Modig, nytenkende og likestilt

Sanitetskvinnene sikrer morgendagens behov

– Jeg forlater en annen organisasjon enn den jeg startet opp i tilbake i 2014. Noe mine forgjengere nok også har opplevd, sier avtroppende generalsekretær, Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening – Sanitetskvinnene.

Etter syv og et halvt år er en epoke over, og det har vært en reise som har tatt Kløveren med på medlemsvekst, spennende organisasjonsutvikling, og økning i tilbud av aktiviteter ute i foreningene. Spesielt har pandemien vist hvor avhengig samfunnet er av frivilligheten. – Jeg har vært heldig. I over syv år har jeg gledet meg til å gå på jobb. Hver dag. Det har vært fantastiske år, og det har vært en ære å få lov til å være generalsekretær for Sanitetskvinnene. For meg personlig har det også vært lærerike år. Jeg har lært at til tross for at Norge, som er ett av verdens mest likestilte land, fortsatt har store likestillingsutfordringer. Det vi har oppnådd innen

Generalsekretær Grete Herlofson kan se tilbake på lærerike og spennende år i Sanitetskvinnene, og det er mange minner å ta med seg videre. – Ett av høydepunktene var nok da jeg fikk legge ned krans på graven til selveste kvinneforkjemperen, Camilla Collett, 17. mai 2019, sier hun. rettigheter for kvinner må vi fortsatt kjempe for hver dag. N.K.S. er en viktig samfunnsaktør, og spesielt innen likeverdige helsetjenester for alle kvinner. Derfor er jeg så stolt av at vi nå har fått 9.5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen, som vil sikre etablering av flere Kvinnehelsehus. Det første åpnet dørene i Bergen i august i fjor, og forprosjekter er allerede godt i gang i Trondheim og Kristiansand, fremholder Herlofson.

Uredd og ubyråkratisk

Sanitetskvinnene er like aktuelle i dag, som de var for 126 år siden. – Vi snur oss etter samfunnets behov og fornyer oss, men er fortsatt forankret i det tradisjonelle. Vi er til for andre, men også hverandre. Dette fellesskapet er også viktig i seg selv. Da jeg begynte som generalsekretær møtte jeg en mye mer vital og fremoverlent organisasjon enn jeg hadde trodd på forhånd. Sanitetskvinnene er ubyråkratiske og handlekraftige. Allerede etter et par dager som generalsekretær fikk jeg telefon fra en forening som ville dekke en tannbehandling for en person, og spurte om dette var tillatt i henhold til retningslinjene. Jeg lovet å sjekke dette opp, og ringte tilbake to dager etter og sa at dette er greit. Svaret jeg fikk illustrerer godt Sanitetskvinnehjertet: «Den regninga er allerede betalt». Jeg måtte jo forstå at dette ikke var noe å vente på, siden en person hadde et akutt behov, smiler Herlofson.

Vervet 25 000

I likhet med andre organisasjoner har også Sanitetskvinnene hatt utfordringer knyttet opp til rekruttering av både medlemmer, og folk som vil delta aktivt. Derfor vedtok Landsmøte i 2015 – Snu Trenden, som blant annet handlet om å utvikle aktiviteter for å gjøre det mer attraktivt å være frivillig. – Siden 2015 har foreningene vervet over 25 000 nye medlemmer. Til sammen er vi en organisasjon som består av 43 000 kvinner og noen menn, som alle ønsker å gjøre en forskjell for andre. Jeg er utrolig stolt over å ha fått lov til å lede frivillige som setter så tydelige fotavtrykk etter seg, og det med høy profesjonalitet. Sanitetskvinnene har alltid tatt pulsen på tiden. Dette gjør at organisasjonen alltid vil være relevant, sier Herlofson.

Hun mener det er verdt å merke seg at vi i dag fortsatt jobber etter tradisjonelle oppskrifter, og de fungerer. Sying av munnbind og smittevernstyr og oppgaver under pandemien, ble løst med samme metoder som under kampen mot tuberkulosen. – Oppbyggingen av vår søsterorganisasjon i Etiopia er etter samme oppskriften som Fredrikke Marie Qvam bygget N.K.S. Arbeidet skjer på kvinnenes premisser. Viktige behov for å sikre en bedre helse er kunnskap om blant annet hygiene, og så må kvinnenes selvstendighet sikres gjennom tilgang til arbeid, understreker Herlofson.

Er der behovet er

Hun understreker at styrken til N.K.S. er at med 600 foreninger over hele landet er vi der folk bor og behovet er. – Det gjør at våre frivillige er til stede lokalt, og møter folk i den livssituasjonen de står i. Når alarmen går i lokalsamfunnet, enten på grunn av naturkatastrofer, hendelser eller pandemier, står 3 500 Sanitetskvinner landet rundt klare til oppdrag. I løpet av de siste to årene har vi fått behovet for vårt arbeid bekreftet, gjennom innsatsen under pandemien, dødsraset på Gjerdrum og nå krigen i Ukraina. Vi trenger ikke å skryte av oss selv, da andre viktige samfunnsaktører har lagt merke til vårt arbeid. Derfor har Sanitetskvinnene de siste to årene blitt tildelt Likestillingsprisen fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Samfunnsikkerhetsprisen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Frivillighetsprisen og Bergesensprisen, opplyser Herlofson.