Volo fra bedding til forlis (1874 - 1959)
(1892 - 1896)
Jakob Rørvik Ruth Rørvik
Volo fra bedding til forlis JAKOB PEDER RØRVIK RUTH KNUDSEN RØRVIK 1996 med TOR JAKOB RØRVIK TORE CARL KNUDSEN CARL JAKOB RØRVIK FINN BJØRN RØRVIK JAN HELGE RØRVIK AUD HILDRE RØRVIK
2013
JESUS, Frelser, los du meg Dit hvor stormen raser ei! Før mitt lille livsskip frem Til de frelste sjelers hjem! Mot dets kyster speider jeg, -- Jesus, Frelser, los du meg!
Volo fra bedding til forlis
februar 2013 T C Knudsen AS Orginal Manus ‘Volo - Fra Bedding til Forlis’ Jakob Peder Rørvik Ruth Knudsen Rørvik Desember, 1996 Takk til: Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Tore Knutsen fotograf Arendal, Norge Maureen Quin ‘Victim’ Port Elizabeth S.A. Kaptein Ole Hein Nøklegård Tyholmen Sjømannsforening Agderposten Vårt Land Tor Jakob Rørvik Redaktør Tore Knudsen Designer
Jakob Peder Rørvik
I5I
Ruth Knudsen Rørvik
Inhold Forord - Ruth Knudsen Rørvik
6
Spøkelsesskipet i sanden
7
Sjøen var nordmennenes store allfarvei
8
Knud Knudsen
10
Sleipner
12
Volo - Fra Bedding til Havari
14
Volo - en Bark fra Arendal
18
Volos første reise
21
Carl Bernhard Knudsen
24
Vessel Ashore - Lives in Danger
30
Mannskapet avmønstrer
40
Return to Bushmans River
44
Skjulte Skatter - Ruth Rørvik
56
Appendix
58
Volo fra bedding til forlis
Forord Jeg er vokst opp i et seilskuter miljø. Selv far sluttet å seile, var han i hjerte og sinn sjømann hele sitt liv. Han frydet seg når han kunne hilse med flagget til kjente skip som passerte Havstad på vei gjennom Tromøysund, og han gledet seg når de hilste tilbake og signaliserte med fløyta. Fars nære vennskapskrets var sjømenn og seilskutemenn. Og når de kom sammen i vennelag, ble det fortalt seilskuteopplevelser fra uuttømmelige minnealbum. Da vi tok fatt på å bevare det vi fant av stoff om barken Volo, fikk vi uventet hjelp. En av våre tidligere elever, kaptein Nøklegård arbeidet også med Volos historie. Da han holdt et foredrag om Volos forlis, var det en som sa at ‘han måtte ta kontakt med Ruth Rørvik for hun arbeidet også med Volos historie’. Det ble et fruktbart samarbeid vi fikk. Alle Volos skipspapirer var gått tapt for rederiet av Volo. Men Nøklegård har fått kopier av alle dokumenter fra sjøforklaringen. Far hadde ført sin egen journal og den fikk både Nøklegård og museet avtrykk av fra oss. Julen 96 bandt vi inn det vi hadde samlet til vær våre gutter. Kristian Nøyes bok: “Vinden er en lunefull venn” beskriver sjømannskarriere på samme tid som fars. Her dukket det opp en beretning om hvordan kaptein Ivar Mattson berget sitt skip Flora. Mattson er begravet ved Barbu kirke. Mattson er far til en av mine beste zvenninner, Inge Alnæs som bor i Trondheim. Og dermed har det blitt til at vi har stelt graven etter vi kom til Arendal. Ruth Knudsen Rørvik Datter av Carl B. Knudsen
Ruth Knudsen Rørvik
Jakob Peder Rørvik
I7I
Ruth Knudsen Rørvik
Spøkelsesskipet i sanden Den norske barken ‘VOLO’ er blitt en del av lokale mytologien på sørøstkysten av Afrika. Noen kaller henne spøkelsesskipet. Sanden har vært den stolte seilskutas gravplass i mer enn 100 år. Naturen viser henne fram fra tid til annen. En del av baugen er blitt til dramatiske kunstverk. Interessen for skipet lenker flere familier sammen. Og knytter to landsbyer i Sør-Afrika til Arendal i Norge. Pussness Jærnstøperi - Arendal
foto Finn Bjørn
Volo fra bedding til forlis
Knud Knudsen Askerud født Spokkelid (Fyresdalen) 24.3.1834 - 30.3.1911 Født Askerud på Spokkelid i Fyresdal. Som femtenåring reiste han sammen med sin eldre halvbror til Arendal og seilte som sjømann. Etter ti år tok han styrmannseksamen og ble offiser og eventuelt kaptein.
Matilde Sørensen -
20.4.1850 - 1.8.1913
Kone
Carl Bernhard - Om hvem denne boke handler Thora Martin - Lillebror som seilte med Carl Otto - Otto ‘Maler’ - kjent i sørlandsmytologien Jon Nina (Sefa) Ole Knud Knudsen med datter Thora
Matilde med datter Thora
Jakob Peder Rørvik
I 13 I
Ruth Knudsen Rørvik
After 1839 the law required ‘Styrmannseksamen’ for offiser candidates at sea. Along with English, Geography and Navigation, students also had to study writing, math, an languages ‘skipsfører nødvendige kunskaper’.
Crew seeking to improve their station would attend lectures in the winter months, while the ship was bering overhauled. There was no official syllabus, the proffesor and the examinor could set their own requirements.
To progress to Captain one would further havevv to be proficient in contracts, foreign exchange, negotiations, bookeeping and inventory. In other words the captain not only guided the ship and comanded the crew, but also took responcibili-
Gramens Attest Knud Knudsen Askerud Født Morland Sogn gammel 25 Aar, er fra 8de til 10de mars 1859 bleven examinert i det, der efter
Lovende af 9 august 1839 og 13 August 1857 skal læres til den alminlige Stryrmans Exam og har ved Examen erholdt Characteren
‘‘Bekvem’’
Arendal 10de Mars 1859
O Galeur
Navigator Examinator
Niels Beck Censorer
Volo fra bedding til forlis
Carl Bernhard Knudsen Født: 21. Mai 1874 på Skilsøen. Død: 11. Oktober 1959.
Carl Knudsen 1892 - 18 år - Port Elizabeth
Jakob Peder Rørvik
I 15 I
Ruth Knudsen Rørvik
Kopper var med god grunn en svært fryktet sykdom på 1800-tallet Tor Jakob Rørvik I 1810 iverksatte myndighetene i Danmark-Norge et stort vaksinasjonsprogram mot kopper. Massevaksinasjonen ble det første vellykkete offentlige helsetiltaket, og i løpet av århundret ble sykdommen så godt som utryddet i Norge. Statsarkivene oppbevarer et omfattende materiale som kaster lys over denne suksesshistorien. Kopper var med god grunn en svært fryk-
tet sykdom på 1700-tallet. Den var svært smittsom og hadde en høy dødsrate. Med jevne mellomrom skyllet nye koppeepidemier over landet, og det er anslått at i løpet av århundret forårsaket sykdommen mellom fem og femten prosent av alle dødsfall i Norge. Sykdommen var først og fremst en barnedreper, flertallet av de som mistet livet i koppeepidemiene var små barn, mens de som overlevde ble merket for livet av kopparrene.
Carl Bernard Knudsen vaksineattest, eller Kokoppe-Indpodnings-Attest som den offisielt het, viser at Carl Bjarne var ett år gammel da hun ble vaksinert i 8 juni 1875. Senere viste foreldrene fram attesten til sognepresten, som noterte opplysningene i irkeboka. Fra 1820 var det nemlig tatt med et eget skjemafor registrering av vaksinerte i kirkeboka som presten skulle føre. Når vaksinasjonen var ehørig registrert, var det ikke lenger noe i veien for at Carl Bjarne med tid og stunder kunne konfirmere seg og gifte seg.
Kokoppe-Indpodnings-Attest Carl Bernhard
Tromø Sogn av foreldrene Knud Knudsen og Mathilde Sørensen og boende i Samme Sogn 1 Aar gammel, er av meg underskrevet har 1875 den 8 de Juni indpodet med Kokopper. Ved noiagtigt Ettersom i mellem den 7de og 9de Dag av Indpodningen Har jeg funnet alle de Tegn som vise dem at være de ægte Kokopper; de vare nemlig hele og ubestadige opfylte med en klar Bødske, i Midtan nedtrykkede og omgiven med en rød Cirkel født i
Carl Bernhard
har da ordentlig gjennemgaet de ægte kokopper, som beskytte for Børnekopper; hvilted herved, bevidnes av Arendal den 15de Juni Aar 1875
P. Blich
Volo fra bedding til forlis
Gramens Attest Karl Bernhard Knudsen født Tromø Sogn gammel 14,5 Aar er fra 15-4 til 17-4 89
bleven examinert i det, der efter Lovende 9 August 1839 og 13 August 1857 skal læres til den almindlige Styrmands Examen og har ved Examin erholdt Characteren
Bekvem
Arendal den 17 April 1889 N Isaaksen
Navigations Examinator
Niels Roer Censorer
Jakob Peder Rørvik
I 17 I
Ruth Knudsen Rørvik
Mester og Svenn
Carl Bernhards læreår til skjøs Ruth Knudsen Rørvik
‘‘Far, kan jeg ikke få slippe middel skolen og få reise middelskolen og få reiuse ut sammen med deg?” - Knut Knudsen sa ja. Så måtte tolvåringen, førstereisgutten, konfirmerers før han mønstret. Han måtte stå på kirkegulvet som eneste konfirmant. Carl Bernhard sa “Jeg har aldri angret at jeg kuttet ut middelskolen”. Knud Knuden lærte han matematikk og navigasjon mens de seilte. ‘Sleipner’ av Arendal ble bygget i 1866 og var på 226 reg. tonn. Førere var fra 1867 til 1870 kaptein A. Nielsen, 1870 - 1875 J. Andersen, 1875 - 1893 K. KNudsen. 18931898 O. Jensen og i 1898 kaptein Chr. Jørgensen. Redere var fra 1867 til 1891 hr. A.D Fürst, Arendal, 1901 d.hrr Thygesen og Aalholm, Arendal, og fra 1901 hr. M.B. Knud Knutsen var kaptein på sleipner fra 1875 til 1892 da han overtok Volo. Carl Bjarne fikk tidlig seile med Knud. Første siden av hans dagbok på Sleipner vitner om ung alder. Sleipner seilte på Østersjøen om sommeren. Familien kan fortelle at det hendte at når farfar skulle reise, sto far på standen og gråt. Dette klarte ikke Knud. Han rodde på land og hentet gutten.
Det er tydelig at etter hvert fikk Carl Bernhard ansvar og arbeidsoppgaver ombord i tillegg til at han “gikk på skole” med sin far som lærer. Alt før han var 15 tok han styrmannseksamen - en ganske krevende kunnskapsprøve. Han fikk med seg evne til å ta ansvar både for arbeide og mennesker rundt seg. Han ble utrolig arbeidsglad. Søndag kveld kunne han gni seg i hendene av glede: “I morgen skal jeg få arbeide!”. To helgedager etter hverandre var en stor prøvelse. Carl Bernhard Knudsen tok navigatør eksamen i juni 1889 - før han var 15 år. Da Carl Bernhard var 16 ble han forhyret som navigatør på barken Sleipner. (Han var vel for ung for jobb som styrmann). Han hadde en utrolig zrik og god oppvekst, takket være et godt, trygt hjem, og en far som var en god skolemester. Første gang Carl Bernhard seilte ut med Knut, vet vi ikke. Men han kunne ikke være særlig gammel da han seg seg selv på tittelbladet på sin “skisjournal”. Noe slaraffenliv levde han ikke til sjøs.
Knut gav ham oppgaver og ansvar. Det ble et eget forhold mellom far og sønn som preget Carl Bernhard for hele livet. - Hans verdisyn, arbeidsgleden og gleden ved å ta ansvar for mmensker og verdier. Da Volo forliste, ble Knut “Skipper Skuteløs” Han var over 60 år og hadde ingen mulighet for ny jobb. Skipsfarten satset på mannskaper i sin beste alder. For Carl Bjarne blir det naturlig og selvfølgelig å gå inn i en forsørgerrolle og gi familien økonomisk støtte selv i en tid da han selv slet med sin egen økonomi.
Volo fra bedding til forlis
Carl Bernhard og Knud sitter p책 kahytt taket. Bildet er tatt fra Isle of Whight 1890
Jakob Peder Rørvik
I 21 I
Ruth Knudsen Rørvik
‘VOLO’ av ARENDAL Capt. K KNUDSEN
Bygget Brateklev 1892 Forlist syd Afrika 1896
Emil Rummelhoff 1899
Volo fra bedding til forlis
Barken Volo og kaptein Knudsen
Knud Knudsen var kaptein og del eier på barken «Volo». Volo forlot Arendal 6 Februar, 1982 med kurs for Fredrikstad der den lastet tømmer for Algoa Bay, Afrika. Barken var nemlig speisalbygd for transport av materialer. I liknet med svært mange skuter i Sørlandsflåten. Den 29 mars seilte Volo ut på sin førster tur, jomfruturen. Den ankom Algoa Bay 10 Juni etter 73 dager. ‘Volo gjorde god fart i sjøen men, krysset dårlig’, mente Carl Knudsen. Han seilte som styrman, under sin far, og mønstret på Volo da han var 18 år. Det var vanlig at norske skuter gikk i fart mellom Amerika og Afrika - til dels Australien. Det har dukket opp et brev fra Australia til farfar som tyder på at Volo har vært en tur der. Så langt vi kan se var Volo ikke i norsk eller skandinavisk havn fra 1892 til 1896. Da hadde det vært ute i ett trekk i fire år. Kapteiner som hadde vært så lenge ute stanset ofte hjemme en tur. Kommandoen ble da vanlig gitt itl førstestyrman. Dette var tilfelle i 1896 da Volo lastet tømmer i Gøteborg for Afrika. Styrman Olsen ble kaptain, og Carl B Knudsen førstestryrman ombord .
kaptein Knud Knudsen
Jakob Peder Rørvik
I 23 I
Ruth Knudsen Rørvik
Mannskapet på Volo Martin Karenius Olsen Carl Bernhard Knudsen John Møller Harald Hansen Martin Knudsen Lars Waaland Gordon Andersen Anders Tobiasen Simon Simonsen Karl Christiansen Einar Havig
Mannskapet etter forliset, i Port Elizabeth, Sør-Afrika, 1896.
Kaptein Første styrmann Annen Styrmann Tømmermann Skipsdreng Lettmatros Stuert Seilmaker Matros Matros
10 men, pluss to representanter fra den svenske ambassaden, stiller opp i forbindelse med sjøforklaringen. To men mangler. Simon Simonsen er lagt in på sykehus og Martin Olsen har allerede reist tilbake til Arendal.
Martin Knudsen
Carl Knudsen
John Møller
To representanter fra Svenske embasade ligger foran manskapet
Volo fra bedding til forlis
1982 Første tur med Bark Volo kapt Knudsen Arendal
7 februar Fredrikstad 31 mars Arendal 9 april Isle of Wight
Lørdag 6. februar. Den 6de februar klokken 3. Endelig gikk vi fra Arendal til Fredrikstad, for å laste for Algoa Bay Bukserbåten Hvalen tauede oss hen. Og styrmannen og jeg drøyde måneden for folk fra Arendal gikk med båten tilbake. Søndag 7. februar Lørdag 7de, kom vi til Fredrikstad. Fredag 12. februar Den 12de forhalte vi til Lasteplassen. Søndag 21. februar Den 21de reiste far, Thora og Martin hjem. Søndag 28. februar Den 28de kom far og mor tilbake. Mandag 14. mars Den 14de kom tømmermannen og svenskene fra Arendal. Mandag 21. mars Den 21de kom resten av folkene om bord, som alle var forhyret her.
22 mai Ekvator
Torsdag 24. mars Den 24de mars 1892 reiste Moder hjem, og samme dag kom vi ut på Lera, den leia.
14 juni E.London 10 juni Algoa Bay
Tirsdag 29. mars Den 29de om morgenen seilte vi fra Lera. Frisk bris av nordost, første gang vi loggede, gikk den over ni mil, ut på ettermiddagen løyde det av og om aftenen kom sydvesten.
Jakob Peder Rørvik
I 25 I
Ruth Knudsen Rørvik
Carl Knudsens dagbok - første tur med bark Volo - fra februar til juni 1892 volo forliste 4 år senere, etter mange turer
Denne ‘loggen’ har far ført. Tror denne var hans private og ikke skipets. Jeg fikk den da far døde. Den var slitt og skriften var utvasket og utydelig. Fikk et solid bind på den og har ofte koset meg med dette klenodiet som forteller meg om jomfruturen som far og Finn snakket så ofte om. Loggboken er enestående ved at den forteller om hva som skjedde under turene og som også forteller hva Knudsen følte. Loggboken begynner med
jomfruturen til Bark Volo som var lørdag den 6. februar 1892. I fars dagbok, “loggbok”, finner vi notater fra flere reiser. Derfor virker det noe forvirrende. Men det er denne som er vår kilde om Volos reiser. Folkene klager på kosten. Far fortalte at det var vanskelig å avgjøre om vi spiste saftsuppe eller ertesuppe. De kokte de i samme gryta og slurvet med vasken.
Tisdag 26. mars forteller far i sin loggbok, at de redet besetningen i alt 10 man fra en skute i havsnød. Styrmannen og en matros var døde under reisen. Kaptein Knudsen stakk ilt i fartøyet. Dette på grunn av at vraket var en fare for skipsfarten. Her slutter fars “loggbok”. Skipets loggbok ble reddet men har blitt tapt siden. Det har ikke vert mulig og finne rederiets oversikt over Voloens reiser.
Volo fra bedding til forlis
OFFICE TELEGRAPHS. CAPE OF GOOD HOPE.
CAPE UNIFORM TIME is observed throughout Cape Colony, British Bechusaland, Mashonaland, the Transvaal and the Orange Free State. Herded in at Alexandria at 9.15. Received here at 10.45. From
To
C. C. Clerk. Lithman Cape Town. Yes, Volo from Gothenberg to Delago Bay with Cargo deals. Crew saved. Vessel has back broken.
Jakob Peder Rørvik
I 29 I
Ruth Knudsen Rørvik
Reuter Telegram 6/3 1896 Port Elizabeth, Friday
VESSEL ASHORE LIVES IN DANGER
News has been received here from Alexandria that a three-masted vessel had gone ashore at Bushman’s River this morning. There are people on board. A life buoy has been washed ashore marked Volo. The wreckage is drifting shore-wards.
Bildet avVolo tatt samme dag som strandingen - før seilene ble tat ned - 6.3.1896
Volo fra bedding til forlis
Fredag morgen 6. mars 1896 befant seilskuta seg utenfor kysten av Syd-Afrika. Ole Hein Nøklegaard
Da Lund nevnte «Volo» kjente jeg dette skutenavnet igjen med en gang. Skuta tilhørte rederiet Eyde & Hein i Arendal. Skipsreder A. Chr. Hein var nemlig min oldefar, beretter Nøklegaard. Kaptein Ole Hein Nøklegård, tidligere elev ved Risøy Folkehøyskole, ble kjent med Barken Volos skjebne ved et underlig sammentreff viser til Nøklegårds egen orientering: «Fra bedding til havari». Nøklegård holdt et foredrag om Volo i sjømannsforeningen i Arendal. En av de som var til stede sa da: «Du må søke kontakt med Ruth Rørvik. Hennes far var med på forliset og hun arbeider med å samle stoff om Volo.» Slik gikk det til at det ble et samarbeide mellom Ruth og Nøklegård - et samarbeide som ble til glede og nytte for begge parter De dokumenter vedrørende Volos forlis har Nøklegård fått tak i. I 1968 var kaptein Ole D. Hein Nøklegaard annen styrmann på tankskipet ‘’Chevron Venice”, som hadde lastet div. produkter i Bahrain, bestemt for forskjellige havner i Syd-Afrika. “Chevron Venice” skulle blant annet, losse i Mossel Bay, et lite tettsted på Afrikas syd kyst.
Under losse operasjonen kom Nøklegaard i snakk med en av representantene for laste mottagerne, og i samtalens løp kunne Nøklegaard bekrefte overfor sydafrikaneren at han var norsk. Dette medførte at sydafrikaneren som forøvrig het Lund, fortalte at hadde norske aner, selv bodde han lenger nordøst på kysten, på et sted som heter Kenton-on-Sea, og som ligger ved munningen av Bushmans River. Lund kunne videre berette at en norsk skute strandet ved Bushman’s River utløpet i 1896. Skipet som het “VOLO” var lastet med trelast fra Sverige, bestemt for Delagado Bay. . . Da Lund nevnte «Volo» kjente jeg dette skutenavnet igjen med en gang. Skuta tilhørte rederiet Eyde & Hein i Arendal. Skipsreder A. Chr. Hein var nemlig min oldefar, beretter Nøklegaard. Det hele begynte med skipsreder / verftseier Chr. Stephansen som holdt til i Strømsbuneset i Arendal, Stephansen bodde og drev sitt Rederi fra sin praktfulle bolig her. Stephansen hadde en betydelig flåte seilskuter i “World-wide trade”, og de fleste av hans skip var bygget ved hans eget verft.
Ved Chr. Stephansen død fortsatte hans enke å drive verftet under ledelse av Lars Waaland, senere overtok Waaland verftet. Chr. Stephansen var i 1848-49 en av stifterne av Arendal Sjømandsforening. Etter å ha drevet i mange år som selvstendig reder slo Stephansen og skipsreder / konsul Chr. Eyde seg sammen. Rederiet bie da kalt Stephansen & Eyde. Min oldefar Anton Christian Hein arbeidet som kontorsjef og hovedbokholder i rederiet. Og ved skipsreder Stephansen’ død ble A. Chr. Hein medreder sammen med Chr. Eyde, dette rederiet ble da kalt Chr. Eyde & Hein. Senere (ca. 1893) ble også min bestefar, Arthur Hein medeier i samme rederi. Rederiet Eyde & Hein eksisterte helt frem til 1906, men allerede i 1896 hadde Chr. Eyde & Hein sine første dampskip, D/ S ‘’ ALF “,D/S “ AAGOT “ og D/S ‘’ - ARENDAL “, samtidig som man fremdeles hadde en anselig seilskipsflåte i 1906. Da Eyde og Hein ble enige om i all vennskaplighet å skille lag hadde rederiet 4 dampskip, da med D/S Daphne “ på 879 netto tonn som det største.
Jakob Peder Rørvik
I 31 I
Ruth Knudsen Rørvik
‘Yes, Volo from Gothenberg to Delago Bay with Cargo deals. Crew saved. Vessel has back broken.’
Chr. Eyde opprettet da sitt eget rederi og bie det som vi i vår tid kjenner som Agdesidenes Rederi. A. Chr. Hein med sin sønn Arthur fortsatte sitt Rederi under navnet A. Chr. Hein & Sønn. Dette rederiet hadde en rekke skip på navnet “”A’’, derav4 dampskip i flerskipsrederiet A/S Alliance. Ca. 1800 kjøpte A. Chr. Hein det huset som i dag kalles Fløystads Hus eller Steen Huset, her drev Chr. Eyde & Hein sin virksomhet i første etasje, mens Opplysningene om den dramatiske strandingen av oldefarens seilskip resulterte i at han bestemte seg for å granske skutas skjebne nærmere. Etter et nitid granskningsarbeid kan han fremlegge resultatet. Fra forskjellige arkiver har han fått tak i sjøforklaringen, rederipapirer, telegrammer og avisutklipp. Den solide dokumentasjonen gir et fascinerende bilde av gripende spenning og edel dåd. «Volo»s siste reise startet i Gøteborg 30. november 1895. Skipet var lastet med skårne planker etter mål og vanlige kledningsbord. Lasterommene var fylt helt opp. En anselig last ble ført på dekk. Seilskuta var forsvarlig lastet. Den var i god sjødyktig stand.
Kaptein på denne turen var Martin Karenius Olsen. Den øvrige besetning bestod av 1. styrmann Carl B. Knudsen, 2. styrmann Jon Møller, tømmermann Harald Hansen, seilmaker Anders Tobiasen, stuert Gordon Andersen, matros Karl Christiansen, matros Simon Simonsen, lettmatros Lars Waaland og skipsdreng Martin Knudsen. Grunnstøtte Fredag morgen 6. mars 1896 befant seilskuta seg utenfor kysten av Syd-Afrika. Det var tett tåke og tung sjø. Utkikken oppdaget plutselig farlige grunnbrott på le baug, ca. to skipslengder unna. Kaptein Olsen gav ordre om å legge roret hardt i borde i et forsøk på få skipet over stag. I det samme grunnstøtte barken. Grunnberøringen var så vidt hard at det umiddelbart ble observert drivende trebiter rundt skipet. Det ble straks konstatert at trestykkene stammet fra kjølen. Grunnbrottene brøt hele tiden over det hjelpeløse skipet. Alt som var løst forsvant over bord. Dekkshus og innredning ble raskt fylt med vann. Mannskapet måtte krype opp i riggen for å unngå å bli skyllet over bord i den grove sjøen. På grunn av den tette tåken var det umulig å få øye på land. Kaptein Olsen antok at skipet i grunnstøtningsøyeblik-
ket befant seg 150 n. mil av land. Om lag et kvarter etter den kraftige grunnberøringen lettet tåken. Man kunne da se kystlinjen omtrent to skipslengder av. Besetningen greide etter meget strev å få låret akterseilene i håp om å dreiet skipets bau inn mot land dette lyktes ikke. Sjøen og grunnbrottene var stadig grovere barken fikk nå sterk styrbord slagside med den følge at dekkslasten ble skyllet på sjøen dekkshus og annet utstyr ble gradvis slått til pinneved og forsvant på havet. En halv time etter at skipet gikk på, så man fra skipet folk på stranden, som allerede var i gang med og organisere redning. Det ble gjort flere redningsforsøk både fra skipet og land, og til skuta lyktes redningsforsøket ved at man fikk en line ombord fra land. En etter en ble besetningen reddet, den siste til og forlate “Volo” var Kaptein Olsen og skipskatten. Etter at hele besetningen var vel på tørre landet fikk man vite at skipet hadde grunnstøtt en halv naut.mil vest for munningen av Bushman’s River. besetningen mistet alle sine eiendeler, provianten gikk tapt, barkens logi bok var gått tapt i brottsjøene som hele tiden skyllet over skipet. Kapt. Olsen måtte forlate sin besetning, og i all hast bega han seg i vei for å underrette de lokale myndigheter om havariet, rederiet i Arendal måtte informeres om strandingen og havariet, og at skipet mest sannsynlig var gått tapt, men at alle mann var berget. Sjøen brøt fremdeles med uforminsket kraft over skipet men før Kaptein Olsen {‘la i vei ga han styrmann Karl Knudsen, 2.styrmann Jan Møller og skipsdreng Martin Knudsen om å holde vakt over vraket, og på alle måter og ivareta reders og assurandørers interesser. Reders mann, Simon Simonsen, hadde blitt skadet under bergingen og måtte binge i til det lokale lasarett. At Kaptein Olsen fikk underrettet rederiet i Arendal kan man lese av bekreftelsen som er sent rederiet fra agenten i Cape Town.
Volo fra bedding til forlis
‘Men han der midt i klyngen til høyre tilhører ikke mannskapet’, forteller Nøklegaard. ‘Han var en fra Arendal og hadde rømt fra kone og barn. Til slutt kom han til Sør-Afrika. Da han hørte om forliset dro han til stedet for å hilse på folkene fra Arendal. Lite ante han at bildet ville bli gjengitt i lokalavisen i Norge. Kona kjente mannen igjen, og dro sporenstreks til Sør-Afrika for å hente ham. Hun måtte være her i to år før hun fikk han med seg hjem’ 11 av mannskapet er til stede. Simonsen er på sykehus.
Martin Olsen
Volo bled losset og mannskapet etablerte en leir in land. Stående i telt-åpening kan en skimte annenstyrman John Møller, ved siden av han ‘Charlie’ Knudsen - også arendalsmann og under den siste O’en i skipsnavnet på teltduken står Einar Havig.
Jakob Peder Rørvik
I 35 I
Ruth Knudsen Rørvik
her forliste Volo
Jernbane kart over kappkolonien rundt 1890
Volo fra bedding til forlis
By this Public Instrument of
Declaration and Protest Be it Known
and hereby made manifest that on the ninth day of March in the year of our Lord one thousand eight hundred and ninety six befor me Hubert Kessler Pagdem of Port Elizabeth in the Eastern Province of the Colony of the Cape of Good Hope Notary Public by lawfull authority duly admitted and sworn personally came and appeared Martin Karinius Olsen late master of the wrecked bargue ‘VOLO’ of five hundred and and sixty three tons register or therewith who declared to enter and note his protest against the wreck of the said bargue at Bushmans River Mouth on the night of the sixth of the said month of March reserving to himself the right of extending the same of time and place convenient And be it further Known and made manifest on this the Seventh day of May in the year aforewritten befor me the said Notary and subscribing withness again personally came and appeared the said Martin Karinius Olsen as such Martin also accompanies by John Moller 2nd Mate, Harald Hansen Carpenter and Care Christiansen All Seamen and lately of and belonging to the said wrecked bark ‘Volo’ who did solemly severally and duly and not the one for the other allege declare testify and for
truth state as follows to wit: That the said barque ‘VOLO’ left Gottenberg on the thitieth day of November now last past laden with a cargo of deals and flooring boards and bound therewith on a voyage from thence to Delagado Bay. At the date of sailing the vessel had onboard a crew of twelve all told and was light, staunch and strong and in every way fitted with all the things necessary for the voyage to be performed. That from the date of sailing the vessel proceeded on her voyage without anything worthy og note occuring until Friday the 6th day of March afforsaid on which day at 7 am there was a thick fog, wind E S E with heacy sea from S S E, one man on look out and the fog horn repeatedly sounded according to regulations. All of a sudden breakers where seen on the lee bow about a ships length away. The first officer immediatly ordered the wheel to be pull hard down in order to get the ship around, but at the same time the vesel struck and struck so hard that several pieces ogf keel where broken of and came floating alongside. and the sea commences to break all over the ship and washed overboard everything on deck that was loose,
also breaking down the bulkwarts staunchions. The deck houses and quarter desk were filled with water and the crew had to take to the mizzin riggin to avoid being washed overboard. Owing to the heavy breakers it was impossible to see any land and the mist was very dense. At that time the captain reconned he was about 150 miles form land. In about 15 minutes the mist lifted and the land could be seen not more that two ships lenghts off. The aft sails were lowered inorder to get the bow further into the wind. The sea became worse and the vessel worked towards the shore. At the same time she got a bad list to starboard so that the deck cargo commenced to slide overboard. In about half an hour after striking people were seeen on shore making efforts apparently to rescue those on board. Several attempts were made to get get a life buoy ashore by means of a line but first without success. The line however was at lenght got off on shore and a life buoy made fast to it by means of which one man at a time reached the shore through the breakers. By this means all the crew where landed, The Captain being the last to leave the vesell. On landing the captain was told that the vesel had gone on shore half a mile west of the Bushmans River Mouth. At that time all provisions and crews clothes where left on board and the captain left the scene of the wreck in order to report the disaster and to obtain clothes and provisions for the men, leaving orders with the mate to save what he could from the wreck, should the weather improve. Several attemps were made to save the log book and ships papers but without success until three days after the wreck when the log book Register and one or two other ships papers were recovered. and siding with the recommendations of the Surveyors, Ship and Cargo were sold under Public Auction, the ship having become a total wreck and no possibility what ever of gettin her off. AND here Appearers solemly declare that all and every loss and damage particularly the wreck of the said vessel which had been sustained are to be ascribed to the facts and circumstances herein set forth and not to any want of skill or care on the part of the Appearers or any of the said vessels Company who on the contrary at all times used their best and utmost endevors to presere the property commited to their charge.
Jakob Peder Rørvik
Ruth Knudsen Rørvik
I 39 I
Volo fra bedding til forlis
Dagen etter strandingen er skipet drevet pü land av bølgene. Carl Knudsen kan bli seende i riggen. Resten av manskapet stür omkring, og ombord.
Jakob Peder Rørvik
Ruth Knudsen Rørvik
Marine Declaration ‘Volo’ of Arendal Kaptein Nøklegård kan fortelle at prosedyren ved forliset i dag er den samme. Ord og vendinger i dokumentene er slående lik dem vi finner i tilsvarende dokumenter i dag. Mai 9.1836 ble det holdt sjøforklaring i Fort Elizabeth, nærmeste havneby til Kenton -on -Sea. Sjøforklaringen ble holdt på Det Svensk/ Norske Konsulat, ledet av stedets Notarius Publicus, Mr.Hubert Kessler Pagden og Vice-konsul John A.Chabaud, sjøforklaringen som Nøklegaard har kopi av viser at hele besetning var tilstede og samtlige har undertegnet. Videre ble det inngått kontrakt om eventuell berging av skip og last, om utgiftsfordeiing og kostnader. N/P. Mr.H.K.Pagden oppnevnte en undersøkelses/ havari kommisjon,og deres rapport konkluderer med at skipet var tapt,kjølen var brukket,og skroget var av den grove sjøen blitt så maltraktert at kostnadene med å få skipet sjødyktig ville medføre for store omkostninger. Riggen var brukket og ødelagt, men noen av seilene lot seg berge og disse ble solgt på auksjon. Grunnet vrakets tilstand og det åpne farvannet bie det bestemt at lasten skulle losses ved hjelp av lokal arbeidskraft,et nytt uvær ville være ensbetydende på at alt gikk tapt. Havari rapporten er undertegnet av; John L. Dryden, Harbour Master, Port Alfred og Charles Butt, Kenton-on-Sea.
I 41 I
Jakob Peder Rørvik
Ruth Knudsen Rørvik
Survey report upon the Barque «Volo» of Arendal of which Mr. M.K Olsen had master from Gutenberg with a cargo of lumber bound for Delagoa Bay. He undersigned at the request of H. K. Pagden. Enquire of Port Elisabeth. Norwegian Council proceeded to the vessel and report as follows: The vessel is stranded on the beach about one mile west of Bushman`s River, She is a total wreck without an chance of refloating her. The keel is broken. The vessel much strained. The tide flows in and out of her. We recommend that every effort be made to solve the ship and cargo. The sails and top gear removed without delay to lessen the chance of the vessel breaking up. The crew being insufficient to save the cargo and the vessel being very much exposed. We further recommend that the cargo be solved best terms obtainable and without loss of time, or that the vessel and the cargo be sold as she now lays. We strongly advice prompt actions owing to the exposed position of the vessel. Given under our hand on the beach the 12day of march 1896. (sjd) John L Dreyden Harbor Master Port Alfred (sjd) Charles Butt SOUTH AFRICAN AGENT
KARL LITHMAN CAPE TOWN
NORWEGIAN UNDERWRITERS
I 47 I
Volo fra bedding til forlis Det var ikke underlig at manskapet slo seg til i Syd-Afrika – for en tid – eller for hele livet. I de dager var det nemlig mange fra Norge som emigrerte til Syd-Afrika. 94 år gamle John Mølller som var andre styrmann på Volo forteller til Agderposten ‘hele mannsskapet bled igjen i Sør Afrika en tid – spredt for alle vinder. Bare kaptein Olsen reiste hjem etter fjorten dager.’ Vi vet at noen ble værende for alltid. Carl Knudsen, sammen med andrestyrman John Møller og bror Martin blir utbeltalt løn for og ha voktet skipet mens lasten er solgt. ‘recieved from Messr. Keith & Co. the sum of Two Pounds Ten Shillings Sterling £2.10.0 being five days pay for watching the cargo of the wrecked Norwegian Barque ‘Volo’ on the Beach, from day of Sale until Tuesday 5 inst when the cargo was settled for. Port Elizabeth 8 May 1896.
Carl B Knudsen Mate
ROYAL SWEDISH AND NORWEGIAN VICE CONSULATE
PORT ELIZABETH MAY 4, 189 6 This is to Certify that Martin Knudsen of Arendal has this day been Disharged from the Wrecked N.BR ‘Volo’ Captein M.K.Olsen of Arendal and having been given the option of returning to Europe or remaining. Being disharged here he agreed to the better course hereby releasing the owners and Consulate from all futher claims against them. VICE CONSUL FOR SWEDEN AND NORWAY
M K Olsen
Master
K M Knudsen
Seaman
Norske stat hvar forpliktet til og betale hjemmereise til sjømenn etter et forlis. Dette dokumentet ‘releases’ ansvar av norsk konsuls plikt.
Jakob Peder Rørvik
Ruth Knudsen Rørvik
Mannskapet avmønstrer i Sør- Afrika
Bror Martin, nestkommanderende John Møller og første styrmann Carl Knudsen - Port Elizabeth 1896
I 49 I
Volo fra bedding til forlis
Carl Knudsen som britisk borger i Sør-Afrika, 1900. Han har forandret navnet sit til Charles Knudsen. Han blir der i 12 ür
Jakob Peder Rørvik
I 55 I
Ruth Knudsen Rørvik
Fars bortgang Ruth Rørvik
Hele sommeren 1959 var jeg hjemme med minste gutten vår Jan Helge, for å avlaste mor å brødrene mine. Far trengte støtte om dagen, og vakt om natten. Far fikk slag første oktober 1959. Og lå da til sengs uten at han kunne meddele seg. En natt våknet han opp og sa: ”Vær glad Ruth nå har jeg snart nådd min himmelske hjemstavn” ”Det er vanskelig å være glad far for her ble det så tomt når du går.” ”Jeg er så trett Ruth, Jeg lengter til himmelen der er det så godt. Og som venter på oss der. Så lov å vær glad Ruth.” Vi var alle hos far da han døde, mor, brødre og søsken. Knut var også kommet hjem da. Dr. Ole Olsen var der også. Og jeg tror han kjente oss alle. Jeg holdt han i hånden. Da vi trodde han var død, klemte han plutselig hånden min, da utbrød Knut ”Ruth han kjenner deg.” For meg var ikke det vanskelig å kjenne at det gjorde han. Fars avskjed var så merkelig opplevelse, at jeg straks skrev det ned i fars og mors slitte Bibel. Fred og himmelsk stillhet fylte oss alle som stod hos han
Volo fra bedding til forlis
Return to Bushmans River - 100 years later Carl Jakob Rørvik
Jakob og slekt foran Volo vraket
foto Jan Helge Rørvik
Jakob Peder Rørvik
I 57 I
Ruth Knudsen Rørvik
foto Jan Helge Rørvik
Volo vraket på stranden nær Bushmanselven
Sør-Afrikanske slekt, med Finn Bjørn, Jan Helge og Jakob, foran Volo vraket
foto Jan Helge Rørvik
foto Jan Helge Rørvik
Volo fra bedding til forlis
Finn Bjørn og Jakob Rørvik med Volo ankeret - 100 år etter det ble støpt
ankeret ombord Volo - Bratteklev 1891
foto Jan Helge Rørvik
Jakob Peder Rørvik
Ruth Knudsen Rørvik
Munningen til Bushmanselven 1km fra forliset
Volo vraket set fra sjøen, der skipet grunet
I 59 I
foto Jan Helge Rørvik
foto Jan Helge Rørvik
Volo fra bedding til forlis
Agreement (to sell cargo at auction) Made and entered into by and between Martin Karinius Olsen, late Master of the Norwegian Bargue «Volo» here after styled the said Master, of the one part William Dunn, James Macalisterer, James Golder Macfarlame and William Mc Farlame, merchants, carrying on business, at Port Elisabeth in the Colony of the Cape of Good Hope, under the style or form of Mackie Dunn and Company, for them selves and as claiming to be the presentatives of the cargo lately laden on board the raid bargue «Volo» of the other part. Whereas the raid Bargue «Volo» was on the sixth day of March 1896 Wrecked near the mouth of the Bushman’s River on the district of Bathurst in the said Colony ???and the cargo laden on board on here at the time she was so wrecked on the major portion ???of it has been saved and landed and has since (on the 29th day of April 1896) been sold by ???public auction at the spot where it was so landed and whereas and the agency thereof and as allowed by the Port Elisabeth chamber of Commerce. Regulations and by Mercantile custom. II That the said Mackie Denn and company for themselves and as representing the underwriters of the said cargo, in consideration of the said Master handing to them the proceeds of sale of the said cargo, subject to the deduction, aforesaid, hereby engage and agree as follows. (1) That they will, if and when called upon, pay the average charges(if any), legally chargeable to and payable by the owners, consignees or underwriters of the said cargo. (2) That they will if and when called upon, pay the claim for distance freight by the said Master but disputed by them, if and when it is decided by a competent and agreed upon authority that such distance freight is chargeable and payable by the owners, consigners or underwriters in respect of the said??? cargo. (3) That till it be decided if any and if any what sum or sums be chargeable to and payable by the said owners consignees, or
underwriters as and for average charges and or distance freight in respect of the said cargo they will consider and regard the been claimed by the said Master on the said cargo and its proceeds as not having in any sense been foregone, forfeited, or given up by the said Master but as still existing as though he were still in actual possession of the said cargo or its proceeds and. (4) That they will hold the said Master harmless and indemnified in respect of the said cargo by reason of his having handed over the proceeds thereof, subject to the deductions aforesaid, to them and will free him from any claims with respect thereof that may be made against him or the owners of the said vessel. «Volo» by or on behalf of the owners, consigners, or underwriters of the said cargo, --Provided always that the said Master shall have acted faithfully and honestly towards the said owners consigners and underwriters in respect of his dealings with the said cargo and its proceeds as witness the hands of the parties to this Agreement signed triplicate, at Port Elisabeth aforesaid on this fourth day of May 1896 Ole M.K?? Olsen AS witnesses Charles Johns John T keich Pp Mackie Dunn and boy William H. Gordon As Witnesses to the signature Of Messes Mackie Dunn and boy Macfarlame Erikson Lockhead??? Approved
Ismalballa ????? Vice Council
Jakob Peder Rørvik
Ruth Knudsen Rørvik
I 75 I
Jakob Peder Rørvik
I 79 I
Ruth Knudsen Rørvik Sweden and Norway It is hereby certified that John L. Dyden?, and Charles Butt both of Port Elisabeth verify the position of Harbour Master and Justice of the Peace at Port Alfred aforesaid and all certificates issued by them in those???? Respective capsible??? are entitled to full faith and evidence. Given under my hand and seal
To all whom it may concern I John Anthony Chabaud Vice Council for Sweden and Norway at Port Elisabeth. South Africa do hereby certify that Hubert Kessler Pagden the person whose signature in offisced?? To the within certified copy of Extended??? Protest is a Notary Public by lawful authority duty admitted and sworn and that to all acts instruments averments??? And writings subscribed by him in that capacity full faith and credence are due in Judicative and thereonl.??? Given under my hand and seal of the Vice counsulate this 9th day of May Anno Domini 1896. Islamabad????? Vice Council for
JESUS, Frelser, los du meg Dit hvor stormen raser ei! Før mitt lille livsskip frem Til de frelste sjelers hjem! Mot dets kyster speider jeg, Kjære Frelser, los du meg!
Kjære Frelser, los du meg! Du må finne kurs og lei. Ville motgangsbølgers hær Bruser mellom skjulte skjær, Men jeg er så trygg hos deg. Jesus, Frelser, los du meg!
Som en mor gir barnet trøst, Du kan stille stormens røst. Havets hersker, med et ord Binder du hver bølge stor, Vind og hav må lyde deg, Jesus, Frelser, los du meg!