Cover photo: Mari Svenningsen Hair/makeup: Charlotte Christiansen Acupuncture: Frøydis Rikenberg Models: Me & Henrik
it’saReXcreation
MASTERMIND: Gro Larsson (Art direction, design, illustrations, concept, idea etc etc..) BARTENDER: Karin Andersson PHOTOGRAPHERS: Christian Aas Baard Marius Barstein Raymond Mosken Iselin Stensrud Mari Svenningsen STYLISTS: Charlotte Christiansen Therese Guldahl (ass.) Cathrine Martinsen Marte Økelsrud Ida Østby MODELS: Astrid Caroline Elisabeth Erik/a Henrik Joachim Johannes Mariell Amélie Natasha Nifa Puddingen TEXT (“Floker”) Tina Rygh THANKS: Christin Malen Andreassen Benedikte Kluge Frøydis Rikenberg Johnny Eng Underskog Arctic Paper: Munken Pure 150g Arctic Gloss 170g Arctic Gloss 250g (cover)
Velkommen til ReXSTADIUM. Du leser dette fordi du er en interessant person, og jeg vil gjerne vise deg hvem jeg er og noe av hva jeg gjør. Så kanskje vi kan jobbe sammen en dag, lage noe som ser bra/jævlig/ vakkert/helt sykt ut og som gir mening og tilfører noe av interesse til minst en annen person der ute. Med dette magasinet satser jeg på å sammenfatte den visuelle delen av min produksjon. Nå er jeg klar for å bevege fokuset enda mer mot konseptuelle greier som utnytter de mulighetene dagens teknologi gir store deler av verdens befolkning. Jeg gleder meg! Welcome to ReXSTADIUM. You’re reading this because you are an interesting person, and I would like to show you who I am and some of what I do. Then maybe we can work together someday, make something that looks good/horrible/beautiful/totally fucked up and which can mean something and provide something of interest, to at least one other person out there. With this magazine I aim to summarize the visual part of my production. I am now ready to move my focus towards even more conceptual stuff that exploits the opportunities that today’s technologi es bring to large portions of the world’s population. looking forward to it!
STADIUM This magazine comes complete with listening and drink suggestions. For your pleasure.
- Gro/ReX
“Loudmouth”
- Ramones
Because I am. Especially when drunk.
5
Jeg er født 3 juli, 1979. Faren min har jobbet for NORAD hele livet mitt, så vi bodde mye i utlandet fram til jeg begynte på videregående. Jeg skulle bli veterinær fram til sommeren mellom første og andre klasse på Fagerborg VGS. Da fikk jeg panikk med tanke på matten og kjemien, og i fremtiden ha ansvar for liv og død. Jeg ville bli kunstner. Det skulle jeg bli fram til jeg begynte på Strykejernet Kunstskole i 2001. Jeg fant etterhvert ut at jeg egentlig ikke likte kunstnere, og i hvert fall ikke den definisjonen av kunst som de opererte med. Jeg skulle bli lysdesigner, til konserter først og fremst. Så da begynte jeg å jobbe frivillig på Chateau Neuf, først for Studentteateret og etterhvert på Betong. Der lærte jeg det jeg kunne med det utstyret som var tilgjengelig, og begynte snart å interessere meg mer for bookingen. Så da begynte jeg med det, og fant ut at det var veien å gå. Jeg lærte fort at det var altfor mange som ville jobbe med det samme, og skjønte at for å klare det måtte man kunne noe de andre ikke kunne. Mest sannynlig måtte man også starte for seg selv. Så da begynte jeg på BI, bedriftsøkonomi, for det var sikkert lurt å lære noe om penger og hvordan drive for seg selv. Tja. I løpet av det året konkluderte jeg med to ting. Én: jeg må ha en regnskapsfører. To: musikkbransjen var pill-råtten og jeg ville ikke ha noe med den å gjøre. Etter å ha levert eksamen i makro-økonomi ble jeg med makkern min på åpen dag på Westerdals. Jeg begynte på Art Direction året etter. Nå har det snart gått tre år. Jeg har ikke ombestemt meg, selv om det jeg aller mest vil jobbe med nå ikke er det jeg trodde jeg ville jobbe med da jeg begynte. Nå har jeg aller mest lyst til å jobbe interaktivt, revolusjonere musikkbransjen. På den måten har spiralen gått en runde, men istedet for å bli en del av en råtten bransje vil jeg være med på å skape noe nytt som er i takt med den virkeligheten vi lever i nå - hvor musikken er i fokus. Det er det som er så fint med å være art director, det favner så bredt at jeg aldri kommer til å miste interessen. Det visuelle har preget meg mest hittil, og det er det jeg vil med ReXSTADIUM. Det er noe jeg gjør en gang for alle. Å lage et magasin med bare mine ting, mine historier. En pakke som sier noe om hva som har formet meg ved å binde arbeidene mine opp mot personlige historier. En pakke som jeg kan gi til de jeg kunne tenke meg å jobbe med der jeg har “parkert” den jeg er fram til dette punktet, så vi kan gå rett på sak og tenke fremover framfor å se bakover. I was born 3rd of July, 1979. My father has worked for NORAD (The Norwegian Agency for Development Cooperation) my whole life, so we lived abroad a lot until I started 10th grade. I was going to be a veterinary up until the summer between 10th and 11th grade. I panicked when I thought about the years of math and chemistry ahead of me, and later to have the responsibility for life and death. I wanted to be an artist. I was gonna be one until I started Strykejernet Art School in 2001. I discovered I didn’t really like artists, at least not the definition of art that they operated with. I was going to be a concert light designer. So then I started to volunteer at Chateau Neuf, the student society in Oslo. I learned what I could there, with the equipment they had, and soon I was more interested in the booking part. I joined the booking crew, and discovered that I wanted to focus on that. I quickly learned that there were way too many people who wanted to work with the same thing, and understood that I needed to acquire skills that set me apart from the rest. I probably had to start my own business as well. So I enrolled in the Norwegian School of Management, and took a year of Business Economics. I thought it was a good idea to learn about money and how to run a business. Well. During that year I concluded with two things. One: I have to have an accountant. Two: the music industry was rotten to the core and I didn’t want anything to do with it. After delivering my Macro Economics exam, I joined my partner at the Open Day at Westerdals School of Communication. I enrolled in the Art Direction program the year after. It’s been almost three years now. I haven’t changed my mind, even though what I want to work with now isn’t the same as when I started. Now I want to work interactive, revolutionize the music industry. In that sense the spiral has turned a round, but instead of becoming part of a rotten industry, I want to create something new that is in sync with the reality we live in now - with the music in focus. That’s what so great about being an Art Director, it’s so broad I’ll never loose interest. Up until now the visual aspect has had the strongest impact on me, and that’s what I want with ReXSTADIUM. It’s something I’m doing once and for all. To make a magazine with only my stuff, my stories. A package that says something about what has shaped me by connecting my work to personal stories. A package I can give to the people I would like to work with where I have “parked” the person I am up to this point, so we can cut to the chase og think forward instead of looking backwards.
6
Photo: Dag Larsson, 1985
“So how about a Gin & Tonic?� 4 cl Tanqueray no 10 1 lemon wedge 1 grapefruit wedge 1 orange wedge Tonic water 2 ice cubes Crush lemon, grapefruit and orange in a double-old fashioned glass. Add gin, then tonic and lastly a bit of ice to keep your drink cool under the hot African sun.
7
3
“Dreaming inRed”
- Dismember
5
4 6
“Bloody Kisses”
1
2
- Type O Negative
8
7
Photo: Christian Aas
9
Jeg har prøvd å skrive dagbok. Det ble litt for tvangsmessig for meg. Hvis jeg ikke skrev hver dag, så måtte jeg summere opp det som hadde skjedd i mellomtiden. Jo lenger tid det gikk mellom hver gang, jo mer jobb ble det. For hvis jeg ikke skrev det ned, så var det som om det ikke hadde skjedd. Så jeg ga faen i hele opplegget. Men jeg har oppdaget at jeg kan huske ganske mye, selv om det ikke er skrevet ned et sted. Jeg fikk min første tatovering da jeg var tyve. Nå har jeg ni. Til hver og en er det knyttet opplevelser, musikk, fremtidsplaner og tankesett som jeg kan kjenne på når jeg tenker på da jeg fikk dem tatovert. Så jeg trenger ingen dagbok. De er der for alltid i huden min, og jeg kan aldri glemme hvem jeg var da jeg fikk dem. Det synes jeg er verdifullt. Jeg synes ikke man skal få lov til å glemme hvem man har vært, selv om man forandrer seg. Det som er sagt er sagt, og det som er gjort er gjort og man bør være sterk nok til å innrømme det. Selv om man ikke lenger kan stå for det. Jeg prøver så godt jeg kan å leve opp til det, uansett hvor pinlig det kan være. I’ve tried to write a diary. It became a little too obsessive-compulsive for me. If I didn’t write everyday, I had to summarize everything that had happened in between. So the more time that passed between each entry, the more work it was. If I didn’t write it down, it was as if it had never happened. So I quit. I can remember a lot though, even if it isn’t written somewhere. I got my first tattoo when I was twenty. Now I have nine. Experiences, music, future plans and a way of thinking is connected to each one, and I can feel how I was when I think about the time I got them tattooed. Which I think is valuable. I don’t think you should be allowed to forget who you have been, even if you have changed. What is said, is said and what is done, is done and you should be strong enough to admit it. Even if you don’t mean it anymore. I try my best to live up to this, how ever embarrassing it may be.
Drink: Distraction Shot 4 cl Ardberg 10 y.o Straight up in a shot glass. If you’re the kind who needs a different buzz than the one from the tattoo machine.
10
1. Dragen i nakken, ukjent, Bangkok (april 2000) Vi kom fram til Bangkok etter en måned i India. Jeg hadde bodd i New Delhi i to år med familien min som tenåring, men å reise rundt som tyveåring med Mona var ganske annerledes. Vi var redde for å bruke for mye penger for tidlig, så vi levde hovedsakelig på kjeks tilsatt vitaminer og mineraler. Og vi holdt oss for det meste ganske friske. Det forandret seg da vi kom til Bangkok. Selv om man er på McDonald’s så er man fremdeles i Thailand, og det burde jeg ha husket på. Men vi kom oss ut til øyene for det. Lå på sanden, i vannkanten og i hengekøya i to uker og ble lei av hverandre. Jeg husker ikke hva som irriterte Mona, men jeg husker det som irriterte meg. På et punkt fikk jeg så nok at bare uttrykket hun hadde i ansiktet når hun så seg i speilet gjorde meg kvalm. Og det at hun trodde at bare fordi hun var så jævla sporty av seg, så var jeg fullstendig fysisk underlegen. Vi hadde en ganske innbitt diskusjon, etter å ha sett ”De tre musketerer” i hotell restauranten, om hvem som ville blitt en bedre musketerer. Det satte standarden. Det virker som om jeg alltid har tegnet på meg selv, etter hvert brukte jeg nåler og blekk og brant ting inn i huden, men det å gå til en tatovør det var for stort hjemme. Det var et skritt som jeg ville ta alene, uten andres meninger, langt, langt hjemmefra. Tilbake på Kho San Road, etter den helvetes vannkrigen av en nyttårsfeiring, fant jeg en tatovør i et av smugene, han tegnet drager. Det var i samme stil som dragen Lars hadde på leggen, og jeg visste at han ikke kom til å like det om jeg tok en slik. Men jeg var lei av å ta hensyn til og å være så innmari kul mot ham. Men det var ikke bare bare å få det til. Tatovøren hadde ikke tegna den da jeg kom tilbake til avtalt tid, og heller ikke andre gangen. Da var han i tillegg fullstendig dritings, det er mulig at faren til dama hans hadde dødd. Ikke helt sikker. Men jeg brydde meg ikke. Jeg skulle ha den dragen, og jeg måtte ha den der og da, for vi dro til Ho Chi Minh City dagen etter. Jeg var svært overbevisende og fikk ham til å tegne den, og den ble gedigen. Han tok meg med til en kopisjappe og skalerte den ned til en størrelse som fikk plass i nakken. Ga meg kopien og gikk for å fortsette å sørge, eller bare drikke mer. Jeg fikk time senere på dagen hos en ganske mye streitere tatovør som ikke tegnet motiver selv. Dvs før hudpleien og massasjen Mona og jeg skulle skvise inn før vi dro til Vietnam. Det var nok den mest smertefulle dagen jeg hadde opplevd inntil da. Men tatoveringen var det som helt klart gjorde minst vondt. We arrived in Bangkok after a month in India. I had lived in New Delhi for two years with my family as a teenager, but to travel around as a twenty-year-old, with Mona was quite different. We were afraid to use too much money too early, so we mainly ate biscuits with added vitamins and minerals. And we stayed well most of the time. That changed when we came to Bangkok. Even though one is at McDonald’s, one is still in Thailand, and I should have remembered that. But we managed to make it to the islands in spite of that. We lied in the sand, in the water and in the hammock for two weeks and got sick of eachother. I can´t remember what annoyed Mona, but I remember what annoyed me. At one point I was simply fed up to the extent that just the expression on her face when she looked in the mirror made me sick. That and the fact that just because she was so goddamn sporty, she thought I was completely physical inferior. We had a pretty heated discussion, after seeing “The Three Musketers” in the hotel restaurant, about who would make the better musketeer. That set the standard. It seems like I have always drawn on myself, started to use needles and ink and to burn things into my skin, but to actually go to a tattoo artist was too big for me at home. It was a step I wanted to take alone, without other people’s opinions, far, far away from home. Back in Kho San Road, after the hellish waterfight of a New Year’s celebration, I found a tattoo artist in one of the back alleys, - he drew dragons. It was the same style as the dragon Lars had on his leg, and I knew he wouldn´t like it if I got one. But I was sick of being considerate and cool with everything. Getting the tattoo was less than easy. The artist hadn´t drawn it yet when I came back at the agreed time, and not the second time either. He was actually completely wasted. It might have been that his wife´s father had died, but I´m not sure. I didn´t care. I wanted that dragon, and I had to have it there and then, since we were leaving for Ho Chi Minh City the day after. I was very convincing and got him to draw it, and when he did, it turned out to be huge. He took me to a copyplace and scaled it down to a size that would fit my neck. He gave me the copy and left to continue mourning, or just to drink more. I got an appointment later that day with a less “creative” tattoo artist. I wanted to squeeze it in before we left for Vietnam, prior to the facial and the massage me and Mona had scheduled That was the most painful day I had experienced until then, but the tattoo was definitely the least painful of the three.
12
“Step Down”
- Sick of it All
13
4. Pinup, venstre legg, Roger på Leading Light, Sandvika (høst 2002) I løpet av Strykejernet-tida hadde jeg blitt kjent med Engle, som driver Angel’s Speed Equipment. Møtte ham på Elm (dette var før jeg begynte å jobbe der) og husker jeg prata om at jeg tegna Pin-Up damer. Det var noe jeg hadde begynt med året før Strykejernet tror jeg. Den første lagde jeg til en kompis, Lars F, for jeg synes han trengte noe å se på. Mer pop-art enn klassisk, kombinerte det med utdrag av sangtekster. Endte med å lage en haug av dem som jeg stilte ut på Paragrafen, laminerte og festa med nagler til wire. En annen greie jeg gjorde mens jeg gikk på Strykejernet var en studie i klassiske tattoo-motiver i akryl, rødt på sort. Jeg gjorde research til det i sjappa til Engle, og det var han som anbefalte Roger. Denne dama ble vel kanskje et resultat av å blande uttrykkene jeg hadde jobba med tidligere, pop-art jentene og klassisk tattoo. Før jeg fant ut at jeg skulle tatovere henne så malte jeg henne stort, som et spar ess motiv. Etter Strykejernet begynte jeg å jobbe på Welhavens Café, en skikkelig brun bule med kunstner-alibi. Tipsen var ikke all verden, men jeg sparte, og brukte det på å få dama tatovert. Tanken var egentlig at jeg skulle ha notene til bassgangen i ”Toys & Flavours” (The Hellacopters) rundt henne. Det er liksom den sangen hun hører på og onanerer til. Fordi den sangen synes jeg var så digg, og Nicke var så heit. Det står Sonic Devotion på banneret (det er også tatt fra en Hellacopters-sang, ”Crimson Ballroom” tror jeg) og skulle bli navnet på bandet mitt (som aldri ble noe av). Men det betyr på en måte hengivenhet til lyd, og det er det motivet dreier seg om, man knuller på en måte musikken. Jeg spurte en gang Kenny (bassisten i Hellacopters) om han kunne skrive ned notene til meg, men han kunne selvfølgelig ikke noter og det burde jeg vel egentlig ha tenkt meg. Men heller ikke tablature. Så det ble aldri noen noter. Og det er greit. During the time at Strykejernet, I had gotten to know Angel, who owns Angel’s Speed Equipment. I had met him at Elm (this was before I started working there) and remember talking about me drawing Pin-Up girls. That was something I had started doing the year before Strykejernet, I think. The first one I made for a friend, Lars F., since I thought he needed something to look at. More pop-art than classic, combined with excerpts from song lyrics. I ended up making a bunch of them and showing them at Paragrafen, laminated and studded to wire. Another thing I did while attending Strykejernet was a study in classic tattoo motifs in acrylic, red on black. I did research for that project in Angel’s shop, and it was he that recommended Roger. This girl turned out as a mix between the styles I had worked with earlier, the pop-art girls and the classic tattoos. Before I decided to tattoo her, I painted a big version as an ace of spades motif. After Strykejernet I started working at Welhavens Café, a really brown pub with an artist alibi. The tips weren’t very good, but I saved, and used the money to get the girl tattoed. The thought was to get the notes to the bass in “Toys & Flavours” (The Hellacopters) around her. That’s sorta the song she’s listening and masturbating to. Since I thought that song was so hot, and Nicke so fine. It says Sonic Devotion on the banner (that’s also from a Hellacopters song, “Crimson Ballroom” I think) and that was supposed to be the name of my band (which never became reality). But it’s about that devotion to sound, that the motif is about - fucking the music itself. I once asked Kenny (the bassplayer in Hellacopters) if he could write down the notes for me, but of course he didn’t know sheet music, and I should have thought as much. But not tablature either. So I never got any notes. And that’s fine.
14
“Toys & Flavors”
- The Hellacopters
15
Drink: Ginger Passionfruit Martini 4 cl Bacardi Oro 3 cl Passionfruit purĂŠ 3 cl fresh squeezed lemon juice 1 1/2 cl sugar syrup Ginger Ice cubes Put a decent piece of ginger in a shaker, and crush it. Add the rest of the ingredients. Shake the hell out of it. Then strain into a cocktail glass. Nip, and enjoy with the enticing, burning sensation of freshly tattooed skin.
16
5. ReX, venstre underarm, Astrid på Elm Street (sommer 2005?) Det var sommer og det var en jævlig digg sommer. Hadde ikke mye jobb, lite penger, men masse tid til å ligge i Frognerparken og lese. Det var det jeg gjorde da jeg fikk en melding fra Lise om at det var grillfest hos henne, og at Greg, den amerikanske tegneseriefyren sto for grillinga. Det var veldig trivelig. Puddingen var der, og det var første gang jeg møtte Bønna. Jeg og Puddingen dro på Elm. Det var den tida da Astrid hadde Live-Tattoo der med bla. Jimmy Duvall og no dj opplegg. Jeg kjente ikke Astrid så godt den gangen, men satset på å sjarmere meg til en plass. Jeg har seks runde arr på venstre armen fra før (heftige stumpe-sig-arr fra Strykejernet/So What! tida) som danner en formasjon. Tanken var at det skulle komme tre til for å fullføre formasjonen, men det skjedde aldri da jeg mistet behovet for å stumpe andres sig i armen. Så jeg hadde tenkt en stund på at jeg ville tatovere ReX der de tre siste arrene skulle vært, og at de skulle stå i stil/kunne forveksles med arr. På Elm den kvelden greide Astrid å skvise meg inn etter Peter fra Silver som farget opp knokene sine. Igjen var jeg sykt utålmodig, men forhåpentligvis ikke fullt så irriterende som da jeg fikk stjernen min. Jeg er kjempefornøyd med resultatet. It was summer and it was a really nice summer. Didn’t have much work, not a lot of money, but plenty of time to lie in the park and read. That was what I was doing when I got a text from Lise about a barbecue at her place, and that Greg, the American comic book-guy, was doing the barbecuing. It was very pleasant. Puddingen was there, and it was the first time I met Bønna. Me and Puddingen took the last bus to Elm. It was that time when Astrid had Live-Tattoo there with, among others, Jimmy Duvall and some DJ thingy. I didn’t know Astrid that well at that time, but I hoped to charm my way to a spot. I have six round scars on my left arm from before (bad-ass cigarette scars from the Strykejernet/So What! days) that make up a formation. The thought was to get three more to finish the formation, but that never happened since I lost the urge to extinguish other people’s cigarettes in my arm. So for a while I had been thinking about getting ReX tattooed where the final three scars were supposed to be, and that they should match/could be mistaken for scars. So at Elm that night Astrid managed to squeeze me in after Peter from Silver who was having his knuckles recolored. Again, I was insanely impatient, but hopefully not as annoying as when I got my star. I’m really happy with the result.
18
“Easy On Yourself”
- Drive-By Truckers
19
8. Jasminblomster, venstre underarm, Astrid, Personal Art Tattoo (påske 08) Jasmin er en av mine yndlingsblomster, jeg elsker duften av dem. Hver sommer er det om å gjøre å komme seg ut på hytta mest mulig mens de blomstrer. Noe jeg dessverre ikke får gjort nok. Så da måtte jeg bare tatovere det og ha sommeren med meg hele tiden (synd man ikke får tatovert scratch & sniff)! Da jeg jobba fulltid i baren på Elm, så var det høydepunktet å gå gjennom slottsparken på vei hjem, tidlig på sommeren, tidlig om morgenen. Først var det syrinene, så kom jasminene i villastrøket bak slottet. Blomsterterapi. Duften fjernet alt det idiotiske som fulle mennesker hadde fylt hjernen min med hele kvelden lang. Forresten så gjør det bare mer og mer vondt å tatovere seg. Sammenlignet med første gangen var dette nærmest tortur. Men det er den fineste jeg har hittil. Nå har jeg så vidt begynt på sleeven min, på høyre arm, og alt skal bindes sammen med blomster. Foreløbig har jeg begynt med en Vargas-jente (fra 40 tallet), hun ligger på ryggen og prater i telefonen. Jeg skal få lys lilla syriner rundt henne, som hun ligger på. Veldig mulig at dette kommer til å slå jasminene! Har også tenkt til å la Chevellen bli en del av sleeven, jeg synes den fortjener å bli tatovert, selv om den ikke er i perfekt stand. Spesielt siden Joachim ikke vil tatovere den, og fordi han har planer om å lakke den om i en mer ”voksen” farge enn orange. Selv med 44 år på veien så er og blir den bilen en tenåring. Og det er det jeg vil huske den som. Så jeg ser for meg at den kommer busende ut av syrinene, så blomstene flyr til alle kanter, på innsiden av overarmen. Jasmine is one of my favorite flowers - I love the fragrance. Every summer I try to get out to our summerhouse as much as possible while they are flowering. Something I don’t get to do often enough. So I just had to get them tattooed and have the summer with me all the time (too bad it’s not possible to tattoo scratch & sniff )! When I worked fulltime behind the bar at Elm Street, the highpoint was to go home through the palace garden, early in the summer, early in the morning. The lilacs appeared first, and then came the jasmines in the villa area behind the palace. Flower therapy. The fragrance removed all the banalities that drunken morons had filled my head with all night long. By the way, getting tattooed hurts more each time. Compared to my first time this was practically torture. But it’s my nicest one so far. I’ve just started my sleeve now, on the right arm, and everything will be tied together with flowers. First up is a Vargas-girl (from the 40’s), she’s lying on her back, talking on the phone. I’m getting lavender lilacs around her, as if she’s lying on them. Very possible that this will beat the jasmines in beauty! I’m also planning on letting the Chevelle be a part of this sleeve. I think it deserves to be tattooed, even though it’s not in mint condition. Especially since Joachim doesn’t want to get it tattooed himself, and because he plans to get it redone in a more “grownup” color than orange. Even with 44 years on the road, that car will always be a teenager. And that’s how I want to remember it. I can see it bursting out of the lilacs, flowers flying in every direction on the inside of my upper arm.
20
“The Get a Way”
- Pretty Girls Make Graves
21
Aztri La Aztra www.myspace.com/azztritattoochica mail: astriastray@gmail.com
Etter mye fram og tilbake, og uenigheter angående hvordan Joachim’s nye tatovering skulle bli, så ble jeg endelig ferdig med å tegne pin-up’en jeg lovte ham. Astrid, på sin side, hadde lovet å stille opp i sexy sykepleierdrakt når hun skulle tatovere ham, men det ble ikke noe av før den skulle farges og jeg fristet med fotograf.. After a lot of back and forth, and different opinions on how Joachim’s new tattoo should be, I finally finished drawing the pin-up I had promised him. Astrid had promised to put on her sexy-nurse-outfit to tattoo him, but it didn’t happen before he came back to color it and I tempted her with a photographer.
22
Sånn type dekk damen står på ble alltid merket med uke-nr og år. På dette hjulet så står det 485, som er uken og året vi møttes, og REX. Astrid fikk signere hun og, med en “a” på strømpebåndet. The type of tire the girl is on top of was always marked with the number of the week and year of its make. This wheel is marked with 485 (which is the week and year we met) and REX. Astrid got to sign as well, with an “a” on the stocking.
23
“The Swing of Things�
- a-ha
Drink: Irish Coffee 4cl Jameson 2 tsp Demerara sugar 2 shots espresso Hot water Hand shaken cream Pour the sugar in a whiskey glass and add the whiskey. Make two shots of espresso, whilst stirring the whiskey and sugar. Add hot water, leave 1 cm for the cream. Use a spoon to make a nice float. Drink without a straw!
24
Photo: Baard Marius Barstein
Elisabeth vet alt. Jeg tror hun er den eneste jeg har fortalt alt til. Og hun er flink til å holde på hemmeligheter. Elisabeth knows everything. I think she’s the only one I have told everything to. And she’s good at keeping secrets.
25
Photo: Raymond Mosken
“Sent en lördag kväll”
- Nationalteatern
Drink: Take What You Got Jack Daniels Cointreau Cognac Rum Cola
So you got the guy, and he’s got the car. It’s Saturday night, and now you wanna get drunk. Of course you’re broke, and so is he, but you’ve got some Jack, and he’s got Cointreau. Your father drinks Cognac, and he won’t notice if you “borrow” some. And if you call a couple of friends you’re sure you can score a bit of rum. Or tequila. It doesn’t really matter. Cola makes everything drinkable anyway. Just pour what you have in some kind of bottle, give it a little swirl, and go burn some rubber.
27
Joachim har en 1965 Chevelle Malibu. Den har en trimma 6,4l Chevy big block V8’er og sluker 3,5l per mila. Den er orange. Dørene har ikke håndtak og den har bensintanken i bagasjerommet. Det var sånn han kjøpte den, han ville gjort ting annerledes selv. Han kjøpte den for penga han fikk når moren hans døde. Den er som en unge for ham. Joachim owns a 1965 Chevelle Malibu. It has a tuned 6,4 l Chevy big block V8 engine and uses 3,5 l per 10 km. It’s orange. The gas tank is in the luggage compartment, and the doors have no handles. It was like that when he bought it, he would have done things differently. He bought it with the money he got after his mother died. It’s like a baby to him.
28
Det var vinter da jeg møtte Joachim. Da kjørte han en “hvit” 1982 Toyota Carina, den var fin å sladde med. Han tok meg med på verkstedet for å se Chevellen, som sto lagret for vintern. Jeg hadde aldri hatt sex i en bil før, så jeg synes det var en passende anledning å få gjort det. Dermed ble første gangen jeg og Joachim hadde sex, i Chevellen på verkstedet - til Madonnas “Hung Up”, av alle sanger. When I met Joachim it was winter. He drove a “white” 1982 Toyota Carina, which was good for drifting. He took me to his garage to show me the Chevelle, which was in storage for the winter. I never had sex in a car before, so I thought this was a good opportunity to do so. So the first time me and Joachim had sex was in the Chevelle, at the garage - to Madonna’s “Hung Up”, of all songs.
30
“AA XXX�
- Peaches
Drink: Rum 4cl J.M Rhum -92 1 sugar lump 2 dashes orange bitter 1 dash soda water 1 orange wedge Pick your finest tumbler glass. Place the piece of sugar in the glass. Splash the bitter over the sugar. Then smash it with a bar spoon. Add the rum, and the soda after taste. Garnish with the orange wedge.
32
Photo: Baard Marius Barstein
Jeg hadde en gang en plan, om 책 pensjonere meg tidlig og flytte til en g책rd i Frankrike og drive med hesteoppdrett (blande Mustanger og Arabere faktisk). Nifa skulle bli med, og bo p책 loftet mitt og skrive husmorporno. I once had a plan, to retire early and move to a farm in France and breed horses (mix Mustangs and Arabs actually). Nifa was supposed to come with and live in my attic and write pulp fiction.
33
“I Wanna Touch”
- The Hellacopters
Drink: Sazerac 2 cl Absinthe 4 cl Rye whiskey 2 dashes Peychaud bitter 2 dashes Angostura bitter 1 lemon peel 1 sugar cube Ice cubes
Fill an old-fashioned glass with ice and absinthe. Let it cool. Place the sugar cube in another glass. Add the bitters, and let the sugar dissolve. Add whiskey. Take the other glass, discard the absinthe and ice. Then pour whiskey, bitters and sugar into this glass. Add the lemon peel. Now, put on the music - loud, take a sip and close your eyes. Take a deep breath and let the sensation fill you up. Exhale slowly and you’re right where I want you to be. Now turn the page. Repeat as often as necessary.
35
36
37
38
39
I WANNA TOUCH (The Hellacopters) She got me burning Got a fever and I’m feeling beat My blood’s boiling in a place so special Between my head and feet I got my mind made up But a part of me is about to bust Sweet Mary my hand’s getting hairy You know I need you oh so much, yes I wanna touch I wanna touch I keep looking but a picture’s not enough I wanna touch She got me reeling I’m getting tipsy tossing in my bed Been rolling down this road too long Getting fed up with that worn out spread I want the real sweet deal No centerfold’ll make me blush Lucille! Got a lust I wanna kill You know I need it oh so much, yes I wanna touch I wanna touch I keep looking but a picture’ s not enough I wanna touch She got me shaking But there’s no room for moving in my bunk I’m seeing double and my pants are in trouble I’m tired of this right hand funk I gotta wrap it up I’m really falling into a rut Please Jean! I’m strung up on ephedrine I wanna I wanna yeah yes I wanna touch I wanna touch I keep looking but a picture’ s not enough I wanna touch I wanna touch I wanna touch I wanna touch I wanna touch
40
41
”NY Groove”
– Ace Frehley
Drink: Fidel Castro light 4 cl 10 Cane Rhum 9 wedges of lime 1 dash sugar syrup Ginger Ale Crushed ice Take a highball glass. Crush the lime and sugar in the glass. Add the rum. Add crushed ice and ginger ale and stir. Garnish with lime if you give a fuck.
42
Photo: Baard Marius Barstein
På mange måter er Puddingen mannen å stole på. Fikk meg på legevakta da en tulling knakk nesa mi da jeg bare gjorde jobben min. Han stiller opp. Også om man trenger å lagre et gigantisk Barbie-hus over natta. In many ways Puddingen is the man to trust. Got me to the emergency room when some idiot broke my nose while I was just doing my job. He’s there. Also if you just need a place to store a gigantic Barbie-house overnight.
43
Photo: Iselin Stensrud Styling: Cathrine Martinsen
“Pitch Black Blonde” - JR Ewing
Drink: Bramble 4 cl Beefeater 1/2 cl Blackberry liqueur 4 cl fresh squeezed lemon 2 cl sugar syrup Ice
Mix gin, lemon, sugar syrup and ice cubes in a shaker. Strain into a double old-fashioned glass filled with crushed ice. Make a blackberry liqueur float. Garnish with a lemon wedge. Look at it. Does it please you? Is it beautiful? Does it make you happy? Or does it make you feel like nothing can ever be perfect.... So what, it’s a drink - drink it!
45
Det var en gang en barbiedukke som het barbie.
Barbie var som andre barbier, hun hadde store blå øyne som ikke kunne blunke,
FLOKER
Ja, barbie bestod av alt en perfekt barbiedukke skulle bestå av, hun burde være like blid som alle de andre barbiene var.
tekst: Tina Rygh, foto: Iselin Stensrud, styling: Cathrine Martinsen
glatt gummihud over hele seg, harde pupper som struttet,
et hode som gikk an å vri helt rundt og hender der alle fingre var limt sammen foruten tommelen.
Men det var barbie ikke. barbies humør hadde vært merkelig den siste tiden, hun hadde fått en stor klump i magen,
46
det føltes mer som om hun hadde spist en skikkelig muggen barbie dream picnic sandwich.
og ikke en sånn klump som pregnant barbie midge doll hadde inni seg, nei,
og knakk knærne på de lange tynne barbiebena sine før hun satte seg ned.
Barbie gikk inn i sin barbie mountain ski cabin,
Barbie var ikke lei seg, heller ikke glad, eller så var hun begge deler på en gang eller begge deler på ikke en gang. en pussig likegyldighet grep henne, barbie hadde ikke lyst til noe.
47
Ikke hadde hun lyst til å danse på sin barbie disco dance mat, ikke hadde hun lyst til å sykle på sin barbie bike, ikke hadde hun lyst til å gå tur med sin barbie doll & tanner dog og ikke hadde hun lyst til å bAksnakke my little pony med happy birthday barbie. alt var bare blæ, ingenting i barbies liv ga henne grunn til å være fornøyd. barbie kastet et blikk bort på ken, versjonen med såkalt ekte hår, og hun fikk bare lyst til å brekke seg.
48
ikke på grunn av kens elendige humor, eller hans latterlige forsøk på å tilfredsstille henne seksuelt med sin ikke-eksisterende tiss under de inngrodde plastunderbuksene sine,
nei, det var virkelig ikke noen grunn som helst til at barbie hadde blitt ukeen på ken.
barbie grunnet ordentlig over det hele inni plasthodet sitt, og innså at hun faktisk ikke elsket noe overhodet, og aldri mer ville hun være i stand til å elske igjen heller.
Hva hadde skjedd med henne, hvorfor ville plutselig barbie at alle bare skulle dra til helvete, ja, selvom hawaii barbie fortalte mange morsomme vitser, ønsket barbie hawaii barbie til helvete hun også.
så barbie satt der i sin barbie mountain ski cabin og hun ønsket alle til helvete.
Og mens hun satt der, fikk hun fryktelige tvangstanker. hun var helt nødt til å ramse opp alle effekter hun var på.
da barbie kom til matboks og ecstasytablett, spurte den seneste nyheten fra mattel, britney spears skinhead limited edition barbie om barbie var ok, men barbie følte sterkt at britney spears skinhead limited edition barbie hadde forfulgt henne over lengre perioder, så barbie ble redd, og bare ignorerte henne.
49
barbie hadde ramset opp effekter, men var fortsatt fjern. Hun rev i håret sitt så det løsnet, stakk de spisse plasthendene inn i øynene barbie brøt ut i uventet latterkrampe.
og slet de svære øredobbene rett ut av plastørene sine, for det ville hjelpe å skade seg selv, tenkte hun.
alt i barbieverdenen hennes var så skrekkelig feil, og det var så skrekkelig morsomt, at det var så riktig feil og feil riktig på en gang, hun brølte av latter, så mye lo hun,
før et voldsomt raseri tok et hardt grep i henne og fikk barbie til å hylgrine, barbie savnet alt, hun savnet en barndom, hun savnet en mamma.
barbie følte seg dum, stygg, tjukk og ubrukelig. Hun fortjente bare å være en billig barbie-etterlikning som man får kjøpt på nille.
50
barbie ville bare dø. hun skulle ødelegge seg selv, klatre opp i barbie red & green apple pie tree, knyte fast barbiehåret sitt rundt en gren og hoppe ned så hele kroppen hennes datt fra hodet
det ene barnet sa: “hva fikk du til jul?” “jeg fikk en ny barbie,” sa det andre. “hvilken da?”, spurte barn nummer én.
barna kom inn på rommet, barbie la seg stiv ned på gulvet og tenkte på ikke noe. det var ganske deilig syntes barbie, sånn kunne hun hatt det forever.
“denne her!”, sa barn nummer to og grep barbie. “ååååååå!” sa barn nummer én.
“En mental unstable suicidal barbie. din heldiggris!”
51
”History of the Insipid”
– Michael Nyman
Drink: Virgin Toddy (ecological) 1 small piece of ginger 1 lemon wedge 1 orange wedge Rosé pepper Green tea 1-2 tsp Demerara sugar Crush ginger, lemon and orange in a toddy glass. Add fresh ground rosé pepper to your taste. Add hot tea and brown sugar. If you have sweet tooth, it’s ok - you can add honey as well!
52
Photo: Baard Marius Barstein
Johannes og jeg har en plan. Vi er ikke helt enige om detaljene, men det involverer byutvikling. Dvs vi har flere planer. For sünn er vi, vi lager planer. Johannes and I have a plan. We differ some on the details, but it involves city planning. That is, we have several plans. Because that’s how we are, we make plans.
53
In collaboration with Christin M. Andreassen (pg. 56-57) & Benedikte Kluge (pg. 56-59)
“You’re So Vain” - Carly Simon
Drink: Dry Martini 4 cl Plymouth Noilly Prat Green, non-pitted, olives Ice cubes
Chill gin by stirring with ice in an appropriate glass. Take a cocktail glass from your freezer. Swirl some Noilly Prat in it, and pour it out. Strain the gin into the glass. Pick a perfect olive, put it on a cocktail stick and slip it into your drink. Lean back and know that you’re better than everyone else.
55
Photo: Christian Aas Model: Mariell Amélie
Vi bodde i Colombo, Sri Lanka, fra jeg var åtte til elleve. Det var borgerkrig, og en av naboene våre jobbet i regjeringen eller noe. Han hadde soldater som vakter. Men det hjalp ikke, han ble drept. We lived in Colombo, Sri Lanka, from when I was eight until I was eleven. There was a civil war, and one of our neighbors worked in the government or something. He had military guards, but that didn´t help him - he was killed.
56
Clothes: KASSERT Hair/makeup/styling: Ida Østby
En gang kjørte vi på ferie til Jafna, nord i landet. Det var der det var mest bråk med Tigerene. Det var veldig mange militære sjekkpunkter underveis. En dag så jeg en død mann ligge langs veien. Pappa sa at her opp skyter militæret først og spør etterpå. Once we drove to Jafna for a vacation. North in the country was where the Tigers were most active. There were many military checkpoints on the way. One day I saw a dead man lying by the road. My dad said that up here the military shoots before they ask any questions.
57
Photo: Christian Aas Model: Erik/a
Jeg møtte Erik da vi var ute og feiret 22 års dagen til Elisabeth. Det hadde brent på So What! så vi endte opp på Rock In. Der kom jeg i prat med tynn kar med høye kinnben og langt lyst hår, som minnet meg om Axl Rose. Mer skulle det ikke til for min del. I met Erik while we were out celebrating Elisabeth’s 22nd birthday. There had been a fire at So What!, so we ended up at Rock In. At the bar I got talking to a skinny guy with high cheekbones and long blonde hair. I thought he resembled Axl Rose. It didn’t really take more to interest me.
58
Hair/makeup/styling: Marte Økelsrud & Therese Guldahl (ass.)
Jeg synes Erik oppførte seg litt rart, og han synes nok jeg var veldig intens. Vi holdt på noen uker og så lot jeg det ligge. Jeg tror det var i fjor vinter han fortalte meg at han skulle skifte kjønn. Å være en lesbisk kvinne føles mer riktig enn å være en hetero-seksuell mann. Det forklarte en del. I thought Erik behaved funny, and he probably found me at bit too intense. We were involved a couple of weeks, then I let it go. I think it was last winter he told me he was having a sex-change. To be a lesbian woman felt more right than being a heterosexual man. It explained a lot.
59
Photo: Raymond Mosken Jeg så “Gentlemen Prefer Blondes” da jeg var en liten jente. Det var selvfølgelig den første filmen jeg så med Marilyn Monroe. Jeg har faktisk aldri sett den igjen. Det jeg husker best er fra scenene i garderoben. Sjalusien og rivaliseringen. Måten oppmerksomheten fra en rik mann var det eneste i fokus. Jeg er glad jeg kan prioritere annerledes.
60
Models: Caroline & Natasha I saw “Gentlemen Prefer Blondes” when I was a little girl. It was of course the first movie I saw starring Marilyn Monroe. I’ve actually never seen it again. What I remember best are the scenes backstage, in the dressing room. The jealousy and the rivalry. The way a rich man’s attention was the focus of everything. I’m glad I can have other priorities.
61
Selfportrait
Takk for meg. Thank you for your time.
62
it’saReXcreation www.rexcreation.no gro@rexcreation.no 00 47 930 65 749