Dette materialet er brukt til foredrag og utstilling som del av «By og land - hand i hand» – Numedals markering av Kongsberg bys 400-års jubileum i 2024.
Etableringen av Kongsberg og sølvverket brakte kulturimpulser til Numedal. Byens f ramvekst i enden av dalføret medførte en utveksling av kunnskap og tradisjon. Byens økonomiske utvikling og særlig oppgangstidene kan «leses» i oppføring av byggverk, da særlig i perioden hvor tilgang på og leveranse av tømmer til et ekspansivt sølvverk på slutten av 1600-tallet og utover 1700-tallet gjorde seg gjeldende. Det var ikke slik at cirkumferensen bare var ei tvangstrøye for bøndene, den medførte også at Numedølene i langt større grad fikk penger mellom hendene, noe som medførte oppføring av flere stasbygninger.
Påvirkninger var det flere av, bl.a ved at flere av dalens dekorasjonsmalere gikk på malerskole på Kongsberg, noen av dem hos den såkalte Kongsbergmaleren. Kongsbergmaleren var i seg selv en normgivende dekorasjonsmaler for dalen tidlig på 1700-tallet. Vi vet med sikkerhet at Sebjørn Kverndalen (1783-1875) er en av kunstnerne som tydelig er påvirket av byens impulser.
Nils Friis, som driver arkitektpraksis i Numedal og på Kongsberg har i hele sitt voksne liv vært opptatt av lokal byggeskikk.
Kongsberg - Numedal
1 1500 OG 1600-TALLETS HUS
Etter reformasjonen i 1549 og i mer enn 100 år etter, var mye av den middelalderske tradisjonen i behold. Døromramminger og bygningsmessige detaljer som vi assosierer med middelalderen var fortsatt i bruk.
Bildene og tegningene viser slike bygninger og detaljer.
1. Sevle nedre – ca 1630 – langloft
Stabburet har åpen undersval og beitskier (døromramminger) i middelaldertradisjon i 1 etasje Laftehodene er ovale
2. Sporan nordre – stabbur - f ront og langvegg – 1665
3. Rustgård – 1627 – stabbur
4. Wetterhus nordre – stabbur -1660-åra
5. Wetterhus nordre – stabbur -1660-åra
6. Wetterhus nordre – stabbur -1660-åra
7. Risteigen - veslebu – ca 1632
8. Galløk (Gallaker) – stabbur - 1620-årene
19. Sevle nedre – langloft – portal – ca 1630
Kongsberg - Numedal
2 STILPÅVIRKNING
I 1700-ÅRENE
På storeburet i Rollag prestegård står monogrammene A . A .P (Augustinus
Ambrosiussen Flor) og I.P.D (Ingebjørg Peders-datter) og årstallet 1719. I tillegg står monogrammet T.B., som sannsynligvis står for treskjæreren og byggmesteren Tollev
Ingesmoen Brad t (Kittilsland). Han oppførte også Bispestua og Vesleburet, og på stabburet tok han i bruk tulipanmotivet.
Flor var en driftig prest og oppføringen av stabburet må ha vært et økonomisk krafttak. Prestegården var en stor og viktig skogeiendom, og salg av tømmer til Sølvverket må ha vært en viktig inntektskilde og har bidratt til prestens påkostninger med oppføring av i al t 3 bygninger.
Tollev Brad t skal også ha vært mesteren for stabburene på Ulrikshov, Kjomme og søre Stærnes. På Ulrikshov ble det oppført både et staselig stabbur og ei stue i løpet av en 10 års periode, så økonomien må ha vært god.
Nore stavkirke får nye sideskip i 1709 og 1714. Sideskipene blir dekorert med tydelige motiver henta f ra det norske riksvåpenet; Løve med hellebard. Løveskikkelser har tidligere også vært brukt, men som et enkel tstående dyr uten hellebard.
I 1723 får kirken et nytt våpenhus, også her med 2 løver som flankerer Frederik 4’s kronede monogram.
I 1723 blir det reist et stabbur på nedre Nore med barokke detaljer. Arbeidet antas utført av Ole Sebjørnsen Nore og hans sønner, og arkitekturprofessor Johan Meyer mener det er samme utførende som på stavkirken. Utsmykningen har samme kongemonogram som stavkirken, løve med hellebard, blomsterranker og geometriske mønstre.
1. Nore stavkirke - våpenhus døromramming - 1723
2. Nore stavkirke - våpenhus døromramming – utsnitt av dragemotiv
3. Nore stavkirke - monogram 1714
4. Nore stavkirke - monogram 1709
5. Sevle øvre – løve - 1723
6. Sevle øvre – stue - 1723
7. Vamre – stabbur – tidlig 1700
8. Vamre – stabbur – riksvåpen med «sol»
9. Vamre – stabbur – utsnitt
10. Nedre Nore – stabbur - 1723
11. Nedre Nore – stabbur – utsnitt med løve
12. Mynt – Christian IV – 1646 – riksvåpen på en side
Kongsberg - Numedal
4 FRA BAROKK TIL ROKOKKO
Rund t Kravikf jorden er det mange flotte stabbur som har hentet stilimpulser f ra den «store verden».
Stabburet på Kittilsland nordre er kanskje det fineste av 1700-tallets bygninger, og har utsøkt treskjæring. Tre-skjærerens motivvalg tilhører det vi kaller regenceperioden, som er eksisterte i en relativt kort periode mellom barokk og rokokko, og som har flere fellestrekk med begge stilarter. Stilperioden varte et sted mellom 1720 og 1740, noe som passer ualminnelig bra med tidspunktet denne portalen ble laget på. Det er oppsiktsvekkende at stilarten hadde nådd Numedal innenfor den korte perioden som stilarten varte. Det sier noe om de kontakter og kul turimpulser som dalen var påvirket av utenf ra, og det er lett å tenke seg at nærheten til Kongsberg har hatt betydning.
1. Hostved t – stabbur - 1742
2. Hostved t - utsnitt løve
3. Sunde – stabbur - 1732
4. Sunde – stabbur – 1732
5. Kittilsland nordre – stabbur - 1739
6. Kittilsland nordre – stabbur - 1739
7. Kittilsland nordre – stabbur - 1739
Kongsberg - Numedal
5 RIKSVÅPEN, TULIPANER
OG SLANGER
Dekorasjoner av beitskier, stabbursstolper og døromramminger kjenner vi f ra Numedals middelalderbygninger. Det ble brukt planteornamentikk, slangemotiver, fantasidyr som griffer, løve-liknende dyr osv. Hele fortellinger gjenskapes i døromrammingene på middelalderstua på Kravik og på stavkirkene.
Fra tidlig på 1700-tallet dukker det opp en ny dekorasjonsbølge. Noen av de gamle elementene er i behold, så som slangemotivet.
Også nye motiver dukker opp: Tulipaner, kongemonogrammer, byggherrens initialer, og først og f remst ulike tolkninger av det norske riksvåpenet.
Tulipanmotivet, som vi kjenner igjen f ra en rekke bygninger, tror vi må ha dukket opp i forbindelse med at tulipanen i seg selv kom til landet, eller gjennom impulser f ra kontinentet, ikke minst f ra Nederland.
En utrolig kombinasjon av disse motivene finner vi på Kjønntveit og nordre Øktedalen, hvor hellebarden er omskapt til en drage eller slange, og hvor dragens føtter er tulipaner.
1. Øktedalen nordre – 1730-1750 - stolpe m drage/løve/tulipan
2. Kjønntveit – stabbur – 1734
3. Kjønntveit – drage/løve/tulipan
4. Bekkset - stabbur - første halvdel 1700
5. Bekkeset - f ront
6. Guterud – loft – første halvdel av 1700 - utsnitt tulipan
7. Eide søre – stue – 1802 - nå på LM – utsnitt svalgang- lilje
8. Nore nedre – loft – 1723 - tulipanutsnitt
9. Nore nedre – loft – 1723 - kongemonogram
Kongsberg - Numedal
6 LØVER I NUMEDAL!!
En betydelig mengde av stabbur og stuer har dekorerte beitskier som f ramstiller løve med hellebard. Riksløven med hellebard ble tatt i bruk allerede på 1500-tallet, og motivet har vært brukt både på mynter (se plansje 3 – bilde 12), på dokumenter, militære effekter, ovnsplater osv. Bruken av dette motivet var svært populært, men det finnes nok ingen eksakt fasit på hvorfor dette var slik.
Erik Opsahl – Professor - Leder av Middelaldersenteret – NTNU, har gitt oss en teori: «…var det noe de dansk-norske kongene la vekt på i sin dialog med nordmennene var det at de var konger av Norge, i tradisjon f ra middelalderens norske konger.
Unionskongene spil te på norske tradisjoner og symboler for å bygge legitimitet så lenge det ikke truet regimets kontroll over Norge. Jeg tolker derfor denne bruken av riksvåpenet som et uttrykk for stol thet og en klar bevissthet om det norske, ut f ra datidas oppfatning.»
Andre dyr ble også brukt i riksvåpenet, f.eks geit og hest. Tiur ble også brukt, trolig forestillende påfugl (bilde 5)
1. Teigen – stabbur - utsnitt portal dør 1796
2. Teigen - løve 1796
3. Nordre Skjønne stue ca 1800 – 2 etasjes svalgangsbygning
Fra Kongsberg sprang det ut kul turimpulser. I Lyngdal kirke er det en al tertavle f ra 1633 f ra tidligere Kongsberg kirke, utført av nederlenderen Adam van Breen. Han hadde motivet etter et kobberstikk av Magdalena van de Passe, Nederland. Motivet «vandret» oppover dalen og Niels Bragernæs mal te ny al tertavle i Nore som en kopi av denne i 1704.
Et annet fenomen er Kongsbergmaleren og Kongsberg-malerens skole. Hvem selve Kongsbergmaleren var er ikke kjent, og arbeidene er først og f remst representert i nedre del av dalen og i Sandsværbygdene. Hvor vedkommende kom f ra vet vi heller ikke, med tekster ble til dels skrevet på tysk, som var et f ramtredende språk på Kongsberg. I Rostadstua, nå på bygdetunet i Rollag, kan leses «An Gottes Segen ist Alles Gelegen» - al t avhenger av Guds velsignelse.
Ornamentene i malingen er satt opp som en stadig gjentakelse av utformede barokke blomstermotiv, og kan være mal t av maleren selv eller noen av hans/hennes elever.
1. Lyngdal kirke – al tertavle
2. Lyngdal kirke – al teravlebilde
3.-8. Kongsbergmaleren
Kongsberg - Numedal
8 KULTURPÅVIRKNING
På 1700-tallet var Kongsberg et viktig kunst- og kul tursenter i Norge med stor til flytting av tyskere og dansker. Den nye kirken er et av rokokkoens hovedverk i Norge, og det ble utført dekorative malerarbeider av profesjonelle. Da arbeidene var ferdige flyttet de fleste f ra byen, men familien von Dram og Hovel Gaarder ble værende. Brødrene Johan Didrich og Ezechiel, samt Johan Didrich’s kone «Madam von Dram», hadde verksteder og tok inn lærlinger, og det er spekulert i om madammen kan være den samme som «Kongsbergmaleren».
Marmoreringsteknikk var mye brukt i kirken og ble tatt i bruk av flere håndverkere oppover dalen.
Sebjørn Kverndalen (1783- 1875) f ra Nore gikk i lære hos Hovel Gaarder og man mener at Kittil Haukjem (1774-1859) skal ha gått i lære hos «Kongsbergmaleren». Disse to anses som de f remste dekorasjonsmalerne i dalen. Mens Kverndalen mal te sine «kineserier» og portretter, så var Haukjem den f remste representanten for «bonderokokkoen» og naturalistiske blomstermotiver.
Den såkal te «Høimyrmaleren», Hans Hansson Lande og andre har også vært sterkt påvirket av «Kongsbergmaleren».
1. Nore stavkirke nordre galleri – rett etter 1709 – ukjent maler
2. Nore stavkirke nordre galleri – rett etter 1709 – ukjent maler
3. Sebjørn Kverndalen – hane
4. Sebjørn Kverndalen – takdekorasjon himmelriket
5. Kverndalen – Jonas i hvalbuken – dør på f ramskap
6. Kverndalen – dør på f ramskap
7. Kverndalen – dør på f ramskap
8. Kverndalen – mannsportrett - hjørneskap
9. Kverndalen – kvinneportrett - hjørneskap
10. Kverndalen - kirke
11. Kverndalen - offiser
12. Konge Ludvig Philip II og dronning Marie Amalie, stue Uvdal, ukjent kunstner
13. Kverndalen – kiste med karakteristiske motiver
Kongsberg - Numedal
9 TANGENSTUA OG GAMLE KONGSBERGHUS
Ett fenomen som vi kjenner f ra bybebyggelsen på 16 og 17-tallet er bruken av en f ramskutt vegg i etasjeskillet (se bilde 4, plansje 9). Mange små Kongsberghus har denne detaljen, og vi finner den også igjen oppover i dalen på stua f ra Tangen (Lågdalsmuseet). Tilsvarende bygning kjenner vi også f ra Skudsvik, Svene.
En annen bymessig inspirasjon finner vi i tingstua f ra Røysland i Uvdal, nå Lågdalsmuseet. Inspirasjonen kan være hentet f ra Kongsberg, evt Vestlandet som ikke var langt unna for en Uvdøling.
Bygningen har såkal t mid tkammerplan, noe som er uvanlig så tidlig i Numedal.
1. Tingstua på Røysland, 1742
2. Tangenstua f ra Flesberg, hele bygningen, gavl og detalj ca 1730
3. Tangenstua
4. Tangenstua med en stokkebredde ut
5. Bomstua – muligens 1721
6. Bomstua – en stokkebredde ut
7. Gomsrudveien – rund t 1700
8. Grangården – slutten av 1600-tallet – rund t 1700
Kongsberg - Numedal
10 KJØSTEL GULBRANDSEN GJELLERUD
Ett fenomen som vi kjenner f ra bybebyggelsen på 16 og 17-tallet er bruken av en Kjøstel Gjellerud er kanskje den f remste av tømrermesterne i annen halvdel av 1700-årene. Han er mester for flere bygninger, og han utmerket seg med de fløtningsdammene han bygde for Kongsberg Sølvverk. Det ser ut til at han må ha hatt flere ansatte.
Kjøstel tok i bruk tradisjonen med å bruke ovale laftehoder, en tradisjon som hadde «gått av moten», og som de øvrige lafte-hoggerne i dalen hadde erstattet med rektangulære laftehoder, etter at sekskantede hadde vært rådende i perioden ca 1650 – 1750.
Kjøstel hadde muligens blitt inspirert av stua på nabogården Søre Gjellerud, som har ovale laftehoder i kjempetømmer, og som er datert til 1563.
På sin egen eiendom Nordre Gjellerud oppførte han i 1778 et stabbur som er regna som et av dalens fineste. Stua f ra 1781 er i samme kategori.
1. Søre Gjellerud, stue f ra 1563
2. Nordre Gjellerud, stabbur
3. Nordre Gjellerud, f ront stabbur
4. Nordre Gjellerud, håndverkerens stempel
5. Nordre Gjellerud, stue f ra 1781
6. Nordre Gjellerud, detalj svalgangsstolpe
Kongsberg - Numedal
11 KJØSTEL GULBRANDSEN GJELLERUD
Kjøstel bygde flere stabbur, og skal også ha oppført Væråsmostua som nå står på Norsk Folkemuseum. Væråsmostua har så perfekte ovale laftehoder at det er vanskelig å se forskjell på den og den 150 år eldre Grøslistua som står ved siden av.
På Haugen i Rollag har han bygd stabbur, og i 1797 bygde han stabburet på Gjømle. Karakteristisk er at stilen er forenkla i forhold til stabburene f ra tidlig 1700-tall. Rik treskurdutsmykning er det lite av, men søylene er spesiel t fint dreide og proporsjonerte. Karakteristisk for noen av stabburene er at mid tfel tet (se Gjømle bilde 5) er rikt dekorert.
Allerede med Kjøstel Gulbrandsen Gjellerud ser vi at den rike treskurden forsvinner og enklere uttrykk vinner f ram. Dette må være påvirket av endringene av stiloppfatningene. De rike rokokkodekorasjonene blir borte og vi nærmer oss empirens klassiske formspråk.
Stabburene på Høimyr er f ra 1700-årene og er hel t uten dekorasjoner.
Stabburet på Gjerde i Lyngdal får i 1803 en enkel f ront, men med fint dreide stolper. Bygningen er sikkert f ra før 1750. Vi aner en påvirkning f ra Kjøstels stabbursf ronter.
Stabburet på Maugerud kan god t være utført av samme mann eller en som ble påvirket av Kjøstel, og mangler svalganger hel t.
Fra rund t 1800 og f ramover blir stuebygningene oppført i 2 etasjer og med stil trekk f ra empiren.
Parallel t med dette er det økonomiske nedgangstider og i 1805 går Sølvverket konkurs. 1700-tallets «jappetid» er over!
