Magasinet Ringerike 3/2018 by Ringeriksregionen

Utgave 3 – 2018

Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

Nå skal det nye huset i hjertet av Hønefoss

FYLLES MED GLEDE

Er du på

UTKIKK

etter nye

lokaler? HVERVENMOEN ligger som en portal inn til Hønefoss med E16 som nærmeste nabo. Området inneholder allerede en rekke spennende virksomheter, og sammen med Ringerike sykehus er det ca. 2 500 arbeidsplasser i området. Det langsiktige målet er å legge til rette for opp mot ytterligere 2 000 arbeidsplasser. VIL DU VÆRE MED PÅ VEKSTEN? Vi har plass til flere innen storhandel, og for deg som ønsker nye kontorlokaler, − små eller store.

INTERESSANT? Ta kontakt for en hyggelig prat. Tlf. 32 12 14 20

INNHOLD: Utgave 3 / 2018

DRØMMEN OM SELVFORSYNING ............................................................................................................................................................................................ 20

Interessen for kursene til Liza Franke er stor, og to dager i uken samles små grupper fra hele landet på Lizas småbruk i Jevnaker for å lære om dyrking av jorda, husdyrhold og foredling av råvarer.

EN NY BALANSE FOR UTØYA ...........................................6

TØMMER & MARKED 2019..............................................26

TYRIFJORD GOLFKLUBB........................................................12

DE VALGTE RINGERIKE............................................................28

Jørgen Watne Frydnes har ledet en lang og krevende prosess med å gjenreise Utøya.

Banen er velstelt og alltid i god stand, og mange kommer langveis fra for å spille på Storøya.

ET STORT KULTURLØFT!.........................................................14 Hønefoss er og blir en kulturby, og Gledeshuset er det nye tilskuddet som bekrefter dette fullt ut.

FREMTIDENS BYMILJØ...........................................................18 Rapporten Hønefoss – en levende by?, gir oss noen indikasjoner på hvor veien bør gå videre.

Viken Skog har etablert en av Skandinavias største skogkonferanser – på Ringerike.

De er unge og i etableringsfasen. De møttes i Spania, men valgte å bosette seg i Hønefoss.

RANDSFJORDFESTIVALEN...............................................30 Kameratgjengen bak festivalen er bevis på at lokalpatriotisme er den beste drivkraft.

HM33 KLART FOR INNFLYTTING.........................34 30 meter høyt og godt synlig for alle: Hvervenmoens nyeste bygg er klart!

Utgiver: Ringerike utvikling AS Postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463 Forsidefoto: Kristin Levy / Utforming: Idéverkstedet AS Opplag: 42.000 eks. Distribusjon: Ringeriksregionen, Oslo, Bærum, Asker

Magasinet Ringerike 3/2018

LEDER: Våre bygde omgivelser

Steder er ikke frosset i tid – de er prosesser Demokratiet vårt bygges opp rundt planer, og politikerne har ansvar for at disse planene er i tråd med de rådende verdiene i samfunnet. I Norge pålegger plan- og bygningsloven kommunene å utarbeide kommuneplaner.

å Ringerike er det tre kommuner som samspiller om utviklingen og veksten i regionen. De tenker og planlegger sammen – til innbyggernes felles beste. «Vi former våre bygninger, deretter former de oss.» Dette sitatet er hentet fra Winston Churchill, og det er like sant i dag som det var da Churchill brukte det i 1943. Våre omgivelser preger oss like mye som vi preger dem. I en by og en region i rivende utvikling dreier naturlig nok en del av den offentlige debatten seg om utforming og funksjon i bygningsmassen og hele den fysiske utformingen av regionen. Altså arkitektur. Denne lovpålagte delen av politikernes oppgaver er ikke tilfeldig: Arkitektur er et sentralt verktøy for samfunnet fordi den er med på å sette rammene for borgernes funksjonsevne. ANERKJENNELSEN AV ARKITEKTEN og den omfattende planmessige tilnærmingen til utvikling, blir ofte tilskrevet estetikken. Ser det bra ut? Argumentene som føres for og mot noe i utviklings-sammenhenger, virker kanskje både som synsing og subjektive betraktninger, men kanskje er det noe mer? Er arkitektur og utforming mer enn et estetikk-valg? Ja, viser Hegnhuset på Utøya. Et bygg som balanserer behovene for å minnes det som skjedde, og behovet for nytt liv og ny aktivitet. Jeg tror nesten ikke jeg har sett et bygg som har gjort mer inntrykk på meg enn dette huset på Utøya. Huset beskrives som et enkelt og kraftfullt minnesmerke og arkitekt Erlend Blakstad Haffner mener det er et fint eksempel på hvordan arkitektur kan skape forsoning. Selv opplever jeg ofte at omgivelsene preger meg, og at de har innflytelse på min egen produktivitet. Er omgivelsene like viktige for oss alle? Er de kanskje med på å prege oss som mennesker mer generelt? Preger de vår evne til å delta og yte i større grad enn vi tror? DEN BRITISKE SAMFUNNSGEOGRAFEN Doreen Massey beskriver forholdet mellom mennesker og de bygde omgivelsene som et komplekst samspill. Hun er opptatt av hvordan omgivelsene er med på å gjøre oss til de mennesker vi blir, og hvordan bygde omgivelser også påvirker fortolkningen av alt, fra kjønn til samfunnstilhørighet og identitet. Bygde omgivelser kan både legge til rette for samfunnsdeltagelse – og skape hindringer. Funksjonsevnen din oppstår i et komplekst samspill mellom deg og bygde omgivelser.

Tronrud Engineering på Eggemoen på Ringerike, tegnet av Snøhetta.

I denne utgaven av Magasinet Ringerike ser du flere eksempler på hvordan handlekraftige mennesker har fulgt opp planene, og reist gode bygninger for sitt publikum, for sine ansatte og for sine omgivelser. Felles for dem alle er framtidstro og offensivitet, ønsket om å bygge en framtidsrettet region basert på bærekraftige løsninger og ønsket om å skape noe nytt og enda bedre. SNØHETTA, SOM ET AV VERDENS MEST anerkjente arkitektmiljøer, hjelper virksomheter med å tilpasse bygninger til omgivelsene og brukernes behov, og de er en referanse for de fleste av oss i å se nettopp arkitekturens betydning. Det er få steder som inspirerer meg mer, og får meg til å forstå dette fenomenet bedre – enn hos Tronrud Engineering på Eggemoen på Ringerike. Der har nettopp Snøhetta designet eiendomsmassen til en nyskapende og nytenkende virksomhet. Ett av de viktigste kravene fra Ola Tronrud, som har bygd denne bedriften, var at bygningen skulle legge til rette for at mennesker fra hele virksomheten kunne bidra og samspille på tvers av alle tradisjonelle skillelinjer i en bedrift. Så forming av omgivelsene våre er kanskje enda viktigere enn vi tror, og det er definitivt ikke staffasje eller jåleri. Det er ett av de viktigste hjelpe- og virkemidlene vi har for å sikre lønnsomhet og attraktivitet. Jørgen Moe Jr Daglig leder, Ringerike utvikling

VENÅSEN RØRSERVICE AS Oppussing av bad • Vi tegner badet ditt og ordner med de håndverkerne du trenger Rehabilitering og nybygg • Levering og montering av alt VVS materiell • Installasjon av vannbåren varme Nytt kloakkanlegg • Vi ordner med grunnundersøkelser, søknadspapirer og de håndverkerne du trenger

SPØR OSS OM PRIS! Din lokale rørlegger

Tlf. 980 02 000

Døgnv akt

www.venaasen.no

– med kvalitet som signatur Vår hverdag består av tett og god dialog med våre kunder. Kvalitet i alle ledd.  32 11 69 00  hvervenrevisjon.no

ELVEPARKEN Benterudbredden 5

SALGET ER I GANG!

17 fantastiske leiligheter helt ytterst pĂĽ elvebredden

For mer informasjon, boligvelger og priser: tronrudeiendom.no

UTVIKLING: Et sted for debatt, engasjement og refleksjon

MINNE, LÆRE, ENGASJERE Siste dagen i august – og mitt første besøk på Utøya. Luften er klar, sola skinner og Tyrifjorden er nærmest blikkstille. Vakkert er det med begynnende høstfarger på alle kanter. Jeg står på brygga ved Utvika og ser MS Thorbjørn komme mot meg. Spent på hva dagen vil bringe. TEKST OG FOTO: TONE RENEFLOT THORESEN

å båten tar Jørgen Watne Frydnes, daglig leder på Utøya og skipper Jon Olsen varmt imot meg. Båtturen er kort, men samtidig lang nok til at du legger noe bak deg og går inn mot noe nytt. Fra vi går i land på Utøya og ser opp mot det hvite Hovedhuset, er Jørgen godt i gang med å fortelle øyas historie. Jørgen ble ansatt august 2011 og har siden det jobbet med gjenoppbyggelsen av Utøya. Jørgen er en fantastisk formidler og du rives med av hans inngående kunnskap om øya. Utøya har en lang og innholdsrik historie, men de fleste av oss forbinder den nok med AUF sine sommerleirer. Og så vil for alltid 22. juli 2011 stå der som den mørkeste dagen i øyas historie, da sommerleiren ble angrepet av en høyreekstrem terrorist og 69 personer ble drept.

AUF TOK TIDLIG EN BESLUTNING om at de ville gjenreise øya. De kunne valgt å forlate øya, rive ned alle spor etter det som hendte og la øya kun bli et minnested. Men de ønsket ikke å la terroren vinne ved å ta i fra dem dette stedet for ungdommelig engasjement og demokratiarbeid. Det har vært en lang og krevende prosess hvor de har lyttet, lært og korrigert kursen underveis. Og det er akkurat denne gjenreisingen mitt besøk i dag skal handle om. Hva Utøya har blitt til i dag og hvordan det kan være med å gjøre en forskjell videre. Balansen mellom det å minnes og det å gå videre. Det er følelsesladd å gå rundt på øya, bli vist de ulike stedene og fortalt hva som skjedde hvor. Noen ganger ufattelig. Vi kommer til teltplassen. Den store grønne sletta som igjen fylles av fargerike telt med engasjert ungdom hver sommer. Der oppe, litt ovenfor denne plassen reiser det seg et vakkert bygg i tre med en sterk arkitektonisk symbolikk. På vei mot bygget går vi forbi Verditreet. Et furutre hvor det henger masse små lapper der besøkende har skrevet ned hva som er viktig for dem. Her finner du lapper med alt fra «mamma og pappa» og «fred på jord» til «fotballaget». Viktige ord for den som skrev.

I likhet med andre terrorrammede samfunn har vi måtte lete etter en ny balanse for Utøya. En balanse som ivaretar behovet både for å minnes og for nytt liv.

1. Jørgen Watne Frydnes har ledet prosessen og arbeidet med å gjenreise Utøya etter terrorangrepet i 2011. I dag jobber han som daglig leder på Utøya. 2. Når du går i land på Utøya ser du rett opp på det som er kjent som det hvite Hovedhuset. Dette var opprinnelig bygd som et feriehus, etter at kjøpmann Gunerius Pettersen og et par av hans forretningspartnere kjøpte øya i 1867. 3. MS Thorbjørn frakter tilreisende trygt til og fra Utøya. Strekningen fra land til Utøya er på 575 meter og tar ikke mange minuttene. 4, 5 og 6. Et furutre ved teltplassen har blitt omgjort til et Verditre. Her kan de som ønsker det skrive ned hva som er viktig for dem på små lapper og henge opp.

Magasinet Ringerike 3/2018

6 5

Magasinet Ringerike 3/2018

UTVIKLING: Et sted for debatt, engasjement og refleksjon Foto: Are Carlsen

En balanse som i ett og samme bygg ivaretar behovene både for å minnes det som skjedde her, og behovet for nytt liv og ny aktivitet. BYGGET SOM HAR FÅTT NAVNET HEGNHUSET omkranses av 495 søyler, én søyle for hver av de overlevende. De står der og hegner om 69 kraftigere søyler – som strekker seg mot himmelen. Disse bærer taket, og det uforandrete kafébygget ligger midt i huset. Det står akkurat slik det gjorde den grufulle dagen. Terroren på Utøya etterlot få fysiske spor. Naturen leger sine egne sår. Men i kafébygget, der 13 ungdommer ble drept og mange flere fysisk og psykisk merket for livet, finner vi de fysiske sporene i sin mest synlige form. Disse sporene bærer på minner og de bærer på historier. Disse rommene er derfor bevarte som de var. Bevart for de berørte familiene, for AUF-ere og for det norske folk. Disse sporene tas vare på for nye generasjoner unge mennesker – som selv skal ta ansvar for å hegne om demokratiet. Vi går inn og der inne med naturen tett på, søylene rundt og kafebygget midt i, er det laget et læringssenter, et demokrativerksted. De bevarte delene av kafébygget og den åpne, lyse og engasjerende formidlingsareaen i underetasjen skaper en arealmessig helhet og balanse. En balanse som i ett og samme bygg ivaretar behovene både for å minnes det som skjedde her, og behovet for nytt liv og ny aktivitet.

FRA HEGNHUSET KOMMER VI OPP TIL en stor åpen plass hvor det er reist et eget konferansesenter. Igjen har arkitekturen vært med å danne noe helt spesielt. Naturlige materialer og fargevalg som glir inn i landskapet, som lar den vakre naturen rundt komme inn i bygget gjennom store vindusflater. Her er det høyt under taket, luftig og åpent. Her kan en puste ut, finne roen og balansen etter krevende tanker og engasjert arbeid i Hegnhuset. Sitte og la tankene fly mens en ser utover fjorden – i godvær helt bort til toppene av Norefjell. Konferansesenteret har flotte og moderne møtelokaler til alt fra små grupper til forsamlinger på opptil 250 personer. Overnattingsmuligheter for 90 og god hjemmelaget mat. Utøya har også et nært og godt samarbeid med Sundvolden hotell slik at du kan velge å bo på Sundvolden og ha hele eller deler av møtene/konferansen på Utøya. Dette tilpasses ønskene til kundene.

EN ARENA HVOR UNGDOMMER og andre besøkende møtes for å jobbe med de store temaene. En skulle kanskje tro at slike omgivelser ville gjøre deg handlingslammet, men her kommer kraften og engasjementet fram. Vi hegner om minner, vi lærer av det som har skjedd og går videre for å bekjempe hat, terror og urett med enda større engasjement. Her kommer skoleklasser på dagsbesøk, de kommer på tvers av skoler og fra hele landet på tre dagers samlinger. Lærer om radikalisering og demokrati. Hegnhuset har blitt et viktig sted, og det har også verden sett. I 2016 ble bygget av The Guardian rangert som ett av de ti viktigste byggene i verden. I et slikt bygg våger vi å tenke de krevende tankene. Minner gir grobunn for nytt liv.

2. De bevarte delene av kafébygget og den åpne, lyse og engasjerende formidlingsareaen i Hegnhuset skaper en balanse. Utøya er et viktig symbol på at demokrati må skapes og forsvares hver dag.

Magasinet Ringerike 3/2018

1. Hegnhuset er tegnet av arkitektene Erlend Blakstad Haffner og Atle Aas. I 2016 kalte The Guardian bygget et «sjeldent eksempel på et minnested over et terrorangrep, fritt for sentimentalt sludder eller sensasjonalisme». Det beskrives som et enkelt og kraftfullt minnesmerke. Et godt eksempel på at arkitektur kan skape forsoning.

3. Inne i bygget fortelles historien om 22.juli gjennom en åtte meter lang tidslinje, med SMS-ene som ble sendt fra Utøya. Denne måten å fortelle historien på har fått mye oppmerksomhet og anerkjennelse av verdens fremste minnestedspesialister. 4. I forlengelse av de bevarte delene og vendt mot teltplassen er det åpnet opp et nytt rom for læring. Et rom hvor unge mennesker gjennom aktiviteter og kunnskap skal få innblikk i demokrati, ytringsfrihet og toleranse.

Foto 2 og 3: Espen GrĂ¸nli

3 2 Foto: Werner Andersson

Magasinet Ringerike 3/2018

UTVIKLING: Et sted for debatt, engasjement og refleksjon

Vi må bruke denne øya til å lære, tørre, ta de viktige diskusjonene, reflektere, tenke større tanker enn det vi gjør på et vanlig møterom på hvilket som helst hotell. LÅVEN PÅ ØYA som artig nok kalles Arbeidsmilølåven er også bygd om til et sted for refleksjon og læring. AUF har søkt kunnskap om hvordan de skulle håndtere en slik gjenoppbygging. De har hatt et tett samarbeid med de som var med på gjenoppbyggingen etter 9/11 i USA. Det har vært mange samtaler med overlevende, etterlatte og andre berørte. Sammen har de jobbet seg gjennom dette. Bokstavelig talt jobbe seg gjennom det gjorde de i forbindelse med etableringen av minnesmerket på øya. På den ene siden av øya fant de en lysning mot fjorden. Den ble ryddet, det ble lagt heller og bygd opp rundt denne lysningen. Her var mange av de berørte med på dugnaden og det gjorde godt. Her henger nå den vakre stålringen med alle navnene på, et felles sted bygd opp i fellesskap. Et rolig og verdig sted for å minnes. JEG KJENNER AT ETTER EN DAG HER UTE, sammen med Jørgen som viste rundt og fortalte og med tid til å gå alene for meg selv i etterkant, så gjør det noe med deg. Jeg kjente på tristhet, følelsen av at dette klarer jeg ikke å ta helt innover meg men etter hvert kjenner jeg at de følelsene får sin motvekt. Jeg kjenner på et behov for å gjøre noe, kjenner på en kraft og følelsen av at dette gjør meg sterkere blir tydelig. Jeg har blitt tilført noe som ikke kan ignoreres. De minnene som er i disse byggene og naturen på denne øya vekker et engasjement. Engasjement til å jobbe for det jeg tror på og det jeg kjenner er viktig. Bidra til at flere kommer ut hit. Vi må bruke denne øya til å lære, tørre, ta de viktige diskusjonene, reflektere, tenke større tanker enn det vi gjør på et vanlig møterom på hvilket som helst hotell. Disse omgivelsene setter deg i en tilstand som gjør det umulig å ikke engasjere seg. Tusen takk til de som turte, de som trodde og de som gav. Alle de små og store gavene som gjorde det mulig å minnes, lære og engasjere på nytt.

Magasinet Ringerike 3/2018

1, 2, 3 og 4: Det nye kurs- og konferansesenteret oppfyller de funksjonene som det gamle kafébygget hadde. Her er det konferansesal med plass til 250 personer, spisesal, bibliotek og seminarrom. Bygget er luftig, høyt under taket og åpent. En vakker arkitektur omkranset av en like vakker natur som tas inn gjennom store vindusflater. Alt lagt til rette for debatt, engasjement og refleksjon. Foto: Lars Petter Pettersen

5. I en lysning på øya ble det i 2015 etablert et minnested som består av en stålring med navnene til de drepte stanset ut i metallet. På denne opphøyningen nord på øya med utsikt over Tyrifjorden, faller lyset så vakkert gjennom alle navnene. Og ingen navn kommer først eller sist. Minnestedet har blitt et verdig, rolig og varig sted for tilhørighet og ettertanke. Foto: Lars Petter Pettersen

MER INFORMASJON: • Et sted for debatt, engasjement og refleksjon. • Moderne fasiliteter for kurs og konferanser. • Konferansesal med plass til 250 personer. • Kan tilby overnatting til 90 personer. • Samarbeider med Sundvolden hotell. • www.utoya.no

Magasinet Ringerike 3/2018

AKTIV: Mer enn bare golf

BARE SOLSKINN – og god plass til flere besøkende

Tyrifjord Golfklubb på Storøya i Hole har en unik beliggenhet. Folk kommer langveis fra for å spille, men Derek Crawford vil like gjerne at lokalbefolkningen skal finne interesse for øya.

TEKST OG FOTO: INGVILD DRANGE TRONHUS

Hole kommune finnes et sted hvor solen alltid skinner, nemlig på Storøya ved Tyrifjorden. I alle fall hevder han som antakeligvis tilbringer flest timer her i løpet av året at de aldri har regn! Med glimt i øyet og stor entusiasme forteller daglig leder av Tyrifjord Golfklubb, Derek Crawford, om alle fordelene ved å spille golf. – Det er bare fordeler, mener han. DEREK KOMMER OPPRINNELIG FRA Glasgow i Skottland. Han har spilt profesjonell golf i Sør-Afrika fra 1992, og de siste årene har også hans familie levd deler av året der. Hans kone Anna og deres to barn Ella (13) og William (9) er vant til å bo halve året i varmere klima. – For barna har det fram til nå vært like mye hjemme i Sør-Afrika som i Kroksund i Hole, sier Anna Crawford. Hun kommer opprinnelig fra Sverige – litt nord for Göteborg. I 1993 jobbet hun som skiinstruktør og villmarksguide i Oppdal, og det var her Anna og Dereks veier krysset hverandre. – Jeg var golfinstruktør i Oppdal, forteller Derek. I knocked on her door and said «I hear you speak English». – That was my best line, men det fungerte, spøker Derek. Og det gjorde det tydeligvis, for de to flyttet sammen til Trondheim hvor de driftet et innendørs golfsenter. Etter en stund solgte de golfvirksomheten i Trondheim og satte kursen ut i verden. – Jeg fikk virkelig lære golf da jeg var caddy for Derek i ett år. Det var en hard skole, men veldig gøy, sier Anna. – Vi kjøpte en sjuseter, la ned alle setene bak og la madrass bak til å sove på. Så kjørte vi rundt i Canada og spilte golf, forteller Derek. Han ser ut over de grønne slettene utenfor klubbhuset på Storøya. Det kommer en liten regnskur, men det velger han å overse. – Men se nå, sola skinner igjen. The sun is always shining at Storøya, utbryter han.

Banen er velstelt og alltid i god stand. Mange kommer langveis fra for å spille her,men Derek er vel så opptatt av at lokalbefolkningen skal komme og bruke området. 12

Magasinet Ringerike 3/2018

OG KANSKJE VAR DET NETTOPP DET som trakk dem til Storøya. Rett før Ella ble født flyttet golf-paret til Hole. Det var jobben som sportslig leder som fristet Derek til Storøya. – Vi stortrives her. Etter hvert fikk vi også William. Vi ville ikke vært noe annet sted. Ungene har sine venner her og vi har fått et nettverk av venner og bekjente, forteller Anna. – Det var han som var daglig leder her før meg, Bent, som la grunnen for hvor bra det er her, mener Derek som tok over klubben i 2009. De kom til Hole to uker før Ella ble født. – Vi visste ikke engang hvor Ringerike sykehus lå, minnes de. Først leide de hus på Storøya og tenkte de bare skulle bli en liten stund. – Men hver gang vi kom kjørende over Sollihøgda føltes det så hjemme. Det er utrolig vakkert her i Hole. Man har alt i nærheten. Det finnes faktisk ikke mange plasser i verden som her, mener Anna. De kjøpte etter hvert hus i Kroksund hvor de fortsatt bor. TYRIFJORD GOLFKLUBB er kjent for å ha en av Norges flotteste golfbaner. Klubben har en stabil medlemsmasse. Banen er velstelt og alltid i god stand. Mange kommer langveis fra for å spille på Storøya. Men Derek er vel så opptatt av at lokalbefolkningen skal komme og bruke området. – Det er bare å komme og prøve. Mange tror man må ha rutete bukser og sigar for å være her. Hvis man tar seg en tur oppdager man fort at slik er det ikke. Her er alle velkommen, sier Derek. Nettopp derfor har de laget en lekeplass og natursti på øya. – Man må ikke spille golf for å besøke Storøya. Kafeen her er åpen for alle. Det kan være fint å komme hit i helgen, ta seg en tur og så inn for å spise vafler og drikke kakao eller kaffe. Her er det ikke bare golf, men utendørs aktiviteter hvor alle kan delta, forteller Anna og Derek. 1. Golfbanen på Storøya er en av Norges flotteste baner og er kjent for golfere i hele landet. 2. Derek Crawford driver Tyrifjord Golfklubb. Han er selv profesjonell golfspiller og vet hva som skal til for en optimal golfopplevelse. 3. Familien Crawford trives godt på Storøya. Ella, Anna, Derek og William spiller ofte golf selv også.

Foto: Tyrifjord Golfklubb

Vi kjøpte en sjuseter, la ned alle setene bak og la madrass bak til å sove på. Så kjørte vi rundt i Canada og spilte golf. 3

MER INFORMASJON: • En av Norges mest kjente golfbaner • 18-hulls bane • Korthullsbane • Juniorgolf for barn 4-12 år • Aktivitetspark • Natursti og lekeplass • Skiløyper på vinteren • www.tyrifjord-golfklubb.no

Magasinet Ringerike 3/2018

KULTUR: Storsatsning ved elvebredden

Et ambisiøst kulturløft i Hønefoss:

GLEDESHUSET

All tvil er lagt til side; Hønefoss er og blir en kulturby! Gledeshuset er byens siste tilskudd som fullt ut bekrefter dette.

TEKST: TRUDE BERG HAUGE FOTO: KRISTIN LEVY

ermanent scene og amfisal, restaurant, kafé og bar – alt under ett og samme tak. Nybygget langs elvebredden har blitt et yndet samlingspunkt – som løfter kultur- og utelivsbyen Hønefoss til nye høyder. Opplevelsen starter allerede i det du krysser elva, kommer ned trappene i Pottemakerbakken eller kommer ruslende elvelangs og får øye på det spektakulære bygget. VEL INNFOR DØRENE, kan du leske strupen i baren i foajéen mens du beundrer de bygningsmessige detaljene i skjæringspunktet mellom gammelt og nytt. Showkonseptet er interiørmessig ivaretatt med effekter som en bar bygget opp av trosserigger og lamper av resirkulerte cymbaler. På dagtid er foajéen en trivelig og uformell lunsjrestaurant hvor du kan nyte et smakfullt måltid, mens de store glassflatene sørger for en slående utsikt mot elven, fossen og byen. Underetasjen på den gamle murvillaen vegg i vegg var opprinnelig bakeri – og har nå blitt nøysomt restaurert til restaurant med plass til rundt 60 gjester. I helgene er toppbaren, som må sies å være selve rosinen i pølsa med sin spektakulære utsikt over byen, et yndet samlingssted. På Gledeshuset bør du ta deg god tid til å løfte blikket og studere detaljene mens du lar deg underholde. GJENGEN BAK GLEDESHUSET vet bedre enn de fleste at Hønefoss-folket liker å bli underholdt – og at de liker å gå ut for å hygge og more seg. 20 år med fullsatte hus på utallige sceneproduksjoner, spesielt Hønefossrevyen, er bevis nok for det. Og faktum er at Gledeshuset aldri ville ha blitt realisert, hadde det ikke vært for nettopp Hønefossrevyen. Den startet i år 2000 med et budsjett som krevde, den gang skremmende, 1 200 tilskuere i revyteltet for å gå i null. Nå sees revyen av mer enn 16 000 begeistrede tilskuere, og den blir år etter år skamrost i riksdekkende media. 1

Nybygget langs elvebredden er blitt et yndet samlingspunkt – som løfter kultur- og utelivsbyen Hønefoss til nye høyder. MEN SUKSESS TIL TROSS; etter femten underholdende og innbringende år i revyteltet, innså revygjengen at tiden var moden for en endring. De ønsket å gi publikum en enda bedre opplevelse – og samtidig ”booste” egen inspirasjon og motivasjon. – Vi har aldri lent oss tilbake og tatt ting for gitt. Da Hønefossrevyen i 2015 rundet 15 år, følte vi at noe måtte gjøres for å opprettholde den gode driven. Så med dyp respekt for det vi allerede hadde bygget opp, ble alternativer som blant annet å flytte teltet eller skifte ut ensemblet vurdert. Gudskjelov så ble det ikke det siste, forteller Hege Kjørstad fra TBA Arrangementer, mens hun viser rundt i det imponerende og innholdsrike bygget. Ute skinner solen og uterestauranten er fylt med sommerkledde lunsjgjester. Noen er nysgjerrige førstegangsbesøkende, mens andre allerede omtaler seg som stamgjester. Jo da, det er ikke tvil om at Gledeshuset var ønsket – og har innfridd! I den romslige foajeen (1) går vinduene fra gulv til tak – ute og inne går nesten i ett. Her er det både “huskonsert-scene”, sittegrupper og barstoler – og nok av mingleplass. I tredje etasje ligger den spektakulære toppbaren (2/3), med fantastisk utsikt til fossen, elven og byen. Veggene er utsmykket med tøff grafitti av kunstneren Børge Brekke. Amfisalen (4/5) har velutstyrt scene og sitteplasser til 350 personer.

Magasinet Ringerike 3/2018

Foto: Trond LĂ¸land

Magasinet Ringerike 3/2018

KULTUR: Storsatsning ved elvebredden

Restaurantens lokaler har i tidligere tider vært bakeri. Mye av den originale teglsteinsinnredningen er beholdt, og atmosfæren er lun og rustikk. Menyen er kortreist, variert og spennende – og det åpne kjøkkenet med nærhet til kokkene gir en uformell og stemningsfull bistro-følelse.

MEN LA OSS SKRU TIDEN FEM ÅR TILBAKE. Da jakten på en mulig ny ”spot” for å rigge revyteltet ble igangsatt, ble blikket raskt vendt mot Glatvedt. Deres egen barneshowsuksess Rockefroskene var da allerede godt etablert på Glatved brygge, og Pottemakerbakken, byens nye ”piazza” ved brukarene under bybrua, stod ferdig med hellelagte og brosteinsbelagte arealer, ny granittrapp, natursteinsmurer, spennende belysning og sitteplasser med utsikt mot elven. I tillegg hadde de tilgang til egnet tomt. Mulighetene for å støpe en platting til revyteltet var i ferd med å bli utredet da Trond Løland slang ut: – Kan vi ikke bare droppe teltet og bygge et revyhus her da? Responsen kom umiddelbart og unisont: – Er du gær’n …???

Hege Kjørstad i TBA kan forsikre oss om at forslagene både er mange og varierte: – Vi har et regneark med 365 gode idéer for hva Gledeshuset kan fylles med!

OG DET ER NETTOPP HVA DE ER, gjengen i TBA – litt gærne. Eller som de selv uttrykker det; sånn akkurat passe, litt i overkant, kontrollert gærne! For – tre år senere – en solfylt maidag i 2018, kunne de le både sist og best, da de ønsket velkommen til årets revyforestilling Vi flytter inn i det nye Gledeshuset. Prosjekt var ikke kommet lengre enn til tegneblokka, da ildsjelene bak prosjektet skjønte at deres egne, hardt oppsparte midler ikke strakk til. – Vi var alle enige om å velge modellen med flere mindre investorer. Kall det gjerne et spleiselag. For det er vel ingen hemmelighet at de som har investert i Gledeshuset, gjør det som en velvillig investering i byen – og ikke for å innhente den helt store avkastningen, forteller Hege Kjørstad. TRE GANGER I ÅRET fyller TBA Gledeshuset med egne, store produksjoner. Ukene med sommerrevy er knapt nok over, før Fosserock, tidligere Jailhouse Rock i teltet i Fengselshagen, tar over. I det julen nærmer seg, klemmer de i gang med sitt satiriske skråblikk på juletradisjoner i showet O´jul med din glede. Men hva så, med de resterende ukene i året? Nå står huset ferdig, nå skal det fylles med gode opplevelser. Hege Kjørstad i TBA kan forsikre oss om at forslagene både er mange og varierte. – Vi har et regneark med 365 idéer for hva Gledeshuset kan fylles med, så her blir det elimineringsmetoden. Vi har et helt unikt konsept hvor vi ikke bare kan fylle salen med 350 personer, vi kan også bespise disse i våre flotte lokaler. Så gled dere folkens! Her kan det forventes mange ulike arrangementer fremover: Konserter, jazzcafé whiskeykurs, champagne-lunch, oktoberfest, winemakers dinner, humordager, juleshow, standupfestival og mye, mye mer, forteller Hege entusiastisk.

Magasinet Ringerike 3/2018

MER INFORMASJON: • Gledeshuset Holding AS består av ildsjelene Jørn Dahl, Jonas Rønning, Stig Thoresen, Trond Løland, Erik Stokke, Bror Andersen og Hege Kjørstad. • 1.200 kvadratmeter. Arkitekt: Stein Halvorsen Arkitekter. • Amfisal med sitteplasser til 350 publikummere, restaurant, foajé med kafé og servering over to etasjer og toppbar. • Kan tilby totalpakker for arrangementer som konferanser, kickoff, frokostmøter og dagmøter for inntil 350 personer. • www.gledeshuset.no

TRYGGHET HELE VEIEN Vinci

Ancona

Tlf: 922 63 153 | Osloveien 67, 3511 Hønefoss

Aksjesparekonto -en skattegave til folk flest Har du aksjefond eller aksjer med gevinst? Da bør du flytte til Aksjesparekonto innen 1. desember 2018 for å utnytte fordelen med skatteutsettelse.

Les mer på rhbank.no/ask

UTVIKLING: Et levende og bærekraftig bymiljø

FREMTIDENS BYMILJØ

– lagspill bringer suksess For at Hønefoss også i fremtiden skal opprettholde statusen som regionens foretrukne handelssenter – og tiltrekke seg flere spennende og tidsriktige nyetableringer, er det nødvendig med engasjement fra flere hold.

TEKST: TRUDE BERG HAUGE

en helt ferske rapporten Hønefoss – en levende by?, laget av Ringerike Næringsforening (RNF) har gitt noen svar og indikasjoner på hvor veien bør gå videre. Hønefoss beskrives helst som en trivelig småby som utfyller mange av de kriterier som skal til for å være et levende og bærekraftig bymiljø. Byen har en lang historie som en solid handelsby. Den har med sine attraktive byrom, møteplasser, gågater og et hyggelig bytorg, alle forutsetninger for å opprettholde denne statusen også i fremtiden. Utfordringen vil være å sørge for å gi byen det riktige innholdet, og å skape et levende bysentrum.

Forretningene har sine tall – men hva vet vi egentlig om sentrumstrafikken, handelsmønsteret og hvordan byen brukes? Som ett av tiltakene, ble det i november 2017 installert fem tellere på Søndre torg, levert av IMAS som er spesialister på persontelling og produktivitetsanalyser. Tellerne er et nyttig verktøy i prosessen med å utarbeide faktabasert informasjon om trafikken i Hønefoss sentrum og måle effekten av de endringer og aktiviteter som gjøres. Dette vil igjen kunne gi nyttige svar på hvilke tiltak som virker og ikke, og således danne et grunnlag for å kunne ta gode og riktige beslutninger i fremtiden.

EN BYPLAN FOR HØNEFOSS er under utarbeidelse; den har vi imidlertid ikke tid til å vente på, ifølge prosjektleder i RNF, Monica Odden Myklebust. – Vi har ingen tid å miste i møte med raskt voksende konkurranse fra netthandel og handelslekkasje. RNF har derfor, i samarbeid med våre medlemmer, kommunen og noen av byens eiendomsbesittere, ”tjuvstartet” byplanleggingen med et forprosjekt hvor hensikten har vært å kartlegge hvor handelsbyen Hønefoss står i dag, definere hvor vi vil – samt identifisere hvilke tiltak som kreves for å nå de målene som vi har satt oss, fremholder Myklebust.

Historisk sett har Hønefoss alltid vært regnet som en solid handelsby – men vet vi egentlig hvor den står i dag?

Hønefoss beskrives helst som en trivelig småby som utfyller mange av de kriterier som skal til for å være et levende og bærekraftig bymiljø.

RUNDT 43.000 INNBYGGERE sokner til Hønefoss som regionshovedstad. Majoriteten av lokalbefolkningen sier at de besøker Hønefoss flere ganger i uken, og det er de unge som bruker byen mest. Hva skal så til for at det legges igjen mer penger i butikkene, og for å kunne øke antall besøkende? Konklusjonen viser et behov for umiddelbar handling, parallelt med en langsiktig tankegang. Mye av svaret ligger i samarbeid innen handelsnæringen, som sikrer forutsigbarhet for kundene. Hva får vi, hvor får vi det og når får vi det? Faste og samkjørte åpningstider er et gjentagende tema, det må være enkelt for kunden. Byens kanskje største fordel, sammenlignet med mange andre norske byer, er at vi har kjøpesenteret Kuben plassert midt i sentrum, noe som har lagt til rette for samhandling og målrettet utvikling av et levende bysentrum. Foto: Kristin Levy

Magasinet Ringerike 3/2018

Foto: Trude Berg Hauge

Markedskoordinator Helene Halvorsen og prosjektleder i RNF, Monica Odden Myklebust: – RNF har i samarbeid med våre medlemmer, kommunen og noen av byens eiendomsbesittere, ”tjuvstartet” byplanleggingen med rapporten Hønefoss – en levende by?. Hensikten har vært å kartlegge eksakt hvor handelsbyen Hønefoss står i dag, definere hvor vi vil samt identifisere hvilke tiltak som kreves for å nå de målene som vi har satt oss.

”Et godt nettverk dreier seg både om muligheten til å sondere et terreng samtidig som man gir av seg selv”. DELING AV BESTE PRAKSIS fører til bedre resultater. RNF fungerer, blant annet, som en plattform og kommunikasjonskanal for en delingskultur som bidrar til åpenhet, samhold, motivasjon og økt kompetanse for varehandelen i Hønefoss. Dette er en arena der aktørene kan treffes for å dele tanker, erfaringer og refleksjoner – for å se nye muligheter sammen. Gode idéer vokser raskere og settes lettere ut i livet når de samles på ett sted. I september ble rapporten Hønefoss – en levende by? presentert for Rådet for Ringeriksregionen, med svært positive tilbakemeldinger. Der ble det fastslått at analyser og svar på en del aktuelle spørsmål tilsier at det både er nødvendig og forsvarlig å gå videre med prosjektet. Sammen med kommunen, gårdeiere og butikkdrivere bretter vi nå opp ermene for forhåpentligvis å kunne snu den negative trenden og sammen trekke i samme retning. Hønefoss har mange trivelige sentrumsbutikker som må sikres videre, samtidig som det må legges til rette for nyetableringer. Det forutsetter at kommunen legger til rette forhold som tilgjengelighet og parkering, at gårdeiere er villige til å investere og pusse opp fasader og at handelsfolket kvalitetssikrer sine egne forretninger.

Sammen med de lokale butikkene, skal det skapes en innholdsmiks som oppleves som attraktiv. ET KONKRET RESULTAT vil være arbeidet med å gjøre en helhetlig vurdering av hvilke tilbud som passer hvor, og hva som mangler. Målsetningen er, blant annet, å tiltrekke seg store kundemagneter i sentrumsgatene gjennom målrettet å gjøre byen mer attraktiv for større kjeder og kjente merkevarer. Sammen med de lokale butikkene, skal det skapes en innholdsmiks som oppleves som attraktiv – og som sikrer at kundens forventninger blir møtt. Det skal også jobbes med å sikre god tilgjengelighet til sentrum, samt flere møteplasser – og en grønnere by som det er hyggelig å være i. Vi ser en vridning mot mer fokus på opplevelser og at også selve handleturen i fremtiden forventes å være mer en helhetlig opplevelse. Derfor må vi jobbe og tenke annerledes, og se hele byen med dens tilbud under ett. Vi er i gang med å rigge et hovedprosjekt på dette og har mange spennende planer, avslutter Monica.

Ingen har levert mer mat på Ringerike enn oss, og slik skal vi fortsette.

KOLDTBORD - TAPAS - SNITTER - JULEMAT - MIDDAG

- DU RINGER, VI BRINGER!  Lik oss på Facebook | rustadkafe.no | Tlf. 32 18 10 10

Tlf: 32 10 97 50

fokusokonomi.no AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP

LIVSSTIL: Småbrukerkurs på Jevnaker

SMÅBRUKDRØMMER 20

Magasinet Ringerike 3/2018

Lizas småbruk på Jevnaker er både hjem og frodig matfat for familien på tre små og to store – og en oase av et kurssted drevet av Liza Franke. Interessen for kursene hennes er stor, og to dager i uken samles små grupper fra hele landet her for å lære om dyrking av jorda, husdyrhold og foredling av råvarer. TEKST OG FOTO: KRISTIN LEVY

Magasinet Ringerike 3/2018

TEMA: TextSmåbrukerkurs LIVSSTIL: text text text text på Jevnaker

Det er mange grunner til å ville drive et småbruk, og det er mange typer drift. De fleste med hage kan lage mat, og selv en liten kjøkkenhage kan gi store gleder.

enne solfylte fredagen er det småbrukerkurs hos Liza. Vi er helt i slutten av september, og alle de syv deltakerne har kommet hit fordi de er interessert i å få vite mer om hvordan man kan dyrke egen mat. Noen av oss har et ønske om å bli helt eller delvis selvforsynte med grønnnsaker, urter, frukt og bær. Andre lurer på hva som skal til for å holde bier, høner, ender, kalkuner og gjess – eller sauer, geiter og andre husdyr. Liza har et godt utvalg av det meste her på sitt lille bruk, og det avdekkes i løpet av kursdagen at hun ikke bare har god greie på hvordan jorden kan dyrkes eller hva som skal til for at dyrene skal ha det godt, hun besitter også fantastisk mye kunnskap om råvareforedling. Men sine bearbeidingsteknikker formidler hun på mange andre spennende kurs, i dag handler det mest om selve råvareproduksjonen. VI FÅR IMIDLERTID MANGE deilige smakebiter på hva de andre kursene kan friste med. Når dagen er omtrent halvveis gjennomført samles alle kursdeltakerne rundt et bugnende bord i Lizas fruktbare oase – en innglasset eksotisk have som er koplet på hovedhuset. Her vokser det lime, sitroner og grønne planter oppover veggene, og tropiske planter som Thai basilikum og frodige, duftende blomster over alt er et klart bevis på at Liza har veldig grønne fingre!

At hun også baker himmelsk speltbrød med Emmerkorn dyrket i området, lager oster og andre meieriprodukter av melk fra nabolags-kuer, og på mange spennende måter sylter og fermeterer frukt, bær og grønnsaker fra egen hage viser at hun virkelig kan sine saker godt. – Jeg syntes det er fantastisk gøy å dyrke, men det aller morsomste er å bearbeide og videreforeldre råvarene, forteller hun, og sender rundt små fat med et utvalg egenprodusert spekemat. Mens vi spiser forteller Liza om hvordan hun lager de forskjellige tingene – og hvordan hun fant sin vei til Jevnaker. LIZA OG FAMILIEN ER FRA Nederland, og flyttet til Norge for 18 år siden. De hadde et ønske om å leve i nærhet til naturen, og fulgte med på “småbruk til salgs” i flere norske kanaler. De ønsket seg først og fremst et godt hus som de kunne flytte rett inn i, og en tomt med potensiale – og fant sin perle her på Jevnaker. Småbruket hadde ikke vært drevet på lenge, men huset var i super stand. Helt perfekt for dem! Slunken jord og slitne driftsbygninger ble pleiet og revitalisert.Tomten på litt under fem mål, med litt skog i tillegg – var nok til at familien etterhvert kunne bli selvforsynt med det meste. Det eneste de i dag ikke produserer selv er melk, korn og noen rundballer til sauene om vinteren. Men med gode, samarbeidende naboer på flere kanter er “kortreistfaktoren” høy.

Småbrukerkurset gir god informasjon om både anlegging av kjøkkenhage og drivhus; hva som trives i hvilket miljø, og hvordan man bør veksle mellom de forskjellige sortene for å få de beste resultatene. Vi får vite hva som kreves for å få egg fra egne høner – eller kjøtt fra egne dyr. Liza har også gode tips til spennende bøker om dyrking, dyrehold og bearbeiding av råvarer. Men de fleste, og kanskje også de beste, finnes kun på engelsk – foreløpig. Liza forteller imidlertid at hun jobber med saken, og den boken tror jeg at mange har grunn til å glede seg til!

Magasinet Ringerike 3/2018

KJØKKENHAGEN FØRST! Et godt råd fra Liza er å begynne i det små, og utvide i takt med egen lyst og tilgjengelig tid. Størrelsen på arealet man velger å dyrke på bestemmer arbeidsmengden, og selv et lite område kan gi store avlinger. • Begynn alltid med en overkommelig kjøkkenhage, ikke et helt drivhus. Når kjøkkenhagen har fått sin form og du ser hva som trives her, kan du eventuellt utvide sesongen med et lite eller stort drivhus. • Husk at det er mange frø i en pakke, og ETT frø blir på ganske magisk vis til en hel plante. Hver eneste plante skal stå i fred for ugress og andre snyltere, og den skal også ha vann og annet stell. Frøpakken varer altså i flere år, og selvom spiregraden etter lang tid kan bli noe lavere, er det ingen grunn til å kaste pakken når utløpsdatoen er nådd. • Kompost er en ressurs! Uansett om man velger et enkelt komposteringssystem – eller et mer avansert opplegg med varmetilførsel, er kompostering en viktig del av det økologiske samspillet. Avfallet forblir på stedet, og gjenoppstår som god matjord – klar for nye livgivende runder i kjøkkenhaven!

Magasinet Ringerike 3/2018

TEMA: TextSmåbrukerkurs LIVSSTIL: text text text text på Jevnaker Den eksotisk haven er koplet på hovedhuset. Her dyrker Liza lime og sitroner – og grønne planter klatrer oppover veggene. Tropiske arter som Thai basilikum og frodige blomster dufter fantastisk. Glasstaket og de to glassveggene gir lys hele året – både til folk og planter.

MAN MÅ IKKE NØDVENDIGVIS ha masse innmark, utmark og gårdsbruk med driveplikt for å produsere mat, det går også fint med en enebolig med litt stor hage. Det viktigste er at jorden er fruktbar – og hvis eiendommen i tillegg ligger sørvendt til, er det gode muligheter for å kunne bli helt eller devis selvforsynt ved siden av en “vanlig” jobb. Går man for et småbruk med driveplikt har man ansvar for at jorden blir brukt i henhold til formålet, men det går fint an å leie bort hele eller deler av dyrkbar mark eller skog hvis man ønsker å drive i mindre skala. Det er mange muligheter. – Uansett hvilken ”småbrukermodell” man velger, handler det i stor grad om livsstil – og hva man ønsker å bruke fritiden sin til, sier Liza, og forteller at sommeren er den aller travleste tiden. Da er det luking og vanning som er hovedaktiviteten, og det kan være ganske tidkrevende hvis man har mange vekster på gang. Om våren og tidlig på sommeren er det såing, spiring, planting og andre forberedelser som krever sitt – og fra august og utover er det innhøsting og bearbeiding. Noe skal fryses ned, annet skal saftes, syltes eller på andre måter lagres for de kommende månedene. Vinteren er “hvileårstid for småbrukere”, da er det rom for å kose seg og spise det man har produsert – og evetuellt fôre de dyrene man da ikke allerede har satt på menyen … Liza bruker det meste av tiden sin her på småbruket. I tillegg til matproduksjon for familien, er det kursvirksomheten som er i daglig fokus. Hennes unike metoder og temaer gjør at deltakerne kommer fra hele landet. Og har de først vært på ett kurs, kommer de ofte på flere. Det sier sitt om kvaliteten!

MER INFORMASJON: Kursene er stort sett basert på egenproduserte eller kortreiste råvarer. Det er mange spennende temaer å velge i: • Kjøkkenhagen – design, små-planter, kompost og jord • Høner – hønsehold og slakt • Fermentering • Småbrukerkurs – for deg som er/skal i gang • Slakt av lam og andre større dyr • Partering av lam og andre større dyr • Ysting på kjøkkenet – camembert og gulost • Spekemat & kjøttpålegg • Brødbakst – surdeig, spelt • Lag dine egne julepølser, spekepølser og chorizo • www.lizassmåbruk.no

Realiserer drømmen om selvforsyning De kom til småbrukerkurset med sommerfugler i magen – og dro hjem som nybakte ”småbrukere”. Budrunden på drømmestedet pågikk mens Liza fortalte om vekstsesonger, jord, frø og komposttering – og nå skal gode råd og inspirasjon fra kurset være med Tina og Snorre inn i deres nye tilværelse som 50% selvforsynte med mat. Det er det som er målet!

e er unge, de bor i Oslo – og de jobber i yrker de trives godt med. Men de vil noe mer. De har lenge lett etter et sted hvor de på fritiden kan utfolde seg med sine interesser for jordnære virksomheter som dyrking av egen mat og foredling av egenproduserte råvarer. Motivasjonen har vært på plass lenge, men prosessen med å finne det riktige stedet har tatt tid. Mye skulle klaffe, og reisetid til arbeidsplassen har vært en vesentlig faktor. Denne kursdagen i slutten av september skulle vise seg å være deres lykkedag! Blå-blå himmel og solskinn på naturens høstligste omgivelser ga den aller beste rammen for smaken på ”småbrukerlivet”, og da budrunden mot slutten av dagen ble rundet av, og Tina og Snorre fikk beskjed om at det var de som var vinnerne – stemte alt! I november flytter de inn i sitt nyervervete hjem, i landlig miljø og med nesten fem mål hage og dyrkbar jord. Da begynner også deres nye tilværelse – og ikke lenge etter kan de begynne å putte sine første små frø i jorden. Og når neste sommer kommer skal de møte den med fuglekvitter i ørene og lukehansker på hendene – og samtidig glede seg til det aller mest spennende; å høste egenprodusert mat.

Magasinet Ringerike 3/2018

BERGERMOTUNET NYE, MODERNE OG FLOTTE 3- OG 4-ROMS LEILIGHETER Heis, peisovn, terrasse, garasje og tilgang til et felles klubbhus!

Nå kan du sikre deg en av de populære leilighetene på Bergermotunet! Leilighetene blir lyse, moderne og lettstelte – og du kan velge mellom 2 eller 3 soverom. I tillegg blir det heis og parkering i garasje. Innhold: Romslig flislagt entré/gang, 2 eller 3 gode soverom med garderobe, teknisk rom/bod/ vaskerom, flislagt bad med god plass og kjøkken i åpen løsning med en stor og romslig stue. Fra stuen er det utgang til egen terrasse eller balkong. Med leilighetene følger det garasjeplass med romslig sportsbod med innlagt strøm. Det vil bli heis fra garasjeplass til leilighet. Dette feltet vil ha tilgang til et nyere og meget bra klubbhus. Fasiliteter: • Gjesteparkering • Parkering i garasjeanlegg • Heis • Peis/ildsted • Balkong/terrasse • Aircondition • Turterreng Ta kontakt med Kristin Gamkinn Søraker, boligkonsulent, tlf: 402 36 017

BRA (totalt bruksareal): 77m2

Soverom: 2 eller 3

Finn-kode: 125144365

Pris fra: kr. 1.734.000,-

Sammen kan vi se på mulighetene som finnes for din tomt! • Tomtevurdering, hva er den optimale bruk av tomten • Økonomivurdering, vurdere prosjektets økonomiske potensiale samt fremskaffer nødvendig egenkapital og finansiering • Engasjering av samarbeidspartnere, arkitekter, entreprenører • Innhenting av anbud

TOMTER SØKES!

• Byggeledelse • Kundebehandling • Garantioppfølgning • Sammen med oss får du kompetanse og slagkraft til å realisere tomteverdiene dine.

Vi har god erfaring, kontakt oss for en prat om tomten din: Kristin Gamkinn Søraker Boligkonsulent Prosjekt Tlf. 40 23 60 17 kristin.soraker@norhusnorge.no

Thomas Ramskeid Boligkonsulent Tlf. 90 69 37 05 thomas.ramskeid@norhusnorge.no

Innhus AS Ringerike skalahus.no - norhusost.no - tlf. 321 10 000

Geir Esben Skille Boligkonsulent Tlf. 97 57 37 00 geir.skille@norhusnorge.no

NÆRINGSLIV: Tømmer & Marked 2019

Konferansen som ser skogen for mer enn bare trær:

TØMMER & MARKED 2019 I løpet av tre år har Viken Skog klart å etablere en av Skandinavias aller største skogkonferanser på Ringerike. Med mål om 500 deltakere og et faglig høyt nivå på innlederne ønsker Viken Skog velkommen til konferanse på Sundvolden Hotel.

I TILLEGG TIL DET FAGLIGE HØYE NIVÅET er det viktig for arrangør å få frem optimismen i næringen, samt entusiasmen og nytenkingen som preger hverdagen. Dette er en konferanse for alle. Interesse i skog eller ei. Leder for marked og arrangementer i Viken Skog, Helene Nygaardsvik Ruud kan love en konferanse med trøkk og inspirasjon. – Tradisjonelt har skognæringen hatt et stempel på seg som traust og konservativ, og skogen har i lang tid stått i skyggen av oljetåken. Med økt etterspørsel og økte tømmerpriser er det grunn til optimisme. Alt som kan lages av olje i dag kan i morgen lages av tre! Vi har lange tradisjoner for å bruke tre i bygg, i treforedlingsindustri og til oppvarming. Det utvikles stadig nye bruksområder og produkter, for eksempel hos bedrifter som Moelven, Borregaard og Norske Skog. Det er mye snakk om grønn omstilling og norsk økonomi må ha flere bein å stå på. Ikke bare oljen, sier Ruud.

– MEGET IMPONERENDE SAMLING av fagfolk og toppnavn. Det manglet ikke på superlativene etter konferansen i 2018. Viken Skog jobber med å sette skog på dagsorden og setter særlig fokus på markedsbiten, noe konferansens navn viser. I 2019 kommer blant annet investeringsdirektøren i Oceanwood John Chiang, som vil fortelle om planene de har som nye eiere av Norske Skog, sjefen i Innovasjon Norge, Anita K. Traaseth, administrerende direktør i Maskin Entreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Borregaard, Per A. Sørlie, konsernsjefen i Moelven, Morten Kristiansen og skogsjef i IKEA, Ulf Johansson. IKEA har et forbruk på 20 millioner kubikk tømmer i året, noe som er omtrent dobbelt så mye som vi avvirker i Norge gjennom et helt år.

DET ER IKKE MULIG Å NÅ globale og nasjonale klimamål uten å plante mer skog, hogge mer skog og bruke skogens råstoff til å erstatte energi og materialer basert på fossile råstoff. De land og bedrifter som er i front av det grønne skiftet bygger kompetanse, og markedsposisjoner vil legge grunnlag for fremtidig verdiskaping og velferd. Stortinget har derfor definert skog- og trenæringen som en «strategisk viktig næring for Norge». Skogen skjøttes godt i Norge. Volumet av all skog er mer enn tredoblet de siste hundre årene og vi blir stadig flinkere til å ta miljøhensyn i det moderne skogbruket. Praktisk talt hele det norske skogbruket er miljøsertifisert. Resultatet er at miljøtilstanden utvikler seg positivt og at det biologiske mangfoldet øker. Skogen representerer landets største høstbare volum av biologisk råstoff. Man må ha et langsiktig perspektiv når man driver skogbruk. Fra et tre plantes til det hogges går det typisk 70 til 80 år. En godt drevet skog skaper verdier for skogeier og for storsamfunnet. Gjennom lover og støtteordninger stimulerer felleskapet et aktivt og ansvarlig skogbruk.

Foto: Line Venn, Norsk Skogbruk

æringsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet i 2018 konferansen da nærmere 500 skoginteresserte var samlet til Tømmer & Marked på Sundvolden 8. februar. Hovedbudskapet hans var: – Dere er en fremtidsnæring. Skog- og trenæringen er en viktig del av det Norge skal leve av. Om 10 år og om 100 år. Viken Skog jobber for å utvikle en komplett, bærekraftig og fremtidsrettet verdikjede basert på skogens ressurser. Konferansen setter søkelyset på hvordan ulike aktører i fellesskap kan legge til rette for en verdikjede i verdensklasse. For fjerde året på rad går konferansen Tømmer & Marked av stabelen. Dette er en av Skandinavias aller største skogkonferanser som samler nasjonale og internasjonale skogindustritopper, skogeiere, entreprenører, industri, byråkrater og andre skoginteresserte. I 2019 kommer blant annet tidligere statsminister i Sverige og skogeier, Göran Persson til å være en av konferansens hovedinnledere.

Velkommen til en nytenkende og entusiastisk konferanse som skal inspirere, bevege og skape handling gjennom felles forståelse for verdikjeden skog.

MER INFORMASJON:

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet Tømmer & Marked 2018. Her prøvesitter han en splitter ny hogst-maskin.

Magasinet Ringerike 3/2018

Tømmer & Marked 2019: • Sundvolden hotel, Hole • Torsdag 14. februar kl. 09:30–16:00 • Påmelding: www.viken.skog.no/tommerogmarked2019 eller på telefon til Viken Skog servicesenter: 32 10 30 00

KJØKKEN, BAD OG GARDEROBE

Skreddersydde løsninger

LOKALT FRA TYRISTRAND GI DE UNGE ET FORSPRANG PÅ BOLIGMARKEDET MED FORKJØPSRETT I et tøft boligmarked kan god ansiennitet være helt avgjørende - så det lønner seg å bli medlem tidlig.

Gode løsninger i moderne design til fornuftige priser!

nybokjokken.no

SE MER »

Med forkjøpsrett på over 2000 boliger kan drømmeboligen bli din! Innmelding gjøres på Ringbo.no

Junior Innmelding kr 300,- så gratis frem til fylte 18 år.

Voksne

SKJÆRDALEN 2 • TYRISTRAND

Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss Tlf. 32 11 36 00 www.ringbo.no

Innmelding kr 300,- og årskontingent kr 300,-

REGISTRER DEG, OG BESTILL DIN FAVORITT PÅ:

www.pizzabakeren.no ELLER RING: 32 12 30 00 Hent selv, få levert på døren – eller spis her. Du velger!

NORDENS STØRSTE TAKE AWAY-PIZZA! Mix Ullerål Kiosk

kjøtt ENYaEvN M % storfe 0 0 A 1 R F E URGER TER

eB UET •Saf tig ne BAG lu g og taco o kte d kylling e m •Nyste S P e WRA R •Deilig BIFFSNADDE ll fu k a m •S K LØVSTE •Saf tig FISH & CHIPS isk •Klass

VI FORNYER OSS – HELE TIDEN! •FLERE SITTEPLASSER – NYE “SOFAKROKER”. •LADESTASJON OG WIFI VED BORDENE. •NY “MILKBAR” MED STORT UTVALG.

Hønengt. 80, Hønefoss Ring oss på 32 12 79 04 Ta kontakt for møte/overtidsmat.

SOFTIS

MILKSHAKE FRAPPÉ

KULEIS

SMOOTH

LIVSSTIL: Urbane friluftsmennesker valgte Ringerike

NY ADRESSE: HØNEFOSS De er unge og i etableringsfasen. Hun har sitt opphav fra Marokko, Tyskland og Spania. Han fra Danmark. De møttes i Spania, men valgte å flytte til Hønefoss – hvor de nå bor, lever og ikke minst stortrives. Møt Meriem Rogmann (30) og Nicklas Jensen (27).

TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

eriem er halvt marokkansk og halvt tysk. De elleve første årene av sitt liv bodde hun i Marokko, før familien valgte å flytte til Spania. Nicklas forlot Danmark etter endt utdannelse samt noen år i arbeidslivet som dataprogrammerer. Det siste gjorde han for å flytte fokus fra det som han selv beskriver som et usunt forhold til data-/ tv-spill. Valget falt på Spania, noe som skulle vise seg å være et godt valg! Nicklas hadde knapt nok rukket å etablere seg i sitt nye hjemland, før han møtte Meriem. Kort tid etter begynte de å legge felles planer for fremtiden.

Da vi satte oss på flyet tilbake til Spania følte jeg vemod, og sa til Nicklas at jeg gjerne kunne tenke meg å flytte til Hønefoss.

SAMME ÅR BESTEMTE NICKLAS SEG FOR å gi en helt spesiell opplevelse i julegave til Meriem; en tur til Norge for å besøke Nicklas’ gode venner i Hønefoss. Dette var en gave som ble satt stor pris på, og som skulle vise seg å påvirke fremtiden deres mer enn han i sine villeste fantasier kunne drømme om. – Jeg følte meg umiddelbart hjemme i Hønefoss. Det er vanskelig å beskrive helt hvorfor, men jeg bare forelsket meg i den trivelige småbyen som har alt, forteller Meriem. – Og naturen i områdene rundt byen var jo akkurat slik man ser på postkort. Da vi satte oss på flyet tilbake til Spania, følte jeg vemod. Da bare snudde jeg meg mot Nicklas og sa at jeg gjerne kunne tenke meg å flytte til Hønefoss. Nicklas, som hadde besøkt byen flere ganger tidligere, trengte ikke å overtales … 1. Meriem og Nicklas har tatt med seg sine spanske spisevaner, og benytter seg ofte av byens ulike kaféer og restauranter. 2. Paret bor sentrumsnært, med gangavstand til det meste. De leier nå, men ser det er gode muligheter for førstegangsetablerere i byen. 3. Årstidenes variasjon setter paret stor pris på. Sommerens klare favoritt har vært bading i Steinsfjorden og softis på Garntangen.

Magasinet Ringerike 3/2018

Paret kan best beskrives som urbane friluftsmennesker. De er utpreget sosiale, noe de selv mener har vært en stor fordel. Slik fikk de raskt etablert et sosialt nettverk med nye venner. TILBAKE I SPANIA NÆRMEST kastet det unge paret seg over flytteplanleggingen – og det med begge familienes velsignelse! Det sies at som dataprogrammerer kan man få jobb hvor som helst i verden. Dette skulle vise seg å holde stikk. Nicklas startet umiddelbart i ny jobb i et internasjonalt selskap på Lysaker, ca 45 minutter fra Hønefoss. Meriem har på sin side gangavstand til jobben som servitør på Sørsida, og hun trives med det. – For meg er det perfekt å jobbe i restaurantbransjen siden jeg ikke snakker noe særlig norsk enda. All kontakten med gjestene gjør at jeg plukker opp språket raskere enn om jeg skulle ha sittet på et kontor. Folket her opplever jeg som utrolig vennlige, imøtekommende og ikke minst ivrige etter å lære meg norske ord og setninger – spesielt litt sent utpå kvelden, forteller Meriem med et lurt smil om munnen. Etter hvert som norsken min blir bedre, håper jeg imidlertid å få meg en jobb hvor jeg får brukt min bakgrunn innen foto, media og kommunikasjon. Paret kan best beskrives som urbane friluftsmennesker. De er utpreget sosiale, noe de selv mener har vært en stor fordel. Slik fikk de raskt etablert et sosialt nettverk med nye venner, i tillegg til de som i utgangspunktet førte dem til Hønefoss. Samtidig registrerer de, noe overraskende, men til stor glede, at de stadig tilbringer mer tid ute i naturen. Etter kun ett år i Hønefoss, kan de allerede krysse av flere lokale turmål fra listen. – Vi vil beskrive oss selv som urbane, og alt vi trenger, det finner vi her i Hønefoss. Kokkeferdighetene våre er lite imponerende, så vår spanske vane med å spise middag på restaurant ble med på flyttelasset, innrømmer Nicklas.

Der vi er i livet nå, passer det oss perfekt å bo bynært med kort vei til byens brede utvalg av restauranter og kaféer, kino og konserter. Vi leier en flott, ny leilighet på St. Hanshaugen hvor vi stortrives. Så snart vi får de nødvendige formaliteter på plass, så ønsker vi imidlertid å komme oss inn på boligmarkedet. Vi følger med – og registrerer at det er mange gode muligheter for førstegangsetablerere som oss i Hønefoss. OPPLEVELSENE HAR STÅTT I KØ for Meriem og Nicklas det året de har bodd i Hønefoss. Nye jobber, nye mennesker å bli kjent med og ikke minst, en helt ny region å utforske. De har på ingen måte ligget på latsiden; lokalkunnskapen som de har tilegnet seg, er allerede imponerende. Slik er det når man trives. Det hele har skjedd gjennom et år med en vinter med snørekord og en rekordvarm sommer. Men så var da også klimakontraster én av årsakene til at de forlot Spania til fordel for Norge. Meriem har på sin side et spesielt hjerte for julebyen Hønefoss. – Jeg ble helt satt ut da byen ble pyntet til jul og det dukket opp julebelysning og dekorasjoner rundt i hus og hager. Det hele var magisk. Vi sendte stadig inspirasjonsbilder til familien, som svarte med å hive seg rundt og legge julefeiringen til Hønefoss. Urbane som vi er, liker vi også å ta turer til Oslo innimellom, men det tar ikke lang tid før vi lengter hjem til Ringerike. Det er ikke tvil – det er her vi hører hjemme, avslutter Meriem mens Nicklas nikker bekreftende.

Magasinet Ringerike 3/2018

AKTIV: Doblet besøkstallet i 2018

RANDSFJORDFESTIVALEN Lokalpatriotisme er den beste drivkraft og motivasjonsfaktor. Det er kameratgjengen bak Randsfjordfestivalen et godt bevis på. TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

løpet av en augusthelg, klarte de å samle imponerende 10.000 små og store festivaldeltakere på Haugerstranda på Jevnaker – dette takket være en entusiasme, kreativitet og drivkraft som det bare er å bøye seg i støvet og ta av seg hatten for! Og skal vi tro ildsjelene bak, så er dette kun starten!

HVA FÅR DU DERSOM DU TAR en kreativ og handlekraftig kameratgjeng, en flaske cognac og topper dette med en solid dose gjennomføringskraft? Riktig svar; Randsfjordfestivalen! Det har jo skjedd før i historien, det at gode idéer er dukket opp i de sene nattetimer ... Men det som skiller disse gutta fra så mange andre, er at her ble det mye mer enn tomt prat.

Idéen deres var å blåse støvet av Randsfjordfestivalen, et årlig arrangement som ble nedlagt en gang på 1980-tallet. Som sagt, så gjort; et styre ble sammensatt av 13 håndplukkede ildsjeler – hver og én fra ulike yrkesgrupper med kvalifikasjoner som ville komme godt med under de ventende oppgavene. Dermed ble det utviklet en 10-års strategiplan, og jakten på sponsorer ble sparket i gang. 12. AUGUST 2017, kunne ”nye” Randsfjordfestivalen arrangeres for aller første på Haugerstranda ved Randsfjorden. Initiativet ble da belønnet med besøkstall som overgikk enhver forventning, noe som igjen resulterte i klingende mynt i kassa og et solid overskudd allerede første år. Dette, kombinert med rause sponsorer og bevilgede midler fra Næringsstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal, Sparebankstiftelsen Ringerike, Klubben.no og Jevnaker kommune, gjorde at festivalen allerede i 2018 gikk opp en divisjon og utvidet konseptet fra én til to dager. Samtidig fant arrangørene rom for å investere i en badepark på Randsfjorden – Nord-Europas største i sitt slag. Allerede andre året lå altså arrangementet langt foran planen.

1. Pressekontakt Per Anders Bjørklund og sponsorkontakt Ole Henrik Pedersen er storfornøyde med hva de og resten av styret har fått til på Haugerstranda, men er glassklare på at det ikke hadde vært mulig uten innsatsen fra alle de frivillige og rause sponsorer. 2. Det ble arrangert uoffisielt NM i tømmerløp. 3. Nord-Europas største badepark ble offisielt åpnet under festivalen. 1

Magasinet Ringerike 3/2018

4. Silya & The Sailors imponerte med et fyverkeri av et show for et entusiastisk festivalpublikum. 3

Det er godt å oppleve hvordan bygda her står samlet med en engasjert og velvillig innstilling. Innsatsviljen har vært formidabel. Responsen er betaling god nok for de utallige arbeidstimene som vi nedlegger her. HVA VAR SÅ EGENTLIG MOTIVASJONEN bak prosjektet? – Vi bor på et sted som kan skilte med en av Norges mest besøkte turistattraksjoner, nemlig Hadeland Glassverk. Det vi ikke kunne forstå, var hvorfor vi får så lite annet ut av denne posisjonen. Hvorfor skjer det ikke noe mer her? Jevnaker har jo så ufattelig mye mer å by på, forteller en noe overtent Ole Henrik Pedersen, én av initiativtakerne. – Vi kunne rett og slett ikke sitte i ro og observere at ikke noe ble gjort. Det ene førte til det andre, og vips, så var Randsfjordfestivalen igjen en realitet. Etter gjennomføring av to festivaler, ligger vi svært komfortabelt an i forhold til budsjetter og opprinnelig plan. Det er godt å oppleve hvordan bygda her står samlet med en engasjert og velvillig innstilling. Innsatsviljen har vært formidabel. Denne responsen er betaling god nok for de utallige arbeidstimene som vi nedlegger her, fremholder han. I oppgjørets time viser det seg også at Randsfjordfestivalen sitter igjen med langt mer enn heder og ære. Allerede andre året har den kastet godt av seg, og overskuddet, det går naturlig nok tilbake til drift og videreutvikling av festvalen. Her er det ingen som lener seg tilbake og hviler på laurbærene – blokka er full av spennende og sprelske planer!

ARRANGØRENE FIKK lite drahjelp fra værgudene på festivalens første dag, mens de lørdagen kunne glede seg over at sola kastet glans over Jevnaker og Haugerstranda. Men vær er vær, på Haugerstranda og på badeparken ute i Randsfjorden myldret det av entusiastiske og nysgjerrige festivaldeltakere både fredag og lørdag. Med lokale og rikskjente artister på konsertscenen, ”Ninja Warrior”-hinderløype, aktivitetspark for de minste, fotball-trikseshow, uoffisielt NM i tømmerløp samt markedsplass, for å nevne noe, siktet Randsfjordfestivalen både høyt og bredt – og traff blink! Deltakerantallet steg fra 5–6.000 deltakere i 2017, til 10.000 i 2018. IKKE OVERRASKENDE var det knyttet en spesiell stor spenning til den nye og mye omtalte badeparken – som sagt Nord-Europas største i sitt slag. En stor dugnadsgjeng var trommet sammen da 18 paller med flyteelementer, 87 betongelementer og den 3.000 kvadratmeter store badeparken – bestående av sklier, madrasser, trampoliner og leker – skulle på plass ute i fjorden. Av sikkerhetsmessige årsaker, på grunn av lav vannstand, måtte parken plasseres lengre ut enn først planlagt, uten at det la noe som helst demper på interessen. Sikkerhet er viktig og godt ivaretatt. Reglement og

Magasinet Ringerike 3/2018

TEMA: Text AKTIV: Doblet text besøkstallet text text text i 2018

1. Festivalen samlet 10.000 små og store festivaldeltakere.

2. Mads Hansen tok med seg ”Sommerkroppen” til Haugerstranda. 3. Festivalmaskot ”Tømmer-Truls” fikk det til å swinge i teltet.

PåHaugerstranda og på badeparken ute i Randsfjorden myldret det av entusiastiske og nysgjerrige festivaldeltakere både fredag og lørdag. aldersgrense står tydelig beskrevet på en tavle inne på stranden, og det er innkjøpt 200 påbudte flytevester for utlån. Badeparken er ganske enkelt et imponerende skue der den flyter ute på Randsfjorden og utgjør et etterlengtet tilskudd til hele Ringeriksregionen. Skjønt, hvor enorm og spektakulær den virkelig er, innser du ikke før du faktisk står ute på den selv. Årets sesong er for lengst avsluttet, men det er bare å begynne å glede seg til neste år ... PRESSESJEF PER ANDERS BJØRKLUND kan fortelle at styret i Stiftelsen Randsfjordfestivalen er svært fornøyd med oppslutningen. – Ja, dette var morsomt! En nærmest dobling av besøkstallet fra i fjor, gjorde søndagens jobb med nedrigging av festivalplassen til en enkel og humørfylt oppgave. Alle som er involvert, er superfornøyde. Men pass for all del på å få med deg at uten den formidable innsatsen fra alle de frivillige, så hadde dette ikke vært mulig å gjennomføre. Vi i styret er kun en liten del av det hele. Nå er vi nok alle litt slitne, men erfaringen tilsier at det ikke tar lang tid før vi er i gang igjen. Det svever allerede mange idéer i luften for neste års festival. Nå er det bare å sørge for å lande noen av dem.

Magasinet Ringerike 3/2018

Velkommen til Kleivstua! På Kleivstua ligger alt til rette for et vellykket besøk enten dere kommer fra skitur, skal feire noe spesielt, arrangere teambuilding eller julebord. Midt på Krokskogen i et historisk miljø med nydelig mat, moderne møtefasiliteter og personlig service, tar vi godt vare på dere uansett anledning.

Verdens viktigste avis

5 km Kun 1 fra i på sk alen ed Lomm

kleivstua.no • Tlf: 32 16 14 00 • booking@kleivstua.no

Gledeshuset

der DU bor.

presenterer

Kortreiste nyheter er de viktigste nyhetene.

-J

IE VIND L

SEM

IS RIE R

BSEN

– et latterlig juleshow –

er den som skriver om det som skjer

Som abonnent får du: n Tilgang til alle plussartikler på nett. n Tilgang til eAvisen – papiravisen i digitalt format fra kl 21.00 kvelden før. n Tilgang til Nettavisen med nasjonale og internasjonale nyhetssaker. n Del abonnementet med inntil 4 i husstanden.

2018

Book ditt julebord

med middag og show fra kr 870,(Kun show kr 445,-)

Spilles fra 16. november BOOKING: post@gledeshuset.no eller tlf 413 38 097 Strandgata 1 • 3513 Hønefoss • www.gledeshuset.no

Ring 852 33 248 eller send e-post til abonnement@amedia.no

NÆRINGSLIV: Hvervenmoens nyeste bygg er klart

MENNESKENE skaper miljøet! Flotte bygg gir gode og effektive arbeidssteder, men menneskene inni bygget er den viktigste kapitalen!

TEKST OG FOTO: ERIK RØED

et nyeste bygget på Hvervenmoen, HM33 – er synlig for oss alle, der det rager 30 meter til værs. Det tar seg flott ut mot de ranke furustammene bakenfor, og glir naturlig inn i denne landsbyen av næringsbygg som har reist seg de siste ti årene. Én ting er flotte bygg, men hva med folkene som jobber der? – Ringerikskraft hadde vokst ut av lokalene i Fossveien og Asbjørnsens gate, og vi forstod at vi ville ha mye å hente på å samlokalisere oss – for som samlet enhet å bli mer effektive. En gruppe på rundt ti personer – Kulturgruppa – ble tidlig satt i sving for å sørge for å formidle de ansattes behov inn til byggeledelsen av det nye huset. Hele samlokaliseringsprosjektet var tuftet på Ringerikskrafts mantra: God alene, best sammen!, forteller konsernsjef Ole Sunnset. Jenny Hols, kommunikasjonsrådgiver i Ringerikskraft, forteller med et engasjement som tydelig kommer innenfra. – Jeg har jobbet i bedrifter av mange slag, men jeg har aldri før kjent at det satses så skikkelig på bedriftens viktigste kapital, nemlig menneskene. DET ER MENNESKENE SOM skaper resultatene, og vi blir tatt godt vare på når vi er på jobb. Hun gir oss en omvisning i bygget, som på innsiden har behagelige farger og gode materialvalg, og med lys som gjennomstråler bygget fra ende til annen. Her sitter alle som har behov for kontorpult i landskap med andre. Vi møter Helge Bergstrøm, som er produksjonssjef i konsernet. Han var også internt ansvarlig for byggeprosjektet: – Bygget er et såkalt passivhus, hvor all energi fra oppvarming og belysning, blir gjenbrukt så mye som mulig. Ofte kan slike hus bli mørke og dystre, fordi de har liten vindusflate hvor dagslyset kan slippe inn, men i dette huset er det tenkt og utført slik, at vi har masse lys inn til alle arbeidsstedene. 1

VI BEVEGER OSS VIDERE GJENNOM avdelingene, og Jenny viser fram grupper av pulter, for selgere, økonomifolka, administrasjonsansatte. – Og der sitter konsernsjefen, Ole Sunnset, sier hun og peker på en pult lik de andre. I andre etasje er hele nettselskapet samlet, og på gateplan finner vi entreprenørene i Nettservice. Plasseringen av hvert enkelt selskap er godt gjennomtenkt, slik at montører som jobber mest ute, slipper å fly opp og ned trappene for å være i kontakt med prosjektledere og andre kollegaer. – Ringerikskraft er i vekst, både med lokale underavdelinger og kontorer utenbys. Det viktigste nå var å samle virksomhetene i Hønefoss under samme tak. I disse dager er prosjektselskapet vårt – SMART service – også på vei inn i nybygget. Jenny Hols innrømmer at begrepet kontorlandskap nødvendigvis ikke lyder like godt i alles ører. – Men for oss var den samhørigheten som et landskap gir oss faktisk et savn! Ved å sitte sammen, får vi til god delingskultur, vi blir alle mer involverte i det de andre sysler med.

Jeg har jobbet i bedrifter av mange slag, men jeg har aldri før kjent at det satses så skikkelig på bedriftens viktigste kapital, nemlig menneskene. 1. Jenny Hols og John Dæhli viser stolt frem sine nye lokaler i HM33. 2. HM33 er et såkalt passivhus. 3. Bygget legger til rette for god delingskultur mener Irina Pirozhinskaia, Ina Haug, Christen Paulov Engebretsen, Eli Skamsar og Christian Moe.

Magasinet Ringerike 3/2018

VI HAR NÅ KOMMET TIL SJETTE ETASJE, der de rådgivende ingeniørene i Roar Jørgensen AS har tilhold. – Vi har jo ikke flyttet langt, bare noen hundre meter eller så, men for oss var det viktig å kunne være med å eie våre egne lokaler. Dette forteller John Dæhli, daglig leder og medeier. Vi ble involvert fra starten av prosjekteringen, og valgte å gå inn med en eierandel i selskapet som skulle oppføre bygget. Dæhli viser oss rundt i sin etasje, hvor materialvalgene er ganske annerledes enn hos Ringerikskraft. – Siden vi stort sett henvender oss til byggherrer og entreprenører, har vi valgt en ganske annen stil her, med industrigulv og røffere veggflater. Han presiserer at den viktigste ressursen i selskapet er som i Ringerikskraft: Den består av folkene som jobber her. – Nå har vi en solid stab med forskjellige kvalifikasjoner. Det er menneskene som skaper miljøet. OMVISNINGEN NÆRMER SEG SLUTTEN, og vi spør om bygget ikke burde ha vært der det er flere mennesker, nemlig i sentrum av byen? – Midt i sentrum er det ikke plass til et samlet Ringerikskraft. Her på Hvervenmoen har vi den plassen vi trenger for fortsatt utvikling, og i tillegg blir arbeidsdagene mer effektive, med E16 rett utenfor bygget. Tidligere gikk det med mye tid i bilkø gjennom Hønefoss. Jenny Hols presiserer at de er klar over at noen likevel mener at det er en ulempe at de ikke har tilhold i sentrum lenger. – Heldigvis har vi busstopp rett her utenfor, samt en stor parkeringsplass for besøkende. Vi har selvsagt også høy tilgjengelighet for kunder, både på telefon og på e-post.

VI ER MED PÅ Å BYGGE FRAMTIDENS RINGERIKE.

Hvervenmoen gir utvilsomt også et godt utgangspunkt, med nærheten til de store samferdselsprosjektene på denne siden av byen. Ole Sunnset møter oss da vi er på vei ut døren. – I dette bygget ligger alt til rette for fortsatt vekst og utvikling, og vi får nye muligheter til å samarbeide, både innad og utad. Alle sider av nybygget er tilpasset organisasjonen. Nå er det bare opp til oss å ta det i bruk på best mulig måte. Målet er å skape et regionalt teknologisenter, der alle beboerne skal være med på å løfte hverandre til et høyere nivå. Det er nå vi skal vise at vi er gode alene, men best sammen, avslutter en tydelig stolt konsernsjef.

SELSKAPER I HM33: • Asker Entreprenør • DHJ • ECT • Foreningen for Bægnavassdragets regulering • Geoforum • Kraftriket • Nettservice

• Norconsult • Ringerikskraft • Ringerikskraft Nett • RKS AS • Roar Jørgensen AS • Smartliv • SMARTservice • Testa Consulting

www.spenncon.no

göran persson, tidl. statsminister i sverige per a. sørlie, borregaard anita krohn traaseth, innovasjon norge john chiang, oceanwood julie brodtkorb, mef ulf johansson, ikea morten kristiansen, moelven industrier med flere

Årets viktigste møteplass for deg som er opptatt av tømmer og skogindustri

14. februar 2019 Sundvolden Hotel

program, innledere og påmelding:

viken.skog.no/tommerogmarked2019

VIKEN SKOG

catchmedia.no | KF135

Disse kommer – kommer du?