12 nr. 1 // 2022
Forenings- og medlemsutvikling Det ble tidlig klart for styret i foreningen at behovet for «data-hjelp» til seniorene var et problem som måtte løses lokalt – altså der seniorene bodde. Det vil si at vi kunne ikke sitte på Majorstuen i Oslo og lære opp og hjelpe seniorer over hele landet – i år 2000. Tore Langemyr Larsen
For behovet var overalt – uavhengig av geografi og kjønn, faktisk ganske demokratisk fordelt over land og folk. Beslutningen om å begynne å arbeide for foreninger, klubber som vi kalte dem da, ble fattet i 2001 og arbeidet kom i gang i 2002 med foreningen på Deichmann på Majorstuen i Oslo. I 2003 kom det til 3 klubber til på Kongsberg, Fredrikstad og Røyken. Først i 2005 tok det virkelig av med 11 nye klubber. Da hadde vi en stor satsning på et handlesenter i Bærum utenfor Oslo. Vi hadde en stand der, pratet med forbipasserende og delte ut brosjyrer. Harald Heide Steen jr. kom forbi og ble så inspirert at han hjalp oss med arbeidet! Straks etterpå startet vi en forening i Bærum og satte opp vårt første «data-kurs for seniorer» i Sandvika. Vi hadde planlagt for en klasse på 20 elever, men pågangen var såpass stor at vi måtte utvide til 25. Og fortsatt hadde vi lang venteliste. I 2006 pakket vi bilen og dro til Bergen. Der hadde vi blant annet stands på 4 store handlesentre, det ble flere klubber etablert
og innen årets utgang var det blitt 30. Og vi var oppe i 2000 medlemmer i foreningen. Nasjonalforeningen for Folkehelsen har rundt 1000 lokale helselag over hele landet og vi tenkte at der kunne vi begynne med data også! Helse er jo å holde hele kroppen i form – hodet også! Og det slo an hos Nasjonalforeningen og vi var i gang. Vi ansatte Judith Nilsen for å hjelpe oss med å lage flere klubber. Ved utgangen av 2009 rundet vi 100 klubber. Medlemstallet nådde hele 5000 det året. Da hadde vi også holdt noen større møter på torget i Trondheim (ordfører Rita Ottervik besøkte oss på standen) og i Tromsø. Vi begynte å bli landsdekkende! Men vi ville videre. Opprinnelig tanke var at vi skulle ha en klubb i hver eneste kommune i kongeriket. Den gang var det 425 stykker og vi ble litt usikre på om vi ville få det til. Så vi landet på 300 stykker, altså 3 ganger så mange som vi hadde på det tidspunktet. Ambisjonene var i orden!
