Seniornettmagasin 2 2018

www.seniornett.no nr. 2 | september | 2018 19. årgang

– får seniorene på nett

Netthandel Digitale banktjenester

32

Digital festival Side

Side

Side

28

Offentlige tjenester

37

2 nr. 2 // 2018

SEPTEMBER 2018 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Annette Hannestad Anne Grete Mack Hansen Liv Storm Hesle Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen

Innhold Leder

3

Bedre Norge med digitalisering

5

Ordforklaringer

6

Gode passord

12

Tastaturet Mac

14

Hurtigtaster Mac

16

Tastaturet PC

18

Hurtigtaster PC

21

Symboler

23

Epost

26

Digitale banktjenester

28

Foto: Sturla Bjerkaker

Offentlige tjenester på nett

32

Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no

Digital festival

37

Journalistiske bidragsytere: Sturla Bjerkaker Tore Brevik Bodil Brøgger Joop Cuppen Annette Hannestad LIv Storm Hesle Gjermund Molund Kirsti Skjerven Tarja Marita Tamminen Tegning: Geir Helgen

Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 22.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo E-post: kontor@seniornett.no ISSN 2464-4358 (trykt utg) ISSN 2535-4361 (online)

Vil du bli medlem i Seniornett ?

Ring 22 42 96 26 eller gå inn på www.seniornett.no

3 nr. 2 // 2018

Leder SeniorSurf-dagen har altid vært en viktig del av Seniornett.

Det er dagen foreninger i samarbeid med biblioteker har møter med dataveiledning og undervisning sammen.

Dagen har vært beholdt gjennom årene, men betegnelsen SeniorSurf har etterhvert blitt betegnelsen på det daglige arbeid i mange foreninger. Ut fra dette har interessen for SeniorSurf-dagen minsket og det har vært diskutert hva/hvordan vi bør bruke dagen i årene som kommer.

Som det går fram av artikkelen Digital festival, er Seniornett i samarbeid med Nasjonalbiblioteket i gang med et prøveprosjekt, Digital festival. Sammen med noen utvalgte bibliotek, vil det kunne bli en etterlengtet oppfriskning som bedre reflekterer dagens situasjon og skaper entusiasme.

Hvordan er det med åpne banker/butikker med en tjenestevillig betjening der du bor? Du må kanskje gå langt for å finne ut av hvor banken nå har sitt kontor.

Bankene lever sitt eget liv, det er ikke lengre så nødvendig med alle filialene. Flere og flere banktjenester ordnes nå over internett på forskjellig vis. Artikkelen Digitale banktjenester gir en oversikt over dine muligheter til å ordne vanlige tjenester over internett hjemmefra eller betale i butikken med bankkort på en enkel måte.

Alle offentlige tjenester og mange bedrifter kommuniserer praktisk talt bare digitalt enten du liker det eller ikke. Vi har vel alle hatt kontakt med altinn.no eller burde hatt det i forbindelse med årets skatteoppgjør. Vil du ha kontakt med din kommune eller legekontor skjer dette også best over Internett. Du kan enkelt bestille time, fornye resepter og kontakte din lege på denne måten. Dette er bare et noen eksempler på hva som ligger der ute. Les artikkelen og finn ut hvor mange av dine gjøremål du kan utføre hjemmefra.

Thomas Eckersberg Redaktør

4 :

nr. 2 // 2018

5 nr. 2 // 2018

Et bedre Norge med digitalisering?

Seniornett Norge krever klarere rammebetingelser og bidrag fra regjering og Storting.

«Surfer du på den digitale bølgen eller sitter du fast i bakevja?» er emne for en debatt under Arendalsuka i 2018, sier Kirsti Skjerven, styremedlem i Seniornett Norge.

Regjeringens Digihjelp prosjekt

Regjeringen lanserte nylig rapporten «Digihjelpen – et kommunalt veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse.»

Et oppdatert, korrekt statistisk grunnlag

Hvor mange er det i Norge i gruppen av seniorer over 65 år, som overhodet ikke bruker internett eller andre digitale tjenester? I en IKT Norge-undersøkelse svarer 28% av alle at de ikke har kommunisert med det offentlige digitalt. Halvparten av de over 60 år har aldri kommunisert med det offentlige via en nettside eller en selvbetjening. Det bør være en enkel sak for Statistisk Sentralbyrå å finne det oppdaterte, korrekte grunnlaget.

Økonomi - friske midler fra statlig hold

Hvor mange fylkes- eller kommunalt ansatte skal lønnes for å veilede den enkelte innbygger med de offentlige, nettbaserte tjenestene? Hvor skal publikum møte veilederen?

Mange hevder at offentlig sektor har et effektiviserings perspektiv og nesten helt mangler brukerperspektivet – eller forstå­ elsen for kundens behov. I stedet for å utvikle tjenester for brukernes behov, regner de på hvor mye de kan spare på frimerker.

Det snakkes i generelle ordelag om diverse tiltak for å hjelpe de svakeste. Men det følger ingen midler eller økonomisk støtte til tiltakene. Digihjelp-prosjektet må tilføres friske midler fra statlig hold.

Organisering av veiledningstilbudet

Det virker som Regjeringen vil foretrekke å bruke frivillige i veiledningstilbudet. Økning av støtten til frivillige organisasjoner, som Seniornett Norge, bidrar til et godt landsdekkende tilbud.

Her finnes det mange erfarne, kompetente personer som har kunnskap som kan utnyttes til opplæring innen grunnleggende digitale ferdigheter for ulike målgrupper. Det vil være ressursbesparende for kommunen å inngå et samarbeid der de frivillige aktørene bistår med for eksempel markedsføring og gjennomføring av ulike opplæringstiltak.

Seniornett Norge

Seniornett Norge arbeider for å få flere på nett, og å få dem til å bli der. Vi er en frivillig organisasjon med nesten 10 000 medlemmer og foreninger over hele landet og samarbeider med biblioteker, Frivillig­ sentraler og andre.

Vi er sterkt inne i den offentlige kampanje Digihjelpen der kommunene skal spille en sentral rolle, og vi ser fram til et fortsatt godt og konstruktivt samarbeid, avslutter Kirsti Skjerven.

6 nr. 2 // 2018

Ordforklaringer @ - alfakrøll (at på engelsk). Brukes alltid i e-postadresser. Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). Du får @ ved å holde AltGr-tasten nede og trykke tallet 2, hvis du bruker PC. Adressefelt – tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

NB: Selv om adressen inneholder www, er dette nesten alltid unødvendig å skrive inn, men husk landkode (f.eks. seniornett.no).

Android - et mobilt operativsystem (for smarttelefoner og nettbrett).

App (applikasjoner) - programmer som kan installeres på smarttelefoner og andre datasystemer. De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører. Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no.

App Store - Nettbutikken der du laster ned apper til Apple-enhetene dine.

Backup/ Sikkerhetskopi - sikker lagring av filer, bilder, elektroniske dokumenter og annen viktig informasjon. Svært viktig å huske, slik at du ikke mister viktige ting selv om du skulle miste eller bli frastjålet for eksempel mobilen din. Mange tar i dag

backup til skyen, for eksempel til Min Sky, Dropbox eller Apples iCloud-tjeneste.

Bluetooth (blåtann) – radiooverføringsprotokoll som benyttes for å sende og motta data trådløst mellom enheter i et personlig datanett sammensatt av mobil, PC, og/eller andre enheter som støtter protokollen. Kort rekkevidde.

Blogg (web blogg) – et personlig nettsted i dagbokformat som inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen.

Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre plassert mellom et privat og et offentlig/ åpent nettverk.

Båndbredde - et mål på hvor raskt du kan overføre data til og fra internett, eller hvor god kapasitet bredbåndslinjen din har.

Måles vanligvis i Mbit/s – om du for eksempel vil se film over internett, bør du ha en internettlinje på minst 5 Mbit/s.

Buffering - den pausen som kan oppstå om du strømmer film og musikk og ikke har nok dekning eller båndbredde.

Chat (nettprat) – en skriftlig prat (samtale) via digitale enheter. På skjermen ser du både det andre deltakere skriver inn

7 nr. 2 // 2018

sammen med det du skriver selv.

Chatten kan være adgangskontrollert, for eksempel med banken.

Emoji - små tegninger – gjerne et smilefjes i en eller annen form – som du stadig ser brukt i tekstmeldinger.

Cookie (informasjonskapsel) - en liten fil som nettsider kan lagre på maskinen din.

Den gjør det blant annet mulig for annonsører å vise annonser med innhold til­ passet for deg, basert på sidene du har besøkt. Viktig å slette dem regelmessig.

DAB+ (digital audio broadcasting) - erstatter FM-båndet.

Domene – registreringssystem for adresser på internett.

Dot (engelsk) – punktum.

Drivere - programmer som fungerer som bindeledd og tolk mellom et operativsystem og en digital enhets inn- og utenheter.

E-bok (elektronisk bok) - en e-bok kan leses på PC, mobiltelefon eller på en dedikert håndholdt enhet, et nettbrett.

E-bok kan være en elektronisk utgave av en tradisjonell bok på papir, men kan også finnes uten en trykt versjon.

Epost – en melding sendt over internett til en eller flere mottakere. Er ikke åpen for alminnelig visning.

Epostadresse – din personlige adresse som gjør at eposten kommer frem til riktig person, bedrift eller lignende. Eksempel ola.normann@seniornett.no.

Fil – en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Excel-tabell eller et bilde.

Gigabyte (GB) - i dag den mest vanlige måleenheten som brukes om lagring.

En megabyte (MB) er en tusendel og en kilobyte (KB) er en milliondel mindre.

Google Play - nettbutikken der du laster ned apper til Android-enhetene dine.

Hacking – å bryte seg inn i andres digitale enheter for å skaffe seg tilgang til informasjon for å misbruke eller ødelegge.

Hashtag (emneord) – skrives med #-tegnet. Brukes blant annet for å merke et bilde eller et innlegg på Instagram, Twitter eller Facebook. Gjør det mulig for folk å søke opp eller sortere innhold.

HD – (High Definition) betyr oppløsning, gjerne på tv-skjermer.

HTTP – (Hypertext Transfer Protocol) står aller først i en nettadresse (URL). Som regel er det sjelden nødvendig å skrive den inn i en nettadresse, fordi de fleste nett­ lesere legger det til automatisk.

8 nr. 2 // 2018

HTTPS - (Hypertext Transfer Protocol Secure) I motsetning til HTTP, kan det være smart å sjekke om det står https foran nettadresser når du for eksempel skal skrive inn personlige opplysninger eller betale over nett. «S»-en på slutten betyr at tilkoblingen til nettsiden er kryptert (og dermed sikret for eventuelle uvedkommende), samt at siden er ekte og ikke en «lureside» fra svindlere. Dette er som regel også tydeliggjort med en hengelås ved siden av adressefeltet.

Uten hengelås, sjekk sikkerheten! iCloud - Apples skytjeneste, som blant annet synkroniserer informasjonen din på tvers av Apple-enhetene dine, men også sørger for en enkel backup-løsning.

IKT - informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Internett - et verdensomspennende datanettverk danner basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste er World Wide Web (www), epost, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtale.

Du kan bruke internett til å handle, spille spill, lese nyheter, se filmer og video.

iOS - operativsystemet på alle de mobile produktene til Apple (iPhone, iPad, iPod).

IP-adresse (Internet Protocol address). alle datamaskiner og enheter som er knyttet til internett får en slik adresse, som er utformet som et nummer som for eksempel 153.110.156.147 – som er IP-adressen til online.no.

Kryptere - å kode informasjon på en slik måte at bare den som kjenner koden kan lese informasjonen. Ordet kryptografi er avledet fra gresk og betyr “skjult tekst”.

Lagre - filer du ønsker å ta vare på. Du må gi den et navn og angi en mappe å legge den i.

Laste ned - hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Laste opp - refererer vanligvis til å kopiere filer fra et mindre perifert system til et større sentralt system. Du kan laste opp bilder fra PC til Facebook eller skytjenester.

Lenke (link) - tar deg videre til en ny side eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Både tekst og bilde kan være lenker, og merkes best ved at markøren blir en pekende hånd når du drar markøren over lenken.

Logge inn - identifisere deg ved hjelp av brukernavn og passord for å komme inn et sted.

Mapper - opprettes for å samle filer om samme emne som del av et arkiveringssystem.

Mbit/s (megabit per sekund) - den mest vanlige måleenheten for hastigheten på nettforbindelsen. For ordens skyld: megabyte (MB) og megabit (Mbit) er ikke det samme, 1 MB = 8 Mbit (se forøvrig «gigabyte» og «båndbredde»).

Nettbrett - en fellesbetegnelse på det mange også kaller en «pad» – etter et av de mest populære nettbrettene på marke-

9 nr. 2 // 2018

det, Apples iPad. Du har også mange forskjellige nettbrett som kjører Android.

Nettdating - online dating eller nettdating brukes for å finne venner, kjærester og sexpartnere ved hjelp av internett.

Nettleser – program som brukes for å koble seg på internett, f.eks. Safari, Chrome, Firefox, Explorer, Opera og Edge.

Nettverk - flere enheter som er koblet sammen, og som kan «snakke sammen» i et nettverk.

Office – kontorprogramvare som inneholder tekstbehandlingsprogram, regneark og eventuelt presentasjonsprogram, tegneprogram og databaseprogram.

Open office (Apache OpenOffice) - en gratis kontorprogramvare.

Operativsystem - systemprogramvaren som ligger i bunnen for alt annet på en PC, en smarttelefon eller et nettbrett.

Eksempler er Windows på PC eller OSX på Mac, iOS på iPhone og iPad samt Android på diverse telefoner og nettbrett.

Podcast - en måte å publisere lyd- og vide­o­ opptak på internett.

Ordet «podcast» brukes også om selve radio- el-

ler TV-programmet som blir delt. Podkaster kan avspilles når du selv ønsker det, til forskjell fra tradisjonell kringkasting som følger et fastlagt sendeskjema.

Roaming - et engelsk uttrykk som brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geografiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester.

Ruter - boksen som gir deg internett hjemme. De aller fleste rutere er «tråd­ løse», noe som betyr at ruteren sender ut Wi-Fi signaler i et trådløst hjemme­ nettverk.

Selfie - et bilde du tar av deg selv, gjerne sammen med noen andre.

Skanning - bilder eller dokumenter blir avlest av skanneren og overført til et digitalt bildeformat som kan lagres, leses og redigeres som datafiler på en data­ maskin.

Skrolle (scroll - bevege en skjermside opp eller ned.

Skyen (cloud) - informasjonen kan ikke lagres bare lokalt på datamaskinen, men kan også lagres på et trygt sted på internett, på en server et eller annet sted i verden. Filene dine er da tilgjengelig uansett hvilken datamaskin eller dings du bruker.

Du har også en sikker backup om uhellet skulle være ute.

10 nr. 2 // 2018

Smartklokke - klokker som også er avanserte datamaskiner som lar deg kjøre apper, men med mer begrenset funksjonalitet enn på smarttelefonen. Har som regel mange innebygde sensorer som kan måle puls, bevegelse og mye mer.

Twitter - et sosialt medium der du kan skrive raske meldinger samt legge ut bilder, videoer og interessante lenker. Meldingene kan ikke være lengre enn 140 tegn.

Smarttelefon - De fleste mobiltelefoner er i dag smarttelefoner, som er for små datamaskiner å regne. Du kan installere apper og de har trykkfølsomme skjermer.

Spam (søppelpost) - uønsket og masse­ utsendt epost. Det kan hende at ønsket post kommer i søppelposten din. Vær obs: Svært mye av det som kommer i spam-mailene er forsøk på å svindle deg.

Smart-TV - lar deg se vanlige tv-programmer, samt lar deg installere og kjøre apper – som for eksempel Netflix – direkte på TVen. Sosiale medier - virtuelle nettsamfunn og nettverk hvor påloggede brukere med hver sin brukerprofil kan kommunisere.

Facebook - er et sosialt nettverk, et nettsamfunn der brukeren oppretter sin egen profil, skriver meldinger, legger ut bilder, liker og chatter med andre.

Instagram - en app-basert bildedelings-tjeneste der du kan laste opp bilder og videoer, samt «like» og kommentere andres bilder og videoer.

Snapchat - en mobilbasert tjeneste der du kan dele bilder og videoer med andre.

Bildene vises bare i noen få sekunder på mottakerens skjerm, og blir ikke liggende på nettet.

Strømming (streaming) - overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Strømming betyr midlertidig kopiering av data til arbeidsminnet. Det innebærer ikke varig lagring hos mottakeren, i motsetning til nedlasting.

Synkronisering - filer kopieres til en sikker lagringsplass i skyen. Dette skjer gjerne automatisk, ved at skytjenesten «følger med» etter nye hendelser på enheten din – for eksempel at du tar et nytt bilde – og deretter laster opp denne til skyen. Når dette er gjennomført, er dataene dine synkronisert.

Søke - målrettet aktivitet for å finne informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

11 nr. 2 // 2018

Søkemotor - hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord.

Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing, DuckDuckGo (internasjonale).

Totrinnsverifisering - En ekstra sikring mot hackere. Som navnet antyder, betyr dette at du må verifisere identiteten din i to trinn. Først taster du inn passord, deretter vil du bli bedt om å taste inn et passord du får tilsendt på for eksempel SMS eller leser av i en app eller på en kodebrikke. Systemet er for mange velkjent via BankID, men brukes nå av stadig flere aktører som Google og Apple.

URL (Uniform Resource Locator) - mere kjent som det langt enklere «nett­ adresse». det du skriver inn i adresse­ feltet til nettleseren din for å komme fram til en bestemt nettside, som seniornett.no.

Gjør det i praksis mulig å surfe på nettet, fordi du slipper å huske de egentlige IP-adressene.

USB (Universal Serial Bus) - en kabel/ kontakt som forbinder eksterne enheter som skrivere, tastatur og datamus til en datamaskin. Selve USB-kablene kan ha flere forskjellige endestykker, sist ut er den nye standarden USB-C.

Vedlegg (attachment) – dokumenter (tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med epost og andre veier. Mottakeren må først åpne eposten for å kunne lese vedlegget.

Virus - uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge programmene og datafilene dine. Slike virus kan spre seg via eposter og sosiale medier ved at folk lures til å klikke på lenker eller laste ned vedlegg fordi disse utgir seg for å være noe annet. Virus kan komme i mange former, som «malware», «trojan», «keylogger», «cryptolocker» og så videre – og kan være vanskelig å bli kvitt. Det er derfor viktig å være skeptisk til lenker og vedlegg du ikke er 100 prosent sikker på, samt å ha god sikkerhetsprogramvare installert.

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

Wi-Fi (Wireless Fidelity) - er i dagligtalen mer kjent som trådløst nett.

Dette er radiosignalene som sendes ut fra en trådløs ruter, slik at du kan koble datamaskinene og dingsene dine opp mot internett. Begrenset rekkevidde, men mer enn bluetooth.

Windows - operativsystem for PC. www (World Wide Web) – verdensveven er den delen av internett der du deler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemme­sider).

12 nr. 2 // 2018

Du kommer ikke utenom gode passord Den som bruker data, må bruke passord. Ikke før har du slått på maskinen spørres det om et passord eller en PIN-kode. Og beveger du deg ut på nettet eller skal oppdatere programmer, vil du trenge passord.

Tore Johan Brevik

De late og glemske

Både unge og gamle sliter med å huske passord, og mange velger da den enkle, dumme og farligste løsningen - å bruke det samme passordet over alt. Og for å gjøre det enda verre, brukes det kanskje et navn på noen i familien og et fødselsår.

Og verst av alt: De skifter aldri passord.

Ditt beste dataforsvarsverk

Gode passord er ditt viktigste forsvar mot stadig økende og sofistikert kriminalitet på nettet. I det siste har vi sett at flere kjente nettsteder er blitt angrepet og at kundeinformasjon er blitt stjålet.

Du må lage deg unike passord for alle viktige steder som f.eks har noe med personopplysninger, bank, penger, e-post o.l. Dersom du velger samme passord for ulike nettjenester, så er det som om du skulle bruke samme nøkkel til leilighet, hytte, bil og bankboks. Kriminelle får da enkel adgang til alle nettkontiene dine.

Så bruk ikke det samme passordet for et tilfeldig diskusjonsforum på nettet som når du bestiller flybilletter, eller bruker nettbanken.

Bruker-ID og passord gir deg tilgang til bestemte tjenester og programmer.

Dersom noen har fått tak i passordet ditt kan de opptre som deg, og dette kan selvsagt medføre mange uheldige konsekvenser.

Passord skal være hemmelige

Det er så og si umulig å huske mange, lange og forskjellige passord. Men de viktigste må du lære, som f.eks hovedpassord til PC, mobil og passord til nettbank og e-post.

Oppgi aldri passord eller PIN-koder til noen. Mange programmer på PCen din kan tilby å huske passordet til neste gang du logger deg inn. Benytt aldri denne funksjonen.

På maskiner som brukes av flere, må du alltid huske å logge ut. Lukk også alle nettleservinduene.

Lag deg sterke og gode passord

Et passord skal være umulig å gjette for andre, men lett å huske for deg. Det bør være så langt som mulig og helst bestå av store og små bokstaver, spesialtegn og tall. Bruker du æ,ø,å må du bruke et norsk tastatur.

13 nr. 2 // 2018

Lag dine egne passord som er unike for deg. Bruk en setning som er knyttet til noe som du husker. Passord som bare består av vanlige ord bør være mer enn 20 tegn.

Dersom du har mellomrom og tegn kan det være kortere.

Du kan for eksempel lage en setning som du vil huske: "Det var i Halden i 1950 Terje forlovet seg med Kari!" Ved å velge de første boksta­ vene i setningen og tallene, får du dette sterke passordet: DviHi1950TfsmK!

inger på nettet og i datablader. Last alltid ned programmet fra leverandørens egen hjemmeside.

Passordene oppbevares i et kryptert, digitalt hvelv enten på en "sky" online, på en minnepinne eller på maskinen din.

Slike skytjenester er blitt utsatt for angrep og et sterkt nøkkelpassord som relativt ofte skiftes ut, anbefales.

Skjul passord og PIN-koder for andre

Ta deg tid til å lage noe liknende, ikke bruk dette eksempelet.

Til slutt, tenk over hvor og hvordan du bruker passordene dine. Ser noen over skulderen din eller leser på leppene dine?

Et annet og kortere kan være tatt ut fra en bok eller en sang: "Gutta fra Calcutta, kara fra Sahara!" som blir til passordet: GfC,kfS! (merk at komma og utropstegn er tatt med).

Skulle noen ringe og spørre om passordet ditt, med begrunnelse i at de er data- og sikkerhetsfolk som må sjekke opp internettforbindelsen, så er det nok noen som prøver å lure deg til å oppgi passordet ditt.

Dataprogram og tjenester som husker for deg

Noen har funnet det enklest å installere en såkalt passord-manager. Dette er et program som lager og husker passord for deg, alt du trenger å huske er ett universal­passord.

Kjente slike programmer er for eksempel "1Password", "LastPass" og "KeePass" (Se i Wikipedia).

En passord-manager bør du laste ned fra en leverandør du stoler på. Gjør godt for­ arbeid og bestem deg for en løsning som er i utstrakt bruk. Se etter gode anbefal­

14 nr. 2 // 2018

Tastaturet på MAC

Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av et tastatur.

Tastaturet kan erstatte bruk av mus. Tastaturet er oppdelt i disse forskjellige områdene: Innskrivningstaster, kontrolltaster, navigasjonstaster og funksjonstaster.

Joop Cuppen

Funksjonstaster Kontrolltaster Innskrivningstaster Navigasjonstaster

1. INNSKRIVINGSTASTER

ENTER - Dette er kanskje den mest brukte tasten på tastaturet. Den brukes for å sette inn et linjeskift. Og den brukes for å bekrefte ulike valg (istedenfor å trykke på OK kan du bruke Enter-tasten til å bekrefte).

TILBAKE (BACKSPACE) - Sletter et tegn om gangen mot venstre for markøren.

Fn + TILBAKE - Sletter et tegn om gangen mot høyre for markøren (Delete på vanlig PC) SHIFT - Shift-tast har 2 funksjoner - Hold Shift-tasten nede og trykk en bokstav for å skrive en stor bokstav.

- Hold Shift-tasten nede og trykk en talltast for å skrive tegnet som vises over tallene (f.eks. Shift + 5 for å skrive %) CAPS LOCK - Trykk Caps Lock én gang for å skrive bare store bokstaver.

Trykk Caps Lock en gang til for å slå av denne funksjonen. OBS!! Pass på å ikke ha denne tasten aktivert dersom du for eksempel skriver et passord.

TAB - Bruker du Tab-tasten så hopper den fram 5 mellomrom i et tekstprogram og 8 mellomrom i andre programmer. Tab-tasten flytter også til den neste boksen i et skjema.

15 nr. 2 // 2018

Mac har en egen tast for @.

2. NAVIGASJONSTASTER

PILTASTER - I et dokument: Flytte markøren til venstre/høyre/opp/ ned i en nett­side - Scrolle (rulle) opp eller ned

3. KONTROLLTASTER

ESC (ESCAPE) - Brukes gjerne som en angretast. Dersom det i et vindu kommer opp valgene OK og Avbryt, er Esc-tasten det samme som Avbryt. Esc-tasten kan også brukes for å avbryte en nedlasting eller avbryte en meny som kjører.

CMD eller COMMAND - har samme funksjon som Ctrl-­ knappen på en vanlig PC. Brukes i kombinasjon med andre taster. Det kalles hurtigtaster.

Nedenfor finner du flere hurtigtaster.

OPTION eller ALT - kan sammenlignes med Alt-tasten på vanlig PC. Option tast fungerer i kombinasjon med innskrivings­ taster. Det settes inn spesielle tegn når den brukes i kombinasjon med enten tall eller bokstaver. Fungerer også i kombinasjon med funksjonstaster (F1-F12).

Eksempler: Option + 1 setter inn ©, Option + 2 setter inn ™, Option + 3 setter inn £.

Det er bare å prøve seg fram og notere de kombinasjoner som er nyttig å huske!

CTRL eller CONTROL - brukes i kombinasjon med andre taster. F.eks. Control + E: Scroll (rulle) ned i en nett­ side, Control + P: Scroll (rulle) opp i en nettside, Control + Piltast opp: Vise alle programmer som er åpne/aktive.

Fn - brukes i kombinasjon med funksjonstastene F1 – F12.

Normalt vil F1-F12 fungere uten bruk av Fn knapp. Det er symbolene på de 12 funksjonstastene som aktiveres.

4. FUNKSJONSTASTER

De 12 funksjonstastene (F1 – F12) kan ha en dobbelt funksjon. Det er i hovedsak de symbolene som tastene viser som er funksjon til F1 – F12. F.eks. F1 for redusert lysstyrke til skrivebordet og F2 for økt lysstyrke. I motsetning til en vanlig Windows PC er det på en Mac i utgangspunktet bare noen få funksjonstaster som i tillegg har en egen funksjon, dvs. ved å bruke Fn-tast + en av funksjonstasten.

Men Fn + F11 vil vise skrivebordet.

For å unngå å gjøre utilsiktede endringer, ved tilfeldig å berøre en av funksjonstastene, kan du velge en innstilling som gjør at du bør holde Fn-tasten nede for å bruke et av symbolene.

Dette gjøres slik: -symbolet på - velge Systemvalg ( oppgavelinjen nederst på skjermen) - velge Tastatur - huke av foran «Bruk alle funksjons­ taster som standard funksjonstaster»

16 nr. 2 // 2018

Hurtigtaster på MAC Hurtigtast er en funksjon som du ofte kan bruke. En hurtigtast er en kombi­ nasjon av 2 (av og til 3) forskjellige taster. Nedenfor finner du en liste over hurtigtaster som kan være nyttige å bruke. Det er ikke nødvendig å bruke dem, men det er både raskere, mer effektivt og mindre belastende for hendene (mindre bruk av datamus).

Joop Cuppen

Det finnes minst hundre hurtigtaster for Mac. Nedenfor listes opp de mest brukte. = Cmd/Command tast •

•

+ P - Åpner «Skriv ut» dialogboks Denne hurtigtast kan du alltid bruke når du skal skrive ut. Virker fra alle programmer og åpner alltid dialogboks «Skriv ut» + Alt/Option + Esc - Dersom du ikke klarer å avslutte et program (det har låst seg eller svarer ikke), da kan denne taste­kombinasjonen gi tilgang til bl.a. oppgave­behandling. I oppgave­ behandling kan du markere programmet du vil avslutte og deretter velge Avslutt oppgave

•

+ + - Forstørr visningsstørrelse på webside

•

+ - (bindestrek) - Forminsk ­visningsstørrelse på webside

•

+ 0 (tallet 0) - Visningsstørrelse tilbake til 100 %

•

+ W - Lukk et åpent vindu

•

+ S - Lagre

•

+ Shift + S - Lagre som

•

+ Z - Angre siste handling

•

•

+ A - Marker alt

•

•

+ X - Klipp ut

•

•

+ C - Kopier •

•

+ V - Lim inn •

•

+ A - Marker hele dokumentet

+ Shift + Z - Omgjør Angre siste handling + B - Formater markert tekst til Fet + U - Formater markert tekst til Understreket + I - Formater markert tekst til Kursiv + N - Åpne nytt dokument, ny nett­leser, ny epost osv.

17 nr. 2 // 2018

•

+ O - Åpne dokument fra Filutforsker (Finder)

Shift + Pil ned - Marker hele setninger nedover fra der markøren står

•

+ T - Åpne ny fane i nettleseren Safari

Shift + Pil til venstre - Marker en og en bokstav mot venstre fra der markøren står

•

+ D - Bokmerk siden i nettleseren Safari

Shift + Pil til høyre - Marker en og en bokstav mot høyre fra der markøren står

•

+ Tab - Veksle mellom åpne programmer

Control/Ctrl + «Av-og-på» knapp - Åpne vindu der du kan velge Omstart, Dvale eller Slå av

•

+ Shift + ? - Åpne Mac hjelp

•

+ Shift + 3 - Ta et skjermbilde (PrintScreen) Dette skjermbildet blir automatisk lagret på skjermen.

Ctrl + venstre musetast - Vise valgmeny (samme som høyre-klikk på vanlig Windows PC) Fn + Pil opp - Scroll (rull) opp en side Fn + Pil ned - Scroll (rull) ned en side Fn + Pil til venstre - I et dokument - sett markør i begynnelsen av setningen - I en nettside - Scroll (rull) direkte til øverst på nettsiden Fn + Pil til høyre - I et dokument - sett markør i begynnelsen av setningen - I en nettside - Scroll (rull) direkte til nederst på nettsiden Shift + Pil opp - Marker hele setninger oppover fra der markøren står

Control/Ctrl + Command/Cmd + Av-og-På knapp - Tvungen Omstart

18 nr. 2 // 2018

Tastaturet på PC

Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av et tastatur.

De aller fleste taster finnes på samme plass på alle tastaturer. Tastaturet kan erstatte bruk av mus. Tastaturet er oppdelt i disse forskjellige områdene: Innskrivningstaster, kontrolltaster, navigasjonstaster og funksjonstaster.

Joop Cuppen

Funksjonstaster Kontrolltaster Innskrivningstaster Navigasjonstaster

1. INNSKRIVINGSTASTER

- Hold Shift-tasten nede og trykk en talltast for å skrive tegnet som vises på den øvre delen av den tasten (f.eks. Shift + 5 for å skrive %).

ENTER - Dette er kanskje den mest brukte tasten på tastaturet. Den brukes for å sette inn et linjeskift. Og den brukes for å bekrefte ulike valg eller (istedenfor å trykke på OK kan du bruke Enter-tasten til å bekrefte).

CAPS LOCK - Trykk Caps Lock én gang for å skrive bare store bokstaver.

Trykk Caps Lock en gang til for å slå av denne funksjonen. OBS!! Pass på ikke å ha denne tasten aktivert dersom du for eksempel skriver et passord.

Innskrivingstaster er den delen av tasta­ turet som er mest i bruk. Her ligger alle bokstaver og tall, samt en del spesifikke innskrivingstaster. Nedenfor vises disse spesifikke tastene og deres funksjoner.

SHIFT - Shift-tasten har to funksjoner: - Hold Shift-tasten nede og trykk en bokstav for å skrive en stor bokstav.

TAB - Bruker du Tab-tasten så hopper den fram 5 mellomrom i et tekstprogram, og 8 mellom­rom i andre programmer. Tab-tasten flytter også til den neste boksen i et skjema.

19 nr. 2 // 2018

MELLOMROM - Trykk den for å få ett og ett mellomrom i en tekst.

TILBAKE - Sletter et tegn om gangen mot venstre for markøren.

2. KONTROLLTASTER

Antall kontrolltaster som finnes på de ulike tastaturer varierer. På de nyeste PCene er en del av de kontrolltaster som er beskrevet nedenfor tatt bort (ikke veldig funksjonelle lenger).

Men for å få en mer eller mindre komplett oversikt, nevnes alle mulige kontrolltaster og deres funksjoner nedenfor.

Prt sc eller Print Screen - Brukes for å ta et bilde av skjermen (kopierer et skjermbilde). Hvis du skal kopiere et programvindu eller f.eks. en feilmelding (og ikke hele skjermbildet), kan du holde nede Alt-­ tasten samtidig som du trykker på Prt sc (Print Screen).

Du kan nå bruke dette skjermbildet ved å lime inn i f.eks. et bildeprogram, tekst­ behandlingsprogram eller i en epost.

Dette skjermbildet blir altså ikke auto­ matisk lagret på din PC. Du kan lagre det som et bilde ved å åpne f.eks. programmet Paint, lime inn skjermbildet, velg Fil og Lagre som.

Del eller Delete - Slette et tegn om gangen mot høyre for markøren eller slette det som er markert, f.eks. tekst, bilde m.m.

Esc eller Escape - Brukes gjerne som en angretast. Dersom det i en dialogboks finnes valgene OK og Avbryt, er Esc-tasten det samme som Avbryt. Esc-tasten kan også brukes for å avbryte en nedlasting eller avbryte en meny som kjører.

Alt - Brukes i kombinasjon med andre taster. F.eks. hold Alt tast nede og trykk Tab tast for å bla mellom åpne programmer.

AltGr - Denne tasten brukes i kombinasjon med andre taster, gjerne til å lage tegn som står nederst til høyre på noen taster.

F.eks. hold AltGr nede og trykk 2 for å få @.

Ctrl - Brukes i kombinasjon med andre taster. Det kalles hurtigtaster. Nedenfor finner du en oversikt over hurtigtaster.

Windows-tasten - Den brukes gjerne som en hurtigtast i kombinasjon med andre taster.

F.eks. Windows-tast + E åpner filutforsker.

Fn - Fn-tasten brukes i kombinasjon med F1 – F12 knapper (øverste knapperad på tastaturet). Se avsnitt om Funksjons­taster.

Num lk eller Num Lock - Finnes bare på tastaturer med eget numerisk tastatur.

Num lock deaktiverer tallene og aktiverer de forskjellige symboler som står på tastene på det numeriske tasta­turet.

20 nr. 2 // 2018

3. NAVIGASJONSTASTER

Det finnes en del navigasjonstaster med ulike funksjoner. Disse kan brukes istedenfor å bruke mus.

Pg dn eller Page Down - Flytter skjerm­ bildet en side ned.

Pg up eller Page Up - Flytter skjermbildet en side opp.

Home - I et dokument: flytter markøren til starten av en linje. I en nettleser: flytter til første ord på den nettsiden du ser på.

End - I et dokument: flytter markøren til slutten av en linje. I en nettleser: flytter til siste ord på den nettsiden du ser på.

kombinasjon med Fn-tast, dvs. holde Fn-tast nede og trykke en av F-tastene.

Funksjonstaster F1 - F12

• F1 - Hjelp funksjon (Åpner Windows hjelp og supportsenter) • F3 - Aktiverer søke-funksjon i nettlesere • F4 - Markerer internett-adressen i adressefeltet i Edge og Internet Explorer • F5 - Oppdaterer nettsider i alle nettlesere • F6 - Markerer internettadressen i adressefeltet Firefox og Google Chrome • F7 - Aktiverer stavekontroll i bl.a. Word

Piltastene - I et dokument: flytter markøren til venstre/høyre/opp/ned.

I en nettside: scroller (ruller) opp eller ned.

• F9 - Aktiverer «Send og Motta» i Microsoft Outlook

4. FUNKSJONSTASTER (taste-rad som

• F11 - Sett nettsider til Fullskjerm-visning/ tilbake til normalvisning. Gjelder ikke Microsofts nye nettleser Edge. Den har en egen funksjon for dette som heter Lesevisning ( symbol)

er plassert øverst på tastaturet)

Det er 12 funksjonstaster F1 – F12. Mange av disse har en dobbel funksjon. På nesten alle disse funksjonstastene er det et symbol i tillegg til F1 - 12. I eksemplet ovenfor ser man et symbol på alle F-tastene. Hvilke typer symboler som finnes på disse, varierer for de forskjellige typer og merker.

Det symbolet som står nederst på tasten fungerer bare når den benyttes i kombinasjon med Fn-tasten. Fn-tasten finnes nederst til venstre på tastaturet. I eksemplet ovenfor er det F tastene som fungerer direkte, mens symbolene fungerer bare når den benyttes i

• F10 - Aktiverer menylinje i Office programmer

• F12 - Åpne «Lagre som» i Word og Microsoft Outlook • F2 har ingen funksjon og F8 blir bare brukt ved behov i oppstarten De funksjonstastene som er nyttige å bruke, er F1 (dersom du trenger hjelp-­funksjon), F5 (for å oppdatere nettsider slik at du får vist den siste oppdate­ringen) og F11 (fullskjerms­ visning er enklere når du leser f.eks. avis).

21 nr. 2 // 2018

Hurtigtaster på PC Hurtigtast er en funksjon som du ofte kan bruke. En hurtigtast er en kombinasjon av 2 (av og til 3) forskjellige taster. Nedenfor finner du en liste over hurtigtaster som kan være nyttige å bruke. Det er ikke nødvendig å bruke dem, men det er både raskere, mer effektivt og mindre belastende for hendene (mindre bruk av datamus). Hurtigtaster kan du ikke bruke på nettbrett eller på smarttelefon.

Joop Cuppen

Generelle hurtigtaster

CTRL + Dette betyr at du må holde Ctrltasten nede og trykke en bokstav.

• Ctrl + P - Åpner «Skriv ut» dialogboks.

Denne hurtigtast kan du alltid bruke når du skal skrive ut. Virker fra alle programmer og åpner alltid dialogboksen «Skriv ut».

• Ctrl + Alt + Delete - Dersom du ikke klarer å avslutte et program, det har låst seg eller svarer ikke, kan denne tastekombinasjonen gi tilgang til oppgavebehandling.

Der kan du markere programmet du vil avslutte og deretter velge Avslutt oppgave.

• Ctrl + A - Markerer hele dokumentet • Ctrl + X - Klipper ut • Ctrl + C - Kopierer • Ctrl + V - Limer inn • Ctrl + F - Formaterer markert tekst til Fet • Ctrl + U - Formaterer markert tekst til Understrek

• Ctrl + K - Formaterer markert tekst til Kursiv • Ctrl + Z - Angrer siste handling • Ctrl + Y - Omgjør angre siste handling • Ctrl + N - Åpner ny epost, ny fane i en nettleser, nytt Word-dokument, nytt Excel dokument osv.

• Ctrl + F4 - Lukker aktive vinduer/faner • Ctrl + + - Forstørrer visningsstørrelse på webside • Ctrl + – (bindestrek) - Forminsker visningsstørrelse på webside • Ctrl + 0 (tallet 0) - Visningsstørrelse tilbake til 100% • Ctrl + Home - Flytter markøren helt til starten av en fil/dokument • Ctrl + End - Flytter markøren helt til slutten av en fil/dokument • Ctrl + Tab - Blar mellom åpne faner i en nettleser

22 nr. 2 // 2018

• Ctrl + S - Mellomlagrer (i Word og Excel). Viktig når en jobber lenge med ett og samme dokument. Selv om mellomlagring ofte går automatisk er manuell mellomlagring en ekstra sikkerhet.

Shift + en av piltastene: for å markere et ord, en setning eller deler av en tekst.

Sett markøren der du vil starte markeringen. Hold Shift-tast nede og klikk høyre-­ piltast for å markere en og en bokstav mot høyre eller hold piltast nede for å markere fortløpende. Hold Shift-tast nede og bruk Ned-piltast for å markere en setning om gangen. Samme prinsippet gjelder for de andre 2 piltastene.

Marker flere bilder, mapper og filer Ønsker du å markere flere bilder, mapper, filer o.l. sammenhengende: - sett markøren i det første og klikk med venstre musetast - hold Shift-tasten nede, sett markøren i det siste bildet (mappe) og venstreklikk Ønsker du å markere flere bilder, mapper o.l. ikke sammenhengende: - sett markøren i det første og klikk med venstre musetast - hold CTRL-tasten nede - sett markøren på neste bilde (mappe, fil) du velger og klikk med venstre musetast, velg neste bilde (mappe, fil) og gjør samme handling

AltGr +

AltGr + et tall setter inn det tegnet som står nederst til høyre på talltasten.

For eksempel. setter AltGr + 2 inn @

Alt +

Alt + D - Marker adresselinje i nettleser

Alt + F4 - Lukk Tab-tast - Flytter markøren til neste felt i et skjema Shift + Tab - Flytter markøren ett felt tilbake i et skjema.

Hurtigtaster i nettleser

(gjelder Edge, Firefox, Chrome og Internet Explorer) • Alt + Home - Gå til startsiden • Alt + Venstre Pil - Gå tilbake til forrige side • Alt + Høyre Pil - Gå frem til neste side • Esc - Stopp sidelastning • F5 - Oppdater side • Alt + D - Marker adresselinje • Mellomromstast - Scroll ned på siden • Shift + Mellomromstast - Scroll opp på siden • Page Down - Bla en side ned • Page Up - Bla en side opp • Alt + F4 - Lukk nettleser • F11 - Fullskjermvisning

23 nr. 2 // 2018

Symboler du må kunne Hva betyr alle disse små bildene som står spredt utover skjermen? De er laget av noen for å gjøre arbeidet med PCen lettere. Lær deg dem, så blir det lettere å bruke PCen, eller være på nettet. Alle må ikke læres på en gang.

På internett kan symbolene være ulike fra de du får om du bare bruker maskinen uten forbindelse med omverdenen, som tekstbehandling eller bildebehandling.

Noen knapper går igjen i de fleste skjermbildene.

Roterende hjul eller Timeglass viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben. | M arkøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

I S krivemerket eller innsetningspunktet, en blinkende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen.

Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

I øvre høyre hjørne på skjermen er det tre nyttige symboler: Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen er det rare navnet på knappen som lager et mindre vindu.

Når du skal ha full skjerm igjen, klikker du på den samme knappen som da heter Maksimer.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent.

Hvis du har endret noe, får du spørsmål om du vil lagre det. På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

24 nr. 2 // 2018

Andre knapper:

Angre-knappen gjør om det siste du gjorde i tekstbehandling og regneark. Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

Pil i rød trekant Vis video.

Papirkurv eller Søppelbøtte.

Spesielle symboler på internett

På internett tar Tilbake-knappen deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Frem-knappen tar deg frem igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake.

Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen, slik som et dokument eller et bilde du arbeider med.

Filutforsker eller Finder – Klikk for å komme til arkivet med mappene dine.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut filen.

Tre streker under hverandre eller tre prikker Meny – Klikker du på denne faller det ned en meny med valg.

Forstørrelsesglass Søk – skriv inn et eller flere ord i den åpne boksen og klikk på forstørrelsesglasset for å få hjelp til å finne artikler som inneholder ordene.

Gjelder både på internett og internt på maskinen.

Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din. (Denne siden har du valgt selv.)

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt.

Da får du med eventuelle oppdateringer.

Stopp-knappen avbryter nett­ leseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Favoritter (Bokmerker) viser adresser som du selv har lagret til dine favorittsider. Dermed er de lett tilgjengelige.

25 nr. 2 // 2018

Logoen for nettsider – Det er blitt en konvensjon at om du klikker på denne, kommer du på forsiden til websiden uansett hvor mange ganger du har bladd gjennom her. Prøv på seniornett.no.

Symboler på Oppgavelinjen (Nederste linje på skjermen.)

Skjulte ikoner: Hvit trekant peker oppover.

Har du satt inn en minnepinne, koblet til et kamera o.l. er det greit å klikke på Løs ut tilkoblede enheter. Da kan du se om du kan ta ut enheten uten å ødelegge noe på den.

Opplysninger om ansvarlig for siden, står ofte aller nederst. Bør stå på alle nett­sider. Finner du den ikke har du rett til å være forsiktig.

Nettleser-symboler: Firefox, Internet Explorer, Chrome, Edge og Safari Kvaliteten på forbindelse til nettet: Trekant av streker eller en vifte.

26 nr. 2 // 2018

Epost Dette er en tjeneste som ikke benytter papir og forsendelser i vanlig forstand.

Det hele foregår ved hjelp av en PC, et nettbrett eller en mobiltelefon. Det er gratis tjeneste og meldingene som sendes frem og tilbake mellom avsender og mottaker når frem på et par sekunder.

Epost er derfor en lettvint måte å holde kontakt med venner og kjente. Bedrifter og organisasjoner bruker også denne tjenesten til sine kunder/brukere.

Det finnes mange forskjellige leverandører som tilbyr epost­tjenester.

For å kunne opprette en epost-konto må du ha PC, nettbrett eller mobiltelefon samt tilkobling til internett. Epost-adressen kan se slik ut: kari.nordmann@gmail.com.

I eksemplet nedenfor har vi gått ut fra eposttjenesten Gmail. Den drives av Google.

Kom i gang med Gmail

Du åpner nettleseren og skriver inn adressen: gmail.com. Trykk deretter på den røde knappen Registrering. Du får opp et skjema du skal fylle ut.

Etter at du har fylt inn navnet ditt må du velge et brukernavn. Dette blir epost­ adressen din. Et godt tips er å bruke navnet ditt. Det eneste kriteriet er at det kun inneholder en kombinasjon av bokstaver, tall og punktum. Æ, ø og å kan IKKE brukes.

Det er mange som bruker Gmail. Om navnet ditt allerede er i bruk av en annen, vil du få beskjed. Da kan du for­søke å skrive et tall bak. Eksempel: «kari.nordmann2» Så skal du velge et passord. Det må inneholde minst åtte tegn. Det er viktig at du husker dette passordet, du vil trenge det for å få tilgang til eposten din.

Etter dette følger du instruksjonene som kommer opp på skjermen. Ditt mobiltelefonnummer skal legges inn og bekreftes ved å taste inn engangskode som du mottok via SMS. Siste steg er å fylle inn ordene i bildet som dukker opp. Du må skrive inn nøyaktig de ordene som står her. Dette er en måte å sjekke at det er en person som fyller ut skjemaet, og ikke en datamaskin.

For å komme videre må du godkjenne «Jeg samtykker i Googles Vilkår for bruk og Personvernreglene». Men du bør lese gjennom disse reglene før du haker av for godkjenning.

Når du har fylt ut skjemaet, trykker du deg videre. Nå kommer du til profilsiden.

Her kan du trykke Neste trinn, og deretter

27 nr. 2 // 2018

Kom i gang. I linjen helt øverst i nettsiden kan du nå trykke på Gmail for å komme til eposten din.

Kopi og blindkopi

Når du senere skal lese eller skrive epost kan du bare skrive inn www.gmail.com i adresselinjen og trykke på Enter-tasten.

Du logger deg inn med å skrive brukernavn og passord. Da finner du epostene i Innboksen.

Slik skriver du epost

Når du skal skrive en epost, trykker du Skriv ny. Nå får du opp redigerings­ vinduet der du skriver eposten. I feltet Til skriver du epostadressen til mottakeren.

Du må bruke den helt nøyaktige adressen til mottakeren. Skriver du ett tegn feil, vil ikke eposten komme frem.

I feltet Emne skriver du kort emnet for eposten. I det store feltet under skriver du selve epostmeldingen. Ønsker du å sende med et eller flere vedlegg, trykker du på binders-ikonet i redigeringsvinduet for hvert vedlegg som skal sendes sammen med eposten. Vedlegg kan være alle slags filer, som tekstdokumenter eller bilder. Velg ønsket dokument fra arkivet.

Når du er ferdig, trykker du på Send-knappen.

Flere mottakere

Det er også mulig å sende epost til flere mottakere samtidig. Du kan skrive inn flere epostadresser etter hverandre.

Eksempel: kari@gmail.com, lars@online.no, erik@seniornett.no.

Vil du sende noen en kopi av eposten, trykker du Cc (Kopi). Skriv inn mottakerens epostadresse. Hvis du sender en Bcc (Blindkopi), kan ikke de andre mottakerne se hvem som har fått blindkopi.

Når du får en ny epost, eller et svar på en du har sendt, vil disse vises i innboksen.

Dette er fremgangsmåten med Gmail.

Andre leverandører av epost har omtrent det samme opplegget.

Spam eller søppelpost

Du kan få epost som er sendt ut i store mengder til folk som ikke har bedt om det. Disse masseutsendelsene kan inneholde reklame, og i verste fall virus eller forsøk på å svindle deg.

Ikke svar på epost med ukjent avsender.

Last aldri ned vedlegg eller trykk på lenker i slike meldinger. SLETT DEM!

28 nr. 2 // 2018

Digitale banktjenester Det er trygt og sikkert å bruke pc, nettbrett eller mobiltelefon til å betale regninger.

Alle banker har sin egen nettbanktjeneste som er gratis å bruke. Nå kan du gjennomføre alle banktjenester uten å gå fysisk i banken. Alle de tjenestene du før fikk hjelp til i banken, kan du gjøre selv.

Bodil Brøgger og Tarja Marita Tamminen

BankID

For å logge inn i de fleste nettbanker og se dine egne kontoer må du bruke det som heter BankID. Du har sikkert identifisert deg med pass eller signert en kontrakt med penn engang. Med BankID trenger du ikke passet eller pennen hver gang du skal identifisere deg eller signere noe på internett.

Det er viktig at ikke andre kan komme inn i nettbanken og misbruke dine kontoer,

derfor må identifiseringen være sikker og trygg. Snakk med banken din for å opprette en BankID. Når du har gjort dette får du tilsendt en kodebrikke i posten.

Når du bruker BankID så har du bekreftet at du er den du utgir deg for å være. Litt på samme måte som når du viser passet ditt på flyplassen for å komme inn i et annet land.

BankID kan du også bruke for å identifisere deg på offentlige nettsteder, se mer i en annen artikkel i dette magasinet.

29 nr. 2 // 2018

Noen banker har opplæring om nettbank.

Du kan også leke deg med DnBs nettbank-demo og gjøre deg kjent med alle mulighetene du har i nettbank-bruk.

Men dersom du ikke er vant til å bruke disse verktøyene, så vil du kanskje trenge litt hjelp i begynnelsen.

Nettbank

La oss se på hvordan du kan komme inn i nettbanken for å bruke de vanligste banktjenestene, som å betale regninger.

Litt kort fortalt, er fremgangsmåten slik for å bruke nettbanken: Finn din bank ved å skrive bankens nettadresse i adressefeltet på PCen eller nettbrettet. Et eksempel er https://www. nordea.no/ dersom din bank er Nordea.

Trykk så Enter, så kommer du til siden.

Her finner du en knapp der det står Logg inn. Trykk på denne.

Du logger deg inn på din personlige side i nettbanken ved først å skrive inn ditt personnummer, elleve siffer. Så må du bruke kode fra kodebrikken og personlig passord for å identifisere deg. Se artikkel om sikre passord i dette nummer.

En annen måte er først å skrive inn ditt personnummer og personlig kode og så få tilsendt passord på sms på mobilen.

Du kan også identifisere deg ved å bruke BankID på mobil. Da angir du først ditt mobilnummer og fødselsdato, seks siffer.

Og deretter må du følge instruksene i din mobil.

Du er nå logget inn i nettbanken.

Nå kan du blant annet betale regninger, overføre penger mellom dine egne kontoer, sette opp faste betalingsavtaler eller få en oversikt over hva som har kommet inn på kontoen og hva du har brukt penger på den siste måneden.

Klikk på Logg ut når du er ferdig. Veldig viktig å huske!

Det kan være lurt å lage en egen, liten huskeliste over hva du må gjøre i hvilken rekkefølge. Etterhvert kan du det utenat.

Mobilbank

Med mobilbank kan du ha med deg banken overalt, og det koster deg ingenting (bortsett fra kostnadene telefonoperatøren tar). Hvis du aktiverer din BankID som BankID på mobil kan du identifisere deg og bruke kontoen din direkte uten kodebrikken.

30 nr. 2 // 2018

Vil du opprette nettbankkontoen på mobil må du:

6. Nå er du klar til å registrere selve betalingen

1. Sjekke om din mobil og abonnement støtter BankID på mobil.

Logge inn i nettbanken din med BankID.

7. Ny identifisering for å bekrefte betaling – gjenta punktene 1-5

2. Aktivere BankID på mobil. I de fleste banker gjør du det i menyvalget Avtaler/­BankID. Det tar kun noen minutter og BankID på mobil er klar til bruk.

Vipps og Applepay

Nå kan du logge inn på flere måter: • Bruke fingeravtrykk eller Forenklet innlogging.

For å sjekke saldo, transaksjoner eller overføre mellom dine egne kontoer.

• BankID på mobil eller BankID med kodebrikke.

For å registrere betalinger, bekrefte eFaktura eller bruke andre bank­ tjenester.

8. Betalingen er bekreftet

Mobiltelefonen kan bli din digitale lommebok.

Vipps er en betalings­ tjeneste som virker uansett hvilken bank du har.

Du kan sende og be om penger, gjøre opp/dele utgifter, betale regninger og betale på nett, Du kan overføre penger til barnebarnet ditt eller naboen – og det bare med din egen mobiltelefon og deres mobiltelefonnummer hvis de også har Vipps.

Dette skjer når du betaler regning og bruker BankID på mobil:

Det koster ingenting å vippse penger til venner så lenge beløpet er under 5 000 kroner. Vipps er knyttet til bankkontoen din, så penger du sender til noen trekkes direkte fra kontoen din.

1. Velg Betal fra menyen

For å komme i gang må du:

2. Velg identifisering BankID på mobil

1. Laste ned appen

3. Angi telefonnummer

2. Legge inn kort- og kontonummer

4. Bekreft en melding som kombinasjon av ord, for eksempel SMAL FAKKEL

3. Så kan du begynne å sende eller motta penger

5. Angi koden din for BankID på mobil

31 nr. 2 // 2018

Applepay er en ny betalings­tjeneste fra Apple der du kan betale enkelt i butikker, i apper eller på internett med nyere utgaver av iPhone, Apple Watch, iPad eller Mac. Enkelte banker tilbyr denne betalingstjenesten, ikke alle.

Alle kort og betalingsterminaler med denne funksjonen er merket med symbolet for kontaktløs betaling, og kan benyttes både i inn- og utland. Du må ha et nyere bankkort som har denne tjenesten.

De har dette symbolet.

Det er ingen beløpsgrense med Applepay og det er kostnadsfritt for privatkunder.

Applepay er knyttet til VISA, så når du bruker tjenesten belastes VISA kortet ditt.

Bank uten Internett

Du kan også betale enkelt og sikkert i alle kontaktløse terminaler verden over

Kontaktløs betaling

Har du stått i kø i butikken og sett at personen foran deg bare legger bankkortet mot terminalen? Kontaktløs betaling er en teknologi som gjør det mulig å betale med kort uten å bruke chip, magnetstripe eller slå inn pinkode. Ved betaling av beløp under 200 kroner, trenger du bare å berøre terminalen med kortet.

Alle bankkunder er – eller kommer ikke til å bli digitale. For å gjøre det enklere å utføre oppgaver i banken på analogt vis, har DnB lansert en tjeneste for kunder som ikke behersker nettbank. Den har flere produkter, blant annet brevgiro, kontofon og et nytt direktenummer til personlig betjening for analoge kunder, 23 02 10 50.

Det er også laget en informasjonspakke med oversikt over tjenestene som ikke krever internett. Den kan bestilles gratis på www.dnb.no.

Takk til Tonje Westby, FinansNorge og Cecilie Skjennald, DnB.

32 nr. 2 // 2018

Digitale tjenester i det offentlige Norge – en kort innføring Annette Hannestad

En liten forhistorie

Tenk deg at du skal låse deg inn i huset ditt som er sikret med mange forskjellige låser og tilsvarende nøkler fordi du er den eneste som skal kunne komme inn. Dette har du gjort med vilje for å beskytte deg og dine verdier.

Først må du låse opp ytterdøren som har både sikkerhetslås og vanlig lås. Da trenger du to forskjellige nøkler. Når du er igjennom denne døren kommer du inn i entreen som også er låst. Vel igjennom denne døren står du nå i en lang gang med mange låste dører på hver side.

Her trengs en nøkkel til hver dør. Dette er én måte å beskrive de sikkerhetsprose­ dyrer som trengs for å komme i kontakt med (logge på) de forskjellige offentlige og private institusjoner som benytter seg av elektronisk kommunikasjon med innbyggerne.

Hvorfor må du dette?

I Norge er det bestemt – som i så mange andre land – at innbyggerne skal kommunisere med store institusjoner – private og offentlige - ved hjelp av digital kommunikasjon. De som ikke vil dette eller som ikke mestrer det får både praktiske

problemer og økonomiske sanksjoner, fordi det er meget dyrt å få tilsendt papirinformasjon. Dette er ikke et unikt norsk fenomen, men er rådende i de fleste land i verden i dag.

Digital postkasse fra e-Boks og Digipost gir deg en sikker løsning for å motta og oppbevare viktig post fra det offentlige digitalt. Det er gratis å opprette og bruke digital post­kasse, og du kan lagre brev­ ene der så lenge du ønsker.

Tre-trinns pålogging

Denne artikkel vil ta for seg bruken av Digipost.no som den statlige mest brukte digitale tjeneste. Hvis du vil vite mer om E-boks kan du finne informasjon på nettsiden norge.no/nb/om-digital-postkasse.

Begge disse tjenester krever Elektronisk ID (Bankbrikke) og forskjellige passord for at du kan benytte seg av dem. Det vanlige er en tre-trinns pålogging (autensiering) 1. personnummer – 11 siffer (nøkkel til hoveddørens sikkerhetslås for du er eier av huset) 2. engangskode dvs. det du får opp ved å trykke på din kodebrikke – 6-8 siffer (nøkkel til den vanlige dørlåsen)

33 nr. 2 // 2018

3. selvvalgt passord for å kunne komme videre til tjenesten – min 8 tegn (både bokstaver, spesialtegn og sifre) (en nøkkel for å komme gjennom entre­ døren og videre inn i huset)

Offentlige Institusjoner finnes det mange av på statsnivå, på fylkesnivå og på kommunenivå. Her skal nevnes:

Har du en kodebrikke fra banken åpner det muligheter for e-kommunikasjon med det offentlige Norge.

Offentlige institusjoner

Mange av disse nettsidene er bygget opp etter samme logikk. Det første du kommer til er hovedsiden (startside) med flere valgfaner. Dette er helt åpent for alle.

Trykker du deg videre innover i hierarkiet kommer du til sist til et punkt hvor du blir bedt om å bruke Elektronisk ID. Denne artikkel refererer bare til bruk av Bank-ID (Kodebrikke). Tre-trinns pålogging kreves på dette stadiet.

NAV.no. (Arbeids- og velferdsetaten) Hovedsiden viser 3 valgfaner hvor det ligger mye åpent tilgjengelig informasjon.

Du kan også velge å logge videre til Min Side (LOGG INN -øverst oppe til høyre på hovedsiden). Du blir nå bedt om å velge Elektronisk ID (tretrinns pålogging).

Når du så har kommet inn på denne siden vil du kunne se alt NAV har registrert om deg, for eksempel pensjonsutbetalinger med mere.

34 nr. 2 // 2018

Skatteetaten.no. Hovedsiden viser 6 valgfaner. Under hver fane ligger det mange flere valg. Her finner du emner som Folkeregister (flytting), skattekort, skattemelding/oppgjør med mere.

Når du har valgt den fanen du er interessert i blir du bedt om å velge Elektronisk ID (tretrinns pålogging). Skatteetaten og Brønnøysundregisteret har samarbeidet i en årrekke om en felles nettside som heter ALTINN. Etter din tretrinns pålogging kommer du til denne nettsiden som heter altinn.no. Du kommer også direkte dit når du logger deg på MIN INNBOKS (en av de 6 hovedfanene).

Helse.no. Alle pasienter har rett til å se sin journal. Til nå har pasienter henvendt seg til sin lege eller sitt sykehus og bedt om å få utlevert journalen på papir eller CD. Digital tilgang til pasientjournalen gjør det mulig å lese sykehusjournalen ved å logge seg på helsenorge.no.

Pasienter i Nord-Norge (Helse-Nord) og på Vestlandet (Helse Vest) kan per i dag se sin pasientjournal, det det vil si dokumentene fra sykehuset, på helsenorge. no. Pasienter på Østlandet (Helse SørØst) vil etter planen få digitalt tilgang sin pasientjournal ved utgangen av 2018.

På helse.no kan du lese mer om hva din digitale pasientjournal inneholder.

PatientSky.no Flere og flere legesentre har tatt i bruk internett-teknologi for timebestilling, reseptfornyelse og e-konsultasjon. Du åpner nettsiden patientSky.no og deretter logger du deg inn med tretrins pålogging på fanen øverst til høgre Logg inn som pasient. Her kan du bestille time, fornye resepter eller bare spørre om noe (e-konsultasjon). Sjekk med din lege om legekontoret ditt er tilknyttet dette system.

Mine Resepter.no. Dette er en tjeneste som ligger på nettsiden helsenorge.no. Øverst til venstre ser du fanen Logg inn her og da kreves tre-trinns innlogging.

Kommune Norge Alle kommuner har en egen hjemmeside hvor du lett kan følge med på hva som skjer i ditt område. Du går inn på hjemme­ siden (kommunenavn.no) og ser på de valgene kommunen har lagt ut. Hvis du vil ta kontakt med kommunen finner du en fane som heter Kontakt oss. Den ligger enten helt øverst eller helt nederst på kommunens hjemmeside. Merk også en fane som heter SØK. Her kan du skrive inn et ord om det du leter etter. Mange kommuner har noe som heter Min Side.

For å komme inn på denne må du bruke tretrinns innlogging. Her finner du alt kommunen har registrert om deg.

Private institusjoner

Forsikringsleverandører. Her er det mange forskjellige leverandører, men de fleste

35 nr. 2 // 2018

er bygget opp etter samme prinsipp med en hovedside med flere valgfaner og deretter under-valg hvor du blir bedt om Elektronisk ID det vil si tre-trinns inn­ logging.

Mange private organisasjoner krever et passord som er spesielt for deres organisasjon og som du som kunde skal bruke for å komme i kontakt med dem. Da er det oftest fordi du ikke trenger tre-trinns påloggingen.

Hva er Digipost?

Ettersom flere og flere mennesker i Norge benytter seg av digitale bank- og betalingstjenester som e-kommunikasjon med det offentlige forsvant flere og flere papirfakturaer, og papirbrev fra de fysiske postkassene. Derfor utviklet Posten Norge AS et digitalt postsystem som heter DigipostNorge.

I Digipost kan du motta post digitalt fra bedrifter, personer og offentlige virksomheter, tilsvarende dagens fysiske postkasse. Den kan benyttes til sikker kommunikasjon. Tjenesten krever at du logger inn med tre-trinns pålogging. Når det kommer et nytt «brev» til deg i din digitale postkasse får du et forvarsel i din mail (for eksempel gmail.com eller online.no) at nå har det kommet noe fra den og/eller den avsender.

Har du først lært å bruke kodebrikke og personlig passord har du kommet veldig langt på den digitale veien som bare fører fremover.

36 nr. 2 // 2018

Datakurs i Portugal 22. - 30. mars 2019

Pris, 10 dager: Pr. person i dobbelt rom kr 14 950,Enkeltromstillegg fra 2 520,Medlemsrabatt Seniornett - 250,For informasjon og pĂĽmelding: Telefon 32 25 08 70 post@alfatravel.no www.alfatravel.no

Kurs for nybegynnere og litt øvede

37 nr. 2 // 2018

Fra SeniorSurf til Digital Festival

«Digital kunnskap for alle» Digital Festival vil få flere på nett. Festivalen skal vise at det er morsomt, trygt, demokratisk og ufarlig å lære nytt, uavhengig av alder. Den skal vise at læring er tilgjengelig, jordnær, troverdig og kan styrke fellesskap Tekst og foto: Sturla Bjerkaker

Seniornett har i mange år samarbeidet med biblioteker om SeniorSurf-dagen hver høst, også i år, men nå skjer en fornyelse.

Vi har kommet opp med det nye navnet «Digital Festival». Navnet fungerer på flere språk, det vender seg ikke bare til – men mest – til seniorer, og det signaliserer at læring kan være fest og moro.

Etter innspill fra Seniornett Norge gikk Nasjonalbiblioteket ut med en oppfordring til bibliotekene om å søke utviklingsmidler til å lansere Digital Festival som videreføring av SeniorSurf-dagen. Deichman i Oslo og Fylkesbiblioteket i Akershus med biblio­tekene i Oppegård, Lørenskog og Ullensaker fikk midler til prosjekter.

Deichman vil bl.a. analysere behovene gjennom en Fokusgruppe satt sammen av medlemmer fra tre generasjoner og flere yrkesgrupper. I tillegg vil det bli laget ut­ stillinger ved flere filialer der de nye design­ elementene blir tatt i bruk. Det er inn­ledet samarbeid mellom de to prosjektene.

Hos Deichman er Grete S. Madsbakken og Marthe Brekke Aske henholdsvis leder av styringsgruppen og prosjektgruppen.

Akershusbibliotekene vil kjøre «full pakke» med mange arrangementer i løpet av Uke 38 – uken for Digital Festival 2018 – der SeniorSurf-dagen inngår som ett element den 20. september. Det blir «myldredager», der folk kan komme og få veiledning og prøve ulike digitale hjelpemidler. Det blir «Seniorgaming», foredrag, kurs og mye mer. I Oppegård fortsetter de for eksempel med sitt konsept «På nett klokken ett» for seniorer.

Prosjektleder i Akershus er Tordis Holm Kverndokk, spesialbibliotekar ved Fylkesbiblioteket. Hun har vært ansvarlig for utarbeidelsen av logo og designprogram for Digital Festival.

38 nr. 2 // 2018

-Hvorfor ble dere med på dette, Tordis?

-Vi fikk en henvendelse fra Oppegård, som tente på utlysningen fra Nasjonalbiblio­ teket. Oppegård har i mange år samarbeidet om SeniorSurf-dagen med Seniornett, men mente det var tid for fornyelse.

Vi kastet oss på, og inviterte Lørenskog og Ullensaker. De ville være med på en ny giv.

Begrepet Digital Festival gir nye mulig­ heter, vi kan få større synlighet og bli mer operative, mente alle.

- Du har stått i spissen for det nye designprogrammet. Også det en stor jobb, med et godt resultat!?

- Ja, alle involverte, inkludert Deichman og Seniornett, skjønte at vi raskt måtte ha logo og design på plass. Synlighet er viktig. På kort tid har byrået Miksmaster Creative laget designet, betalt av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket og er til fritt og åpent bruk for alle biblioteker og Seniornettforeninger, ikke bare for oss som er med i prosjektene.

-Hva er fylkesbibliotekets rolle i dette?

- Vi kan bidra til å løfte bibliotekenes arbeid med Digital Festival, vi kan skaffe foredragsholdere, vi kan lede og koordi­ nere markedsføringen og produsere materiell. Vi kan også hjelpe til med søknader og rapporter, som er tidkrevende for det enkelte bibliotek.

- Og hva vil de lokale bibliotekene gjøre?

- De holder i og utvider kontakten med sine samarbeidspartnere, ikke minst Seniornett, på stedet. De gis gjennom prosjektet mulighet til å styrke samarbeidet med de videregående skolene. Vi har allerede i Ullensaker spesielle uker der elever kommer til bibliotekene som «lærere» i IKT for seniorer. Dette er en vinn-vinn-situasjon! Det er lokalt de kjenner utfordringene. De vet også at det kan satses på mer enn tradisjonelle kurs, slik som spill og veiledning. I Lørenskog er det bare ei gangbru som skiller Mailand videregående skole og bibliotek. Vi satser på økt trafikk over gangbrua …

- Noen ord med på vegen, Tordis? Dette leses av seniornett’ere og bibliotekarer og andre over hele landet?!

- Vi er svært positive til utviklingen fra SeniorSurf-dag til Digital Festival. Det er en ny giv som vi syns det er flott å være med på. Målet må være at alle landets biblio­teker og Seniornettforeninger blir med. Noen er med allerede i år. Mange flere må komme med fra og med neste år!

Sturla Bjerkaker er styremedlem i Seniornett Norge og styreleder i Seniornett Direkte og er sammen med Annette Hannestad Seniornetts representant i Digital Festival-prosjektene.

39 nr. 2 // 2018

Bli medlem – Meld deg inn i seniornett Det offentlige Norge, banker og private institusjoner forventer at all kommunikasjon skal gå via Internett. Utfordringen er imidlertid at det fortsatt er 400.000 nordmenn som ennå ikke er på Internett eller behersker den digitale hverdagen dårlig.

Seniornett Norge har lokale seniornettforeninger over hele landet, som har som mål å hjelpe eller bistå seniorer med tilstrekkelige datakunnskaper. Bli medlem!

Med vennlig hilsen Gjermund Molund Styremedlem

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på tor ornetts hovedkon • PC-hjelp på Seni etter avtale året asinet 3 ganger i • Seniornettmag og ed tekniske tips • Månedsbrev m oppdateringer våre 220 lokale • Tilgang til en av nger Seniornett-foreni

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen. Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!

Vi takker departementet og de andre sponsorene for støtte til arbeidet: