IKT by Rolf Skaara

NANNESTAD VIDERGÅENDE SKOLE

IKT – STRATEGI «Et utgangspunkt og samling av innspill på veien mot det digitale kunnskapssamfunnet»

Juli - 2007

Innledning

Skolen Nannestad vgs (NVS) er en skole med god tilgang på digitale hjelpemidler. Skolen er ny og har på kort tid opparbeidet en kultur hvor bruk av IKT på ulike måter, er blitt en naturlig del av skolehverdagen for både elever og lærere. Det er relativt lav gjennomsnittsalder blant lærerne, og vi ser at dette kan være grunnen til at mange både er pådrivere og bidragsytere i forhold til bruk av digitale verktøy. De har selv brukt ulike dataverktøy i en studiesituasjon, og har dermed en forventning om at det også er slik i en arbeidssituasjon. Vi ser likevel at det er ulik grad av kompetanse i personalet, men det er rom for å be om hjelp og støtte, og vi opererer med noen superbrukere på ulike program. Dette er med på å øke kompetansenivået. Ulik bruk av IKT Skolen har i dag 6 ulike programområder, og elevenes tilgang og bruk er svært ulik. Innenfor Medier og kommunikasjon disponerer elevene pc hver dag og i nesten alle fag, mens det på andre programområder kan være relativt sjelden bruk av pc direkte i opplæringssituasjonen. Det betyr at skolens IKT strategi må favne et vidt spekter av brukere både på elevsiden, men også på lærer/ ansatte siden. Beliggenhet - omfang Nannestad videregående skole ligger sentralt på Østlandet, men allikevel i et utkantområde. Det er mange elever som ikke har tilgang til PC og internett hjemme. Dersom vi ikke klarer å tilby elevene bærbare PC-er og tilgang på trådløst nettverk, vil vi få en teknologisk divergens blant elevene. Nannestad videregående skole er ulik skolene i for eksempel Asker og Bærum, der nær alle elever har tilgang på internett og PC hjemme. Teknologisk utvikling Vi ser at den teknologiske utviklingen endrer den tradisjonelle skolehverdagen. Skolen som står for kunnskapsformidling må derfor ta innover seg og legge til rette, slik at den kan bli totalleverandør (etisk så vel som innenfor IT kompetanse) for elevenes digitale utvikling. Kunnskapsløftet har tatt inn over seg denne utviklingen, og ved å gjøre krav på digitale ferdigheter i alle fag, gis det et sterkt signal til omgivelsene om at dette er på full fart inn i skolen på alle nivåer. I Akershus fylkeskommune er det ikke utenkelig at det satses på løsninger, der elevene skal ha tilgang til pc både på skolen og hjemme. I praksis betyr dette bærbare pc'er til alle elevene. Denne satsingen kan tenkes gjennomført allerede i løpet av de neste to – tre år, noe som igjen fører til ekstreme utfordringer spesielt innenfor to plan; kvalitet i forhold brukerstøtte og pedagogisk kvalitetssikret opplæring i tråd med læreplanene. Konklusjon Konklusjonen er at det vil skje STORE endringer på kort tid, og dette må vi være forberedt på. Vi må også understreke at tradisjonell undervisning med penn og papir fortsatt er GOD undervisning. Pc m/ nett er et verktøy, og skal brukes der det er hensiktsmessig og i en opplæringssituasjon der lærer / elev er fortrolig med dette som verktøy. 2

Utfordringen for Nannestad videregående skole i perioden 2007 – 2010: –

å sikre tilgang til pc for alle våre elever

–

å kvalitetssikre og legge til rette for (mer) pedagogisk bruk av digitale verktøy

–

integrasjon med læringssenteret

–

etisk håndtering, digital kommunikasjon (Personvernrapporten 2007, Datatilsynet)

–

Situasjonsbeskrivelse 2.1

Pedagogisk bruk av IKT

Som nevnt innledningsvis, er det varierende bruk av IKT som pedagogisk verktøy på Nannestad videregående skole. Programområdet Medier og kommunikasjon bruker IKT systematisk i alle programfagene. Andre programområder har en mindre systematisk bruk, men det er allikevel mange som har stor grad av kompetanse, uten at dette er satt i system. Det er et minstekrav om grunnleggende ferdigheter ( se Digital kompetanse lærere) hos våre lærere. Med innføringen av Kunnskapsløftet og kravet om integrering av IKT i alle fag, er det naturlig å se for seg en større grad av pedagogisk bruk av IKT. Elevenes rett til IKT – rettet opplæring og læreplanene i de enkelte fagene må være grunnleggende for all planlegging / opplæring også her. Læringsplattformen Its-learning har også bidratt til at organiseringen og tilgjengeligheten / brukervennligheten av denne som et kommunikasjons/ informasjonsverktøy har øket. Denne brukes i digital kommunikasjon mellom lever og lærere. Bruken av Its-learning som et pedagogisk verktøy, brukes i varierende grad. Lærere og andre ansatte benytter Outlook som kommunikasjons verktøy i den daglige kommunikasjonen. Det er av avgjørende betydning at skolen har en felles policy i forhold til hvordan maskinene skal brukes i undervisningstiden. (Det må tas høyde for ulike programområders behov ) Felles regler og konsekvenser ved brudd på reglementet blir viktig. 2.2

Elevenes bruk av IKT

Det forutsettes at alle elever har litt kjennskap til bruk av pc i hverdagen, når de begynner på videregående skole. Det er imidlertid stor variasjon mellom elever i en klasse, og også mellom elever på ulike programområder og trinn. Det er en utfordring å møte elevene på deres ståsted, da spennet mellom elevene kan være så stort, og begge gruppene har krav på opplæring tilpasset deres behov. Elevenes motivasjon for å benytte dataverktøy i opplæringen kan være delt. Noen har erfaring med at dette gir dem et mer effektivt læringsutbytte (vanskelig å måle), mens andre har behov for å benytte data som et tilretteleggings – tiltak. IKT er mer enn bare pc. Det er all form for digitaliserte hjelpemidler / verktøy / maskiner feks også MP3 – spillere, ipods og kamera. Det må også legges til rette for at elevene kan presentere sine digitale arbeider, da dette er en svært motiverende faktor.

2.3 Drift og brukerstøtte Akershus fylkeskommune tar høyde for en utvikling som går i retning av en trådløs infrastruktur på skolene, og det er satt av et betydelig beløp, for å sikre strømpunkter for alle de kommende bærbare pc'er. Skolen bidrar også med infrastruktur tilpasset trådløst nettverk, og vi skal implementere og drifte / videreutvikle den driftsmodellen som AFK har utviklet gjennom flere år.

Brukerstøtten skal også omfatte og være mer rettet mot å utvikle / realisere små og store IKT – pedagogiske prosjekter sammen med lærerne. Det blir viktig å samarbeide med Læringssenteret. – –

Elevenes tid med læreren er dyrebar kvalitetstid (også økonomisk), og verdifull undervisningstid må ikke mistes pga tekniske problemer Utfordringene avhenger av hvilken modell (innkjøp, eie, leie osv) vi må tilpasse oss.

Forutsetninger Tydelig klasseromsledelse Det er lærer som bestemmer hvem som gjør hva og når.* Det skal ikke være fri flyt av bærbare pc'er i et klasserom. Datareglement overholdes uten unntak, og elever som bryter disse utestenges fra PC for en periode. Det er faglærer som vurderer om eleven er klar for å inngå en individuelle avtale om PCbruk. Det er viktig å legge til rette for forsøk med bruk av pc i klasserommene / direkte i opplæringssituasjonen. Vurdere disse og gå videre med positive erfaringer. Vi må skynde oss langsomt, slik at prosessen med implementering tar høyde for god kvalitet på opplæringssituasjonen og læringsresultater som er kvalitativt på høyde med eller bedre enn tradisjonell opplæring. Det må legges til rette for overføring av kompetanse / metoder / erfaringer og skapes en delingskultur. Faste samlinger innenfor planfestet arbeidstid, der tema er pedagogisk bruk / workshps mm 3-5 stasjonære PC plasseres i klasserom det er naturlig å arbeide med IKT. Skjermene vender mot lærer som har 100 % oversikt over hva elevene gjør. Klassesett med 2 X15 bærbare PC kjøpes inn med tilhørende trilleskap. Dette klassesettet kan lånes ut på Læringssenteret. Det er rimelig god tilgang på printere til utkjøring av rapporter, logg osv. Hustrykkeriet kan brukes etter spesiell avtale. *Det legges til rette for at elever med egen PC kan bruke den i undervisningssituasjoner hvor dette er avklart med lærer. Lærer må være tydelig på at spill og uønsket aktivitet kan medføre konsekvenser selv om det er en privat maskin.

Digital kompetanse lærer

Trinn 1 – minimum 1. Sende og åpne meldinger på its-learning 2. Utforme oppgaver på itsl og bruke itsl av og til. 3. Føre fravær på Skolearena 4. Bruke Outlook til å sende og motta mail internt og eksternt

Trinn 2 – ønskelig grunnkompetanse 1. Bruke itsl jevnlig i sin undervisning 2. Gi og motta oppgaver på itsl 3. Føre karakterer og gi vurderinger/tilbakemeldinger på itsl 4. Lage digitale halvårsplaner i som er delbare med kolleger 5. Ha et bevisst forhold til mappestruktur og sikkerhetskopiering. Trinn 3 – superbruker 1. Starte og delta i ulike diskusjonsforum/blogg 2. Podcaste sin undervisning 3. Faglærere går sammen om å drifte en eller flere digitale ressursbanker på et digitalt fellesrof.eks på itsl. Her kan de legge nettsteder, manualer, tips om programmer, undervisningssekvenser osv. 4. Digitalisert elevvurdering på itsl. Vurderinger, tilbakemeldinger og karakterer settes i system og inngår i en digital mappe som følger eleven gjennom hele studieløpet og er integrert i karriereplanen til eleven. Her ligger kartlegging, underveisvurderinger, sluttvurderinger med karakterer, logger i alle fag, elevsamtaler og elevens egne satsningsområder. 5

Digital kompetanse elev

Trinn 1 – minimum 1.Levere noen oppgaver på itsl 2. Levere oppgaver, rapporter og logg som utskrift 3. Søke opp informasjon på nettsider og til en viss grad være kildekritisk Trinn 2 – ønskelig grunnkompetanse 1. Levere rapporter, oppgaver og logger både digitalt og som utskrifter. 2. Ha et bevisst forhold til utforming og utseende. 3. Kunne sette opp rapporter med punkter, underpunkter – høyskolenivå. 4. Kunne bruke og kvalitetssikre informasjon fra nettet og kjenne kravene til opphavsrett/bruksrett og kildehenvisning i sine arbeider.

Trinn 3 – superbruker 1. Designe rapporter med forside, innholdsfortegnelse, levere og bruke PDF-format. 2. Kjenne til de vanligste programmer på en PC og kunne bruke disse i sin daglige læring. 3. Egne arbeider er gjennomgående i digital form. En elevbedrift kan for eksempel opprette et eget prosjekt på itsl og samle sine logger, regnskap og fellesdokumenter her. 4. Publisere egne arbeider på nettet på et felles domene, som YouTube eller som blogg. 5. Ha rutiner for mappestruktur og sikker lagring av arbeider. 6. Utvikle og bruke en digital CV med egne arbeider og lærers vurderinger som en del av karriereplan og mappevurdering.

Høst 2007

Forslag til prosjekt høst 2007 1 – Skolen kjøper inn 30 bærbare pc til utlån i to klassesett a 15 maskiner. 2 – Det plasseres ut stasjonære pc på alle avdelinger, slik at tilgangen for alle elever er god. 3 – Elevene på Vg1 MK får tilbud om å kjøpe bærbare maskiner selv – vi lager en god ordning for disse elevene, slik at de ser at fordelene ved å eie er stor. Viktig å understreke at elever som av økonomiske grunner ikke kan gå inn på en slik avtale, skal få et like godt opplæringstilbud som de andre elevene. 4 – Elever på andre programområder kan benytte bærbare PC på samme vilkår som beskrevet under forutsetninger. Dette vil gi oss en mulighet for å teste ut hvordan skolen skal håndtere bruken av private PC i en opplæringssituasjon. 5 – Det legges opp til et samarbeid med læringssenteret bla i forhold til å utvikle pedagogisk bruk av PC.

Ved å gå inn på de 5 nevnte modellene, vil vi kunne bruke skoleåret 2007 – 2008 til å forberede et mulig «skred» av bærbare pc'er inn i skolen fom høsten 2008. Vi vil da kunne forberede oss både teknisk, men ikke minst pedagogisk.

F:\IKT-startegi170607.odt