DEL

Uansett, kulturmiljøene er en ressurs, for alle.

andre verdenskrig. Noe vi blant annet markerte ved fredningen av et område på nesten 27 km2 av det krigshistoriske landskapet i Narvikfjellene.

NY STORTINGSMELDING

I løpet av 2020 fikk vi en ny stortingsmelding, Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, som vektlegger hvor viktig vårt felt er for samfunnsutvikling, klima og miljø. Meldingen innførte begrepet «kulturmiljø» som et samlebegrep på kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Begrepet knytter oss sterkere til resten av miljøforvaltningen, og setter også an tonen for hvordan kulturminner bør sees på som en ressurs i samfunnsplanleggingen.

Stortingsmeldingen innførte nye nasjonale mål for vårt felt og gir retning for hvordan arbeidet med kulturmiljø kan sees i et samfunnsperspektiv. Engasjement er sentralt, og det er også en anerkjennelse av den viktige rollen de frivillige spiller i ivaretakelsen av kulturminner og kulturarv.

Klima, bærekraft og levbare byer er sentralt i den nye stortingsmeldingen, der nettopp gjenbruk av bygninger pekes på som et av flere virkemidler. På oppdrag fra Riksantikvaren gjennomførte SINTEF en undersøkelse som ble lansert i desember 2020. Undersøkelsen, som fikk stor oppmerksomhet i presse og fagmiljøer, viser at det nesten alltid er bedre å bevare og rehabilitere enn å bygge nytt, spesielt i et scenario der vi må kutte kraftig i klimagassutslipp de neste 30 årene. Når vi også vet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, gir det seg selv at kulturmiljøforvaltningen, med vår erfaring på istandsetting og gjenbruk, kan og vil være en bidragsyter i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

NY STRATEGI

Med regionreformen og ny stortingsmelding i mente, startet Riksantikvaren i 2020 arbeidet med ny strategi for vår egen virksomhet. Her legger vi veien videre for vårt bidrag til at kulturmiljøforvaltningen i felleskap oppnår de nye nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken.

Kulturmiljø, kulturminner og landskap engasjerer mange. Vi merker interessen i alt fra dagspressen til sosiale medier. Arkeologi og bygningsvern omtales og debatteres. Andre verdenskrigs kulturminner engasjerer også nye generasjoner, og beriker fortellingen om dagens samfunn. En undersøkelse Norstat gjennomførte på oppdrag fra Riksantikvaren etter sommeren 2020, forteller oss at de som oppsøkte kulturmiljøer og kulturminner også var de som var aller mest fornøyde med norgesferien 2020.

Covid-19 og pandemien påvirket samfunnet på måter vi aldri kunne ha forestilt oss. Samtidig som kulturmiljøer beriker og bidrar til trivsel og identitet, vet vi at mange som driver næring med utgangspunkt i kulturmiljøer og kulturminner sliter nå. I Norstats undersøkelse bekreftet flere at de i 2021 vil bruke nærområdene og regionen sin mer. Det gir oss håp om at vi, så snart smittevernhensyn tillater det, igjen vil besøke kulturmiljøer og kulturminner, enten det er i urbane strøk eller i de flotte kulturhistoriske landskapene vi har.

Uansett, kulturmiljøene er en ressurs, for alle.

Hanna Kosonen Geiran riksantikvar