En samling estetiske øyeblikksbilder by Selma Zosel

A T L A S C O L L A G E F R A G M E N T O P P R I S S S K I S S E V O K A B U L A R EN SAMLING ESTETISKE Ã&#x2DC;YEBLIKKSBILDER

Selma Louise Viktoria Zosel Poetikk, 8. semester Kunstakademiets Arkitektskole Institut for Bygningskunst og kultur Kandidatprogram Kunst og arkitektur KĂ¸benhavn, mai 2018

Innledning knapper fregner fugler gavl nøkler hager vinduskarm vaskeri vår mørke stjerner farger skisse system struktur steder minner møter melankoli tilfeldigheter drømmer stillhet

11 15 19 27 35 39 43 49 53 57 65 69 73 79 83 89 93 105 109 113 117 121

Referanser og inspirasjon

125

TEKSTINNHOLD

INNLEDNING Fra beskrivelser av håndgripelige objekter til det uhåndgripelige, fra det helt små til det store, til steder, rom, tanker, ideer, fornemmelse og drømmer, utgjør dette konglomeratet av bilder og tekst et personlig collage av hva jeg finner vakkert og meningsfullt. Med utgangspunkt i estetikkbegrepets greske opprinnelse aisthesis som betyr sansekunnskap, er estetikk langt fra noe overfladisk knyttet til særlige idealer, kulturer eller tider, men er dypt forankret i hvordan vi opplever og erkjenner verden gjennom vår kroppslige tilstedeværelse. Imidlertid inntar vi verden med forskjellige blikk, språk og viten, og slik blir vi oppmerksomme på forskjellige aspekter av innkommende sanseinntrykk. Hvordan vi setter ord på våre opplevelser er en refleksjon av våre kroppslige opplevelser, men det kan også gå andre vei - språket former hvordan vi tenker og dermed opplever verden, ergo hvordan vi definerer estetikk. Estetikk er objektivt i form av at vi alle har en kropp som sanser verden, men med både fysiske forskjeller som gjør at vi sanser forskjellig, og det at vi setter ord på våre tanker og følelser tilknyttet dette, blir den estetiske opplevelsen forskjellig fra person til person. Slik kan vi si at estetikken er samspillet mellom våre kroppslige sanseopplevelser og språket vi tillegger dem.

INNLEDNING

De følgende tekstene, tegning og foto er et intuitivt forsøk på hvordan jeg gjennom mitt språk utvikler en forståelse for hva estetikk kan være. De kan leses individuelt og i tilfeldig rekkefølge, men opptrer her i en rekkefølge som kommer av en strøm frie assosiasjoner hektet på hverandre, fra beskrivelser av små objekter til refleksjoner rundt større tanker og ideer. Selv om de enkelte delene ikke henger direkte sammen kan de allikevel leses i relasjon til hverandre, og på et overordnet plan veves mindre og større tanker sammen og informerer hverandre. Jeg har ikke har fulgt en streng form for systematikk i utvelgelsen av innhold for den enkelte tekst eller bilde, det er en samling estetiske øyeblikksbilder. Derfor skal denne boken ikke betraktes som noe fullkomment eller avsluttet, men noe jeg kan fortsette med å skrive videre på og legge til gjennom hele livet, og som vil vokse og endre seg i takt med meg. Dette kan kanskje bidra til å bevisstgjøre meg mine interesser og oppbygge og utvikle et særlig tankesett og idégrunnlag for mitt kommende kunstneriske arbeide. I en søken etter mening, en sammenheng, en helhet i meg selv og det jeg lager, eller hva jeg kanskje så stort men forsiktig kan kalle min kunstneriske identitet - hvem er jeg og hvem vil jeg være som arkitekt? - er dette semesters poetikk en liten del av flere refleksjoner rundt min tilgang til faget.

INNLEDNING

Opprinnelig en knoppformet gjenstand, flat eller kuleformet, rund eller firkantet, mindre enn en lillefingernegl eller større enn et øye og til for å kunne lukke åpninger i klær gjerne ved hjelp av tilhørende hull eller hempe kan knapper kan være av plast eller perlemor, metall, glass eller tre men også av små juveler som rav eller perler, rubin eller rosenkvarts, smaragd, safir, agat og akvamarin for vi har skjorteknapper, bukseknapper, 2-hullsknapper og 4-hullsknapper, patentknapper, øyeknapper, trykknapper, magnetknapper, mansjettknapper og bunadsknapper som draktens ytterste pryd eller bare rent praktisk og når vi knepper en knapp kan lyden minne om navnet for en trykknapp gir kanskje fra seg et klikk, men en knapp kan også gli lydløst gjennom et knapphull eller tres gjennom en hempe uten å gjøre noe mer vesen av seg og jeg vet ikke hva alle knappene kalles i krukken jeg har full av knapper og jeg vet heller ikke hvor alle knappene kommer fra eller hvor de en gang har hørt til og hver gang jeg får et nytt plagg sjekker jeg om det ikke følger med en ekstra knapp for gjør det det putter jeg den i krukken og av og til plukker jeg ut en knapp jeg i øyeblikket finner spesiell og dikter opp en liten historie om hva den en gang hang fast på og hvem den en gang tilhørte og når du rister den kan du høre lyden av knapper som knitrer mot krukkeglasset.

KNAPPER 13

Spirende solstråler falt ned over huden din som fragmenter av vår, et fortegn på at nå er folkene tilbake på gatene og fuglene tilbake på takene og efelidenes frø strøs utover kinnene, nesa og haka som stjerner på himmelhvelvingen synker de inn og absorberes i huden for fregnene samler på sol og jeg unders over hvor det blir av fregnene om vinteren, kanskje følger de fuglene og flyr til varmere land eller kanskje en finkefugl forvekslet dem med et fristende frø og spiste dem opp.

FREGNER 17

Øverst på mønet sitter en svarttrost og synger en sang vi ikke forstår, men vi forstår at den er vakker for fuglene sitter alltid på toppen av ting fordi de har noe viktig å fortelle verden.

FUGLER 21

Nakne vegger kikker utover byen uten øyne, enkelte har med tiden kanskje fått ett eller to stukket ut gjennom muren så stumme står de fast og kikker ut og venter på et øye mer eller en ny nabo å lene seg mot, en bar manifestasjon på at byen er levende er i bevegelse og vi bygger videre bygger opp river ned plukker fra hverandre bestemmer og ombestemmer oss og de gir plass for en annen tid plass for denne tiden for et tomrom nå og et tomrom man i fremtiden kan fylle for at noe nytt kan vokse fram og skjønnheten i fraværet og det absurde i det alminnelige.

GAVL 29

Vi har brukt den i flere tusen år, et redskap for å åpne og lukke en lås for å sikre at en åpning kun er tilgjengelig for rette vedkommende og størrelsen varierer, men passer som regel i hånden med et hode som kan være rundt, ovalt eller firkantet og en avlang kropp flat eller sylinderformet og forskjelligformede utstikkere som føtter sitter den gjerne fast på et kjede, en bunt, et snøre i lommen, i pungen, i veska, en nøkkelart, nøkkelbarn, nøkkelkort eller Sankt Peters nøkler til himmelriket og universalnøkkelen og bestemmelsesnøkkel forklarer og muliggjør selv om at når vi har dårlig tid kan vi aldri finne nøklene fort nok.

NØKLER 37

Innenfor muren er Pairidaeza, Petri deaza, persisk paradis, isolert fra omgivelsene er et avgrenset stykke land hvor vi kan hvile og kontemplere enten det er ved stillstand eller bevegelse har vi funnet en hemmelig hage med trær så høye og grener så lange at vi kan forsvinne i dem for fuglene er her og sneglene er her og ekornet banker forbannet på ruten når det som engang var et askebegeret og nå er en matskål er tom for frø og kjøpejord er heller aldri helt fri for frø så det er alltid en mulighet for at det vokser opp noe som ikke var planlagt og rødbladede trær og røde bær, rabarbra og rips sender sine fargebølger ut i en vannpytt som blir et basseng for en padde fulgt av lommelyktens lyssøyle og vi søker perfeksjon og det uperfekte og forbudte og det ville, temmede, voksende rom som forandrer seg i takt med dagene og nettene i sjelens, hjertet, ånden og essensens fire hager i en universell symbolikk knyttet til de fire himmelretningene og de fire elementene i en allegori for paradis og den ordnede, temmet natur og menneske i harmoni og uskyld og våre tanker om universets sammenhenger speiles i det vi omgir oss med og det vi bygger eller er det egentlig omvendt?

HAGER 41

En karm, en krok, en vik, en klem, en ramme som omkranser lysåpningen i husets yttervegg fastgjort til tilstøtende vegg- eller takflate kan karmen være smal eller dyp og huse potteplanter, porselenshunder, lysestaker og annet nips eller så kan vi sitte i dem med begge beina krøllet opp under oss for det er et trygt og lunt sted og på en måte er man gjemt samtidig som man har oversikt og vi kan betrakte både byen og rommet vi befinner oss i så stille i bevegelse er tankene for det handler om hvordan lyset faller helt særlig inn i rommet og hvordan vindusglasset reflekter solen over på nabobygningens fasade og hvordan gamle glass lager mønstre som bølgete vann på bunnen av et basseng.

VINDUSKARM 45

I et rom eller bygning er det oppstilt en rekke av tromler de rumler som sultne mager, sluker sengetĂ¸y og sokker (enkelte kommer aldri ut igjen).

VASKERI 51

Vinterens dempede, vare lyder veksles med vårens intense virvar for byen har vært en ørken og vi kommer krypende opp fra dvalen i korte sokker, lette jakker, lange dager, korte netter og det er gåsunger i elva, gåsunger på greinene, gåsehud på beina og fuglene er tilbake og fregnene er tilbake og folkene er tilbake i gatene, i parkene, i hagene, på takene for det er friskt (ikke kaldt!) og vi skal ha utepils selv om vi hakker tenner for man skal ikke sløse med godt vær.

VÅR 55

m ø r k m ø r k e mørkeblå mørkebrun mørkegrå mørkegrønn mørkegul mørkekjøring mørkeloft m ø r ke m a k t mørkemann mørkeredd mørkerom mørkerød mørkeskodde mørketall mørketid mørkfiolett mørkhudet mørkhåret mørkkledd mørklegge mørklett m ø r k n e mørkning mørkredd mørkrød mørkøyd

MØRKE 59

Universet består av omkring 27 prosent mørk materie og til sammenligning utgjør vanlig materie cirka 5 prosent for vi kan ikke se eller sanse den mørke materien og mørk materie er ikke vanlig materie og vi vet ikke helt hva den mørke materien er og det er mange teorier om baryoniske materialer eller ikke-baryoniske materiale, protoner og nøytroner, kvarker, interstellar varm gass, støvskyer, snøballer, massive sorte hull i galaksenes sentra med masser på flere millioner solmasser og MACHOs, meteorer, småplaneter og brune dverger eller nøytrinoer med hvilemasse, aksioner, magnetiske monopoler, kosmiske strenger og WIMPs, en klasse kandidater av hypotetiske partikler eller supersymmetriske modeller og ingen av dem er observert.

MØRKE 63

I et lysende punkt av varm gass og selvprodusert energi står den røde dvergstjernen Proxima Centauri som vår nærmeste stjerne 4,22 lysår eller 40 billioner kilometer unna, 40 000 000 000 000 kilometer eller førti millioner millioner! til sammenligning er jordens omkrets omkring 40 075 kilometer og vi er 384 400 kilometer fra månen som har en omkrets på 10 921 kilometer og stjernene er så langt borte at de tilsynelatende står stille og slik går de fra å eksistere i et tredimensjonalt rom til å være lysende punkter hengt opp på himmelhvelvingen for himmelen samler på stjerner og vi søker mening og tegner streker mellom stjernene med blikket, kobler sammen punktene som i en tegnebok for i følge den internasjonale astronomiske unionen deler vi himmelen opp i 88 offisielle stjernebilder og vi ser delfiner, drager og duer, fisker, fluer og føniks, kentaur, kompass og kreps og vi navigerer, koordinerer og beveger oss ved hjelp av stjernene og selv om de er så lang fra oss er det ganske forunderlig at de kan fortelle oss noe om livet vårt her for vi kan ikke føle stjernene, de stikker ikke ut av nattehimmelen som svaberg i havet.

STJERNER 67

Vitenskapelig sett er det bølger i forskjellige lengder målbare sprektralfordelinger av synlig lys stimulerer synsorganet og vi deler dem opp i systemer, definerer og navngir lyshet, metning, mørke, pigment, skala, valør er begreper vi bruker for å forstå og formidle hva vi ser hva andre ser hva vi minnes for fargerik og fargeløs kan være begreper for farge men også en personlighet for farger er symboler og farger er følelser og farger kan være sprudlende eller likegyldige, beroligende eller stikkende og vi gjenkjenner verden vi befinner oss i og relaterer, koordinerer og beveger ved hjelp av fargene og det sies at jo flere begreper vi bruker jo mer nyansert blir vår forestilling om omgivelsene våre - hva du ser er ikke nødvendigvis det samme som jeg ser litt i likhet med god poesi inviteres vi inn i en verden hvor vi ikke nødvendigvis ser det samme eller det som forfatteren så eller mente for det er ikke det som er viktig men det at vi ser forskjellige farger og lever oss inn i fargene og formene og fragmentene som gir oss glede og mening og hvisker oss små hemmeligheter om at vi lever i mange små verdener forbundet i én.

FARGER 71

SPRÅK’ 73

en idé et utkast en antydning en foreløpig plan en umiddelbar tanke kjapt notert en frihet når alt fremdeles er mulig uforpliktende står den klar og åpen og noen ganger kanskje en smule naiv og kladdens tilsiktet helhetsvirkning det enkle og rene og rå ved et første riss avspeiler et tankesystem om visjoner og intensjoner om hvordan verden kan bli.

SKISSE 75

Vi ordner, sorterer, systematiserer, planlegger, plasserer, kategoriserer for å navigere, koordinere, bevege oss i verden og det hele har en plan og har det ikke en plan så får det en plan, tildeles en mening i forlengelse av andre ting og hvordan de hører sammen på en bestemt måte i rekker, på hyller, i skuffer, på lapper, på tvers av steder men i samme kategori, typologi og hvordan det er meningen at de skal virke sammen etter en særlig plan avmerket husk! dette er viktig! dette gir mening og derved verdi! og en skjult mening kan komme fram når satt i system som ligger i delene sammen i helheten danner for det er det som holder det hele sammen at systemene skaper mening og i meningen finner vi skjønnhet flettet inn i og mellom et sett eller gruppe gjenstander, kropper, tanker, drømmer møblert av denotasjoner og konnotasjoner og frie assosiasjoner og regelsett vi selv har skapt for å forstå hvordan vi skal være i verden som til sammen er ordnet til et meningsfullt hele.

SYSTEM 81

Struktur er å bygge, stable, oppføre, ordne og beskriver systemets oppbygning av delelementene i en helhet og elementer som vegger og søyler og bjelker som bærer konstruksjonens vekt og seg selv utgjør bygningenes antropomorfe skjelett som står eksponert ved begynnelsen eller starten på slutten og toglinjer og motorveier og faunapassasjer og kabler og kloakk er en tettflettet vev av et synlig eller usynlig underliggende grunnlag.

STRUKTUR 85

Steder finnes ikke fĂ¸r vi har vĂŚrt der og vi finnes ikke uten steder og heller ikke uten andre mennesker og arkitekturen finnes ikke uten oss og finnes ikke uten kropp.

STEDER 91

Vi tar bilder for å lagre minner, laste dem ned og gjemme dem vekk, downloade dem inn i bevissthetens arkiv for vi tror minnene lever i bildene i tingene i stedene men minnene lever i oss og når vi er borte er minnene våre er borte men bildene våre står kanskje igjen på en harddisk et sted i en skuff i et ubevisst håp om å etterlate vårt blikk på verden og dermed en bit av oss selv for å si hei! vi har vært her! og minnene om oss lever igjen i andre for menneskene samler på minner, og minnene samler på mening, og samlingene skaper mening i mellomrommet mellom delene, for vi samler på biter av verden for å finne mening i oss selv og vi lever i luktene, lydene, i kroppen sitt samspill med alt det andre rundt oss og vi flytter inn med rom vi allerede bærer med oss for stedene og byene og bygningene er beholdere for vår kollektive hukommelse og alt vi ser ser vi gjennom et blikk farget av biter vi selv har utvalgt og stykket sammen, våre helt egne skreddersydde verdensbilder.

MINNER 95

100

101

102

103

104

105

106

Hun snakker til meg som om vi hadde kjent hverandre i tjue år men vi møttes for tjue minutter siden.

MØTER 107

108

109

110

Vi skriker så veggene gir etter og fyller lungene med stygge ord så bildene faller ned og kaster silkeputer på havet en gul, en blå, en lilla lander bløtt på vannet og vi gråter lydløst så vårens fregner vaskes vekk for havet samler på tårer og vi ler ubekymret, vipper på stolene uten å velte og danser beruset bruset beveget til en takt i en sang vi ikke forstår for vi samler på minner og innskriver dem inn i hukommelsens utvalgte glemselsbok og vi fyller hodet og hjertet med tanker like så håndfaste som sommerfugler og stein i magen, en knapp på skjorta eller nøkkelen i lomma i håp om å finne mening og i håp om å bli husket, for vi er barn av Saturn og i en overflod av svartfarget galle lengter vi etter det som har vært eller det som kanskje kan bli og vi samler på ting og på tang som manifesteres i monumenter over minnet og vi samler og stabler og bygger opp forventninger og vi river ned drømmenes ubegrensede rom og betatt og begeistrer murer vi opp det vi tror er meningen at skal være der i en visjon om en lysere fremtid i en skiftende takt av inspirasjon og avmakt snur vi oss rundt og med følger forståelsen av tiden for vi er sentrum i jaken på lykken og vi hilser hverandre hallo! hvordan går det? jo bra, hva med deg? jo bra, takk skal du ha! og vi bygger oss hus og vi bygger oss hjem som skal romme forventninger om fantastiske liv og forestillinger om fremtiden og jeg undres om arkitekturen også kan avspeile flere tilstander enn det dette og vi hilser fortapelse i sinnets sorte dyp velkommen, et speil av flere fasetter i følelsenes landskap og vi hengir oss til et spekter av alle klanger.

MELANOLI 111

112

113

114

om tilfeldigheter: som at noen har fregner og andre ikke.

TILFELDIGHETER 115

116

117

118

Alt er mulig men umulig og når vi står i det er vi ikke klar over det for det virker like virkelig som den virkelige verden og når vi blir klar over det blir det borte og vi lar det ubevisste og usensorerede komme til gode og en flytende strøm av frie assosiasjoner finner sted utenfor tid og rom.

DRØMMER 119

120

121

122

Lyden av stillhet er naboens støvsugerbrus boblende opp gjennom gulvet rumlende røper den kanskje havdypets hemmeligheter og summende vibrerende lyder fra kjøleskapet som kanskje har vært der hele tiden men som vi først legger merket til når det blir ro og når vi er stille og tankene er stille, en kopp mot bordet, sirener i det fjerne og vi hører biler i en gate bortenfor kjøre saktere fordi folk har god tid i helgen for man skal ikke skynde seg når det er fri og lydbølger trykker seg ned gjennom skyene og røper et fly som er på vei et annet sted enn her hvor vi står nå, et langsomt ekspanderende kontinuerlig hves før det langsomt fader ut og vi hører barnas oppstemte rop over noe de fant og bestikk mot tallerkener og småprat om ingenting viktig og et hvitt slør av støy legger seg lett over dagen som en sverm av pollenstøv flyvende over apledaler og søvnig er vi allikevel helt tilstede i en umiddelbar opplevelse når vi tillater oss å bare være istedenfor å gjøre for det er ikke en flukt fra virkeligheten men dypt forankret i hverdagen om du bare ser etter og barna og bilene og fuglene og flyene blandes sammen til en ny melodi, fire minutter og trettitre sekunder er ikke absolutt stillhet eller fravær av lyd men stillhet i sinnet for det kan du finne overalt.

STILLHET 123

124

125

126

REFERANSER OG INSPIRASJON Boroditsky, Lera. “How language shapes the way we think”. Ted Talk, november 2017. Christensen, Inger. Alfabet. Gyldendal, 1981. Clark, Emma. Underneath which rivers flow: The Symbolism of the Islamic Garden. Prince of Wales’s Institute of Architecture 1997. Hara, Kenya. “The Wisdom Behind the Creation” Invervju med Marie d’Origny Lübecker for Louisiana Channel. Tokyo, October 2017. Kagge, Erling. Stillhet i støyens tid, gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge Forlag AS, 2017. Leth, Jørgen. Tilfældets gaver. Gyldendal, 2009. M’kadmi, Samir. “Kunst eller estetikk? Kvalitet gjennom smaksteori”. Kulturrådet, 30.08.2017. http://www.kulturradet.no/fou/vis-artikkel/-/ kunst-eller-estetikk-kvalitet-gjennom-smaksteori Olgiati, Valerio. The Images of Architects. The Name Books, 2015. Pallasmaa, Juhani. Arkitekturen og sanserne. Arkitektens Forlag, 2014. Riesto og Odgaard Bredegaard. “Om gyldigheten av et estetikkbegrep i arkitekturen” Arkitektur N nr. 1, 2005. Richter, Gerard. Atlas. 1962-2013. Ungers, Oswald Mathias. Morphologie, City Metaphores. 1982. Den Store Danske og Det Store Norske leksikon.

127

128

129

130