DGI årsrapport 2012 by Rino Larsen

ÅRSRAPPORT 2012 Digitale Gardermoen IKS

INNHOLD ADM. DIR. HAR ORDET

VÅRE EIERKOMMUNER

STYRELEDERS KOMMENTAR

STYRETS BERETNING

HMS/ARBEIDSMILJØ 14 TJENESTELEVERANSE 16 ØKONOMI OG UTVIKLING

DRIFT

OM REGNSKAPET

RESULTATREGNSKAP 24 BALANSE 27 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 28 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2011

NOTE 1 ANSATTE, GODTGJØRELSE, LÅN TIL ANSATTE M.V.

NOTE 2 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER

NOTE 3 ANNEN DRIFTSKOSTNAD

NOTE 4 VARELAGER

NOTE 5 BUNDNE MIDLER

NOTE 6 EGENKAPITAL

NOTE 7 LANGSIKTIG GJELD

NOTE 8 ANNEN KORTSIKTIG GJELD

NOTE 9 PENSJONSFORPLIKTELSER

NOTE 10 AVSETNING TIL LATENT SKATT

NOTE 11 VARGIGE DRIFTSMIDLER

UTVIKLING DRIFTSMIDLER

ADM. DIR. HAR ORDET

Året 2012 Digitale Gardermoen IKS ble etablert i 2005 av kommunene på Øvre Romerike for å levere IKT-tjenester til de seks eierkommunene. Selskapet leverer drift av infrastruktur og fagsystemer, teknisk prosjektledelse og rådgivning. Utviklingen innenfor IKT har gått raskt og dette har medført større krav til kvalitet, stabilitet og leveranse av produkter og tjenester fra selskapet. Administrasjonen startet opp arbeidet med oppdatering av selskapsstrategi og eierskapsstyring i 2012 og dette vil bli endelig behandlet i selskapets styrende organer. Økonomiavdelingen har styrket bemanningen med ny regnskapssjef som har hatt ansvaret for utskifting av selskapets regnskapssystem. Fra neste år vil regnskapet bli ført av selskapets egne ressurser. Møter med selskapets leverandører har gitt bedre kvalitet og oppfølging av alle avtaler. Det økonomiske resultatet på ca 3,8 mnok for året 2012 er en følge av god økonomistyring i hele selskapet Det er gjennomført jevnlige dialogmøter med kommunene på det operative området og det er etablert gode rutiner med månedlig informasjon til kommunene om selskapets status.

TERJE TOMTER Administrerende direktrør

Selskapet har levert teknisk prosjektledelse til blant annet oppgradering av MS Office, nytt økonomisystem, politiker-PC og ny digital arbeidsflate. Nye prosjekter som ny WEB-løsning, helsenett, kvalitetssystem og lønn/personal er under etablering og har krevd mye interne ressurser. Innføring av ny digital arbeidsflate til alle IKT-brukere i kommunene med sentralisert drift av alle kommunenes applikasjoner har bidratt til økt driftskvalitet og stabilitet. Kommunene etablerte et bestillersekretariat, eStab, i 2011, og alle bestillinger av nye tjenester og prosjekter skjer nå via eStab. Vår felles målsetting er å gi bedre tjenester til kommunenes ansatte og innbyggere.

Våre eierkommuner

Nes, Ullensaker, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad NES KOMMUNE

ULLENSAKER KOMMUNE

Nes kommune har 19.819 innbyggere, og et areal på 637 km2. Nes er landets største gårdskommune og består av 800 gårdsbruk.

Ullensaker kommune har 31.743 innbyggere, og et areal på 252,47 km2. Ullensaker har flere tettsteder, og Jessheim som er regionsenter, fikk bystatus 11.06.2012. Næringslivet i Ullensaker består av ca 21.800 arbeidsplasser.

HURDAL KOMMUNE Hurdal kommune har 2.685 innbyggere og et areal på 285 km2. Kommunen er sterkt knyttet til skogen og har både alpinbakker, hoppbakker og skiløper.

NANNESTAD KOMMUNE

GJERDRUM KOMMUNE

Nannestad kommune har et areal på 341 km2 og 11.505 innbyggere. Kommunen består av store jordbruksarealer og mye skog. Næringsvirksomheten i kommunen består for det meste av jord- og skogbruk.

Kommunen består av 6.264 innbyggere og har et areal på ca 83 km2. Kommunen ligger mellom Gardermoen og Oslo og mange av innbyggerne har arbeid i Oslo.

og Gjerdrum. EIDSVOLL KOMMUNE Eidsvoll kommune har 22.142 innbyggere, og et areal på 456 km2. Kommunen er en jord- og skogbrukskommune. Den er også benevnt som Grunnlovsbygda idet Eidsvollsbygningen står på Eidsvoll Verk.

Digitale Gardermoen IKS er kommunenes leverandør av alle IKT-tjenester – fra IP-telefoni til fagapplikasjoner for sak/arkiv, økonomi, kommunalteknikk med mer. Selskapet leverer løsninger til alle kommunene og det er i prinsippet ingen forskjell i leveransene sett fra brukernes ståsted. Med denne formen for IKT-leveranse kan selskapet standardisere, effektivisere og levere til en mest mulig kostnadseffektiv modell.

Styreleders kommentar

Året 2012 Selskapet kan vise til en stabil og tilfredsstillende økonomisk utvikling i året som gikk med en økning av driftsinntektene med 2 % fra 80 til 81,6 mnok. Kostnadene ble samtidig redusert med 6,4 % fra 83,1 til 77,8 mnok, noe som ga et netto overskudd på 3,8 mnok. Dette var en økning på 3,4 mnok fra 2011, slik at resultatgraden forbedret seg fra 3,9 % til 4,7 %. Overskuddet ble besluttet tilført egenkapitalen, som økte fra 5,5 mnok i 2011 til 9,3 mnok i 2012, noe som tilsvarer en egenkapitalandel på henholdsvis 6,7 % og 11,0 %. Likviditetsgraden viste en bedring fra 0,75 i 2011 til 0,78 i 2012 men ligger fortsatt under anbefalt nivå. For å få et inntrykk av volumet av selskapets tjenesteproduksjon er det gjennomført en analyse som viser at selskapets volumutvikling for de viktigste tjenestene hadde en økning på 4,5 % fra 2011 til 2012. I samme periode viser våre beregninger at antall årsverk brukt på de samme tjenester ble redusert med 11,5 %, noe som indikerer en forbedret kostnadseffektivitet i løpet av året. THOR W. TOGSTAD Styrets leder

Det er også gjennomført en sammenligning mellom IKT-kostnadene i ØRU-kommunene og andre sammenlignbare kommuner, der beregningen viser at ØRU-kommunene i gjennomsnitt bruker ca 2,0 % av sine driftskostnader på IKT-området, mens sammenlignbare kommuner til dels ligger vesentlig høyere. Styret er opptatt av å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og skape en arbeidsplass med motiverte og engasjerte ansatte. I løpet av året ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse som avdekket behov for å iverksette tiltak innenfor områder som fysisk arbeidsmiljø, samarbeid på tvers av avdelingene og mer tydelig ledelse. På basis av resultatene ble det nedsatt arbeidsgrupper for å komme frem til tiltak på de ulike områder, og som en videreføring av dette ble det i desember 2012 besluttet å søke faglig bistand i dette viktige arbeidet. Selskapet utarbeider årlige brukerundersøkelser. Etter en forbedring fra 2010 til 2011 viste undersøkelsen i 2012 noe tilbakegang med den generelle tilfredshet med driften. De forhold brukerne var mest misfornøyd med gjaldt påloggingsfeil, nettverksproblemer og programvarefeil som ofte er knyttet til implementering av endringer, oppgraderinger og nye fagsystemer. Styret tar signalene fra brukerundersøkelsen på alvor og har besluttet å gjennomføre tiltak som vil føre til en forbedring. For øvrig ble en milepæl nådd i 2012 i og med at den lenge planlagte sentraliseringen av datasentralen ble gjennomført, som således legger grunnlaget for viktige synergieffekter. Som følge av omorganiseringen av ØRU IKT-samarbeidet i 2011 ble det i april 2012 inngått en prinsippavtale mellom eStab og DGI vedrørende eierskap til fagsystemene. Avtalen regulerer samarbeidsformen mellom partene med sikte på å oppnå best mulig tjenestetilbud til kommunene kombinert med en stabil og kostnadseffektiv drift. Selskapet har i løpet av året startet en vurdering av DGIs selskapsavtale. Selskapsavtalen ble inngått i 2006 og formålet med gjennomgangen er at avtalen skal oppdateres i tråd med gjeldende samarbeidsmodell samt gjeldende lover og regelverk. Med sikte på å klargjøre selskapets nåværende og fremtidige rolle og mandat er det samtidig utarbeidet et foreløpig grunnlag for eierskapsavtale mellom DGI og eierne.

Styret vil takke de ansatte for stor innsats i året som har gått. Styret er seg bevisst at selskapet ikke kan lykkes i å møte sine utfordringer uten engasjerte og motiverte ansatte, og vil gjennomføre de tiltak som viser seg nødvendig for å sikre dette målet. Selskapet ser det også som positivt at våre kunder i dag kan tilbys en kostnadseffektiv drift, men ser behovet for at selskapet – sammen med sine samarbeidspartnere – arbeider aktivt for å finne løsninger som sikrer en stabil og tilgjengelig drift.

STYRETS BERETNING 2012 >

STYRETS BERETNING

Selskapet ivaretar kommunenes oppgaver innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi Virksomhetens art Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike: Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapet skal også ivareta slike oppgaver overfor andre enn eierne av Selskapet – innenfor de rammer som gjelder for interkommunale selskaper og de rammer som selskapets styrende organer selv fastsetter. Leveranse til andre enn eierkommunene skal være av begrenset omfang grunnet «IKSmodellen». Selskapets administrasjonskontor og driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune. Utvikling og resultat Regnskap Revidert Avvik Regnskap 2012 Budsjett 2011 Driftsinntekter 81 611 925 81 131 000 480 925 80 856 283 Driftskostnader 76 534 634 78 061 000 -1 526 366 76 213 676 Driftsresultat 5 077 291 3 070 000 2 007 291 4 642 607 Finansinntekter 581 224 - 581 224 507 656 Finanskostnader 1 849 484 2 532 000 -682 516 1 762 029 Annen finanskostnad - - 37 950 Netto finansposter -1 268 260 -2 532 000 1 263 740 -1 292 323 Årets resultat før skatt 3 809 031 538 000 3 271 031 3 350 284 Avsetning til latent skatt - - - Årets resultat 3 809 031 538 000 3 271 031 3 350 284

Selskapets driftsinntekter har økt fra 80,86 MNOK i 2011 til 81,61 MNOK i 2012. Inntektene er basert på budsjetterte kostnader, idet eierne (kundene) skal dekke selskapets kostnader. Da disse kostnadene ikke ble like store som budsjettert (se under), har det medført en inntekt på 0,5 MNOK mer enn budsjettert. Selskapets driftsutgifter har økt fra 76,21 MNOK i 2011 til 76,53 MNOK i 2012. Budsjetterte driftsutgifter var 78,1 MNOK. Grunnen til at kostnadene ble lavere enn budsjettert, er at ikke alle budsjetterte investeringer og tilhørende kostnader ble gjennomført i 2012, eller ble

startet opp på et senere tidspunkt enn budsjettert. Dette medførte bla. lavere avskrivningskostnader, lavere kostnader på vedlikeholds- og supportkostnader, samt lavere finanskostnader. Resultat av finanspostene var en kostnad på 1,29 MNOK i 2011 mot en kostnad på 1,27 MNOK i 2012. Dette var 1,27 MNOK bedre enn budsjett. Grunnen til det positive avviket er lavere rentekostnader og høyere renteinntekter enn budsjettert. I tillegg har opptak av lån blitt foretatt på et senere tidspunkt enn hva som var forutsatt i budsjettet. Grunnen til dette er også at budsjetterte investeringer enten ikke har blitt foretatt i det hele tatt i 2012, eller har blitt foretatt på et senere tidspunkt enn budsjettert.

Styret. Bakerste rekke fra venstre: Camilla Ukkestad (ansattes representant), Terje Tomter (adm.dir), Oddmar Blekkerud (observatør), Jon Sverre Bråten, Marianne Sjøli (observatør for de ansatte). Fremste rekke fra venstre: Lise Hagen Rebbestad, Thor W. Togstad (leder), Lillian Nærem (nestleder).

Regnskapet for 2012 er gjort opp med et overskudd på 3,8 MNOK før disposisjoner, mot et budsjettert overskudd på 0,5 MNOK. Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet på kr. 3 809 031: Overført til annen egenkapital Totalt disponert

kr. 3 809 031 kr. 3 809 031

Tabellen under viser avvikene mot budsjett: 2012 Revidert Avvik Budsjett 2012 Driftsinntekter 81 611 925 81 131 000 480 925 Driftskostnader Lønn og personalkostnader 27 006 504 27 100 000 -93 496 Av- og nedskrivninger 15 138 030 16 422 000 -1 283 970 Annen driftskostnad 34 390 100 34 539 000 -148 900 Sum driftskostnader 76 534 634 78 061 000 -1 526 366 Driftsresultat 5 077 291 3 070 000 2 007 291 Finansinntekter 581 224 - 581 224 Finanskostnader 1 849 484 2 532 000 -682 516 Netto finansposter -1 268 260 -2 532 000 1 263 740 Ordinært resultat før skattekostnad 3 809 031 538 000 3 271 031 Selskapet hadde en egenkapitalandel på 10,96 % i 2012 mot 6,69 % i 2011. Selskapets egenkapital pr. 31.12.2012 er: • Bundet egenkapital kr. 2 531 869 • Annen egenkapital kr. 6 737 555 • Total egenkapital kr. 9 269 424 Total gjeldende pr. 31.12.2012 er 75,27 MNOK. Nøkkeltall Resultatgrad (resultat etter finansposter/driftsinntekter) Egenkapital-andel (EK/Totalkapitalen) Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)

2012

2011 2010

4,67 % 10,96 % 0,78

3,88 % 6,69 % 0,75

-3,87 % 2,48 % 0,81

Resultatgraden er et mål på hvor stort driftsresultatet er i forhold til omsetningen, og har bedret seg de siste to årene. Dette skyldes at det har vært utsettelse på budsjetterte investeringer, noe som har gjort at overskuddet har blitt mer positivt enn budsjettert. Egenkapital-andel er et uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital og gjenspeiler hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Denne verdien har bedret seg for hvert år – noe som skyldes at selskapet har gått med overskudd de siste årene. Egenkapitalen har dermed økt – og prosentvis mer enn sum gjeld. Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Historisk og fremtidig utvikling Følgende prosjekter startet opp i 2012. De driftes av eStab og finansieres og eies av selskapet: • Lønn- og personal 12,0 MNOK • Web løsning 3,0 MNOK • eTjenester i web 3,0 MNOK • Kvalitetssystem 1,2 MNOK • eHandel 0,5 MNOK • Helsenett 1,6 MNOK • Sum fagsystemer 21,3 MNOK Ingen av fagsystem prosjektene ble avsluttet i 2012 og er pågående også i 2013. I tillegg har selskapet vedlikeholdt og videreutviklet egen infrastruktur slik: • Kapasitet datasenter 6,0 MNOK • Programvare 2,0 MNOK • Sum infrastruktur 8,0 MNOK I 2013 planlegges følgende nye prosjekter som driftes av eStab og som finansieres og eies av selskapet: • Prosjektstyringsverktøy 2,1 MNOK • Innfordring 0,5 MNOK • Motregning skatt 0,1 MNOK • Utlånsmodul 0,5 MNOK • eHandel 0,5 MNOK • eTjenester 2,0 MNOK • Ephorte 5 2,2 MNOK • Komtek, brann 0,55 MNOK • Tekniske tjenester 0,45 MNOK • Skolenett, forstudie 0,3 MNOK • Helsenett 1,9 MNOK • Sum fagsystem 11,1 MNOK For å understøtte nye løsninger, samt økning i brukermasse, vil selskapet vedlikeholde og videreutvikle egen infrastruktur slik: • Kapasitet datasenter 6,0 MNOK • Testmiljø 0,5 MNOK • Windows 7 0,5 MNOK • Second site 0,2 MNOK • Programvare 2,0 MNOK • Sum infrastruktur 9,2 MNOK Finansiell og annen risiko Selskapet er heleid av kommunene, og det er på kort sikt ingen risiko for at kommunene ikke skal overholde sine økonomiske forpliktelser som eier eller kunde. Risikoen selskapet sitter med er at det er en grense for hvor mye eierne vil akseptere av kostnader i forhold til hva de føler at de får igjen for disse. Selskapet jobber med å holde kostnadene så lave som mulig, og samtidig yte god og forventet service til alle kunder.

Selskapet opptar store lån for å kjøre de budsjetterte investeringsprosjektene. Den finansielle risikoen er evt. store renteøkninger, som vil gjøre at selskapets totale kostnader øker og at eierne må betale mer for tjenestene selskapet leverer. Selskapet er avhengig av å finansiere nye prosjekter. Det å få tilkjent lån er også en risiko. Det at selskapet fakturerer kun to ganger pr. år, og det faktum at det tar lang tid å få igjennom en lånesøknad, gjør at vi kan komme i en situasjon hvor likviditeten blir stram. Likviditeten vil bli fulgt opp jevnlig i 2013, for å unngå å komme i en slik situasjon. Fortsatt drift Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter, fyllestgjørende informasjon om driften og om status ved årsskiftet. Etter årets utgang er det ikke inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelsen av regnskapet. Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift av selskapet til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapsloven § 3-3a. Arbeidsmiljø/sykefravær Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som bra. Det er foretatt en arbeidsmiljøundersøkelse i 2012 hvor det fremkom enkelte områder som styret mener det bør jobbes med. Denne jobben ble igangsatt i 2012 og vil bli jobbet videre med i 2013. Blant annet gjelder dette bedre informasjon fra en tydeligere ledelse, og bedre samarbeid på tvers av avdelingene. Korttidsfraværet i 2012 har vært 3,2 % og langtidsfraværet har vært 1,5 %. Det har ikke vært skader eller ulykker i 2012. Likestilling Selskapet har 35 ansatte og to lærlinger, hvorav 29 menn og åtte kvinner. Styret består av to menn og tre kvinner. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Tiltak knyttet til diskriminering og tilgjengelighetsloven Selskapet arbeider aktivt for å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte, samt hindre diskriminering. Miljørapportering Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.

Gardermoen, 8. mars 2012 Digitale Gardermoen IKS

Thor Werner Togstad styrets leder

Lillian Helen Nærem styrets nestleder

Jon Sverre Bråthen styremedlem

Camilla Victoria Ukkestad styremedlem

Lise Hagen Rebbestad styremedlem

Terje Tomter adm. direktør

HMS/Arbeidsmiljø Sykefraværet i DGI har en fortsatt positiv trend. Det er fokus på målrettet sykefraværsoppfølging med tanke på forebygging og tilrettelegging. Arbeidet utføres i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten og er beskrevet i bedriftens handlingsplaner. I 2012 gjennomførte selskapet en arbeidsmiljøundersøkelse. Denne viste at DGI i all hovedsak er en arbeidsplass hvor medarbeiderne trives og har et godt arbeidsmiljø. Undersøkelsen avdekket også at det var behov for å iverksette tiltak innenfor områder som fysisk arbeidsmiljø, samarbeid på tvers av avdelingene og mer tydelig ledelse. For det fysiske arbeidsmiljøet har temperatur og luftkvalitet på driftsavdelingen og servicesenteret i hovedsak vært utfordringen. Målinger av luftkvaliteten bekrefter at kvaliteten er tilfredsstillende. Det var imidlertid vanskelig å holde temperatur på et godt nivå. Spesielt i sommermånedene har temperaturen vært for høy, noe som har gitt ubehag som tretthet og hodepine. Gårdeier påtok seg å iverksette utskifting av alle sørvendte vinduer i 2013. Det vil bli satt inn termoglass som vil isolere bedre mot solvarme og bidra til å holde lufttemperaturen i avdelingene lavere. Det har i 2012 vært gjennomført kurs og kompetanseheving både internt og eksternt. For selskapet er det viktig å opprettholde og heve kompetansenivået for å kunne yte best mulig tjeneste og service overfor våre kunder/eiere.

I tillegg vil det bli installert klimaanlegg i begge avdelinger. Målsetningen med tiltakene er å bedre temperatur og luftkvalitet på permanent basis. Det vil bli foretatt en evaluering av tiltakene i løpet av siste halvår 2013. Det er nedsatt arbeidsgrupper for å jobbe videre med problemstillingene rundt samarbeid på tvers av avdelingene og ledelse. Kurs og kompetanseheving Det har i 2012 vært gjennomført kurs og kompetanseheving både internt og eksternt. For selskapet er det viktig å opprettholde og heve kompetansenivået for å kunne yte best mulig tjeneste og service overfor våre kunder/eiere.

Det har vært gjennomført teknologikurs og seminarer for å sikre oppdatering hos de ansatte, samt for å understøtte våre strategiske veivalg. I tillegg har vi hatt en felles samling for hele selskapet – med både faglig og sosialt fokus. Det er viktig at et IT-selskap har kunnskap om nye muligheter og generell utvikling. Vi skal ligge i forkant – for å kunne bistå kundene på best mulig måte– innenfor et arbeidsfelt som er i stadig endring.

Tjenesteleveranse Avdelingen Tjenesteleveranse er en av tre avdelinger i DGI. Avdelingen har tre hovedpilarer som fokusområder; • Brukerstøtte • Kunde og informasjon • Teknisk prosjektledelse Avdelingens visjon er; «Kundens Fokus» og tilstreber å etterleve den i alle oppgaver. I 2012 har det innenfor den hovedpilaren «Brukerstøtte» vært levert i henhold til de kvalitetskrav som kommunene har satt. Frem til april var arbeidspresset større enn normalt i forbindelse med at selskapet etablerte nye digitale arbeidsflater til alle brukere i kommunene. Dette medførte at brukerne opplevde en redusert kvalitet med hensyn på responstid på telefon og teknikere. JAN-SVERRE LARSEN Leder Tjenesteleveranse

Det bør også nevnes at antall henvendelser er økende og det er ikke gjennomført organisatorisk vekst. I den andre pilaren, «kunde og informasjon» er det gjennomført jevnlige dialogmøter med kommunene på operativt nivå. Det har gitt en gjensidig forståelse for hva som er viktig å prioritere i det daglige. Den tette gjensidige informasjon er uvurderlig når målet er å oppnå de beste kundeforhold. DGI INFO er informasjon fra selskapet om alt fra mindre endringer til ny funksjonalitet og informasjonen sendes ut etter behov. Kunder som bestiller tillegg til allerede eksisterende tjenester levert av selskapet blir håndtert fortløpende. Den siste hovedpilaren er «Teknisk prosjektledelse». Denne grupperingen har i 2012 sluttført følgende prosjekter innenfor tids- og kostnadsrammer: • Alle kommunene inklusive skolene fått oppgradert MS Office til versjon 2010 - fullintegrert med fagsystemene • Agresso Økonomi trinn 2 som omhandler nytt verktøy for budsjettering, ny løsning for anleggsmidler og ny funksjonalitet i forbindelse med varslinger • Politiker-PC til alle kommuner, bortsett fra NES som har en løsning • Ny arbeidsflate til alle ansatte i kommunene samt overføring av alle lokale løsninger inn til selskapets datasentral – Digitalt Vindu (LOKE-prosjektet)

Prosjekter som er startet i 2012: • Internett/Intranett • Helsenett • Kvalitetssystem • Lønn og Personal

Ressurssituasjonen innenfor avdelingen har vært stabil.

Økonomi og utvikling Avdelingen Økonomi og Utvikling har fokus på fire hovedområder; • Regnskapsføring • Avtalebehandling og leverandøroppfølging • Lønn og administrative oppgaver • Teknologisk utvikling I siste halvdel av 2012 har avdelingen jobbet mye med å planlegge utskifting av regnskapssystem. Det nye systemet vil være mer tilpasset Selskapets behov for tjenesteoppfølging og fakturering. Arbeidet avsluttes i 2013 og regnskapsførsel vil deretter bli ført av egne medarbeidere. Ny regnskapssjef ble tilsatt høsten 2012 for å ivareta dette arbeidet. I siste kvartal i 2012 sluttet vår lønns- og personalansvarlige medarbeider. Lønnen ble da satt ut til ekstern regnskapsfører, som er den samme som har ført vårt regnskap for 2012. Denne ordningen videreføres i 2013. Selskapet har 176 avtaler i sin portefølje. Avtalene er gjennomgått for å sikre at leverandørene overholder sine forpliktelser ved prisjusteringer og andre endringer. Det har vært avholdt oppfølgingsmøter med leverandørene i perioden.

ERIK TOTLUND Leder Økonomi & Utvikling

Teknologiske muligheter som har blitt vurdert er:

• e-postvask ved bruk av nettsky-tjenester • Løsninger for bruk av egne mobile enheter (Bring-Your-Own - BYO) som telefoner, nettbrett og applikasjoner som eies av bruker eller kunde • Logisk deling av datahall for å forberede en mulig alternativ løsning («Second Site») for å sikre døgnåpen tilgjengelighet samt større stabilitet på tjenestene Oppgaver i henhold til handlingsplanen er gjennomført som forutsatt. Det oppleves å være et godt og fruktbart samarbeid i avdelingen.

Drift 2012 har vært et historisk år for DGI stort fokus på sentralisering av alle fagsystemer, avvikling av kommunenes lokale datarom samt standardisering på en felles digital brukerflate – Digitalt Vindu.

Organisering Drift har totalt 18 årsverk innenfor fagområdene; • Klient - brukerklient (PC, tynnklient osv.) • Database • Plattform - serverplattform • Citrix - publisering av tjenester på brukerklient (Citrix) og nettverk • IP I tillegg har avdelingen en endrings-/applikasjonskoordinator. MORTEN R. EGGE Leder Drift

Endringsledelse og digital sikkerhet er ivaretatt av Endringsrådet og Sikkerhetsrådet. Leveransene fra avdelingen skal innfri våre kunders definerte krav til tjenestekvalitet.

Tjenester Sentraliserte tjenester med publisering til bruker via Digitalt Vindu har gitt flere oppgaver til fagområdet Citrix. Videre betjenes stadig flere fagapplikasjoner sentralt som skal vedlikeholdes og oppdateres serverplattformen. Vi har vært forberedt på denne dreiningen, og de organisatoriske endringene som ble gjennomført i 2011 fungerer godt. Fra kommunenes perspektiv er integrasjoner mellom fagsystemene et viktig satsningsområde som gir gevinster. Vi ser en klar økning i kravet til integrasjoner både når det gjelder kvantitet og kvalitet. For å møte dette kravet ble databaseteamet styrket med en ressurs. På grunn av periodevis stort arbeidspress i forrige periode gjennomførte ansatte noe mindre kompetansehevning enn ønsket. Det har derfor vært viktig å prioritere tid til kompetanseheving i 2012. Samtlige teknikere har fått oppdatert kurs i Windows serverteknologi. Ressurssituasjonen har vært stabil i avdelingen. Tjenestekvaliteten måles månedlig basert på kundens krav til tjenestekvalitet. Kommunene forhandlet frem nye tjenestenivåavtaler som ble satt i drift 1. desember.

De viktigste endringene endring av tidsvinduet 07:00 – 17:00 og økt oppetidsprosent til 98 %. Kvaliteten har vært levert i henhold til kravene eller bedre gjennom hele 2012. Imidlertid medførte en kompleks driftssituasjon i overgangen til ny plattform uforutsette feilsituasjoner som var vanskelig å håndtere. Kompleksiteten ga ytelsesutfordringer som dessverre bidro til en dårlig brukeropplevelse.

Vaktordning Vaktordningen todelt: nettverkstjenester og IP-telefoni samt alle sentraliserte tjenester levert via Digitalt Vindu. IP-telefoni har døgnkontinuering vakt og for de andre nevnte tjenestene er vaktordningen åpen 07:00-08:00 og 16:00-24:00.

Sentralisering Sentraliserte tjenester har gitt økt sikkerhet og stabilitet samt forenklet drift for selskapet. Vedlikehold og oppgradering av tjenestene er også vesentlig forenklet.

Datasenteret Vi har hatt fokus på et skalerbart driftsmiljø som skal være i stand til å levere stabile tjenester med god ytelse. Med Digitalt Vindu-prosjektet har vi økt kapasiteten i datasenteret i løpet av 2012. Ytterligere kapasitetsutvidelser og oppgraderinger vil fortsette i 2013.

Interne forbedringer Gjennomføringen av sentralisering av alle tjenester har hatt høyest prioritert og forskjøvet en del øvrige interne prosjekter som blant annet oppgradering av serverplattformen og MSOffice.

Prosjekter Avdeling Drift er underleverandør av tekniske ressurser til prosjektene. I 2012 er det spesielt Digitalt Vindu, Office 2010, Internett, Lønn og Personal, Helsenett og Økonomi Fase 2 som har hatt fokus. Driftsavdelingen har også høyt fokus på internt prosjekt Samhandling. Dette går ut på å lage en enhetlig integrasjonsløsning. Dette er tidkrevende arbeid som har pågått i hele 2012.

DGI REGNSKAP 2012 >

Resultatregnskap Note 2012 Budsjett 2012 2011 Salgsinntekter 81 611 925 81 131 000 86 346 813 Driftsinntekter 81 611 925 81 131 000 86 346 813 Varekostnader - - 5 490 530 Netto driftsinntekter 81 611 925 81 131 000 80 856 283 Lønn og personalkostnader 1,2 27 006 504 27 100 000 26 718 703 Av- og nedskrivninger 11 15 138 030 16 422 000 13 528 893 Annen driftskostnad 3 34 390 100 34 539 000 35 966 080 SUM DRIFTSKOSTNADER 76 534 634 78 061 000 76 213 676 Driftsresultat 5 077 291 3 070 000 4 642 607 Renteinntekter 581 224 - 507 656 Tap ved realisasjon av aksjer - - Rentekostnader 1 838 442 2 532 000 1 762 029 Annen finanskostnad 11 042 - 37 950 Netto finansposter -1 268 260 -2 532 000 -1 292 323 Ordinært resultat før skattekostnad 3 809 031 538 000 3 350 284 Ordinært resultat 3 809 031 538 000 3 350 284 Resultat før skatt 3 809 031 538 000 3 350 284 Årsresultat 3 809 031 538 000 3 350 284 Disponering av årets resultat Tilført til annen egenkapital 6 3 809 031 Inndekning udekket tap - Tilført til annen egenkapital 403 000 Overført udekket tap SUM 3 809 031 135 000

1 915 777 1 434 507 3 350 284

81,6

76,5

Driftsinntekter (mill. kr)

Driftskostnader (mill. kr)

DRIFTSINNTEKTER (mill. kr)

DRIFTSKOSTNADER (mill. kr)

3,8 Resultat (mill. kr)

RESULTAT (mill. kr)

100

2009

2010

2011

2012

2009

2010

2011

2012

2009

2010

2011

2012

BALANSE 2012 (mill. kr) 60 50 40 30 20 10 0

SUM ANLEGGSMIDLER

SUM OMLØPSMIDLER

ANLEGGSMIDLER (mill. kr)

SUM LANGSIKTIG GJELD

OMLØPSMIDLER (mill. kr) 100

100

2009

2010

2011

2012

100

10 2009

2010

2011

2012

2010

2011

2012

KORTSIKTIG GJELD (mill. kr)

100

2009

2010

2011

2012

SUM KORTSIKTIG GJELD

EGENKAPITAL (mill. kr)

100

LANGSIKTIG GJELD (mill. kr)

SUM EGENKAPITAL

2009

2010

2011

2012

Balanse EIENDELER Note 2012 2011 ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler 7,11 58 628 514 54 215 457 Finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP 9 84 727 60 824 Påkostning leide driftsmidler 7,11 726 311 577 086 Sum finansielle anleggsmidler 811 038 637 910 59 439 552 54 853 367 OMLØPSMIDLER Varelager - Kundefordringer 1 713 194 54 050 Andre fordringer 7 773 880 16 591 290 Sum fordringer 4 9 487 074 16 645 340 Bankinnskudd, kontanter og lignende 5 15 611 147 10 016 037 SUM OMLØPSMIDLER 25 098 221 26 661 377 SUM EIENDELER 84 537 773 81 514 744 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Bundet egenkapital 2 531 869 2 531 869 Sum bundet egenkapital 6 2 531 869 2 531 869 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6 737 555 2 928 523 Udekket tap Sum opptjent egenkapital 6 737 555 2 928 523 SUM EGENKAPITAL 6 9 269 424 5 460 392 LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 9 5 044 236 4 662 869 Gjeld til kredittinstitusjoner 7 38 188 966 35 903 146 Sum langsiktig gjeld 43 233 202 40 566 015 KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 4 576 668 10 744 835 Betalbar skatt, ikke utlignet 10 395 000 395 000 Skyldig offentlige avgifter 5 1 719 948 1 302 842 Gjeld til kredittinstitusjoner 7 18 973 178 15 892 176 Annen kortsiktig gjeld 8 6 370 353 7 153 484 Sum kortsiktig gjeld 32 035 147 35 488 337 SUM GJELD 75 268 349 76 054 352 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 84 537 773 81 514 744

Digitale Gardermoen IKS. Jessheim, 21. mars. 2013

Thor Werner Togstad styrets leder

Lillian Helen Nærem styremedlem

Jon Sverre Bråthen styremedlem

Camilla Victoria Ukkestad styremedlem

Lise Hagen Rebbestad Terje Tomter styrets nestleder adm. direktør

Kontantstrømoppstilling 2012 Likvider tilført/brukt på virksomheten: Årsresultat 3 809 031 + Tap ved salg av anleggsmidler - + Ordinære av- og nedskrivninger 15 138 030 Tilført fra årets virksomhet 18 947 061 +/- Endring i kundefordringer og leverandørgjeld Kundefordringer -1 659 144 Leverandørgjeld -6 168 168 +/- Endring i andre tidsavgrensningsposter Forskuddsbetalt kostnad og påløpt inntekt 8 817 411 Skattetrekk og andre trekk 260 483 Skyldig offentlige avgifter 156 623 A Netto likviditetsendring fra virksomheten 20 354 267

2011 3 350 284 13 528 893 16 879 177

4 981 586 880 763

-5 657 714 -190 662 -4 066 532 12 826 618

Likvider tilført/brukt på investeringer + Salg av varige driftsmidler (salgssum) - Investeringer i varige driftsmidler Investeringer i varige driftsmidler -19 350 169 -9 897 261 Tap v/salg av anleggsmidler - +/- Endring i andre investeringer Investering i aksjer - Andre fordringer -350 143 -16 928 Netto pensjonsforpliktelser -23 903 -20 109 Anvendelse av egenkapital - prinsippendring - B Netto likviditetsendring fra investering -19 724 215 -9 934 298 Likvider tilført/brukt på finansiering Nedbetaling av gammel gjeld Avsetning for pensjonsforpliktelser 381 367 475 431 Avdrag langsiktige lån -17 433 178 -14 693 178 Låneopptak langsiktig lån 22 800 000 6 000 000 Annen kortsiktig gjeld -783 131 4 836 128 C Netto likviditetsendring fra finansiering 4 965 058 -3 381 619 1920 Bank 6201.05.41080 1930 Depositum 6201.56.89418 1950 Skattetrekk 6201.86.06882 Likviditetsbeholdning 01.01 10 016 037 10 505 336 A+B+C Netto endring i likviditet gjennom året 5 595 110 -489 299 = Likviditetsbeholdning 31.12 15 611 147 10 016 037

Noter til årsregnskapet 2012 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. SALGSINNTEKTER Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salgsinntektene for 2012 er i all hovedsak salg av tjenester til eierkommunene, samt noe avgiftspliktig salg av mindre omfang. Salgsinntekter resultatføres i henhold til opptjeningsprinsippet når varen er levert eller tjenesten utført. HOVEDREGEL FOR VURDERING OG KLASSIFISERING AV EIENDELER OG GJELD Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år fra etableringstidspunktet er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningene er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Langsiktig og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer. PENSJONER Selskapet har i perioden gått fra å få beregnet pensjon etter kommunale regnskapsprinsipper til et selskap som fører etter vanlige regnskapsprinsipper. Dette har medført en noe økt avsetning til pensjonsforpliktelser. Selskapet har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalinger fra folketrygden. DGI innarbeider sine pensjonsforpliktelser i regnskapet. I tillegg til den årlige pensjonspremien føres også endringen i selskapets netto pensjonsforpliktelse. FORDRINGER Kundefordringer er verdsatt til pålydende da de ikke anses å inneholde elementer av tap. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd. LEIEAVTALER Det skilles mellom finansiell og operasjonell leie basert på en konkret vurdering av den enkelte leieavtale. Med finansiell leie menes avtaler der leietaker overtar det vesentligste av fordeler og risiko forbundet med å eie driftsmidlet. Finansielt leide driftsmidler aktiveres og avskrives som ordinære anleggsmidler, mens leasingavtalens betalingsforpliktelser behandles som langsiktige rentebærende lån. Operasjonell leie regnskapsføres som ordinær driftskostnad. Selskapet har konkludert med at leieavtalene som selskapet har i all hovedsak er av operasjonell karakter. Operasjonell leie er regnskapsført som en ren driftskostnad. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen viser hvordan selskapets kontantstrømmer fordeler seg på kontantstrøm fra operasjonelle, investerings- og finansieringsaktiviteter, i henhold til den indirekte metoden. Kontantstrømmen forklarer overordnet endring i selskapets betalingsmidler fra forrige periode. Selskapets likviditetsbeholdning 31.12 består i sin helhet av bankinnskudd med kr. 15.611.147, hvorav kr. 1.158.167 er bundne midler vedrørende skattetrekk for selskapets ansatte.

Note 1 Ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.v. 2012 Lønninger m.m. 20 442 134 Arbeidsgiveravgift 2 953 174 Pensjonskostnader 2 946 363 Kurs, opplæring ansatte 686 576 Andre ytelser 827 908 27 856 156 Herav henført investeringsprosjektene 849 652 Sum

27 006 504

Budsjett 2012 20 225 000 2 622 000 3 100 000 875 000 978 000 27 800 000

2011 20 095167 2 894 830 2 578 798 847 400 695 459 27 111 659

700 000

392 951

27 100 000

26 718 703

Økningen i pensjonskostnader i 2012 mot 2011 skyldes en økning i antall årsverk tilknyttet selskapet i 2012. Dette påvirker løpende utbetalinger til AFP, samt bokføring av endring i netto pensjonsforpliktelser. Antall ansatte og likestilling Pr 31.12.2012 var det 34,6 årsverk i selskapet fordelt slik: • 34 fast ansatte. 1 midlertidig ansatt. 2 lærlinger Av selskapets 35 ansatte er 34 ansatt på hel tid og 1 er ansatt i deltidsstilling. Selskapet består av 29 menn og åtte kvinner.

Antall årsverk

34,6 2011 32,5 2010 38,5 2009 39,5 2012

Note 2 Ytelser til ledende personer Godtgjørelse Lønn Bilordning Annen godtgjørelse Pensjonskostnader

Adm. direktør 859 340 100 786 12 096 120 109 1 092 331

Styret 180 000 0 0 0 180 000

Honorar til selskapets revisor er kostnadsført med kr 89.060,- for revisjon og bistand. Av dette er kr 65.880,- knyttet til ordinær revisjon og kr 23.180,- knyttet til andre tjenester.

Note 3 Annen driftskostnad 2012 Styrehonorar er godtgjort med kr 180.000,- og dekker honorar for 2012. Av hovedelementer nevnes: Leie av lokaler, felleskostnader, strøm, renhold etc. Leie av fiber Vedlikeholdskostnader servere, programvare etc Vedlikehold, support fagsystemer Ekstern fagbistand Kontor, tele, datakostnader Andre driftskostnader Sum annen driftskostnad

2012 3 157 755 2 308 103 9 417 821 11 847 410 3 784 630 1 413 760 2 460 621 34 390 100

Budsjett 2012 3 325 000 2 400 000 12 438 000 8 964 000 3 322 000 1 582 000 2 508 000 34 539 000

2011 3 134 409 2 766 817 9 643 756 11 429 291 4 948 254 1 604 452 2 439 101 35 966 080

Økning i budsjettpost på Ekstern fagbistand skyldes: • Gjennomføring av prosjekt LOKE kr 971 188,• Gjennomføring av prosjekt Frigg Økonomi kr 463 830,-, dette er mindre enn estimert for 2011. Endringen i vedlikeholdskostnad skyldes en konsolidering av avtaler og gjennom året

Note 4 Varelager Kundefordringer er bokført til kr 1.713.194,- pr 31.12.2012. Dette er fakturerte tjenester i desember 2012 med forfall januar 2013. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd.

Kundefordringer Forskuddsfaktureringer Netto kundefordringer

2012 1 713 194 - 1 713 194

2011 54 050 54 050

Forskuddsbetalte driftskostnader Til gode mva-kompensasjon Andre fordringer Sum andre fordringer

5 699 782 1 925 058 149 040 7 773 880

5 584 802 10 716 812 289 676 16 591 290

Sum fordringer

9 487 074

16 645 340

Note 5 Bundne midler Av selskapets betalingsmidler pr. 31.12.12 var kr 1.158.167,- bundet beløp vedrørende skattetrekk for ansatte.

2012 Bundne skattetrekksmidler 1 158 167 Skyldig skattetrekksmidler 112 869

2011 891 638 853 806

Note 6 Egenkapital Egenkapital 01-01-2012 Overført fra bundet egenkapital Anvendelse av årets resultat Egenkapital 31.12.2012

Bundet egenkapital 2 532 869 - - 2 531 869

Annen egenkapital 2 928 523 - 3 809 031 6 737 554

Total egenkapital 5 460 392 3 809 031 9 269 423

Eierandelene i selskapet er fastsatt i forhold til innbyggertallet i de deltakende kommunene og fordeler seg slik mellom eierkommunene: Dletager Gjerdrum kommune Eidsvoll kommune Hurdal kommune Nannestad kommune Nes kommune Ullensaker kommune

Org nr 864 949 762 964 950 113 939 780 777 964 950 202 938 679 088 933 649 768

Innbyggertall 6 264 22 142 2 685 11 505 19 819 31 743

Eierandelen skal justeres i forhold til endringene i folketallet hvert år basert på folketallet per 31.12.12. Fordelingen er basert på innbyggertallet pr. 31.12.2012.

Ansvarsandel Andel 6,65% Andel 23,52 Andel 2,85 Andel 12,22 21,05 Andel 33,71

Note 7 Langsiktig gjeld GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER Selskapet belåner alle sine investeringer til fagsystemer og infrastrukturløsninger. Dette gjøres innenfor en totalramme på MNOK 91. Lånene er samlet i KLP og Kommunalbanken. Se oversikt på neste side. KLP lån nr 83175029888

2012 14 093 200

2011 21 639 800

Restgjeld 5 år etter regnskapsårets slutt

Rente 3,45% pt rente

Lånedato 17-03-10

Innfrielse 17-12-14

KLP lån nr 83175025165 5 578 944 7 810 522 Fastrente 3,45% til 15.11.2013 KLP lån nr 83175031688 6 630 000 9 945 000 Fastrente 3,45% til 15.09.2012 Kommunalbanken lån nr 20100803 4 800 000 6 400 000 2,25% pt rente

15-11-05

15-05-15

15-09-09

15-09-14

13-12-10

14-12-15

Kommunalbanken lån nr. 20110879 4 800 000 6 000 000 Kommunalbanken lån nr. 20120334 7 200 000 - Kommunalbanken lån nr. 20120335 14 060 000 -

23-12-11

23-12-16

22-06-12

22-06-17

22-06-12

22-06-22

Totalt langsiktig låneopptak 57 162 144 51 795 322 Fordeler seg slik: Kortsigtig gjeld (neste års avdrag) 18 973 178 15 892 176 Langsiktig gjeld 38 188 966 35 903 146 Anskaffelseskost varige dr.midler 153 953 628 134 603 459 Påkostning leide driftsmidler 1 314 645 964 502 Akkumulerte av- og nedskrivninger -95 913 448 -80 775 418 Bokført verdi av driftsmidler 59 354 825 54 792 543

6 660 000

Fastrente 3,02% til 23.12.2014 Fastrente 2,91% til 22.06.2015 Fastrente 2,92% til 22.06.2015

Lånegjelden er sikret med kommunale garantier. Midlene er i sin helhet benyttet til finansiering av selskapets varige driftsmidler. Prosjekter Investert beløp Lånefinansierte prosjekter Bredbåndsprosjektet 21 127 190 Etablering av driftssenteret/migreringsprosjektet 40 252 092 Nye bredbåndskunder 950 743 Fagsystemer/infrastruktur 90 856 117 Sum lånefinansierte prosjekter 153 195 142 Egenfinansierte prosjekter LOKE 1 307 931 FRIGG 765 200 Sum egenfinansierte prosjekter 2 073 131 Sum anskaffelser 155 268 273

Budsjett 21 518 000 40 253 000 1 025 000 95 648 000 158 480 000

1 410 000 880 000 2 290 000 160 770 000

Låneopptak Akkumulert låneopptak Akkumulert avdrag Restgjeld Bredbåndsprosjektet 21 200 000 KLP lån nr 83175025165 21 200 000 15 621 056 5 578 944 Etablering av driftssenteret 28 310 000 Migreringsprosjektet 10 600 000 Fagsystemer / nye bredbåndskunder 42 995 000 KLP lån nr 83175029888 81 905 000 67 811 800 14 093 200 Bredbåndsprosjektet 318 000 Driftsenter 1 343 000 Fagsystemer 8 405 000 Helpdesk/infrastruktur 2 983 000 Nettverk 3 526 000 KLP lån nr 83175031688 16 575 000 9 945 000 6 630 000 Kapasitet DGI 5 000 000 Redundant datasenter 2 000 000 Fagsystemer 1 000 000 Kommunalbanken lån nr 20100803 8 000 000 3 200 000 4 800 000 Kapasitet DGI Kommunalbanken lån nr 20100803

6 000 000 6 000 000 1 200 000 4 800 000

Infrastruktur behov fremmet av DGI Kommunalbanken lån nr 20120334

8 000 000 8 000 000

800 000

7 200 000

Fagsystemer for kommunene Kommunalbanken lån nr 20120335

14 800 000 14 800 000

740 000

14 060 000

156 480 000

99 317 856

57 162 144

Totale låneopptak/restgjeld

Note 8 Annen kortsiktig gjeld Negative kundefordringer Lønn og feriepengeforpliktelser Påløpne renter innlån Avsetning påløpne kostnader Annen korstsiktig gjeld

2012 - 2 640 423 106 122 3 623 808 6 370 353

2011 4 462 136 2 297 534 189 620 204 193 7 153 484

Note 9 Pensjonsforpliktelser Selskapet har en pensjonsordning som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Selskapet praktiserer en 0-innskuddsordning fra de ansatte. Endring i netto pensjonsforpliktelser har hatt en resultatmessig effekt på regnskapet for 2012 med kr 381.367,-. Den årlige pensjonsforpliktelsen er tilsvarende belastet resultatregnskapet med kr 2.564.996,Samlet resultateffekt for 2012 er derved kr 2.946.363,-. Brutto påløpt pensjonsforpliktelser utgjør kr 13.488.836,- pr. 31.12.2012 Aktuarielle forutsetninger Standardiserte forutsetninger om døds-/uføreutvikling, samt andre demografiske faktorer utarbeides av Kommunal og regionaldepartementet.

2012 2011 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 2 602 704 2 972 178 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 540 225 570 558 Forventet avkastning på pensjonsmidlene (369 746) (404 635) Administrasjonskostnader 110 956 112 931 Sum amortisert premieavvik 406 664 458 396 Samlet kostnad (inkl. administrasjon) 3 290 803 3 709 428 Årets pensjonspremie 2 564 996 2 103 367 Årets premieavvik 381 367 475 431 Brutto påløpt forpliktelse 13 488 836 11 805 119 Netto forpliktelse før arb.avgift 4 420 890 4 086 651 Arbeidsgiveravgift 623 346 576 218 Netto forpliktelse ink arb.avgift 5 044 236 4 662 869 Pensjonsmidler 10 111 920 7 990 076 Egenkapitalinnskudd 84 727 60 824 Beregningsforutsetninger: Diskonteringsrente 3,80% 4,60 % Forventet årlig lønnsvekst 3,50% 4,00 % Forventet lønnsregulering / G-regulering 3,25% 4,00 % Forventet lønnsregulering 2,48% 2,48% Forventet avkastning på pensjonsmidlene 4,10% 5,40% Medlemsstatus Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gj.snittlig pensjonsgrunnlag, aktive Gj.snitts alder, aktive Gj.snitts tjenestetid, aktive

31.12 2012 35 39 2 514 734 39,25 4,79

31.12 2011 32 36 2 490 085 40,72 4,39

Note 10 Avsetning til latent skatt Spørsmålet om selskapet kan være skattepliktig for den delen av selskapet som omhandler bredbåndsaktiviteten er ikke avklart i løpet av 2012.

Note 11 Varige driftsmidler DGI IKS - Varige driftsmidler

Person- og varebiler

Kontormøbler/ Hardware Software Bredbånd inventar

Anskaffelseskost 01.01.2012 607 259 1 347 140 20 049 109 12 729 519 20 807 021 Tilgang i året - 61 686 6 172 864 1 259 162 - Avgang i året - - - - - Anskaffelseskost 31.12.2012 607 259 1 408 826 26 221 973 13 988 681 20 807 021 Avskrivninger 01.01.2012 607 259 1 179 574 12 312 551 7 664 291 15 792 228 Årets avskrivninger . 82 219 3 685 240 1 763 536 743 111 Avskrivninger 31.12.2012 607 259 1 261 793 15 997 791 9 427 827 16 535 339 Årets oppskrivning - - - - - Årets nedskrivning - - - - - Sum opp/nedskrivninger - - - - - Bokført verdi 31.12.2012 - 147 033 10 224 182 4 560 854 4 271 682 Økonomisk levetid 5 år 5 år 4 år 5 år 4-15 år Avskrivningsplan 20 % 20 % 25 % 20 % 7-25% lineært lineært lineært lineært lineært Endring i avskrivningsplan nei nei nei nei nei Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 0 0 0 0 0

Varige driftsmidler er i sin helhet finansiert ved langsiktig låneopptak, ref note 7 og 8.

Etablering av drifts-senteret

Prosjektering/ anskaffelse fagsystemer

Påkostn. leide driftsmidl

Sum investeringer

38 473 964 40 589 446 964 502 135 567 960 . 11 856 457 350 143 19 700 312 - - 38 473 964 52 445 903 1 314 645 155 268 272 25 861 701 16 970 397 387 416 80 775 417 3 716 815 4 946 191 200 918 15 138 030 29 578 516 21 916 588 588 334 95 913 447 - - - - - - - - - 8 895 448 30 529 316 726 310 59 354 825 5-10 år 6-10 år 5 år 10-20% 10-17% 20 % lineært lineært lineært nei nei nei 0 0 0

Utvikling driftsmidler

DGI IKS - Varige driftsmidler Person- og Kontormøbler/ Hardware Software Bredbånd varebiler inventar 2010 Anskaffelseskost 01.01.2010 607 259 1 266 615 12 045 656 8 731 193 20 807 021 Tilgang i året (2010) - 80 525 2 734 963 1 312 032 - Avgang i året - - - - - Anskaffelseskost 31.12.2010 607 259 1 347 140 14 780 619 10 043 225 20 807 021 2011 Anskaffelseskost 01.01.2011 607 259 1 347 140 14 780 619 10 043 225 20 807 021 Tilgang i året (2011) - - 5 268 490 2 686 294 - Avgang i året - - - - - Anskaffelseskost 31.12.2011 607 259 1 347 140 20 049 109 12 729 519 20 807 021 2012 Anskaffelseskost 01.01.2012 607 259 1 347 140 20 049 109 12 729 519 20 807 021 Tilgang i året (2012) - 61 686 6 172 864 1 259 162 - Avgang i året - - - - - Anskaffelseskost 31.12.2012 607 259 1 408 826 26 221 973 13 988 681 20 807 021

INVESTERINGER

FAGSYSTEMER

25 mill

20 mill

15 mill

10 mill

5 mill

0 mill 2010

INFRASTRUKTUR

SUM INVESTERINGER

Etablering av drifts-senteret

Prosjektering/ anskaffelse fagsystemer

Påkostn. leide driftsmidl

Sum investeringer

38 449 064 34 807 218 678 381 117 392 407 - 3 864 651 269 194 8 261 365 - - 38 449 064 38 671 869 947 575 125 653 772 38 449 064 38 671 869 947 575 125 653 772 24 900 1 917 577 16 928 9 914 189 - - 38 473 964 40 589 446 964 503 135 567 961 38 473 964 40 589 446 964 503 135 567 961 - 11 856 457 350 143 19 700 312 - - 38 473 964 52 445 903 1 314 646 155 268 273

2011

2012

createurene.no

DIGITALE GARDERMOEN IKS www.dgi.no firmapost@dgi.no Gardermoen Business Center Balder AllĂ¨ 2, 2050 Jessheim 64 00 90 01

Digitale Gardermoen IKS