Seniornettmagasin 2 2019

www.seniornett.no nr. 2 | september | 2019 20. årgang

– får seniorene på nett

Netthandel Gode passord

24

Internett på mobil Side

Side

Side

18

Bibliotektjenester

29

2 nr. 2 // 2019

Innhold SEPTEMBER 2019 Utgiver: Seniornett Ansvarlig redaktør: Kristin Ruud Magasinredaktør: Tarja Marita Tamminen Redaksjon: Geir Arge Bodil Brøgger Thomas Eckersberg Annette Hannestad Anne Grete Mack Hansen Liv Storm Hesle Sølvi Kristiansen Sonja Nilsen Anne-Mari Simers Tarja Marita Tamminen Journalistiske bidragsytere: Geir Arge Joop Cuppen Torbjørn Ersvik Annette Hannestad Tordis Holm Kverndokk Kristin Ruud Anne-Mari Simers Marius Valle Foto: Birgitte Heneide Kirsten Moe Grafisk formgiving og trykk: Hamar Media as avd. Nydal www.hamarmedia.no Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS

Leder

3

Ordforklaringer

4

Symboler

10

Tastaturet PC

14

Tastaturet Mac

16

Gode passord

18

Epost

20

Digitale banktjenester

22

Digitale bibliotektjenester

24

Offentlige tjenester

26

Internett på mobil

29

Datahjelp i Askim

32

Digital festival

34

Landsmøte - ny kurs

36

Arendalsuka

37

Generalsekretærens hjørne Falske nyheter er skumle

38

Opplag: 25 000 Seniornett www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Dronningens gate 6, Oslo e-post: kontor@seniornett.no ISSN 2464-4358 (trykt utgave) ISSN 2535-4361 (online)

Vil du bli medlem i Seniornett ?

Ring 22 42 96 26 eller gå inn på www.seniornett.no

3 nr. 2 // 2019

Leder Tradisjonen tro inneholder høstens magasin nyttig ­datainformasjon spesielt beregnet på nybegynnere og de som er litt øvet. Du finner enkle beskrivelser over de viktigste symboler som du bør kunne. Artikkelen om ordforklaringer er egentlig en liten ordbok over den mystiske dataordbruken.

Da internettilgang så smått begynte å bli noe folk hadde hjemme på 90-tallet, var det en forutsetning at du hadde en datamaskin med et modem og et internettabonnement.

De fleste betalte tellerskritt for å være tilkoblet. Nå er det mobilen som tar over, og i dag kan du i stor grad klare deg med bare en smarttelefon som eneste enhet når du skal koble deg til internett.

Men det er fortsatt mange som ikke har lært å bruke data og PC. Det er ikke ­vanskelig å lære, selv om det krever en innsats, og helst en god lærer. I de mange ­Seniornett-foreningene er det et godt miljø for å våge seg utpå. Like viktig, der kan du fortsette å lære mer sammen med andre som kanskje kan litt mer enn deg, men som er villig til å dele kunnskapen.

Digital festival er en fornying og revitalisering av Seniornetts SeniorSurf-dag, og ønsket er å etablere den som en årlig festival for å sette fokus på bibliotekenes og de frivilliges rolle i styrkingen av folks digitale kunnskap.

Det er trygt og sikkert å bruke PC, nettbrett eller mobiltelefon til å betale regninger.

Alle banker har sin egen nettbanktjeneste som er gratis å bruke. Alle de tjenestene du før fikk hjelp til i banken, kan du gjøre selv med litt hjelp første gangen.

Epost er en lettvint måte å holde kontakt med venner og kjente. Det er gratis og meldingene som sendes frem og tilbake når frem på et par sekunder.

Redaktørskifte: Thomas Eckersberg ønsker å trekke seg som redaktør av ­Seniornett-magasinet. Seniornett takker ham for 12 års iherdig engasjement.

Den nye redaktøren er Tarja Marita Tamminen, som har vært medlem i redaksjonsgruppen i lengre tid. Seniornetts redaksjon er lokalisert sammen med sentral­ administrasjonen i Oslo og består i dag av 10 personer.

Tarja Marita Tamminen Redaktør

4 nr. 2 // 2019

Ordforklaringer @ – alfakrøll (at på engelsk).

Brukes i e-postadresser for å skille navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og trykke tallet 2, hvis du bruker Windows-maskin.

Adressefelt – tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

NB: Selv om adressen inneholder www, er dette nesten alltid unødvendig å skrive inn, men husk landkode (f.eks. seniornett.no).

Bluetooth (blåtann) – radiooverføringsprotokoll som benyttes for å sende og motta data trådløst mellom enheter i et personlig datanett sammensatt av mobil, PC, og/eller andre enheter som støtter protokollen. Kort rekkevidde.

Blogg (web logg) –et personlig nettsted i dagbokformat som inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen.

Android – et mobilt operativsystem (for smarttelefoner og nettbrett).

Apps (applications) – programmer som kan installeres på smarttelefoner og ­andre datasystemer. De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører. Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no.

App Store – nettbutikken der du laster ned apper til Apple-enhetene dine.

Backup / Sikkerhetskopi – sikker lagring av filer, bilder, elektroniske dokumenter og annen viktig informasjon. Svært viktig å huske, slik at du ikke mister viktige ting selv om du skulle miste eller bli frastjålet for eksempel mobilen din. Mange tar i dag backup til skyen, for eksempel til Min Sky, Dropbox eller Apples iCloud-tjeneste.

Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre plassert mellom et privat og et offentlig/ åpent nettverk.

Båndbredde – et mål på hvor raskt du kan overføre data til og fra internett, eller hvor god kapasitet bredbåndslinjen din har.

Måles vanligvis i Mbit/s – om du for eksempel vil se film over internett, bør du ha en internettlinje på minst 5 Mbit/s.

Buffering – den pausen som kan oppstå om du strømmer film og musikk og ikke har nok dekning eller båndbredde.

Chat (nettprat) – en skriftlig prat (samtale) via digitale enheter. På skjermen ser du både det andre deltakere skriver inn og det du skriver selv. Chatten kan være ­adgangskontrollert, for eksempel med banken.

5 nr. 2 // 2019

Cookie (informasjonskapsel) – en liten fil som nettsider kan lagre på maskinen din.

Den gjør det blant annet mulig for annonsører å vise annonser med innhold tilpasset for deg, basert på sidene du har besøkt. Viktig å slette dem regelmessig.

Domene – registreringssystem for adresser på internett.

Dot (engelsk) – punktum.

Drivere – programmer som fungerer som bindeledd og tolk mellom et operativsystem og maskin.

E-bok (elektronisk bok) – en e-bok kan leses på PC, mobiltelefon eller på en dedikert håndholdt enhet, et nettbrett.

E-bok kan være en elektronisk utgave av en tradisjonell bok på papir, men kan også finnes uten en trykt versjon.

Epost – en melding sendt over internett til en eller flere mottakere. Er ikke åpen for alminnelig visning.

Epostadresse – din personlige adresse som gjør at eposten kommer frem til riktig person, bedrift eller lignende. Eksempel ola.normann@seniornett.no.

Emoji – små tegninger – gjerne et smilefjes i en eller annen form – som stadig brukes for eksempel i tekstmeldinger.

Fil – en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Exceltabell eller et bilde.

Gigabyte (GB) – i dag den mest vanlige måleenheten som brukes om lagring.

En megabyte (MB) er en tusendel og en kilobyte (KB) er en milliondel mindre.

Google Play – nettbutikken der du laster ned apper til Android-enhetene dine.

Hacking – å bryte seg inn i andres digitale enheter for å skaffe seg tilgang til informasjon for å misbruke eller ødelegge.

Hashtag (emneord) – skrives med #-tegnet. Brukes blant annet for å merke et bilde eller et innlegg på Instagram, Twitter eller Facebook. Gjør det mulig for folk å søke opp eller sortere innhold.

HD – (High Definition) betyr oppløsning, gjerne på tv-skjermer.

HTTP – (Hypertext Transfer Protocol) står aller først i en nettadresse (URL). Som regel er det sjelden nødvendig å skrive den inn i en nettadresse, fordi de fleste nettlesere legger det til automatisk.

HTTPS – (Hypertext Transfer Protocol Secure) I motsetning til HTTP, kan det være smart å sjekke om det står https foran nettadresser når du for eksempel skal skrive inn personlige opplysninger eller betale over nett. «S»-en på slutten betyr at tilkoblingen til nettsiden er kryptert (og dermed sikret for eventuelle

6 nr. 2 // 2019

­ vedkommende), samt at siden er ekte u og ikke en «lureside» fra svindlere. Dette er som regel også tydeliggjort med en hengelås ved siden av adressefeltet. iCloud -Apples skytjeneste, som blant ­annet synkroniserer informasjonen din på tvers av Apple-enhetene dine, men også sørger for en enkel backup-løsning.

Laste ned – hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Laste opp – refererer vanligvis til å ­kopiere filer fra mindre perifere systemer til et større sentralt system.

For eksempel kan en bruker laste opp ­filer fra mobiltelefon til en PC.

IKT – informasjons- og kommunikasjons-­ teknologi.

Lenke (link) – tar deg videre til en ny side eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Både tekst og bilde kan være lenker, og merkes best ved at markøren blir en pekende hånd.

Internett – et verdensomspennende datanettverk som danner basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste er World Wide Web (www), epost, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtale.

Du kan bruke internett til å handle, spille spill, se filmer og video.

Logge inn – identifisere deg ved hjelp av brukernavn og passord for å komme inn et sted.

iOS – operativsystemet på alle de mobile produktene til Apple (iPhone, iPad, iPod).

Mbit/s (megabit per sekund) – den mest vanlige måleenheten for hastigheten på nettforbindelsen. For ordens skyld: megabyte (MB) og megabit (Mbit) er ikke det samme, 1 MB = 8 Mbit (se forøvrig «gigabyte» og «båndbredde»).

IP-adresse (Internet Protocol address).

Alle datamaskiner og enheter som er knyttet til internett får en slik adresse, som er utformet som et nummer som for eksempel 153.110.156.147 – som er IP-adressen til online.no.

Kryptere – å kode informasjon på en slik måte at bare den som kjenner koden kan lese informasjonen. Ordet kryptografi er avledet fra gresk og betyr «skjult tekst».

Lagre – filer du ønsker å ta vare på.

Du må gi den et navn og angi en mappe å legge den i.

Mapper – opprettes for å samle filer om samme emne som del av et arkiveringssystem.

Nettbrett – en fellesbetegnelse på det mange også kaller en «pad» – etter et av de mest populære nettbrettene på markedet, Apples iPad. Du har også mange forskjellige nettbrett som kjører Android.

7 nr. 2 // 2019

Nettdating – online dating eller nett­ dating brukes for å finne venner, kjærester og sexpartnere ved hjelp av internett.

Nettleser – program som brukes for å koble seg på internett, f.eks. Safari, Chrome, Firefox, Explorer, Opera og Edge.

Nettverk – flere enheter som er koblet sammen, og som kan «snakke sammen» i et nettverk.

Office – kontorprogramvare som inneholder tekstbehandlingsprogram, regneark og eventuelt presentasjonsprogram, tegneprogram og databaseprogram.

Open office (Apache OpenOffice) – en gratis kontorprogramvare.

Operativsystem – systemprogramvaren som ligger i bunnen for alt annet på en PC, en smarttelefon eller et nettbrett.

Eksempler er Windows på PC eller OSX på Mac, iOS på iPhone og iPad og Android på diverse telefoner og nettbrett.

Podcast – en måte å publisere lyd- og videoopptak på internett. Ordet «podcast» brukes også om selve radio- eller TVprogrammet som blir delt. Podkaster kan avspilles når du selv ønsker det, til forskjell fra tradisjonell lineær-kringkasting som følger et fastlagt sendeskjema.

Roaming – et engelsk uttrykk som brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geo­gra­ fiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester.

Ruter – boksen som gir deg internett hjemme. De aller fleste rutere er «trådløse», noe som betyr at ruteren sender ut Wi-Fi signaler i et trådløst hjemmenettverk.

Selfie – et bilde du tar av deg selv, gjerne sammen med noen andre.

Skanning –bilder eller dokumenter blir avlest av skanneren og overført til et digitalt bildeformat som kan lagres, leses og redigeres som datafiler på en data­ maskin.

Skrolle (scroll) – bevege en skjermside opp eller ned.

Skyen (cloud) – informasjonen kan lagres både lokalt på datamaskinen, men kan også lagres på et trygt sted på internett, på en server et eller annet sted i verden. Filene dine er da tilgjengelig uansett hvilken datamaskin eller dings du bruker. Du har også en sikker backup om uhellet skulle være ute.

Smart-TV – lar deg se vanlige TV-programmer, samt lar deg installere og kjøre apper – som for eksempel Netflix – direkte på TVen.

8 nr. 2 // 2019

Smartklokke – klokker som også er avanserte datamaskiner som lar deg kjøre apper, men med mer begrenset funksjonalitet enn på smarttelefonen. Har som regel mange innebygde sensorer som kan måle puls, bevegelse og mye mer.

Smarttelefon – De fleste mobiltelefoner er i dag smarttelefoner, som er for små datamaskiner å regne. Du kan installere apper og de har trykkfølsomme skjermer.

Sosiale medier – virtuelle nettsamfunn og nettverk hvor påloggede brukere med hver sin brukerprofil kan kommunisere.

Facebook – er et sosialt nettverk, et nettsamfunn der brukeren oppretter sin egen profil, skriver meldinger, legger ut bilder, liker og chatter med andre.

Instagram – en app-basert bildedelings-tjeneste der du kan laste opp bilder og videoer, samt like og kommentere andres bilder og videoer.

Snapchat – en mobilbasert tjeneste der du kan dele bilder og videoer med andre.

Bildene vises bare i noen få sekunder på mottakerens skjerm, og blir ikke liggende på nettet.

Twitter – et sosialt medium der du kan skrive raske meldinger samt legge ut bilder, videoer og interessante lenker.

Meldingene kan ikke være lengre enn 140 tegn.

Spam (søppelpost) – uønsket og masseutsendt epost. Det kan hende at ønsket post kommer i søppelposten din. Vær obs: Svært mye av det som kommer i spam-mailene er forsøk på å svindle deg.

Strømming (streaming) – overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Strømming betyr midlertidig kopiering av data til arbeidsminnet. Det innebærer ikke varig lagring hos mottakeren, i motsetning til nedlasting.

Synkronisering – filer kopieres til en sikker lagringsplass i skyen. Dette skjer gjerne automatisk, ved at skytjenesten «følger med» etter nye hendelser på enheten din – for eksempel at du tar et nytt bilde – og deretter laster opp denne til skyen. Når dette er gjennomført, er dataene dine synkronisert.

Søke – målrettet aktivitet for å finne informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

Søkemotor – hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord. Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing, DuckDuckGo (internasjonale).

9 nr. 2 // 2019

Totrinnsverifisering – En ekstra sikring mot hackere. Som navnet antyder, betyr dette at du må verifisere identiteten din i to trinn. Først taster du inn passord, deretter vil du bli bedt om å taste inn et passord du får tilsendt på for eksempel SMS eller leser av i en app eller på en ­kodebrikke. Systemet er for mange velkjent via BankID, men brukes nå av stadig flere aktører som Google og Apple.

lures til å klikke på lenker eller laste ned vedlegg fordi disse utgir seg for å være noe annet.

Virus kan komme i mange former, som «malware», «trojan», «keylogger», «cryptolocker» og så videre – og kan være vanskelig å bli kvitt. Det er derfor viktig å være skeptisk til lenker og vedlegg du ikke er 100 prosent sikker på, samt å ha god sikkerhetsprogramvare installert.

URL (Uniform Resource Locator) – mere kjent som det langt enklere «nett­ adresse», det du skriver inn i adresse­ feltet til nettleseren din for å komme fram til en bestemt nettside, som seniornett. no. Gjør det i praksis mulig å surfe på ­nettet, fordi du slipper å huske de ­egentlige IP-adressene.

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

USB (Universal Serial Bus) – en kabel/ kontakt som forbinder eksterne enheter som skrivere, tastatur og datamus til en datamaskin. Selve USB-kablene kan ha flere forskjellige endestykker, sist ut er den nye standarden USB-C.

Windows – operativsystem fra Microsoft.

Wi-Fi (Wireless Fidelity) – er i dagligtalen mer kjent som trådløst nett. Dette er radiosignalene som sendes ut fra en trådløs ruter, slik at du kan koble datamaskinene og dingsene dine opp mot internett.

Begrenset rekkevidde, men mer enn bluetooth.

Vedlegg (attachment) – dokumenter (tekst, bilder, tabeller osv.) som kan ­sendes med epost og andre veier. ­Mottakeren må først åpne eposten for å kunne lese vedlegget.

Virus – uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge programmene og datafilene dine. Slike virus kan spre seg via eposter og sosiale medier, ved at folk

www (World Wide Web) – verdensveven er den delen av internett der du deler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

10 nr. 2 // 2019

Symboler du må kunne

Det ser så lett ut når noen klikker i vei på symbolene på skjermen og får ting til å skje. Hva betyr alle disse små bildene som står spredt utover? De er laget av noen for å gjøre arbeidet med PCen lettere. Etter hvert er disse symbolene tatt i bruk på alle digitale enheter.

Lær deg dem, så blir det lettere å bruke PCen, eller være på nettet. Alle må ikke læres på en gang.

På internett kan symbolene være ulike fra de du får om du bare bruker maskinen uten forbindelse med omverdenen, som tekstbehandling eller bildebehandling.

Noen knapper går igjen i de fleste skjermbildene.

Roterende hjul eller Timeglass viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben. | Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

I Skrivemerket eller innsetningspunktet, en blinkende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen.

Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

I øvre høyre hjørne på skjermen er det tre nyttige symboler: Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen er det rare navnet på knappen som lager et mindre vindu.

Når du skal ha full skjerm igjen, klikker du på den samme knappen som da heter Maksimer.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Hvis du har endret noe, får du spørsmål om du vil ­lagre det.

På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

11 nr. 2 // 2019

Andre knapper:

Angre-knappen gjør om det siste du gjorde i tekstbehandling og regneark.

Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen.

Vis video – Pil i rød trekant.

Papirkurv eller Søppelbøtte.

Spesielle symboler på internett

Du kan angre flere ganger tilbake.

På internett tar Tilbake-knappen deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Frem-knappen tar deg frem igjen.

Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake. Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen, slik som et dokument eller et bilde du ­arbeider med.

Filutforsker eller Finder – Klikk for å komme til arkivet med mappene dine.

Skriv ut-knappen gir beskjed til s­ kriveren (printeren) at den skal skrive ut filen.

Meny – Tre streker under hverandre eller tre prikker. Klikker du på ­denne faller det ned en meny med valg.

Søk – Forstørrelsesglass – skriv inn et eller flere ord i den åpne boksen og klikk på forstørrelsesglasset for å få hjelp til å finne artikler som inneholder ordene. Gjelder både på internett og ­internt på maskinen.

Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din. (Denne siden har du valgt selv.)

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer.

Stopp-knappen avbryter nett­ leseren. Brukes dersom du har ­skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp.

Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Favoritter (Bokmerker) viser ­adresser som du selv har lagret til dine favorittsider. Dermed er de lett tilgjengelige.

12 nr. 2 // 2019

Logoen for nettsider – Det er blitt en konvensjon at om du klikker på denne, kommer du på forsiden til websiden uansett hvor mange ganger du har bladd gjennom her. Prøv på seniornett.no.

Symboler på Oppgavelinjen, nederste linje på skjermen

Nettleser-symboler: Chrome, Edge, Firefox, Opera, Safari.

Kvaliteten på forbindelse til nettet: Trekant av streker eller en vifte.

Skjulte ikoner: Hvit trekant peker oppover.

Har du satt inn en minnepinne, koblet til et kamera o.l. er det greit å klikke på Løs ut tilkoblede enheter. Da kan du se om du kan ta ut enheten uten å ødelegge noe på den.

Opplysninger om ansvarlig for siden, står ofte aller nederst. Bør stå på alle nettsider. Finner du den ikke har du rett til å være forsiktig.

13 nr. 2 // 2019

Datakurs i Albir i Spania 5. - 14. november 2019

Grunnkurs i PC, nettbrettene iPad og Android.

Temakurs i Windows 10, sosiale medier, fotobok, bildebehandling og slektsgransking.

For nybegynnere og litt øvede Pris, 10 dager: Pr. person i dobbelt rom kr 13 750,Enkeltromstillegg 1 950,Medlemsrabatt Seniornett - 250,For informasjon og pümelding: Telefon 32 25 08 70 post@alfatravel.no www.alfatravel.no

Mer enn et kurs Mer enn en Sydentur!

14

Tastaturet på PC

nr. 2 // 2019

Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av et tastatur.

De aller fleste taster finnes på samme plass på alle tastaturer. Vi tar først for oss tastaturet på en PC. Tastaturet kan erstatte bruk av mus. Tastaturet er oppdelt i disse forskjellige områdene: Innskrivningstaster, kontrolltaster, navigasjonstaster og funksjonstaster.

Joop Cuppen

Navigasjonstaster

1. INNSKRIVINGSTASTER

CAPS LOCK Trykk Caps Lock én gang for å skrive bare store bokstaver. Trykk Caps Lock en gang til for å slå av denne funksjonen. OBS!! Pass på ikke å ha denne tasten aktivert dersom du for eksempel skriver et passord.

ENTER Dette er kanskje den mest brukte tasten på tastaturet. Den brukes for å sette inn et linjeskift. Og den eller brukes for å bekrefte ulike valg (istedenfor å trykke på OK kan du bruke Enter–tasten til å bekrefte).

TAB Bruker du Tab–tasten så hopper den fram 5 mellomrom i et tekstprogram, og 8 mellomrom i andre programmer. Tab–tasten flytter også til den neste boksen i et skjema.

Innskrivingstaster er den delen av tastaturet som er mest i bruk. Her ligger alle bokstaver og tall, samt en del spesifikke innskrivingstaster. Nedenfor vises disse spesifikke tastene og deres funksjoner.

SHIFT Shift–tasten har to funksjoner: – Hold Shift–tasten nede og trykk en bokstav for å skrive en stor bokstav.

– Hold Shift–tasten nede og trykk en talltast for å skrive tegnet som vises på den øvre delen av den tasten (f.eks. Shift + 5 for å skrive %).

MELLOMROM Trykk den for å få ett og ett mellomrom i en tekst.

TILBAKE Sletter et tegn om gangen mot venstre for markøren.

15 nr. 2 // 2019

2. KONTROLLTASTER

Antall kontrolltaster som finnes på de ­ulike tastaturer varierer. På de nyeste ­PCene er en del av de kontrolltaster som er beskrevet nedenfor tatt bort (ikke veldig funksjonelle lenger).

Men for å få en mer eller mindre komplett oversikt, nevnes alle mulige kontrolltaster og deres funksjoner nedenfor.

Prt sc eller Print Screen Brukes for å ta et bilde av skjermen (kopierer et skjermbilde). Hvis du skal kopiere et programvindu eller f.eks. en feilmelding (og ikke hele skjermbildet), kan du holde nede Alt–tasten samtidig som du trykker på Prt sc (Print Screen).

Del eller Delete Slette et tegn om gangen mot høyre for markøren eller slette det som er markert, f.eks. tekst, bilde m.m.

Esc eller Escape Brukes gjerne som en angretast. Dersom det i en dialogboks finnes valgene OK og Avbryt, er Esc–tasten det samme som ­Avbryt. Esc–tasten kan også brukes for å avbryte en nedlasting eller avbryte en ­meny som kjører.

Alt Brukes i kombinasjon med andre taster.

F.eks. hold Alt tast nede og trykk Tab tast for å bla mellom åpne programmer.

AltGr Denne tasten brukes i kombinasjon med andre taster, gjerne til å lage tegn som står nederst til høyre på noen taster. F.eks. hold AltGr nede og trykk 2 for å få @.

Ctrl Brukes i kombinasjon med andre taster.

Det kalles hurtigtaster.

Windows–tasten Den brukes gjerne som en hurtigtast i ­kombinasjon med andre taster.

F.eks. Windows–tast + E åpner Filutforsker.

Fn–tasten brukes i kombinasjon med F1 – F12 knapper (øverste knapperad på tastaturet).

Num lk eller Num Lock Finnes bare på tastaturer med eget ­numerisk tastatur. Num lock deaktiverer tallene og aktiverer de forskjellige ­symboler som står på tastene på det numeriske tastaturet.

3. NAVIGASJONSTASTER

Det finnes en del navigasjonstaster med ulike funksjoner.

Disse kan brukes istedenfor å bruke mus.

Pg dn eller Page Down Flytter skjermbildet en side ned.

Pg up eller Page Up Flytter skjermbildet en side opp.

Home I et dokument: flytter markøren til starten av en linje.

I en nettleser: flytter til første ord på den nettsiden du ser på.

End I et dokument: flytter markøren til slutten av en linje.

I en nettleser: flytter til siste ord på den nettsiden du ser på.

Piltastene I et dokument: flytter markøren til venstre/ høyre/opp/ned.

I en nettside: scroller (ruller) opp eller ned.

16 nr. 2 // 2019

Tastaturet på MAC

Mac- tastaturet ligner tastaturet på en vanlig PC. Forskjellen er at kontrolltaster har en annen benevnelse, men har stort sett samme funksjoner. For eksempel er Cmd (Command) tasten på en Mac det samme som Ctrl (Control) tasten på en vanlig PC, med samme funksjonalitet.

1. INNSKRIVINGSTASTER

ENTER – Dette er kanskje den mest brukte tasten på tastaturet. Den brukes for å sette inn et linjeskift, og den brukes for å bekrefte ulike valg (istedenfor å trykke på OK kan du bruke Enter-tasten til å bekrefte).

TILBAKE (BACKSPACE) – Sletter et tegn om gangen mot venstre for markøren.

Fn + TILBAKE – Sletter et tegn om gangen mot høyre for markøren (Delete på vanlig PC)

SHIFT – Shift-tast har 2 funksjoner – Hold Shift-tasten nede og trykk en bokstav for å skrive en stor bokstav.

– Hold Shift-tasten nede og trykk en tall-tast for å skrive tegnet som vises over tallene (f.eks. Shift + 5 for å skrive %) CAPSLOCK – Trykk Caps Lock én gang for å skrive bare store bokstaver. Trykk Caps Lock en gang til for å slå av denne funksjonen. OBS!! Pass på å ikke ha denne tasten aktivert dersom du for eksempel skriver et passord.

17 nr. 2 // 2019

TAB – Bruker du Tab-tasten så hopper den fram 5 mellomrom i et tekst­ program og 8 mellomrom i andre programmer. Tab-tasten flytter også til den neste boksen i et skjema.

Mac har en egen tast for @.

2. NAVIGASJONSTASTER

PILTASTER – I et dokument: Flytte markøren til venstre/høyre/opp/ned I en nettside – Scrolle (rulle) opp eller ned.

3. KONTROLLTASTER

ESC (ESCAPE) – Brukes gjerne som en angretast. Dersom det i et vindu ­kommer opp valgene OK og Avbryt, er Esc-tasten det samme som Avbryt.

Esc-tasten kan også brukes for å avbryte en nedlasting eller avbryte en meny som kjører.

CMD eller COMMAND – har samme funksjon som Ctrl-knappen på en vanlig PC. Brukes i kombinasjon med andre taster. Det kalles hurtigtaster.

OPTION eller ALT – kan sammenlignes med Alt-tasten på vanlig PC. Option tast fungerer i kombinasjon med innskrivingstaster. Det settes inn spesielle tegn når den brukes i kombinasjon med enten tall eller bokstaver. Fungerer også i kombinasjon med funksjonstaster (F1-F12). Eksempler: Option + 1 setter inn ©, Option + 2 setter inn ™, Option + 3 setter inn £.

Det er bare å prøve seg fram og notere de kombinasjoner som er nyttig å huske!

CTRL eller CONTROL – brukes i kombinasjon med andre taster. F.eks. ­Control + E: Scroll (rulle) ned i en nettside, Control + P: Scroll (rulle) opp i en nettside, Control + Piltast opp: Vise alle programmer som er åpne/aktive.

Fn – brukes i kombinasjon med funksjonstastene F1 – F12.

Normalt vil F1-F12 fungere uten bruk av Fn-knapp. Det er symbolene på de 12 funksjonstastene som aktiveres.

18 nr. 2 // 2019

Hvordan lage sikre passord og pin-koder Vi bruker passord og pin-koder overalt i denne vår digitale verden. Det må til ­fordi det er med på å beskytte oss, våre verdier og våre personlige opplysninger.

Annette Hannestad

Men først noen forklaringer: PIN (Personlig IdentifikasjonsNummer ofte kalt PIN-kode) er en personlig tall­ kode som må oppgis for å få adgang til bestemte tjenester, som for eksempel ­minibanker, nettbanker, adgangskort ­eller mobiltelefoner. Den fungerer dermed som et passord.

En PIN-kode er vanligvis på fire siffer, noe som gir 10 000 mulige kombina­ sjoner. Dette er ikke spesielt mye i en ­moderne sikkerhetssammenheng, og derfor får man som regel bare et begrenset antall forsøk før tjenesten sperres.

En PIN-kode bør aldri oppbevares tilgjengelig for uvedkommende, og bør være umulig å gjette seg frem til. Av den grunn er ens egen, ektefellen eller barnas fødsels­dag, postnummer eller lignende ikke å anbefale som PIN-kode. Noen har fortalt at de bruker årstall fra hele ­verdenshistorien.

Et passord er en skjult form for autentiseringsdata, det vil si en bekreftelse av identiteten til den som logger seg inn i en ønsket tjeneste. Passordet brukes for å kontrollere adgangen til tjenesten. Pass-

ordet holdes hemmelig for de som ikke har adgang, og de som ønsker adgang testes om de kan det riktige passordet og følgelig innvilges eller nektes adgang.

Det er ikke til å skjule at det er kan være vanskelig å huske alle passordene og pin-kodene. Både unge og gamle sliter med å huske passord, og mange velger da den enkle, dumme og farligste løsningen – å bruke det samme passordet over alt. Men verst av alt: De skifter aldri passord. Du må lære deg de viktigste passordene til din PC, nettbrett, mobil og til nettbank og epost.

Hvordan håndterer man dette på en enkel måte, uten å gå på sikkerheten løs? De passord du lager skal være dine egne og de skal ha en betydning for deg. For å lage et sikkert passord er det noen regler som må følges og et passord må velges med omhu.

Lag så langt passord som du klarer å ­huske. Bruk tall, tegn og bokstaver. Passordet skal være minst 8 tegn, helst mer hvis du får det til. Unngå ord fra en ord­ liste eller ord hvor du bytter ut bokstaver med tegn for eksempel 8 i stedet for B.

19 nr. 2 // 2019

Hackere kjenner til det trikset. Du må lage deg unike passord for alle viktige steder som for eksempel har noe med personopplysninger, bank, penger, e-post o.l.

Dersom du velger samme passord for ­ulike nettjenester, så er det som om du skulle bruke samme nøkkel til leilighet, hytte, bil og bankboks. Kriminelle får da enkel adgang til alle nettkontiene dine.

En måte å lage et sterkt passord på er å lage en setning. Hvis du har et passord som heter «Monsen10» fordi du kjøpte en hund i 2010 vil følgende passord være mye sikrere – Jeg kjøpte min hund i 2010 og den heter Monsen – det gir passordet «Jkmhi2010odhM». Når du velger de første bokstavene i setningen og tallene, får du dette sterke passordet Variasjon i valg av tegn – et passord bør inneholde en kombinasjon av bokstaver og tall, og gjerne en kombinasjon av store og små bokstaver. La oss si at du har en

bankforbindelse og ditt passord er 1964BHH. Det er ditt fødselsår og dine ­initialer. Dette er ikke klokt – hackere ­finner fort ut en slik kombinasjon. Hvis du derimot skriver Gammel kunde av DnB er jeg siden: 1975 – det gir passordet «GkaDeJs:1975».

Ikke bruk et vanlig ord – Hvis du ønsker å bruke bare ett ord er det viktig at dette passordet ikke inneholder vanlige ord, navn, eller ord du finner i en ordbok.

Et eksempel på det ord kan være «Hompetitten+teia» – kanskje kjent i Norge men ukjent i verden. En enklere variant er å ta et langt stedsnavn som StavangeR men baklengs. Da blir passordet RegnavatS. Lek deg frem. Det er ganske morsomt å konstruere passord Bytt passord ofte – et passord bør byttes (endres) regelmessig. Gjør dette til en god vane.

20 nr. 2 // 2019

Elektronisk post / epost Dette er en tjeneste som ikke benytter papir og forsendelser i vanlig forstand.

Det hele foregår ved hjelp av en PC, et nettbrett eller en mobiltelefon. Det er gratis tjeneste og meldingene som sendes frem og tilbake mellom avsender og mottaker når frem på et par sekunder.

Geir Arge

Epost er derfor en lettvint måte å holde kontakt med venner og kjente. Bedrifter og organisasjoner bruker også denne ­tjenesten til sine kunder/brukere. Det ­finnes mange forskjellige leverandører som tilbyr eposttjenester.

For å kunne opprette en epost-konto må du ha PC, nettbrett eller mobiltelefon samt tilkobling til internett.

Epost-­adressen kan se slik ut: kari.nordmann@gmail.com. I eksemplet nedenfor har vi gått ut fra eposttjenesten Gmail. Den drives av Google.

røde knappen Registrering. Du får opp et skjema du skal fylle ut.

Etter at du har fylt inn navnet ditt må du velge et brukernavn. Dette blir epost-adressen din. Et godt tips er å ­bruke navnet ditt. Det eneste kriteriet er at det kun inneholder en kombinasjon av bokstaver, tall og punktum. Æ, ø og å kan IKKE brukes. Det er mange som bruker Gmail. Om navnet ditt allerede er i bruk av en annen, vil du få beskjed. Da kan du forsøke å skrive et tall bak. Eksempel: «kari.nordmann2» Så skal du velge et passord. Det må inneholde minst åtte tegn. Det er viktig at du husker dette passordet, du vil trenge det for å få tilgang til eposten din.

Etter dette følger du instruksjonene som kommer opp på skjermen. Ditt mobiltelefonnummer skal legges inn og bekreftes ved å taste inn engangskode som du mottok via SMS.

Kom i gang med Gmail

Du åpner nettleseren og skriver inn adressen: gmail.com. Trykk deretter på den

Siste steg er å fylle inn ordene i bildet som dukker opp. Du må skrive inn nøyaktig de ordene som står her. Dette er en måte å sjekke at det er en person som fyller ut skjemaet, og ikke en datamaskin.

For å komme videre må du godkjenne

21 nr. 2 // 2019

«Jeg samtykker i Googles Vilkår for bruk og Personvernreglene». Men du bør lese gjennom disse reglene før du haker av for godkjenning.

Når du har fylt ut skjemaet, trykker du deg videre. Nå kommer du til profilsiden. Her kan du trykke Neste trinn, og deretter Kom i gang. I linjen helt øverst i nettsiden kan du nå trykke på Gmail for å komme til eposten din.

Når du senere skal lese eller skrive epost kan du bare skrive inn www.gmail.com i adresselinjen og trykke på Enter-tasten.

Du logger deg inn med å skrive brukernavn og passord. Da finner du epostene i Innboksen.

Slik skriver du epost

Når du skal skrive en epost, trykker du Skriv ny. Nå får du opp redigerings­ vinduet der du skriver eposten. I feltet Til skriver du epostadressen til mottakeren. Du må bruke den helt nøyaktige adressen til mottakeren. Skriver du ett tegn feil, vil ikke eposten komme frem.

I feltet Emne skriver du kort emnet for eposten. I det store feltet under skriver du selve epostmeldingen. Ønsker du å sende med et eller flere vedlegg, trykker du på binders-ikonet i redigeringsvinduet for hvert vedlegg som skal sendes sammen med eposten. Vedlegg kan være alle slags filer, som tekstdokumenter eller bilder. Velg ønsket dokument fra arkivet.

Når du er ferdig, trykker du på Send-­ knappen.

Flere mottakere

Det er også mulig å sende epost til flere mottakere samtidig. Du kan skrive inn ­flere epostadresser etter hverandre. ­Eksempel: kari@gmail.com, lars@online.no, erik@seniornett.no.

Kopi og blindkopi

Vil du sende noen en kopi av eposten, trykker du Cc (Kopi). Skriv inn mottakerens epostadresse. Hvis du sender en Bcc (Blindkopi), kan ikke de andre mottakerne se hvem som har fått blindkopi.

Når du får en ny epost, eller et svar på en du har sendt, vil disse vises i innboksen.

Dette er fremgangsmåten med Gmail. ­Andre leverandører av epost har omtrent det samme opplegget.

Spam eller søppelpost

Du kan få epost som er sendt ut i store mengder til folk som ikke har bedt om det. Disse masseutsendelsene kan inneholde reklame, og i verste fall virus eller forsøk på å svindle deg.

Ikke svar på epost med ukjent avsender.

Last aldri ned vedlegg eller trykk på lenker i slike meldinger. SLETT DEM!

22 nr. 2 // 2019

Digitale banktjenester Det er trygt og sikkert å bruke pc, nettbrett eller mobiltelefon til å betale regninger. Alle banker har sin egen nettbanktjeneste som er gratis å bruke. Nå kan du gjennomføre alle banktjenester uten å gå fysisk i banken. Alle de tjenestene du før fikk hjelp til i banken, kan du gjøre selv.

Marius Valle

BankID

For å logge inn i de fleste nettbanker og se dine egne kontoer må du bruke det som heter BankID. Dette er en metode for å identifisere deg på internett.

BankID er en sikker identifikasjons­ metode, som gjør at ingen andre får tilgang til kontoen din.

BankID får du når du oppretter nett­ bankavtale med banken. Kort sagt får du en kodebrikke, et kodekort eller bruker mobiltelefonen din når du skal logge deg inn i nettbanken. BankID kan du også bruke for å identifisere deg på nett­ tjenester fra det offentlige.

Nettbank

La oss se på hvordan du kan komme inn i nettbanken for å bruke de vanligste bank­ tjenestene, som å betale regninger.

Du logger deg inn ved å først gå til ­bankens nettside på PCen eller nettbrettet. Her finner du et valg om å logge inn.

Under innlogging får du spørsmål om hvordan du vil logge inn. For de fleste vil det være hensiktsmessig bare bruke BankID til dette.

Innlogging med BankID foregår ved at du taster inn personnummer når du får spørsmål om det, deretter kode fra kode-

brikken, og til slutt det personlige ­pass­ordet du har valgt.

Du kan også identifisere deg ved å ­bruke BankID på mobil. Da angir du først ditt mobilnummer og fødselsdato, seks siffer. Og deretter må du følge ­instruksene i din mobil.

Når du så er logget inn kan du blant ­annet betale regninger, overføre penger mellom dine egne kontoer, og få en oversikt over kontobevegelser.

Når du er ferdig, er det viktig at du ­logger ut av nettbanken.

Mobilbank

Mobilbank er kort sagt en app på smarttelefonen din.

Mange nettbank­ apper fungere også på nettbrett.

Aktivering av mobilbank krever at du har BankID. Det er som regel ganske enkelt å få til.

Du laster ned bankens app fra app­butikken, og ­følger instruksjonen på skjermen.

23 nr. 2 // 2019

Mobilbanken vil som regel la deg logge inn med andre metoder enn BankID. Mange apper lar deg logge inn med en selvvalgt pinkode, bruker fingeravtrykkleser dersom mobilen har det, eller annet.

Noen banker lar deg ikke utføre alle banktjenester når du ikke logger inn med BankID. For eksempel kan du ikke betale regninger uten å logge inn med BankID om du er kunde i Nordea. I Sbanken er det ikke noen slik begrensing, selv om du logger inn med fingeravtrykk.

Vipps

Mobiltelefonen kan bli din digitale lommebok.

Vipps er en betalingstjeneste knyttet til bankkontoen eller bankkortet ditt. Du kan sende og be om penger, gjøre opp/dele utgifter, betale regninger og betale på nett, du kan overføre penger til barnebarnet ditt eller naboen.

Det kreves bare at dere begge bruker Vipps. Det koster ingenting å «vippse» penger til venner så lenge beløpet er under 5 000 kroner.

For å komme i gang må du: 1. Laste ned appen 2. Legge inn kort- og kontonummer 3. Så kan du begynne å sende eller motta penger

Apple pay og Google pay

Apple og Google har lansert egne betalingstjenester hvor du kan betale i enkelte butikker, apper og på internett. Du må

ha en nyere iPhone for Apple pay, og en Android-telefon for å bruke Google pay.

I tillegg må banken din støtte tjenesten.

Løsningen lar deg legge en smartklokke eller mobilen inntil betalingsterminalen for å betale. Pengene trekkes fra VISAkortet ditt.

Kontaktløs betaling

Alle nye bankkort har kontaktløs betaling.

Det vil si at du kan betale bare ved å legge kortet inntil betalingsterminalen.

Da trenger du ikke taste inn pinkode hver gang, og så lenge beløpet er under 400 kroner.

Se etter symbolet for kontaktløs betaling for å prøve det neste gang du handler.

Bank uten Internett

Ikke alle bankkunder er eller kommer til å bli digitale. For å gjøre det enklere å utføre oppgaver i banken på analogt vis, har DnB lansert en tjeneste for kunder som ikke behersker nettbank. Den har flere produkter, blant annet brevgiro, kontofon og et nytt direktenummer til personlig betjening for analoge kunder, 23 02 10 50.

Det er også laget en informasjonspakke med oversikt over tjenestene som ikke krever internett. Den kan bestilles gratis på www.dnb.no, og sendes hjem til deg eller noen du kjenner.

Nordea har tilsvarende tjeneste, Seniorservice.

24 nr. 2 // 2019

Digitale bibliotektjenester Visste du at du kan fornye dine lån, lese e-bøker og se norske kortfilmer når du har lånekort på biblioteket? Les mer om hvilke digitale tjenester du har tilgang til som bibliotekbruker.

Anne-Mari Simers

Bibliotekloven av 1985 sier at folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Det skal være minst ett bibliotek i hver kommune.

En revidert biblioteklov av 2013 slår fast at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det er for å legge til rette for at bibliotekene skal få en større rolle som kulturformidlere og være et sted for informasjon og debatt.

Bibliotekene har de senere år gjennomgått store forandringer. Kartotek-kort eksisterer ikke lenger. Alle bøker er samlet i den nasjonale bibliotekbasen. Har du et lånekort fra biblioteket kan du fra PCene på biblioteket eller fra egen PC eller nettbrett søke etter bøker, reservere bøker, foreta lån og forlenge lån. Alt du trenger er et brukernavn (gjerne epostadresse eller mobilnummer) og et passord (fire tegn).

De fleste bibliotek har nå en egen hjemmeside. Her finnes praktiske opplysninger som adresse, og åpningstider, samt informasjon om kommende arrangementer og aktiviteter. Som regel kan du

finne lenke til biblioteket på kommunens hjemmeside.

Bibliotekets virksomhet har tradisjonelt handlet om å finne, hente og levere bøker. Den nye teknologien har gitt bibliotekene mange nye tjenester. Her er noen:

eBokBib er en tjeneste for e-bøker. Det er en app og kan lastes ned fra AppStore eller Google play. Her får man tilgang til e-bøker i alle sjangre. Du kan fornye, men gjør du ikke det, forsvinner boken etter tre uker.

Når du har lastet ned appen, starter du opp og velger ditt bibliotek. Du har så full tilgang til søking, reservering og dine sider hos biblioteket. I appen finnes også en digital versjon av ditt lånekort. Du logger inn med lånenummer og pin-kode.

Med nasjonalt lånekort fra biblioteket kan du via tjenesten Filmbib se norske kortog dokumentarfilmer helt gratis.

Filmbib er en distribusjonsportal for innkjøpsordningen for kort- og dokumentarfilm.

25 nr. 2 // 2019

Ordningen administreres av Norsk filminstitutt på oppdrag fra kulturdepartementet og er opprettet for å gi et norsk publikum tilgang til norsk kort- og dokumentarfilm via biblioteket.

Filmbib finnes både som nettside og som app. Du logger deg inn i tjenesten med lånenummer og pin-kode.

Denne nasjonale «katalogen» er tilgjengelig for alle med lånekort og brukernavn og pin-kode for innlogging på bibliotekene. Har du nasjonalt lånekort, kan du låne i bibliotek over hele landet.

Appen Bibliofil Lese aviser og magasiner

Retriever gir deg tilgang til artikler lengre tilbake i tid enn det avisenes egne netttjenester gjør. Arkivet for Aftenposten går til 1984, og VG helt tilbake til 1945! Du finner en oversikt over hvilke aviser som er med. Du får tilgang fra alle bibliotekets egne PCer.

Dette er en app som gjør det lett for deg å finne fram til ulike tjenester som biblioteket tilbyr. Du finner appen i AppStore (Apple-produkter) eller i GooglePlay (Android).

Når du har lastet ned appen, starter du opp og velger ditt bibliotek. Du har så full tilgang til søking, reservering og dine sider hos biblioteket. I appen finnes også en digital versjon av ditt lånekort. Du logger inn med lånenummer og pin-kode.

Lån e-bøker med ebokbib

Nasjonalbiblioteket har lagt ut mye innhold på nett

Du finner en stor samling av litteratur som er utgitt i Norge, eller skrevet av norske forfattere, i verden. Du finner norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, sakprosa, aviser, tidsskrift og småtrykk, fra 1450 til i dag.

Med appen ebokbib kan du låne elektroniske bøker fra biblioteket direkte til din mobil eller ditt nettbrett.

Du kan også reservere og fornye e-bøker i appen. Lånetiden er i utgangspunktet 4 uker.

Du får tilgang til tjenesten ved å logge deg inn med lånenummeret ditt og din pin-kode.

26 nr. 2 // 2019

Digitale tjenester i det offentlige Norge – en kort innføring I Norge er det bestemt – som i så mange andre land – at innbyggerne skal kommunisere med store institusjoner – private og offentlige – ved hjelp av digital kommunikasjon. De som ikke vil dette eller som ikke mestrer det, får både praktiske problemer og økonomiske sanksjoner, fordi det er meget dyrt å få tilsendt papirinformasjon eller betale en papirfaktura i banken.

Annette Hannestad

En liten forhistorie

Tenk deg at du skal låse deg inn i huset ditt som er sikret med mange forskjellige låser og tilsvarende nøkler fordi du er den eneste som skal kunne komme inn. Dette har du gjort med vilje for å beskytte deg og dine verdier. Først må du låse opp ytterdøren som har både sikkerhetslås og vanlig lås. Da trenger du to forskjellige nøkler. Når du er igjennom denne døren kommer du inn i entreen som også er låst.

Først nå er du kommet helt sikkert inn i huset ditt.

Dette er én måte å beskrive de sikkerhetsprosedyrer som trengs for å komme i kontakt med (logge på) de forskjellige offentlige og private institusjoner som benytter seg av elektronisk kommunikasjon med innbyggerne blant annet ved bruk av Digipost.

Hva er Digipost?

Ettersom flere og flere mennesker i Norge etter hvert benytter seg av digitale bankog betalingstjenester til det offentlige

Norge, forsvant flere og flere papirfakturaer og papirbrev fra de fysiske postkassene. Dette er ikke et unikt norsk fenomen, men er rådende i de fleste land i verden i dag. Det som er spesielt i Norge, men også i Sverige, er at du skal bruke ditt personnummer for å identifisere deg for å kunne bruke elektronisk kommunikasjon med offentlige myndigheter og andre organisasjoner. Derfor utviklet Posten Norge AS et digitalt postsystem som heter DigipostNorge.

I DigipostNorge kan du motta post digitalt fra bedrifter, personer og offentlige virksomheter, tilsvarende dagens fysiske postkasse. Denne e-postkasse kan benyttes til sikker kommunikasjon med disse virksomheter. Når det kommer et nytt «brev» til deg i din digitale postkasse får du et forvarsel i din mail (for eksempel gmail.com eller online.no) at nå har det kommet noe fra den og/eller den avsender.

Har du først lært å bruke kodebrikke og personlig passord har du kommet veldig langt på den digitale veien som bare fører fremover. Denne artikkel vil ta for seg bruken av Digipost.no som den statlige mest brukte digitale tjeneste, men det finnes

27 nr. 2 // 2019

også en tjeneste som heter e-boks. Hvis du vil vite mer, kan du finne informasjon på nettsiden www.norge.no/nb/om-digital-postkasse.

Begge disse tjenester krever Elektronisk id (Bankbrikke fra banken din eller BankID på mobil) og forskjellige passord for at du kan benytte deg av dem. For å gjøre det enkelt å forstå bruker vi en beskrivelse som er en pålogging i 3 nivåer. (en bekreftelse på at du er den du er).

1 Nivå er ditt personnummer – 11 siffer. (nøkkel til hoveddørens sikkerhetslås for du er eier av huset) 2 Nivå er den engangskode dvs. det du får opp ved å trykke på din kodebrikke – 6 siffer eller bruk av BankID på mobilen din (nøkkel til den vanlige dørlåsen) 3 Nivå er det selvvalgte passord du har laget og som gjør at du kommer deg videre til selve tjenesten – minimum 8 tegn (både bokstaver, spesialtegn og sifre) (en nøkkel for å komme gjennom entredøren og videre inn i huset)

Elektronisk ID. Alle tre nivåer kreves på dette stadiet.

Offentlige Institusjoner finnes det mange av på statsnivå, på fylkesnivå og på kommunenivå. Her skal nevnes: nav.no (Arbeids- og velferdsetaten) Hovedsiden viser 3 valgfaner hvor det ligger mye åpent tilgjengelig informasjon.

Du kan klikke deg videre innover i systemet. Du kan også velge å logge inn på DITT NAV (øverst oppe til høyre på hovedsiden). Du blir nå bedt om å velge Elektronisk ID hvor du skal bruke ditt personnummer, deretter kodebrikke og til sist personlig valgt passord. Når du så har kommet inn på denne siden vil du kunne se alt NAV har registrert om deg, for eksempel pensjonsutbetalinger med mere.

Offentlige institusjoner

Mange av disse nettsidene er bygget opp etter samme logikk. Det første du kommer til er hovedsiden (startside) med flere valgfaner. Dette er helt åpent for alle.

Trykker du deg videre innover i hierarkiet kommer du til sist til et punkt hvor du blir bedt om å bruke

skatteetaten.no Hovedsiden viser 6 valgfaner. Under hver fane ligger det mange flere valg. Her finner du emner som Folkeregister (flytting), skattekort, skattemelding/oppgjør med mere.

Når du har valgt den fanen du er interessert i blir du bedt om å velge Elektronisk ID hvor du skal bruke ditt personnummer, deretter kodebrikke og til sist personlig valgt passord.

28 nr. 2 // 2019

Skatteetaten og Brønnøysundregisteret har samarbeidet i en årrekke om en felles nettside som heter ALTINN. Etter din tre nivås pålogging kommer du til nettsiden som heter altinn.no.

Du kommer også direkte dit når du logger deg på innboksen i Altinn (en av de 6 hovedfanene). helse.no Her kommer det opp 8 valgfaner.

Her kan du finne alt om din pasientjournal, bytte fastlege, dine resepter, pasientreiser, frikort, behandlingssteder med mere.

patientsky.no Flere og flere legesentre har tatt i bruk internett-teknologi for timebestilling, reseptfornyelse og e-konsultasjon. Du åpner nettsiden patientsky.no og deretter logger du seg inn øverst til høyre. Så følger du bare anvisningene til innloggingen på de tre nivåer. Her kan du bestille time, fornye resepter eller bare spørre om noe (e-konsultasjon). Sjekk med din lege om legekontoret ditt er tilknyttet dette system.

Kommune Norge

Alle kommuner har en egen hjemmeside hvor du lett kan følge med på hva som skjer i ditt område. Du går inn på hjemmesiden (kommunenavn.kommune.no) og ser på de valgene kommunen har lagt ut.

Hvis du vil ta kontakt med kommunen finner du en fane som heter Kontakt oss.

Den ligger enten helt øverst eller helt nederst på kommunens hjemmeside.

Merk deg også en fane som heter SØK. Her kan du skrive inn et ord om det du leter etter.

Mange kommuner har noe som heter Min Side. For å komme inn på denne må du bruke de tre nivåer for en sikker innlogging. Her finner du alt kommunen har registrert om deg.

Private institusjoner

Forsikringsleverandører. Her er det mange forskjellige leverandører, men de fleste er bygget opp etter samme prinsipp med en hovedside med flere valgfaner og deretter under-valg hvor du blir bedt om Elektronisk ID det vil si innlogging på tre nivåer.

29 nr. 2 // 2019

Internett på mobil som eneste enhet Det har blitt veldig enkelt å klare seg med kun mobil.

Her er de viktigste tingene du bør vite.

Marius Valle

Da internettilgang så smått begynte å bli noe folk hadde hjemme på 90-tallet, var det en forutsetning at du hadde en datamaskin med et modem og et internett­ abonnement. De fleste betalte tellerskritt for å være tilkoblet.

Sånn er det definitivt ikke nå lenger.

98 prosent av oss har tilgang til internett hjemme, og det er i praksis ingen som ­betaler telleskritt lenger.

Enten har du bredbånd med ube­ grenset bruk i veggen, eller et mobil­ abonnement med en viss datamengde ­inkludert. Stort sett i alle fall.

Mens det i 1998 var 15 prosent av oss som hadde brukt internett privat, var­ ­andelen 20 år senere 95 prosent.

I dag har dessuten 95 prosent av per­

soner mellom 9 og 79 år tilgang til smarttelefon. 87 prosent bruker mobilen til å være på internett. Det er faktisk flere enn de som bruker mobilen til å snakke i telefonen – 82 prosent.

Og mens nettbrett var ventet å bli dingsen som skulle erstatte den bærbare PC-en, har utviklingen ikke gått den veien.

Andelen som har tilgang til PC hjemme har vært stabilt høy det siste tiåret. Nettbrett nådde en topp i 2015, og er i ferd med å flate ut eller falle.

Det er mobilen som tar over, og i dag kan du i stor grad klare deg med bare en smarttelefon som eneste enhet når du skal koble deg til internett.

En smarttelefon i dag er stort sett funksjons­messig på høyde med en PC om du først og fremst bruker den til å surfe på nettet.

30 nr. 2 // 2019

Dessverre er det fremdeles slik at noen internettsider ikke fungerer helt som de skal på en mobiltelefon, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Internett er dessuten langt mer enn nettsider.

Om du er en av dem som bare bruker mobilen til å få tilgang til internett, er du ikke sær. Det er flere som har tilgang til internett via mobilen enn via PCer på ­verdensbasis i dag.

Her er en gjennomgang av viktige funksjoner du trenger for å komme i gang.

Nettleser

Mobilen din har en nettleser innebygget.

Denne er i de alle fleste tilfeller mer enn god nok. Det kan imidlertid være greit å vite at det eksisterer alternative nett­ lesere, også til smarttelefoner. Det kan være greit å ha en annen nettleser i bakhånd i tilfelle du støter på en nettside som ikke oppfører seg helt som den skal.

Alternativer er Firefox eller Chrome, begge nettlesere som er populære på PC, og som også fås på mobiltelefoner. ­Mange telefoner leveres allerede med ­Chrome ferdig installert.

Det er ikke sikkert du noen gang får bruk for det, men møter du på en nettside som ikke oppfører seg riktig, er det bare å prøve å åpne den i den alternative nett­ leseren.

Sosiale medier

På PCen er du kanskje vant til å bruke for eksempel Facebook ved å skrive inn nettadressen for å navigere dit.

Det er det mulig å gjøre med nettleseren på smarttelefonen, men det er ikke en spesielt elegant måte å gjøre det på.

I ­stedet er det bedre å laste ned egne ­apper for slike tjenester.

En egen app for Facebook gjør det mye enklere å dele bilder, og å få med seg når

31 nr. 2 // 2019

det skjer noe nytt. Andre ting, som video, kan også være enklere å se på Facebook i en app.

Det finnes apper for alle sosiale ­medier, inkludert Snapchat, Instagram og Twitter. Du finner appene ved å laste dem ned fra appbutikken på mobilen din, og logge inn med samme brukernavn og passord som på PCen.

Video og musikk

Mange bruker internett til å se video.

Alt fra små videosnutter til spillefilmer og TV-sendinger finnes på tjenester som Youtube, Netflix og NRK. Bruker du noen av disse på PCen i dag, er det enkleste å laste ned appene for disse tjenestene. Det gjør det mye enklere å se video på mobilen. I noen tilfeller er du nødt til å laste ned en app for å se ­video på mobilen.

Det samme gjelder musikk, radio og lydbøker. Du kan laste ned Spotify for ­musikk, NRKs app for nettradio og ulike lydboktjenesters egne apper for å få tilgang til disse.

ofte langt enklere å bruke nettbanken via bankens egen app, enn å logge inn i nettbanken via nettleseren på mobilen.

For å logge inn i nettbanken bruker du trolig BankID, enten ved hjelp av en kodebrikke, eller ved å bruke BankID på ­mobilen.

På mobilen kan det være enda enklere.

Har mobiltelefonen din fingeravtrykk­ leser, tilbyr mange banker deg å logge på nettbanken bare ved å bruker en finger.

Svært nyttig og tidsbesparende, spesielt om du vanligvis bruker BankID med kodebrikke.

For øvrig: Bruker du BankID-kode­ brikke, er det bare å skaffe BankID på ­mobilen først som sist. For bruker du allerede mobilen din til å logge på tjenester som krever BankID, er det åpenbart langt enklere å gjøre alt på mobilen.

Det finnes egne apper for offentlige ­tjenester som Altinn og Helsenorge. Disse lar deg utføre de fleste oppgavene du kan gjøre på PCen, men ikke alle. Skal du ­fylle ut skjema på Altinn, må du logge deg på via nettleseren på mobilen din.

Digital postkasse

Bank og offentlige tjenester

Nettbank er som med mange andre nettjenester tilgjengelig via en app. Det er

Digital postkasse er et offentlig initiativ som har som mål å sende informasjon ­digitalt i stedet for på papir.

Du vil ikke få all post her, men kommunikasjon fra for eksempel kommunen vil sendes hit. Du slipper å logge deg på din digitale postkasse dersom du har en app på mobilen. Da kan du motta varsler med en gang det kommer et nytt brev.

Det finnes digital postkasse-app fra Posten og Eboks, og begge er tilgjengelig i appbutikken.

32 nr. 2 // 2019

Datahjelp, erfaringer fra Askim Datahjelp er noe som svært mange seniorer trenger, faktisk så utgjør Seniornetts målgruppe, 55+, sånn bortimot 25% av Norges befolkning!

Det er derfor om å gjøre terskelen for eldre som brukere inn til dataverdenen så lav som mulig. Kunnskap gir trygghet i å bruke data, å være en del av det digitale samfunn.

Torbjørn Ersvik

Svært mye av informasjonen fra det ­offentlige, fra bank, kollektivselskaper, kulturinstitusjoner osv. ligger på internett. Men hvordan kan man gi denne ­informasjonen til de som trenger den?

Er du ikke med i den digitale verden, kan man heller ikke sende/motta dette elektronisk, men da er det posten som gjelder og sende ut informasjonen på papir.

Man kan lage og skrive ut informasjons­skriv som forteller om de enkelte tilbud angående datahjelp og henge opp disse på diverse offentlige kontorer, lege­kontorer og oppslagstavler så de som ikke er på nett eventuelt kan lese det der. Problemet er at informa­ sjonen ikke når ut til alle. Mange opp­ søker ikke selv de ­stedene de kan få hjelp.

Du kan gå på kurs og lære om databruk, Men like viktig er jo nettopp å fortsette å bruke det du lærer. Kunnskapen har det med å forsvinne om du ikke

­ ruker den. Spør deg selv, hva ønsker b jeg å lære om, bruke PCen eller nett­ brettet til?

Som et eksempel, «Datakurs for ­ferskinger» eller som det kalles her i ­Askim kommune/bibliotek, «Datahjelp for vettskremte». Det er for deg som trenger et kurs for å komme i gang med PC, nettbrett eller mobil (smarttelefon).

På dette kurset kan du lære å bruke tastatur og mus, å lage mapper, å lagre, finne ­dokumenter, å skrive og redigere tekst, «navigere» på nettet og søke etter informasjon, samt å sende e-post.

Hva har jeg bruk for? Må jeg ha PC eller kan jeg klare meg med et nettbrett eller en smarttelefon. En PC har jo størst skjerm og er lettere å lese samt at det er absolutt lettere å skrive på enn et nettbrett. Men om du for det meste kun ­ønsker å surfe på nett, klarer du deg greit med et nettbrett.

Bare på smarttelefon fungerer også, men du kan få problemer med liten skjerm og vanskelighet med å lese.

33 nr. 2 // 2019

For de som ikke vil ha smarttelefon, finnes det eldre mobiler å få kjøpt til en billig sum, bare vær obs på at de bør kunne brukes på 4G, da 3G er i ferd med å fases ut. Det dreier seg kun om at du bruker mobilen på nett, å ringe, sende sms, mms går som du er vant med.

Mestringsfølelsen man får ved å klare å bruke tekniske «duppeditter» er viktig, husk at ingen spørsmål er for dumme, om du ikke spør om noe, får du heller ikke greie på noe. Internett kan trekke eldre vekk fra en passiv til en aktiv hverdag.

For de som er på nett, er det er viktig å ha noen å spørre om hjelp, familie, ta kontakt med kommunen der du bor som bibliotek eller servicetorget, datahjelp for vettskremte, har Seniornett avdeling i nærområdet? Hvis ikke, er det mulig å melde seg inn og få hjelp pr. telefon 22 42 96 26. Det er flere slike lavterskeltilbud rundt om i landet.

Antivirus på PC, nettbrett og mobil er jo en stadig tilbakevendende sak. For å si det rett ut, jeg går ikke på nettet med en maskin som ikke har et antivirusprogram installert. Windows 10 har et innebygget program som heter Defender. Har du ikke annet, vil det stort sett starte opp automatisk, slik at maskinen er beskyttet.

Programmet fungerer helt greit. Det finnes også mange andre gratisprogrammer å installere. Mange har jo tilbud om gratis fullversjonsprogrammer det være seg fra nettbank, TV og internettleverandører m.m.

Hos www.norsis.no (Norsk senter for informasjonssikring) får du informasjon om trusler, råd om forebygging og hjelp

hvis du har blitt utsatt for kriminalitet og krenkelse på nettet. Der finner du også www.nettvett.no med nettvettreglene

som hjelper deg å bruke internett på en trygg måte. På www.slettmeg.no får du skriftlig fremgangsmåte hvis du vil slette en eller flere av dine brukerkonti på diverse nettsteder.

Til slutt vil jeg gjenta; husk at ingen spørsmål er for dumme, om du ikke spør om noe, får du heller ikke greie på noe!

Uansett hva du kan om data eller vil lære, ta kontakt med det som finns av hjelp i ditt nærområde. Lykke til!

Torbjørn Ersvik var veileder ved Seniornett Askim. Han døde dessverre 27. juni 2019. Artikkelen trykkes med samtykke fra familien og styret i Seniornett Askim.

34 nr. 2 // 2019

Hva er Digital festival?

Digital festival er en fornying og revitalisering av Seniornett Norges SeniorSurfdag, og ønsket er å etablere den som en årlig festival for å sette fokus på bibliotekenes og de frivilliges rolle i styrkningen av folks digitale kunnskap.

Tordis Holm Kverndokk og Annette Hannestad

Målet med festivalen er at den skal bidra til å ufarliggjøre digitalisering og moderne teknologi, og å vise at det er morsomt og trygt å lære noe nytt, ­uav­hengig av alder. I festivalperioden – uke 38 – vil bibliotekene være fylt av ­digital kunnskap og lek.

Festivalen ønsker å nå ut til alle som trenger rådgiving digitalt og skal ikke være ekskluderende.

Fylkesbiblioteket i Akershus har ledet prosjektet Digital Festival som er støttet av Nasjonalbiblioteket. Det er etablert et samarbeide med Seniornett Norge, og Oppe­gård, Ullensaker og Lørenskog ­bibliotek. I tillegg samarbeider vi tett med Deichmann biblioteks ­tilsvarende prosjekt.

De har – sammen med et ­ medlem av Seniornetts styre – jobbet med fokusgrupper for å ­avdekke behov og ønsker om digital kunnskap. Og alle ­nevnte grupper samar­beider om den offisielle åpningen av festi­valen som blir på Nasjonalbiblio­teket mandag 16/9 kl. 12.

Med dette ­arrangementet er ­håpet å bli synlige i pressen over hele landet.

Mange Seniornett lokalforeninger har god erfaring med å samarbeide med ­kommunens frivillighetssentral og seniorsenter. Noen lokalforeninger samarbeider med videregående skoler og andre med det lokale folkebibliotek som for ­eksempel Seniornett Major­stuen som ­benytter seg av bibliotekets fasiliteter ­(lokaler, PCer og biblio­te­karer) en dag i uken.

35 nr. 2 // 2019

Digital festival – klikk her!

Årets slagord

Ullensaker og Lørenskog bibliotek har god erfaring med samarbeid med videregående skole om datakurs for seniorer.

Det kan være tungt å drive med opplæring av andre på egen hånd. Man kan mangle manualer og kanskje erfaring, kanskje mangler det også tid og overskudd. ­Folkebibliotekene er der for å hjelpe ­mennesker til ny kunnskapserfaring.

Det dreier seg ikke bare om bøker og tidsskrifter, men i større og større grad om ­informasjonsinnhenting og fordyping.

Det søkes på nettet som aldri før og et

av de mest populære tilbud bibliotekene har er slektsgranskning. Årets slagord blir Digital festival – klikk her!

Vi håper mange av Seniornetts foreninger vil se nytten av et samarbeid med folke­ bibliotekene og en nasjonal markering og en synliggjøring av alt det gode, daglige arbeidet som gjøres i lokalforeningene og i landets bibliotek for å øke hele befolkningens digitale kunnskap.

36 nr. 2 // 2019

Landsmøte staket ut ny kurs Kristin Ruud

Landsmøte i Seniornett vedtok en handlings­plan med fokus på å styrke ­samarbeidet med lokalforeningene, øke antall foreninger og utvikle tilbudet til medlemmene. Samtidig skifter vi navn fra Seniornett Norge til Seniornett. Lokalforeningene får det geografiske navnet ­etter Seniornett. Men mest aktivitet ble det rundt diskusjonen om kontingent.

Kontingent-diskusjonen gikk imidlertid en noe annen retning enn forventet. Etter at kontingenten hadde stått stille siden 2013, måtte den øke hvis Seniornett skulle kunne opprettholde tilbudet til medlemmer og lokalforeninger. Derfor hadde hoved­styret innstilt på å øke kontingenten med 100 kroner. Behovet for kontingentøkning var et budskap som landsmøtet hadde forstått, ingen fremmet forslag om å beholde kontingenten uforandret, men flere tok til ordet for høyere kontingent enn det styret hadde foreslått.

Fra 2020 er kontingenten i Seniornett 350 kroner i året.

Nytt navn

Landsmøtet vedtok også å fornye vedtektene. Det meste av vedtektsendringene var språklig fornyelse og forenkling, men navnet på organisasjonen ble endret fra Seniornett Norge til Seniornett. Begrunnelsen var å ha et enklere navn. Samtidig vedtok landsmøtet at lokalforeningene

skal ha geografinavn etter Seniornett, for eksempel Seniornett Asker. Der det er ­flere geografiske foreninger i en kommune, vil bydel, distrikt eller område kunne ­brukes som geografisk navn, for eksempel Seniornett Frogner, som ligger på Frogner i Oslo.

Handlingsplan

Landsmøtet i mai var det 20. landsmøte i Seniornetts historie. De første årene var det årlige «årsmøter», men fra 2010 har det vært arrangert landsmøter hvert andre år. Det var 43 lokalforeninger representert med til sammen 108 delegater og 125 stemmer.

Landsmøtet vedtok en ny handlingsplan for 2019-2021 med fokus på styrking av ­organisasjonen gjennom flere lokalforeninger, bedre kontakt mellom ­Seniornett og lokalforeningene samt å ­utvikle gode medlemstilbud som kurs og datahjelp-tjenesten.

Alle medlemmer av hovedstyret ble gjenvalgt. Styret består av styreleder Karin Moe Røisland, Nesodden, Monrad Kolstad, Førde, Steinar Simonsen, Oslo, Siri Mollatt, Bærum, Sturla Bjerkaker, Oslo, Kirsti Skjerven, Oslo, Jann H. Langseth, Trondheim og Gjermund Molund, Leknes. I tillegg skal de ansatte ha en observatør i styret.

37 nr. 2 // 2019

Se og bli sett på Arendalsuka

Seniornett har for første gang deltatt på Arendalsuka. Vår hovedaktivitet var å ha egen stand. Frivillige fra Seniornett Arendal og ansatte fra Seniornett bemannet standen. I tillegg var vi på en rekke arrangementer og hadde møter med ulike aktører.

Arendalsuka er et spennende sted for oss som ønsker synlighet for egen organisasjon og driver med politisk påvirkning. På standen kom folk innom og fikk informasjon om hva Seniornett gjør. Mange meldte seg inn der og da, og mange flere tok med seg brosjyre og medlemsblad for å vurdere innmelding seinere.

Kollapser velferden om frivillige slutter å komme, var den retoriske Men vi fikk også tittelen på et arrangement der generalsekretær Kristin Ruud (til høyre) i Seniornett var ordstyrer. I panelet satt Trude Drevland (fra mange spørsmål om venstre), leder for rådet for et aldersvennlig samfunn, Jan Davidsen, hvorfor det ikke er forbundsleder i Pensjonistforbundet, Stian Slotterøy Johnsen, Seniornett-forening i generalsekretær i Frivillighet Norge og Marte Gerhardsen, Grimstad, Kristiansand generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. og en rekke andre ste- Foto: Birgitte Heneide, Frivillighet Norge der. Det er utrolig positivt. Vi i Seniornett ser jo hvor viktig den lokale foreningen er for visste ikke hvor gøy det var å stå på den digitale kompetansen til seniorene. stand».

Vi kan bidra med støtte og kurs, men det I tillegg til stand hadde vi møter med må være noen som har lyst til å drive bransjeorganisasjoner og fagpersoner, og foreningen. ikke minst, vi fikk med oss mange nyttige Heldigvis har vi mange slike foreninger. foredrag innenfor fagfeltet til Seniornett.

Og Arendal er en av dem. Her er Tore VimBåde styreleder Karin Moe Røisland og me leder. Han har med seg et kobbel av styremedlem Steinar Simonsen deltok i engasjerte seniorer til å drive foreningen deler av Arendalsuka. Generalsekretær og holde kurs. Her er det mye kompetanKristin Ruud ledet også en debatt om frise og engasjement. Og som en av de som villighet blant eldre i regi av Frivillighet sto på stand for Seniornett sa det: «Jeg Norge.

38 nr. 2 // 2019

Generalsekretærens hjørne Falske nyheter er skumle

P

å forsommeren kom Medietilsynet med en rapport som viste at personer over 60 år er de dårligste til å skille ekte og falske digitale nyheter. Denne gruppen hadde heller ikke god nok kunnskap om hvordan avsløre at en nyhet er falsk og de brukte også lengere tid på å finne ut om nyheten var ekte eller falsk.

Dette er tall som ikke overrasker.

Seniorer over 60 år er analoge innfødte.

Mens dagens unge utvikler sin digitale kompe­tanse på skolen, var 60-åringen over 30 år da den første internettsiden ble lansert. Og nærmere 40 år før internett ble vanlig å b ­ ruke hjemme eller på jobb.

Det fine med undersøkelsen fra Medie­­ tilsynet er at nå har vi kunnskapen, da kan vi gjøre noe med problemet. For det er ikke tvil om at vi må øke den digitale kompetansen blant seniorene slik at vi ikke uforvarende deler falske nyheter.

Hvorfor er falske nyheter så farlig? Den ­amerikanske presidenten, Donald Trump kaller alt han ikke liker for «falske nyheter». Det er ikke det undersøkelsen fra Medie­tilsynet handlet om. Falske nyheter er ny­heter som gir seg ut fra å komme fra en ­troverdig kilde, og som enten har som formål å få deg til å klikke inn på en nettside, der de som selger annonse tjener masse penger, eller nyheten bidrar til å skape et inntrykk som ikke er sant.

Mange av oss har kanskje lest på nettet om den somaliske ­familien som alle kjøp-

te nye mobiler på ­Power med rekvisisjon fra NAV. Eller om den uføre 51-åringen som ba om hjelp fra NAV og fikk en pantelapp Kristin Ruud på to kroner som hjelp.

Falske nyheter ser ofte ut som vanlige ­nyhetssaker og kan derfor være vanskelig å oppdage. Slike artikler kan inneholde både falsk og ekte informasjon. De som lager og sprer usannheter kan ha politiske motiver eller ha et ønske om å skape informasjons-kaos, få oppmerksomhet eller oppnå økonomisk vinning eller svindel.

Vi seniorer kjennetegnes av høyt samfunns­engasjement og høy valgdeltakelse. Når den kritiske medieforståelsen samtidig er lavere enn blant andre grupper i samfunnet, er det grunn til bekymring. Vi trenger rett og slett mer kunnskap, ikke bare om hvordan logge seg på nettbanken eller Facebook.

Vi trenger kunnskap om kritisk medie­ forståelse, algoritmer og hjelp til å ferdes trygt på nett.

Det tar Seniornett på alvor. Vi følger opp Medietilsynets undersøkelse med å innlede et tettere samarbeid med Medietilsynet. De har allerede kurs rettet mot barn og unge i kritisk medieforståelse.

Nå vil de utvikle materiale som kan gi oss seniorer faglig ­påfyll. Det trenger vi!

Kristin Ruud, Generalsekretær

39 nr. 2 // 2019

Seniornett begynner med giro på epost Seniornett kommer fra kontingentåret 2020 til å sende ut giro for medlemskontingenten via epost. Vi håper våre medlemmer opplever dette som et godt alternativ til den «gamle» papir-giroen.

Det er flere fordeler ved dette. Seniornett sparer betydelige portoutgifter, og våre medlemmer vil få giroen uavhengig av hvor de befinner seg. Vi håper dette blir tatt godt imot.

Side 1 11 16.09.14 13.50

het_giro 2014_

44820 Løten Menig

Giroene for 2020 vil bli sendt ut i begynnelsen av desember, med betalingsfrist i begynnelsen av januar. De som ikke betaler denne, vil få tilsendt papir-giro som tidligere i løpet av januar.

Dette gjelder også for de medlemmene vi ikke har epostadressen til.

Det er derfor viktig at vi har oppdatert epostadresser på våre medlemmer.

Gi beskjed til kontor@seniornett.no om du endrer adresse, eller om du ikke tidligere har oppgitt denne.

At vi har registret korrekt epostadresse er også viktig for at du skal kunne logge inn og lese alle opplæringsartiklene på seniornett.no, og motta våre medlemsbrev.

@ SENIORNETT TAKKER ALLE SAMARBEIDSPARTNERE OG SPONSORER

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Bli medlem Har du et behov for hjelp med internett? Kanskje er det en aktiv Seniornettforening i nærheten av der du bor. Da har du muligheten for å få kontakt med andre som har lignende problemer.

Hvis du ringer Seniornett sentralt på telefon, kan vi sette deg i forbindelse med en aktuell forening. Dette kan bli starten på en ny aktivitet for deg som du ikke vil angre på.

Med vennlig hilsen Geir Arge Tidligere styremedlem

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: Mobil: E-post: Lokalklubb:

får jeg: For kr 250,- i året t telefon og via nette • Fri PC-hjelp på tor on dk ornetts hove • PC-hjelp på Seni etter avtale året asinet 3 ganger i • Seniornettmag ed tekniske tips og • Månedsbrev m oppdateringer våre 220 lokale • Tilgang til en av nger Seniornett-foreni

Andre kommentarer:

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no