Se dine jobbmuligheter på manpower.no DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NO. 2 NOVEMBER 13
VEKST I NORD-NORGE
Mulighetenes landsdel 5
NÆRINGER I VEKST
LES MER PÅ WEB
FOTO: SHUTTERSTOCK
Les om
HAMMERFEST: Voldsom vekst i «Verdens nordligste by» MINERALNÆRINGEN: Samlet for suksess ARTIC RACE: Sykkelritt med store ringvirkninger
20.-21. November 2013
GRÜNDERMESSEN ULLEVÅL BUSINESS CLASS | WWW.GRUNDERMESSEN.NO
2 ¡ NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UTFORDRINGER
NÌring og kunnskapsmiljøer over hele landet mü arbeide sammen for realisering av de vekstpotensialer som finnes i nord. Det viktigste er effektive leverandørtjenester og løsninger knyttet til reindriften og sjødeponier.
VI ANBEFALER
Michael Kristensen Prosjektleder for Vekst i Nord-Norge FOTO: PRIVAT
Vekst i Nord-Norge ed sine rike ressurser i form av sjømat, olje, gass, malm og mineraler, representerer NordNorge et viktig omrüde for videre vekst i landet vürt. NÌrheten til den nordlige sjøruten korter ned avstanden til de store markedene i øst og den storslütte naturen gjør oss unike for turister. I tillegg har vi store mengder fornybar energi som kan benyttes industrielt. De siste funnene av olje og gass i Barentshavet gjør at ressursanslagene økes, og oljeselskapene posisjonerer seg for neste tildelingsrunde. Aktiviteten ytter seg stadig lenger nordover, og i løpet av fü ür vil boringer foregü i islagt farvann.Dette skjerper fokuset pü sikre og effektive løsninger. Gruvedrift har lange tradisjoner og potensialene for omfattende økning i mineralaktiviteten i nord er store. I utgangspunktet har vi fordeler med kort vei til dypvannshavn og muligheter for sjødeponi. Det er viktig ü fü til en permanent avklaring med reindriften slik at investorer pü gruvesiden für nødvendig forutsigbarhet i sin virksomhet.Her kan vi lÌre av Sverige og Finland, som er langt mer attraktive for investorer.
M Jørn Eldby Adm. dir i SINTEF Nord AS FOTO: PRIVAT
�For Nord-Norge er det viktig ü vÌre inkluderende og fokusere pü de fordelene kunnskap om nordomrüdene betyr for verdiskaping og industriutvikling i landsdelen.�
Foto: Monica Larsen
Rett person pĂĽ rett sted?
Ringvirkninger Det er ingen automatikk knyttet til vekst i Nord-Norge som følge av økt tilgang til rĂĽvarer i nord.Vi har en velutviklet leverandørindustri knyttet til olje og gass som i all hovedsak er lokalisert pĂĽ Vestlandet. I Trondheim og Stavanger ďŹ nner vi internasjonalt ledende F&U-miljøer som kontinuerlig arbeider med ĂĽ løse utfordringene knyttet til olje og gass i nord. Skal Nord-Norge dra nytte av ringvirkningene som følge av økt petroleumsvirksomhet i nord, mĂĽ riktige strategier og handlingsplaner velges.
Lokal kunnskap For Nord-Norge er det viktig ĂĽ vĂŚre inkluderende og fokusere pĂĽ de fordelene kunnskap om nordomrĂĽdene betyr for verdiskaping og industriutvikling i landsdelen. Tilgang til lokal kapital er begrenset, og nordnorske investeringer mĂĽ knyttes til produkter og tjenester med basis i denne lokale kunnskapen. Vi vet at det ďŹ nnes grĂźndere med fremragende entreprenøregenskaper over hele landsdelen som representerer en viktig del av vekstkulturen i nord. Disse mĂĽ løftes frem! Samtidig mĂĽ vi legge forholdene til rette for investorer og samarbeidspartnere nasjo-
nalt og internasjonalt. Vi klarer ikke alene ü skape effektive ringvirkninger for Nord-Norge. Lokal kunnskap knyttet til kulde, mørketid, vÌr og vind samt erfaringer fra fiskerienes operasjoner i is – langt fra støttesystemer pü land – er viktige lokale bidrag. Denne kunnskapen mü deles med nasjonale og internasjonale aktører som ser nordover.
Kompetanse og anvendt forskning UiT – Norges arktiske universitet har en viktig rolle som institusjon for utdanning av etterspurt kompetanse og kapasitet i nord. Det samme gjelder Universitetet i Nordland og høyskolene i Narvik, Harstad og Nesna. Vi har ogsĂĽ god tilgang til kompetent arbeidskraft fra vĂĽre naboland. Det mĂĽ i sterkere grad satses pĂĽ anvendt forskning knyttet til nordomrĂĽdene, der industri og nĂŚringsliv med fokus pĂĽ lokal verdiskaping settes i førersetet.Virkemiddelapparatet mĂĽ i sterkere grad tilrettelegge for lokal vekst og innovasjon der hele Norge deltar. Det er ogsĂĽ viktig at den direkte offentlig ďŹ nansierte forskningen i sterkere grad konkurranseutsettes slik at relevans og kvalitet sikres. Alle inviteres med til økt verdiskaping i nord!
Spør de rette om rüd.
�I denne utgivelsen vil du møte noen av menneskene og bedriftene som hver dag gjør vekst i Nord-Norge mulig. La deg inspirere av dem, dette er mulighetenes landsdel!� Vennlig hilsen, Michael Kristensen
Vi hjelper vĂĽre lesere til ĂĽ lykkes! VEKST I NORD-NORGE 2 UTGAVE, NOVEMBER 2013 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Michael Kristensen Telefon: 22 59 30 00 E-post: michael.kristensen @mediaplanet.com Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Renate Fevang Repro: Bert Lindevall Distribueres med: Dagbladet Ă˜st og Nord Trykk: Nr 1 Trykk AS Kontakt Mediaplanet Telefon: 22 59 30 00 Faks: 22 59 30 01 E-post: synspunkter@mediaplanet.com
Siter oss gjerne. Husk kilder.
Mediaplanets mül er ü skape nye kunder til vüre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi vüre lesere til ü handle.
Mosaique ble etablert i 2001 og tilbyr hele spekteret innen headhunting og rekrutteringstjenester. Vi bidrar med vĂĽre tjenester til olje- & gassindustrien og til IT- & konsulentselskapene. VĂĽre tjenester varierer fra direkte søk og headhunting av ledere pĂĽ alle nivĂĽ til bistand med rekrutteringen av fagspesialister og vi ďŹ nner motivert kompetanse for de este fagomrĂĽdene. STAVANGER: Reidar Berges gate 9, 4013 Stavanger. OSLO: Dronning Eufemias gate 16, Vismabygget 0191 Oslo. BERGEN: Lars Hilles gate 19, 5008 Bergen. % POST INFO MOSAIQUE NO s WWW mosaique.no
Headhunting
Bytt! Spar! Støtt!
Bytt strømleverandør, spar penger og støtt ditt idrettslag i dag! Idrettslaget du velger vil få 1 øre i Idrettsstøtte for hver kWh du bruker. Støtten er helt uten forpliktelser for deg eller laget.
www.kti.no
4 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Spørsmål: Hvordan bidra til å utvikle en konkurransedyktig og verdiskapende mineralnæring basert på ressursene i nord? Svar: Samarbeidet Mineralklynge Nord er etablert, hvor hele verdikjeden i mineralnæringen er representert. Det er et klyngeprogram som bygger stein på stein for å øke verdiskapingen i næringen.
GRUNNSTEINEN I NORDNORSK NÆRINGSLIV Helt tilbake til 1880-årene har det vært gruvedrift i Nord-Norge. Det er særlig malmforekomstene som har vært og er viktige, men også kobber og gull finnes i landsdelen i tillegg til ulike industrimineraler som kalkstein, nikkel, kvarts og dolomitt. I dag er det Sydvaranger Gruve og Rana Gruber som utmerker seg som de største aktørene i malmbryting. Mineralnæringen er en av de største næringene i Nord-Norge. Den sysselsetter rundt 1600 personer i landsdelen, og sto for halvparten av den nasjonale omsetningen i mineralnæringen med 2,7 milliarder kroner i 2011. Denne virksomheten er viktig, ikke minst på grunn av ringvirkningene den gir til andre næringer.
Positive signaler – Det var et stort gjennombrudd for næringen at mineralstrategien ble lagt frem i 2013. Den kunne kanskje vært mer forutsigbar, men den gir positive føringer for utviklingen fremover. Det er bra at Norge endelig har fått et slikt strategidokument. Den nye regjeringen la dessuten frem en ny politisk plattform, der mineralindustrien fikk et eget kapittel hvor det fremgår at man vil utvikle næringen,
forteller Susanne Nævermo-Sand, som er styreleder i Mineralklynge Nord. Hun peker også på at NHO Nordland i sin tipunktsplan til regjeringen har tatt med en regional mineralstrategi som det første av punktene. – Med andre ord får vi positive signaler både fra nasjonalt og regionalt hold. Men vi trenger ikke bare positive strategidokumenter, men også handling. Øverst på vår ønskeliste står at næringen får klarsignal til å realisere noen av de gruveprosjektene som allerede står klare til å åpnes, sier Nævermo-Sand.
Mineralklynge Nord Mineralklyngen består av 30 prosjektdeltakere fra Trondheim i sør til Svalbard i nord. Partnerne består av næringslivet, forsknings- og utdanningsmiljøer samt offentlige utviklingsaktører. Klyngen representerer hele verdikjeden i mineralnæringen. – Mineralklyngen er til for å skape en konkurransedyktig og verdiskapende mineralnæring basert på de ressursene som finnes i Nord-Norge. De viktigste sakene er å øke verdiskapingen og sysselsettingen i næringen, men vi satser også på kompetanse, miljø og har internasjonal orientering, forklarer Nævermo-Sand. De viktigste fokusområdene til mine-
PROFIL
FOTO: PRIVAT
BERGVERKSINDUSTRIEN
ralklyngen er rammevilkår, kompetanse, leverandør, bearbeiding, miljø og selve gruvedriften. Samarbeidet har til nå vart i rundt ett år, og i tillegg til mindre prosjektgruppemøter møtes deltakerne i mineralklyngen tre til fire ganger årlig. Hensikten er å igangsette samarbeidsprosjekter som på både kort og lang sikt bidrar til å utvikle næringen og gjøre den mer attraktiv.
Susanne M. NævermoSand Rekruttering og miljø ■ Alder: 33 år ■ Nåværende oppdrag: Mineral-klynge Nord, styreleder. Rana Utviklingsselskap, prosjektleder. Ph.d.-stipendiat fra 2014, Global Project Management. ■ Utdanning: Bergverksingeniør, Bergsskolan, Sverige/ Australia. MSC in Management, NTNU.
– Dette er en glimrende måte for næringen å utvikle kunnskap og diskutere felles problemstillinger. Ett eksempel er at vi kartlegger det kompetansebehovet som trengs i næringen fremover. Dessuten er miljøspørsmål alltid avgjørende for å få til gode prosjekter. Derfor arbeider vi med spørsmål som deponering, rent driftsvann, rehabilitering etter gruvevirksomhet og grunneiers rettigheter, sier hun. – Dette er bare noe av det Mineralklynge Nord jobber med. Vi har en rekke prosjekter innenfor de ulike fokusområdene.Klyngeprogrammet har bare eksistert i litt over ett år, men vi ser tydelige effekter for partene som er med,sier Nævermo-Sand til slutt. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com
50%
Av den nasjonale omsetningen på 2,7 milliarder kroner fra gruvedriften kommer fra Nord-Norge.
Europas ledende produsent av krystallinsk grafitt
N-9385 Skaland Tlf. +47 77859600 www.graphite.no skaland@grafit.no
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NOVEMBER 2013 · 5
01
FAKTA
Kritiske mineraler i Nord. Norge er helt avhengig av tilgang på mineralske råstoffer for å opprettholde og videreutvikle vår moderne samfunn. Presset på de viktige metallene vil fortsette å øke i hele verden og vi har også mange kritiske mineraler som EU etterspør, dermed har vi en plikt til å utvinne dem.
02
NITO vil ha bergverksutdanning i Narvik. Avisen Fremover skrev tidligere i år at NITO ville at Høgskolen i Narvik skulle få egen bergverks- og mineralingeniørutdanning med spesiell kompetanse på utvinning og foredling av mineraler. NITO slår også et slag for at det bør opprettes et Norwegian Centre of Expertice (NCE) innen mineralutvinning.
03
MINERALUTVINNING. Å hente ut mineraler er en kompleks prosess, bildet illusFOTO: ROLV DAHL trer kraften som må til for å komme inn til mineralene.
254 milliarder
146 milliarder
18,98 milliarder 5,7 milliarder
Verdien av jernmalmen som finnes i Rana Gruber.
Verdien av jernmalmen som finnes i Sydvaranger Gruve.
Verdien av forekomstene av gull, sølv og kobber som finnes i Nussir.
Verdien av kobberet og sinken som finnes i Sulitjelma.
(Verdien er beregnet av NGU basert på forekomstens metallinnhold i henhold til priser på verdens metallbørser per april 2012)
GeoNor-konferansen 2014. 30. 31. januar gjennomføres GeoNor-konferansen i Mo i Rana. Denne gangen er de viktigste temaene rammebetingelser for verdiskaping i mineralnæringen, mineralpotensialet i Norge og fremtidsutsiktene. I tillegg vil konferansen sette søkelyset på ny teknologi og utfordringer og muligheter som ligger i denne næringsvirksomheten for kommunene. Det er den tidligere Dagbladetjournalisten og Svalbardpostredaktøren Arne O. Holm som vil lede konferansen.
KARTLEGGING FOR FRAMTIDA Samfunnet trenger mineralressurser for å fungere. Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger dem. Programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) er et ledd i regjeringens nordområdesatsing.
INNSATS t t t t
Geofysiske målinger fra fly og helikopter Geologisk kartlegging på bakken Geokjemi fra jordprøver Samarbeid med universiteter, FoU-institusjoner og industri
FAGSKOLE FORDYPNING BERGTEKNIKK NYTT OPPTAK HØST 2014 t t t t
Nytt skoletilbud innenfor bergverksfag Samarbeid mellom Stjørdal fagskole og Fauske vgs Samlingsbasert undervisning Stor interesse, mange studenter
MÅL t t t t
Større leteaktivitet Nye mineralfunn Bedre geologisk kunnskap Bedre arealplanlegging www.ngu.no/MINN
Kontakt: Asgeir Finnserås asgeir.finseras@ntfk.no www.fagskole.com 99742455
Kontakt: Tor Ankjell ta.fauske@nfk.no www.fauske.vgs.no 47713501
6 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
FOTO: PHILIPP HYMPENDAHL
Arctic Race skapte stolthet i hele landet
FOTO: TRYM IVAR BERGSMO
FOTO: PHILIPP HYMPENDAHL
VELLYKKET PROSJEKT. Thor Hushovd var offisiell ambassadør for rittet, og vant også den første utgaven av Arctic Race of Norway med knappest mulig margin. Arrangøren er allerede godt i gang med planleggingen av neste års ritt, som etter alle solemerker flyttes videre nordover.
■ Spørsmål: Hva skal til for å få 35 000 tilskuere til å møte opp i Harstad, når det vanligvis bare bor 24 000 innbyggere der? ■ Svar: Et internasjonalt sykkelritt som er mye mer enn et sykkelritt!
RINGVIRKNINGER – Det er mange som har sagt at Arctic Race er det største som har skjedd siden universitetssykehuset kom til Nord-Norge, så det er nok ganske sikkert at dette arrangementet er noe av det mest spennende som har skjedd i denne landsdelen det siste året, sier Knut-Eirik Dybdal, som er daglig leder og en av gründerne av det internasjonale sykkelrittet Arctic Race som gikk av stabelen for første gang i sommer. Knut-Eirik Dybdal Daglig leder og gründer av Arctic Race FOTO: MATS BANG PEDERSEN
Deltakerne er i verdenseliten, og navnene på deltakerlistene finner vi igjen i ritt som Tour de France og Giro d’Italia. I fire fantastiske dager viste Nord-Norge seg fra sin aller beste side da de 120 rytterne syklet fire etapper og skapte folkefest på steder som Bodø, Svolvær, Stokmarknes, Sortland og Harstad.
Større enn VM på ski – Det var en fantastisk opplevelse å få verdens beste syklister på plass i Nord-Norge i det flotte været. Ikke minst er det artig å registrere den internasjonale populariteten et slikt arrangement har. For mens VM på ski sendes direkte i sju land, ble Arctic Race sendt direkte i 110, så dette var en fantastisk måte å markedsføre Nord-Norge på, forteller Dybdal. Han mener at ringvirkningene av en slik oppmerksomhet er stor og gir vekst i reiselivet ved at flere får lyst til å reise nordover når de ser de flotte TV-bildene,men også at dette arrangementet bidrar til å sette Nord-Norge på kartet på en slik måte at landsdelen tiltrekker seg arbeidskraft og kompetanse fordi flere får lyst til å flytte dit. Det er i
overensstemmelse med hva Kristin Krohn Devold sa i en artikkel i Harstad Tidene etter Arctic Race. – Det å gi gode opplevelser skaper ambassadører som deler sine opplevelser med sine venner. Og idrettsarrangementer er viktig for å formidle inntrykk og markedsføre en region, sa Krohn Devold til avisen da hun trakk frem nettopp Arctic Race of Norway som eksempel.
Lokalsamfunn markedsføres En rekke idrettsarrangementer skjer inne på en lukket arena,og da begrenses TV-bildene til kun å dekke selve konkurransen. Slik er det ikke under Arctic Race. – Her er det faktisk slik at vi integrerer ting i lokalsamfunnet og får fortalt historier om det som finnes på de forskjellige stedene etter hvert som rittet går gjennom landsdelen. Det er helt klart at dette gir unike muligheter til å sette mer fokus på fiskeri,reiseliv og det som ellers finnes i Nord-Norge. I år var vi i startfasen,men dette er helt sikkert noe vi vil legge enda bedre til rette for i de kommende arrangementene. Se bare på Tour de France. Der har de egne reportasjer fra områ-
dene de sykler gjennom.Da får man bakgrunnsstoff om hva folk livnærer seg av og hvilke produkter, tilbud og severdigheter som finnes i regionen. Så mulighetene er nærmest uendelige,sier Dybdal.
Stolthet og identitet For arrangørene var det selvfølgelig viktig å arrangere et teknisk godt arrangement, men det var minst like viktig å skape et arrangement som innbyggerne kunne føle identitet til og å være stolte av. Og det klarte de. – Som regel vil det alltid være klager på ett eller annet, men det har vi ikke opplevd her. Det sier også en hel del at det var 35 000 mennesker som deltok under sluttetappen i Harstad i år, og det i en by med 24 000 innbyggere.Hele avslutningsetappen fra Sortland til Harstad hadde over 50 000 tilskuere. Alle etappene samlet hadde over 150 000 tilskuere. Det sier litt om engasjementet, avslutter Dybdal, som allerede har startet planleggingen av neste års arrangement. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com
Store ringvirkninger for liten kommune Da Arctic Race gikk av stabelen, syklet de blant annet gjennom Hadsel kommune. TV-bildene som gikk verden rundt viste den naturskjønne kommunen fra sin beste side. Kjell-Børge Freiberg Ordfører i Hadsel kommune FOTO: LIV RANDI LIND
– Dette er indrefileten av Ves- og deltok på en eller annen måte terålen og Lofoten. Rittet gikk i folkefesten.– Ja, dette var virgjennom hele kommunen kelig en folkefest, og ikke og endte opp på Stokminst skapte det stoltSå å si alle i kommarknes. Hele veien het hos innbyggerne munen var ute og var det et fantastisk våre. Men vi merket deltok på en også direkte effekt av vær og naturskjønne eller annen måte i omgivelser, så vi fikk selve arrangemenfolkefesten” virkelig vist fram det tet. Så godt som alle vi har her oppe. Engasjebutikker hadde økt ommentet var stort i kommusetning og det var ikke så nen da Arctic Race-sirkuset sto mye som en ledig seng å oppdrive på. Så å si alle i kommunen var ute mens det hele sto på. Hadde det
vært flere senger å oppdrive, så ville de nok blitt leid ut, de også, sier han. – Med den rammen man klarte å lage rundt arrangementet, fikk vi markedsført regionen og Hadsel kommune til en stor del av verden som kanskje ellers ikke ville tenkt at dette er plassen de må oppleve før de dør, avslutter ordføreren entusiastisk. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com
5
ARCTIC RACE
Arrangementet strakk seg over 4 dager. Da hadde rytterne tilbakelagt 705,5 kilometer på sykkelsetet. Ryttere og støtteapparatet besto av 240 personer, og av disse var 120 syklister fra hele verden.Arctic Race sin egen driftsorganisasjon besto av 220 personer, og på toppen av dette var det nødvendig å rekruttere cirka 500 frivillige for å gjennomføre arrangementet. Transport og logistikk var noe av det som var mest ressurskrevende, og det ble derfor chartret hele 7 fly. I tillegg brukte de 3 båter og hadde 3 helikoptre i luften. Logistikken på vei krevde også sitt, og totalt benyttet de seg av rundt 320 kjøretøy av ulike typer under arrangementet. Arctic Race i seg selv genererte mye trafikk til landsdelen. Dette fikk hotellene merke, da de fikk en tilstrømning på ca. 2500 gjestedøgn. De direktesendte TV-sendingene gikk ut til 110 land. Populariteten i landsdelen kunne man også merke ved oppslutningen som arrangementet fikk i løpet av rittet. I Harstad bor det til vanlig 24 000 innbyggere, men ved målgang søndag 11. august hadde over 35 000 mennesker møtt opp for få med seg folkefesten på den siste etappen. Totalbudsjettet for hele arrangementet inkludert planlegging og gjennomføring var på 36 millioner kroner og var et spleiselag mellom fylkeskommunene i Nordland og Troms og Statoil.
1
2
3
4
5
8 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Det er store dimensjoner over maskinene og store krefter som er i sving for å lage tunnelene som Statkraft trenger til utvidelsen og rehabiliteringen av kraftverket Øvre og Nedre Røssåga i Hemnes kommune mellom Mosjøen og Mo i Rana.
125 METER LANGT OG SPISER FJELL Statkrafts prosjekt startet opp i februar i år, og når det står ferdig i begynnelsen av 2017 skal det være bygget en kraftstasjon og laget totalt 17 kilometer med tunneler. I hovedsak blir det vanntunneler som bringer vann til selve kraftverket, som ligger over en kilometer inne i selve fjellet. Ut fra kraftverket blir det bygd en avløpstunnel som bringer vannet fra kraftstasjonen og til en elv i Korgen.Prosjektet har en kostnadsramme på 736 millioner kroner, og til å bore tunnelene bruker entreprenøren en såkalt TBM,en tunnelboringsmaskin.Maskinen er levert av Robbins i USA,og hovedentreprenør for prosjektet er Leonhard Nilsen & Sønner AS.
sisterende anleggsleder hos LNS. I tradisjonelle tunnelprosjekter bruker man sprengstoff og skyter seg vei,mens TBM-en skjærer inntil tre meter fjell per time.Dette er en metode som har en rekke fordeler. – Dette er en veldig skånsom måte å lage tunnel på. Spesielt i områder med bebyggelse kan det være plagsomt når det sprenges ut tunneler i grunnen. Det unngår man ved å bruke denne maskinen. Den har også store fordeler når man skal lage tunneler som ligger tett inntil eksisterende tunneler. Og ikke minst lager maskinen et helt rundt hull, så det blir som å gå inn i et betongrør,forklarer Repstad.
Gir flere kilowatt Borer, kutter og skjærer – Den vesentligste forskjellen på å bruke en TBM fremfor tradisjonelle metoder for å lage tunneler, er at denne maskinen borer seg inn i fjellet, sier Kristian Repstad, som er asKristian Repstad Assisterende anleggsleder LNS. FOTO: LNS
Siden hullet i tunnelen blir helt sirkulært, får man minimalt med såkalt ”falltap”. Vann renner tilnærmet uten hindring i helt runde tunneler, noe som betyr at vannet får større fart når denne metoden benyttes. Dette vil til slutt gi utslag på økonomien i prosjektet siden kraftselskapet da teoretisk kan ta ut flere kilowattimer med en mindre tunnel.
lang og har en borekrone på over sju meter i diameter. Etter maskinen følger den såkalte bakriggen, som inneholder nødvendig utstyr som redningskammer, utstyr for å bore fjellbolter, støperobot for sikring og snuskiver til biler som gjør at de enkelt kan snus etter at de har kjørt inn i tunnelen. Bakriggen er rundt 100 meter lang, så totalt måler monsteret 125 meter,veier rundt 900 tonn og bruker like mye strøm på et titimers skift som en stor enebolig bruker i løpet av et helt år. Men det stopper ikke der.– Nei da,vi bruker et transportbånd for å transportere steinen ut av fjellet. Det forlenges etter hvert som vi jobber oss innover, så på det meste blir dette båndet åtte kilometer langt, forteller Repstad. Han kan også fortelle at TBM-en de bruker i Korgen er den eneste i Norge, og at det er over 20 år siden sist en slik maskin ble brukt her i landet.Den gang i Bergen: – Den het Madame Felle, for disse maskinene pleier å ha damenavn. Vår maskin er ikke døpt ennå, men vi har hatt navnekonkurranse. Så én ting er i hvert fall sikkert, dette monsteret er en kvinne,smiler han.
Monsteret er en kvinne Selve boremaskinen er 23 meter
FOTO: LNS
TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com
vizuelli.no
Høsten 2012 nådde flere av oss i LNS toppen av Kilimanjaro. Det er et symbol på vår higen etter å bestige nye høyder - eller løse tøffe utfordringer, som vi kaller det. LNS har deltatt i flere av landets største samferdselsprosjekter og bygd flere av de lengste veitunnelene. Vi har prosjekter i hele Norge og er også representert i Chile, Hong Kong, Island, Grønland og Svalbard. Med våre 15 selskaper, 850 medarbeidere og en omsetning på 1,8 milliarder kroner i 2012 har LNS hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. Og eventyret stopper ikke her. Vi har allerede satt oss nye, ambisiøse mål om å erobre nye høyder. Det ligger i ryggmargen vår.
Blir du med på eventyret? LNS har lærlingordninger innenfor flere fagområder og vi har stadig behov for sivilingeniører, ingeniører, tunnelarbeidere, maskinkjørere og administrative medarbeidere.
Blir du med å erobre nye høyder?
Informasjon om jobb og karriere på www.lns.no Fjellstøtt - fra pol til pol
NOVEMBER 2013 · 9
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
”Kompetansehevingen har skjedd ved hjelp av intern opplæring, men spesielt viktig for utviklingen var samarbeidet med Force Technology som ny strategisk partner i 2008.”
FOTO: LNS
Trenger kompetanse for å vokse Da Harstad-bedriften Noweco ble stiftet i 1990, var de et sveiseteknisk rådgivnings- og inspeksjonsselskap. I dag er virksomheten betydelig utvidet til områder som avansert ikke-destruktiv testing, ulike strukturberegninger, materialverifikasjon og engineering. Slikt krever kompetanse.
Morselskapet er en internasjonal rådgiver og tilbyder av spesialteknologi og spesialkunnskap til olje og gass, men også til landbasert industri, og de har mer enn 20 års erfaring fra olje- og gassektoren. Dette strategiske samarbeidet har derfor hatt svært mye å si for utviklingen av Noweco og den kompetansen de har opparbeidet i selskapet.
Vekstambisjoner – Strategien fra jeg startet selskapet har hele tiden vært at vi skulle være en kompetansekrevende arbeidsplass, forteller Hans-Peder Olsen, som nå er forretningsutvikler i Noweco/Force.Han forteller at kompetansehevingen har skjedd ved hjelp av intern opplæring, men spesielt viktig for utviklingen var samarbeidet med Force Technology som ny strategisk partner i 2008. Det ga nemlig Noweco tilgang til ny kompetanse innenfor områder som de ikke hadde hatt kompetanse på tidligere.
MONTERES. TBMén fra Robbins i USA monteres i Hemnes FOTO: LNS kommune.
Hans-Peder Olsen Forretningsutvikler i Noweco/Force. FOTO: STIAN KLAUSSEN VIZUELLI
I dag har Noweco med sine 25 ansatte kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest. Selskapet har en uttalt ambisjon om å vokse, og de innser at det vil kreve at de kan tilby nye tjenester innen strukturberegning og marine operasjoner. Det betyr også behov for ytterligere kompetanse. – Vi rekrutterer på flere måter, blant annet ved å få folk til å flytte på seg internt i konsernet. Da får vi bygd opp bredden i selskapets kompetanse, så nå utvider vi virksomheten både i Harstad og i Hammerfest for å møte de kravene som blir stilt til oss,noe som er helt avgjørende for at vi skal utvikle oss som selskap, sier Olsen.
KOMPETANSE
Universitetssenteret på Svalbard
Universitetssenteret på Svalbard, eller UNIS som det ofte forkortes, er verdens nordligste institusjon for høyere utdanning og forskning. Universitetet ligger i Longyearbyen på 78 grader nord og tilbyr studier innen arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. UNIS har nettopp hatt tjueårsjubileum, og da stiftelsen ble etablert i 1993, var det universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som gikk sammen. Det første året hadde UNIS 23 studenter og 7 ansatte.
Aksjeselskap og eget bygg Verdens nordligste universitet har hatt en rivende utvikling. I 2002 ble UNIS omgjort til et aksjeselskap som eies av Kunnskapsdepartementet, og i 2005 ble UNIS-bygget utvidet og ligger nå som en del av Svalbard Forskningspark. Forskningsparken huser også Norsk Polarinstitutt, EISCAT (European Incoherent Scatter), Svalbard museum og Svalbard Science Forum.
Studenter fra hele verden Rundt halvparten av studentene kommer fra andre land enn Norge, så arbeidsspråket på UNIS er engelsk.Tall fra 2012 viser at studenttallet ved universitetet hadde økt til 467 studenter og at de fordelte seg på 23 ulike land. De hadde 24 fulltids professorer eller førsteamanuenser og 28 professorer på deltid. I tillegg henter UNIS inn ekspertkompetanse innen arktiske studier fra hele verden og hadde 153 gjesteforelesere i fjor. Kilde: Wikipedia og unis.no TOM BACKE
TOM BACKE
redaksjonen@mediaplanet.com
redaksjonen@mediaplanet.com
Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord
FORCE Technology er en internasjonal rådgiver og tilbyder av spesialteknologi og spesialkunnskap til olje & gass – og landbasert industri. FORCE Technology Norge AS har operert innen olje & gass relatert industri i mer enn 20 år og tilbyr ”world class” kunnskap til sine kunder. 1200 ansatte i Norge, Danmark, Sverige, USA, Russland, Kina og Singapore representerer et multi-disiplinært miljø.
Vi: • har kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest • teller i dag 25 kompetente medarbeidere • er i sterk utvikling, og vi bygger videre • har kompetanse innenfor teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering
FORCE Technology Norway AS Nye Vakåsvei 32 1395 Hvalstad Norge Tel.: +47 64 00 35 00 info@forcetechnology.no noweco.force.no / forcetechnology.com
10 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
I 2004 skjedde det et teknologiskille for Kraftinor, de fikk ny sjef fra IT-bransjen og lever av å kjøpe og selge strøm uten egen produksjon.
Strømselskapet som er opptatt av teknologi og innovasjon
60% FOTO: SHUTTERSTOCK
Andel av all godstrafikk med tog i hele landet
FOTO: SHUTTERSTOCK
Kraftinor ble stiftet i 1998 og ligger i Narvik og har avdelinger på Sortland og i Svolvær. Selskapet var ganske tradisjonelle i måten de solgte strøm på frem til de fikk ny sjef fra ITbransjen i 2004. Da skjedde det et teknologiskille.
App-suksess
LASJ K /KO STOC TTER : SHU FOTO
– I 2007 skjedde det store skillet da vi ble landsdekkende og skulle ut på markedet og krige med de store aktørene som Fjordkraft, Hafslund Strøm og NorgesEnergi. Det første vi gjorde var å automatisere bestillingstjenesten for kundene våre, slik at man kunne bestille strøm på nett. Det hadde vi ikke hatt mulighet til tidligere, sier markedssjef Frank Sundermeier i Kraftinor. Som det første kraftselskapet i Norge, fikk Kraftinor laget en egen mobilapp i 2010. – Vi var først ute i energibransjen med å lage en mobilapp for iOS og Android som viste faktura-,forbruks- og kostnadsoversikt. I tillegg kunne man leg-
ge inn måleravlesningen via mobilappen. Den gir også tilgang til strømavtalen via mobilen, slik at man har full oversikt over avtaletider, priser og slike ting, forklarer Sundermeier. Kraftinor fikk ganske god mediedekning og merket ekstra tilstrømning av kunder etter at de lanserte appen. Nå har de også videreutviklet måten som de selger strøm på, slik at enkelte strømprodukter bare kan bestilles via appen. I dag benyttes den av cirka 7000 kunder.
Kraft til idretten Det nyeste grepet for å selge strøm og få flere kunder, gjøres i samarbeid med idretten. – Vi tok kontakt med ulike idrettslag og så på hvordan vi kunne bidra til å gi klubbene mer stabile inntekter samtidig som vi fikk flere kunder og økt salg. Løsningen ble at med-
lemmer, foreldre og supportere i idrettslag formidler strømsalg for oss. Til gjengjeld får klubben ett øre for hver kilowattime, sier Sundermeier. Tanken er at for eksempel foreldre i idrettsklubber sprer strømbudskapet gjennom Facebook, Twitter eller andre sosiale medier, og således tilfører inntekter til klubben. – Det fungerer slik at når du går inn for å bestille idrettsstrøm på nett, merker du av for hvilken klubb du ønsker å støtte. En gang i året tar vi ut en statistikk som viser hvor mye strøm de aktuelle kundene har brukt og overfører beløpet som klubben skal ha. Hvis en klubb klarer å skaffe 500 abonnenter,vil det tilfalle klubben rundt hundre tusen kroner, sier Sundermeier. Prosjektet er helt i startfasen, og foreløpig arbeider Kraftinor med pilotprosjekter sammen med blant annet Heming IL,Asker Skiklubb, Morild IL og noen til, men målet er knytte til seg idrettslag og klubber over hele landet.
TOM BACKE
Teknologi og transport i Narvik-regionen Narvik er Nord-Norges teknologihovedstad og et svært viktig knutepunkt for skipstrafikk og jernbane.
At Narvik kalles teknologihovedstad skyldes blant annet ingeniørstudiet man har ved Høgskolen i Narvik,hvor man både kan ta master i teknologi eller en bachelor i ingeniørfag. – Det er et veldig godt samarbeid mellom høgskolen og bedrifter, for eksempel med Heatwork som lager mobile varmekraftverk. Men vi har også forskningsinstituttet Norut, en forskningspark som arbeider med kommersialisering av ideer, og bedrifter som Habu Technology som leverer produkter til olje- og gassindustrien, sier daglig leder Kjetil Moe i Narvikregionens Næringsforening.
Ofotbanens viktigste oppgave er den samme som den var ved åpningen i 1902,nemlig å sikre transporten av jernmalm fra Kiruna til en isfri havn. I distanse står banen bare for én prosent av all jernbane i Norge, men den står for 60 prosent av all godstrafikk med tog i hele landet. – Ofotbanen er viktig, og det er flere selskaper som kjører gods med tog fra Oslo via Sverige. Faktisk er det slik at innholdet i ni av ti handleposer som selges i NordNorge har kommet med Ofotbanen. Det skipes ut atskillige tonn med malm fra Narvik havn, men også andre varer som for eksempel fisk, så Narvik er et virkelig viktig transportknutepunkt, sier TOM BACKE Moe. redaksjonen@mediaplanet.com
redaksjonen@mediaplanet.com
IZgb^cVa 7VaaVc\Zc/ 500 daa Dybde på 12 m IZgb^cVa ;dgcZh/ 160 daa Kaidybde på 16 m
Health, society and environment Maritime operational challenges
– God planlegging gir gode resultater Siri Austgard daglig leder Hinnstein AS Siri og hennes 16 kompetente medarbeidere utgjør Harstads ledende miljø innenfor rådgivning og prosjektering. Det gjør oss til en slagkraftig totalleverandør av kunnskapsbaserte tjenester innenfor bygg og eiendom, industri, samferdsel, energi og miljø. Med fokus på miljø og verdiskapning bidrar det til positiv utvikling av lokalsamfunnet. Ønsker du å jobbe i en spenned bedrift i vekst, ta kontakt!
FAKTA Hinnstein AS Hinnstein er nordnorges største frittstående rådgiverfirma Tilsluttet RIF - bransjeorganisasjonen for kvalifiserte rådgivende ingeniørfirma i Norge Pb. 563, 9485 Harstad Tlf. 77 01 60 00 www.hinnstein.no
12 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON FORDELER BYEN SOM LEVER. Hammerfest er virkelig mulighetens by. Snøhvit-gassen og oljen på Goliat har lokket gigantene Statoil og ENI nordover, og nå følger leverandørindustrien etter.
BOLIG
Rekordpriser i Hammerfest
FOTO: VEGAR HERSTRØM
Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund har boligprisene gått til værs etter funnene av olje i Barentshavet. I mange år har Finnmark slitt med fraflytting fra landsdelen, men etter store oljefunn på Skrugard- og Havisfeltet har optimismen i landsdelen snudd. En konsekvens av dette er at det blir større kamp om boligene slik at prisene går kraftig opp. Det meldes om at flere utenlandske oljeselskaper vurderer å etablere seg i NordNorge, og det kan føre til ytterligere prisoppgang.
NÆRING
Olje og gass forandret byen
Alt er mulig i Hammerfest
Da Asker-jenta Caroline Greiner Haukeland reiste fra Hammerfest etter et kortere opphold i 1998, var hun sikker på én ting: Hun skulle aldri mer tilbake til Finnmark. Tilfeldighetene ville noe annet. Hun er tilbake. Har mann, tre barn, eier en lokalavis, er medeier i et galleri og har nettopp kjøpt en rockeklubb. – Det som slår meg er at det er så lett å få til ting her oppe. En «ja»stemning, liksom. For etter det som har skjedd med olje og gass, har det blitt utrolig lett å etablere seg her. Og faktisk finnes ikke janteloven her heller, sier Caroline entusiastisk. Hun er på jobb på rockescenen Redrum, og er travelt opptatt med å servere gjester mens vi snakker.
grep, så jeg ble kommunikasjonsrådgiver i Husbanken i stedet. Og mens jeg var der dukket altså tanken om å starte et galleri opp. Sammen med Edel Maria Brynjulfsen startet vi galleriet og innovasjonssenteret Verk, sier Caroline.
Særfordeler i Finnmark
Caroline Greiner Haukeland
Mannen i sitt liv Caroline hadde ikke bodd mer enn et halvt år i Oslo før Nord-Norge kalte henne tilbake. Hun ble spurt om å jobbe en kortere periode for en lokalavis i Vardø. Og da skjedde det. Hun traff mannen i sitt liv, Ivar, som hun nå har tre barn sammen med. De reiste til Stavanger, hvor Caroline tok journalistutdannelse, flyttet tilbake til Hammerfest, og var blant annet innom Finnmark Dagblad som vaktsjef før hun startet på lærerutdanning. – Akkurat det siste var et feil-
Alder: 38 år Sivilstand: Gift, tre barn Utdannelse: Journalisthøgskolen i Stavanger, påbegynt lærerstudium Tidligere jobber: Journalist i Finnmark Dagblad og i lokalavisen Østhavet Aktuell: Medeier i Galleri Verk, redaktør og eier av lokalavisen Hammerfestingen. Har nylig kjøpt utestedet Redrum ved FOTO: VEGAR HERSTRØM hjelp av crowdfunding.
” Har du guts, så er det ganske enkelt å få til ting her oppe.”
Noen av fordelene med å starte ting i Finnmark er skattefordeler, ingen arbeidsgiveravgift og at det er enklere å få ulike støtteordninger, blant annet gjennom Innovasjon Norge. – Har du guts, så er det ganske enkelt å få til ting her oppe. Derfor startet vi lokalavis med Synnøve Aukan et år etter at vi startet Verk. Avisen har vi gjort så lokal som mulig, og den kommer ut én gang i uka. Vi har en positiv redaksjonell profil. Vi kan også være kritiske, men da skal det være på en konstruktiv måte. Responsen har vært formidabel, og nå har vi over 1300 abonnenter, noe som er kjempebra i en kommune med bare 3500 husstander, kan hun fortelle. I den lille lokalavisen, som har fått navnet «Hammerfestingen», arbeider hun som redaktør på del-
tid og har fire heltidsansatte kolleger.
Redrum Det som kanskje beskriver mulighetene og viljen som ligger i Hammerfest-samfunnet best, er hvordan Caroline gikk frem for å redde rockescenen Redrum. Den tradisjonsrike rockescenen hadde tatt imot musikere fra hele landet i over 10 år da innehaveren ble syk og la stedet ut for salg. Men dessverre var det ingen som ville kjøpe stedet. Da tok Caroline affære og startet crowdfunding for å forsøke å redde Redrum i 12.time. – Hvis du ble med på 200 kroner, fikk du en klem. Betalte du 1200, kom du på en egen «Wall of Fame». 1600 ga tilgang til åpningsfesten og for 12 000 fikk du navnet ditt på en drink. Det tok helt av. Fra mandag til torsdag hadde vi samlet inn 585 000, og som om ikke det var nok ble lånesøknaden til banken ekspressbehandlet på lørdag kveld. Da hadde vi fått den siste millionen som måtte til, forteller Caroline. Hun legger til at dette er blitt byen i hennes hjerte – Hammerfest. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com
Hammerfest har opplevd store forandringer som følge av oljevirksomheten. Det bekreftes av ordfører Alf E. Jacobsens uttalelser til Aftenposten i 2012: – Den er rett og slett blitt ny. Store deler av sentrum er revet og bygd nytt. Vi har de flotteste skolene i landet, vi bygger en ny barnehage i året, vi har flunkende nytt kulturhus til 270 millioner, ridesenter, svømmehall og flerbrukshaller, nye gater, veier og kloakknett. Vi har fått over 1000 nye innbyggere. Vi var en sliten og forfallen by med elendig kommuneøkonomi og fraflytting som har fått noen helt unike muligheter. Vi skal være ganske ydmyke, uttalte ordføreren. ØKONOMI
Fordelaktig i Finnmark Visste du at alle som bor og arbeider i Nord-Troms og Finnmark får rabatt på studielånet? Faktisk er reglene slik at man kan få en årlig skattefri nedskivning av studielånet på inntil 10 prosent, maksimalt kr 25 000,i året. I tillegg får du automatisk et inntektsfradrag på kr 15 000,- i skatteklasse 1 og 30 000,i skatteklasse 2. Barnetrygden er 3840,- høyere per barn per år, og du er fritatt for elavgiften på 9,5 øre per kWt og slipper moms på elektrisk kraft. Du kan også få lån fra Husbanken til vedlikehold av bolig uten behovsprøving dersom boligen er minimum 10 år.
10% Hvis du bor og jobber i NordTroms og Finnmark får du årlig skattefri nedskivning av studielånet på inntil 10 prosent.
Foto: Tor Harry Bjørn
sĞůŬŽŵŵĞŶ Ɵů ,ĂŵŵĞƌĨĞƐƚ - Petroleumshovedstaden i Nord-Norge
En allianse for fremtiden Nordområdene er i en rivende utvikling og det settes stadig høyere krav til kompetanse og leveringsevne. Otera og Gagama Eletro har tatt konsekvensen av dette og har inngått en strategisk samarbeidsavtale. Sammen er vi en sterk og robust leverandør av elektrotekniske tjenester – for fremtiden. Ta gjerne kontakt for mer informasjon. Se: www.gagama.no/otera og www.otera.no/aktuelt/viktig-partneravtale-i-finnmark Sammen bygger vi kompetanse i nord
Gagama Elektro
EčƌŝŶŐƐůŝǀ
<ƵůƚƵƌ
EĂƚƵƌ
14 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INNSIKT UTVIKLING
FOTO: PRIVAT
Alder: 37 år Yrke: Konferanse manager Arctic Frontiers. Utdanning: Master Sammenlignende Politikk. Aktuell: Konferansen Næringskraft i nord den 22. Januar.
Nord-Norges økonomiske posisjon er i endring. Fra å være en landsdel med høy arbeidsledighet, er en økende utfordring i dag å skaffe nok arbeidskraft til en industri i vekst.
Petromaritim industrivekst i nord yngdepunktet i den petromaritime næringen er på vei nordover. Dette skjer i takt med at nye felt blir åpnet og at det gjøres store olje- og gassfunn i nord. Denne utviklingen skaper store muligheter for offshorenæringen og maritim leverandørindustri i nord. Hvordan skal landsdelen best posisjonere seg for å sikre at dette ikke bare er en midlertidig oppgang, men en vedvarende utviklingstrend? En utvikling som vil legge grunnlag for velstand og vekst i Nord-Norge for generasjoner.
T
Må skape næringsklynger Petroleumsressursene i Barentshavet åpner et vindu mot store utviklingsmuligheter. Utvinningen av disse ressursene skaper potensial for etableringer, nyvinninger og generell næringsutvikling innen den petromaritime næringssektoren. Selskap som
1
Aker Solutions og Subsea7 etablerer seg i landsdelen. Hvordan blir det lagt best mulig til rette for at flere selskaper gjør det samme? Isen i nord er på retrett. Dette åpner ikke bare for seilinger mellom Europa og Asia, men også for en stor økning i destinasjonstrafikk i Arktis. Nordnorske rederier og havner kan få en sentral rolle i maritim næringsutvikling i årene som kommer. Mye ligger til rette for langsiktig vekst og velferdsøkning i NordNorge. Hvordan man posisjonerer seg i dag, vil kunne ha stor betydning for utviklingen i tiårene som kommer. Samtidig er det ikke gitt at ressursene utenfor kysten i nord vil gi det samme løftet for Nord-Norge som vi så at oljeindustrien ga store deler av Vestlandet.
Samarbeid og prioritering For å tiltrekke og utvikle stabile bedrifter til landsdelen, trengs det klyngestrukturer som kan tåle konkurransen fra lignende miljø i både inn- og utland. Att-
2
FOTO: SHUTTERSTOCK
Ole Øvretveit
raktive næringsklynger vil trekke til seg bedrifter, kapital og kompetanse og skape innovasjon. Ressursgrunnlaget for slike klynger finnes i Nord-Norge, men for å lykkes er det viktig at landsdelen viser vilje til samarbeid og prioritering.
Nord-Norge minst utsatt for finansielle kriser Når vi har nedgangskonjunkturer i Norge, så oppleves de svakere i Nord-Norge enn ellers i landet, men til gjengjeld er veksten relativt sett mindre i oppgangstider. Nord-Norge skiller seg nemlig fra resten av landet med
De 6 viktigste bransjene i Nord-Norge
84% av oljeressursene i Barentshavet er sannsynligvis foreløpig uoppdaget.
Næringskraft i nord Konferansen Næringskraft i nord, Arctic Frontiers regionale møteplass, vil diskutere strategier for hvordan landsdelen skal tiltrekke seg langsiktige industrielle etableringer og mulighetene for nordnorsk offshore- og leverandørindustri. Arctic Frontiers tar hvert år opp tema som har betydning for de som bor og virker i nord. Under Næringskraft i nord blir de internasjonale trender og utviklingstrekk gjort relevante for næringsutvikling i Nord-Norge. Hvordan legger vi grunnlaget for sterke og varige bedriftsklynger som vil være motoren i fremtidens samfunnsutvikling i nord?
3
(Tall fra Rysstad Energy)
Tlf: 77 66 55 00 Mail: firmapost@jmhansen.no
INSTA LLASJON
Mer informasjon på www.jmhansen.no
AUTOMA SJON
Olje og gass, Bransjen ble etablert i landsdelen da Hydro og Statoil kom til Harstad for over 20 år siden. Bergverksindustrien, Dette er ikke så stor næring, men den anses som viktig fordi bedriftene ofte regnes som hjørnesteinsbedrifter i lokalmiljøene de ligger. Marin Bioteknologi, Bransjen har sitt utspring fra forskningsmiljøet i Tromsø. Regnes som en næring med stort potensial. Fiskeri, Nord-Norges eldste næring. Fornuftig forvaltning av Barentshavet har sørget for at bestanden er bra. Reiseliv, Mulighetene landsdelen gir for aktive og annerledes opplevelser gjør Nord-Norge attraktiv. Teknologi, Landsdelen er blant annet ledende i verden på nedlastning av data fra satelitter.
40%
kortere blir fraktrutene for skip når de kan benytte Nordøstpasasjen isteden for Suezkanalen på strekningen Yokohama - Hamburg. (Utenriksdepartementet)
35%
av fastlands-Norges utgjør det vi regner som Nord-Norge, men landsdelen innehar bare 10% av befolkningen.
Lokal styrke – optimale løsninger Vår tverrfaglighet og kompetanse gir deg de beste løsningene!
MARITIM
en større offentlig sektor. Den fungerer som en stabilisator for arbeidsmarkedet for Nord-Norges del. På landsbasis sysselsettes 34 prosent i offentlig sektor mot 43 prosent i nord.
V E R KST E D
Dedikert. Kompetent.
B UT I KK
spennende horisont, langsiktig perspektiv
enis selskaper i 90 land leverer resultater basert på bærekraftig forretningsdrift. Det handler om innovasjon, kvalitet, integrasjon, samarbeid og ansvar. eni norge har vært en del av det norske oljeeventyret siden 1965 og er partner i 58 og operatør for 17 lisenser på sokkelen. Vi har et langsiktig perspektiv og en spennende horisont full av muligheter. Som operatør for Goliat bygger vi ut det første oljefeltet i Barentshavet og skaper ringvirkninger for hele regionen. Lyst til å vite mer om oss?
eninorge.com
eni norge – innovatør i Barentshavet
foto: Claus Grimstad, Statskog
GULL FRA
GRØNNE SKOGER Statskog eier 20 prosent av fastlands-Norge. Nå ser de på alternative måter å utnytte de store eiendommene de besitter, nemlig ved å satse på fornybar energi. Tradisjonelt var Statskogs rolle å bare være grunneieren som leide ut fallrettigheter og arealer til vann- og vindkraftprosjekter. I 2007 endret selskapet strategien og vedtok at de også skulle delta på eiersiden i energiprosjekter for å skape merverdier for eierne og lokalsamfunnene. Eget energiselskap Det var bakgrunnen for at Statskog Energi AS, som eies 100 prosent av
Statskog, ble stiftet. - Statskog Energi arbeider i dag med rundt 40 energiprosjekter, de fleste i Nordland og Troms. Vi samarbeider med profesjonelle kraftselskap og private grunneiere i de fleste prosjektene. Ofte er det sånn at vi har en eiendom på den ene siden av en elv, og kanskje en privat grunneier på den andre siden av elven. Da er man to parter som må bli enige om å gjøre noe for å realisere eventuelle nye prosjekter, sier Per Sivertsen, som er daglig leder i Statskog Energi. - Så å ta med grunneierne er vanlig, og mens noen velger bare å leie ut eiendommene, ønsker andre å bli med som eiere i prosjektene, fortsetter Sivertsen.
Per Sivertsen daglig leder Statskog Energi As
Mailadresse: Telefon: Postadresse: Besøksadresse:
per.sivertsen@statskog.no 97 58 12 08 Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Eiaveien 5 8208 Fauske
Vannkraft viktigst Det første kraftverket Statskog har eierskap i heter Muoidejohka og ligger i Beiarn. Det settes i drift i disse dager og er et samarbeid mellom Småkraft AS og Statskog. Totalt er det investert rundt 70 millioner i kraftverket, som er forventet å produsere cirka 18 gigawatt-timer i året når det er i drift. Neste prosjekt er Govddesåga i Salten hvor byggingen er i gang. - Vi har fått konsesjon til bygging av ytterligere to kraftverk, et i Hemnes kommune og et i nærheten av Berkåk i Trøndelag. Disse prosjektene er under prosjektering, og hvis de økonomiske kalkylene holder, regner vi med å starte bygging til neste år, forteller Sivertsen. I tillegg til de gitte konsesjonene er Statskog involvert i om lag 30 konsesjonssøkte prosjekter. Vindkraft Vindkraftprosjekter er også en del av satsingen. Selskapet har fått konsesjon på å bygge Stigafjellet vindkraftverk i Bjerkreim, som med sine ti
vindmøller får en årsproduksjon på rundt 100 gigawatt-timer når det står ferdig. - Aktiviteten på vindkraft er ikke like stor som på vannkraft, men sammen med ulike samarbeidspartnere er vi inne i flere prosjekter. Selv om vind ikke er hovedfokuset vårt, er det viktig som et ledd i forretningsutviklingen vår å avdekke hvilke muligheter det er for å utnytte vindressursene på våre eiendommer. Lange perspektiver - Målsetningen vår er å ha eierskap i kraftselskaper tilsvarende en produksjon på 200 gigawatt-timer i 2018. I dag er vi på 18 gigawatt-timer, så vi er i startfasen. Det er tidkrevende prosesser med kartlegging av ressurser og miljøkonsekvenser, før vi lager konsesjonssøknad som igjen skal behandles av NVE. Så dette tar tid, men på den annen side er jo dette prosjekter med lange perspektiver og der anleggene kan produsere energi nærmest til evig tid, sier Sivertsen.