Bachelorprogram by Sander Haugli

Et fengsel

Sander Slette Haugli -

IBK3 - Veileder Claus Pryds - For책r 2015

Innhold

1 Motivasjon

2 Dansk fengselshistorie

3 Fengselstypologier

4 Tiltak for rehabilitering

5 Beskjeftigelse

6 Program

7 Site

8 Kilder

”Straffesystemet skal omfatte en fangebehandling, hvis vigtigste formål skal være fangernes forbedring og resocialisering” FN’s konvensjon om borgerlige og politiske rettigheter.

Motivasjon

I tillegg til frihetsberøvelsen, er fengselets oppgave å rehabilitere og gjøre de innsatte klare for et nytt liv på utsiden. Dessverre havner altfor mange løslatte rett tilbake i fengsel. Livet etter fengsel kan være problematisk for mange. Mange sliter med å tilvenne seg samfunnet. Å plutselig stå på egne ben, og skulle ta vare på seg selv kan være vanskelig etter lang tid i fengsel. Det er lett å falle tilbake til sitt gamle miljø, og der falle tilbake til kriminaliteten. Hvordan kan man som arkitekt bedre en straffedømt sine sjanser til å lykkes når vedkommende skal returnere til samfunnet? Fengsler er en av de få bygningstypene i historien, hvor det har vært lite, til ingen, kontakt mellom arkitekt og bruker. Kan man sette opp en god kommunikasjon mellom bruker og arkitekt? Hvilket ansvar har vi som arkitekter for livet bak murene? Er det mulig for arkitekten å presentere et alternativt design? Som arkitekter kan vi gjøre vårt beste for å gjøre livet på innsiden lettere, både for innsatte og ansatte. Ved hjelp av våre verktøy har vi, i dialog med brukerne, mulighet til å skape en bedre hverdag i fengselet. I mitt program vil jeg analysere fengselets og samfunnets tiltak for å rehabilitere innsatte, både under fengelsoppholdet, og etter løslatelse, med hensikt for å finne ut av hvordan vi som arkitekter kan bidra med å gjøre tilvenningen til livet etter løslatelse så smertefri som mulig.

Dansk Fengselshistorie Fengsler kan man finne langt tilbake i historien, men fengselet som straff i seg selv er et forholdsvis nytt prinsipp. Frem til 1600- tallet forekom frihetsberøvelsen nesten ikke. Fengselet var et sted man satt, mens man ventet på sin dom. Man hadde et system for fysisk og økonomisk straff. Piskeslag, avskjæring av kroppsdeler, døden, landsforviselse og formuestraffer. I midten av 1600-tallet beordrer kongen at arbeidsdyktige lovoverskridere skulle tvangsutskrives til arbeid ute på Holmen. Straffen hadde karakter av statslig økonomisk vinning. I slutten av 1700-tallet fikk fengselet en ny oppgave. Nå skulle fengselet i tillegg til å beskytte samfunnet fra forbrytere og skaffe arbeidskraft, også rehabilitere og forbedre disse til å bli gode og nyttige samfunnsborgere. Det var to idéer til hvordan dette skulle løses. Tugthus, basert på Auburnmodellen, som besto av isolasjon om natten og arbeid om dagen i felles arbeidssaler, og forberdringshuse basert på Philadelphiamodellen som besto av total isolasjon dag og natt. Hensikten med forbedringshusene var at gjennom total menneskelig avskjærming, skulle den innsatte, gjennom anger og selvransakelse, selv ville forbedre seg og instille seg på en ny livsstil. Det ble avgjort at Tugthuset skulle benyttes av de med lange straffer, mens Forbedringshuset skulle benyttes av de med kortere straffer. Dette gjorde at tugthuset Blegdammens Fængsel og forbedringshuset på Vridsløselilles Mark ble bygget. 7

VridslĂ¸selille FĂŚngsel

«Det nye cellefængsel på Vridsløselillemark har vistnok et gyldigt krav på at anses for vort lands mønsterfængsel. Enhver, som kender lidt til dets indretning, som har kastet et blik ind i disse lyse, kirkelignende fløje, hvori man til alle sider kan overse hundrede af celledøre, indenfor hvilke der fra morgen til aften hersker en nyttig virksomhed, vil uden tvivl have modtaget et velgørende indtryk af, at dette fængsel, så intelligent i sit hele præg, så skikket til at indgyde ærefrygt for loven, har grumme lidt tilfælles med de ældre såkaldte forbedringshuse, ... Det er ikke blot en straffeanstalt, det er tillige i ordets sande betydning et forbedringshus, et slags moralsk hospital...» (Kildemoes 1959, s. 3-4)

Behandlingen i dette fengselet bestod av arbeid, skolering av prest og underviser, og isolasjon. Fengselskirken og skolen var innredet med avlukkete båser, i en amfiteatralsk rom med kateteret i sentrum, slik at fangene ikke skulle ha noen form for kontakt med hverandre. I Vridsløselille var fangene fullstendig isolert. Vaktene og presten var de eneste fangene hadde noen form for kommunikasjon med. Formålet var at de innsatte skulle angre over sine synder, og derfor selv ville forbedre seg. Det gikk ikke så godt. Isolasjonen førte til sinnssyke og selvmord. Isolasjonsprinsippet ble gradvis kuttet ned fra århundreskifte, da det viste seg at isolasjonen medførte sinnssyke i et stort omfang. Ikke før 1947 ble dette prinsippet helt avskaffet.

Fengselstypologier

Panopticon

Radial

Indirekte overv책kning

I et fengsel med indirekte overv책kning blir de innsatte overv책ket av vaktene fra et overv책kningsrom via kameraer.

Direkte overvåkning

Direkte overvåkning går ut på at vakten er i kontakt med de innsatte. At vakten er fysisk tilstede i oppholdsrommene til de innsatte, at han ikke overvåker dem via en skjerm inne på et kontor. Direkte overvåkning har blitt mer vanlig de siste årene. Fengsler som praktiserer direkte overvåkning, opplever som regel mindre fiendtlige og voldelige innsatte. Det forekommer et høyere nivå av tillit mellom innsatt og ansatt

Høysikkerhetsfengsel (lukket fengsel)

I et lukket fengsel er alle dører og murer lukket. Den innsatte er sperret inne på cellen sin. og har faste tider i døgnet til lufting, mat og aktiviteter. Det er arbeidsplikt i et lukket fengsel, som består av enten arbeid, behandling eller utdanning. Lukkede fengsler brukes hovedsaklig av dømte med lange straffer, eller dem som har brutt reglene i et åpent fengsel.

Lavsikkerhetsfengsel (åpent fengsel)

I et åpent fengsel har man mye mer frihet enn i et lukket fengsel. Man har egen nøkkel til cellen, og er kun lukket inne i cellen om natten. Man har adgang til uteområder, fellesarealer, felles kjøkken og mer. Den innsatte har en mye høyere grad av ansvar. De innsatte har mulighet til arbeid, behandling eller skole. innsatte i et åpent fengsel har oftest korte straffer, eller er overført fra et lukket fengsel. Hvis man bryter reglene i et åpent fengsel vil man få forlenget straff, eller bli overført til et lukket fengsel. Danmark er et av de få landene i verden hvor man hovedsaklig soner i et åpent fengsel. Åtte av tretten fengsler i Danmark er åpne. Åpne fengsler er billigere enn lukkede fengsler, både i drift, da like stort vakthold ikke er nødvendig, men også å bygge, da man ofte benytter seg av eksisterende bygninger, mens et lukket fengsel må bygges fra grunden opp.

Horserød statsfængsel Horserød statsfængsel er Danmarks største åpne fengsel, med kapisitet på 221 innsatte. Fengselet er fordelt på ca. 30 bygninger, med friområder i mellom. Rundt fengselet er det ikke meget høy sikkerhet. Det er et gjerde som går rundt fengselet, men man kan i prinsippet gå inn og ut av fengselet. Å bevege seg utenfor eiendommen gir en ekstra straff på 30 dager, eller overføring til et lukket fengsel. De innsatte står selv til ansvar for å få hverdagen til å fungere. De står selv for vekking, matlaging, innkjøp, rengøring og vask av tøy. Inne på fengselet finnes det en egen kjøpmann. Fengselet huser både menn og kvinner, og har også en barneavdeling hvor en innsatt kan medbringe barn opp til tre år.

Bastøy Fengsel Bastøy fengsel er et fengsel som ligger i Oslofjorden like utenfor Horten. Fengselet er et lavsikkerhetsfengsel som fokuserer på det å rehabilitere de innsatte, og gjøre dem klare for en retur til samfunnet. Idéen går ut på at jo nærmere du er et riktig samfunn jo lettere er det å reintegreres når de har sonet ferdig. Øya fungerer som et eget lite samfunn. Alle innsatte har en jobb på øya. Jobbene varierer mellom skogbruk, gårdsdrift, kjøretøy-vedlikehold og mer. Enkelte innsatte har jobber eller skole utenfor fengselet. De tar fergen inn til byen hver morgen, og kommer tilbake igjen om aften. Det er ingen lukkede dører, ingen gitter forran vinduene. Vaktene bærer ikke våpen, og innsatte arbeider med motorsager og kniver.

Fengselet tar inn fanger med lange dommer, fanger som er dømt for foreksempel vold, drap, svindel og ran. Fangene tilbringer oftest mesteparten av straffen sin i et høysikkerhetsfengsel, før man kan søke seg til Bastøy. På Bastøy legges det stor vekt på tillit og eget ansvar. De innsatte står selv for vekking og innkjøp. Vaktene og ledelsen har mye tillit til de innsatte. Det er en historie om en fange noen år tilbake, som satt inne for å ha kuttet opp to mennesker med en motorsag, som på Bastøy fikk arbeid i skogsbruket, hvor han daglig sagde ned trær med motorsag. Bastøy fengsel har et tilbakefalls statistikk på 16%, mot gjennomsnittet i Europa som ligger på rundt 70%. I tillegg har Bastøy det laveste antall rømningsforsøk i verden.

Tiltak for rehabilitering

»Sandsynligheden for at havne i kriminalitet igen, når indsatte løslades direkte fra lukkede fængsler, er overhængende stor« - John Hatting, Kriminalforsorgsforeningen. En tredjedel av dem som slipper ut fra fengsel i Danmark, og halvparten av dem som soner i et lukket fengsel, vender tilbake igjen. ca 80% av de yngste i fengsel, begår ny kriminalitet og ender tilbake i fengsel iløpet av de kommende to år etter løslatelse. Hva som skjer etter de to år er det ikke gjort undersøkelser av, men det antas at tallene er enda høyere. Det er mange individuelle måter å lykkes på etter løslatelse, men de mest grunnleggende er kontakt til barn og famile, et socialt nettverk, arbeid eller utdanning og selvfølgelig intet misbruk. Perioden umiddelbart før løslatelse kan være vanskelig å håndtere. Derfor har kriminalomsorgen satt opp udslusningsboliger, hvis hovedoppgave er å hjelpe til med å sørge for at man får en mer trinnvis tilvenning til livet utenfor, opp mot løslatelse. I Danmark er det et stort problem at de innsatte ikke får tilstrekkelig med hjelp etter løslatelse. Den løslatte blir satt på gaten, overlatt til seg selv, uten noe sted å gå eller en bolig å komme til. Det finnes en boliggaranti i Danmark, men ofte hender det at kommunen venter med å ta hånd om den løslatte, før han står på gaten. Da kan det ta flere uker før saksbehandlingen er overstått. I disse ukene hender det ofte at den løslatte må sove på sofaer hos gammelt bekjentskap, som ofte igjen resulterer i ny kriminalitet.

Etter løslatelse er det vanskelig å venne seg til en ny hverdag i en ny bolig. Man har ikke lenger strukturen eller det sosiale nettverket man til tross har i et fengsel. Det finnes heldigvis enkelte tiltak, foretatt av organisasjoner og frivillige. Café Exit er en forening, startet av prestene fra Vester Fængsel og Apostelkirken, som ønsker å hjelpe innsatte og ex-innsatte som vil starte et nytt liv. Tilbudene varierer fra hyggelige, uformelle samtaler til samtaler med terapeut og psykolog. Målet er å skape nye bekjente og et nytt nettverk, og hjelpe innsatte og ex-innsatte med å starte et nytt liv fri for kriminalitet. De løslatte får hjelp til jobbsøking, boligsøking og rettslig veiledning. Café Exit tilbyr også aktiviteter man kan delta i. Foreksempel fangekoret, som har gjort stor suksess, og består av både innsatte og løslatte. Fangekoret var tidligere et tilbud i Vridsløselille statsfengsel, men etter at medlemmene ble overført til åpne fengsler eller løslatt ble fangekoret flyttet til Exit, slik at de løslatte fremdeles kunne være med. De som fremdeles er innsatt får permisjon til å delta på øvinger. De holder foretilling en gang iblant på Café Exit sin kulturaften.

Beskjeftigelse i fengsel

I Danmark har du beskjeftigelsesplikt i fengsel. Det vil si at du skal arbeide, studere eller delta i et behandlingsprogram. Typisk arbeid i fengsel består av foreksempel montasjearbeid, verkstedsarbeid, rengjøring og enkelte steder skogbruk. Fengsler tilbyr også en rekke studieforløp, både innenfor og utenfor fengselet. Innenfor fengselet tilbys det forberedende voksenopplæring, med kurs i dansk og matematikk. Og almen voksenopplæring som tilsvarer grunnskolens avgangnivå. Videregående utdanning foregår oftest utenfor fengselet, og du skal godkjennes og sikkerhetsklareres for å få tillatelse. Arbeid og utdanning har vist seg å være en stor hjelp i fengsel. Dagene går fortere, og de innsatte føler at dagene gir mer mening. Men viktigst av alt får de innsatte en struktur i hverdagen, og lærer ferdigheter som kan brukes utenfor fengselet ved løslatelse.

Program

I min analyse har jeg funnet noen interressante tiltak til rehabilitering, som jeg gjerne vil samle på ett sted. Jeg vil lage et fengsel som legger vekt på en trinnvis overgang mellom frihetsberøvelse og frihet. Et åpent fengsel, som legger vekt på å integrere samfunnet inn i fengselet, og fengselet inn i samfunnet. Fengselet består av tre deler. Et åpent fengsel, hvor innsatte soner siste del av sin straff, som de har sonet hoveddelen av i et lukket fengsel. Fengselet består av 18 innsatte, fordelt på seks leiligheter på tre personer. De innsatte har beskjeftigelsesplikt, hvor de kan velge mellom arbeid, utdanning eller behandling. Arbeidet vil forekomme både innenfor og utenfor fengselet. Innenfor fengselet er det et verksted hvor man kan jobbe med vedlikehold og møbelproduksjon. Muligheten for å komme utenfor fengselet å arbeide, i praktik, eller andre forhold vil være tillat og oppfordret. Utdanningen vil bestå av allmenn voksenopplæring og andre forberedende kurser. Utdanning utenfor fengselet vil kunne forekomme, foreksempel hvis den innsatte tidligere har startet på en videregående utdannelse, eller under andre særlige omstendigheter. Etter arbeidstid vil de innsatte kunne bevege seg fritt på området, før dørene låses om natten. Fasiliteter: Boliger - ca 1500 kvm Felles arealer (tv, spill, spiseområder) - ca 400 kvm Legestue - ca 50 kvm Verksteder - ca 200 kvm Studiesal - ca 100 kvm Resepsjon - ca 50 kvm Administrasjon - ca 150 kvm Vaktrom - ca 200 kvm Omtrent 2650 kvm

Andre del består av en café / senter både for innsatte og for eks-innsatte. De tidligere innsatte vil her ha mulighet for oppfølgning, rådgivning eller bare en hyggelig visitt. Det åpner for muligheten for å komme tilbake, i en annen sammengeng enn å være fengslet. Her vil være rom for aktiviteter i samarbeid mellom ansatte, innsatte og tidligere innsatte. Aktiviterer innen foreksempel idrett, musikk, kunst og felles matlaging. Senteret vil ha et stort kjøkken hvor man i fellesskap kan stelle i stand til felles spisning. Jeg tror både innsatte og eks-innsatte vil gavne av dette, hvor de eks-innsatte kan få en mentor rolle for de innsatte, og vica verca. Senteret er åpent for besøkende utenfra ved anledninger som utstillinger og konserter. Familie og venner av innsatte vil her ha muligheten til å komme på besøk, under friere omstendigheter. I senteret vil det være muligheter for innsatte å få arbeid, innefor drift og vedlikehold. Innenfor vanlige åpningstider er caféen åpen for besøkende utenfra. Fasiliteter: Café - ca 100 kvm Kjøkken - ca 50 kvm Fellesrom (spising, spill, besøk, osv) - ca 200 kvm Utstillingsrom - ca 100 kvm Møterom (Oppfølgning, rådgivning) - ca 150 kvm Bibliotek - ca 70 kvm Omtrent 700 kvm I tillegg vil jeg lage et idrettsanlegg som vil knytte seg til begge avdelingene, bestående av en innendørs gymsal, utendørs fotballbane og et badeområde. Idrettsanlegget er hovedsaklig tilknyttet fengselet, men vil også invitere mennesker utenfra. Sivile og eks-innsatte

Café Fengsel

Innsatte

Frihet

Skala

Site: Hvordan ligger bygningene iforhold til hverandre, og utearealene i mellom?

1:500

- Samspillet mellom insatt, ansatt og det sivile - Helhetsplan - Sikkerhet

Bygning:

- Romligheter, materialer, lysinntak osv

Detalje: Utsnitt - Enkelte interressante utsnitt. Bolig, fellesareal, cafĂŠ

1:100

1:50

Avlevering

1:500

- Sitemodell - Situasjonsplan

1:100

- Modell - Snitt -Plantegninger - Oppstalt

1:50

- Modellstudier - Plantegninger - utsnitt

Programmet er veiledende og endringer vil kunne forekomme under prossessen

Site

Siten jeg har valgt til mitt prosjekt er den store åpne gresssletten ute på vestsiden av Refshaleøen, grunnet dens størrelse og beliggenhet. Plassen er enorm og utgjør ca. 40.000 kvm. Størrelsen gir meg mulighet til å legge de funksjonene jeg gjerne vil ha, på samme sted Feltet er omgitt av vann på tre sider. Mennesket har alltid søkt til å bosette seg ved vannet. Vi har bosatt oss ved vannet pga de ressurser det medfører. Ved vann er det ofte mye lys, grunnet åpenhet og refleksjoner fra vannet. Det er store psykologiske fordeler ved å bosette seg ved vannet. Vann, og lyden av vann har en beroligende effekt på vår psyke.

Plassen ligger ute i et industriområde i det gamle B&Ws værft, med byen rett på andre siden av vannet. Idag rommer Refshaleøen arbeidsplasser, restauranter, gallerier og opplever en stor vekst for øyeblikket, med nye boligbyggerier og flere store events og festivaler, som Distortion, Copenhell, og i 2014 ble Eurovision avholdt i sektionshallerne. Det er flere idrettstilbud på Refshaleøen, som klatrehall, cablepark, og paintball arena. Refshaleøen har en rå fremtoning, som bærer preg av den industrielle historien til området., med materialer som betong, mursten og stål. Bygningene varierer i størrelse, fra de gigantiske sektionshallerne, til de mindreW bygningene som gradvis fremstår lavere helt ned til vannkanten.

Ankomst

Via vannet Ankomsten via vannet med havnebussen får siten til å ligge tettere på byen, der ankomsten via Refshalevej, enten på sykkel eller bil får området til å virke mye mer isolert. Jeg vil beholde havnebuss-stasjonen, som fremkomstmiddel for besøkende. Stien vil gå langs fengselet, hvor jeg vil legge vekt på at det ikke skal være skremmende å gå langs fengselet, men heller ufarliggjøre det.

Via Refshalevej Veien til Refshaleøen med bil kjører gjennom byen, ut på Amager, videre forbi Kløvermarken og hele veien ut. Turen er lang.

Sluse

CafĂŠen fungerer som et knutepunkt mellom fengsel og samfunn. En sluse, bĂĽde inn og ut av fengselet. BĂĽde konkret og metaforisk.

Kilder

Kriminalforsorgen.dk - Kriminalforsorgen Politiken.dk - Politiken Cafeexit.dk - CafĂŠ Exit b.dk - Berlingske Leksikon.org - Leksikon Overgangsbolig.no - Kriminalomsorgen Korsvej.dk - Korsvej Bastoyfengsel.no - BastĂ¸y Fengsel