-3 3 "0 ',3,& "0 ',3,&

,.-,.63"420,24 3# ,.-,.63"420,24 3# ('/"1 # ('/"1 # < <630,30-1 630,30-1 8 BLÃ&#x2026; VEGEN

BLÃ&#x2026; VEGEN 9

!) ' / ') ,) '$

! ! " " " "

! #

" #

$ ), ' !' )! ' ,!') ' )# ' ". "* ' .1& / ,&!& & -& / /), ! 0 0 !, ), ,) '$ #'), /) %

* ++ (* $! "+ $ # #

10 BLÃ&#x2026; VEGEN

!* ,%%) )

&* ) * + !* '0% * "" * * !*

'%%)

3 + !&# 0- +&

!* 0'%%) - 0 %%) " +/ #( $ (* + * ( * + +/&" * +&## " 2$ 14' #& / " ## " $ * $ !" * &* +/ "

.DIIH YDÁHU EUXV VRXYHQLUHU

$$ " # ! " ! "

$ !

# % $ !

&! (

# (

! " $

! # ' # ' % #% ! # ' ! ! ' ! # % !

#$ % $ $# $ #$ $#% # ! # % # ' ! ! ! # % &%' ' ! ! # ! ! #

' ! # % % # % # # % # % $

# #

$ & $

" $ ! ! % ' ''

BLÅ VEGEN 11

/.-. ,+**)-( (' &('%$,.# "+' ,)!%)'(- <;: 9 <8: 76: 54: 3210 9 /: <:9.: 76: 9 7;: <-: 9 54: <8: 9 54 ;: 9 77: <8:

3210 3210 32,0 32,0 +2* +2* +2* )(' 1)&

%)$$#"'"#!! %'#11# +*#1 % ")+ "+ 01* ''"#!! ) +"'1+1 #"(#'!# '0&+,#1 %$#,'# 0*#,#1 2 0((!# '0&+, %$#,'#&#"(#' 2 0((!# '0&+,

/ /

/ / / " )1 ":": # #" )1 "1 +'' 1+'' 0 ) #,'")$ ) #,'")$

0, #' #" #1 0,,2 '"+ 3)1 +& # #"* " #1 9 "+1+ ')" '2# ,0( #1 ,0" 0 <476:

+ ( . .

/)%$ ( .-( *+%$%' *$,.-.! %('.# .$$(- +&( .$$(- + / / / %)$$#" 101* '0 #" 0 ) #0+ + +1 +*9!"# +* (, 77 44 9 78 44: " +* )* 1 +* (, 7< 44 9 7- 44: 3#, #" 0 #"0) #1 </: 3210 9 78: +2*2 ' 9 2(# <. 1#" + #' (,: 7< 44 0,,#'' +,*#' +& ,2''# 7 '0$# ! " '#1*#'0 )* + #'0 #1 7 < '0$# ! " '#1*#'0 :

12 BLÃ&#x2026; VEGEN

Heldig med været: Slik så det ut da Hemnesjazz arrangerte konsert på Lapphella i fjor. Festivalen er den som er mest heldig med været hvert år. Foto: Eskil Wie

Slik blir årets festivalsommer Hemnes båtog fjord

Når: 27.–29. juni. Artister: DDE, Henning Kvitnes, Kaptein Klype og Kaptein Helskjegg. Flere artister kommer. Pakkeliste: Badetøy, båt, badering, ansiktsmaling til barn og gode dansesko. Nytt: Festivalen har 20-årsjubileum, og vil i den forbindelse finne på noen sprell. Hvorfor: Familiefestival med fokus på nettopp båt- og fjord. Perfekt sted for alle fra 0–100. Mange leker og aktiviteter for barna, og egen festivalpark. Utstillinger, barnekonserter,VM i båtklammekasting og Årets musikkpris i Hemnes er bare noe av det du kan få med deg.

Trænafestivalen Når: 10.–12. august Artister: First Aid Kit (SE), Ida Maria, Nosizwe, Jaakko Eino Kalevi (FI), Oscar Danielson (SE), DZ Deathrays (AU), Kidsaredead (Fr), Kyla La Grange (GB), Pixel, Erlend Øye & Hjàlmar (IS), Stefan Sundstrôm och Franska trion (SE), Æ og Dem, Den Svenska Björnstammen (SE),

Linkoban (DK), Mighty Oaks (US/IT/UK), Store P, Farao (NO/ENG), Hekla Stålstrenga, Tamikrest (Mali/Algerie), Stein Torleif Bjella og Mugison (IS) er klare for Træna. Pakkeliste: Mariusgenser, kamera, solkrem, myggmiddel, badetøy, vin, solid telt, støvler/fjellsko og vanntett/vindtett bukse og jakke. Nytt: Træna har i år en sterk miljøprofil for å hindre forsøpling av øyriket. De vil blant annet ha egen renovasjonsvakt og patruljer fra natur og ungdom på området. Hvorfor: Når du sitter på Træna og ser over på Sanna badet i midnattssol, har du en sjel av stein om du ikke kjenner et øyeblikk av komplett lykke. Trænafestivalen disker også opp med distriktets mest spennende og nyskapende artister.

Verketfestivalen Når: 30.–31. august Artister: Veronica Maggio (S), Bernhoft, Åge & Sambandet, Isac Elliot (FI), Morten Harket, Seigmen, Ane Brun, Kaveh, Silya, Satyricon, Skambankt, Lemaitre, Team Me, Deathcrush, Away, Hjerteslag, og Plopp er klare for Verket. Pakkeliste: Ullundertøy, votter, lue, telefon og en god venn.

Nytt: Internasjonal satsing på Underverket med Isaac Elliot (FI). Hvorfor: Festival med fokus på Ranas historie og hvor byen er i dag. Stemningsfull opplevelse med vakker belysning og båltønner på området. Den eksklusive Verksmessa er prikken over I-en for de som har tilgang dit. Året lineup er dessuten knallsterk.

Hemnesjazz Når: 7.–9. august Artister: Bjørn Eidsvåg, Ibrahim Electric (DA), Peer Gynt, Brazz brothers,Viggo Sandvik, Alfhilds balkong med Erling Viklund, Håkon Skog Erlandsen, Jack Vreeswijk (SE), Sigvart Dagsland og Karoline Krüger, Magnolia Jazzband, Ola Kvernberg, Ska Patrol, Stacie Collins (US) og Magnus Løkken Jacobsen er klare for Hemnesjazz. Pakkeliste: Sommerklær, sandaler, solbriller, hatt, bærbart instrument, båt eller bobil. Nytt: Klubbhuset til Hemnesjazzforum åpner under Hemnesjazz. Hvorfor: Hemnesberget er sitrende tryllestøvmagisk i august om solen skinner, og det gjør den nesten alltid under Hemnesjazz. Festivalen har alltid et av distriktets mest spennende program. En finfin blanding av veletablerte artister, og de du kanskje

ikke har hørt om. Det har likevel knapt skjedd at et band på Hemnesjazz har fått under terningkast fire i Rana Blad. I tillegg kan du kose deg med et vel av god mat og drikke, og flere søte nisjebutikker langs marinaen.

Svartisfestivalen Når: 8. og 9. august Artister: Bjørn Pedersen Band, Steff Nevers og Stephen Ackles Nytt: Svartisfestivalen satser i år på nytt etter flere års fravær. Pakkeliste: Cowboyhatt, blinkende solbriller, campingvogn og fargerik silkebokser.

Lavo Rock Når: 15.–16. august Artister: Finnero Classic Rock, Black & Blond, The Bitch & The Bluesmen, Tom R. Band, Kenny Wayne Shepherd Nytt: Egen blueskveld fredag. Pakkeliste: Ullgenser, skinnjakke og omsorg for at festivalen faktisk skjer i hagen til festivalsjefen. Hvorfor: En personlig festival der du inviteres hjem til festivalsjefen i fantastisk naturskjønne omgivelser.

Hedda Hiller Elvestad BLÅ VEGEN 13

# # # $# # $#

# # ! ! % !!

! / # ! ( !! &$- % '$'"' %0'0+' -'$'"' 0%' 0*' .0% ) ! # - $! # # # ( (' ## -- # (" )- &$- % &

$+. 2$& -$ ( )2 " ( &$(!, -! 6$++ - )! -8( # (2 )! & 226$(2,

6$++ 5$(! % ( 5 % .2 6$++ 2 (!

&%)'' ( 2$& !) " ( &$(! $ "8!! &$! )'!$6 &. -

"5. && ( 044 ) $ ( & , / * /9 3* &)(! ( - 2$&- 22 & !2 )- 6 ! &. ." '' , 777,"5 +& $ . &)(! (, )'

14 BLÃ&#x2026; VEGEN

$% ).. + ))%

EVENTYRLANDSKAP: Endelig oppe på Bredek, og et eventyrlandskap venter. Vær forberedt på mange spørsmål fra barna. Det vekker nysgjerrighet at noen en gang har levd og arbeidet her oppe. Foto: Hedda Hiller Elvestad

Tidsreise på 1-2-3 RANA: Ikke alle barn skjønner poenget med å gå til en topp for toppens del, så hvorfor ikke la målet være Bredek? Den gamle fjellgården er en historisk perle bare en times gange fra E6 ved Bjøllånes. Den stor hengebrua synes fra veien like før Storvollen. Det er en liten parkeringsplass med rom for tre-fire biler. Den er som regel full.

Parker derfor heller på ungdomshuset, det er få minutters gange tilbake. Stien er sjeldent godt merket. Det er absolutt helt umulig å gå seg bort. Spenningen og undringen blant barna, spesielt det to minste, er stor allerede på den første brua. Mye høyere opp venter ei bru som kun kan krysses en og en av gangen. Det kribler godt i magen når vi skal forsere denne alene, med ei stri elv under.

Lett tur for alle På toppen er føttene lang fra slitne. Det er enkle bakker opp for barn som er litt fjellvante. På toppen venter en

GRANNESET: En tur innom Granneset er nesten obligatorisk når du likevel har nådd Bredek.

nydelig spasertur på gode stier. Utsikten er vakker og det tar ikke lang tid før skogen og steinen rundt må utforskes og bestiges. Vi gikk til Bredek i nydelig høstvær, med farger som flammet oppover fjellene, men drar du dit i august, kan du besøke åpen gård i regi av Helgeland museum, Rana Turistforening og Statskog, med slåttegraut på Bredek

Liten omvei Vil du ta turen dit alene med barna, lær gjerne litt historikk om gården i forkant. Det vekker mange spørsmål og tanker å få se en øde fjellgård som

en gang for lenge siden har vært befolket med mennesker og dyr. Granneset ligger ikke langt unna Bredek. Stikk innom der på tur ned. Her kan du komme inn i gården og se hvordan de levde før med egne øyne. Det ligger også ei gjestebok her. Det er mulighet for å tenne opp bål, så ta gjerne med niste, og en kaffekjele. Det er lett å drømme seg vekk når du sitter i den komplette ro der oppe og ser inn i Bredekfossen.

Hedda Hiller Elvestad

EN OM GANGEN: Forsiktig, bare en om gangen, står det på skiltet. Ingen problem for jenta, den gang sju, som går alene over med faste skritt.

BLÅ VEGEN 15

# " " !

! ! !

" #

# " !

$#"! ! # ""! ! # ! # ! " !! " # !" ! # !

! !

I GAMLE DAGER: Moholmen slik det en gang var. I 1896 sto Lars Aagaard Meye

Vinduet i en annen RANA: Moholmen stĂĽr i sterk kontrast til den moderne byen som ble bygd opp rundt etterkrigstidas store moderniseringsprosjekt, Jernverksbyen.

kirka. Presten skulle ha 10 prosent av avlingene til bĂ¸ndene, for ĂĽ drifte kirka. I samme slengen passet ogsĂĽ jordeieren pĂĽ ĂĽ fĂĽ leia for jorda si. Folk som bodde langt oppi dalen hadde naust pĂĽ Moholmen, hvor bĂĽt og fiskeutstyr stod klart til de skulle til Lofoten pĂĽ lofotfiske. SjĂ¸buer hadde de ogsĂĽ, og der kledde de seg om til de skulle i kirka, forteller Steen videre.

Kirke og handel Vi har reist tilbake i tid, og befinner oss pĂĽ 1600-tallet. Dette var en tid hvor Moholmen var et svĂŚrt sentralt sted. Ikke bare for beboerne pĂĽ Mo, men ogsĂĽ for naboene. GĂĽrden Mo var et arnested, en stor gĂĽrd i vĂĽr sammenheng. Den lĂĽ idyllisk til i bunnen av fjorden, med store jorder, sjĂ¸, skog og sagbruk tilgjengelig pĂĽ alle kanter. Det var liv og rĂ¸re i bygda. â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2026;rlig mĂ¸ttes bĂ¸ndene pĂĽ Moholmen, som ogsĂĽ fungerte som et tingsted, forteller Tormod Steen, avdelingsansvarlig i Rana museum. â&#x20AC;&#x201C; Her betaltes det skatt og avgift til

Vi har beveget oss fremover i tid, til i 1724, hvor vi fĂĽr kirke pĂĽ Mo. Den ble bygd av Misjonskollegiet, eller samemisjonen. I tillegg fikk vi internatskole for samene som ikke kunne delta i vanlig skole. Ungene kom ned hit og bodde pĂĽ skolen noen uker i ĂĽret. â&#x20AC;&#x201C; Denne skolen var i drift i mange ĂĽr. Den ble senere flyttet til Skolvika pĂĽ Ă&#x2026;nes, forteller Steen. Den fĂ¸rste regulĂŚre handelen pĂĽ Moholmen kom i 1770-ĂĽrene. Da opprettet Peder Greger, som var handelsmann i Bardal, en slags filial pĂĽ Moholmen. Dermed sĂĽ den fĂ¸rste

Q ! # # # Q ! # # ! # ! ! Q ! # ! Q ! ! "!# # ! !

Q ! ! "!# # ! $ ! Q ! ! Q Q !# ! Q ! ! Q !

Q ! $ ! ! "!# " ! # " # Q

$ ! Q # ! ! " " Q ! !#

# # & " % $ VELSTELT: I dag er husene pĂĽ Moholmen velstelte og fargeglade. Det stĂĽr i kontrast til husene 100 ĂĽr tilbake. Foto: Evita Bakken SandvĂŚr

16 BLĂ&#x2026; VEGEN

NEST STØRST: Svartisen er Norges nest største isbre. Foto: Willy Broks

ers nye butikk ferdig. Det er det som er Tårnbygget i dag. Foto: Rana museum

Attraksjoner for enhver

inn til n tid butikken på Mo dagens lys. Men han måtte skrive under på at han ikke skulle drive handel med brennevin. Etter noen få år flyttet han riktignok butikken sin til Ånes, noe som tyder på at han kan ha syndet mot forbudet, sier Tormod.

Driftige handelsmenn I 1804 fikk handelsmannen Knud Jæger fra Belsvåg i Alstahaug handelsog gjestgiverbevilgning på Moholmen. Han kjøpte også gården Mo og drev handel her til i 1860, da Lars Aagaard Meyer kjøpte gården Mo og startet sin handel i Rana. Han hadde særlig god teft for handelsvirksomhet, og det tok ikke lang tid før Mo ble et sentrum for handelen i Rana. I 1896 sto den nye butikken ferdig. – Det er det som er Tårnbygget i dag, forteller Tormod. Rundt butikken var det en masse boder, lager, naust og verksteder. Meyer hadde flere prosjekter i lufta, og bygde samtidig Heim, i senere tid kalt Meyergården. Her flyttet etterhvert Meyerfamilien inn og ble boende til huset ble hotell.

Den dag i dag er Moholmen et attraktivt og trivelig bomiljø.

Gamle Mo – Mange av de gamle kirkebuene har blitt gjort om til boliger, forteller Tormod. – Gamletorget og gatestrukturen er slik den var. Sammen med kirka, prestegården og hotellet Meyergården, er Moholmen det eneste igjen av gamle Mo. Det danner et helt spesielt miljø. Han mener Moholmen også er aktuelt for turister. – Så absolutt, da i kontrast til alt det nye og industrielle. Som en del av en helhet, kan du si. Det er så spesielt fordi Moholmen fungerer litt som et vindu inn i en annen tid. I en by bygd opp rundt etterkrigstidas store moderniseringsprosjekt, Jernverksbyen.Vi moværinger er stolte av området og ønsker å beholde det. Jeg tror det bestandig vil være et attraktivt område, konkluderer Steen.

Evita Bakken Sandvær

RANA: Er du turist i Mo i Rana, eller er du som innbygger sulten på spenning i hverdagen? Da finnes det råd. For de eventyrlystne er Grønligrotta og Setergrotta et godt alternativ. Grønligrotta består av kalkstein, og er Nordens eneste opplyste turistgrotte. Her får man se en underjordisk elv med fosser og stryk, samt jettegrytter og stalaktitter, som er en bestemt type dryppstein. I tillegg får man se en granittstein som under istiden ble fraktet med isbreen flere kilometer, og har endt opp kilt fast i grotta. Et besøk i Grønligrotta er en underjordisk opplevelse for hele familien. Setergrotta er en av de største av Ranas rundt 200 grotter. Over 3.600 meter med underjordiske ganger er kartlagt, men det skjuler seg fortsatt ukjente hulrom inne i fjellet. Under et besøk i Setergrotta kan du oppleve gigantiske berghaller og smale passasjer, store jettegryter og dype sprekker, kritthvit marmor og ulike kalkformasjoner. For ikke å snakke om en stor underjordisk elv. – Både Grønligrotta og Setergrotta tilbyr guidede turer i sommersesongen, forteller regionsansvarlig for Helgeland Reiseliv, Monica Iren Kristensen. – Det er en enestående måte å få sett naturens skaperverk på nært hold.

150.000 besøkende

MODELL: Tormod Steen, avdelingsansvarlig i Rana museum, ved siden av en miniatyr-versjon av Moholmen.

– En annen aktuell attraksjon er Polarsirkelen. Denne synes spesielt utenlandske turister er veldig spennende, sier Kristensen. Polarsirkelsenteret ligger ved E6 på Saltfjellet, der Polarsirkelen krysser veien, omtrent 80 km nord for Mo i Rana. Her kan man krysse den usynlige Polarsirkelen, som defineres som grensen til midnattssola om sommeren, og tilsvarende grensen til den arktiske natten om vinteren. Dersom du ønsker bevis på at du har krysset

Polarsirkelen, er det muligheter for å kjøpe polarsirkelsertifikat med et personlig bilde. – Polarsirkelen er forbundet med noe mytisk, og mange velger å feire kryssingen med en ekstra seremoni, forteller Tom Grusd, administrerende direktør i Polarsirkelsenteret. – Det er rundt 150.000 besøkende i sommersesongen mai til september. Det er et naturlig stopp for alle som er på ferietur nord- eller sydover.

Nest størst Svartisen er også svært populær. Den er Norges nest største isbre på 370 kvadratkilometer. – Båten over Svartisvatnet går hver dag i sesongen, og det er en tur som tar ca. 20 minutter, forteller Monica Iren Kristensen. Svartisen er den isbreen på det europeiske fastland som har lavest beliggenhet, med bare 20 meter over havet på det lavest.Vær OBS på at turene må forhåndsbestilles.

I byen Appellerer ikke dette til deg, og du ønsker bruke tiden din på andre ting, kan du selvsagt det. – I sentrum av Mo i Rana er Moholmen og Havmannen attraksjoner som mange besøker. I tillegg er Nordland Teater, Rana Museum, kinoen og bowlingen aktuelt for turisten som ønsker et mer rolig opphold, sier Kristensen. Det er også gode shoppingmuligheter i Mo i Rana. Her er det en rekke store kjøpesenter, men også mindre butikker, gågate, kafeer og restauranter. Dersom du tilhører sorten som føler seg mest bekvem i vann, er Moheia Bad midt i blinken for deg. Det er et populært badeland i sentrum av Mo i Rana. Badelandet består av et hovedbasseng, en motstrømmskanal, vannsklie, varmebasseng, barnebasseng, solarium og dampbadstue. Som badende og gjest har du også muligheten til å få deg mat og forfriskninger i badelandets kafé.

Evita Bakken Sandvær BLÅ VEGEN 17

s 'ARN s 'AVEARTIKLER s %GENPRODUSERTE KL R FOR BÍDE SOMMER OG VINTER

%$#"! # " ! # # ! "$# !

18 BLÅ VEGEN

-0% -) -#& -*&

) %0& %*& -, - &

' " $ ///& !" (& $!!." &"$

,0 ,%&

# ! & # & # $ %%% $

* & & # ! &(! & ! # ()

& ( ! & !

" " " #

! ! !

) !# ! (# !& !

! $++ $ " $ $ !% " ! ++ &#& # ! ! & ' ++

" #

BLÃ&#x2026; VEGEN 19

$ $ ( "

' &% ( &%

$ 20 BLÃ&#x2026; VEGEN

( ! (

$ $ $ $

& ) ** **"

%!* &&"

* % %%"

&%* % "

%* %*

* % %%"

BLÃ&#x2026; VEGEN 21

.)) # , +)%).#) ', +% ) )) %)+ #.% #! + ) # #

) ' ) # # !

" & &/ * %) )# ) ! ---!) !

$ $ " #

# ! $$ $ $$ $$ " $$ $ $$ $$

4PGUJT t 5JQQJOH t #BUUFSJFS t 1SPQBO t %FLL t 5JMIFOHFSVUMFJF t 7BTLFIBMM 4UPS NFE FE CÌU CÌU PH PH GJTLFVUTUZS GJTLFVUTUZS t4 UPS BBWEFMJOH WEFMJOH N t &&HFO HFO C CVOLSJOHTCSZHHF VOLSJOHTCSZHHF NFE NFE LPSUBVUPNBU LPSUBVUPNBU t% %SJWTUPGGDPOUBJOFS SJWTUPGGGDDPOUBJOFS N N CBOLLPSUUFSNJOBM CBOLLPSUUFSNJOBM J" "MEFSTVOE MEFSTVOE PPH H) )BVLOFT BVLOFT .BSJOB .BSJOB ¯QOJOHTUJEFS "" "" " "" ""

! ! ! "" " " "

22 BLÅ VEGEN

LITT GALSKAP: Kaptein John, i bakrunnen, og matros Brian legger ut på nytt sommertokt langs kysten, og de to sier at det er litt galskap i det de holder på med, men at seiling er deres ferie. Foto: Ingeborg Andreassen

Sammen på pensjonisttur NESNA: – Velkommen om bord.Vil du ha en kopp kaffe? De er engelskmenn og gentlemen, John og Brian, som nettopp har kommet om bord i skuta Kimista som har overvintret i småbåthavna i Nesna. Gjensynet mellom herrene og den 29 fot store seilbåten er hjertelig, og de to tar hjertelig imot uventet besøk som har hørt om disse karene som velger seiling i sommermånedene, og da helst langs vår kyst som de etter hvert er blitt godt kjent med. Og så været da, som i dag tilsier at kaffen kan nytes på et trangt dekk. John, som er eier av båten, kommer fra London, mens matrosen, Brian kommer fra et sted i Sør-England,Yedvil. Og det er ikke vanskelig å se at de er samkjørte i trangboddheten.

Pensjonistferie – Jeg bytter ut mannskap, Brian har vært med før og nå ser vi skuta igjen etter at vi forlot den her på Nesna i fjor.Vi seiler i tre måneder og så ligger den stille resten av året. Det er vår form for ferie som pensjonister. – Har seilbåten tålt oppholdet under polarsirkelen? – Ja, det vil jeg si den har gjort, og Bjørn Råum har sett etter den for oss. Han har vært en uvurderlig kontakt-

mann for meg når jeg har ringt og hørt hvordan det går her oppe hos dere, sier John. Han sier seg forundret over at båtforeningen drives mye på dugnad. – Det forundrer meg at de klarer, for oftes er slike klubber drevet på privat basis, sier John, som sammen med kompisen kom til kaia på Nesna med Hurtigruten fra Bodø. – Nå må den vaskes, den er blitt litt skitten, så skal vi prøve seil og motor. Forhåpentligvis virker alt, sier skipperen som med sin lune engelske humor gjør at man føler seg vel i herreselskapet. De har mye å fortelle, de skryter ikke, men er rett fram og med en god og befriende latter som krydrer samtalen.

Hjelpsomhet Pensjonistene, som i sitt yrkesliv begge har drevet innen hotellbransjen, kan kundebehandling av uventet landkrabbebesøk. Kaffen smaker godt og de har en historie å fortelle fra ankomsten i Bodø. – Vi kom fra flyterminalen med stor oppakning og satte kursen mot kaia. Da kom det en mann forbi, i en liten kjøredoning, som lurte på hvor vi skulle. Han hadde ikke plass til å ta oss til kaia, men han dro hjem, hentet en større bil og kjørte oss til Hurtigruten. Det kaller vi et uttrykk for stor hjelpsomhet blant dere nordmenn. Helt fantastisk, spør du meg, og slike

episoder har vi opplevd før i Norge, der folk er hjelpsomme og gir oss en håndsrekning.Vi er jo ikke helt unge lenger, smiler karene som synes prisnivået er skremmende høyt. – Prisene liker vi ikke, matprisen er OK, men så ferdes vi ikke på hotell og bestiller drinker.Vi liker det enkle livet, vi liker friheten med å seile, og som du ser er det ingen ny og stor båt vi ferdes i. Den er fra 1975 og er helt perfekt for oss.

Litt galskap De beskriver kysten som et slags eventyr, med unntak av været da, med stupbratte fjell som speiler seg i fjorden, midnattssol, ingen natt og der de anker opp uten å se et menneske. – Det er jo litt galskap i det vi holder på med.Vi forlater hjem og varme stuer og opplever ofte våte og kalde dager som kan gå på tålmodigheten løs. Du må være litt filosofisk og fleksibel for å gi deg ut på slike seilaser, og vi har ingen nettbrett, vi har VHF-radio. Hjemme hører jeg nyter flere ganger om dagen. Her bryr jeg meg ikke om nyhetene, og jeg er spent når jeg kommer til England igjen, om vi fortsatt er medlem av EU, humrer John i det en cabincruiser hoster hestekrefter ut småbåthavna.

Må ut av landet – Vi har sett at også her, som i Monte Carlo, blir båtene større for

hvert år. Det kalles vel utvikling, kommenterer Brian som gleder seg til turen mot Lofoten. Den eneste bekymringen John har er at båten, som har oppholdt seg to år i kongeriket, blir utvist fra landet i høst. Så sier tollmyndighetene, og selv om John ikke liker myndighetenes dom, så har han ikke tenkt å lure se unna, da kan reaksjonen bli ei bot som svir. – Sånn er deres regler, og de må jeg bare følge. Båten må ut, og da trenger jeg noen i slutten av august som kan bistå meg å seile båten til Bergen. Deretter skal båten over til Shetland. Ei blond, ung dame hadde vært flott å få som matros. Tror du sjansen for det er stor? spør han lattermild og verdensvant.

Ingeborg Andreassen NESNA BÅTFORENING ■ Båtforeningen har ca. 302 plasser og 450 medlemmer

■ Har nå venteliste på 59/60 båter, har også to slipper ■ Klubbhus med alle fasiliteter, kjøkken, våtrom og tilgang til internett og bredbånd til hele havna for båtfolket ■ Drives stort sett på dugnad, med Bjørn Råum som daglig er til stede ■ Leder i styret for foreningen er Patrick Murphy

BLÅ VEGEN 23

' # ') ' ! , ) ' '! ) ' / ) ' ) ,.' ' '. ) ,.' ' ,.' '

# "*0 $- "$0 ' "$$ $$ * '& %#), %# ' ' ! ,,' !)%#',&!#

s s " s s

2ORBUER M OG M +URS KONFERANSER +AFÏ MED ALLE RETTIGHETER "ÍTUTLEIE n "ÍTER MED PÍHENGSMOTOR

!!! !!! 24 BLÅ VEGEN

4LF s 4R NA WWW RORBUFERIEN NO

BLÅ VEGEN 25

FORLATT: Egil Fjellheim forteller at grindhvalen som unge var en del av en flokk. Av en eller annen grunn ble han forlatt i Melfjorden. Foto: Beate NygĂĽrd

Hvalen som elsk

RĂ&#x2DC;DĂ&#x2DC;Y: Egil Fjellheim rister pĂĽ hodet nĂĽr han blir kalt en hvalhvisker, men kompis med en hval, det er han.

For fire-fem ĂĽr siden skal den unge grindhvalen av ukjent grunn ha blitt igjen mens resten av flokken dro videre langs kysten. Siden den gang har den holdt seg i nĂŚrheten av Marine Invests oppdrettsanlegg i Storstrompan halvveis inn Melfjorden i RĂ¸dĂ¸y kommune.

Hvalhvisking Grindhvalen er i kjempeslag der han svĂ¸mmer fra bĂĽt til bĂĽt og hilser pĂĽ alle.

Rana Blad var med da ranvĂŚringene Egil Fjellheim, Silje BjĂ¸rnbak Fjellheim og sĂ¸nnene Birk og Viljar, hilste

pĂĽ hvalen i fjor sommer. â&#x20AC;&#x201C; Vi pleier ĂĽ hilse pĂĽ en spesiell mĂĽte sĂĽnn at han husker hvem vi er, roper Egil Fjellheim og lĂ¸fter motoren sĂĽ spruten stĂĽr til vĂŚrs. Hvalen responderer umiddelbart og fyker opp i full fart ved siden av dem. â&#x20AC;&#x201C; Vi er helt sikre pĂĽ at han kjenner oss igjen nĂĽr vi gjĂ¸r det. Det blir som en gest, og sĂĽ kommer han og stryker seg inntil bĂĽten etterpĂĽ, sier Fjellheim. â&#x20AC;&#x201C; Hvalhvisking? â&#x20AC;&#x201C; Ja, hvalhvisking, ler han.

Egil Fjellheim stikker beina ned i havet for ĂĽ se om han kommer tilbake.

Sure fĂ¸tter â&#x20AC;&#x201C; Jeg utfordrer ham, men har kanskje for sure fĂ¸tter.Vi har akkurat vĂŚrt pĂĽ tur, skjĂ¸nner du. Hvalen sirkler rundt bĂĽtene og avslĂ¸rer seg selv med kraftige prust. â&#x20AC;&#x201C; Ryktet spres fort gjennom ulike kanaler, men jeg tror han synes det er artig med besĂ¸k. Fjellheim legger bĂĽten inntil Espen

26 BLĂ&#x2026; VEGEN

SMYGER SEG MELLOM: De to bĂĽtene legger seg inntil hverandre og hvalen tar en runde rundt fĂ¸r han smyger seg mellom.

UREDD: Grindhvalen pleier ĂĽ hilse pĂĽ alle som kommer til Storstrompan.

GODT KJENT: Espen Hatten og Marina Kristiansen har besĂ¸kt hvalen mange ganger.

ker folk Hatten og Marina Kristiansens bĂĽt. Med ett er hvalen mellom dem. â&#x20AC;&#x201C; Han dytter pĂĽ fenderen! Hvalen glir sakte gjennom ĂĽpningen og bĂĽtene beveger seg nĂĽr han gnir seg inntil. FĂ¸rste gangen familien hĂ¸rte snakk om grindhvalen, dro de for ĂĽ lete, men det ble bomtur. â&#x20AC;&#x201C; Andre gangen kom han overraskende pĂĽ oss, og alle ropte og skrek og hang over ripa for ĂĽ se. Jeg mĂĽtte nesten gjĂ¸re motvekt pĂĽ andre siden for ĂĽ ikke tippe, sier Egil Fjellheim.

Filmet hvaldykk Grindhvalen kan bli inntil ĂĽtte meter lang og veie opp mot 3.800 kilo. Arten kan bli mellom 40 og 50 ĂĽr gammel.

Som Fjellheim har ogsĂĽ Espen Hatten og Marina Kristiansen hytte pĂĽ Nordfjordneset i krysset mellom Nordfjorden og Melfjorden. â&#x20AC;&#x201C; FĂ¸rste gangen jeg hĂ¸rte snakk om denne karen, dro jeg over for ĂĽ se. Han kom rett imot og var like leken da som nĂĽ, sier Espen Hatten og legger til: â&#x20AC;&#x201C; Det kan nok vĂŚre litt ekkelt i en liten bĂĽt, men det ser ut som om han trives med ĂĽ ha litt liv rundt seg. Flere dykkere har vĂŚrt nede og filmet besĂ¸kene sine hos hvalen. Ett av disse klippene kan ses ved ĂĽ sĂ¸ke pĂĽ ÂŤgrindhvalÂť pĂĽ ranablad.no.

!! * ')# ) ')# # ' ')# ! $' # $ $' ) '' # $$ # " ((" ) " ! ' # " ) " ) )$' " +"++ "++"

" %

+ +

Beate NygĂĽrd

&" ! (( '''

$ $ $ $

$ ( %%(( ((( %%(( BLĂ&#x2026; VEGEN 27

UTSIKT: De store vinduene slipper lyset og naturen inn, og bidrar til at temperaturen er god inne selv om kulde og vind biter ute.

RABOTHYTTA: Den særegne arkitekturen gjenspeiler fjellene rundt. Fra hytta er det panoramautsikt mot Okstindene og hele horisonten rundt. Foto: Klaus Sol

Et fyrtårn på No HEMNES: 16. og 17. august blir det stor åpningsfest på Rabothytta, landets mest spektakulære turisthytte 1200 meter over havet. Like ved Okstindbreen, med panoramautsikt mot Okstindene og med fjell og daler hele horisonten rundt – er beliggenheten unik. Bygget har dessuten – lenge før det offisielt tas i bruk – vakt oppmerksomhet for sin særegne 28 BLÅ VEGEN

arkitektur. Rabothytta er blitt et landemerke av både nasjonal og internasjonal interesse.

Nyskaperpris Hemnes turistforening fikk allerede i januar i år Rana Næringsforenings nyskaperpris for et arkitektonisk signalbygg i særklasse. Og den ligger godt an til å bli valgt til hytte nummer 500 i DNT. – Rabothytta kan bli starten på en mer samordnet utvikling i turist- og opplevelsesnæringen i regionen, mener Rana Næringsforening. Det er altså ikke hvilken som helst turisthytte som blir innviet i august. Rabothytta er den høyest beliggende

turisthytta i Nord-Norge. Jarmund & Vigsnæs Arkitekter i Oslo har tegnet hytta, som har fått en utforming som begeistrer alle som tar turen dit. De vant konkurransen foran blant andre Snøhetta, og har engasjert seg sterkt i prosjektet.

Charles Rabot Til å begynne med var det antydet at den 150 kvadratmeter store hytta med 30 sengeplasser skulle koste 5,5 millioner kroner. Når hytta ferdigstilles i sommer, lyder prislappen på nærmere ti millioner. I reine penger har Hemnes turistforening lagt ut 77,5 mill. – Vi skal være gjeldfri når hytta tas i

bruk, sier styreleder Svein Arne Brygfjeld i Hemnes turistforening. Rabothytta har navn etter den franske geografen, etnografen, breforskeren, fjellklatreren og norgesvennen Charles Rabot. Han oppholdt seg mye i fjellene i Rana og Hemnes i 1880årene, og har blant annet fått en brearm på Okstindbreen oppkalt etter seg. At ei norsk turisthytte hedrer en franskmann, kom den franske ambassaden for øre, og den franske ambassaden vil være representert ved åpningen.

Et fyrtårn – Verdien av Rabothytta kan neppe

OKSTINDAN: Okstindbreen og Okstindan ligger fristende vakre og lett tilgjengelige fra Rabothytta. Foto: Kay Arnt Bjerknesli, Hemnes turistforening

STEINBUA: Det er forskjell på standarden fra Steinbua et stykke nedenfor og den nye Rabothytta.

lbakken

ord-Norges tak måles i penger. Men den vil ha en stor markedsføringsverdi, mener bygdeutvikler Marit Valla i Hemnes kommune. – Dette kan bli et stort fyrtårn, sier hun. Ikke minst ser hun muligheten for å trekke turister fra utlandet til Hemnes. Rabothytta er i en klasse som gjør at den blir vanskelig å se bort ifra i nasjonal sammenheng.

Et innfall – Dersom det er noen turisthytter man er nødt til å besøke, er Rabothytta blant dem som er aller høyest rangert. Folk blir rørt både av plassen og hytta. I tillegg opplever jeg

at folk blir stolt av hytta, sier Svein Arne Brygfjeld. – Hvordan oppsto ideen? – Det var et plutselig innfall. Gode venner satt og pratet, og så oppsto tanken: «Enn om vi gjorde noe annet?» Etter hvert forsto vi at vi hadde fått lov til å bygge på en plass med helt spesielle kvaliteter. Det forpliktet, og vi ville gi noe ekstra tilbake, forteller Brygfjeld. Ideen ble utviklet gjennom diskusjoner, og det ble laget kravspesifikasjoner som gikk til kjente arkitektkontorer. – Det ville ikke være godt nok å sette opp ei ferdighytte uten tilhørighet der oppe, sier Brygfjeld,

som ønsket et bygg som forsterker opplevelsen av plassen. Og det måtte være overnattingsplass til en hel skoleklasse.

På kanten – Hvordan har arbeidet med hytta vært? – I etterpåklokskapens lys er dette et prosjekt man ikke skulle ha begynt med. I forhold til egen kompetanse og størrelse har dette vært på kanten. Det har vært tøft å basere arbeidet på frivillighet, sier Svein Arne Brygfjeld, som alene har brukt et par årsverk uten lønn på Rabothytta. – Men gleden er stor når man ser resultatet, sier Brygfjeld, og slår fast at

dette er ei hytte som vil bli mye brukt og gi store opplevelser i lang tid framover. – Hytta peker ut en ny retning for andre prosjekter i DNT-familien, og jeg er stolt over det vi har gjort i Hemnes turistforening, sier han. n Under åpningen blir det servering av mat og drikke, samt kulturelle godbiter. Hemnes kommunes musikalske ordfører, Kjell Joar Petersen-Øverleir, har skrevet en åpningshymne til hytta. Prologen lages av Stig Bang og både generalsekretær og styreleder i DNT vil være til stede. Men snoren, den skal de yngre i turistforeningen få æren av å klippe!

Klaus Solbakken BLÅ VEGEN 29

" ' #' ' ! ' " + ' #' "' *'+ + " "! , ' " ' * '" "! " #' + %) ! $ ( ) ! ' "#! ! " ! - % "# ! - "! -

! $ ' $ + +

)+ % $

)) % #

! $ ! # !

! " ! " ' ! ' * ! ' ! " !

" ( & "

" ) & & &"* & 30 BLÃ&#x2026; VEGEN

' # (( # ((

$ %*

3%>88 2 8 * 2> '*8 3% 2 * 2#- 21 " 38 ( # 3%;'' 8 2# & 3*' #%% 2 2 <1 & +???= = ? ''1 .& = = /1 9?"???

0* . %* 1 *2 3<,'' >%8# 1 '# $ ( &# " & 3 %(>8 3(*2 2 * 2 %3 2 - 3%;& 2 ( 1 2 3*286 ;&1 +: ?:" 181 9?" ? % : " ?: ?"4? % : " ?9 4?")? % : " ? )? % : " ?

$0 $ 3%>88 2 8 ( * 2> ( 2 3% 2 * 2#- 21 " 38 ( # 3%;'' 8 2# & 3*' #%% < #2 2 1 & +??? = +9? = 5? '' .&= = /1 9?"?:?

$ ( $ $ '' (& 28 *2 * %2 %% 2 3*' *-- < 2 3 # 8 3 '' (& 8 *2 81 8 8#< < &;'#(#;' * *2 -& 8 < 1 2 %% (3 3 8 2 < 8 %38#&1 94" ?:

%* '' (" & 21 %31 & 38(#( +:? % 1 94": :

$ - ( $ ** $ +?? 0 %< &#8 83"%*(82*&& 28 &,<82 %;&&1 %8 9 % 1 :5"5+46 1 21 38%

0%*

>38-#&% *2 &8 3& 3 ! <" * %>38 3% 1 &#% 2 2 *2 3% 2 8 2;( 8 * # ;&#% 2< ((1 %8 9 ? ? * 4 1 " 4

(% & 2 ' 3 1 2#&& 8 9 = :9 ' = : 38%1 . &*%% * ;(( % ( 2;% 3 *2 2#&&#( /1 :5" 59

" "" " " !

,1 ! " * & ' 1 +, ///# * #

BLÃ&#x2026; VEGEN 31

Overnatting etter smak og behag RANA: Det er flere overnattingsmuligheter dersom du planlegger ĂĽ avlegge Mo i Rana et besĂ¸k. Her er det bare et spĂ¸rsmĂĽl om hva du Ă¸nsker. I sentrum er det hoteller som Ole Tobias, MeyergĂĽrden og Svartisen Hotell. â&#x20AC;&#x201C; Vi har ogsĂĽ litt mindre overnattingssteder som Toranes Overnatting, Mo GjestegĂĽrd og StĂĽlkam overnatting, forteller regionsansvarlig for Helgeland Reiseliv, Monica Iren Kristensen. Med andre ord fins det muligheter for enhver smak. Mo GjestegĂĽrd er en nyrestaurert gjestegĂĽrd i tre etasjer. GĂĽrden ligger en ca. 3 minutters spasertur unna torget i Mo i Rana, og er nĂŚrt tog- og busstasjonen. Du har muligheten til ĂĽ leie enten enkeltrom, dobbeltrom eller familierom med inntil fire senger. Alle

rommene er utstyrt med TV, samt dusj og WC. MeyergĂĽrden Hotell ligger sentralt til i Mo i Rana, omkranset av hotellets private hage. Hotellet har 143 rom, og disse er av ulik stĂ¸rrelse og stilart. I tillegg har hotellet gode konferansefasiliteter. Hotellets kjĂ¸kken, SĂ¸ilen Restaurant, legger spesielt vekt pĂĽ ĂĽ bruke lokale rĂĽvarer og produkter nĂĽr nye retter blir utviklet.

Camping Rundt Mo i Rana fins det ogsĂĽ campingplasser og moteller for turister som Ă¸nsker en slik type overnatting. â&#x20AC;&#x201C; Noen ligger rimelig nĂŚrt Mo i Rana, andre lengre unna, sier Kristensen. â&#x20AC;&#x201C; Det er selvsagt forskjell pĂĽ dem. Noen tilbyr ulike typer hytter eller leiligheter. Det er ogsĂĽ de som har muligheter for telting eller ĂĽ ha med seg campingvogn, om det er dette en Ă¸nsker. Blant disse er Skogly overnatting. Denne campingplassen ligger tre mil nord for Mo i Rana. Skogly har 12 hytter, to leiligheter og en rekke

HOTELL: MeyergĂĽrden er en av flere overnattingsmuligheter i sentrum av Mo. Foto: MeyergĂĽrden

aktiviteter til din disposisjon. Beliggenheten til campingen er ideell for mange forskjellige utflukter. Deriblant Svartisen, grottevandring, Marmorslottet, Bredek, Granneset, Polarsirkelen, Artic Circle Raceway og rafting. Yttervik camping er ogsĂĽ et flott alternativ. De tilbyr hytter i trivelige omgivelser.Yttervik Camping ligger 16 km sĂ¸r for Mo i Rana. Campingen har per i dag 25 hytter og leiligheter, og 25 bobil/caravan/teltplasser med strĂ¸mtilgang. Hyttene ligger ut mot fjorden og har dermed en flott utsikt du kan nyte fra balkongen. BĂĽde store

og smĂĽ er velkommen. For de aller yngste er det ulike lekeapparater ĂĽ boltre seg i, i tillegg er det minigolfbane for hele familien.

Turistkontoret PĂĽ websidene til Helgeland Reiseliv, www.visithelgeland.com og pĂĽ turistkontoret, finner man informasjon om overnattingstilbudene i Mo i Rana. â&#x20AC;&#x201C; Turister mĂĽ gjerne ta turen innom oss, vi skal vĂŚre behjelpelige for ĂĽ finne noe som passer dem, sier Monica Kristensen.

Evita Bakken SandvĂŚr

.. ! #)$

. $

' ) # ! !# $

' +" ) # ! !# $

&"& .

+ "% .

- # # $) ) )$ ) # # # + *.. " $ )) - $ $ ) , # - - # ) # $ ! $$ # ! # )

32 BLĂ&#x2026; VEGEN

$ " " % % & " & " % " '## % %" " %" $ " %

BLÃ&#x2026; VEGEN 33

776 / ** # 1$(( 1"+ 2 !# +! !1 22 ' $)&'8 15/

776

) &+( $1; 1 '$1 "-;5 !1 22 '' 1 82&9 &25 1 ' 1$ )+ ) "$) 1$)!/ :::/%+)2 1 /)+

76, 7*/*<< # 0 "-12 '9 1) (/ 1 $+ $)&'8 15

7,7

,/3** # 1$(( 1"+ $)&'8 15/

1 ) + +5&'$.. 1 ,3<

, /*** #

34 BLÃ&#x2026; VEGEN

" # " "

* -$, ** /& $ ",* $ $44 - '' 2* #

$* * &*

,* #

,,.** #

* * &$ * & * ** * - * $ * $ ** # /& $ ",* $ -* $ - & $ *$ # &04/ 04+' ,.,* #

. * #

*.** #

- $ & - ** $ **# $ $ + , $ &*!$$ & $ ,** $ /,**$ & !$ * , * &* $ # ' -+0$0%+)004+' ** # ' " ! +/ , &**$ * "" ,** $ /,**$ # ' . +(+ 0 # . * #

$$ && & ** $* !/* $ !$ * ** $, & & &" & $,"" &

.** #

$ * & " - , , & $ - $ " / &* $# $ / ** $ , $* 5 7 5 ( 4 / 5. * 5 7 ( 4 / . * #

** # 2* #

( -64 0. 0 5 * #

$ - * $* # + ' # - $ & & $ & $ **# $ & ,* *# 2* #

6( + &+- ""$ - &* $ 1* #

" ## ! # # #

BLÃ&#x2026; VEGEN 35

PĂ&#x2026; HAVET: Flytebrygga er tom. BĂĽtene er pĂĽ havet. Ombord er fisketuristene som i slag med fullt belegg, sier daglig leder Henriette Hugvik Haugen. Foto: Harald M

! !

Alle hytte â&#x20AC;&#x201C; alle bĂĽt LURĂ&#x2DC;Y: Alle bĂĽtene er pĂĽ sjĂ¸en. Det betyr at det er fullt belegg pĂĽ Aldersund Brygger.

Det liker Henriette Hugvik Haugen, som i vinter overtok som daglig leder og eier av Aldersund Brygger â&#x20AC;&#x201C; en turistvirksomhet som foreldrene har bygd opp de siste ĂĽrene. Henriette tok i fjor sommer med seg mann og barn og flyttet fra Danmark og hjem til idylliske Aldersundet ved Kystriksveien i LurĂ¸y. Fra bryggekanten kan hun i det fjerne skimte en av utleiebĂĽtene med forventningsfulle fisketurister om bord.

Fullt belegg

36 BLĂ&#x2026; VEGEN

Med fem leiligheter til utleie har bedriften fullt belegg hele sommeren. â&#x20AC;&#x201C; Vi har 26 sengeplasser og det er fullt hus her fra sesongen starter i begynnelse av april til midten av august, sier Henriette Hugvik Haugen. Nordmenn har i liten grad oppdaget Aldersund Brygger som reisemĂĽl. â&#x20AC;&#x201C; De norske turistene er fĂĽ. For det meste er det svenske, tysk og polske

turister som kommer hit. I de siste par ĂĽrene har vi fĂĽtt riktig mange gjester fra Polen og Tsjekkia, og et Ă¸kende antall fra Russland. For eksempel var det noen russere som kjĂ¸rte 3.200 kilometer for ĂĽ komme hit og fiske. 3.200 kilometer hver vei, sier Henriettes mann, JĂ¸rgen Hjulmand Haugen. Han er dansk, men har funnet seg god til rette i Aldersundet.

Ett anlegg â&#x20AC;&#x201C; to lokaliteter Aldersund Brygger er lokalisert to steder. FĂ¸rste del av utbygginga fant sted i havna. Der er det to hytter med felles slĂ¸yehus og frysebokser. Andre del ble bygd i 2008 da butikken i Aldersundet ble lagt ned og bygd om til leiligheter og slĂ¸yerom. Den gamle butikkbygningen har vĂŚrt i familiens eie i 100 ĂĽr. Det var Henriette Hugvik Haugens oldeforeldre, Alfred og Ruth Hugvik som flyttet den eldste delen av bygninga fra Lovund til Aldersundet i 1914. Siden har det vĂŚr en rekke pĂĽbygginger og ombygginger til Aldersund Brygger framstĂĽr som den gjĂ¸r i dag.

Lokker med kvalitet HĂ¸y standard er et nĂ¸kkelbegrep for Aldersund Brygger. Det er kanskje en

FAR OG DATTER: Knut Håkon Haugen har sammen med kona Torild bygd opp Aldersund Brygger. I dag er det datteren Henriette Hugvik Haugen (t.h.) som driver stedet der fiskturister fra en mange land i Europa finner det de søker – muligheten til å fiske på rike fiskebanker.

m bor på Aldersund Brygger. – Fra tidlig i april til midten av august går det slag Mathiassen

SLØYER: Aldersund Brygger er urtsyrt md sløyerom og frysebokser der gjestene kan ta rede på fisken og fryse den ned før de resier hjem.

er fulle er ute av grunnene til at mange gjester kommer tilbake år etter år – ja, i tillegg til gode muligheter til å få fangst på de rike fiskegrunnene i området. Mange av gjestene som har bodd og fisket fra Aldersund Brygger blir både én, to og tre uker. – Det kreves kvalitet på både hus og utstyr, og vi har lagt oss på et skikkelig nivå. Det får vi skryt av fra gjestene. Blant annet er det mange som har uttrykt at våre båter er de beste som de har sett på fisketuristanlegg til nå, sier Jørgen Hjulmand Haugen. Bedriften har sju 18 fots aluminiumsbåter til utleie, pluss en reservebåt. Alle båtene er utstyrt med 40 hestekrefters påhengsmotor, GPSnavigasjon og kartplotter. Valget av store, solide båter er ikke tilfeldig. I tillegg til nærheten til en lokal produsent, betyr det også mye for Henriette og Jørgen at de vet at gjestene er tryggere om bord i en relativt stor båt sammenlignet med mindre båter. – Heldigvis har det gått bra til nå.Vi har aldri hatt noen alvorlige ulykker med båtene der mennesker har kommet til skade. Men det har hendt at noen har gått tomme for bensin, sier Jørgen.

– Da må vi frakte bensin ut på havet til dem, sier Henriette. De fleste som har bor på Aldersund Brygger bestiller leilighet lang tid i forveien.

Jungeltelegrafen – Det er svært sjelden at det er noen som stopper langs veien og ønsker å leie rom for ei natt. Det medfører mindre arbeid for oss, sier Henriette Hugvik Haugen. Markedsføring av Aldersund Brygger er det for en stor del gjestene som står for. – Mange av våre gjester har hørt fra andre som har vært her at vi har et godt tilbud. I tillegg bruker vi et bookingfirma som heter Din Tur som markedsfører oss på sine internettsider, sier Jørgen Haugen som prøver å finne tilbud som kan lokke turister utover høsten. – Vi har noen ideer, men vet ikke helt hva vi skal sette i gang. En ting er sikkert og det er at det kan være utrolig fint i Aldersundet til langt utover høsten, sier Jørgen Hjulmand Haugen.

Harald Mathiassen

LÅST: Henriette og Jørgen med en bensintank som er utstyrt med lås. Det er nødvendig for at ikke båtmotorene skal bli ødelagt. En del turister, spesielt fra Øst-Europa har med eget drivstoff som ikke nødvendigvis går over ens med moderne teknologi.

FOTBALL: Jørgen Hjulmand Haugen har bygd et eget rom dediket til fotballklubben Barcelona. Rommet er dekorert med barcelonadrakter og drakter fra andre europeiske klubber. I taket henger en fotballtrøye med signaturene til barcelonaspillerne som vant Champions League i 2006. På veggen henger en 50-toms skjerm. – Mange gjester etterpør muligheten for å se europeiske fotballkamper, så jeg måtte gi dem et tilbud, sier Jørgen Haugen.

BLÅ VEGEN 37

" ! #

$ !

38 BLÃ&#x2026; VEGEN

$ #

"""

""" """

!& & & /

/ !'

!' ! & & .+!& ' &+

.+!& ' &+ !&

! / / $ $ ! ! $&!' '' $&!' '' &

& & & ! ! '+ ' ! '+ ' ! + + / / +. +. '$#&' '$#&' . . ++ ++

++ &

++ & +% +% ! ! + + + + !'' !'' !& !& & + ' & + ' ! ! . !&$ + . !&$ + & &

BLÃ&#x2026; VEGEN 39

( . ") (, ' ) !

00 )" ,( ,"(( ),( (, % -& "( #( ! $ / '

","( ( )) $$ (

"! ! **

" ", $$ ( !

"! "

((( " % )) ))

& !! ' ! ! ' $ 40 BLÃ&#x2026; VEGEN

+925)25 9(/*( 7- 5$/,1"

*5811,1* 2* 7233675 . , (77 # # " " " "" # " " "% " # "" " " " "

5(77 3c 1<77 75(9(5. # # "" %"" " # " " " " " $ " "% " # ""

7 55672)) " " "" $ " & " " " "% " # %""

%(,6

'(..(1'(

" " " " " " % " $ " $ " $ " " # "#

" " " " " " % " # " " $ " $ " $ "

BLÅ VEGEN 41

" " # ! %% " " $ %! % 42 BLĂ&#x2026; VEGEN

SALT: Ă&#x2DC;rjan Dahl Olafsen har tatt fram en gammel tradisjon, og lager salt av sjĂ¸v

LURĂ&#x2DC;Y: Ă&#x2DC;rjan Dahl Olafsen har hentet fram en glemt mattradisjon. Han produserer salt av sjĂ¸vann pĂĽ KvarĂ¸y Saltsyderi. Dahl Olafsen studerer mat og mattradisjon ved HĂ¸gskolen i Nesna, og der kom de inn pĂĽ metoder for konservering av mat. Salt har alltid vĂŚrt viktig for ĂĽ kunne oppbevare mat over lang tid, og i forbindelse med studiet ble det opplyst at det var vanlig ĂĽ produsere salt langs kysten av Norge fra 1500-tallet til 1800-tallet. â&#x20AC;&#x201C; Det trigget meg, og jeg begynte ĂĽ eksperimentere med ĂĽ lage salt heime pĂĽ kjĂ¸kkenet, forteller Dahl Olafsen, som ogsĂĽ slĂĽr fast at salt er vĂĽrt viktigste krydder. â&#x20AC;&#x201C; En dag uten salt er en dĂĽrlig dag, mener han. Ă&#x2DC;rjan Dahl Olafsen oppdaget fort at det var utrolig lett ĂĽ lage dĂĽrlig salt.

Derfor mĂĽtte han bla i gamle kilder for ĂĽ finne ut mer om prosessen. Han reiste ogsĂĽ til LĂŚsĂ¸ i Danmark for ĂĽ lĂŚre kunsten, hvor de fortsatt produserer salt pĂĽ gammelmĂĽten. Det gjĂ¸res ogsĂĽ pĂĽ Island.

Saltsyderi I sydligere strĂ¸k kan de lede vannet inn i grunne laguner og la sola gjĂ¸re fordampingsjobben. PĂĽ vĂĽre breddegrader mĂĽtte de tilfĂ¸re energi. Koking mĂĽtte til, men til det gikk med enorme mengder ved. Om vinteren lot de vannet fryse. Under isen var saltinnholdet stĂ¸rre, og de trengte ikke koke det sĂĽ lenge. â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2026; lage salt av sjĂ¸vann kalles saltsyding, av gammelnorsk ÂŤsjodaÂť (koke). Derav navnet saltsyderi, forklarer Dahl Olafsen. I garasjen pĂĽ Bakken gĂĽrd bygde han i vinter en vid ovn av lekamur og ildfast stein. OppĂĽ denne laget han ei sydepanne som rommer ca. 1500 liter sjĂ¸vann. NĂĽr han fyrer med ved fordamper vannet og saltet skilles ut. â&#x20AC;&#x201C; Jeg fyrer nesten utelukkende med sitkagran, forteller Ă&#x2DC;rjan Dahl Olafsen, som pĂĽ den mĂĽten kan bli

Syder salt til maten RØDVINSALT: Ørjan Dahl Olafsen prøver seg fram med å smaksette saltet. Her med rødvin. Foto: Privat

TØRKES: Det ferdige saltet må renne av og tørkes godt før det pakkes.

SALTPRODUKSJON ■ Saltproduksjon var svært viktig i Norge på 1500-tallet og et stykke ut på 1600-tallet. ■ At saltet hadde stor betydning vises tydelig ved at landskylden (skatten) ble betalt i salt. ■ Saltsyding krever store mengder energi, og etter hvert ble det billigere å importere salt fra utlandet. ■ Under Napoleonskrigene fikk saltsyding igjen et oppsving på grunn av blokaden av import av spansk og fransk salt.

vann fra 80 meters dyp. Her rører han rundt i sydepanna mens vannet fordamper. Foto: Klaus Solbakken

kvitt noe av den upopulære granskogen som deler av Indre Kvarøy har mer enn nok av. Kvarøy fiskeoppdrett har ei dypvannspumpe, som henter vann på 80 meters dyp. Det er fra denne han henter sjøvannet som sakte, men sikkert kokes inn i sydepanna.

Gourmetsalt I sydepanna har han 1000-1200 liter sjøvann, som kokes ned til ca. 200 liter konsentrert lake. Prosessen tar 4-5 dager. – Da er saltkonsentrasjonen så høy at saltet begynner å krystallisere seg, og vannet filtreres for å ta bort eventuelle urenheter. Så kokes konsentrasjonen på svak varme i to-tre døgn, og saltet krystalliseres i overflata og samles opp. Det er en langvarig prosess, kan Ørjan Dahl Olafsen slå fast. Resultatet er et reint, mellomgrovt gourmetsalt, som må renne godt av og tørkes før det kan fylles på delikate pakninger og selges under navnet Polarsalt. Restlaken vil han også prøve å utnytte. Av den kan det lages såpe,

kremer og saltskrubb, som skal være svært bra for huden.

Eksperimenterer I gamle dager ble de kalt saltkarler, de som produserte salt. Dahl Olafsen understreker at saltsydingen hans foregår på hobbynivå, men han synes det er artig å ta fram igjen en gammel, norsk mattradisjon fra glemselen. – Godt salt lages av godt vann. Og det har vi her like ved polarsirkelen på Kvarøya, sier han. Tilbakemeldingene er gode fra kundene, som synes det ligger en spennende historie bak saltsyderiet og saltproduksjon i gamle dager. Og de synes saltet smaker godt. – En rå, uraffinert saltsmak, sier Dahl Olafsen, som har solgt produktet til lokalmatbutikker over hele landet. I tillegg til det reine, hvite gourmetsaltet, har han eksperimentert med å tilsette rødvin – til rødvinsalt, og sitron – til sitronsalt. Han vil også forsøke å røyke det og lage salt med røyksmak.

En forsmak – Planer framover?

– Jeg har lyst til å utnytte mulighetene på gården. Råstoffet er gratis, men veden krever mye arbeid. Dette er en unik mulighet å produsere salt på. Kanskje kan jeg gjøre det til et levebrød, sier han, og røper at han har planer om å lage et par sydepanner til. Ørjan Dahl Olafsen kan tenke seg å ta imot grupper av besøkende i saltsyderiet, fortelle om saltets historie

og by på enkel servering. En klype Polarsalt på et vaktelegg smakte for øvrig fortreffelig! En forsmak på dette kan du få under Kvarøy Handelsstevne 18. juli. Da skal Kvarøy Saltsyderi også få sin offisielle åpning.

Klaus Solbakken

LEKKERT: Gourmetsalt fra Indre Kvarøy i lekre pakker, klar til å selges på lokalmatbutikker.

BLÅ VEGEN 43

BLÅ VEGEN 45

46 BLÃ&#x2026; VEGEN

! # ! & # ## ! ! ! ' # ! # !

## (%% ! (%% % ! ! ' # ! ! ' ! % ( ' % % & % ! ! # ! ! ' % % !

""" ! $ $$ $$ $ #

' $ $ ! ( $ $ ')" $ ( % ! $ !( % ! %' %' $#

BLÃ&#x2026; VEGEN 47

' ! !! & % ! s (YTTER M KABEL TV s 4ELTPLASSER s #ARAVAN OG BOBILPLASSER M EL s 4Â&#x2019;MMESTASJON s +ONFERANSELOKALER OG ROM I 6ILLA 3JÂ&#x2019;TUN s &AMILIEVENNLIG s URSTIER s "ADESTRAND OG LEKEPLASS s &ISKEOPPLEVELSER I SJÂ&#x2019; OG ELV s KANOER OG SYKLER TIL UTLEIE

%! !% !% ! FINNES TORSK SEI HYSE SILD STEINBIT KVEITE LAKS OG SJÂ&#x2019;Â&#x2019;RRET 6I GIR FISKE TIPS OG F YSER NED FANGSTEN DIN GRATIS ! !! ! !!

(( " " # (( "

"'%% ' !& $ &%$& !

! ! ! !

""" !

/ $ / !/ )# / 2 $) *$" &#* ) / )$! $'' $! #/ " /"$* ) $ # ) */ 1) #/ 2$) 1 # #3/ ' #$) " 1/* / 1/$2 ) $) # $ !! # * ' / )1# / )/ # )3 $/ !! ## ) 1 ) // #$) $) $! ) * ) ! # 2 , " !!$" $ # $ 1* - $ &( # ! # / $) ) * / ! $ $/ #- */ ) ! # )$"*- ##" ) %0 2 !/*/) 1" # / ! 3*/) *2 # !! ) $ &

- 0 -, % 0 + " )( !/)$

) $ ( ' ( '

48 BLÃ&#x2026; VEGEN

' * !') * ) * '/ " ) -' )*$# 2 !' #* $# # !/)$"

ILDSJELER: Sveinung Beck og Odd Stien med Ranelva i bakgrunnen. Foto: Evita Bakken Sandvær

En hage med venner RANA: Klokkerhagen er både byens møteplass og stolthet. – Ingenting kan sammenlignes med hva vi har her i Rana, fastslår Sveinung Beck. Klokkerhagen er et større friluftsområde i Mo i Rana. Området strekker seg fra Ranfjorden via Ranelva opp mot Mofjellet. Dersom du ønsker det, kan du også starte turen ved Turistkontoret. Løypa er på rundt 12 kilometer tur/retur, og er godt skiltet. – Det er et aldeles unikt anlegg, stadfester Odd Stien, leder i frivillighetsorganisasjonen Klokkerhagens Venner. – Det er tilbakemeldingen vi får fra tilreisende. Det er få, om ingen, byer som har et slikt anlegg. Tenk at man har muligheten til å gå langs elvene, midt i byen! Det er ganske fantastisk. Sveinung Beck i Rana kommune er enig med Stien.

Flittig brukt – Jeg fikk høre det var så bra i Kristiansand, forteller han. – Det var selvsagt fint på sin måte, men kan ikke sammenlignes med

tilbudet vi har i Klokkerhagen. For Klokkerhagen har utviklet seg til å bli et omfattende turløypenett med mange ulike aktivitetstilbud. Anlegget har blant annet lekeplass, sandvolleyballbane, publikumstoaletter, garderober og rasteplass med dobbel grill. Det er muligheter for ballspill som fotball, og dersom været er pent er det også muligheter for bading i elva. Klokkerhagen blir flittig brukt. Om sommeren er det et samlingspunkt, både for Ranas innbyggere og dets turister. Om vinteren brukes den som lysløype. – Det er bestandig folk, og det blir bare flere og flere som benytter seg av anlegget. I tillegg er det tiltak som oppfordrer til at folk skal møtes. På søndagsformiddagene selger Lions Club og Stella Polaris Mo i Rana vafler og kaffe. Jeg var også her 25. mai, da det var duket for turmasj i forbindelse med at Norge feirer 200 år. Enormt med folk. Det er utrolig morsomt, smiler Stien.

at Lions Club sammen med Stella Polaris hele året gjør en stor innsats for å samle inn midler for å støtte opp lokale tiltak for alle aldersgrupper. – Vi møtes i Klokkerhagen fra begynnelsen av mai til slutten av september. Hver søndag fra klokken 10.00 og utover dagen selger vi kaffe og vafler fra Klokkerhagenbua. Her er det bare å ta turen, Klokkerhagen er jo en flott møteplass! Stiauren er i Klokkerhagen sammen med Tor Einar Svendsen, driftsoperatør på asylmottaket på Setermoen. Svendsen bor til daglig i Gratangen,

men er i Klokkerhagen på omvisning. – Jeg synes Klokkerhagen ser utrolig flott ut! Jeg har riktignok bare sett en liten del, innrømmer Svendsen. De to mennene ønsker få til et grilltreff, det i forbindelse med samling av representanter fra Lions Club Norge og Utlendingsdirektoratet. – Dersom værgudene holder seg på vår side, er vi positive til å avlegge Klokkerhagen et besøk. Det er et fint sted for en rusletur med grill- og kaffekos.Vi får se hva det blir til, smiler Stiauren.

Evita Bakken Sandvær

Rekreasjon Helge Stiauren er president i Lions Club Mo i Rana, og synes Klokkerhagen er en veldig fin arena for rekreasjon. – Atmosfæren i Klokkerhagen er helt spesiell, den betyr noe når du er der, forteller han. Han forteller videre

ELVA: Ei stor elv med muligheter for både kanopadling og bading.

BLÅ VEGEN 49

) ! + ' $) & *)+ & +

" # !% )) "

! & ') )

& ) & ) ' & ' ) '"

* %

"!) )

) ') ! % & & ) $

)) !, # !% ' !

& *' " # !' & #$ ! + % "

50 BLÃ&#x2026; VEGEN

$ $ $ ' % $ $ ( ( ' ' $ $$ $ ' ) $ % & "& $ ( $ % ! $ $ $ % **& ! $

BLÃ&#x2026; VEGEN 51

Opplev Norge på vranga

RANA: Grottene i Rana er langt mer enn turistdelene av Grønligrotta og Setergrotta. – Hvis du sier at vi har rundt 300 kartlagte grotter i Rana, så er ikke det feil. Men det reelle tallet er mye høyere. Det er rett og slett ingen som vet nøyaktig hvor mange grotter vi har, sier Tim Patrick Kristiansen, som driver Arctic Circle Cavers sammen med Torstein Almo. De har lyst til å arrangere guidede turer litt utenfor allfarvei og på en måte som setter litt større krav til deltakerne en det som er vanlig i de grottene som det gudies i per i dag. 52 BLÅ VEGEN

Turene kan inneholde alt fra lange rappeller til svømming i underjordiske elver. – Men vi er det som kalles tørrgrottere.Vi går i grotter med vann, men vi dykker ikke under vann, sier Kristiansen.

– Unik opplevelse Han har vært hekta på grotting siden han var på tur i Setergrotta sammen med en gjeng speidere i 1982. – Har du aldri vært i ei grotte før, vil du synes det er en unik opplevelse. Normal grotting er en aktivitet som passer for alle. Man kan legge opp turene etter ferdigheter og ønsker, forteller Tim Patrick Kristiansen. De siste seks-syv årene har han og Almo utviklet det mer teknisk. Nå

driver de utforskning, kartlegging og grotteleting etter nye grotter i tett samarbeid med professor Stein-Erik Lauritzen ved Universitetet i Bergen. – Nede i grottene er det en helt annen verden. Det er Norge på vranga. Det gir en utrolig frihetsfølelse. Det er som å være i en kokong. Verden utenfor eksisterer plutselig ikke lenger, og det er ingen som får tak i deg, forteller Kristiansen. – I tillegg får du levd ut utforskergleden. Du kan være unge og krype i gjørma og du kan sette deg selv på prøve.

Skummelt De tradisjonelle guidede turene i Setergrotta og Grønligrotta viser kun en liten del av de to grottene. Grønligrotta er for øvrig den eneste grotta i

landet som er tilrettelagt for turister med blant annet innlagt lys i over 400 meter av grottas drøye fire kilometer med kartlagte passasjer. Men Kristiansen anbefaler en titt inn i resten av grotta. Den består av utallige passasjer og blindveier. – Hvis du ser på et kart over grotta ser det ut om noen har tatt en spaghettiklase og kastet den inn i fjellet. Beveger du deg vekk fra turistdelen av grotta, synes de fleste det er skummelt å gå der. Det er trangt, og det er lett å gå seg bort, forteller Tim Patrick. Han er likevel spesielt svakt for Grønligrotta. – Det er mye åling, men den er utrolig vakker. Jeg er forelska i Grønligrotta. Den har alt man forventer av en grotte. Mykt sandgulv, hvite vegger i marmor og skifer i taket. Den skifter

e GROTTEFRELST: Tim Patrick Kristiansen (t.v.) og Torstein Almo står bak Arctic Circle cavers.

SPESIELT: Søyle i Øvre Isgrotte. Foto: Arctic Circle cavers

STORE HALLER: Torstein Almo inne i nordvestpassasjen i Setergrotta. Foto: Arctic Circle cavers

i farge fra rosa til hvit og oransje. Du finner en brusende foss og bekkefar, stup man må bruke tau for å klatre ned, og lange kryp der man må la klaustrofobien ligge igjen utenfor. Den dagen jeg får dame og skal gifte meg, skal jeg gjøre det i Grønligrotta! slår Tim Patrick Kristiansen fast.

Et eventyr Grønligrotta og Setergrotta er ellers en del av Grønli-Setergrotta systemet, som foruten de to grottene også består av Langgrotta og Øvre og Nedre isgrotta. Dette grottesystemet er til sammen 8,4 km lang og dekker 273 høydemeter. Setergrotta alene er 3,4 km lang. Det er ingen krypeforbindelser mellom disse grottene, men det går vannforbindelser mellom dem.

Nede i dypet finner du alt mulig rart fra vakre fossefall til hvite fisker, lemen og flaggermus. De overnatter i grottene om vinteren, og treffer du på dem bør du unngå å lyse rett på dem. Da kan de våkne og fly ut av grottene og dø. Tim Patrick og Torstein streber etter å drive såkalt sporløs ferdsel. Det vil si at de prøver å røre minst mulig, og følger i størst mulig grad allerede opptråkkede stier. – Setter du et håndmerke eller risser inn navnet ditt i i ei grotte blir det stående der til neste istid. Knekker du en dryppstein vil ingen i vår generasjon få oppleve at den står der, for alt går så utrolig sakte i grottene. De er på en måte tidsmaskiner der man kan avlese fortiden gjennom sedimenter og stein.

Tim Patrick Kristiansen advarer folk mot å prøve seg på grotting på egen hånd.

VAKKERT: Under jorda skjuler det seg mange skatter. Her en isfoss i Setergrotta. Foto: Arctic Circle cavers

Må ha med kjentmann – Grottene er spektakulære, men du bør aldri gå inn i ei ukjent grotte uten kjentmann. Det kan være farlig. Deler av Setergrotta kan være direkte livsfarlig uten guide. Kommer du gjennom vannlåsen og det begynner å regne kan du bli sperret inne bak låsen. Det skal faktisk ikke mer til en noen millimeter med nedbør. Skulle man ha lyst på en tur utenom det vanlige så kan man kontakte oss eller noen av grotteklubbene som finnes i Norge, sier Tim Patrick Kristiansen.

Ann Kristin KjærnliHansen

DET UKJENTE: En tur i grottene er en unik opplevelse. Her er det Torstein Almo som står og betrakter det ukjente.Foto: Arctic Circle cavers

BLÅ VEGEN 53

KIRKEKONSERT med Bodø Kammerkor i Gruben kirke.

FRILUFTSGUDSTJENESTE i Utskarpen 22. juni.

AUGUST: Hundeutstilling på Skillevollen i Rana. ROADRACING på Arctic Circle Raceway i juli.

Dette skjer langs Blå Vegen i Norge THE TEACHERS spiller på Babettes i Rana 22. juni.

21. juni: Oppdag Helgeland – et familie- og friluftsarrangement på Korgen camping i samarbeid med Smartbears AS. 22. juni: The Teachers spiller på Babettes i Rana.

VREDEHAMMER spiller på Arctic Circle Raceway 27. juni.

22. juni: Midtsommerkonsert med Bodø Kammerkor i Gruben kirke. 22. juni: Friluftsgudstjeneste på Tetmoen. Kjør Blå Vegen mot Nesna fra Mo, ta av mot Straumsnes og følg veien til den slutter.

KLOKKERHAGEN ELVEPARK i Rana byr på både rafting, bading og vafler i sommer.

27. juni: Vredehammer spiller på Arctic Circle Raceway på Storforshei i Rana. 28. juni: Topptur i øyriket med Hemnes turistforening. 28. juni: Rafting i Klokkerhagen i Rana.

OFFISIELL ÅPNING: 16. august blir det offisiell åpning av Rabothytta i Hemnes.

54 BLÅ VEGEN

28. juni: Rana turistforening inviterer med seg fjellvandrere til topptur på De Syv Søstre i Alstahaug kommune.

2.–6. juli: NM i Roadracing på Arctic Circle Raceway i Rana. 4. juli: Hemnes turistforening inviterer til Okskolthelg med oppmøte ved Kjennsvasshytta. 4.–5. juli: Onøydagan i Lurøy med barneshow, pub, ansiktsmaling, hesteridning, rebus, lykkehjul og hoppeslott. 5.–13. juli: Galleria Kunstfestival i Mosjøen – Norges lengste galleri med 700 til 800 meter vandreutstilling. 18.–20. juli: Skjærgårdsdagan på Sleneset er Solværøyan ungdoms- og idrettslags største arrangement i løpet av året. 15.–17. august: Sommertreff på Arctic Circle Raceway i Rana. 16. august: Åpning av Rabothytta i Hemnes. Hemnes Turistforening har lagt til rette for at fjellvenner kan gå i fotsporene til franskmannen Charles Rabot som brukte mye av sin tid i området rundt Okstindene. 23.–24. august: Hundeutstilling på Skillevollen i Rana. Rana Trekk- og

Brukshundklubb ønsker alle velkommen til sin utstilling i samarbeid med Vefsn Hundeklubb. 29. august: Storbiltreff, båtcruise, fisketurer og sosialt samlag på Havblikk camping på Nesna. 5.–6. september: VM i krabbefiske i Sandnessjøen. 11. september: «Blodig alvor» er en sylskarp komedie som har gjort stor suksess internasjonalt og hjemme i Norge. Nå kommer den til Nordland Teater som en del av grunnlovsfeiringen.

I hele sommer: Utstilling: Havmannutstillingen på Rana museum. Vafler: Lions Club og Stella Polaris Mo i Rana selger kaffe og vafler hver eneste søndag i Klokkerhagen i sommer. Inntektene går til lokale formål.

Beate Nygård

# "' #

* (#'* ) ' # ' # ' " ('# '

"# ( ' ) " " * # " # * " % +++ # # ) ( "

' ' ## # " ! % $ $+ ++

BLÃ&#x2026; VEGEN 55

i > « } iÀ Ài Ãi«À }À> iÌ v v À ì} Ã i Ã iÀ V> « }viÀ i° iÀ L À Û i` ì iÀv>À i «À }À> iìÀi >ÀÌ &À À Ì FÀ > iÌiÀ Ãi} vÀi Ì Ã Õ Ìi «iÀ iÀ] `À>À «F Ã«i i ì iÛi ÌÞÀ } } À >ÃÃi V> « } Ã« À>Ã ° i` -ÛiÀ }iÃ i iÃÌi Ài Ãi«À }À> ìÀ V> « } ÃÌFÀ v ÕÃ] «F i Ài Ãi } i ÛFÀÌ >L > ` } ÕÌ ÀiÃÌi >Û ÕÀ «>° Õ w iÀ > i i« Ã ì i «F > « }°Ãi°

" * , / - , " - , " , °

56 BLÅ VEGEN

BLÅ VEGEN 57

LOKAL MAT: Kjøkkensjef på Tärnaby Fjällhotell, Jimmie Lannér, liker å gå egne veier i matlagingen. Og han bruker mest mulig lokale produkter. Foto: Trond Isaksen

Pølsemaker, pølsemaker...

byheli i 2011. Høsten 2012 investerte de i nytt helikopter. Foto: Trond Isaksen

s i Tärnaby med turister i området, folk som flys ut i fjellheimen og som bruker en eller flere dager på vandringen tilbake. – En fin endagstur er å dra til Moskosjaure nord for Viterskalsstugan og gå tilbake til Hemavan. Det utgjør cirka ei mil, sier Olofsson. Men de flyr deg også til gode fiskevann, for ikke å glemme til jaktområder utenfor allfarvei på høsten.

– God lokalkunnskap – Vi har opparbeidet oss god lokalkunnskap. I tillegg eier vi retten til en del fiskevann. Det hender også at leier rett dersom behovet finnes. Det

handler om å ha kontakter, sier Tony Olofsson, som ikke kan love at alle får fisk, men at det er kvalitetsfisk (røyr og ørret) der de har sine tilbud. Når det gjelder jakt- og fiske er det nordmenn som bruker dem mest. – Vi har allerede mange kunder fra Norge. Det er grupper som skal inn i fjellene for å fiske og jakte, opplyser Olofsson. Selskapet er for øvrig på jakt etter et nytt og større helikopter. Planen er også å ansette enda en pilot i løpet av året.

Trond Isaksen

PLASS TIL FEM: Slik ser det ut i cockpit med to sitteplasser. Bak er det plass til tre.

TÄRNABY: Jimmie Lannér har brukt over et år på å lage ei egenprodusert, lokal pølse. I mai kom den i salg i butikken. Lannér begynte i jobben som kjøkkensjef på Tärnaby Fjällhotell i mai i 2012. Opptatt som han er av god mat, og da aller helst basert på lokale råvarer, tok det ikke lang tid før menyen var endret. I dag går det gjetord om lunsjene og middagene som hotellet serverer.

– Lager ærlig mat – Vår filosofi er at vi skal bruke så reine, naturlige og bra råvarer som mulig, lage dem med omsorg og servere det vi kaller ærlig mat uten kunstige tilsetninger. For oss betyr det at man ikke tar snarveier, ikke fusker og heller ikke overdriver matlagingen. En bra kjøttbit er liksom bra nok i seg selv, sier Lannér, som selv er ute i naturen når det skal sankes sopp og bær. Men han er mer opptatt av mat enn som så. Det siste året har han jobbet med å utvikle en ny pølsetype – basert på lokale råvarer. – Jeg har holdt på med «korv» i mange år og også hatt det i mine menyer. Ofte har jeg fått spørsmål om hvorfor pølsene ikke er i salg. Det er det jeg har gjort noe med, sier han og viser fram en pakke med tre pølser på størrelse med det nordmenn kjenner som middagspølser. Men her det ingen tilsetningsstoffer av noe slag, bare lokalt kjøtt og krydder. Kjøttprosenten i pølsene ligger på mellom 86 og 94.

– Det tar tid å lage en pølse som skal holde mål i alle sammenhenger, ikke minst når de skal i salg. Blant annet må den tåle å fryses. Det blir ei ekstra utfordring når man ikke bruker kunstige tilsetninger, påpeker Lannér.

Nesten utsolgt Men etter vel ett år klarte han å få fram det produktet han kunne stå for, og som han håpet mange ville like. I mai kunne han for første gang legge pølsene ut for slag hos den lokale ICA-forhandleren i Hemavan. – Jeg har ofte hørt at nordmenn mener vi svensker ikke kan lage pølser. Men så langt har den slått veldig godt an. Det partiet vi har levert den første dagen i uken, har vært utsolgt når det har nærmet seg helg, smiler en fornøyd Lannér som har fått tilbakemeldinger om at nettopp norske kunder er de som kjøper mest av dem. – Pølsa egner seg både til å grille og steke. Det er kanskje derfor mange liker den så godt på denne tida av året, sier Lannér og tenker på at grillsesongen er kommet godt i gang.

Har norske aner Han er opprinnelig fra Skåne, men har norske aner. Ofte er han i Norge og på Helgelands-kysten for å fiske. Da er det selvsagt ulike fiskeretter som trylles fram. – Å lag bra mat krever mer jobb, men den gir også bedre stolthet, sier Jimmie Lannér, og snakker om holdningen han har til kokkefaget. Så et tips til alle som vil ha en smak av produktene; sving innom fjellhotellet neste gang de passerer Tärnaby. I sommer er restauranten åpen på kveldstid.

Trond Isaksen BLÅ VEGEN 59

SELSKAP: BrĂ¸drene Tony (t.v.) og Tord Olofsson startet helikopterselskapet TĂ¤rnb

$#" ! ! ! # # ! #"# ! # "#

"" # # "" ""

&* % " &"!%& ) & & * +

# # '

58 BLĂ&#x2026; VEGEN

Fly med oss TĂ&#x201E;RNABY: TĂ¤rnabyheli er det siste skuddet pĂĽ helikopterselskapstammen i omrĂĽdet.

drag. OgsĂĽ samene bruker helikopter mye nĂĽr de skal samle inn rein. Sist hĂ¸st var Tord pĂĽ jobb SĂ¸r-Helgeland, nĂŚrmere bestemt i omrĂĽdet ved Tosbotn og HommelstĂ¸. â&#x20AC;&#x201C; Vi tar oppdrag ogsĂĽ pĂĽ norsk side, men ikke lengre unna enn at vi nĂĽr til TĂ¤rnaby samme dag, opplyser Tony. Helikopteret tar gjerne rundturer

Selskapet ble stiftet i 2011 og gikk samtidig til innkjĂ¸p av en hangar lokalisert vel en kilometer vest for TĂ¤rnaby sentrum, rett ved E12. Ă&#x2026;ret etter ble et nytt helikopter handlet inn. I dag, to ĂĽr seinere, har TĂ¤rnabyheli etablert seg som et selskap med solid inntjening.

FĂĽtt en god start â&#x20AC;&#x201C; Det er alltid ei utfordring ĂĽ starte et nytt, slikt selskap, men vi har unngĂĽtt rĂ¸de tall i regnskapet. Da mĂĽ vi vĂŚre fornĂ¸yd, sier Tony Olofsson, som eier og driver selskapet sammen med broren Tord. Men selv om selskapet er relativt ferskt, sĂĽ er de to ikke nye bransjen. Tony var en av pionerene som startet med heliskiing i omrĂĽdet midt pĂĽ 70tallet. Tord er en av de mest erfarne pilotene som opererer i distriktet, og som tar pĂĽ seg alt fra turistflyging, som er hovedgeskjeften, til ulike lĂ¸fteopp-

LETT: Helikopteret har en motor pĂĽ rundt 400 hestekrefter. Maskinen har likevel en egenvekt pĂĽ godt under ett tonn.

60 BLÅ VEGEN

#"! #"

! ! !

& " %

#''

" " " " " %" % " & " "

& " $ & ## # # # ## #

# ( ( ##$ ( $( ( #( $( ''' & & " """ ! !

"% BLÃ&#x2026; VEGEN 61

% # % % $ !" ! % $

' " + ++ $ ++ " + ++ ( ++ ! % + + + *** '" '")

" " '* ",, % ,% ",

' % !

$ % % '

(!00 #)!00 )!00

#' " " )'' ' )' "

" $% ' %

/ ' .%'

, / '

%/ , %

.BUJHB TNÚSHÌTBS t #BLWFSL N N

1: 0 -153-4 7-21 9 7 57 244/ 1 , 4 77 4 .8

)*"'( "!&#!)!( ')!$$(*%

! $ "!& !% + &

" # ! " ! 3 " *" 4 %2 !) & 0) 4" # 4" 0 * &* , *)

///#. #& $ ( '0 + + 0 ,+

62 BLÅ VEGEN

* % . . % & &* %&* *-%% & %. * - *-% % & * % * * & *% % ! " % % #

&& 0 * ) %%)55 %-)55)

#!! ") *#"", # #0! ) #! *" $"", # 0 ) 55 . '5(-5 . .1 .

NYTT TILBUD: Orasa Stafrin serverer thai-mat i Tärnaby. Hun åpnet den 10. april. Foto: Trond Isaksen

Serverer Thai-mai FLYR MER: Maria Winka ved Hemavan Flyplats kan fortelle om nesten fulle fly til og fra tettstedet. Og i sommer kan du fly ekstra billig. Foto: Trond Isaksen

Ny sommerbillett HEMAVAN: I sommer kan du reise tur/retur Hemavan-Stockholm ekstra billig. Sverige-billetten heter tilbudet som er nytt av året. 499 svenske kroner koster det en vei. For under 1.000lappen kommer du deg til og fra den svenske hovedstaden. Men det handler om å være ute i god tid skal du sikre deg de beste tilbudene. – Det fungerer slik at du må booke billetten seinest en måned før avgang. Samtidig er det bare et visst antall plasser som har prisen på under 500 kroner en vei, opplyser Maria Winka

som jobber i innsjekkingen ved flyplassen.

Bare flystopp en dag Flyplassen har syv avganger i uka i hele sommer. Mandager er det en på morgen og en på tidlig ettermiddag. Kun lørdager er det stopp. Winka sier det er weekendturene som fenger mest. – Mange reiser ut torsdager og kommer tilbake søndag. Her jobber vi ofte fram interessante pakker i samarbeid med kundene, forteller Winka. Denne fine vårdagen seint i mai er det nesten fullt med biler på parkeringsplassen ved flyplassen. Mange av bilene har norsk registreringsnummer. – Nordmenn er mest glad i week-

endturer, men det reiser støtt og stadig folk som kommer fra «grannlandet» også andre dager, opplyser hun.

Setter inn større fly Flyplassen har i det hele tatt opplevd et stort oppsving de seineste årene. I dag går det knapt en halvfullt fly fra flyplassen, og det selv om det ikke er vinter og toppsesong. – Trafikken har vokst også sommerstid.Vi er godt fornøyd, sier Winka. Normalt er det fly med 32 seter som trafikkerer dette aktuelle rutenettet, der flyene er nede i Wilhelmina begge veier. Fra 3. juli økes kapasiteten. Større fly vil bli satt inn på noen av dagene og ta opp til 60 passasjerer.

Trond Isaksen

Med sykkel til fjells FULL FART: Offroadsykling i fjellene i Hemavan er et friskt innslag i tilbudet til turistene.

HEMAVAN: Fem nedfarter venter deg som liker offroadsykling. Og det er ikke bare for proffene, traseene har ulik vanskelighetsgrad. Det er Hemavan Tärnaby Bike Park som står bak tilbudet i Hemavan, og der man fraktes til fjells med skiheisen (Norrliften). Og du trenger ikke ha med egne sykkel eller utstyr. Det kan du leie. I sommer står dessuten helt nye sykler klar til å gi deg en opplevelse utenom det vanlige.

TÄRNABY: Nå kan du fråtse i Thai-mai i Tärnaby. Det lukter orientalsk mat lang vei rett ved E12 og innkjøringen til Tärnaby fra svenske side. I serveringsvogna står ei smørblid Orasa Stafrin og frister med to varme thairetter. – Vi lager alltid dagens gryte i to versjoner, sier hun og rører rundt i den ene gryta som står i luka på vogna. På menyen står flere andre thairetter, samt hamburger og kebabretter. – Vi åpnet 16. april og holder åpent hver dag, forteller Stafrin mens hun serverer et eldre svensk ektepar som har slått seg ned på benkene på parkeringsplassen. I et Tärnaby der flere av de gamle serveringsstedene er nedlagt, har Stafrin funnet sin nisje. Salget går strykende. – Det har gått veldig bra så langt. Planen er å så slå oss ned her og drive på permanent basis, sier hun og ser på kollegaen som bidrar på kjøkkenet. – Vi har likevel ikke planer om å flytte i «hus» og drive større. Dette er smidig og enkelt, og ikke minst billig, sier Orasa Stafrin, som ser fram til sommersesongen og forhåpentligvis enda flere kunder.

Trond Isaksen

ENKELT: Ei flyttbar vogn et steinkast fra E12 gjør nytten som serveringssted.

BLÅ VEGEN 63

! ! "

7*- 8& - + /22 /7% 7 + *+ - 88/* 8<-(-% << - /++ 7 ?-%B'<7 ,2/+(- -8 2 @ *7 ! 8<2+ <8 - -5

" # %+ 8*/-8<- 7 /-( ,/- 8/-8 1CC ( 7- B ?- 7 %7 -8& - +8, 7*- -

>> )?+( >15CC >= )?+( 1.5CC ># )?+( C.5=C >: )?+( 1.5CC 1'> ?%?8<(

-% ( 8*B,-(-% - ?</,&?8*/-8 7< @( (8 +( - , 2( -/ / & 8 -% 7 << 7 !</- @( - 7- B 7?*/8<*/-8 7< ?<<) * -%*/-8 7< 2 , @ - ) ++8< <(/ )07*@ <<8! 8<(@ + -5 /)* 7/ * -/8< +%(

> ?%?8<( -, + - AAA5!) ++@(- -5 /, , @ - 7- B (* 7* %+(% - # )?+( ' =1 ?%?8<(

1C'19

07 80- :'9 1='1$ >C'>1 8 2 1C'19

AAA5 (* 2 7*5-? @ 7 & ,8( !07 " 7 @ - , -% / & *<(@(< < 7 AAA5& , @ -< 7- B58 + !/- 6$: 3C4.#$'1C$ #C

64 BLÃ&#x2026; VEGEN

$ ' %1"% -& $

" ! " /"% 2+ 1"%/)+( 0$/ + 1 + "' # /#% 2+ / + / 0/1 % #(+/ 1 % + 2+ ( % &* s s s s

0/"$$ ' "'' + 0 ( - %" 1 + + "-$ $(+/ -(01 +'"+ + ( /0/% " * 0/#$$ ' '' + 0 ( - %# 1 + + # -$ $(+/ # # -(01 '#+ + ( /0/% # *

# "

"-$ $(+/ -(01 +'"+ + ( /0/% " *

# # # # "

# - )% --0/% # (+ " ! + + ( ( - )% --0/% " (+ -(&& + &)#' -(&& + &)"' *( % # )% -- + ) ! % +-0/% # * # +/ %" 1 %$(&& ' /"% (--

! %%%

& #% # ## # % & & # & # #

# & ' ( & # & # % $ % % #

''' & )) ! $) )) BLÃ&#x2026; VEGEN 65

ÅPEN KÅTE: Viltkåtan i Joesjö ble oppusset i vinter. Nå er den klar til å ta imot besøkende i hele sommer. Foto: Trond Isaksen

Nyoppusset kåte JOESJÖ:Viltkåtan i Joesjö har fått ei ansiktsløftning innvendig. Når den reåpnes midt i juni (var i bruk i to måneder i vinter) er det både med nytt storindiustrikjøkken og flislagte gulv. – Det siste vi gjør før åpningen er å skifte gulv i restauranten. Utover året blir det oppgradering av ventilasjon og oppvarming, sier vefsningen Roy Tverå, som kjøpte kåtan via sitt selskap i 2010. I dag står den i hans private eie.

Satt i 2000 Vilkåtan ble bygd i 2000, men det er først nå at den får ei real ansiktsløftning og modernisering. Samtidig

beholder den sin spesielle stil der grua midt i bygningen skaper ei helt spesiell stemning når den er tent. Også maten blir spesiell. Med tilgang til mye vilt fra Røkeriet rett ved, blir det lokale retter som du knapt finner andre steder. – I tillegg blir det ala carte-meny med burgere og pizza, forteller Tverå. Planen er å ha den oppe til godt ut på høsten. Så åpner vi igjen i januar når vintersesongen kommer i gang for alvor i området, opplyser Tverå. Kåtan er ikke bare et spisested. Et møterom med plass til 40 personer gjør at den egner seg godt til konferanser og møter. Ni leiligheter et par steinkast unna bidrar til at det også er god overnattingskapasitet

stengt tre dager i året! Her selges alt av lokalt vilt, masse annet eksotisk kjøtt samt vanlige matvarer. På området er det også en stor campingvognplass med 65 faste plasser, som leies ut på årsbasis.

Trond Isaksen

STORSATSING: Slik tenker vefsningen R

Planl JOESJÖ: Går det slik vefsningen Roy Tverå håper, vil et hypermoderne turistsenter stå klar i Joesjö om få år. – Området trenger ei nysatsing. Kombinert med de tilbudene som allerede finnes vil det for alvor sette Joesjö på kartet i turistsammenheng, sier Tverå. Planene er kommet på papiret og skisser for hvordan det bli seende ut, er laget. I praksis er det bare finansieringen det står på.

Viltbutikk Et annet pluss er at Viltbutikken ligger rett ved, en butikk som bare har

Trenger investorer – Foreløpig er det bare jeg som er involvert, men målet er å knytte til

VILTBUTIKK: Jim Jacobsson er daglig leder ved Nya Tärnavilt AB i Joesjö. Her kan du både campe og kjøpe lokal mat.

66 BLÅ VEGEN

MAGISK: Det er når man kommer inn i kåta at man virkelig ser hvor flott den er, ikke minst når det er åpen ild i peisen.

NÅR SJØ OG FJELL: Et skilt ved E12 viser hvordan hyttefeltet blir seende ut ferdig utbygd.

Roy Tverå at et nytt turistsenter i Joesjö vil bli seende ut. Men det er tre-fire år fram i tida.

legger turistsenter meg firma eller personer som kan bidra til å få dette realisert. Jeg er avhengig av investorer, men det er også gode støtteordninger på svensk side å få, først og fremst fra kommunen, sier en optimistisk Tverå. Bakgrunnen for at han tør tenke så stort er mange andre spennende prosjekter i nærområdet. – En sterkt voksende offshorenæring på Helgelandskysten vil skape enda større muligheter for å få til et

senter med helårsdrift, mener Tverå. Han føler også han har funnet drømmeplassen rett ved E12, ikke langt fra Tärna Vilt og tilhørende hytteområder. Og helt nede ved den store innsjøen i området med nærhet til båtliv og fiske. – Det fine med plassen og senteret er at det vil være synlig i et par minutter før du passerer, og det fra begge retninger. Det er viktig. Folk

HYTTEFELT: Ei privat hytte er ferdig, en annen under oppføring. Nå skal det bygges flere som selges innflyttingsklare.

må se at det er et interessant stoppunkt. Hvis ikke kjørere de bare forbi, sier Tverå.

Høy kvalitet Ved å satse på interessante aktiviteter og høy kvalitet i alle ledd mener han at plassen og senteret vil markedsføre seg selv. – Målet er at kundene skal forlate senteret med et ønske om å besøke det igjen og markedsføre det til andre, sier Tverå. Han ser at det han kaller Joesjö turistsenter vil være i konkurranse med lignende anlegg i Klimpfjäll, Saxnes og lignende. – Men her ligger også et potensial for samarbeid, både når det gjelder

scootersafarier og fjellvandring med overnattinger.

Hytteprosjekt Tverå er allerede involvert i et annet prosjekt i området, et større hyttefelt som er under utbygging og som får et mulig nytt turistsenter i utsiktsfeltet mot innsjøen. Ei hytte er ferdig, mens en annen er under oppføring. – Vi begynte for fullt for to år siden med skoging og anlegging av ny vei. I sommer skal det bygges fem nye hytter, og i regi av utbygger. Vi ser at interessen for å bygge selv er laber, men at nøkkelferdige hytter har et større potensial, sier Roy Tverå.

Trond Isaksen

HYTTER: Det nye senteret vil bli topp moderne samtidig som det glir inn i det eksisterende miljøet.

BLÅ VEGEN 67

"! "! # " "! ! ! ! ! !

" " " "

! ! 68 BLÃ&#x2026; VEGEN

! !

$$ $

## # # !!! "

5 430/.-, +*/40)(

'&%$#"!# %& % % % "# $ $&% $ % !% % " " &% $ % #

%#& ( # % ' # &%# & 4

& # %# % $ %

" ! % $

!% ! "

) ) . . + + 0 0 11 ) ) "+ "+ . . ) ) (

( (

(

#' % % ! ! ! " & $ % !

) . #) 1 0.. ) $ !! " " $ ' ,%2&! //222

$ ! !

!! !

%% ## % !% %! ' ! # %# % & " BLÃ&#x2026; VEGEN 69

BEKYMRET: – Jeg var faktsik bekymret for at norsk skulle bli et problem, smiler hotellsjef Tobias Bergfors i Storuman. Foto: Beate Nygård

Hotellsjefen som gjør alt selv STORUMAN: Det eneste Tobias Bergfors var redd for da han kjøpte Hotell Luspen i fjor, var norsk. 29-åringen Tobias Bergfors tok over Hotell Luspen i Storuman 1. mai i fjor. – Jeg jobbet på pelletsfabrikken som skal legges ned til sommeren, men allerede i fjor var det snakk om nedskjæringer, forteller han. Da han fikk nyss om at hotellet skulle selges, fattet han interesse.

Fryktet norsk – Det ble min nye bane. Jeg hadde ingen erfaring med hotelldrift og hadde tidligere bare jobbet med maskiner, men det funker bra og jeg har lært utrolig mye. Noe av det han har lært seg er norsk. 70 BLÅ VEGEN

– Det var det jeg var aller mest redd for, ler han. – Jeg trodde aldri jeg skulle lære å forstå det, men når nordmenn prater nå, så skjønner jeg det selv om visse områder kan være litt vanskelige. Jeg har en inngift søster fra Nord-Norge og vi pleide å være på Sørøya om somrene. Jeg husker jeg bare sto og gapte da de snakket og jeg var faktisk bekymret for at det skulle bli et problem på hotellet, men det har jo gått riktig så bra, smiler han.

Gjør alt Omsetningen har økt siden han tok over. – Jeg annonserer mye og har alltid åpent. Jeg mistenker at folk synes det er litt kult at det har kommet en ung gutt og tatt over, så jeg tror de anbefaler meg når folk lurer på hvor de kan bo. Hotellet har 16 rom og rundt 30 senger.

– Det er kun jeg som jobber her, men i fjor sommer leide jeg inn en ekstrahjelp i turistsesongen. Det blir jeg nok å gjøre i sommer også. Bergfors gjør alt på hotellet. Tar imot gjester, ordner og vasker rom og sørger for frokostbuffé hver eneste dag.

Alltid åpent – Det er åpent hele året og folk kan alltid få et rom. Jeg synes det er trivelig å treffe nye folk og de som er ute og reiser er ofte både glade og positive. De fleste overnattingsgjestene er arbeidere eller har slekt og venner i Storuman, men også turister finner fram til Tobias Bergfors. – Bortsett fra svensker, så er det flest nordmenn som kommer hit. Ellers har det blitt en del russere og litt oppsving av tyskere. Nordmenn som bor enten langt nord eller langt sør i Norge og som skal kjøre fra den ene delen til den andre, tar ofte innlands-

ruten på E4 gjennom Sverige. Ellers er turistene glade i naturen og fisking, det er også en del fisketurister fra Estland som kommer til Uman for å fiske.

14 år gammelt Storuman har også overnatting ved Toppen hotell samt en campingplass. – Jeg savner ikke pelletsfabrikken. I begynnelsen var det litt som en drøm, det å drive noe eget og få bestemme selv, men det blir mye jobb. Hotellet ble bygd rundt 2000, men før den tid var bygningen eid av Jernbanen. – Her vi sitter nå hadde de garasjer hele veien bortover og koblingsverksted der borte. I 2000 var det også turistinfo i første etasje. Alt var nytt her for 14 år siden, så det er ikke mye renovasjon som trengs.

Beate Nygård

) $ 0 " !"*11 +# )("- + $- $

#"!! " "! ! !"!

"! !

# 2+ + +

! + - !

" $ 1 1 0&+2# $ 333* --&# ! $*-

#,32",/,3 2& #,32",/,3 2& )), & 11 1 #,32",/,3 , & 11 1 #,32",/,3

$- $-0 - &$ 0" * 44* .*% '*'4

. 00 .( . .( .

&" " 1 $ % * , $%# /%*0# $ ,%## *) * $$, 0$ ! $ /0* "" ,!% * , & * % "0 $ % *%) $ * $$, % !, # ,,%* 1 !/ 1 / / * ,%# "% ! * "%! " %"!$ $ $ % " $ 1 /0* ,/ *) $ %*# / %$ %# ,&!,# " % 1 $ # $ $$, ( % 0 ! $ % !, &" %,, ( %%! % /2 // * 222) %%!) %#-,/%*0# $,!%##0$ 222)/2 // *) %#-,/%*0# $,!%##0$

WWW STORUMAN SE s BLÃ&#x2026; VEGEN 71

-ARKED s $ANSEGALLA s + ONING AV ILLMANN

% $!! "! % # $ % # %

&)*( %$! ! * )! * ** ) *)*(' &)*( %$!*)*(' )* ) )( * ) %

3ENTRALT I 3TORUMAN s STORUMANSCAMPING STORUMAN SE

! "(* #- &* !$ !#

) 00 +)% ' .. .00

!#/-# ! 72 BLÃ&#x2026; VEGEN

KLOKKETRO: Ordfører Thomas Mörtsell har stor tro på det nye handelssentrumet i krysset mellom E12 og E4. Foto: Beate Nygård

Skal få en million biler til å stoppe STORUMAN: Hvordan få en millioner biler til å stanse i Storuman? Ordfører Thomas Mörtsell har en plan. – Vi bor ganske unik til her midt i knutepunktet der de to veiene E12 og E4 møtes, og det mener vi er et godt argument for å legge et nytt handelsområde i krysset, sier ordfører i Storuman. Thomas Mörtsell fra Centerpartiet.

Entré Storuman Ifølge Trafikverket passerer en million biler Storuman med sine ca. 7.000 innbyggere hvert eneste år. Nå har politikere og næringsliv slått hodene sammen for å få bilistene til å stanse, og det nye handelsområdet Entré Storuman begynner å ta form. – Vi ser at det finnes behov for et sted å raste, hvile, handle og en truckstopp, og det er det som er tanken bak Entré Storuman. Området som ligger ved Blå Vegen

midt mot Storhälla består av 65.000 kvadratmeter og kommunens rolle er å planlegge og skape gode forutsetninger for foretak og arbeidsplasser.

Byggestart i år – Det er store muligheter for å vokse. I begynnelsen starter vi med en liten del av området, men det er rom for flere å etablere seg.Vi ser gjerne for oss at handel som ikke egner seg i sentrum vil ønske å komme dit, som store tunge butikker som byggevare og lignende, sier ordføreren og legger til: – Allerede har flere næringsaktører meldt sin interesse for å være med på laget, blant annet bensinstasjoner, byggvarehandel, og andre ulike forretninger. – Vi får se hva utfallet blir når det begynner å etablere seg. Den fysiske planeringen er ferdig og målsettingen er å gjøre de endelige beslutningene i juni før vi kan starte med avløp, vann, strøm, bredbånd og diverse. Så håper vi på byggestart allerede i løpet av dette året.

– Nei, vår vurdering er ikke slik. En aktør som byggevare er ikke noe som man typisk driver med i sentrum.Vi har sett mot andre steder som Arvidsjaur og Lycksele hvor sentrumshandelen har økt når man etablerte annen handel utenfor. For oss er dette en vinn-vinn-situasjon. Diskusjonen som endte med Entré Storuman har pågått i kommunen i over 20 år. – Men det ble aldri virkelighet. Nå har vi imidlertid interessenter på plass,

så da kjører vi i gang. Det er litt spesielt å bygge for handel i Storuman, det er uvanlig og faktisk 20 år siden sist det ble bygget nye lokaler for det, sier ordfører Thomas Mörtsell og legger til: – En stor del av de forbipasserende kjøretøyene er tungtrafikk i nord-sørretning, men vi opplever også en ganske sterk økning i godstrafikk vest/øst.

Beate Nygård

I tillegg til sentrum – Vil Entré Storuman konkurrere med sentrum?

VED KRYSSET: Entré Storuman er planlagt ved krysset mellom de to europavegene E12 og E4.

BLÅ VEGEN 73

Lite og koselig hotell i sentrum av Lycksele! ! $%# 2, '777 #1 (( 0 !" '7 ' 3 * 0# $6

! # $6

, 02 0 20, $%* # 0

! %"" 3

$ 3 "$ $

&* # $,0

&* ,(%*0 $0* ,, *

$ $

$ *02 ( 2

), $ " ! 444)$ "" %*$ $," $0* $$ !, 0 $ ''

$0* (* , *

25$ ))))))))))))))) * 0 , (( 0 ' ' *))))) * 0 , ' * ))))))))))))))))))))) .7 !* 1 '- * )))))))))))))) ''7 !*

Trivelig miljĂ¸ og veldig god mat!

* ( %%!

6! " $

BO SENTRALT HOS OSS!

Fine Parkeringsmuligheter og gratis Wi Fi www.cityhotellet.com

# * - ( ' ! ' (* + *#' ( ' # ,# , ' (* , '

74 BLĂ&#x2026; VEGEN

Storgatan 47, Lycksele Tlf. 0046-95014670

(* %' ( ' % ( ', # ' % ' * #! '& # ,# ( ', '& $&""

GLEDER SEG: – Så lenge vi arrangerer bra, så sprer ryktet seg, sier leder i Foreningen Hästveckan, Ann-Charlott Lindström sammen med King of Honor. Foto: Beate Nygård

Hester, hester og flere hester LYCKSELE: I ni sommerdager snur hestefolket Lycksele på hodet. – Hest har blitt ganske stort i Lycksele, noe som bygger på at vi har hatt tre Travdager siden midten av 50-tallet. Så var det noen som kom på: Hvorfor gjør vi ikke hesteaktiviteter en hel uke? sier Ann-Charlott Lindström, styreleder i Foreningen Hästveckan. Fra 27. juni til 5. juli kommer hest i alle fasonger til å prege Lycksele. – Vi innvier i sentrum med kortesje, sprangridning, voltige og kjøreoppvisning. Samtidig blir det barneridning og trav på Lycksele travbane før dagen avsluttes med rockepub på Travlogen.

Langritt for alle I løpet av Hästveckan står mange ting på plakaten: Ponnitrav, innvielse av seminstasjonen hos Stall W i Gäddträsk, gymkahna, kveldstrav og mye annet. – Og så har vi et langritt hvor alle som har lyst kan komme med egen hest og bli med. Etter én dags ritt blir det overnatting på travbanen før vi rir tilbake neste dag. På kvelden blir det leker, bading med hest og moro, forteller Lindström og legger til: – Og så kjører vi kubingo, vet du hva det er? spør hun og ler.

– Vi har en ku ... nå skal du få høre. Vi tegner opp 100 ruter og den som har kjøpt lodd på ruta kua bæsjer på, vinner 10.000 kroner. Det kan ta alt fra 30 minutter til tre timer. I tillegg er det skvettgevinst, for det skvetter jo litt i de andre rutene.

Årets idrettsforening Foreningen Hästveckan består av flere ulike medlemmer: Lycksele ridoch körsällskap, Stall Dubbel W som driver med oppdrett av kaldblodstravere, Tanne Gård, Snorri Islandshästförening, Tanne Hästförening, Lappmarksryttarna og Lyckseletravet. – Alle hesteforeningene har gått sammen om dette og vi kjører på med ponnitrav, sprang, islandshest og alt.Vi har også fått bygd en islandshestoval her på Lyckseletravet. Miljøet bare vokser og det har vært hest her på banen siden 50-tallet, sier styrelederen og føyer til: – Hest har blitt stort og samarbeidet har vokst fram. Foreningen Hästveckan er kåret til årets idrettsforening i Lycksele, og det er vi kjempestolte over! Årets kvinnelige idrettsutøver ble dessuten en dame som kjører med hest.

Klipper plen med hest Mange har fått øynene opp for bruk av hest. En av disse er Lycksele kommune.

– Kommunen har et brukshestprosjekt på gang der de benytter hestekraft for å klippe plener og hjelpe til i skogen. Vi bruker gjerne tunge raser som nordsvensk eller shire og drar en stor, tung gressklipper. Hestefolket hjelper også til med å hente ut tømmer som falt under den store stormen i november i fjor. Det er ikke alle steder hvor det er like lett å bruke store hogstmaskiner, så da kan hestene bidra. Lindström roser kommunen for støtten. – Fritidskontoret er utrolig flinke til å hjelpe til. I tillegg har vi fått god hjelp av avisene Lokaltidningen,Västerbottningen og Västerbottens Mellanbygd som lager Hästveckaavisen til oss. En av journalistene er en ordentlig hestekar som synes det er trivelig å få skrive litt om hest.

travskole der unge kusker kan øve til ponnilisensen. – Ungene er utrolig dyktige på ponnitrav og jeg får være speaker under Hästveckan. Det er det artigste jeg gjør hele uken, et hedersoppdrag! sier en glad Ann-Charlott Lindström og legger avslutningsvis til: – Er du hesteinteressert er det bare å komme.Vi har hester i alle fasonger og varianter og har tidligere hatt deltakere fra blant annet Bodø på travbanen. Så lenge vi gjør arrangementet bra, så sprer det seg fort.

Beate Nygård

Ponnitravspeaker I sentrum av Lycksele kommer også smådyrenes dag til å merkes godt. Besøkende får anledning til å børste og stelle hester, kaniner og andre dyr. – Det finnes mange som nesten ikke kan tro at det finnes så mye hest i området. Miljøet synes mye mer enn for bare ti år siden og tidligere har vi talt 8.000 besøkende under arrangementet. På Lyckseletravet finnes en egen

MASKOT: Flamman er en av ponniene Travskolen bruker til opplæring av ponnikusker.

BLÅ VEGEN 75

! (- &*8 $. -

&2- 4 - 2!$ 8 #. $ "5-+ -#,

( ! ( -(#(.2 ) & 22 (- 4 6(#.& ( 4 -&, $ %! %!$! & & . #, -

& - & 22 & 22 ( $ %!$! & - . # '

8 #. $ 99 0 ' 9 3/999 777, (2 $$$ ++$ & ,. 76 BLÃ&#x2026; VEGEN

'2' % - . #..'% % # '#7 $+ +

. . " "

# $ # %. + - - "'. .* %% % ' '**# 4 #. - '- ## + 6- * -" 4 %26-. $3. - "3#23- ." - #3 .# 4 ' . '** % + "6% - 2 ) / !3#

0+% $5/- /% ( 36 ! / 3 & */ ( /# (3/ - +&$ ( !

+$ 0- /% ' % /50 && / (- $ - % '-$ .!'% , 0 & 8) 0& &8 ## - .(" 4 - ! $$ . 555+4 . 2#6 ". # +.

99 1") 9 ,1414 777.&8 %0 & $5/- /%. *' BLÃ&#x2026; VEGEN 77

HUSET MED DET RARE I: 1800-tallshuset ble først og fremst bygd for boligformål, men har inneholdt utallige firmaet i løpet av sitt liv.

LYCKSELE: Irja Kanon driver gave- og håndverksbutikken Ville Veja sammen med

VARIASJON: Driverne sørger alltid for stor variasjon i varebeholdningen.

Eventyr LYCKSELE: 1800tallshuset er en oase av håndarbeid og kunst.

BLIKKFANG: Villa Veja synes godt fra E12 med sitt særpregede butikkbygg og steinen malt i gult og svart.

78 BLÅ VEGEN

Like ved E12 i Lycksele står et eldre hvitt hus som skiller seg ut fra resten av bygningene rundt. De gamle rommene er fylt av håndarbeid, matvarer, glasskunst og gaveartikler.Villa Veja er navnet. – Jeg har forsøkt å forske litt på huset på egen hånd. Det vi vet er at det er et 1800-tallshus som opp gjennom tidene har inneholdt mange forskjellige virksomheter, forteller Irja Kanon.

En gang i tiden var huset tilholdssted for et varme- og rørfirma, men i utgangspunktet var det ment som et bolighus. – Forrige sommer kom en eldre dame som gikk med bestemte skritt inn i butikken. Hun tok tak i skyvedøren her, sier Kanon og viser. – Damen som sikkert var rundt 90 år utbrøt: «Dette var mitt rom da jeg var lita. Døra er like tung nå.» Så folk husker ennå dette huset og ikke mye er endret. Det ville kanskje vært trivelig å slå ut noen av veggene, for det er så mange kroker og smårom her. Se, her er et lite lagerrom og bak der er det et toalett, sier hun og peker på små nærmest bortgjemte dører.

d fire andre kvinner. Foto: Beate Nygård

huset Villa Veja – Dette var et kleskammer, slike rom må vi ta vare på. Det er det som gir huset sjarm, det er veldig spesielt.

Franske trøfler Butikken er populær blant turister, men også lokalbefolkningen er flinke til å stikke innom. – Vi handler mye av varene våre på varemesser for å lokke inn også lokalbefolkningen. De kommer gjerne hit når de skal ha tak i gaver og vi prøver hele tiden å skifte ut sortimentet, det skal være variasjon i sortimentet, sier Irja Kanon og legger til: – Det er det som gjør at det er interessant å gå inn i en butikk.Visse varegrupper som saft og marmelade er

alltid inne, men vi har også lakris, honning, glass og maleri. Smak på disse franske trøflene, det er krispige små franske luksuspraliner. Folk velger hva de skal ha og så pakker vi det inn i cellofan.

120 ulike leverandører Lycksele kommune eier huset, men butikken drives av fem kvinner. – Man kan lett se at det har vært et fint hus med sin flotte peis og glassveranda.Vi har forsøkt å beholde den gamle stilen, sier Kanon. 15. april i år feiret Villa Veja sitt 15årsjubileum. – Vi har varer fra 120 ulike leverandører. De fleste kommer fra

Norr- og Västerbotten, men vi har også noen fra Finland og Trondheim. Samiskinspirerte armbånd og smykker er veldig populære, og vi har tre personer som lager til oss. De er veldig dyktige og lager god kvalitet, sier hun og viser fram utstillingshyllen med armbånd laget av lær med søm.

Norge. Kniver er også populære, de er utrolig vakre disse håndlagede knivene av bjørk, ask og reinhorn. Dette er ekte vare – the real thing.

Beate Nygård

Lyckselesmykket Sitt eget Lyckselesmykke har også butikken fått utformet. – Det lages kun for oss og gjenspeiler isen, lappkøta og elven, sier Irja Kanon og holder opp en blått glassmykke med lærrem. – Ellers går det mye i glasskunst. De sier det er mye billigere her enn i

LYCKSELESMYKKET: Butikken sitt eget Lyckselesmykke.

BLÅ VEGEN 79

3+/'3 /#( *!+4&!34)'(%4%2 ) ,!00,!.$ s 6ILHELMINA SKOGSFASTIGHETER '' ( % % %' ' # ## * #%* %' ' %') # *# % %' % )% ' # ' % )%

%' ' # % '' % ! " "

0/.-, +/*)( '&% #(-(." ! . +(, ) 0 *,(&( + ! ) /." ..() ( / & (+(..& -( , () /)/ ,( () & , /.-( & ( ()" (& &/,," / .-+ -. - & &/,,

/ ( ,&/- . - & " ( / , (. (&&() ) + /*( ,*( % )% ( ..(, -,% )/* ,*( -) && *% ()" **" )(, / )/. - * . ()/.,(*% ( '(., .

# * % % %' ' # #' ! "

0ER 4HIGER FASTIGHETSMËKLARE 4EL

& */ ,/+/. / / ,(

)%** ) ) )1 !%'') .. # ! &) ' ) * %# ) * )1 ! ) ! )

-ZDLTFMF #JMTFSWJDF ÊS DFSUJmFSBEF GÚS BUU VUGÚSB TFSWJDF MÊDLTÚLOJOH

%) " #* ! 222(#%) " #* !(* 3 * ! 44 ,($ 4 0/+ 4 1 44 ,(,,4 +$44

80 BLÅ VEGEN

Fyller hull pĂĽ grensen TĂ&#x201E;RNABY: Allerede fĂ¸r GrĂ¤nstandlĂ¤karna ĂĽpnet i april, hadde 130 helgelendinger tegnet seg pĂĽ. Tannlege Annica Ă&#x2013;rmin og daglig leder Karin Karlsson sĂĽ et behov og marked for ĂĽ etablere en tannlegeklinikk i TĂ¤rnaby. I pĂĽsken i ĂĽr var ideen blitt til en realitet. Allerede fĂ¸r ĂĽpningsdag, hadde rundt 130 kunder fra Helgeland tatt kontakt. RanvĂŚringene har kastet seg pĂĽ det nye tilbudet i TĂ¤rnaby, men for lurĂ¸yfjerdingene er allerede Annica Ă&#x2013;rmin et kjent fjes.

â&#x20AC;&#x201C; I mange ĂĽr jobbet jeg halv tid i Norge. Det begynte med ett ĂĽr pĂĽ Nesna og deretter pĂĽ OnĂ¸ya for Nordland fylkeskommune fra 2009. I utgangspunktet Ă¸nsket jeg ĂĽ fortsette pĂĽ OnĂ¸ya, men fylket mente den nye klinikken var en konkurrent, derfor mĂĽtte jeg avslutte driften i Norge. Det er trist, men samtidig er jeg jo her, sĂĽ det er bare ĂĽ komme, smiler hun. Tannklinikken holder ĂĽpent pĂĽ ubekvemme tider som kveld og helg. â&#x20AC;&#x201C; Vi kan konkurrere pĂĽ mye, ikke bare pris, men mest av alt fordi vi er her. Hvis du har vondt, sĂĽ kan du komme samme dag. Ideen om ĂĽ starte den private bedriften, kom da Annica Ă&#x2013;rmin kjĂ¸rte fram og tilbake fra OnĂ¸ya. â&#x20AC;&#x201C; Bay Hill senter i Hemavan ble bygd og det var alltid masse folk. Etter

NY KLINIKK: Annica Ă&#x2013;rmin (f.v) og Karin Karlsson tar imot bĂĽde norske og svenske kunder pĂĽ sin nye tannlegeklinikk. Foto: Beate NygĂĽrd

hvert kom ideen om en tannlegeklinikk og jeg tenkte med meg selv at dette kunne gĂĽ bra. For meg er dette utrolig spennende, det er en drĂ¸m. Jeg fylte femti ĂĽr i ĂĽr, sĂĽ nĂĽ har jeg satt punktum for mitt gamle liv og starter mitt nye. Ă&#x2013;rmin er Karin Karlssons tante og selv har Karlsson bakgrunn fra et el-

firma som er lokalisert i UmeĂĽ. Der jobbet hun innenfor marked og kommunikasjon og har ogsĂĽ tatt utdannelse innen forretningsdrift. Klinikken har to behandlingsrom med splitter nytt utstyr og pĂĽ sikt hĂĽper de ĂĽ kunne ansatte en tannpleier.

Beate NygĂĽrd

$#(%% & 0!$$ +++

(%% , ! !

(**!- 28)

2 (** #3 ,

&0 ,& 0 &00 ,& 0 * $ (% , 0

$ # $ ## * ,# ,

(#&!& * 0 $+ 88 . ' 8 )88 1

7# $30 7,&!& # $ 0 ! , %* !$ ,

555+ &-! +-

! ! $ !&! ($

*0!(& ! ! ! ! !

-0 3, & #( -# 0 & ! ! ! !

" ,0$! 0 #(%% & 4 $#

700 - ,4! 3-

*(-0 !& ( &-! +- BLĂ&#x2026; VEGEN 81

POPULÆR: Andreas Sundgren sendte ut 9.000 flasker av Brännlands Iscider i fjor. I år blir produksjonen på 15.000 flasker. Foto: Beate Nygård

Epler på flaske VÄNNÄS: Iscideren fra Västerbotten serveres på luksuriøse Michelinrestauranter. I Vännäs noen mil vest for Umeå, står 8.000 liter eplecider og godgjør seg. – Denne er nesten ferdig og holder åtte prosent, sier Lars Kälverot og tapper en liten prøvesmak av Bränn82 BLÅ VEGEN

lands Iscider fra en tusen liters stor tank.

Håndfast Ideen bak Norrlands eneste cideri begynte for fire år siden. – Jeg hadde drevet med programvare for musikkproduksjon og var lei av å gjøre digitale ting. Jeg ville gjør noe mer håndfast, forteller daglig leder Andreas Sundgren. – Da jeg var liten hadde jeg alltid lyst til å bli kokk, men ble aldri det, så du kan si jeg gikk tilbake til den inter-

essen igjen da jeg startet Brännlands Iscider AB. Jeg funderte på produktet og ønsket å bruke råvarer fra nærområdet på lengre sikt. Det finnes ingen store epleavlinger her i dag, så vi ble tvunget til å hente epler fra Sør Sverige.

Michelin De skånske eplene som benyttes i produksjonen har gitt stor suksess. – For to år siden måtte vi helle ut flere ganger, men i fjor fikk vi 9.000

flasker som var gode, og 500 av dem sendte vi rundt i Sverige til journalister og lignende og fikk fin respons. I år får vi 15.000 flasker, og hvis vi hadde hatt like mange i fjor, så hadde vi fått solgt dem også. Nå eksporterer vi til Japan, Tyskland og Danmark. – Hva med Norge og Mo i Rana? – Nordmenn er betalingsvillige, for alt er dyrt i Norge, men vi har ikke lykkes i å få tak i en distributør. Produksjonen vår koster, den er håndgjort, i små skala og har god kvalitet, så

EKSPORT: Lars Kälverot pakker flasker som skal sendes ut i verden.

e det koster, derfor ville Norge vært et bra marked. Men på Systembolaget i Hemavan finnes cideren i salg. Iscideren serveres på Michelinrestauranter i både Stockholm og München. – Responsen er enorm og investorene våre tror på produktet. Sammenlignes med vin Eplene ble plukket i fjor høst og eplemosten fryst ned. – Akkurat nå gjærer vi årets årgang, så slipper vi flaskene i september. Det er som en vin, vi produserer bare en

I VÄNNES: Årets årgang godgjør seg i produksjonslokalet i Vännäs.

gang i året, sier Andreas Sundgren og legger til: – Ofte tenker man på cider som det man kjøper på boks, men vår cider både produseres og anvendes som vin. Vi sier at det er vin, bare at den er laget på epler istedenfor druer. Drikken har en alkoholprosent på 10. – Den drikkes som andre søte viner. Mange bruker den til dessert med syre og knekk som eplepai, men den har også blitt prøvd med god hell til gås og gåselever. Den er veldig

epleintensiv i smaken og har høyt kjøttinnhold og syre, men er ganske dempet. Det er en frisk dessertvin uten kullsyre.

Avler epler selv Nå er Kälverot og Sundgren i gang med neste prosjekt, selvavlede epler. – Det mest spennende nå er epletreplantingen vår. Det har aldri blitt gjort i så stor skala her før.Vi har satt ned rundt 300 trær, men må vente til 2018–2020 for å se hva som skjer. Funker det, planter vi ut to til fire

tusen nye trær, sier Sundgren og legger til: – Cideren kommer til å smake annerledes enn i dag, men vi synes det er spennende og gleder oss til resultatet. Produksjonslokalet ligger i Vännäs, men flyttes til Umeå i løpet av sommeren.

Beate Nygård

BLÅ VEGEN 83

$= 0 3 "H 5 = ! ?51$! "$! ?,599$ 5+ ?9.?$ +5"E: 33 ? , = "H 3 =,$E E.1 5991$I$1?$= == 3+$2$3E 5+ (.3$ =$.?$2 1: 3"1$ 0I 1.E$E, 3"I$=0 9 16/" =3 ? H? $11$= $?80 I =$ 2H?$$=! 5991$I 3 EH=$3 9 $I$=? ( =. . "$3 (=.$ .3"$1 1I$3 $11$= 9 $3 1 3+ EH= 9 .?1 3"?,$?E$=: = "H HE$ $EE$= ?E5= L9H1? ? 3 = "H $30$1E 2$ 2$" $3 .1EH= 9 0H3 GN 2.3: H 0 3 5+? E 9$3"$1E5+$E 2$1152 33$? 5+ 2$ ! 1 .1$3 ?E 5+ +/8= "$E $30$1E:

7G: 33 ? "$E 6993 = 7*:-7): E.53$11 H3"HE?E 113.3+! ?E$= 5EE$3? $33$101H ! 33 ? (=.E."?52= "$ 7*: L 1599.? 9 + =" =3 . = 3! 01: 77-7A: 5 0E$ E$=(6=$?E 113.3+ (6= =3! *-& =@ < H(?$ 9 2 3?0$3?EH=< 9 = 3 77N 01: 7F 5 , 7): = 3? L (6=$.3+ 5 , 16/"? 2 7*: $I =" 6993 =! ="? HE.0 2$" $0515+.?0 E 3 EH= $E$?06EE 5 , $0515+.?0 9=5"H0E$=! ?L E$1/$ 2$" (6=? 1/3.3+ =301 "$=: = (( 05= 5 , 0 1I = 9 $E$E: - 6 7G-7A E52 7N H+: GG: H1EH=(6=$3.3+$3 .33% 01: 7F:NN 991$I$1?$I 3"=.3+ $(E$= .33%I +$3 961 3"- 2E$ 61$ G&: 3I.+3.3+ =.3 ? (% 5 , E$1/$ E?E 113.3+ H++1$2 =0$= - E5I "$ E I15=! 9. 03. 0-053?$=E 2$" ;H.M! "5 0E$ E$= 2$" E$ E$= +5?9.33! (6=? 1/3.3+ 053?E, 3EI$=0: =.3 ? (% 5 , E$1/%! E =0$?2 =0 16=" +-53?" + 01: 7G-7&! G& /H3. E52 F H+:

53?E! ?16/"HE?E 113.3+! J5=0?,59?! 2H?.0 053?E, 3EI$=0 G&:-G4: 3 H9$3! 4! -A!-) 2 33 1 + (5E 511 961 3" 33 ? ):-7F: 23$/"! HK$3?051 3 $=3.?? +$! 33 ? L+"$3? 53?E(6=$.3+ 77:-7F: 33 ?" + =3 ! EH($?E! E.I51. 5 , 2 =03 " GB: 522 =($?E! 2$" 2H?.0 . $3+?/6 L ?EH+ 2$" $3+?/6 3E=$??$(6=$3.3+ G: H?.0($?E . E =0$?2 =0! 01: 7G-G* H?.0 5 , ( 2.1/$($?E! E =0$?2 =0 L (6=$3.3+ &: 15EE =3 0522$= 1: 74:NN $= EE$1?$= 52 (15EE3.3+$3 1 3+? 1I =3 ! (5102H?.0 5 , " 3?: $3 - E.3 5=?$11 5 , ?9$12 3?1 +! $?E91 E?$3 33 ? L!

4:-7N: 3"? L+"?,$1+ . 33 ? L = 01:7G-7B E5= 1599.?=H3" 3! , 3EI$=0! 150 19=5"H $= E 5 , (.0 C2 E: 991$I$1?$=! 0E.I.E$E$= 5 , 0H1EH=: 33 ? 3"? L+"?= ": 7N: $2 L+"?" + 2$" "= +! $E$= 3E= 0E5=9H11.3+! L ($?E 33 ? L+"$3? ,$2 L+"?(6=$.3+ 7B: E.53 1 1I$3? " +! .I$= .12 E5=.$? 9 16/" =3 ? H? GN: 5E5=2H?$$E? " +! 01 77-7B 599.?CI$E$= 32 =03 "! (.3 .1?- 5 , G-,/H1? 9 =0$=.3+ 2$" $591$? ,5.?$ 9=.?: H?$$E ?E =E = $+3 (5="53 5 , 25E5=$=: 2 H=+ =$! 05=I 5 , (.0 (.33? EE 069 : 52 5 , 3/HE I $3 ,$1" + 2$" 35?E 1+. 5 , +1 "/$' GF: 961 3"? H9$3! A 2 33 1 + (5E 511 961 3" 33 ? FN: = 3?(5=2 E.53 33 ?! 01 77-7* H1,H?$E $=3.?? +$ 33 ? L+"$3? 53?E(6=$3.3+ FN:-F7: 53?E- 5 , , 3EI$=0?=H3" 3 7:-7*: = 3?(5=2 E.53 33 ?! 01 77-7* H1,H?$E $=3.?? +$ 33 ? L+"$3? 53?E(6=$3.3+ B: 1I 3 H9! 772 33 1 + (5E 511 961 3" 33 ? B:-A: =6E! 3?- H?.0- 053?E(6=$?E 113.3+ 52 (15EE3.3+$3: 5=$5+= ( ? : ?E=62 5 , 053?E3 = 0 3 =.3+! 2$" 2H?.0$= $=" 5 , =?- 6= 3 1 3"$=! ?E= 961 3" 7F: .I$=?E5=.$?! .? $E, .3";I.?E 5=? $=+ $= EE = 9 16/" =3 ? H? 33 ? L+"$3?

53?E(6=$3.3+ A:!7*:! G7: 06="$2 =03 " 16/" =3 ? ,H?

, ## #3 ,% 3 7 % '33 ##,6$ 7 % , , $ .36 9 ' $* % +

.3 6, % $ # ,3 + ##3 $ .'$$ ,*, . ,+ 3 .3 , 33 7 , 6 % ', , 6 , 3 . 3 7 # % 7 3 %# $* %

$ #! 7 + , %%. .3(,.3 63'$ 6. . % ,# ', 33 %,63.

$ %3 3 ## '3 # ,. .. % 7 3 *# $ $ "' : 3 3 ' , 5 " '." #7 . % $$ ,$ %9 3 ## # ' $9. .3', '** *63 .' 9 % # #6 '# $ 7 , % , # 6 3 .3

$ ,3 + % %% .+ 63 . ,7 , % ## , .'$ .3 , %% + 3 ,$ * 9. % $ (* , $ 7 % .' % + , 7 ,7 *, . ,+ $ #!( $ # 6% , '# % % ' . , ##"7 ## , $ 3 ## %3,6$+ 7 "$ , ) % / .3 ', % + % 36 %

#+ :: 0&4 ) ) .36 ' 37 33. ) " % "( 3 3 $ . % * $ $ % +. + 3',3 88+7 %% . $ . $3 %" #,6$ 8 ,6 . +. . , %% # 7 888+ '3 # 6 #,6$ : 4 & : ) 4 & :: 0 .+. 1 #7 . % + 8 88 '3 #7 %%

! " " ! ! ### " ! ! $

84 BLÃ&#x2026; VEGEN

" " " $ " # # # # " " $ "% " " $ " $

('% ' $ '

#( ' $( !'

;$2$7:( /2

85 935* 98 9 54 9-54 5 94 8>54 985 - 5 9 54 85 8>5 9 * -453 9 453 53 ->53 -- -853 -- -853 - -*53 -*53 - -*53 9853 9 9353 9 9353 9 9353 9 53 85 - 95 - 85 ->5 5 -*5 - 985 -45 5-> -35 9*5 9*5 35*

:$ 27 2; ) 1$)! 15 =& '; ) 1$)! 1 ( +7+1 & +)27 $ ; 1) $ )$!"7 $!"7 )!+ 27$; ' 9> )2 . 1 2(=1 +! " '2 702 +11 )2 . 7 +! +(( 1 ) $ $7= " & 2. 1 $ . 1&0) +:)71= 27$; ' +)2 17 ( $&&$ $'' '++(# 27$; ' )) 2 ! 1) ( 7: 27

+1 ( '$)!2 2+(( 1( 1&) . 1 $ 1":2 7 < 27$; ' 9> $2+1 2+( 1 77 1

+1 $2&7 27 12& . $ 1 $+27=1 $'2.+17 $2 27$; ' +'(,) ( +7 +''2 27$; ' $ & 17$)! ( + "$)! :'7:1 1$$ 1+772# 1+77 +'&(:2$& $)7 1 27 ) %,1) &$ 2 2+(( 17:1) 1 ; . ( & 1 ' &71 +) )2 ! ) ( 1&) +7+1(:2 72 ! 1 " ( $7&$) (,7 1 +11' ) 2# . 1 )2 =( +)$+1& 27 1

= $1&:2 27$; ' 9> "

& $ "#

BLÃ&#x2026; VEGEN 85

UMEÅ: Svensk mesterskap i friidrett 1. til 3. august.

Dette skjer langs Blå vegen i Sverige 17. -21. juni: A Choral Midsummer Light’s Dream i NorrlandsOperan. Umeås internasjonale korfestival. På uventede steder og i uventede former, møtes kor fra Europa og synger i byen. 21. juni: Vännforsrodden – rokonkurranse på Vännäs arena. 26.–27. juni: Gränsfejden i leirdueskyting på Tärnaby jaktskytterbaner. Arrangeres av Storumans Sportskytteklubb. 28. – 29. juni: Vildmannasmällen i lerdueskyting i Storuman.

LYCKSELE: Motorveckan 18. til 26. juli i Lycksele.

23. til 28. juni: Umeå Motor Week er uken for alle motorelskere. Arrangementet viser fram den brede motorkulturen i Umeå og lokker årlig rundt 40.000 besøkende. 26. – 30. juni: Midnight Light Tango Festival 2014 i Umeå. Fram til 26. juni: Spøkelsesvandring. En historisk og guidet vandring gjennom det hjemsøkte Umeå. Turen starter ved det grå kapellet på Lasarettkirkegården og slutter ved det gamle fylkesfengselet.

LYCKSELE: Yankee cars og classic på Gammplatsen 26. juli.

27. juni – 6. juli: Hästveckan i Lycksele. 3. juli: Rotarypadling ved Umeå Energicentrum. For tredje året på rad inviterer Umeå Västra Rotaryklubb til padling for en god sak. 4.–5. juli: SM i Swampsoccer i Storuman. Sveriges skitneste fotballturnering hvor laget som går videre til VM i Finland skal kåres.

UMEÅ: Geocachingfestival i august.

10. juli: Konsert med Nikki Hill på Droskan scene i Umeå. 11. – 13. juli: Bloom-festivalen i Umeå sentrum. Blomster setter byen på hodet i tre dager. 11. -13. juli: Vännäsdagene med gatefest, bred underholdning, marked, tivoli, dans og underholdning. 18.–26. juli: Motorveckan i Lycksele.

TÄRNABY: Gränshandelsmarknad i Tärnaby i slutten av juli.

22.–26. juli: Kulturveckan i Hemavan Tärnaby med konserter, bokslipp og ulike arrangementer. 24. – 27. juli: Umeå Fotballfestival i Nydala friluftsområde. En av Sveriges største internasjonale fotballturneringer.

UMEÅ: Korfestival på Norrlandsoperan i juni.

86 BLÅ VEGEN

25.–27. juli: Gränshandelsmarknaden i Tärnaby med handel, aktiviteter, motorsagkunst, glasskunst, helikopterturer, robotskole og fest.

UMEÅ: Tangofestival i slutten av juni.

25. juli – 3. august: Fiskefestival i Hemavan og Tärnaby. 26. juli: Yankee Cars og Classic på Gammplatsen i Lycksele. 1.–2. august: Umeå Geocaching Culture Event 2014. Bli med og let etter skatter, utstyrt med GPS. 1.–3. august: Svensk mesterskap i friidrett i Umeå. 16. august – 4. oktober: Bondens eget marked i Umeå.Velkommen til å fråtse i lokale delikatesser, en herlig blanding av oster, grønnsaker, blomster, fisk, saft, honning, sopp, gjærbakst og mye annet. 29. august: Samiske dager i Lycksele.

I hele sommer: Västerbottens museum: Sløydkafé hver onsdag og dansekvelder gjennom hele sommeren. Vindeln: Inntil den virvlende Vindelälven finner du sommerutstillingen Konst i Kvarn. Umeå: Bli med på guidet sykkeltur i Umeå. Turene tar halvannen time. Gammlia, Umeå: Bilutstilling, arrangert av Västerbottens museum, Norrlands motorhistoriker, Umeå Veteranbilssällskap og Motorcykelveteranerna.

Beate Nygård

(( $ (( +%% ( ( $ ( ( , $ # , $ (( ( % % $ % $ * # + -# + +%( $ ) ) & (( $# $% # ( $ (( $% (( $ % $ ! (( $ % $ #% "# % $ (( %( $ %( $ ( (+ #% # $+ %( %

BLÃ&#x2026; VEGEN 87

TILBAKEBLIKK: Gitarene fyller et stort lokale med tilbakeblikk på historien.

PAUL MCCARTNEY: Gibsons første gitarformede bass. Denne ble i sin tid spilt av Paul McCartney.

GUITARS – THE MUSEUM: I sommer kommer BBC for å lage dokumentar om

Gitarhimmelen li UMEÅ: – I 1984 lovte jeg kona at jeg hadde kjøpt min siste gitar, men det gikk ikke så bra med det løftet kan du si, sier Michael Åhdén. I dag teller samlingen til tvillingbrødrene Michael og Samuel Åhdén mange hundre gitarer. – Da vi skulle flytte gitarene til Guitars – the Museum i Umeå, trodde vi først at vi ikke hadde nok til å fylle lokalet, men sannheten er at vi ikke har tatt med alle, det var ikke nok plass, sier Michael Åhdén.

Fenders Broadcaster Fascinasjonen over gitarer har brødrene hatt med seg hele livet. 88 BLÅ VEGEN

– Da jeg var gutt og ville kjøpe en ny gitar, måtte jeg love mamma å selge den jeg hadde fra før. Jeg husker jeg satt på senga med en gitar i hver hånd og tenkte: Jeg vil ikke selge noen av dem. De var så ulike og jeg innså at jeg trengte flere instrumenter for å uttrykke meg på forskjellige vis. I dag og femten år framover skal gitarene vises fram for offentligheten i Vasagatan. Det første rommet publikum kommer inn i, viser gitarens spede begynnelse på 50-tallet. – Leo Fender begynte med sin Broadcaster sommeren 1950 med en enormt liten produksjon, du ser den her, sier Michael Åhdén og peker på en av de viktigste gitarene gjennom historien. – På den tiden var det orkestergitarer som ble brukt, men det var behov for noe annet. Fender drev egentlig på med reparasjoner av radio-

er og folk lo av ham da han begynte å bygge gitarer.

Sikkerhet i foreldrenes hus Da Åhdén kjøpte Fender Broadcaster, lånte brødrene penger av banken med en nedbetalingstid på 10 år. – Den eneste sikkerheten vi hadde var huset til foreldrene våre, forteller han og legger til: – Det var egentlig Gibson som var det store merket, men de ble tatt på sengen av Fender. Derfor kom Gibson med denne her to år etter, de kjørte på med eksklusiv hvelving og utsmykket den med gullfarger. I 1954 kom Stratocasteren som ble en fulltreffer. Hver eneste gitar har sin egen historie. – Før i tiden var en bass en contrabass, men Fender lagde den i gitarstørrelse. To år etter kom Gibson

med en contrabass på størrelse med en gitar, men med en pinne under så folk kunne stå og spille, sier han og ler. Basseksemplaret han snakker om har vært brukt av Paul McCartney.

Solgte eksklusiv bil Åhdén går videre inn i gitarhimmelen og stanser ved en favoritt. – Samuel jaget etter denne i 30 år og i sommer dukket den opp på eBay. En eldre rockabillymusiker fra London skulle selge og prisen ble ganske høy. Samuel lurte på om han kunne kjøpe den utenom eBay og forklarte om prosjektet, samlingen og museet. Det viste seg at de hadde felles bekjente og mannen syntes det var en god idé. De ble enige om en pris, men Samuel hadde ikke penger og måtte selge noe for å få råd. Han hadde derimot en Volvo P 1899 ES som ble solgt, så det var en dyr gitar, men jeg vil ikke gå

FENDERS FØRSTE: En av de viktigste gitarene gjennom historien, Fenders Broadcaster, kjøpte tvillingbrødrene med sikkerhet i foreldrenes hus.

m tvillingbrødrene Michael og Samuel Åhdén. Samuel var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Beate Nygård

igger i Umeå inn på hvor mye det dreier seg om, men det var mye penger, sier han.

Verdens mest ettertraktede I samme lokale står en annen diamant på gitarhimmelen og skinner. – Denne vurderes som den dyreste og mest ettertraktede gitaren i verden og er en Gibson Les Paul Standard, samme type som Eric Clapton brukte på et av sine album. Den ble laget i 1960 og lagde en helt ny lyd der du bendet strengene, og fra den dagen ville alle ha en sånn. Plata kom ikke ut før i 1966, så det var ikke lett å få tak i gitaren når alle plutselig skulle ha den. Vi hadde allerede banklån på Broadcasteren og måtte bytte bort 16 gitarer for å kjøpe denne. Det var flaks, for i dag er de astronomisk dyre. Museet har flere eksemplarer som er pilformede. – En Flying V. De kom ut i 1958 og-59 og ble laget i forferdelig få

eksemplarer. Når band som Scorpions begynte å bruke dem, ville plutselig alle ha, men de er ekstremt uvanlige.

Elvis Presley Mange av gitarene er både fargerike og mønstrede, men en skiller seg ut. – Fender lagde denne Paisley Telecaster som han ga til Elvis’ gitarist. Han ville ha en gitar som syntes og lagde denne versjonen som han limte tapet på. Jeg synes den er kjempefin å se på. Museet inneholder 320–340 gitarer og tvillingbrødrene har også bygget opp sitt gamle øvingslokale og også musikkforretningen som de i sin tid jobbet i.

BBC-dokumentar – Under åpningshelgen var 250 journalister på plass og etter å ha drukket øl ble vi spillesugne og gikk i øvingslokalet.Verdens største

gitarmagasin, Guitars, var her, og BBC begynte å filme. BBC har laget en dokumentar om BB King med Morgan Freeman som speaker. For en tid tilbake kom de til Umeå og gitarmuseet. – De var her i tre dager, men skal komme tilbake i sommer for å lage en dokumentar om vårt prosjekt også. Den reklamen er uvurderlig for oss. Manageren til Rolling Stones var med, det var et fantastisk trivelig møte. Michael Åhdén forteller at de aldri har hatt mye penger å rutte med. – Det har aldri vært Texas.Vi har jobbet hardt for hver eneste gitar og belønningen har vært å kjøpe et nytt instrument. I 1984 lovet jeg min kone at jeg hadde kjøpt min siste gitar, men det gikk ikke så bra med det løftet, kan du si.

Beate Nygård

VERDENS DYRESTE: Gibson Les Paul Standard regnes som den dyreste og mest ettertraktede gitaren i verden, men Åhdén vil ikke ut med hvor mye de ga for den.

SJELDEN: De pilformede gitarene ble rask populære da band som Scorpions spilte seg opp og fram. Det ble laget ytterst få av denne.

BLÅ VEGEN 89

;: 987 ;: 987 6633 22100/ 100/ .8/ .8/ --00, 00, 22+3 +3 ))(..-3 )98,' (..-3 )98,'

&8, )87-),8 23%7 #;"! .-7(! 877! - -0-! : /80 78! (( ! ! -,- (7 -! - - 8 8-3 . '

17/- %3 8- +37-! # : 0

1 -,-7

80 80 72( )98 87,3:.:.8-')8 72( )98 87,3:.:.8-')8 %7 238/ %7 238/ 90 90 +3/- +3/- 90 90

$ &00 &. 0 .8 & . ) . 0 &$ . ) 4" - :: 2-%:-( : :

0 .8 . . & . ) . 0 &$ . ) " . . & " . . " " 7$ . . ) . 0 &$04 $

0 .8 . & . ) . 0 &$ . ) " . 0&# . 9$ . $$ . 8 0 7 . . ) .

) $4 # $- . - : (6 & (5 (1 &.#8 $ 2 %:2(

$$ 0 & 0 ! "" 4 * 4" - :: 2 %(:( 62: + & .$0!'" 08 ! * 4" - :: 2 22:622 (: + 90 BLÃ&#x2026; VEGEN

Ă&#x2DC;nsker norsk-svensk gruvedriftsutdanning RANA/STORUMAN: I slutten av juni kommer Thomas MĂśrtsell, ordfĂ¸rer i Storuman, og Akademi Norr til Campus Helgeland for ĂĽ diskutere framtidig utdanning. â&#x20AC;&#x201C; 13 svenske innlandskommuner gjennom Akademi Norr Ă¸nsker ĂĽ se pĂĽ et mulig samarbeid med aktĂ¸rene i Campus Helgeland, sier ordfĂ¸rer i Storuman kommune, Thomas MĂśrtsell. â&#x20AC;&#x201C; Vi kommer til Mo i slutten av juni for ĂĽ se om vi kan finne samarbeidsomrĂĽder. Det blir fint ĂĽ treffes for ĂĽ se hva de forskjellige aktĂ¸rene tenker og tror kan bli bra. MĂśrtsell nevner utdanning innenfor gruvedrift og helse. â&#x20AC;&#x201C; Vi skal se pĂĽ mulighetene og dersom det blir nikkelgruve i TĂ¤rna, blir det en utfordring ĂĽ finne arbeidskraft. Hvis vi kan utdanne arbeidskraften til ĂĽ tilpasses vĂĽrt behov, sĂĽ er det en god garanti for at studentene blir igjen i omrĂĽdet etter endt utdanning, sier han og legger til: â&#x20AC;&#x201C; Dette blir vĂŚrt fĂ¸rste mĂ¸te, og jeg ser fram til det, det blir interessant ĂĽ se om det finnes samarbeidsomrĂĽder eller ikke. Akademi Norr er et grensesprengende samarbeid mellom 13 kommuner. Kommunene som er med er: Arjeplog, Arvidsjaur, Dorotea, Kramfors, Lycksele, MalĂĽ, NorsjĂś, SollefteĂĽ, Sorsele, Storuman, StrĂśmsund,Vilhelmina og Ă&#x2026;sele. FormĂĽlet er ĂĽ samordne og gjennomfĂ¸re hĂ¸yere utdanning som skal tilfredsstille behov av bĂĽde grunnleggende service og innovativ tilvekst.

Beate NygĂĽrd

SAMARBEID:â&#x20AC;&#x201C;Akademi Norr Ă¸nsker ĂĽ se pĂĽ et mulig samarbeid med aktĂ¸rene i Campus Helgeland, sier Thomas MĂśrtsell, ordfĂ¸rer i Storuman. Foto: Beate NygĂĽrd

& $ # ! - $ $ )) # %), # ! ! !

$" $%" "$ " $ %) $ % " # ! ! $ ! ! " # ! " # # !

) $ ) + /*+' " //" '" /" + &+

BLĂ&#x2026; VEGEN 91

N]dcgee]f lad D]caY a ME=

!!!

/(( e* ^qdl e]\ d]c]j$ `gZZq g_ ZYZqd]c]j

!=6 <;44=6 3> 3;4 : 56%:) >%;99 @;:9= >:=> @;:9=>%<?>9%=6 =3 1>;3= 62%;: <;:9=926% ; 7'6 32%2 2:= =3 <;:9=%; : 0 0 @6=321 .0 >4; 9?0 / 0+- ) /0+-# )

@?>=<;:9= 87=6 54:321 9?0/.0--0 ,>4 960 +--*) (> <'6 ?'4= <?>=<;:9= >%:%$6# "%241* :4=??= 51 =% >%72?1 <?>=60

6321 0 >4; ! " ! %; # 9?0 /-)/ /.) =6 ;4<5 ; >%;99=4

$$ ""''' &

$ $ ! (( $& $ $ $ (( ! ( %((

92 BLÅ VEGEN

>=<;:: 987:8 6532;:1;< 50 /.82 ;<< ;31<-503/2< ,=<;::+ *)2238.;3 (''&%0.;1 $#"$ =!, 83 53.;1 1=7 51<;0 =<<;31 :531&532;:1; &087 </:: $ #$+ 3.;0 2;3=7&%0.;1 ;3 80187 0;3= ;0/32 =!, /.82 &/331 ;3 ;:0(7 < &)0 5..10(7 =!, < .( ;:0(7+ / ,80 =! 1 =3&;0;31:= 8: 1=7 0)77;0 ('' </:: ';01=3;0+

> 9

3 ;:0(7 0 ( ;:0(7 0 *8.,83..( =!, 8.0=! /32 0 / '0/1;<+ 0/1;038 25::;0 /. <;:;&=3 = 3/32+ *= 3/32 /3&=078</=3 =!, 80<8 +,=<;::2&+1; ;: " $ # +

" $ " $ " $ !

$#"!

&%$# "# ! % " ! " $

BLÃ&#x2026; VEGEN 93

IKKE BARFØTT: Roland Perssons sko.

KLAR BESKJED: Inngangen til Umedalen Skulpturpark med klar beskjed.

BOBLE: Antony Gormleys «Still running».

UTRUSTET: I motsetning til Havmannen i Rana er «Another time»mannen fullt utrustet.

Havmannens bror UMEÅ/RANA: Steinskulpturen Havmannen har en metallbror i Umeå.

Den britiske kunstneren Antony Gormley er kanskje mest kjent for sine skulpturer av menneskekropper. Gormleys skulptur Havmannen ble plassert i Ranfjorden i 1995 og har etter hvert blitt et symbol på Mo i Rana. I Umedalen Skulpturpark utenfor Umeå har samme kunstner utstilt to av sine verk. Den ene en naken mann, mens den andre er mer abstrakt og bærer navnet «Still running».

Attraksjon Umedalen Skulpturpark er en av Västerbottens mest populære turistattraksjoner med mer enn 20.000 besøkende hver sommer. Bak utstillingen står Balticgruppen som i 1987 kjøpte det nedlagte mentalsykehuset Umedalen – et tjuetalls murhus med inkludert parklandskap.

ALFABET: I figuren Nosotros, har Jaume Plensa brukt bokstaver fra åtte ulike alfabet.

94 BLÅ VEGEN

Mer enn 150 svenske og internasjonale kunstnere har gjennom årene stilt ut sine verker i parken. Balticgruppen, som finansierer arrangementene, har dessuten kjøpt 26 skulpturer som danner en permanent utstilling som står fritt tilgjengelig året rundt.

Havmannen Havmannen er laget av granitt, veier 60 tonn og har en høyde på 10,15 meter. Opprinnelig var det meningen å lage skulpturen i stål fra den malmbaserte stålindustrien i Mo i Rana. Omstillingen i Rana med nedleggelsen av Norsk Jernverk gjorde at dette ikke kunne realiseres, og skulpturen ble i stedet hogget ut i stein ved Lødingen steinindustri med hjelp av to steinhoggere fra Litauen. Skulpturen ble laget av ni deler og ble transportert til Rana høsten 1994. Dette var Antony Gormleys første store skulptur i stein.

TID FOR ET BAD: Carina Gunnars badekar.

Havmannen skapte stor lokal debatt med mange leserinnlegg og mer enn

300 dikt i Rana Blad. Mange av innleggene dreide seg om skulpturens utseende, deriblant at den manglet snøtt. I 2009 våknet byen opp til at spilloppmakere hadde utrustet han med det ranværinger kaller «snøtt». På skulpturen i Umeå er derimot mannen fullt utrustet.

SKOG: «Vegetation room» av Cristina Iglesias.

HERREJAKKER: 160 herrejakker, en installasjon laget av den finske kunstneren Kaarina Kaikkonen.

Med og uten snøtt

Når tidevannet står på det høyeste, når det opp til Havmannens lår. Den står vendt med ryggen mot byen, bort fra det industrialiserte samfunnet, skuende ut fjorden mot det åpne havet.

Beate Nygård

PÅ VAKT: «Another time» er en av Antony Gormleys mange menneskeskulpturer som står spredt i ulike deler av verden. Foto: Beate Nygård

BLÅ VEGEN 95

6 6 6 6 6

)22 ) #%-203, 03, ,%$ 4)$3-$%0+)' 321)*2 0;$+=12 )-2%0-%2 *.+.')1* &03*.12"3&&< 0)22 *!&&%

$3""%+03,

# % 333&!#( # #/ *& # # #(/ ( ( ! ' , "4 +$ $$ 44&

( ** # / ! ,1 "40 1" 2 ( #! ' , "4 +$ $$ 44 # &* - # #(/

'1'. ) # $ #, # + $

! !%%* ) 0# , & # $ #, # , / ( .+$

2&/2 + & 2 & "&0 ! **"!) *

!. , & # $ #, # , / ( .+$ 2&(( (,2 2 & ")* & *!" 0)

$ " ## . #+ ( # $ #, # , / (

2&(2 +( 22 # ( # ( $ " (# " 0 !0 %! *0

& "%& % *!"0!%*

$ # , ) # $ #, # , / ( .+$ 2&2 +2 , +2 &)" * *0")00% 96 BLÃ&#x2026; VEGEN

! . ) % '$ !% !#

---" +# ( #" +

(& ! ! " !)

" !) " & (& ! " !& ) ! "& ( ! !

"" & ** $ *#*' $ ! & " !) " " ! "& &

& ( (" % (( " ( !(% (( $ "( & (( """( "((("( ''' '

BLÃ&#x2026; VEGEN 97

NYBROTTSARBEID: Sara Lindquist har sammen med Elfrida Bergmann skapt prosjektet Queering Sápmi om homofile og lesbiske samer. Foto: Beate Nygård

Bærer Queering Sápm UMEÅ: – Hva om du er både same og lesbisk, hva da? spør Sarah Lindquist. Sarah Lindquist står i døra med knallrød leppestift og like rød jakke. – Hei, jeg er Sarah, sier hun og ønsker velkommen inn til Queering Sápmis fargerike kontor midt i sentrum av Umeå. De siste årene har hun jobbet med hvordan det er å være en minoritet i en minoritet, både same og homofil.

Homo sweet homo Veggen prydes av utmerkelsene Årets Skapare og Årets Text fra Umeå Skaparpris, og på kommoden står et brodert skilt som ikke levner noen tvil: Homo, sweet homo. – Det er her jeg og Elfrida jobber, pluss to queer samer som vi har ansatt til prosjektet. 98 BLÅ VEGEN

Queering Sápmi er skapt for og med samiske personer som på en eller annen måte utfordrer seksualitets- og kjønnsnormene. Ideen bak prosjektet startet da Sarah Lindquist og Elfrida Bergman kom i kontakt med en lesbisk same. – Som same representerer du en gruppe og må svare på hva du synes om rovdyrpolitikk og gruvedrift. Som homofil representerer du også en gruppe og overlappingen ble tankevekkende. Hva om du er både same og lesbisk. Hva da? – Boka er et monster Gjennom sosiale medier og bekjentskaper kom Lindquist og Bergman fort i kontakt med mennesker som sto i denne situasjonen. Intervjuavtaler ble gjort, og snart ble ideen til boka Queering Sápmi skapt. – Boka er et monster.Vi ville gjøre den på vår måte og mente det var viktig i seg selv at boka krevde litt plass både fysisk og gjennom god plass til bilder og tekst. Det er tyngde i den. – Da vi begynte med prosjektet

opplevde vi mye generalisering og forenklinger rundt temaet. Kolonitiden er liksom ikke over, sier Lindquist og forteller videre:

Hetero mann med rein – Vi lærer ingenting på skolen om samer annet enn at de har rein og hvor de bor. Ser vi på bilder av en same, så sier det ingenting om hvor ulike de er, bildet gir ingen nyanser, men viser fram en hetero mann ved sin køte med rein. Det er forferdelig stereotypisk. Boken skulle ikke bli fordummende, men få fram nyansene i hvor ulike folk er. Samtidig var vi nygjerrige på hvor det fantes berøringspunkter. Hvordan opplever de at de skiller seg fra deg? I tekstene får de snakke med egne ord og resonnere rundt dette. En av intervjuobjektene er Sven Henriksen fra Nordland Teater, Mo i Rana.

Stor ansvarsbyrde 20. september i fjor kom boka ut.

– Den gikk fra å være en berettelse til å bli forandringsarbeid. Etter hvert som prosjektet skred fram, kjente initiativtakerne på ansvaret de hadde pådratt seg. – Siden dette ikke er gjort av noen før, er ansvarsbyrden stor. Målet er å fjerne noen av stereotypene og åpne opp for dem, ikke stenge, sier Lindquist engasjert. – Livet er en prosess og alle søker sin egen identitet uansett om du er straight eller queer, og vi ser på prosessen i utviklingen vår. Hvordan kan vi gi hverandre rom for å bli som vi vil?

Ville ikke gå i fella Verken Lindquist eller Bergman har samisk bakgrunn, men fant temaet så interessant at de ville gjøre et dypdykk. – Det mest fantastiske var å reise rundt og treffe folk. Jeg er fotograf og Elfrida som kulturanalytiker har jobbet med intervjuteknikk og etikk. Det var også viktig for oss å ha en

FORTRYKKENDE: – Når du både er same og har en annen seksuell legning enn normen, kan det oppleves som dobbelt belastende, sier Ellen Viklund, student ved Universitetet i Umeå. Foto: Beate Nygård

Heteronormer

mis stemme referansegruppe bestående av blant annet forskere fra Umeå Universitet og Skjev Ungdom Sverige for å få feedback.Vi ville ikke gå i altfor mange feller.

Arrangerer treff Prosjektet resulterte i utstilling og bok. Utstillingen som består av bilder, tekst og video stilles ut på ulike steder i Sverige og er nå på Norrbotten museum. Boka planlegges oversatt til nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, norsk og engelsk. Queering Sapmi jobber også med å arrangere ulike treff for homofile og lesbiske samer. – Vi har fått veldig fin respons, vi var jo redde for at det skulle bli ramaskrik, men det ble det ingenting av.Vi er så himla takknemlige for alle menneskene som har åpnet seg opp for oss, det er helt vidunderlig.

Beate Nygård

UMEÅ: – Reindrift går i arv, noe som forutsetter at du er hetero og fører arven videre i blodsbane, sier Ellen Viklund som er engasjert i temaet Queering Sápmi. Svensknorske Ellen Viklund har engasjert seg i Queering Sápmiprosjektet og bruker temaet når hun jobber med kulturanalyse på Universitetet i Umeå. – Jeg har blant annet skrevet rapporter om heteronormer i samisk kultur. Reindrift går i arv, noe som forutsetter at du er hetero og fører arven videre i blodsbane, sier hun og forteller at hun er allment interessert i samisk kultur. – Mye fordi kultur og natur går i hop med hverandre. Jeg så utstillingen Elfrida Bergman og Sara Lindquist hadde laget gjennom Queering Sápmi, og det de hadde gjort var rørende. Folk snakker om hvor vanskelig det er å være homofil same, det er et følsomt tema.

Sies mye negativt

OVERSETTES: Boka som kom ut i fjor skal oversettes til tre samiske språk, samt norsk og engelsk.

– Det sies så mye negativt om samer, det med bidrag fra Staten og alt, det er så mange fordommer. Når du både er same og har en annen seksuell legning enn normen, kan det oppleves som dobbelt belastende. Samer føler seg undertrykt fra Statens side, det er sånn de opplever det. De

må forflytte seg på grunn av gruvedrift og det er hele tiden snakk om urfolket mot Staten. Viklund har også skrevet om Laponiaprosessen der Unesco var inne i bildet i Norrbotten for å få til et samarbeid. – Jeg er interessert i hvordan man lykkes i å samarbeide og hvordan man når like agendaer. I mitt program på kulturanalyse på Universitetet i Umeå, har jeg valgt økonomi og organisasjonsdelen av studiet, hvor jeg kan infiltrere samisk kultur inn i det statlige arbeidet.

Viktig prosjekt – Hvilken betydning har Queering Sápmi fått? – Det skaper en bevissthet som er kjempeviktig. Folk som skal på museum kommer over utstillingen og får en annen oppfatning av ting. Gjennom den typen arbeid kommer teamet til å spres. Det jeg jobber med er å belyse normer og tenke normkritisk. Man har hørt så mange fordommer mot samer og vi har en allmenn tanke om hva vi skal mene.Vi må spørre oss selv om våre egne fordommer, for vi kan ikke gjøre noe med dem før vi ser dem. Boka Queering Sápmi er en inspirasjonskilde som interesserer meg. De har gjort en kjempejobb, for det har ikke vært et lett område å ta seg inn på. Ellen Viklund er vokst opp i Luleå, men har en far fra Mo i Rana. – Jeg jobbet faktisk noen måneder ved Ytteren barneskole på Mo, smiler hun.

Beate Nygård BLÅ VEGEN 99

%( * % ) & % &* & & * * % $ %( % ( ( ( % % % ( % ( % ( & $ % (( % * (+ % ( &( %( &( % !(( % % * + * ( % & ! ( ## + & & &( % * & % % ! !& & + * # ( ($ ( ( &(+ * +&(&(% # &( % !(( % # & !& * % & %* &( $ % &( % ( !## % * ( &! ( * & % (($ ) ( (( ()% & % # ) ()% % * " ! ( % ()%&( % ! !%( ( ! !% # %) & ( % *!% !% # ! ! )(( %) $ % % (% * & % ( %( !% "+ & & ! * # % $ !% !% "+ & ! * ! !% & % % % ( %) ( ! ) & (( * % &" (( * % &#

&( % !(( $

! ! ! !

96 BLÃ&#x2026; VEGEN