JUL HOS LILLE RØROS

KLENODIUM I KASSER

Ragnhild Bjerkan i julekroken sin hos Lille Røros.

Tekst og foto: Tove Østby

Driver av Lille Røros, billedkunstner Ragnhild Bjerkan, er klar for den første julen i Skjerdingstadgården. Lille Røros er en galleributikk som har litt av hvert som fint kan brukes til gaver. Ragnhild har gledet seg til førjulstiden lenge, de første juletingene kom på plass i butikken i oktober.

Høner Lille Røros åpnet til påske i år. Bjerkan fant fort ut at det måtte være mer for salg i galleributikken, enn egne malerier og produkter med hennes egne motiv. Da butikken åpnet til påske, var det blant annet med høner og haner i flere farger og flere størrelser. Dette er produkter som er populære hele året, og nå blir det julehøner. I tillegg er det kjøpt inn mange interiørartikler.

Før jul er hyllene bl.a. fylt opp med håndlagde nisser, og julesåper med Blåfjellmotiv. Ragnhild samarbeider med Såpeheksa på Hitra, som lager såper hjemme på kjøkkenbordet. Såpene er veldig populære hos Lille Røros.

Brett I vår satte Ragnhild serveringsbrett med selvmalte Rørosmotiv i produksjon. Brettene har vært en bestselger fra dag en. Brettene finnes i tre størrelser, små frokostbrett og to typer store brett. Noen av brettene har julemotiv som huggubuvær på Flanderborg, lys og granbar, Trygstad Bakeri og konditori og Fjellpryd, som ligger litt lenger ned i Kjerkgata enn Lille Røros.

temning i galleributikken, med pakker under treet. Julestemning skaper også kjelkene som det finnes et visst antall av. Selvproduserte islykter pynter opp utenfor butikken.

- Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i vinteren, men akkurat når jeg er på Røros så elsker jeg vinteren, for her synes jeg den passer så godt, sier Ragnhild Bjerkan.

I sommer hadde Lille Røros besøk av mange som var lei seg for at det ikke var salg av juleting om sommeren på Røros. Nå har Ragnhild laget en helårs julekrok innerst i butikken. Her er det bl.a lykter, engler og nisser.

Innpakningspapir Ragnhild har et eget innpakningspapir med sine motiv på; Rørospapiret. Hos Lille Røros er det flere julegavetips. Butikken har kjøpt opp restlageret av Rørosspillet. Kunstkalenderen 2020 har et antall på 500 stk. Både Rørosspillet og Kunstkalenderen kan fås ferdig innpakket i Rørospapiret.

Ragnhild er veldig glad i julen. I årene hun har jobbet som kunstner har hun aldri fått tid til å pynte hjemme. Hun pynter til moren sin når hun kommer dit, men med Lille Røros får hun glede seg med jul og julepynt hele veien før jul. Det passer henne utmerket, dette synes hun er koselig.

Gruvklokka ringte julen inn

Klokken 17.00 på julaften, ringte Johan Falkberget i sin tid julen inn med gruvklokka fra Mugg. Den står fortsatt på tunet på Ratvolden. Åse Berg og Jon Ryen tok opp igjen denne tradisjonen på julaften for noen år siden.

Tekst og foto: Tove Østby

I1936 fikk Johan fraktet klokka ned til Ratvolden. For å ta vare på den. Senere fikk han klokka av Røros Kobberverk. Ved starten av Gruvrennet den 29. mars i 1936 brukte Johan gruvklokka for første gang.

I alle år etterpå ringte Falkberget Gruvklokka på Ratvolden

julen inn med gruvklokka fra Muggruva. Folket i bygda kunne på julaften gå ut på trappen og høre julen bli ringt inn på Ratvolden. Ihvertfall dersom været stod riktig vei. Det var et godt stykke til nærmeste kirke. Gruvklokka ble også brukt på nyttårsaften. Ved midnatt ringte Johan inn det nye året med gruvklokka. Når det kom spesielle gjester til Ratvolden ble de ønsket velkommen med ringing fra gruvklokka.

Kilde: falkbergets-rike.no. Artikkelen Jul i Falkbergets rike.

Vinterens snørydding ble plutselig morsomt!

Få med gratis universal brøyteskjær ved bestilling i 2019!

Pris fra 56 990,-

ÅPENT 9-19(18) • MEGA 8-20 (18)

Tlf: 94 87 27 47 Tlf: 72 41 13 82 Tlf: 91 81 03 35

Tlf: 94 85 95 04 Tlf: 94 86 28 31

Tlf: 72 41 10 15 Tlf: 94 86 92 34 Tlf: 94 85 67 79

Tlf: 04 560

Tlf: 94 86 23 79 Tlf: 72 41 33 60 Tlf: 94 85 79 36

Tlf:

Tlf: 94 86 83 74 Tlf: 94 86 96 57 Tlf: 72 40 65 90

Tlf: 4

Tlf: 99 09 90 80

Tlf: 97 48 27 52 Tlf: 94 87 93 44

Tlf: 94 87 92 89Tlf: 94 87 38 91 Tlf: 72 40 64 50

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL! www.domuskjopsenter.no • tlf.: 40 00 12 90 VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL! www.domuskjopsenter.no • tlf.: 40 00 12 90

Linda Loktu og Stein Vidar Kommandantvold med trofeet som viser at de har vunnet VM i Rørospols tre ganger.

Dansegleden er viktigst

I høst vant Linda Loktu og Stein Vidar Kommandantvold VM i Rørospols for 3. gang, og dermed fikk de vandretrofeet til odel og eie. Trofeet, som er laget av keramiker Per Sverre Dahl, har fått fast plass i kjøkkenet på Kommandantvollen.

Tekst og foto: Tove Østby

Dansehelg på Vauldalen med VM i Rørospols er et arrangement videreført fra “Brekkendagan”, som ble arrangert frem til midten av 1990-tallet. Dansehelga har mer fokus på dans enn det Brekkendagan hadde, selv om VM i Rørospols bare er en liten del av dansehelga. I høst ble dansehelga arrangert for 13. gang. Arrangementet er et samarbeid mellom Vauldalen Fjellhotell og Brekken Spell- og Danselag. Det betyr mye for Linda og Stein Vidar å ha fått trofeet.

- Vi har nådd et mål, sier Stein Vidar Kommandantvold.

- Vi konkurrerer mot gode dansere. Grovt sett danser vi mot de samme, som vi danser mot om vi er med på kappleik og tevler. Litt prestisje er det jo, sier Linda Loktu. Hun legger til at det er fint at trofeet havner på Røros. Hun mener det er helt rett at det har kommet hjem til Stein Vidar, som har danset mye og som har lært seg dansen i tradisjon.

Generasjoner Polsdansen har gått i generasjoner på gården Kommandantvollen. Da Stein Vidar var tenåring lærte han å danse av sin mor på det gamle fjøsgolvet. Moren hadde lært pols på samme måten av sin mor, i såmmårstuggu på gården. Linda lærte Rørospols på kurs hos Bondeungdomslaget (BUL) i Nidaros tidlig på 1990-tallet.

- Da var veien kort til Røros for oss unge studenter som var fri og frank, og ble bitt av basillen. Polsen er som ei gift i blodet. Du blir ikke fri den, sier Linda.

Det ble turer til Røros på Rørosmartnan, Brekkendagan og Rørosleken. Landsfestivalen ble arrangert på Røros i 1994, og der var Linda med.

- Polsen har ikke sluppet taket siden. Det nytter jo ikke, sier hun.

Linda var borte fra miljøet i 14 år mens hennes fire barn vokste opp. Men etterhvert måtte hun tilbake til polsen. Polsen er som et drivstoff og ikke noe annet kan måle seg med den. Det blir ikke det samme å danse en swing.

- Vi har danset såpass mye og blir aldri lei. Man blir varm og svett, men man blir ikke “klar”, sier danseparet.

Linda synes det er en ære å få følge polsdansen videre. Det er en forpliktelse og en glede. Det er ikke statuer og premier, men dansegleden som er viktigst for Linda og Stein Vidar, og de ønsker at flere unge skal rekrutteres til dansen og føre tradisjonen videre til nye generasjoner.

Fem år Linda og Stein Vidar har danset sammen i fem år. Det gikk ikke lang tid fra de begynte å danse sammen til de vant sitt første VM i Rørospols, i 2015. Deretter er de blitt verdensmestere i 2017 og 2019. I tillegg har de vunnet Trøndelagskappleiken i sin klasse et år, og en seier og en andre plass på Landskappleiken i B-puljen.

- Vi danser godt sammen, og har enorm danseglede. Drivkraften ligger ikke i det å vise seg frem, men i selve dansegleden. Vi får veldig mye skryt når vi er på festival eller på kappleik, vi blir “nedrent” av folk fordi de synes vi danser så godt sammen. Flere har sagt at de reiser til Røromartnan bare for å se oss danse i Sangerhuset. Men det sitter litt lenger inn å få skryt fra Rørosingene. Du blir ikke profet i eget land. Det ødelegger ikke for oss. Vi har voldsomt glede av dansen. Det er vel det folk som kommer og skryter ser, sier Linda.

Rørospols Som så mye annet kom Rørospolsen til Røros med gruvedriften. Det er flere teorier om hvordan dansen oppsto, men den skal ha tilknytning til polsk dans. Dansen er beslektet med polskan i Sverige som også dyrkes den dag i dag. Polsen oppsto på Røros men den kom hit via innflyttere. Dansen slo rot og ble dyrket bredt og slo an. Dansen har holdt seg helt til vår tid i tradisjon.

Jul og dans på lokalet hørte sammen tidligere, dette er en juletradisjon som er blitt delvis borte de siste årene.

- For 20 - 25 år siden var det dans i julen på alle lokalene. Da var det stort sett mye gammeldans rundt omkring. Sjette-dagen var det liv i de fleste lokalene, sier Stein Vidar.

Kommandantvollen Linda og Stein Vidar bor og feirer jul på Kommandantvollen. Gården er sporet tilbake til 1688. Dengang het gården Fiskervollen. I Rørosboka står det at gården fikk navnet Kommandantvollen da den kom i Familien Commendants eie en gang på 1700-tallet. Stein Vidar er 11. generasjon Kommandantvold, han tok over gården etter sine besteforeldre. Gården er en gammel ferdasgård. Under Rørosmartnan kommer forbøndene gjennom tunet. Den gamle ferdasveien har gått rett igjennom gården i flere hundre år.

- Det er en fin seanse. Vi sto her i fjor da Tydalingene kom, sier Stein Vidar.

Linda og Stein henter juletre fra egen tomt. Treet blir pyntet med lys fra svunnen tid. Et år var det bare levende lys på treet, lys fra barndommen til Stein Vidar sin mor. Begge to er glad i julen, og det er lett å få til god julestemning på en gammel gård. Det pyntes med fakler, nisser, slede og granbar ute.

HÄRJEDALENS FJÄLLMUSEUM

Öppet 21 dec - 23 dec 25 dec - 30 april

Se fjallmuseet.se för detaljer!

Elon har blitt større

Elon Røros utvidet lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpnet ny butikk den 8. november. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.

Tekst: Iver Lillegjære De ansatte gleder seg over ny butikk. Foto: Iver Lillegjære

Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop MidtNorge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.

Brende sier at de på sikt skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke være helt konkret på hva slags varegrupper det dreier seg om enda.

- Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.

Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flinke til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker kundene har.

- Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.

Brende sier at juleutstillingen kom på plass samtidig med nyåpningen den 8. november. - Vi markerte åpningen i november med juleutstillingen og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.

VELKOMMEN HJEM TIL OSS! ELON RØROS | TLF: 990 990 80

Går et spennende år i møte Aina Haugom Nordfjell er 24 år gammel og er født og oppvokst på Røros, i en reindriftsfamilie i Gåebrien sïjte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt). Hun har hatt skolegangen sin på Røros og har de tre siste årene tatt en bachelor i Tromsø. Nå er Aina tilbake på Røros og i år er hun å se på Norge Rundt hvor hun viser reindriftas hverdag, samtidig som hun er en samisk veiviser.

Tekst og foto: Jenny-Krihke Dagsten Bendiksen

Jeg bor for tiden i en koffert. Delvis i Kautokeino, delvis på Røros og litt overalt egentlig, sier Aina mens hun humrer litt. Aina sier at selv om det å reise og oppleve nye ting står høyt på lista, så er nok “heme på fjella” den plassen som står Ainas hjerte nærmest.

- Jeg er glad i å være ute i naturen på fritida. Jeg liker å gå turer i skog og mark både alene, med hundene eller med venner, forteller Aina.

Kultur står også Aina nært, og som Aina selv sier så - liker jeg å se på meg selv som en kulturkræsj, hvor jeg har fått litt av hvert gjennom oppveksten min. Jeg er et produkt av den samiske kulturen i møte med den norske. Aina sier hun er takknemlig som har fått tatt del i begge kulturene og hun identifiserer seg derfor ikke som bare det ene eller det andre, for må man egentlig velge?, spør Aina seg.

- Jeg tenker at å være litt av begge deler er en berikelse, og at jeg ikke trenger å være så kronisk samisk eller kronisk norsk. Det viktigste er at jeg er kronisk meg selv.

At det er viktig å være sin egen utgave ved å være seg selv, har Aina helt rett i. Er det noe som er viktig for Aina, så er det båatsoe (reindrift). - Jeg er jo oppvokst med båatsoe og den er på mange måter mitt viktigste bånd til min samiske identitet, sier Aina. Dette gjenspeiler seg også i TV-programmet Norge Rundt som følger Aina og hennes liv med båatsoe. - Båatsoe er hjertesaken min, og det å formidle og vise fram hva båatsoe handler om synes jeg er så viktig. For det er så mye uvitenhet, myter og fordommer om båatsoe. Og den eneste måten å motbygge det på, er å ta dem inn og vise dem hvordan det egentlig fungerer, forklarer Aina.

Aina har i de tre siste årene tatt en bachelor i Ledelse, innovasjon og marked i Tromsø. Derfor har hun ikke hatt mulighet til å vært med på fulltid i den daglige driften selv. Derfor har Aina også et ønske om at Norge Rundtsatsingen skal bidra til å utvikle sine perspektiver når det kommer til båatsoe. - Det er en læringsprosess som jeg tenker er bra for min del, men som også andre kan ha godt av å se. For man får ikke det ordentlige innblikket i båatsoe ved å for eksempel bare lese om det i avisa. Men jeg vil vise det fra vår side, om hvordan vi opplever ting, og ikke minst hvordan jeg som jente opplever ting.

Aina sier det finnes mye uvitenhet om samer, og hun tror at alle samer i dag er en liten “veiviser” som må undervise andre om sin egen identitet og kultur. - Dette er noe jeg også har følt på. På ungdomsskolen så husker jeg at jeg hadde undervisning for klassen min om saepmie, samisk språk, samiske næringer og så videre, forteller Aina. Hun synes det er viktig å bryte denne uvitenheten, og i løpet av dette skoleåret så gjør Aina nettopp det. I løpet av dette skoleåret er Aina en samisk veiviser, som går ut på at samiske ungdommer reiser rundt til skoler og andre arenaer for å informere om samisk kultur og samfunnsforhold. - Det som er så utrolig viktig med denne ordningen er

at vi får reise rundt i Norge og fortelle historier fra vårt ståsted og slik vi har opplevd den, sier Aina.

I forhold til at Aina både er samisk veiviser og aktiv i Norge Rundt, så sier Aina at hun tror dette blir et veldig hektisk år. Aina sier det kan bli en utfordring, med tanke på at hun kommer til å få mange nye inntrykk som både veiviser og aktiv i Norge Rundt. - Det kan bli utfordrende, men samtidig så tror jeg det kan bli innholdsrikt. Jeg forventer en slags personlig vekst når dette året er over. Jeg forventer å se mye, oppleve mye og være borti mange forskjellige situasjoner, og komme ut av det som en mer erfaren person, sier Aina.

Hun er usikker på hva framtiden bringer, men hun sier hun ønsker å jobbe med næringslivet og med folk. Aina sier også at hun ønsker å bruke dette året på å tenke over om hun skal ta over driftsenheten i båatsoe eller ikke. - Jeg vil at barna mine skal få vokse opp med båatsoe slik som jeg har gjort. For det har virkelig vært en fantastisk oppvekst som ga meg perspektiv på livet og naturen, som jeg ikke ville fått ellers. Aina sier hun gleder seg til å se hvordan dette året går, og det gjenstår å se hva fremtiden bringer.