Flere barn og unge med behov for hjelp

– Vi måtte tenke nytt for å gjennomføre samtaler med pårørende, derfor var sentrene raskt oppe med digitale kanaler for å få det til, sier Karin Tuvmarken, regionleder N.K.S. Veiledningssenter for pårørende MidtNorge.

Utbruddet av Covid19 i fjor har preget arbeidet hos N.K.S. sine veiledningssentre slik det har for alle andre hjelpeinstanser i landet. Alle sentrene var raskt oppe med video og chatte tjenesten Teams, og sammen med telefon, og etter hvert fysisk oppmøte, har samtaler med pårørende likevel blitt godt ivaretatt.

Tuvmarken forteller at driften har fungert bra til tross for utfordringer med restriksjoner, og at de ansatte har vist stor vilje og evne til å bruke andre måter å samarbeide på.

Krevende tid for barna

– Vi har tenkt kreativt; pårørende har fått tilbud om gåsamtaler, møter på

Karin Tuvmarken, regionleder N.K.S. Veiledningssenter for pårørende MidtNorge, forteller om en krevende tid for barn og unge, og økt pågang på barnesamtaler. egnede plasser utendørs, og mange har takket ja til dette. Vi har også hatt gruppeveiledning utendørs. Pårørende har meldt om stor takknemlighet for at veiledningssentrene har opprettholdt tilbudet så godt når mange av tilbudene i kommuner og spesialisthelsetjenesten til tider har vært sterkt redusert.

Den største utfordringen har vært å opprettholde et godt samtaletilbud for barn, både individuelt og i gruppe når det måtte foregå via telefon eller video. – Det er krevende og tidvis umulig for barn å sitte på gutte eller jenterommet og fortelle om en vanskelig situasjon knyttet til foreldre eller søskens rusmiddelmisbruk eller psykiske sykdom, når resten av familien er i samme hus, forteller hun.

Det er flere studier, blant annet i rapporten «Barn, ungdom og korona

krisen» fra Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, hvordan pandemien har påvirket barn og unge så langt. Barneverntjenester melder om opptil 80 % økning av bekymringsmeldinger. I perioder med de strengeste restriksjonene, var antall meldinger færre, og har økt i tråd med åpning av skole, barnehage og andre tilbud. Politiet melder om flere saker med vold i nære relasjoner, og ca. 1/3 omhandler barn.

Flere barn er bekymret

Veiledningssentrene har hatt samtaler med et større antall barn og unge i 2020 enn tidligere år, med en økning på 16 % sammenlignet med 2019. – Ansatte erfarer at barn som fra før lever i en vanskelig situasjon hos foreldre med psykisk sykdom eller rusmiddelproblem, har fått flere tilleggsbekymringer. Barna er bekymret for at noen i familien skal bli smittet og alvorlig syke. De tar mer ansvar for renhold og smittevern i heimen, og de er bekymret for om foreldrene kan bli arbeidsledige og miste inntekt. Aktivitetstilbudene er stengt eller sterkt begrenset, og barna får dermed mindre impulser i hverdagen utenom heimen. Alt dette rammer barn som fra før har de største belastningene, sier Tuvmarken.

Hun forteller at de ansatte også melder om bekymring for at flere pårørende har en økende bekymring for egen psykisk helse, og dette kommer på toppen av bekymring for sine rusmiddelavhengige nære. – Flere pårørende har fortalt om tanker om at de ikke ønsker å leve lenger. Dette er en alvorlig utvikling med tanke på at instanser som skal håndtere slike utfordringer, har hatt store begrensninger med å drifte tilbudene sine, og skal ha kapasitet til å møte pårørende ut fra deres egen psykiske helse. I denne sårbare perioden har sentrene vært et veldig godt supplement til disse tjenestene, da mange ansatte har kompetanse på suicidkartlegging, forteller Karin Tuvmarken.

Behov for ekstra omsorg

N.K.S Veiledningssenter VestNorge dekker i hovedsak Rogaland fylke med hovedkontor i Sandnes.

Veiledningssenteret i Sandnes tilbyr samtaler til barn og voksne som er pårørende til rusavhengige, eller noen med en psykisk lidelse. De har også samtaler med pårørende til innsatte i fengsel, og etterlatte etter rusrelaterte dødsfall. – Veldig mange av barna har ressurssterke foreldre, og det er foreldrene som kontakter oss fordi de ser at barnet trenger ekstra omsorg, forteller Solveig Fjermestad, barneansvarlig og veileder på senteret.

Hun gjengir eksempler fra skolen da barna fikk velge én koronavenn, så fortalte en gutt hos dem at alle allerede var valgt da han skulle velge. Slike episoder er sårt for et barn.

Fysiske møter med barna

I starten forsøkte de seg med digitale samtaler med barna, men det var vanskelig å få frem de sårbare samtalene, det fungerte ikke for barna, så senteret tok raskt opp fysiske møter med

Godteri til filmkveld

Barnehender

barnegruppene. I tillegg tok de samtalen på telefon med foreldrene. – Vi hadde kveldsmåltider for barnegruppene før, men har måttet tenke nytt, og legge om aktivitetene. Alle aktivitetene foregår nå rundt det store bordet, og det har vært neglelakk studio, fingermaling, tegning, de har laget vennskapsarmbånd, og vi har hatt filmkvelder med samtaler rundt temaene. Så har vi alltid litt frukt og smågodt i en kopp til barna. Vi har også hatt barnegrupper på gressplenen i parken, og hatt leker hvor de ikke trenger å berøre hverandre, som ”Rødt lys” og ”Kongen befaler”, sier Fjermestad.

Veiledningssenteret i Sandnes har også merket en økning i antall barnesamtaler i 2020. I 2019 var det 562 samtaler, og i 2020 gjennomførte de 803 barnesamtaler. – Foreldre som har rusproblemer eller en psykisk belastning sliter også mer under koronaen. Det blir en ekstra belastning med usikkerhet, stress og isolasjon. Som barn av psykisk syke medfører det også mer stress for barna fordi de får det strengere hjemme, får ikke ta med noen hjem, så den frykten merker barna. Noen foreldre har underliggende sykdommer, og det gjør det også strengere for barna.

Solveig Fjermestad forteller at familier som har stram økonomi får det enda

Silje Arstein og Celina Hetlelid er ansvarlige for en av barnegruppene hos Veiledningssenteret i Sandnes.

vanskeligere når en av foreldrene har mistet jobben under pandemien, og at det da går utover barnet, både når det gjelder aktiviteter og klær som de trenger. For mange har Egmont Fonden vært redningen.

Denne våren lanserer Veiledningssentrene en chatt for unge pårørende som vil ha noen å snakke med anonymt. Det kommer mer informasjon når navnet på chatten er bestemt.

Tegnesaker og godterikopp

Neglstudio Filmkveld

Med hjerte for barna

Allerede som ung verdensmester, var Johann Olav Koss brennende opptatt av humanitært arbeid. Bonuspengene fra et av OL gullene gav han til Olympic Aid. Det ble starten på et imponerende engasjement for barn og unge. Han takket selvfølgelig ja til å gi kreftsyke Marius (15) en drømmedag.

TEKST: LIV HUKSET WANG FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

De fleste kjenner Johann Olav Koss (52) fra en strålende skøytekarriere på nittitallet. Etter mange år i utlendighet, vendte han hjem i 2019. – Det lå i kortene at vi skulle flytte til Norge, og det passet nå med tanke på barnas alder, sier han. Sammen med kona Jennifer og fire barn under ti år, pakket han sammen et hektisk liv i Toronto og flyttet til Oslo. Et halvt år etter hjemkomsten slo koronaen til.

Marius sin drømmedag

Midt i en tid preget av strenge smittevernrestriksjoner, stilte Koss opp for å møte Marius gjennom Sanitetskvinnenes Min Dag i dag. Marius er selv en ivrig skøyteløper, og møtte sitt idol etter en krevende kreftbehandling. – Det var veldig hyggelig. Vi møttes i Vikingskipet på Hamar, spiste lunsj med skøytelandslaget og snakket om trening, forteller Koss. For Marius ble dagen en inspirasjon til å trene igjen etter sykdommen, og satte samme vinter en ny personlig rekord på flere distanser.

Gikk for gull – og barna!

Vi møter Koss på Skøytemuseet i Oslo blant montere med medaljer og pokaler, mange av dem hans egne. Etter det olympiske gullet på 5000 meter i 1994, dedikerte han gullet til de som hadde støttet ham på veien. I det neste løpet bestemte han seg for å gå for barna han hadde møtt i Eritrea som Olympic Aid ambassadør. – I Eritrea var det flere opplevelser som gjorde inntrykk. Det ene var en vegg med bilder av unge mennesker, som viste seg å være martyrer. Jeg tenkte at barna fortjente andre forbilder enn soldater. Et annet bilde viste en populær gutt på lekeplassen. Etter hvert skjønte jeg at det var fordi han hadde på seg en langermet skjorte som kunne gjøres om til en fotball, sier Koss.

Koss visste hvor mye positivt det ligger i å drive med lek og idrett. Ikke minst skjønte han at land som Eritrea manglet det mest grunnleggende for å gi barna muligheter til lek og utfoldelse. Medaljebonusen på 225 000 kroner for OL gullet på 1500 meter donerte han til innsamlingsaksjonen til Olympic

Koss har helt siden ungdommen hatt et brennende engasjement for barn og unge.

Med hjerte for barna

Etter et krevende sykdomsløp fikk skøyteløperen Marius (15) en drømmedag med sitt idol Johann Olav Koss gjennom Sanitetskvinnenes Min dag i dag.

Aid. Min gave etter gullet var ekstremt personlig, men jeg ante ikke effekten det ville ha på innsamlingen. For meg var det en ekstra motivasjon å tenke på da jeg gikk løpet, sier han. Etter at gaven ble kjent, tok innsamlingen helt av og endte på 80 millioner kroner!

Et fly med 11 tonn utstyr

Det var starten på et stort engasjement for at barn og unge i fattige land skulle få drive med idrett. Olympic Aid var et norsk initiativ, men som Koss engasjerte seg i å videreføre til OL i Atlanta. Ikke lenge etter Lillehammer satte han i gang en folkeaksjon for å samle inn idrettsutstyr. – Pengene som ble samlet inn til Olympic Aid gikk til sykehus og skoler, men ungene jeg møtte ønsket seg jo fotballer, legger Koss til. Igjen tok det helt av. Skolebarn i hele Norge samlet inn utstyr, flyselskapet Braathens Safe stilte med gratis flyfrakt av 11 tonn idrettsutstyr. For å få plass til alt utstyret måtte alle flysetene demonteres. – Det ble en viktig symbolsk handling for eritreerne. Over 100.000 mennesker samlet seg i gatene i hovedstaden Asmara da flyet landet. Dette var midt i en tid med tørke, og landets president fortalte hvor viktig det var å få en gave som gikk på mer enn det å overleve. At noen hadde sett at de også hadde drømmer og interesse for idrett, legger Koss til.

Han jaktet lenge etter en organisasjon som nettopp ville bruke leken og idretten som ramme for utvikling. Som medisinstudent, brukte han sommerferiene på å organisere studenter fra Idrettshøyskolen til å drive treneropplæring i Eritrea. I 2000 etablerte han sin egen bistandsorganisasjon Right To Play. Right To Play sørger i dag for at over to millioner barn som lever i fattigdom får lek i hverdagen. Han sitter fortsatt i styret, men har overlatt alt av driften til andre.

Fra Toronto til Oslo

Klokken nærmer seg 14.30 og Koss advarer om at barna kommer til å ringe straks på vei hjem fra skolen. Omtrent på slaget kommer den første telefonen. Det er datteren Anabelle (8) som ønsker å organisere et venninnebesøk. I sitt nye liv i Norge manøvrerer han farsrollen med å jobbe med idretten, lederutvikling, og med selskaper innen bærekraft. I Toronto ble det lange arbeidsdager og mange timer i bil for å kjøre barna til og fra aktiviteter. I Norge setter han pris på nærheten til naturen og tryggheten i samfunnet. – Kona og jeg snakket om det senest

Fakta

• Min Dag i dag kan handle om å få feire bursdagen, få oppfylt drømmer som å møte en kjendis eller et idol, en helt spesiell person, eller at en annen type drømmedag blir til virkelighet

• Tilbudet skal favne barn og

unge som har det vanskelig, og har utfordringer over lang tid. For Sanitetskvinnene er det viktig at det ikke er en sykdomsdiagnose som avgjør om du skal

«bli sett». Det er like viktig å prioritere søsken til syke barn eller syke foreldre, barn og unge som lever i en vanskelig familiesituasjon. Prosessen blir faglig kvalitetssikret gjennom profesjonelle fagpersoner med hensyn til utvelgelse av barn.

Vi tar derfor ikke imot ønsker fra privatpersoner

i dag hvor deilig det er å bare slippe ungene ut i gata, sier han.

For Koss var det aldri godt nok å bare være skøyteløper. Han ville bruke idretten til noe mer enn bare vinne medaljer. Det å gjøre noe for andre, fikk han med seg hjemmefra. – Foreldrene mine jobbet som leger og hadde privat praksis i kjelleren. Dit kom det folk som trengte hjelp til alle døgnets tider. De var genuint opptatt av å hjelpe mennesker, og det har nok påvirket meg, legger Koss til. Nå er det han som skal bringe arven videre, og det er på høy tid å avslutte intervjuet. Barna ringer for fjerde gang og trenger hans fulle oppmerksomhet.