Bergensmagasinet nr. 3 | 2020 by SeoWeb AS

Prisgunstige og robuste systempostkasser til borettslag, rekkehus og bygårder

GODTHARD LARSEN (70):

55 12 20 10

– JEG JOBBER SÅ LENGE JEG SYNS DET ER GØY SIDE 12-16

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 3/2020 TIRSDAG 11. FEBRUAR

STEFAN LARSSON:

KOMMET FOR Å BLI

FRANK DAME:

– ELBILEN HAR SNUDD OPP NED PÅ HELE BRANSJEN

SIDE 4-6

SIDE 30-32

ANNE RANDINE ØVERBY:

– SPREKKER IKKE SÅ OFTE LENGER SIDE 34-37

Bergens beste pølser? -25% på alle våre pølser Tilbudet gjelder 10. - 29. februar

Solheim Kjøtt AS har siden 1936 forsynt Bergens beboere med det beste innen ferskvarer og egenproduksjon av pølser, pålegg, spekemat og pinnekjøtt.

Våre åpningstider:

SOLHEIMSGATEN Man-ons: 08:30 – 16:30 Fre: 08:30 – 18:00 Lør: 09:00 – 16:00

T R S TO ! G L A S E T T Y L F arer. stillingssv

in ke bestill Gjelder ik

gsvarer.

r ikke be to. Gjelde a d to a d fra HAR NORGES rlder VI Salget gje

STØRSTE UTVALG AV: • Heymat • Pappelina

• Vintage Collection fra LdP • Tretford trappematter

BERGENS BESTE UTVALG I TEPPER

SALONGTEPPER VEGG TIL VEGG TEPPEFLISER LØPERE TRAPPE TEPPER MATTER SISALTEPPER UTE TEPPER

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16 facebook.com/

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf: 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16

teppesenteret

@teppesenteret

DEN MØRKE SIDEN AV MÅNEN Denne helgen fyller Pink Floyd tribute-bandet Dark Side of the Wall Grieghallen to ganger, etter å ha vært på norgesturné med Pink Floyds sanger og solgt ut Oslo Konserthus siste helgen i februar. Det tar meg naturligvis tilbake til Dalen. For Pink Floyd var bandet som skrev soundtracket til min reise fra barn til ungdom. Vi hang sammen hele sommeren. Vi var tolv, kanskje tretten. Det var så lett for Sleiken. Han tok hånden til Mette på vei ned fra Krokatjørnet. En gang slang han en arm rundt henne. En kveld satt hun på fanget hans mens han lekte med de lyse krøllene hennes. Jeg så ham legge en hånd på låret, og før du visste ordet av det strøk han en finger over navlen hennes. Jeg hadde hjertet i halsen, svelget fort. Han var ikke redd for noe. Og selv om jeg ikke kan ta æren for noe av det, var det oss fire, Sleiken, Mette, Frida og meg. Jeg beveget meg inn i noe hvor alt var nytt. I det jeg åpnet døren hos Sleiken gikk jeg ikke bare inn i en kjeller, men inn i en ny parallell verden hvor alt kunne skje, alt utenfor forsvant, noe var bak oss, og noe nytt ventet der fremme. Det var det eneste jeg tenkte på når jeg var hjemme og spiste middag, eller jeg var på vei til skolen sammen med Sleiken hvor vi snakket om kvelden før, på skolen, hvor Mette og Frida kom bort til oss og vi fire sto sammen i hvert friminutt, og jeg kunne med sikkerhet si at alle andre var misunnelig på oss, på det vi hadde, jeg var, nærmest ut av det blå, blitt en av de som jentene ville henge med. Men alltid hos Sleiken. Aldri hos meg. Jeg måtte ta ansvar. Dette måtte bli mitt også, tenkte jeg mens jeg satt alene på rommet og hørte på Ti i skuddet som jeg hadde tatt opp på kassett, en finger på play og en finger på record, eller Singeltoppen på den lokale nærradioen. Da far så hvor opptatt jeg var av musikk, fikk jeg kassettspiller med radio noen år tidligere, før noen andre, og takket være onkel hadde jeg hørt platen samme år som den kom ut, han inviterte meg inn på hans rom for å høre hans plater, veggen var dekket av plakater, han spilte den på full styrke, Another Brick In The Wall traff meg som en knyttneve i magen, kunne ikke rikke meg i sofaen, hadde aldri hørt noe sånt, hey teacher, leave us kids alone, det var noe annet enn ABBAs sukkersøte When I Kissed The Teacher, som vi spilte i bilen på vei på ferie hver sommer, over fjellet, over fjorden med bilferge, Kvanndal, Utne, Kinsarvik. Money, Money, Money mellom epler og plommer og jordbær og moreller i Hardanger. Jeg verket allerede etter å si det til Sleiken, min

tur var kommet, jeg skulle fortelle Sleiken om hva jeg hadde hørt, hva som hadde truffet meg, en lyd og en stemning som åpnet et rom i meg som jeg ikke visste om, det var et helt nytt musikklandskap, uttrykket, gitaren, bassen, stemmen til Roger Waters – jeg kunne ikke sette ord på det da, men jeg vet det nå, det var som om jeg var inni musikken, den kom fra alle kanter, plutselig barneskrik, The Thin Ice som glir over i Another Brick In The Wall, Waters desperasjon i stemmen, jeg forsto ikke hva han sang, hadde ikke begrep om hva konseptalbumet handlet om, men følte galskapen hans. The Wall tok seg inn i meg, ble en del av meg, onkel hadde åpnet døren til et rom i meg jeg ikke visste om, og det eneste jeg trengte å gjøre var å sette The Wall inn i kassettspilleren og så var jeg i det rommet, i den verden, The Wall var nøkkelen, så jeg spurte far i bilen på vei hjem. – Pink Floyd? sa han. – Ja. The Wall, sa jeg. Han nølte. Og det var ikke så rart, for det var ikke så lenge siden jeg hadde spurt om Knutsen og Ludvigsens Fiskepudding! Lakrisbåter! fordi jeg hadde hørt Hallo! Hallo! på radioen. – Onkel har flere plater av dem, sa jeg. – Han har faktisk peiling, la jeg til, og angret med det samme, for det var det samme som å si at far ikke hadde peiling. Faktisk hadde han spilt trompet som ungdom, og dessuten hadde han en plate av Commodores, og når han spilte Machine Gun høyt i bilen var det topp stemning. Og Easy, som fikk nytt liv med Faith No More. Hvordan kunne jeg vite at det var Lionel Ritchies første band, og at de ga ut platene på Motown og at jeg, ennå ikke kvisemoden, satt i bilen og digget R&B-sanger? Men for det meste var det ABBA i bilen vår, og det hadde ingenting med fars musikkinteresse å gjøre, det handlet kun om at ABBA var vår feriemusikk, nærmest en familietradisjon, på samme måte som vi spilte julemusikk i desember, og ABBA var det eneste bandet vi kunne høre på som alle i bilen likte. Det var ikke harde kanter i ABBAs musikk, ingen konflikt, sangene ga ingen motstand, det var popmusikk som skulle skape harmoni, ikke utfordre, ikke stille spørsmål, ikke åpne nye rom i et menneske slik Pink Floyd gjorde. Jeg gikk inn på rommet til onkel som en uskyldig guttunge og kom ut igjen som en forskrekket ungdom.

spørre om far kunne spille den da vi kjørte bil, for det var noe som jeg visste allerede da, man kan ikke tvinge musikk på noen, Pink Floyd var ikke noe man spilte i bilen på full styrke på vei til Løkken på ferie og håpet at mor ville nikke anerkjennende og synge med, jeg så ikke for meg at vi skulle sitte alle fire i bilen langs Hardangerfjorden og synge hey, teacher leave us kids alone, all in all we’re just another brick in the wall, at lillebroren min ville juble og spille luftgitar når David Gilmours solo runget i bilen, gjennom Øystese, Fykse, Ålvik og endelig fremme på kaien i Kvanndal hvor vi kjøpte saftis hvis vi måtte vente på bilfergen. Pink Floyd skulle være min musikk. Og Sleiken sin. Herregud som jeg gledet meg til å presentere dette for ham. Jeg hadde ikke fortalt om kassettspilleren en gang, hadde ventet på det rette øyeblikket, for det var mye som sto på spill; nå kunne vi sitte på mitt rom og høre på musikk; det hadde vi aldri gjort. Jeg skulle ta regien. Det var alvor. Jeg fortalte om kassettspilleren. – Det er en Sony, sa jeg. – Ganske god lyd, la jeg til. Han bare så på meg. – Vi kan sitte hjemme hos meg og høre på Singeltoppen hvis du vil, eller spille The Wall av Pink Floyd. Har du hørt om de? Another Brick In The Wall? Drittøft, sa jeg og lette etter øynene hans, ville se reaksjonen. – Kom, sa han. Så gikk han opp trappen, inn i stuen, ut i gangen og opp til andre etasje og inn på rommet til en av brødrene. Vi sto midt på gulvet og jeg skjønte ikke hva han ville. Så pekte han opp i taket, jeg løftet blikket, og da så jeg det. En svær The Wall-plakat. – Men det er The Dark Side of the Moon som er tøffest, sa Sleiken.

Jeg fikk kassetten. Holdt The Wall i hånden. Åpnet den. Brettet ut kassettcoveret. Spenningen. Iveren. Gleden. Det var aldri i mine tanker å

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 25. februar BERGENSMAGA SINE T

« ALLT KAN SKE, ALLT ÄR MÖJLIGT» Stefan Larsson tiltrådte som teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen ved nyttår, og på lørdag inviterte han til premiere på den populære musikalen «Cabaret» – Den er dessverre alltid aktuell, sier han til Bergensmagasinet.

TEATER ER SIN EGEN KUNSTFORM: – Vi vil jo komme videre med vår kunstform, ellers vil vi bare bli stående der på samme måte som på 30- eller 40-tallet. Om man bare spiller visse tekster slik de alltid har vært spilt – så blir de kjedelige å se på, sier Stefan Larsson. Foto: Magnus Skrede

tefan Larsson har nettopp ankommet fra Flesland, og virker noe sliten i det vi setter oss i sofaen inne på hans kontor.

Han har travle dager, med intervjuer og prøver. Mye skal på plass før premieren på «Cabaret», som altså var i helgen. Musikalen ble første gang vist på Broadway i 1966, og skildrer livet på og rundt en kabaretscene i Berlin ved inngangen til 30-tallet. Dette var en tid der både kunsten og seksualiteten sprengte grenser, samtidig som nazismen begynte å få fotfeste.

BERGENSMAGASINET

VERDENS BESTE MUSIKAL

– Presis. Og så har jeg vært her 2-3 dager i uken i hele fjoråret, så jeg føler meg ganske hjemme her.

– Ja, jeg har sagt det, og det er også noe man sier i musikalens verden. Den er dessverre alltid aktuell, ikke minst i vår egen tid – med voksende fremmedfiendtlighet, sier Larsson.

– Er du kommet for å bli?

– Det er en publikumsvinner?

– Skal du bo i Bergen?

– Du har sagt at «Cabaret» er verdens beste musikal?

– Jeg håper det. – Du har vært i Bergen før – da du satte opp Hamlet i 2017?

– Absolutt. Jeg skal være her i noen år. Ikke hele mitt liv, men i noen år.

– Ja, i en leilighet like ved Fløibanen. Det blir kanskje mandag til torsdag her, og så til Stockholm, der familien min bor.

– Hvorfor er du tiltrukket av DNS? – Fordi det er et veldig flott teater med et fantastisk skuespillerensemble. Dessuten er det historisk interessant – det er det eldste teateret i Norge – og det har et godt renommé. Det er en ære å få lede et slikt teater i en periode av mitt liv. Jeg ser også at det finnes ressurser for å gjøre bra teater her.

TYSTA MÄNNISKOR Det første han gjorde som ny teatersjef var å presentere vårprogrammet. I tillegg til «Cabaret» inneholder dette blant annet urpremiere på et «true crime»-teater om «Isdalskvinnen», samt to familieforestillinger. I tillegg blir det norgespremiere på Linn Ullmanns «De urolige», fulgt av Ibsens «Brand» med Preben Hodneland i hovedrollen. Jon Fosses «Namnet» har allerede hatt premiere – regissert av Trine Wiggen, som i 1995 spilte i urpremieren på DNS. – Ibsen og Fosse er Norges mest spilte dramatikere i utlandet, og begge har startet sine karrierer på Den Nationale Scene. «Brand» stiller betimelige spørsmål om grensen mellom idealisme og ekstremisme, mens Fosses treffsikre og poetiske familieskildring er blitt en moderne klassiker, forklarer Larsson. – Du gjorde «Namnet» på Stockholms Stadsteater i 1999. Jeg kan tenke meg at det er en forestilling som er vanskelig å forstå for et svensk publikum? Det er jo veldig vestlandsk? Det her med at man ikke snakker? – Eksakt. Tysta människor. Men Jon Fosse er en veldig populær forfatter i Sverige. – Litt fordi han oppleves som eksotisk, kanskje? – Jaha, lite så – men det mystiske, det tysta, det tycker svenskarna om. – Hvordan blir denne versjonen av «Namnet»? Er den veldig tro mot det vestlandske, med naturen og landskapet?

– Jeg ser veldig frem til dette stykket. Boken hennes var også fantastisk. Hun vokste opp med to foreldre som var fraværende – så at Linn Ullmann har skapt sin egen identitet er ganske fantastisk. De fleste mennesker ville knekt sammen med to slike giganter som foreldre.

STEFAN LARSSON

ETT ÅR MED FAMILIEN EKDAHL

• Larsson har jobbet som skuespiller siden 1983. Han har spilt i flere Ingmar Bergmanoppsetninger, blant annet sammen med Mikael Persbrandt, som han også har fortsatt å samarbeide med.

Stefan Larsson har tidligere regissert tre av Ingmar Bergmans stykker på Dramaten i Stockholm: «Scener fra et ekteskap» (2009), «Høstsonaten» (2009) og «Fanny og Alexander» (2012). Filmversjonen av sistnevnte (fra 1982) er et episk og sterkt selvbiografisk familiedrama som ble tildelt fire Oscar-priser og nominert til enda to. «Fanny och Alexander är som en summering av hela mitt liv som filmskapare», sa Bergman selv.

– Jeg skal være her i noen år. Ikke hele mitt liv, men i noen år.

• Han debuterte som regissør i 1997 og har satt opp en rekke forestillinger i Danmark og Sverige. • I dag er han husregissør på Dramaten, og har også satt opp flere stykker ved Maximteatret i Stockholm. En av disse var «Dødsdansen» av Strindberg, som ble vist på Festspillene i Bergen i 2016.

– Kan du love meg at du setter opp «Fanny og Alexander» på DNS, helst rett før jul? – Haha, det kunne vært noe. Den har vært spilt her en gang tidligere (i 2012, journ. komm.). Min versjon ble spilt 175 ganger på Dramaten. Totalt utsolgt. Det er en fantastisk fortelling. Dette stykket/filmen foregår i Uppsala, Bergmans fødeby, fra julen 1907 til julen 1908 (Bergman ble selv født i 1918). Her blir vi kjent med familien Ekdahl (enken Helena og hennes tre sønner Oscar, Gustav Adolf og Carl). Oscar er gift med Emilie, og sammen driver de et lite teater. De har barna Alexander og Fanny. Så dør Oscar, og Emilie gifter seg kort tid etter på nytt med byens biskop, den livsfornektende Edvard Vergérus. Emilie innser at hun har valgt feil, men bryter hun ut av ekteskapet, vil barna etter loven overleveres til mannen. Bestemor Helenas kjæreste, den jødiske kjøpmannen Isak, klarer til slutt å få Emilie, Fanny og Alexander vekk fra fangenskapet ved hjelp av magi.

FRAVÆRENDE FORELDRE

KJÆRLIGHETSERKL ÆRING TIL KUNSTEN

«En gripende beretning om uro og oppsplittelse, og om et ønske om å samle familien, oppleve tilhørighet og skape sin egen identitet» skriver DNS i forhåndsomtalen.

• Siden var han tilknyttet den frie teatergruppen Teater Galeasen, samt hadde store roller på Dramaten, Stockholms stadsteater, Riksteatern og film og tv.

• DNS-oppsetningen av «Hamlet» i 2017 var Larssons første regijobb i Norge.

– Nei, jeg tror Trine Wiggen har gitt den en mer moderne kant. Jeg synes hun har funnet en veldig fin måte. Det er det vestlandske, men hun har gitt det en fin «edge». Det er veldig intelligent gjort.

Et annet stykke Larsson har programmert er Karen-Maria Billes dramatisering av Linn Ullmanns kritikerroste roman «De urolige» – der hun skriver om oppveksten som datter av Liv Ullmann og Ingmar Bergman.

• Stefan Larsson har tidligere vært teatersjef for Betty Nansen Teatret i København (2015-2016) og Aarhus Teater (2009-2013). Han var også kunstnerisk leder for Elverket/Dramaten i Stockholm fra 2002-2009.

– Hva vil du si er budskapet i «Fanny og Alexander»? – Det er vel en slags kjærlighetserklæring til fantasien og kunsten i en verden der religionen får stå for det fantasiløse, det brutale og det puritanske. Etter 70 forestillinger gikk jeg selv inn og spilte rollen som biskopen. – Hvordan er det å spille en så ond rolle? Du må

jo gå litt ut av deg selv? – Jaaa – men det er gøy, sier han og ler. – Man lærer seg å sette på og stenge av, så det er ikke vanskelig. Det vanskeligste var å gjøre den scenen der jeg skulle straffe barna. Det var ubehagelig. Men det er teknikk også. – Ja, for det skal være troverdig? Du skal tro at vedkommende er slik? – Ja, det skal være på riktig, og visse roller går mer inn under skinnet på deg enn andre. Bergman var inspirert av Dickens, så figurene hans er noen steder ganske teatrale og karikerte. Det gjør det litt lettere å arbeide med det.

ALT KAN SKJE Ingmar Bergmans største forbilde var August Strindberg (1849-1912). Totalt gjorde han 31 oppsetninger av den svenske dramatikeren, blant annet av «Pelikanen», «Spöksonaten» og «Ett drömspel» – og hans egen «Fanny og Alexander» avsluttes med et sitat fra innledningen til nettopp «Ett drömspel» (1902). – Det som blir sagt der er som hentet fra Shakespeares «Stormen», sier jeg, og siterer: «We are such stuff as dreams are made on, and our little life is rounded with a sleep». – Eksakt. Det er så vakkert, sier Larsson, og fortsetter med det nevnte Strindberg-sitatet:

BERGENSMAGA SINE T

– Bergman var et barn både av Strindberg og Ibsen. Han har også noe av den samme naivitet; at han holder verden på avstand med sine fantasier.

VIL SAMARBEIDE MED SVENSKE ENSEMBLER: – Jeg håper at jeg kan få hentet hit et gjestespill eller gjøre en samproduksjon med enten Dramaten eller andre teatre. Mikse svenske og norske ensembler, sier Stefan Larsson. Foto: Magnus Skrede

«Allt kan ske, allt är möjligt och sannolikt. Tid och rum existerar icke; på en obetydlig verklighetsgrund spinner inbillningen ut och väver nya mönster». – Det er vel også som en trosbekjennelse for teatervirksomhet? – Ja, det er det. Det er jättefint. Bergman var et barn både av Strindberg og Ibsen. De het jo familien Ekdahl i «Fanny og Alexander» – det er etter familien Ekdal i «Vildanden». Han har også noe av den samme naivitet; at han holder

verden på avstand med sine fantasier. Så han var veldig inspirert av Ibsen også. – Apropos Ibsen, så setter du også opp «Brand» denne våren. Hva er budskapet i dette stykket? – For meg handler «Brand» om hvor langt man vil gå for sin ideologi eller tro; hva man er villig til å betale for sin overbevisning.

løst. Preben Hodneland spiller hovedrollen, og Kjersti Horn er regissør. Det kommer til å bli totalt kaos; en ren rock’n roll-forestilling. VÅRENS DNS-PREMIERER: «Namnet» (31. januar), «Cabaret» (8. februar), «Alle har en liten dør bak øret» (15. februar), «De urolige (20. mars), «Å telle til null» (27. mars), «Brand» (25. april), «Røyk over Isdalen» (8. mai). Mer informasjon: dns.no

– Det er litt i slekt med «En folkefiende»? – Ja, men hardere, synes jeg; mer kompromiss-

Tekst: Magne Fonn Hafskor

Leah Schenck Crowne - Zoran Todorovich Eugenia Dushin - Petar Naydenov Carmine Monaco d'Ambrosia Alexander Kravets Stephen Chaundy - Tone Kvam Thorsen Bergen Operakor Opera Bergens barnekor Opera Bergens Orkester Dirigent Anne Randine Øverby Regi: Anthony Pilavachi Lysdesign: Jens Lange

Info: www.operabergen.no Billetter: www.ticketmaster.no

– Ingen har lyst å være den som kommer med dårlige nyheter og ingen har lyst å høre på dem som kommer med dårlige nyheter.

KLAR FOR CABARET – Dette er en rolle som jeg går til med stor grad av ærefrykt, sier Eirik del Barco Soleglad, som spiller Konferansieren i DNS oppsetning av «Cabaret».

KABARETENS KONFERANSIER: – Jeg spiller han som inviterer folk inn i dette universet i Berlin – og nattklubben som stykket utspiller seg i, sier Eirik del Barco Soleglad, her i et scenebilde fra forestillingen. Foto: Odd Mehus

en populære musikalen foregår i Berlin ved inngangen til 30-årene. Her er nattklubbene fristed for utsvevelser, fristelser og nytelser. Samtidig har nazismen begynt å få grobunn, noe som etter hvert får store konsekvenser for menneskene vi møter i forestillingen. – Stykket handler om det totalt løsslupne livet i Berlin – seksuelt frigjort med ganske lav moral og høy tro på individets frihet – som så forandrer seg totalt kort tid etterpå, når Tyskland går inn i en periode der individets frihet har ganske lite å si, sier Eirik del Barco Soleglad, som skal spille den ikoniske rollen som Konferansieren (i den engelske versjonen: The Emcee). – Det er på 30-tallet? – Ja. Vi starter stykket på nyttårsaften 1929, og så vi går raskt inn i 30-tallet – der den kommende nazismen ligger som et bakteppe. Det er alltid en balansegang med slike retrospektive stykker – der publikum kan sitte og si at «vi vet hvordan dette går» – på hvor hardt man skal si det og hvor mye.

aktualitet i vår tid, der mange lever like bekymringsløst som før til tross for at klimakrisen stadig rykker oss nærmere inn på livet. – Det som jeg synes er den store parallellen mellom «Cabaret» og dagen i dag er at både de i stykket og vi holder på å kose oss i hjel. The party is still on, og ingen har lyst til å være «partypooper»; den som reiser seg opp og sier at det er ikke er mer sjampanje igjen, sier Soleglad. – De som tar på seg den oppgaven blir ofte latterliggjort og marginalisert – for ingen har lyst å være den som kommer med dårlige nyheter og ingen har lyst å høre på dem som kommer med dårlige nyheter. – Du gjør ikke det i din rolle som konferansier? – Jeg kommer stort sett med gode nyheter, men det interessante med denne rollen er jo at Konferansieren er en slags vokter av både fortid og fremtid – slik at han finnes både der og da, og samtidig i et større begrep.

SNAKKER KUN TIL PUBLIKUM – Du får synge en del?

– Ja, min karakter er mest sang, men jeg har også litt dialog. Jeg er den eneste karakteren på scenen som ikke snakker med noen av de andre. Alt jeg synger og sier gjør jeg mot publikum. – Er du glad i musikaler? – Ja, men jeg er nok aller mest glad i denne. Jeg er glad i triste ting da, jeg er jo en sånn melankoliker, så det er «Cabaret» og «Les Misérables» – og så har jeg en viss svakhet for Andrew Lloyd-Webber, spekulativ som han er. «Cabaret» på DNS er Nina Westers debut som musikalregissør, og hadde premiere 8. februar. Mer informasjon: dns.no

– Så det er på en måte en teaterskikkelse dette da?

INGEN VIL VÆRE FESTBREMS Den 50 år gamle musikalen har fått en uventet

stede som kjøtt og blod som konferansier på kabareten – som igjen er et bilde både på oss og på Tyskland på den tiden, hvor man var villige til å glemme alt man tilsynelatende visste bare for å ha det gøy.

– Absolutt, men han er også veldig mye til

Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

GRÜNDEREN

HVORDAN KAN TEKNOLOGI GJØRE VERDEN BEDRE? Hva kan teknologi gjøre for å bekjempe utenforskap og ensomhet, fremme psykisk helse og hjelpe vanskeligstilte?

NORSK TECH-PODKAST: Prosjektleder for «Tech, håp & kjærlighet» Christina Sundli-Härdig (t.v.) og daglig leder og gründer Silje Grastveit i Impact Hub Bergen ønsker å inspirere til nytenking, innovasjon og sosialt entrepenørskap.

odkasten «Tech, håp & kjærlighet» stiller disse spørsmålene i en ny podkastserie fra Kavlifondet, produsert av Vrang Produksjon. I syv episoder får vi ulike innfallsvinkler fra gründere, forskere og ansatte fra kultur og helsesektoren. Gjennom nytenking og innovasjon har de brukt teknologi for å hjelpe mennesker som opplever utenforskap og ensomhet, er vanskeligstilte eller har psykiske helseutfordringer. Christina Sundli-Härdig er prosjektleder for serien. Å lage nok en podkast til det store podkasthavet var først og fremst motivert av ønsket om å kunne gå i dybden. – Vi tar utgangspunkt i samfunnsutfordringene psykisk helse, ensomhet og utenforskap, sier hun. – Podkastene løfter frem fagpersoner og gründere, og dere får høre rørende historier til

BERGENSMAGASINET

noen av de som får hjelp takket være gjestenes dedikerte arbeid og nytenkende løsninger. Teknologien brukes som et verktøy og kan være enten en nyutviklet app eller eksisterende digitale kanaler, gjerne brukt på en ny måte.

FÅ TIL ENDRING Målet med serien er å motivere og nå ut til flere som brenner for å gjøre en forskjell. I bunnen ligger troen på at kombinasjonen av teknologi og samfunnsnyttige prosjekter kan bidra til bedre deling av erfaring og kompetanse, og i neste skritt få til positiv endring. Podkasten er en nyopprettet kanal for Kavlifondet for å trekke frem dyktige fagpersoner og belyse viktige tema. – Vi ønsker å nå ut til enda flere enn i dag, blant annet nytenkende unge mennesker som er vant til å bruke podkaster, og alle andre som er opptatt av temaene vi tar opp – slik at de kan bli

motiverte til å tenke ut flere nye løsninger.

GLOBALT NETTVERK AVHENGIG AV TEKNOLOGI Impact Hub Bergen er en av aktørene som podkastserien «Tech, håp & Kjærlighet» handler om. Dette er et gründer- og «co-working-hus» som samler sosiale entrepenører som jobber for å utvikle løsninger på sosiale utfordringer i samfunnet. For tiden er det fokus på mental helse, inkludering, bærekraftig mat og -livsstil og klimautfordringer. Konseptet er globalt med over 100 Impact Hub-er i mer enn 50 land, og over 16.000 medlemmer. Bergen har Norges eneste Impact Hub. For Impact Hub Bergen er teknologi et avgjørende hjelpemiddel for å kunne være en del av et verdensomspennende sosialt entrepenørnettverk. – Videokonferanser, webinarer, og felles

FAKTA TECH, HÅP & KJÆRLIGHET • Podcastserie fra Kavlifondet og Vrang Produksjon om teknologi og innovasjon knyttet til mental helse, ensomhet og utenforskap og vanskeligstilte. Prosjektleder: Christina SundliHärdig. • «Tech, håp og kjærlighet» slippes ukentlig og består av podene: Preben Carlsen, No Hate (23. januar), Gerd Kvale og Bjarne Hansen, The Bergen 4-Day Treatment (30.januar), Silje Grastveit, Impact Hub (6. februar), Kristian David Elgen, Goodify (13. februar), Jimmy Westerheim, The Human Aspect (20. februar), Ole Tobias Lindberg, Oseana Kunst og Kultursenter (27. februar) og Jan-Ole Hesselberg, Kavlifondets program for helseforskning og Inger Elise Iversen, daglig leder i Kavlifondet (5. mars). GRUNDERHUS: For gründerhuset Impact Hub Bergen er teknologi avgjørende for å kunne være en del av et globalt nettverk av sosiale entrepenører.

digitale plattformer – som en «Community App» for alle medlemmene og «Makers site» for lederne av hubene – er eksempler på teknologi og hjelpemidler som benyttes i arbeidet med å løse samfunnsutfordringer. Uten teknologien ville den globale tilknytningen vært vanskelig, poengterer daglig leder og gründer Silje Grastveit i Impact Hub Bergen.

IDEALISTISKE SOSIALE ENTREPENØRER Sosialt entrepenørskap skiller seg fra øvrig entrepenørskap ved å være idealistisk motivert. Egne personlige erfaringer er ofte drivkraften og motivasjonen for ønsket om å bidra til utviklingen av en bedre verden. I mange tilfeller er gründerprosjektene ideelle foretak som forplikter seg til å føre alt overskudd tilbake til virksomheten. Impact Hub-ene baserer seg på FNs bærekraftsmål om å bekjempe fattigdom, sult, ulikhet og klimaendringer. – Mange av våre deltagere er personer som har hatt en negativ erfaring de ønsker å snu til noe positivt. Hvis det går litt trått og det butter imot i utviklingsprosessen, ser vi at en personlig og indre drevet motivasjon gjør folk mye mer utholdende og motstandsdyktige, sier Grastveit.

Bergen har det siste året fått nasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Pitstop, Folkelig, Lifeplanner og Lifekeys er noen av disse. «Impact Challenge» er et innovasjonsprogram i regi av Impact Hub Bergen som har som mål å finne gode løsninger innen utvalgte temaer og samfunnsfelt. Våren 2020 er temaet psykisk helse. Deltagelsen er gratis og søknadsfrist er 1. mars. Grastveit oppfordrer alle som er opptatt av temaet, og går og ruger på en god idé, om å melde seg på. – Folk som har idéer til løsninger innenfor det psykiske helsefeltet, helsepersonell, gründere eller andre, kan melde sin interesse. I fjor hadde vi 60 deltagere, forteller hun.

MER ENN EN PODKASTSERIE Podkastserien går frem til 5. mars, og er en del av et større prosjekt i regi av Kavlifondet for å utvikle flere nye løsninger på de sosiale utfordringene; psykisk helse, utenforskap og ensomhet. Studiemiljøene i Oslo, Bergen og Trondheim skal ha en rekke arrangementer og aktiviteter hvor de skal jobbe ut nye ideer og løsninger.

AKTIVT KNUTEPUNKT Impact Hub Bergen er stolt over å ha mange kvinnelige gründere. De fleste medlemmene er i aldersgruppen 30-40 år, men det totale aldersspennet er fra 18-65. Over 45 nasjonaliteter har vært tilknyttet Bergens-huben. Impact Hub Bergen kan tilby nettverk, kontorlokaler, verksted, testkjøkken, oppstartshjelp, programmer og ulike arrangementer. Flere av prosjektene med utspring i Impact Hub

– Vi startet på Høyskolen Kristiania i Bergen denne uken, og de andre byene følger etter. Det er inspirerende å høre hvilke løsninger studentene skal arbeide med, sier Sundli-Härdig. Etter lansering 23. januar klatret «Tech, håp og kjærlighet» rett til toppen på Apples liste for tech-podkaster i Norge. Å lage flere podkaster er ikke en fremmed tanke for prosjektleder SundliHärdig.

KJENT SITAT: Det kjente Disney-sitatet er inspirasjonskilde i kafeen hos Impact Hub Bergen.

– Basert på den gode responsen vi har fått hittil, så håper jeg vi kan lage flere episoder. Vi har allerede flere gode saker og prosjekter på ønskelisten.

Tekst og foto: Hege Cecilie Bolann

BERGENSMAGA SINE T

Unik helsesjekk med ultralyd Âˇ Helsesjekken tar bare 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger. Âˇ Du fĂĽr fortlĂ¸pende forklaring underveis av legen som undersĂ¸ker deg, og svar med fĂ¸r du drar. Âˇ Det er ikke nĂ¸dvendig med henvisning. Âˇ Vi har kun erfarne spesialister og topp moderne utstyr. Pris: A/S A/S SARTOR A/S A/S SAR Diagnostisk (ĂŠn region): krTOR 1400 BILOPPRETTING BILOPPRETTING Helsesjekk (alle regioner): kr 2390

Alt innen

Alti innen Kontakt oss dag!

BILLAKKERING

BILGLASS

sartorbiloppretting.no

Dette undersĂ¸kes hos spesialist:

HalspulsĂĽrer

HovedpulsĂĽre

Skjoldbruskkjertel

Lymfebaner

Bryst

GalleblĂŚre

Lever

Tynntarm og tykktarm

Bukspyttkjertel og milt

UrinblĂŚre

Nyrer

Livmor og eggstokker

Testikler og prostata

Telefon.: 70 01 16 72 Tlf. 56 32 16 17 Tlf. 56 32 16 17 Idrettsvegen 126, 5353 Epost: Straume post@austaddiagnostikk.no Idrettsvegen 126, 5353 Straume

DER

www.austaddiagnostikk.no

Oslo Âˇ Bergen Âˇ Trondheim Âˇ Stavanger Âˇ FĂ¸rde Âˇ Ulsteinvik Âˇ TromsĂ¸ Âˇ Skien

Kvartside

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

PRETTING NO

NG ING

RING

PRETTING NO

R ING

ASS

s 3OTRAS STÂ&#x2019;RSTE KAROSSERIVERKSTED s !LT INNEN BILSKADE s !LT INNEN BILLAKKERING s !LT INNEN BILGLASS s !LT INNEN LAKKERING s 'RATIS TAKSERING s 6I ORDNER MED FORSIKRINGSPAPIRER OG LEIEBIL s !VIS LEIEBILSTASJON

PPRETTING NO

Adr. Idrettsvegen 126, Straume NĂŚringspark Tlf. 56 32 16 17

Hotellet med fjorden i hagen! Arrangement vĂĽren 2020 6.â&#x20AC;&#x201C;8. mars TEMAHELG ÂŤBIBEL OG VITENSKAPÂť Bjarte Karlsen Arr.: Olden Normisjon 20.â&#x20AC;&#x201C;22. mars DAMEHELG PĂ&#x2026; MISJONSHEIMEN, I REGI AV KVINNER I NET TVERK Talarar: Elin Linde Fagerbakke og Gunvor Andresen Lovsongsteam frĂĽ Ă&#x2026;lesund Vineyard www.kvinnerinettverk.no 8.â&#x20AC;&#x201C;12. april PĂ&#x2026;SKE V/FJORD OG FJELL Tale: Oddvar SĂ¸vik, leiing: Liv Kaland Fjellstad, song og musikk: Eva og Hans Gjesdal Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. pĂĽskedag etter frukost. Ein kan delta pĂĽ heile eller deler av opplegget.

6793 Innvik

For informasjon/pĂĽmelding Tlf. 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

Opplev Island og Færøyene bi lf er ie - aktiv f er ie - r i def er ie - vandretu rer - r u ndreiser m e d gui de

Våre påmeldingsturer i 2020

Nord-Islands Perler 9. - 14. juni

Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og måltider Pris fra kr 18.890,-

Sør og vest med Vestmannaøyene 3. - 10. september

Land og Saga 3. - 7. juni

Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og måltider Pris fra kr. 18.980,-

Reise med norsktalende guide på Island inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider Pris fra kr 13.890,-

Opplevelser på Færøyene 1.-3. juni og 3.-6. august

Reise med norsktalende guide på Færøyene inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider Pris fra kr 14.590,-

Vi skreddersyr reiser til Island og Færøyene. Vi hjelper deg med å planlegge og bestille den ferien som vil passe dine ønsker! Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon eller se våre nettsider islandspesialisten.no/temareiser

Island spesialisten ...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf.: 69 01 78 80

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

T E R R AS S E TA K

Besøk vår nye

SPESIALIST PÅ t )"(&456&3 t 1"7*-+0/(&3 t %3*7)64

BESØK VÅR FLOTTE UTSTILLING på Milde v/Arboretet

Hagestue til våren? VI HJELPER DERE MED: t CZHHT LOBE t UFHOJOHFS t CZHHJOH BW GVOEBNFOU

VI SØRGER FOR t FHOF NPOU SFS t SBTL MFWFSJOH

VÅRE HAGESTUER t IBS øPUU EFTJHO t FS WJOUFSJTPMFSU

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

BERGENSEREN

– JEG ANGRER PÅ SVÆRT LITE – Jeg synes jeg har levd et rikt liv, sier Godhard Larsen. Mannen bak Logen Bar, Chagall og Underlig har jobbet med Miles Davis og Bob Dylan, men vil heller snakke om Voksne Herrers Orkester.

TØFT ØKONOMISK: – Det er ikke mye jeg har gjort som jeg virkelig har truffet på økonomisk. Jeg gjorde gode penger på Bob Dylan i Nygårdsparken og Bryan Adams i Bergenshallen. Det var bare halvannen måned mellom de to. Det var mye arbeid, men Logen Teater fløt lenge på det som kom inn der. Ellers har det stort sett vært tapsprosjekter, sier Godthard Larsen, som driver Underlig. Foto: Ove Landro

an ble født i Nordre Skogvei på Løvstakksiden, og gikk første og andre klasse på Ny-Krohnborg skole, før familien flyttet til Landås, som var byen første drabantby.

1 2

BERGENSMAGASINET

– Det krydde av unger der. Etter det ble det Fyllingsdalen, og det var der jeg hadde ungdomstiden min, forteller Godthard Larsen.

MITT FRISTED – Min far var vaktmester på skolene på Varden og Lyshovden, så vi bodde i vaktmesterboligen ved begge disse skolene. Huset vårt lå like ved gymsalen, så det var jo gøy når jeg kunne invitere

– Mor jobbet litt på skolen, og hadde også jobb på Fyllingsdalen sykehjem. Dessuten var hun mye sammen med oss, sier Larsen, som har to yngre søsken, en søster og en bror. Moren var fra Austevoll. Dit drar Larsen så ofte han kan. – Det er mitt fristed. Jeg har båt liggende i Store Lungegårdsvann og tar den ut til hytten på Austevoll ved første anledning. Jeg bruker stort sett tre timer, kunne nok klart det på to, men jeg liker meg ombord og tar meg tid. Der er jeg alene. Jeg har ikke lyd på. Jeg har ikke radio lenger. Jeg trenger den stillheten. Selv om jeg er sosial og utadvendt, så trives jeg også alene, sier Godthard. – Vi flyttet til Fyllingsdalen da utbyggingen var på sitt verste, rundt 1965, forteller Larsen. Smiberget var det første boligfeltet som ble bygget, med oppstart i 1964. Så kom Lynghaug, Ortuvann og Lyshovden borettslag, med oppstart 1966-1968. – Det var ikke så mye som stod ferdig da vi kom, så jeg ble kompis med gårdsguttene i Løvås og Fyllingen, og hang mye sammen med dem. – Etter Varden gikk jeg på Ulriken ungdomsskole og var kanskje den eneste eleven som fikk håndhilse på Jurij Gagarin, sier mannen, som har rykket å bli 70. Gagarin var en sovjetisk kosmonaut som ble det første mennesket i verdensrommet og den første til å fly i bane rundt jorden i 1961. Han var superstjerne og kom til Bergen i 1964 for å holde et foredrag. – Sløydlæren tok meg med på lærerrommet da Gagarin var der og drakk kaffe. Jeg fikk autografen hans på en liten treplanke som jeg ikke finner igjen.

MILES DAVIS OG EN CADILLAC Vi gjør et raskt hopp forbi ungdomstiden til voksen alder, som jeg tror skal handle om musikk eller musikkscener i byen, men det kommer først senere. – Jeg er utdannet rørlegger. Det var den veien min far ville at jeg skulle gå. Han ble aldri rørlegger. Den fikk han pushet over på meg, sier Larsen.

kamerater inn der og spille fotball lørdag og søndag. Kompisene mine den gangen var alltid hjemme hos oss, vi satt gjerne på kjøkkenet vårt og fikk noe å spise og drikke; det var alltid åpen dør.

– Så gjorde jeg ferdig læretiden og begynte på Den Nationale Scene fordi de søkte etter håndverkere på scenen, og fordi det firmaet som jeg gikk i lære hos skulle si opp folk. Dette var helt i starten av 1971. Forut for dette var jeg «Nei til EU», det likte ikke sjefen min, så jeg var den første som måtte gå.

Men så ble det altså jobb på DNS. – Jeg var opptatt av teater før jeg begynte å jobbe på DNS, og ble ikke mindre opptatt av det mens jeg jobbet der. Jeg dro fra DNS til Sogn og Fjordane Teater. Men på dette tidspunktet har jeg gått over til inspisient- og produsentrollen. Så reiser jeg videre til Teatret Vårt i Molde. Dette leder til at jeg jobber for Jazzfestivalen i Molde, og det var vel der musikken virkelig grep meg. – Miles Davis? – Jeg har truffet ham, ja. Det er ikke så mye mer å si egentlig. Jeg hadde ansvaret for de store konsertene under Moldejazz. Enten det var på Idrettens Hus, der Miles Davis spilte, eller utescenen på Romsdalsmuseet, så var det jeg som hadde det totale ansvaret. Jeg hentet også flere artister fra flyplassen, men ikke Davis. Han som hentet Miles Davis ble bestevenn med ham. – Miles Davis ble forsinket. Sverre hentet ham i Cadillac’en sin. Da spør Davis om han skal på konserten. Sverre svarer at det skal han ikke, han liker ikke jazzmusikk. Men de blir kompiser. En dag ringer Davis til Sverre og sier: Du må kjøre meg på turné. Javel, sier Sverre, hvor da? I Sveits, svarer Davis. Jammen det går ikke. Jo, du må komme med Cadillac’en og kjøre meg på turne i Sveits, sier Davis. Da må jeg ha med meg bilmekaniker, sier Sverre, og tar kontakt med en bilmekaniker. Men han sier nei, jeg kan ikke ta fri. Jo, sier Sverre. Da må jeg snakke med min kone. Snakk med din kone, du, sier Sverre. – Neste dag spør Sverre: Har du snakket med din kone? Ja, det gikk greit det, men det var på én betingelse: At jeg kom hem igjen med et gjøkur. Ok. Så kjørte de til Sveits. Der kjørte de Miles Davis rundt på konserter. Bilmekanikeren var ikke interessert i musikk. Han var aldri tilstede på konsertene. Bortsett fra siste kvelden. Da var han nødt til å sitte på sidescenen fordi de skulle dra på direkten etter konserten. Bilmekanikeren ble frelst av den musikken den kvelden, og har i dag kanskje den største Miles Davis-samlingen som finnes. Dette sier noe om å oppdage musikk. Og bli grepet av den. – Men hvordan var Miles Davis? – Han var jo sær. Du fikk ikke kontakt med ham. Det var en mann av få ord. Innesluttet. Slik var det med Bob Dylan også. Håndhilste to ganger, men du får ikke pratet med ham. De er ofte lukket og slipper deg ikke inn.

KJENNER PÅ ANSVARET

– Kjenner du det litt i magen når du treffer disse personlighetene? – Nei, det du kjenner i magen er ansvaret du har for at alt går riktig for seg. At publikum blir fornøyd. At artisten blir fornøyd. At du server de

BERGENSMAGA SINE T

VENNER I KULTUREN: Godthard Larsen har blitt kjent med mange mennesker gjennom et langt liv i kulturen. Her er han sammen med (t.v) Helge Jordal og Stig Holmås. Foto: Privat

slik at de har en god følelse når de skal på scenen. Det er en stor del av den oppgaven, se til at de er pleiet og legge til rette for at de er i sin beste form når de går på scenen. Det samme er det når du er inspisient på teateret; slik at når man skal på, så er alle skjerpet. – I et teater kan det vel være en ladet stemning i timen før teppet går opp? – Det er mye nerver før en premiere, ja, sier Larsen, som burde vite hva han snakker om. Han har jobbet for Nationaltheatret, Torshovteatret, Rogaland Teater, Nordland Teater, Hålogaland Teater og Riksteatret. – Det var stort sett tilfeldigheter som gjorde at jeg flyttet på meg, sier han.

BERGENSMAGASINET

– Hva er det du liker med en slik jobb? Innen musikken har han jobbet 42 år for Festspillene i Bergen. – Og det gjør jeg fremdeles. Det er kun på avvikling. Da har jeg ansvaret for spillesteder og musikere, og skal sørge for at det fungerer for publikum. Jeg har hatt fast scene på Logen Teater, så jeg har vært ansatt av Festspillene som avvikler på mitt eget sted. Det samme var jeg på Danseteateret da jeg jobbet der.

– Jeg liker å være i det miljøet. Jeg liker også kravet som stilles til meg. Dette er musikere som har øvd og øvd og skal yte sitt beste, og som skal levere hundre prosent akkurat der og da. Det er med dette i tankene at jeg må gjøre min jobb, og det er et stort ansvar. Det dukker opp utfordringer som kan være ganske tøffe.

500 MANDAGER

– Hvor lenge tenker du å holde på?

– Når jeg de to siste årene ikke har hatt et eget sted, så har jeg vært på turné for Festspillene. Da tar jeg med meg Griegkoret til Ullensvang Hotell, og så tar jeg med meg noen musikere til Nordhordland og Os, for å nevne noen steder. Og da har jeg ansvaret for at alt går bra.

– Jeg jobber så lenge jeg synes det er gøy. Hvis det blir et slit så gir jeg meg. Det er givende ennå. Så da fortsetter jeg. Ett år av gangen. Voksne Herrers Orkester har spilt fast hver mandag på de ulike stedene jeg har drevet, og hadde nylig et

kulturhus. Hordaland Teater var interessert og ingen andre. Det ble for mye arbeid og vi fikk for marginalt tilbake.

mannen vært i hele mitt liv!»

– Det er ikke mange scenemuligheter for et ungt bergensband nå?

– Jeg tenkte på Ludvig Holberg og «Niels Klims forunderlige reise til den underjordiske verden». Derfra kom Underlig. Egentlig holder vi litt på med det samme som jeg gjorde i Logen Bar. Jeg har holdt stedet hemmelig. Når det gjelder Logen Bar var det aldri et skilt på utsiden, der handlet det bare om jungeltelegrafen. Ikke hadde vi penger til å annonsere, og kanskje ble folk nysgjerrig om vi holdt det litt hemmelig. De første ti årene der var det «kjåka» fullt hver eneste dag.

– Nei, det er ikke det. På Underlig er vi veldig glad i ungdommene, selv om vi har mange av de eldre også. Vi har jo en åpenhet, og den har jeg alltid hatt. I 2004 kåret Dagbladet de ti beste plateutgivelsene i Norge. Åtte av de ti hadde sleppefest i Logen Bar. Det er ikke min skyld, det er deres egen skyld, deres pågangsmot, deres eget trøkk inn mot meg, og jeg har sagt at jeg er ikke i stand til å vurdere det, så vær så god! – Hvorfor valgte du å satse på gamle Scotsman som lokaler for Underlig? – Jeg er veldig glad for at vi har fått en ny musikkscene, altså Underlig. Jeg stilte noen betingelser. Vi måtte rive ned «hybelen» midt i rommet. Jeg ville åpne opp. Mange vegger måtte vekk. Vi hadde bare tre uker på oss, så det var en tøff jobb. Det er utrolig vanskelig å drive slik som vi gjør og få det til å gå i pluss. Underlig har gått i minus fra første dag. Eieren er tålmodig og håper at vi skal komme i pluss, eller i det minste i null, men det har vi ikke klart. Klubbdøden begynte i Oslo og fortsatte i Trondheim og Stavanger før den kom til Bergen; da snakker jeg om steder som Garage og Chagall. I dag er det tøffere enn noen gang fordi det er musikk overalt. Det er så mange nye som dukker opp, og det er ikke rom for alle sammen. Du må være best dersom du skal klare deg. Godthard mener publikum ikke er villig til å betale for god musikk. – De er villig til å betale ganske mye for en middels stand up-komiker på en av scenene i Bergen, som trekker fulle hus, men du får ikke de samme menneskene til å komme på en vanlig konsert til den samme prisen, sier Larsen. jubileum hvor de feiret mandag nummer 500. De har vært med meg i Logen Bar, på Chagall og jeg har tatt de med meg til Underlig, sier han. – Vi er et lite team som har det gøy sammen, og har utviklet et kameratskap – hele tiden med nye gjester, nye folk, nye opplevelser. Sånne ting gjør at det er gøy holde på fremdeles. Når det gjelder Festspillene så handler det litt om den følelsen du får av å være med, være inne i og være en del av arrangementet. Jeg har vært på Moldejazz som gjest, og det er ikke det samme. – Hvorfor ga du deg på Logen Teater etter 18 år? – Det handlet vel om å gi seg i tide, samtidig som det var mulig å få stedet til å fortsette som et

ROM FOR ALLE Vi snakker litt om hvordan ulike artister til enhver tid må ha fire-fem forskjellige prosjekter gående; ulike band, teater eller studiojobbing, for å få det til å gå rundt økonomisk. Voksne Herrers Orkester kan ikke leve av å spille på Underlig hver mandag. – Steinar Krokstad har spilt med Stage Dolls og Åge Aleksandersen i mange år. Harald Dahlstrøm bor i Høyanger og løper mellom DNS og Fargespill, blant annet. Så ja, som musiker må man ofte ha flere prosjekter på gang samtidig. Dahlstrøm er forøvrig en meget undervurdert musiker, mener Godthard. – En gang tvang vi Terje Rypdal til å bli kompet av Harald. Rypdal var ikke blid. Så kom han etterpå og sa: «Hvor i helvete har denne

– Hvorfor navnet Underlig?

– Jeg er utdannet rørlegger. Det var den veien min far ville at jeg skulle gå. Han ble aldri rørlegger. Den fikk han pushet over på meg.

– Hva skal Underlig være? – Jeg håpet det skulle bli et hus hvor det var rom for alle, som ikke gjorde forskjell på noen. Det skulle også være et hus som kunne romme all slags musikk. Min profil i alle år har vært å ikke ha noen profil. Jeg kalte Logen og salen der for et samfunnshus. Alle var velkommen. Vi skulle ikke gjøre forskjell på noen, enten det var Leif Ove Andsnes eller Salhuskoret som skulle opptre. Vi vet at uansett hvilket nivå du er på, så jobber du like hardt for å stå på scenen og prestere ditt beste. – Men det ble ikke helt som du tenkte? – Nei, og det har med økonomi å gjøre. Nå har de laget ungdomsklubb på lørdagskvelden med 18-årsgrense for å få penger i kassen. Det er ikke i tråd med mine tanker. Jeg er ikke glad i DJ-er. Jeg må bare akseptere at det må være sånn. Ellers blir vi nedlagt. Det nytter ikke å kjefte på det bergenske publikum, men jeg er overrasket over hvor lite nysgjerrig folk er. Og forundret over at de ikke vil oppleve noe nytt. Når folk går på disse store konsertene på Koengen så går de for å høre de gamle låtene. Hvis bandet kommer med noe nytt så blir folk nesten sur.

HAR IKKE RADIO LENGER Praten dreier over på hva som blir spilt på radioen. Også der er det ofte de samme gamle sangene som spilles. – Ja, men jeg har ikke radio lenger. Jeg hadde åtte radioer rundt omkring, på kjøkkenet, i stuen, på soverommet, i båten. Så kom den der

BERGENSMAGA SINE T

Nye opplevelser på VilVite BYENS FØRSTE PROFF? – Jeg glemte å si at jeg kanskje er en av byens første fotballproffer, sier Godthard i det vi skal gå hvert til vårt. – Hva mener du? spør vi? – Fyllingen-leder Ove Helgesen kjøpte meg for to halvlitere. Vi satt på gamle Ugla, den gangen stedet lå der Kvarteret ligger nå. Så gikk jeg fra Brann til Fyllingen. Jeg var junior og hadde ikke lov å drikke øl en gang. Jeg spilte blant annet på lag med faren til Ludvigsen-brødrene. Men så fikk vi en som het Harald Gundersen som trener i Fyllingen, og han skulle ha oss til å løpe langs landeveien, og det orket jeg ikke. Jeg var i slutten av tenårene og ga meg i fotball. Foto: Ove Landro

Visste du at det finnes berg-og-dal-baner i Bergen? Ta på deg VR-brillene og opplev en ny verden av bilder, lyd, bevegelse og noen ekstra overraskelser. Vi har også flere nye opplevelser i vår:

Såpebobler i vinterferien

DAB-greien hvor de forlangte at alle i Norge skulle kjøpe ny radio. Jeg ble så forbannet, FM-bølgen fungerte helt fint den! Så jeg droppet radioen. Men det går jo bare ut over meg selv. Det går ikke utover de som har gjort det.

Dette må du ikke gå glipp av! Soapbubbles fra Danmark kommer med et imponerende bobleshow. Det blir også såpebobleverksted og mye gøy.

– Jeg har platespiller, så jeg hører på musikk. Dagens ungdom bruker Spotify og vet ikke hva en CD er. Min datter har tatt den ene av mine to platespillere inn på rommet sitt, og så har hun begynt å rote i platebunken min. Der finner hun Beatles, Stones og alt mellom himmel og jord. Og hun spiller det hele tiden. Det synes jeg er litt gøy. Hvor lenge han kommer til å jobbe for en av klubbscenene i Bergen vet han ikke. – Jeg har egentlig trappet ned nå. Det er tilfeldig at jeg er på booking. Jeg er ansatt som en potet. Et kulturalibi, kall det hva du vil. Men jeg har fått inn folk som er i tråd med mine tanker. Håpet er at de skal overta mer og mer etter meg. Jeg ønsker å kunne dra vekk en uke i ny og ne uten at det skal ha noen betydning for driften. – Hvor drar du? – Jeg drar forskjellige steder. Jeg elsker å reise med tog. Jeg reiser for å oppleve nye steder. Samtidig er jeg en fisker. En garnfisker. Jeg fisker på Austevoll hele året. Vi runder av. Pakker sammen og går mot utgangen. – Jeg synes jeg har levd et rikt liv, sier han ute på gaten. – Skulle jeg få leve om igjen er det ikke så mye jeg ville gjort annerledes.

Tekst og foto: Ove Landro

Kommer snart!

Ny utstilling Dra på oppdagelsesferd gjennom kroppen og lær om det fascinerende samspillet mellom hjernen og tarmen. Åpner i mars.

ÅPENT Tirs - fre 9-15 Lør - søn 10-17 Vinterferien Man - søn 10-17

BERGENSMAGASINET

ONSDAG 5. FEBRUAR 2020

ÅSANE TIDENDE

ANNONSE

Hva er åreknuter? Alle kan få åreknuter, men noen er mer utsatt enn andre.

ER DU DU LEI LEI AV AV ER Å SKJULE SKJULE BENA? BENA? Å Vi tilbyr alle moderne behandlings-

Man vet at under en graviditet, vil mer væske være i kroppen. Dette gir økt belastning på de blodårene som skal transportere blod fra beina tilbake til hjertet (vener). Også mye stående eller sittende arbeid vil gi en slik økt belastning på venene.

Vi tilbyr alle moderne behandlingsmetoder, som medisinsk lim, laser, metoder, som medisinsk lim, laser, skum, radiofrekvens og heklenål I tillegg har arv mye å si. Om dine foreldre var skum, radiofrekvens og heklenål plaget med åreknuter, vil du ha en større risiko til markedets beste priser. for å få det. til markedets beste priser. Behandlingen tar 1-2 timer, og Det er mange som bruker støttestrømper. Disse Behandlingen tarfor 1-2sykemelding. timer, og kan hjelpe mot hevelse og tyngdefølelsen. De det er ikke behov vil ikke gjøre noe med åreknutene som allerede det er ikke behov sykemelding. Behandlingen er for skånsom, er der. Det er også varierende om de klarer Behandlingen er operasjonssår. skånsom, å begrense utviklingen av flere åreknuter. En og etterlater ikke gammel myte er også at åreknutene kommer og etterlater ikke operasjonssår. fortere tilbake, om man har valgt å behandle KUN KUN Vi har tre kirurger med spesialitet dem. Vi har tre kirurger med spesialitet Bergen Venesenter har alle behandlingsdisse metodene både har en ypperlig effekt FORUNDERSØKELSE åreknutebehandling. muligheter tilgjengelig i sineinnen nye lokaler og er svært skånsomme», sier kirurg Espen Fra gammelt av har åreknuter blitt operert ved FORUNDERSØKELSE innen åreknutebehandling. i Xhibition. «Ønsker du å fjerne dine åreGubberud. at man har kirurgisk fjernet den syke blodåren.

295,295,-

Dette medførte ofte sykehusinnleggelse, og gjerne flere ukers sykemelding. Med de nye behandlingsmetodene, kan den syke blodåren i stedet lukkes. Kun ved hjelp av små nålestikk. Dette gjør at ingen lengre trenger en operasjon.

TRYGG TRYGG BEHANDLING BEHANDLING

knuter, tilbyr vi markedets mest skånsomme behandling for dette. Moderne behandling av åreknuter, baserer seg oftest på varmebehandling av blodårene. Dette gjelder laser, steam/vanndamp og radiofrekvens. Vi ved Bergen Venesenter har valgt å tilby laser, lim, skum og radiofrekvensbehandling, da alle

Det er kun blodårer som ikke fungerer, som blir behandlet. Dette sikrer at det blir best mulig sirkulasjon i ettertid. Blodet har andre veier å gå fra foten, så det er uproblematisk å lukke disse blodårene.

Vi undersøker og behandler alle typer åreknuter, Vi undersøker ogundersøkes behandler alle typer åreknuter, og alle pasienter med ultralyd for og alle pasienter undersøkes med ultralyd for kartlegging i forkant av behandlingen. kartlegging i forkant av behandlingen.

FORUNDERSØKELSE KUN KR. 295,-

Selve behandlingene utføres skånsomt via små Selve behandlingene utføres skånsomt via små innstikk i huden, og etterlater seg derfor ingen innstikk i huden, og etterlater seg derfor ingen operasjonssår. operasjonssår.

ÅREKNUTEBEHANDLING

BREDT BEHANDLINGSINDIVIDUELL BEHANDLING TILBUD FOR ÅREKNUTER INDIVIDUELL BEHANDLING

Selve behandlingene utføres skånsomt via små innstikk i huden, og etterlater seg derfor ingen operasjonssår.

Vi behandler og fjerner åreknuter med moderne Hver behandling erlim, forskjellig, våre karkirurger metoder som medisinsk laser, skum,og radioHver behandling er forskjellig, og våre karkirurger vil vurdere hvilken behandlingsmetode som passer frekvens og heklenål. Behandlingen er skånsom, vil vurdere hvilken behandlingsmetode som passer uten operasjonssår. Våre karkirurger har stor for hver enkelt pasient. for hver enkelt pasient. erfaring innen moderne åreknutebehandling.

INDIVIDUELL BEHANDLING Hver behandling er forskjellig, og våre karkirurger vil vurdere hvilken behandlingsmetode som passer for hver enkelt pasient.

Det er vanlig å kombinere to eller flere behandlings-

Det er vanlig å kombinere to eller flere behandlingsTRYGG metoderBEHANDLING for å få et optimalt resultat, og behandlings-

å få et optimalt resultat, og behandlingsVimetoder undersøker for og behandler alle typer åreknuter, opplegget skreddersys til hver enkelt og alle pasienter undersøkes med ultralyd for pasient. opplegget skreddersys til hver enkelt pasient. kartlegging i forkant av behandlingen.

Vi Vi holder holder til til midt midt ii hjertet hjertet av av Bergen, Bergen, ii Xhibition Xhibition shoppingsenter. shoppingsenter. Kontakt Kontakt oss oss gjerne gjerne for for spørsmål. spørsmål.

Det er vanlig å kombinere to eller flere

Før behandling Etter behandling for å få et optimalt Før behandling behandlingsmetoder Etter behandling

resultat, og behandlingsopplegget skreddersys til hver enkelt pasient

Les mer om om oss, oss, og og våre våre behandlinger behandlinger på: på: Les mer www.bergenvenesenter.no www.bergenvenesenter.no Tlf: 950 14 14 795 795 Tlf: 950 Epost: post@bergenvenesenter.no Epost: post@bergenvenesenter.no

www.bergenvenesenter.no www.bergenvenesenter.no

HAVFISKE I BERGEN BY Du trenger ikke å krysse fjorden for å få fisk på kroken. På Bontelabo har man dratt nærmere 40 ulike fiskearter på land.

DUGNAD: Havnesjefen i Arna motorbåtlag, Widar Thorvaldsen fikser opp etter vinterens stormvær.

GOD KROK: Åtteåringen Martin Klavins, med Skuteviken i bakgrunnen, har kontroll på utstyret.

1 8

BERGENSMAGASINET

PAPPA TIL STORFISKER I HÅVEN: Martin og Artur Klavins har det gøy på fisketur.

et er søndag formiddag, oppholdsvær og seks grader i luften. På kaien på Bontelabo rigger far og sønn, Artur og Martin Klavins, til fiskestengene sine. De egner reke på krokene. – Det er litt rart å fiske midt i byen, sier Martin.

ARTIG ARTSFISKE Byfjorden bugner av fisk. Det er nesten rart at ikke flere benytter seg av mulighetene som finnes ute i vannmassene. På baksiden av skuteviksbodene på Bontelabo har man – ifølge de som har oversikten – fått minst 39 ulike fiskeslag. Torsk, lyr, sei og makrell er kjent for de fleste, mens kolmule, hornkvabbe, kloskate, tangsprell og svartkutling er for de spesielt interesserte. På Bontelabo er begge leirene representerte. Noen driver målrettet fiske etter sære fiskearter – stedet er blant annet kjent for å være en av Norges beste havmusplasser – mens andre fisker i håp om å sikre middagsmaten. (Bare sånn at det er sagt: Det anbefales ikke å spise fisk som beiter langs bunnen i Byfjorden, men det skal gå fint å spise fisken som jager i de frie vannmassene.

Bunnfisk er gjerne brosme og lange, mens makrell, sild og sei er eksempler på fisk du kan spise.)

så var den lengre enn meg.

TIDLIG KRØKES – Jeg har fisk, roper Martin Klavins. Stangtuppen bøyer seg, og han sveiver ivrig inn. Åtteåringen er erfaren, han vet hva han holder på med. «Storfisker» står det skrevet på luen hans. Han og faren fisker en til to ganger i uken. De driver med artsfiske. Martin, som har fisket siden han var fire år gammel, har fisket hele 93 ulike fiskearter. Det er oppsiktsvekkende, for å si det forsiktig. Faren, som har en lue med påskriften «Pappa til storfisker», har bare fisket 91 arter.

På Bontelabo treffer vi også Helge Bognøy og datteren Anastacia på ni år. Er man en fiskefrelst far, gjør man lurt i å få barna tidlig på kroken. – Det er jo en hobby som det er fint å ha med seg ungene på, sier Helge. Begge fedrene tilrettelegger turene. Det skal minst være like gøy for barna som det er for far. Å fiske kan jo være en tålmodighetsprøve, men da kortes gjerne ventetiden med lek og moro. – Og så er det ikke så dumt å ha med litt snop, sier Helge.

Fisken i enden av snøret til Martin, er av det mindre slaget.

– Martin er så hektet nå, at han helst vil at vi leser i et fiskeleksikon før han sovner om kveldene, sier Artur.

– Det er en sypike, det er en av de rareste fiskene jeg vet om. Den bæsjer veldig ofte, forklarer han.

– Jeg har fisk, roper Martin igjen. Denne gangen har han fått en lange på kroken.

– Hva er den gøyeste fisken du har fått?

STOR OG LITEN FISK I BERGEN

– Det var en havål. Den var kjempesterk, og

Bontelabo er bare ett av flere steder å fiske i og rundt Bergen; Nordnespynten, Store

BERGENSMAGA SINE T

Lungegårdsvann, kaiområder på både øst- og vestsiden av Byfjorden. Leser du kartet over bergensområdet, finner du bitevillige stedsnavn som Lyreneset, Laksevåg, Tertnes og Dorganeset, navn som alle vitner om bra fiske. På Bontelabo drar man fra tid til annen opp veldig stor fisk. En lange på tolv kilo, en pigghå på i overkant av fem og en sei på nærmere seks kilo er alle blitt fisket her. (Den minste som er blitt tatt her, er så vidt vi vet, en tangstikling på 7,3 gram.) En av grunnene til det gode og mangfoldige fisket, er vanndybden utenfor kaien. Innenfor et lite område stuper det fra ti til femti meter dypt, så det er ikke feil å si at man kan drive med havfiske i Bergen by. – Det er ganske like forhold i hele byfjorden, sier Helge. – Og hvis man har mulighet, så florerer det også av gode fiskeplasser like nord og vest for Bergen. – Vi fisker overalt i hele verden, særlig ute på Askøy, forteller Martin. PS: I løpet av timene Bergensmagasinet er på Bontelabo, fisker man hele syv ulike fiskeslag: Torsk, hyse, sei, lange, knurr, sypike og glassvar. Tekst og foto: Hugo Ivan Hatland

KAPTEIN KNURR: Artsmangfoldet utenfor kaien på Bontelabo, er stort. Knurren er bare én av 39 arter vi vet er blitt fisket her.

KNALLGODE TILBUD! • • • • • • • TROLLGARN OG VÆRLANDS MONTERT TROLLGARN 20

HØYSESONG FOR FLYTEDRESS

899,

BERGENSMAGASINET

Vi har markedets beste ﬂytedresser fra Regatta

1.999,

Opningstidene i butikken er: Mandag-Fredag kl 08.00-15.30

Fortøyning Verktøy Jernvare Fiskeutstyr Flyteplagg Bekledning Verneutstyr

Fiskenett

AS FISKENETT • TOSKAVEGEN 230 • 5936 MANGER • TLF 56 34 98 60

NESTEN NYE

Hyundai IONIQ Plug-in Hybrid

KUN 284.900,ELLER 2.999,- PR. MND.*

MILJØ-

KAMPANJE KR 25.000,-

i innbyttegaranti!

HENGERFESTE

KUN 5.990,-

Vi har fått inn et parti med 2019 modeller Hyundai IONIQ Plug-in Hybrid, som vi selger til kun kr. 284.900,- eller kr. 2.999,- pr. mnd.* inkl. alle gebyrer og kr. 0,- i forskudd. Hyundai IONIC Plug-in Hybrid har inntil 50 KM elektrisk rekkevidde! UTSTYR: NAVIGASJON | ELEKTRISK FØRERSTOL MED MINNE | RYGGEKAMERA | AUTOMATGIR | INFINITY HI-FI STEREO | SOMMER – OG VINTERDEKK | *Løpetid på 10 år. Nom. rente 3,9 %. Kredittkjøpspris kr. 359.760,-

Mobile Åsane

Liaveien 12, 5132 Nyborg Telefon 55 19 90 00 • mobile.no

HAVNESJEFEN & CO. Widar Thorvaldsen fikk for en toårsperiode jobben som havnesjef i Arna motorbåtlag. Det er nå ti-tolv år siden.

DUGNAD: Havnesjefen i Arna motorbåtlag, Widar Thorvaldsen fikser opp etter vinterens stormvær.

enne søndagsformiddagen har kommet som et etterlengtet stormens øye i en ellers værfull januarmåned. Skyene som driver forbi over Arnavågen er «mot normalt» av den litt blekere sorten, og følgelig er betongdekket på Festtangens kaikant lysegrått og nesten tørt for en stakket stund. Ved gangbroen til en av de 48 meter lange flytebryggene finner vi havnesjef Widar Thorvaldsen. Han ligger på kne og sveiser.

ytterst på flytebryggen ved siden av mens bølgene slo meg helt opp til knærne, minnes Widar og peker. Det er en del av den harde kjernen som har møtt opp denne formiddagen. Foruten havnesjefen selv er Steinar Tveitevåg, og Jan Erik Holm fra styret i hamnenemda på plass, samt Gunnar Garlid med medlemsnummer 003, men han er her hver eneste dag.

DEN HARDE KJERNEN

Det er blitt 20 år siden sist Widar slo gnistrer, og han oppfordrer til litt skryt fra kompisene.

– Stormen i desember rev løs hele flytebryggen. Vi måtte bardunere for at den ikke skulle ende opp ute i Sørfjorden. Jeg jobbet for livet der

– Jeg kunne ha gjort det der jeg også, er det en av dem som ytrer.

2 2

BERGENSMAGASINET

Men det gjør de jo ikke. Resten av de fremmøtte står som en heiagjeng på rad og rekke og bare overværer dagens happening. Men moralsk støtte er også å for et gode å regne, og en annen gang er kanskje rollene byttet om.

SUNN ØKONOMI Båtlaget i Arna har til sammen 167 båtplasser fordelt på Festtangen midtveis innover i vågen, og Øyrane helt innerst. Båtstørrelsen spenner fra kano til 48 fot. Til tross for at de mener de kan skilte med å være en av de rimeligste båtlagene på Vestlandet skryter Widar av at de har en sunn økonomi.

ARBEIDSGJENG: Havnesjef Widar Thorvaldsen sveiser avslitte gangbrofester. Steinar Tveitevåg, Gunnar Garlid. Steinar Sagstad Jan Erik Holm er publikum.

– I fjor skiftet vi ut brygger for til sammen 400 000 kroner. Alt arbeidet som utføres her gjøres på dugnad, og det er stort sett alltid godt oppmøte. Konen til Widar er kasserer i båtlaget. Selv takket han ja til vervet som havnesjef for en toårsperiode. En rask estimering tilsier at det nå er ti-tolv år siden. – En slipper liksom ikke ut igjen. Men det gjør ingenting. Det er jo kjekt selv om det er litt arbeid med det. Det blir en livsstil.

FRIHET PÅ SJØEN

I KAFFEKROKEN: – Det er ikke få verdensproblemer som er blitt drøftet og løst rundt bordet her, sier Widar, her sammen med arbeidsgjengen i Arna.

Det gjør det ikke i dag. Det furukledde lokalet lukter som et langvarig 80-talls nachspiel, og forklaringen kommer da alle fire dumper ned i den velbrukte sofagruppen og fisker opp hver sin pakke tobakk fra lommen på arbeidsjakken.

– I fjor skiftet vi ut brygger for til sammen 400 000 kroner. Alt arbeidet som utføres her gjøres på dugnad, og det er stort sett alltid godt oppmøte.

Gunnar står ved siden av og nikker. Åttitoåringen er oppvokst i fjæresteinene helt ytterst på Sotra og kunne ikke tenkt seg en annen livsstil enn den som fyller neseborene med salt sjøluft. – Og så er det jo kjekt å ha noe å rote med om dagene, konstaterer den blide pensjonisten. Mens han viser vei inn i båtlagets «leirbu» bekrefter Widar antakelsen om at det er smått med damer i båtlaget. – Men det hender jo at konene våre er med de også. Som til båtpussen før påske, og vår og høst når vi har bryggesjau. En gang hadde vi familiedag med diktlesing, og besøk av brannbil for ungenes del. Slike anledninger vanker det alltid noe godt til kaffen, og duften av vafler fyller rommet her.

– Jeg har faktisk gått ned to ganger, innrømmer Steinar. – Sånn går det når en glemmer å lukke ventilen. De andre rundt bordet skratter. Det er ikke all humor som er ment for landkrabber.

JUBEL FOR STEINAR

– Hvorfor akkurat båt? – Noen har bobil, andre har hytte. Konemor og jeg har hytten vår på sjøen. Det gir mobilitet og frihet.

Gunnar. – Omtrent årlig har vi en eller annen som har glemt å sette i bunnpluggen, skyter Widar inn. – En gang da vi satt her inne var det en som la merke til noen fint danderte seteputer i vannskorpen. Så viste det seg at båten lå under dem.

UNGE L ÆRER AV ELDRE – Ja, det er ikke få verdensproblemer som er blitt drøftet og løst rundt bordet her, klarerer Widar mens han ruller den første. – Alderen på de over 300 medlemmene spenner fra 16 til godt over 80 år. De unge lærer av de eldre, og er det noen som får problemer med båten og trenger å låne verktøy, utstyr, eller arbeidskraft er det alltid en hjelpende hånd å få. Vi har både tømrere, snekkere, mekanikere og ingeniører blant oss. – Og poliser, og et par prester også, supplerer en av de andre. Samtalen går lett rundt bordet. Om båtlengder og båtbredder, båtopptak og båtutsett. Om isfiskeren som en gang kom flytende utover vågen på et isflak, og om det året isen lå så tykk på vågen at de måtte skjære bryggene løs med motorsag for å redde dem. – Det var så vidt bladet rakk gjennom, mimrer

Noen tar i døren og jubelen er stor da æresmedlem Steinar Sagstad entrer lokalet. Åttitreåringen har medlemsnummer 001 og er som en legende å regne i båtlaget. Selv om hans selvbygde trebåt, «Laila» nå er solgt er han en inngrodd gjest ved kaikanten i Arnavågen. – Hun havnet i Sunnhordland. Helsen min holdt ikke til å ta vare på henne lenger, vedgår veteranen. – Men jeg og familien hadde mange fine båtturer opp gjennom de 50 årene jeg hadde henne. Vi dro så langt som til Stavanger i sør og Måløy i nord. – Er det bare i godvær dere tar ut på tur? – Nei, vi skal jo hjem igjen også, kommer det tørt fra Steinar den yngre.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

BERGENSMAGA SINE T

ANNONSE

KJØRER DU LOVLIG

TA TILHENGER-SERTIFIKATET: – Vi er flinke til å oppmuntre dem som har behov for litt mer kjøring, slik at de blir trygge, sier Sindre Aamelfot.

I mange tilfeller er boten for å kjøre ulovlig større enn kostnaden med selve førerkortet. – Det trenger ikke ta lang tid å ta hengersertifikat, og det er heller ikke vanskelig, sier Sindre Aamelfot, faglig leder ved Positiv Trafikkskole. – Den obligatoriske opplæringen består av fem kjøretimer med henger, og to timer med lastsikringskurs. Dersom man har mulighet og har en del erfaring, kan man ta all opplæring på en dag, forklarer Aamelfot. For å være sikker på at du ikke kjører med for tung last, er det viktig å sjekke førerkort og vognkort. Hvor mye bilen har lov til å trekke står i vognkortet. Blir du stoppet for å ha for tung last, eller har et førerkort som ikke dekker hengeren, vil du få en saftig bot, og får heller ikke kjøre videre med lasten.

– Jeg mistenker at mange ikke har tenkt over de strafferettslige konsekvensene utover bøter, når et uhell i verste fall kan ende med personskade, sier han. – Er man usikker, oppfordrer vi til å sjekke hva du har lov til å trekke ved å gå inn på tilhengerkalkulatoren på Statens vegvesen sin hjemmeside.

SELV ERFARNE SJÅFØRER LÆRER MYE AV KURSET

En som akkurat har gjennomført hengeropplæringen og tatt førerkort på klasse BE, er Eilev Lægreid (43). – Jeg har både en varehenger og en båthenger hjemme, og kjører generelt mye med tilhenger. Da dukker ofte spørsmålet opp om jeg kjører lovlig. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle ta hengerlappen, men så har det blitt utsatt. Da jeg nå kjøpte ny bil, visste jeg at den

var for tung for de tilhengerne jeg har, og at det var på tide å få tatt sertifikatet på det, forteller Lægreid. Lægreid har kjørt mye bil gjennom årene, fra å kjøre transport i militæret til lettlastebil og minibuss. Selv med mye erfaring opplevde han opplæringen som veldig lærerik. – Selv om jeg har kjørt mye med henger, og hatt sertifikatet i 26 år, så var det veldig greit med en oppfriskning. Man legger seg gjerne til noen uvaner i trafikken gjennom årene, og da er det veldig greit med en repetisjon. Det hadde jeg veldig godt utbytte av, spesielt det å sikre last på riktig måte, sier Lægreid.

SERTIFIKATET KAN TAS PÅ TO DAGER

Er man fleksibel og har litt erfaring, klarer man seg med totalt to dager. Dersom en ikke har kjørt noe særlig

ANNONSE

MED TILHENGER? POSITIV TRAFIKKSKOLE • Vår skole i Bergen er størst på kurs og best på beliggenhet. Vi henter ved skole, hjem og arbeidsplass etter avtale. • Vi kan tilby deg føreropplæring på bil, tilhenger og moped. • Positiv Trafikkskole holder også kurs og eksamen i båtførerprøven. • Våre bilelever får gratis tilgang til vår unike elevside, samt gratis tilgang til Teorifilm.no så lenge man er aktiv elev. • Teorifilm.no, som er utviklet av Positiv Trafikkskole, inneholder filmer og teoritester av alle øvelser du skal lære. Dette medfører effektiv opplæring og mer kvalitet på den private øvelseskjøringen.

– KAN KOSTE DEG DYRT

• Har du noen spørsmål, eller ønsker å starte som elev hos oss? Ring 469 78 888, send en epost til post@ positiv-trafikkskole.no eller benytt kontaktskjemaet på vår hjemmeside.

Edmond Wold Gaulen er fagsjef båt hos Frende Forsikring, og jobber også med forsikring og skadeoppgjør på bil. Ifølge ham kan det å ikke ha gyldig førerkort ved en ulykke fort bli en dyr affære.

• Mer informasjon: www.positiv-trafikkskole.no

– Ved en alvorlig ulykke hvor sjåfør har opptrådt grovt uaktsomt, og det foreligger årsakssammenheng mellom uaktsomheten og skaden, kan sjåføren få et regresskrav mot seg, sier han. Ved skade på ting kan avkorting i forsikringen og et eventuelt regresskrav komme opp i flere hundre tusen kroner, og dersom det er

EFFEKTIVT KURS: – Jeg er veldig fornøyd, og anbefaler alle som vurderer å ta hengerlappen å gjøre det, sier Eilev Lægreid.

med henger før, vil det ofte være behov for ekstra kjøretimer, hovedsakelig for å øve på rygging, da det er dette folk flest opplever som mest utfordrende. Førerprøven kan avlegges tidligst tre dager etter at man har gjennomført all obligatorisk opplæring. – I utgangspunktet tenkte jeg det skulle ta en måned, men det gikk veldig fort da vi først begynte. Kurset var veldig effektivt, og vi tok det obligatoriske på to dager. Det ble totalt tre dager med førerprøven. Fra vi begynte til jeg kjørte opp tok det kun to uker, selv med litt ventetid på oppkjøringen, sier Lægreid.

FRISKER OPP GAMMEL KUNNSKAP

Ifølge Aamelfot får de som deltar på opplæringen en positiv opplevelse. Uansett hvor erfaren en er, får en gode tips og viktig erfaring en kan ta med seg videre, noe Lægreid er helt enig i.

– Sertifikatet kom i posten i dag! Jeg er veldig fornøyd, og anbefaler alle som vurderer å ta hengerlappen å gjøre det! Selv om man har kjørt mye fra før, endrer trafikkbildet seg, det har blitt mer trafikk, og hengerne var ofte mye mindre før enn de er nå. Alle som har tilhenger bør ta kurset, enten det er B96 eller BE. Du får mye tips på veien som er verdt å ta med videre, og ting du ikke holder på med hver dag, glemmer du. sier Lægreid.

personskade, kan kravet komme opp i flere millioner. Oppfordringen fra forsikringsselskapet er å utvide sertifikatet. – Gyldig førerkort er et av våre vilkår. Vi ser at ulykker fort kan oppstå, og da vil dette være en god investering for å sikre seg selv og andre som ferdes på veiene, sier Gaulen. – Feilsikring av last, eller tilfeller hvor hengeren ikke er skikkelig festet til bilen, er hovedsakelig årsaken. Kan det bevises at dette er din feil, kan det ende med å koste deg dyrt.

Tekst: Martine Haugen

Føler man seg trygg bak rattet og har kjørt en del, er nok ryggingen det mest utfordrende. Ved Positiv Trafikkskole er det svært lav strykprosent på klasse BE, og hittil har alle elevene bestått. – Vi er flinke til å oppmuntre de som har behov for litt mer kjøring, slik at de blir trygge, avslutter Aamelfot.

– Er det vanskelig å ta hengerlappen? – Nei, men det kreves at en øver litt, mener Aamelfot. – Jeg hadde lite erfaring da jeg selv tok sertifikat på henger, men jeg hadde mye erfaring med å kjøre bil, planlegge kjøringen og forstå hvordan en kjører med tilhenger. Da klarte jeg meg med litt egentrening, og det obligatoriske.

Fageråsveien 2, 5067 Bergen

Telefon: 469 78 888

mail: post@positiv-traﬁkkskole.no

ST. PAUL GYMNAS:

INTERNASJONALT OG INKLUDERENDE MILJØ På Florida ligger landets eneste katolske videregående skole. Her dyrkes kunnskap, så vel som sosial og åndelig kompetanse.

GODT SKOLEMILJØ: – Vi jobber med inkludering i et internasjonalt miljø. Respekt, empati og toleranse for hverandre er viktig for det gode skolemiljøet, sier rektor Petter Gjessing.

ange voksne bergensere forbinder nok det store bygget på Florida med fjerning av mandlene, for her drev Franciskus-søstrene sykehus

i mange år.

Senere brukte kommunen bygget til sykehjem, med da leieavtalen utløp i 2012, overtok St. Paul skole og opprettet landets første og hittil eneste katolske gymnas.

BYGG MED HISTORIE – Det er fantastisk å drive skole i et så ærverdig bygg med så rik historie, sier rektor Petter Gjessing.

BERGENSMAGASINET

Han kan fortelle om god dialog med byantikvaren i arbeidet med å bygge om det gamle sykehuset tegnet av Ole Landmark til en moderne skole. Mye er endret innvendig, men fasaden er i stor grad forsøkt bevart. Skolen er katolsk, men åpen for alle. – Du trenger ikke være katolsk for å gå her, understreker Tomas Stokke. Sammen med tre andre elever gir han et innblikk i hvordan det er å være elev på skolen. – Hvis jeg sier at jeg går på St. Paul kan folk bli overrasket, sier Louise Knudsen. Hun har ingen katolikker i familien og var først litt

skeptisk, men lot seg overbevise etter å ha besøkt skolen på en åpen kveld. Nå er hun godt fornøyd: – Det er en liten skole som blir mer personlig. Alle kjenner alle, forklarer hun. – Lærerne har ikke så mange klasser og blir bedre kjent med elevene sine, mener Mikael Torgersen. – Det er flinke lærere her, legger Ellen Johnsen til.

INTERNASJONALT MILJØ – Skolen gir oss mange muligheter for å reise, sier Tomas, mens Ellen trekker frem universitetslinjen

LITEN SKOLE: – Alle kjenner alle, sier elevene (fra venstre) Louise Knudsen, Tomas Stokke, Ellen Johnsen og Mikael Torgersen.

som motivasjon for at hun søkte seg akkurat hit.

begynte på det faglige, forteller Louise.

Denne gir elevene muligheten til å ta enkeltemner på Universitetet mens de fortsatt går i tredje videregående.

Det er et bevisst valg fra skolens side. Som rektor sier:

St. Paul gymnas har tre klasser på hvert trinn, og en kapasitet på opptil 270 elever. Elevene har bakgrunn fra store deler av verden, mange med foreldre som er tamiler, polakker, spanjoler, portugisere eller russere. – Man lærer hvordan man skal oppføre seg mot folk som ikke er like, sier Louise.

GODE STØTTESPILLERE – Vi reiser for å bli kjent med hverandre og for at det sosiale skal sette seg raskere. Hvis elevene trives, så er de mer motiverte og lærer bedre. I andre videregående kan elevene dra på utveksling til Tyskland, Spania, Italia, Frankrike eller Irland, mens dannelsesreisen ender i Roma i tredje videregående.

HAR EGEN SKOLEPREST – Vi jobber med inkludering i et internasjonalt miljø. Respekt, empati og toleranse for hverandre er viktig for det gode skolemiljøet, forteller rektor Petter.

Rektor er opptatt av at elevene skal føle at de er del av noe større og skal være inkludert i det åndelige livet. Skolen har et kapell på tomten, og det er ansatt en egen skoleprest.

– Vi vil gi dem impulser og verdier, og kaller det for en dannelsesreise. Skolen handler om mer enn bare å gi kunnskap, det går også ut på å utvikle sosial kompetanse og dyrke åndelige tanker, utdyper han.

– Noe kan du gå til helsesøster med, andre ting til spesialpedagog. Noe er det greit å gå til skolepresten med, forklarer rektor.

SKOLETURER PÅ HVERT TRINN Elevene kan være med på skoleturer på hvert trinn. I begynnelsen av første videregående drar de på en ukes tur til Krakow. – Skolen er opptatt av at alle skal bli kjent med hverandre, sier Tomas. – Det var mye fokus på det sosiale før vi

en idretts- og kulturhall på tomten. Den skal fungere som gymsal på dagtid, og være åpen for kulturarrangementer og nærmiljøet på kveldstid.

Etter at pave Frans la frem sitt lærebrev om miljø, har skolen dannet en egen miljøgruppe. De har satt opp insekthotell, arrangert klesbytting, og regner på utslipp.

Petter Gjessing har vært rektor siden 2017. – Det har vært en strålende reise så langt, med fantastiske elever og dedikerte lærere. Vi har hatt mange gode støttespillere i fylket, kommunen og politiske partier som heier på oss, sier han. Så hvem bør søke seg til St. Paul gymnas? Louise har svaret klart: – Alle! Tomas anbefaler skolen spesielt for dem som liker å reise og foretrekker mindre skoler: – Her er det lett å bli kjent med folk, sier han. Elevene trekker også frem skolens beliggenhet, som er meget sentral, og med gode kollektivforbindelser, samtidig som skolen likevel oppleves som ganske skjermet fra byens larm.

– Vi prøver å gjøre en del praktiske ting for å følge opp pavens ord om å ta vare på Guds skaperverk, sier rektor. Til høsten starter gymnaset opp en ny idrettslinje, samtidig som de søker om å få bygge

Tekst og foto: Sondre Båtstrand

BERGENSMAGA SINE T

TSHALL T E R D I � NY AREAL T E D I V � UT IALROM S E P S E � NY NE � KANTI

ombyggingen r e tt e r å st m ule fre d regåande sk rne skole me e d o m rt æ sv Tertnes vida en med shall, og som tulerer Åsane ra g i V . e n med ny idrett ti r n bud, og ønske sialrom og ka il e st sp g e fa g m ti ik ra g sr tid dt pro et stort og go d e start. m le o sk y n men til skole m o lk e v r e v le e nye og gamle

Kontakt oss: Møllebakken skole Jørgen Moes gate 26 5053 Bergen Tlf.: 55 20 71 70 post@mollebakkenskole.no

Møllebakken skole tar læring på alvor. Skolen setter høye faglige mål, men vektlegger også arbeidet med å utvikle elevene i verdier som respekt og toleranse. Vi har et stort fokus på praktiske fag som musikk, mat og helse, kroppsøving og kunst. Skolen ble etablert av Adventistkirken i Bergen allerede i 1951. I dag er vi en fådelt skole med rundt 70 elever fordelt fra 1. til 10. trinn. Vi tilbyr blant annet: • Godkjent vitnemål på lik linje med offentlige skoler. • Fokus på kristne verdier og en sunn livsstil. • Sentral beliggenhet på Kronstad. • Rimelig SFO-ordning • Tilbud om instrumentspilling til alle. • Årlig leirskole hvert år f.o.m. 7. trinn. • Trening i kulturformidling fra scene. Dette er Møllebakken: • En kristen friskole som mottar lovbestemt støtte fra staten. • Eies og drives av Syvendedags Adventistkirken i Bergen. • Et oversiktlig klassemiljø med rundt 70 elever fordelt fra 1. til 10. trinn. • Skolepenger fra 1.000 kr i måneden. SFO fra 950 kr i måneden. • Medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF)

www.mollebakkenskole.no

www.hordaland.no/tertnesvgs Tlf. 55 25 40 20

E R N E N KE IN

RÅ

PÅ

S OS

Vi hjelper deg å lykkes!

Åpen dag 21. februar. Vi inviterer til Åpen dag fredag 21. februar kl 0930-1115. Du vil få informasjon om tilbudet vårt og en omvisning på skolen, samt mulighet til å snakke med ansatte og elever, og ta opp de spørsmålene du måtte ha.

Bergen Kristne Grunnskole

Påmelding via firmapost@krokeide.vgs.no eller 55 10 87 00.

facebook.com/krokeidevgs firmapost@krokeide.vgs.no

www.krokeide.vgs.no

9Xie\$ f^ le^[fdjjbfc\ d\[ bi`jke\ m\i[`\i f^ ]X^c`^ ]fblj%

4¸L TLPMFQMBTT $

LÆRING

• Danselinjen gir deg generell studiekompetanse • Topp kvalifiserte lærere • Godt miljø

OPPLEVELSE

LYST TIL Å DANSE DEG GJENNOM VIDEREGÅENDE SKOLE? Da kan du ta turen innom Langhaugen vgs eller Fana Kulturhus og se våre elever i aksjon. Musikklinjen arrangerer konsert på Langhaugen torsdag 20. februar 13:00. Som del av faget Scenisk dans fordypning 2, viser 3. klasse dans sin egenproduserte forestilling «Oblivion» på Fana kulturhus 20. og 21. februar 18:00. Langhaugen videregående skole har to utdanningsprogram: Musikk, Dans, Drama, med tilbud i dans og musikk, og utdanningsprogram for Studiespesialisering. Mer info om skolen på www.las.hfk.no

www.bkgs.no

BERGENSK ELBIL-BONANZA – Endringen er formidabel. Elbilen har snudd opp ned på hele bransjen, sier Frank Dame, daglig leder for Mobile, som er byens største bilvarehus.

tadig flere bergensere velger elektrisk. Bergenserne sitter rett og slett i førersetet når det gjelder elbil. Fossilbilen er i ferd med å fases ut. Salgstallene for januar i år viser at 87 prosent av alle nybiler som ble solgt i Bergen, var biler med elektriske motorer (elbiler, hybridbiler og plug-in-hybrider). – Privatkunder kjøper stort sett elbiler. Det er litt fy å kjøpe ny fossilbil i dag. Sammenlignet med januar i fjor, har faktisk nybilsalget av fossilbiler gått ned med nesten 41 %, sier Frank Dame.

– Norge er helt unike når det gjelder elbiler. De statlige insentivene har selvsagt vært en pådriver for dette. Fritakene for moms, engangsavgift, prisreduksjonen på bompenger og fergebilletter, billigere service, og så videre, har ført til at omstillingen har skjedd utrolig raskt.

FORTERE OG FORTERE Dame har 30 års fartstid i bransjen, og sier at Norge står i en særstilling når det gjelder elbil. I løpet av de siste ti årene har salgskurven blitt stadig brattere. – Norge er helt unik når det gjelder elbiler. De statlige insentivene har selvsagt vært en pådriver for dette. Fritakene for moms, engangsavgift, prisreduksjonen på bompenger og fergebilletter, billigere service, og så videre, har ført til at omstillingen har skjedd utrolig raskt, sier han. – Det tar neppe lang tid før 100 prosent av alle nybiler som selges i Bergen er elektriske. – Så regjeringens hårete mål om at alle nye biler som selges i Norge, skal være nullutslippsbiler i 2025, er oppnåelig?

bytter til elbil. Drivkraften er, med andre ord, å spare penger, men det gir jo også en miljømessig gevinst.

EN ANNEN TYPE STATUS Det finnes ikke lenger en spesifikk kundegruppe av elbiler. Mange av de første elbilene var små og kompakte biler som egnet seg best for bykjøring; rekkevidden var liten og komforten så som så. – Rekkevidden er det viktigste for folk som kjøper elbil, men batterilevetiden blir bare bedre og bedre. I tillegg har tilgangen på ladepunkter økt enormt, forteller Dame. – Folk er opptatt av hva bilen kan gjøre for dem. Hvilke apper er tilgjengelige? Kan man fjernstyre oppvarmingen av bilen? Bilen viser hvem du er, at du er smart, at du bryr deg. Før fortalte man gjerne at man kjørte BMW eller Mercedes, i dag sier man at man kjører elbil. Mobile, som ligger på Nyborg i Åsane, er byens klart største bilvarehus. De selger både nye og brukte biler, og omsatte i fjor for 332 millioner kroner. Til sammenligning omsatte de for 84 millioner kroner i 2015. – Vi utvidet og hadde nyåpning av varehuset i 2018, men dette er allikevel formidable tall. Det er mye takket være elbilene, sier Dame. – Stadig flere kjøper elbil – eldre mennesker, folk i distriktene, barnefamilier – men en av de mest oppsiktsvekkende trendene er at yngre mennesker kjøper nye elbiler i stedet for brukte fossilbiler. De ser at de faktisk kommer bedre økonomisk ut av dette. For fem år siden var snittalderen på kunder som kjøpte Hyundai 63 år, i dag er den 41.

PÅ GJERDET Nå er det ikke sånn at alle bergensere kjører rundt i elbil, men fossilbilene omsettes stort sett på bruktmarkedet. – Det er en del kunder som sitter på gjerdet, som bruker fossilbiler som ventebiler. De vil se an utviklingen for å se om dette bare er en bølge som vil gå over, sier Dame.

– Ja, jeg tror at det er innenfor rekkevidde. – Kommer det til å gå over? Det norske elbilmarkedet er så unikt i verdenssammenheng, at bilprodusentene velger å legge verdenslanseringene sine til Norge. – Vi nordmenn liker jo å vise at vi ligger helt der fremme, sier Dame og smiler, men han er likevel ikke i tvil om hva som er den egentlige grunnen til den formidable veksten.

– Nei. Men det finnes flere grønne alternativer på markedet. Jeg tror personlig at hydrogenbilene er fremtiden; man lader med hydrogen, men kjører elektrisk. Dette ligger nok uansett et godt stykke frem i tid i Norge. Etter en hydrogeneksplosjon på en Uno-X-stasjon i Oslo i fjor sommer, er dette satt på vent i Norge.

– Vi møter kundene i butikken hver dag. For 90 prosent av dem handler valget om økonomi og besparelser, mens de resterende ti prosentene oppgir hensyn til miljøet som grunn for at de

– EU skjerper utslippskravene sine til biler i år, men jeg tror ikke at resten av Europa er i stand til å bygge ladestasjoner på tilsvarende måte som vi har gjort i Norge, så da blir

3 0

BERGENSMAGASINET

UNG TREND: – Stadig flere kjøper elbil – eldre mennesker, folk i distriktene, barnefamilier – men en av de mest oppsiktsvekkende trendene er at yngre mennesker kjøper nye elbiler i stedet for brukte fossilbiler. De ser at de faktisk kommer bedre økonomisk ut av dette, sier daglig leder i Mobile, Frank Dame.

hydrogenbilene raskt alternativet. Husk at kraftprisene er lavere i Norge enn ellers i Europa, og det er ikke så lett å se for seg at Spania eller Tyskland skal klare et slikt løft.

budskapet sitt, men det er en kunde han fortsatt ikke har fått på kroken.

Frank Dame er kanskje flink til å selge

– Nei, jeg kjører faktisk en deilig, bensindrevet

bil, en Alfa Romeo Stelvio. Jeg koser meg så lenge jeg kan.

– Om jeg kjører elbil? spør han og ler. Tekst og foto: Hugo Ivan Hatland

BERGENSMAGA SINE T

EN AV FEM BILISTER I HORDALAND TROR DE KAN HA KJØRT MED PROMILLE 21 prosent i Hordaland svarer at de tror de har kjørt med promille. Alt for mange tar sjanser med alkohol og bilkjøring mener forsikringsselskapet Gjensidige og Trafikksikkerhetsforeningen.

FREMTIDEN ER ELEKTRISK

TAR SJANSEN: Alt for mange tar sjanser med alkohol og bilkjøring mener forsikringsselskapet Gjensidige og Trafikksikkerhetsforeningen. – Rus og bilkjøring går ikke sammen. Du blir mer ukonsentrert og får en dårligere evne til å tolke inntrykk, selv ved ganske lav promille, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen. Foto: Erik Burås / STUDIO B13

En av nyhetene det knyttes størst spenning til er VW ID.3 fra Volkswagen. Den tyske bilgiganten mener selv at dette er den største nyheten siden de kom med folkevognen, den berømte Boblen. Målet til Volkswagen er at ID.3 skal bli den mest solgte elbilen i Norge når den kommer på markedet. (Norges suverent mest solgte elbil er forresten Tesla Model 3.)

undersøkelsen Ipsos har gjennomført for Gjensidige, svarer også seks prosent av bilistene i Hordaland at de «av og til» drikker alkohol noen timer før bilkjøring, og beregner når de er under promillegrensen. Kommunikasjonssjef i Gjensidige, Arne Voll, advarer mot å stole på regneferdighetene.

– Vi selger for det meste elbiler for tiden, og vi har stor tro på ID-familien. Fremtiden er elektrisk, sier Jarle Ludvigsen, daglig leder hos Møller Bil Åsane som fører Volkswagen.

ADVARER MOT «DAGENDERPÅ-FELLEN» – Drikker du alkohol, lar du bilen stå. Må du kjøre hjem, holder du deg til alkoholfri drikke. Så enkelt er det, sier Voll. Han advarer også mot «dagen derpå»-fellen. – Legg inn god margin før du skal kjøre bil etter en fest, råder han, og får støtte av Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen. – Rus og bilkjøring går ikke sammen. Du blir mer ukonsentrert og får en dårligere evne til å tolke inntrykk, selv ved ganske lav promille. Koordinasjonen din blir dårligere, avstandsbedømmingen blir svekket og reaksjonsevnen tregere. Det kan få fatale konsekvenser for deg selv og de du møter i trafikken, sier Geirr Tangstad-Holdal.

INGEN ERSTATNING TIL PROMILLEKJØRERE Kolliderer du etter å ha kjørt i alkoholpåvirket tilstand, kan de økonomiske og menneskelige konsekvensene bli store. Ikke bare for dem du eventuelt måtte skade, men også for deg selv. – Er årsaken promillekjøring, vil du normalt

BERGENSMAGASINET

2020 byr på mange spennende elbilnyheter i ulike prisklasser. I den rimeligste enden av skalaen finner vi Seat Mii Electric (fra 179 000 kroner), mens Porsche Taycan (fra 890 000 kroner) ligger i den andre enden.

ikke få erstatning fra forsikringsselskapet. I tillegg får du et erstatningskrav for alle skadene du har påført andre, både personskader og materielle skader. Er det alvorlige personskader snakker vi fort millionbeløp. I verste fall ender du som gjeldsslave for resten av livet, sier Voll.

MENN TAR STØRRE SJANSER ENN KVINNER Undersøkelsen viser at menn er mer tilbøyelige til å drikke alkohol og regne seg frem til når de er kjørbar, og at det er over dobbelt så mange menn som kvinner som tror de kan ha kjørt i påvirket tilstand. Alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler er årsak til nesten halvparten av alle dødsulykkene i trafikken i Norge viser data fra Folkehelseinstituttet.

Tekst: Ove Landro

BMW, Volvo, Mazda og Peugeot er noen av de andre bilprodusentene som kommer med nye elbiler i år, og Tesla skal, hvis alt går etter planen, være klare med sin Tesla Model Y til høsten. Den råeste og mest forseggjorte elbilen noensinne er 2020 Lotus Evija, men den blir ikke et vanlig syn på norske veier. Bilen skal ha fire elektriske motorer (én til hvert hjul), 2000 hestekrefter, gjøre unna de første hundre meterne på under tre sekunder og en toppfart på 320 km/t. Kun 130 eksemplarer blir produsert, og de første bilene skal forhåpentligvis rulle ut på veiene i løpet av dette året. Prisen? Et sted mellom 16 og 21 millioner kroner. Husk å levere inn lottokupongen. Tekst og foto: Hugo Ivan Hatland

SAMANBROTETS ESTETIKK Ole Mads Sirks Vevle var ein sentral performancekunstnar i Bergen på starten av 2000-talet. No er han tilbake med sin første monolog og sceneopptreden på 12 år.

evle er oppteken av dei store spørsmåla i livet. I programmet for hans nye monolog, med tittelen «ka?TARSIS», formulerar han det slik: «Kven er vi? Kvifor er vi her? Ete og drikke? Og kva er eigentleg kunsten si rolle? Skal kunsten vere politisk? Eller skal kunsten rykke deg ut av draumen og ta frå deg livsløgna di? Å rense sjela? Kva sjel?». – Dette er ein ekspressiv monolog som går i strupen på eksistensielle, politiske og kunstneriske problemstillingar, forklarar han. – Det eksistensielle alvoret fører til motseiande svar, kor sterke, dramatiske, tildels overdrevne kjensler kjem til uttrykk. Alt peikar mot eit samanbrot!

PREMIERE PÅ FRONTLOSJE-FESTIVALEN: – Dette er ein ekspressiv monolog som går i strupen på eksistensielle, politiske og kunstneriske problemstillingar, seier Ole Mads Sirks Vevle. Biletet er frå ei prøvevisning i 2019

Ved bruk av eit svært overdrive, affektert og teatralsk språk blotta for

ironi vil han prøve å tvinge fram svar på dei store spørsmåla. Aristoteles brukte det greske ordet «katarsis» («reinsing») om korleis ein tilskodar kan få «reinsa ut» vonde kjensler ved å sjå eit tragisk skodespel – altså at ein kan få ei kjenslemessig utlading ved å følge andre sine sterke kjensler. Karakteren Vevle gjev liv til i framsyninga lurer på om ei slik reinsing i det heile er mogleg, men han insisterar likevel på å prøve. Frontlosjefestivalen blir halden på Cornerteateret 20.–22. februar, og Ole Mads Sirks Vevles monolog «ka?TARSIS» får premiere på 22. februar. Meir informasjon: frontlosjen.com Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

Vi kickstarter 2020 med

MESSEDAGER 13. - 16. FEBRUAR Visning av 2020-nyheter

Se vårt store utvalg av nye 2020-modeller, samt brukte bobiler og campingvogner.

Stor innendørs teltutstilling

Velkommen til vår innendørs teltutstilling i varme og trivelige lokaler.

tider Åpnings 9-19

R VAFLE FE F OG KA e

BÜRSTNER Lyseo Time T 690 G Harmony Line

til all nde besøke

kr 865.000

Spar o

pptil

50 %

Vi byr p

e Gjør t ku pp

13/2: 0 Torsdag 8 4/2: 09-1 Fredag 1 7 1 0 1 : 5/2 Lørdag 1 7 1 2 1 : 6/2 Søndag 1

på lag erfø lufttel rte t fr KAMP a A

Vestlands eneste godkjente autoriserte merkeforhander av:

Følg oss på Facebook

BERGENSMAGA SINE T 33 Hylkjeflaten 1, 5109 Hylkje • 55 39 17 00 • bergen-caravan.no

KULTUR

OPERASJEF UTEN OPERAHUS – Jeg har alltid holdt fast ved at Bergen er stor nok til å ha en egen opera – og da mener jeg både kor, orkester og operahus, sier Anne Randine Øverby, som har kjempet for dette like siden hun var med og stiftet Opera Bergen i 1981.

BERGEN TRENGER ET OPERAHUS: – Hadde vi hatt et operahus da Grieg og Bjørnson levde, så ville ikke dette ha skjedd. Da ville det i dag vært operaer i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og kanskje også Tromsø og Bodø. Så vi ligger langt etter, sier Anne Randine Øverby. (Foto: Roy Bjørge)

ergen har to operaer, men mangler fortsatt et eget hus dedikert til denne kunstarten. Anne Randine Øverby mener dette er et stort paradoks som hun ikke kan gi noen fullgod forklaring på – annet enn å peke på at vårt nærmeste naboland har egne operahus både i Göteborg og Malmö i tillegg til flere i Stockholm. – Malmö lå langt etter Bergen den gangen jeg og Tone Kvam Thorsen dannet Opera Bergen, sier Anne Randine Øverby. – De kom faktisk til oss for å se både på vår første utendørs akustiske sommeropera på Festningen og vår barne- og ungdomsopera der barn ikke bare deltok men også spilte. Du hører at jeg sukker litt når jeg sier det, men slik var det.

3 4

BERGENSMAGASINET

I dag har Malmö egen opera med over 150 forestillinger i året – i eget hus, og med eget orkester, kor og solistensemble.

ETTERLYSER DEBATT

– Hvorfor har ikke Bergen fått det samme? – Jeg forstår ikke hvorfor det er slik. Slike ting går så ofte i lås her i Norge. Folk går i skyttergravene i stedet for å se på hva vi kunne bygget i fellesskap. – Bergenserne har jo rent historisk vært flinke til å få ting til på egenhånd? – Jada, og når jeg ser tilbake på de ti årene da jeg var operasjef for Vest-Norges Opera – som sammenfalt med tiden da Operahuset i Oslo ble

bygget – så regnet jeg faktisk med at bergenserne ville stått opp mot Staten og sagt fra om at også vi ville ha penger til vår egen opera. Ved siden av dette har jeg også savnet en større debatt om hvilken type opera vi ønsker å ha, og da tenker jeg ikke bare på selve bygget. Man bygger ikke opp kunstarten ved å kjøpe inn ferdige produksjoner. – Du mener at det er dét Bergen Nasjonale Opera (BNO) gjør? – De kjøper ikke bare, men de kjøper mye. Hvis du ser på den tiårsperioden som har vært, så har de hatt veldig mye av det vi kaller «semistaged» (budsjettbesparende og nedstrippede forestillinger, journ. komm.) konsertversjoner, sier hun.

– Du kan si at dette går direkte inn i en slik manglende kulturpolitisk diskusjon – nemlig den om at Bergen Nasjonale Opera er for sterkt knyttet til Bergen Filharmoniske Orkester og Grieghallen, og for lite til det å være en selvstendig operainstitusjon, med opera som hovedanliggende. Altså, dette har det ikke vært mulig å diskutere i de 12 årene siden man omstrukturerte og la ned det som var en reell regionsopera, og som årlig fremførte fem lokalt produserte operaer. – Med deg som operasjef? – Ja, jeg var operasjef der i de ti årene den varte. Den het Vest-Norges Opera, og var Norges absolutt første regionsopera.

FIKK VITE OM NY OPERA VIA VARSLER I 2005 ble Stiftelsen Den Nye Opera (DNO) opprettet som en ny regionopera med mål å samordne byens operakrefter om produksjoner med profesjonelt tilsnitt, og med Den Nationale Scene, Bergen Filharmoniske Orkester, Grieghallen og Festspillene som partnere. I de første årene gikk den under navnet Bergen Nye Opera. – BNO ble dannet et eller annet sted mens jeg fortsatt satt som offentlig operasjef. Jeg fikk faktisk høre om den via en varsler i Bergen kommune. Vi hadde derfor to offentlige operaer i Bergen i noen år etter at BNO ble dannet. Det var en absurd situasjon når jeg ser tilbake på det. – Så opprettelsen av BNO skjedde uten ditt vitende? – Totalt. Jeg kommer aldri til å glemme 14. august 2005, som var dagen da jeg dirigerte den andre store utendørs Aïda-forestillingen borte på Koengen. Alt gikk på skinner, og vi hadde fått rensket opp og gruset hele plassen der. Så fikk jeg en telefon et par timer før forestillingen begynte, og den lød bare slik: «Det er dannet en opera bak din rygg». – Det var en varsler?

var helt umulig å samarbeide med, og ikke var noe god til å styre og administrere. Jeg hadde jo trodd at det var noen i forvaltningen som ville tenke at det var litt underlig at det offentlige hadde vært med på å danne en ny opera mens de hadde en annen, sier hun. – Samtidig satt jeg jo som operasjef, så jeg tenkte at det var meg de burde ha fjernet, og så valgte de i stedet å fjerne hele operaen. Alle papirene ligger der, så jeg antar at dette vil være interessant for noen å dykke ned i på et tidspunkt. Jeg valgte å gå tilbake til Opera Bergen som ubetalt kunstnerisk leder, og innrømmer at jeg hadde trodd det bare ville ta fem år før vi ville få til et samarbeid. Nå er det 13 år siden.

TRENGER OPERAHUS MED EGET ORKESTER – Har du noe samarbeid med BNO i dag?

– Nei, de har ikke villet samarbeide med Opera Bergen på noe punkt. Vi har forsøkt mange ganger, men det har blitt avvist som uinteressant. Vårt formål har helt siden starten vært å få fulletablert kunstarten opera i Bergen. Det var vi kommet langt på vei med allerede i 1997 – da kommune og fylke gikk inn for den første regionale operaen (Vest-Norges Opera, se faktaboks, journ. komm.). Problemet vårt i dag er at vi har lite penger å lage opera for. Vi får verken kommunal, fylkeskommunal eller statlig støtte, med unntak for prosjektstøtte til enkelte produksjoner. – Hva ville du gjort annerledes dersom du hadde økonomiske midler til det? – Jeg ville umiddelbart begynt å produsere, og å bygge opp lokale talenter. – Også i hovedrollene? – Det er klart at i hovedroller så må vi være ærlige og si at det ikke er alle stemmefag hvor vi har noen norske som kan ta de på seg. Dette handler selvsagt om at vi ikke har mange nok steder i Norge til å utvikle slike talenter. Operahuset i Oslo kan ikke alene kaste glansen sin over hele Norge, sier hun.

– Ja. – Hva gjorde du da? – Jeg mener jo selv at jeg var brukbart kul. Jeg hadde andre store ting på gang, Mahlers åttende symfoni blant annet, som jeg skulle dirigere i Grieghallen på min 50-årsdag. Jeg brukte faktisk to-tre uker før jeg fortalte det til en journalist i Bergens Tidende. Etterpå var det full fyr i alle leirer i nesten to år. De brukte alle knepene i skuffene sine. – Hva brukte de da? – Det gikk bare på diffuse ting – som at jeg

– Hadde vi hatt et operahus da Grieg og Bjørnson levde, så ville ikke dette ha skjedd. Da ville det i dag vært operaer i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og kanskje også Tromsø og Bodø. Så vi ligger langt etter. Jeg har nå holdt på med dette i 40 år – og allerede da jeg begynte forstod jeg at Norge trengte regionsoperaer i de største byene. – Jeg har alltid holdt fast ved at Bergen er stor nok til å ha egen opera – og da mener jeg både kor, orkester og operahus. Det er den ene kampen vi bør ta. Den andre kampen handler om at symfoniorkestrene må slippe taket i at en opera skal være i samarbeid med dem – der de

FAKTA 40 ÅR MED OPERA I BERGEN • På slutten av 1970-årene innledet Yngve Næss operaproduksjon med basis i musikklinjen ved daværende Bergen Lærerhøgskole. Han dannet Bergen Operakor og Bergen Operaorkester. • I forlengelsen av dette ble Opera Bergen (OB) startet i 1981 som en fri, ideell organisasjon med Anne Randine Øverby som leder. • I 1992 ble Opera Vest (OV) etablert som stiftelse med Stein Olav Henrichsen som administrativ leder. Det var et rent produksjonsselskap uten eget kor og orkester. • I 1997 ble Stiftelsen Vest-Norges Opera (VNO) etablert av Hordaland fylkesting og Bergen bystyre som regionalt operaselskap for Vestlandet, med Anne Randine Øverby som operasjef og kunstnerisk leder. Året etter ble Opera Bergens virksomhet videreført innenfor rammen av Vest-Norges Opera. • I løpet av ti år produserte VNO 45 oppsetninger, dels i Grieghallen, dels andre steder. • I 2005 ble Stiftelsen Den Nye Opera (DNO) opprettet som en ny regionopera med mål å samordne byens operakrefter om produksjoner med profesjonelt tilsnitt, og med Den Nationale Scene, Bergen Filharmoniske Orkester, Grieghallen og Festspillene som partnere. • Året etter overførte Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune sin operastøtte til det nye forente selskapet. Stein Olav Henrichsen ble daglig leder, og i 2007 ble OV fusjonert med Stiftelsen DNO. • I denne prosessen sa Anne Randine Øverby opp sin stilling som sjef for VNO, og OB ble gjenopplivet som produsent av operaer. • Fusjonsforhandlingene mellom VNO og DNO kom i gang 2008, men VNO hadde en gjeld på nærmere én million kroner, og slo seg selv konkurs. • OB tilbød seg å produsere tre forestillinger for Den Nye Opera mot en godtgjørelse på syv millioner kroner, men tilbudet ble avslått med begrunnelsen at formålet for DNO var å samle operakreftene. • OB har siden blitt drevet som en regional operaprodusent uten institusjonstilhørighet og uten offentlig drifts- og produksjonsstøtte. De finansierer sine produksjoner gjennom sponsorer, billettinntekter, samarbeidsavtaler og andre egeninntekter. • BNO på sin side produserer statsstøttet opera med Grieghallen som hovedarena. BNOs hovedsamarbeidspartnere er Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) og Edvard Grieg Kor. De skiftet navn til Bergen Nasjonale Opera (fortsatt BNO) i august 2012. • Stein Olav Henrichsen var operasjef for BNO frem til 2010, deretter Mary Miller (2010-2020). I sommer ble Eivind Gullberg Jensen tilsatt som ny operasjef. Han tiltrer i 2021. Kilder: Bergen Byleksikon, samt hjemmesidene til Opera Bergen og Bergen Nasjonale Opera.

BERGENSMAGA SINE T

EN UNG OPERASTUDENT: – Jeg tipper året er 1982 og at jeg er på en av mine mange tysklandsturer for å studere operaproduksjon og sang, sier Anne Randine Øverby. Foto: Privat

dominerer både valget av hvilket stykke det skal være og om det skal være fullproduksjon eller konsertversjon.

EGENPRODUSERTE FORESTILLINGER Hun peker her på Bergen Filharmoniske Orkesters (BFO) samarbeid med BNO, og mener at det er på sin plass å spørre hvorfor Bergen fortsatt ikke har noen kontinuerlig operaproduksjon – med egne verkstedslokaler og eget storkor. – Mener du at BNO er et underbruk av Harmonien? – Nei, jeg vil ikke bruke et så sterkt ord som underbruk. Det jeg mener å si er at de har gjort seg så avhengig av Grieghallen og BFO at de ikke har noen frihet tilbake til å bygge opera. – Hvor mange produksjoner bør man ha i løpet av et år for å forsvare en egen opera? – Jeg mener at man bør ligge på 5-6 operaer i året, pluss barne- og ungdomsopera. Man må også drive med musikaler og musikkteater, og man må utvikle arbeidet pedagogisk og kunstnerisk i egen by, med sangere, designere og instruktører, altså alle de fag som en opera krever. Det må være lov å diskutere dette uten å bli tatt til inntekt for at man er imot noe. Jeg har aldri skjønt den manglende evnen til å forstå at du både kan være for noe og samtidig være kritisk, sier hun. – Det å skulle bygge operakunsten – få den etablert og rotfestet i en by – er et stort stykke arbeid der man trenger å ha med både politikk, næringsliv og det øvrige kulturliv. Her i Bergen har det gått litt i berg- og dalbaner. Det har vært perioder hvor det virkelig har vært støtte for dette arbeidet og perioder hvor det virkelig har

3 6

BERGENSMAGASINET

vært motarbeidet. Det er veldig vanskelig å bygge opp en opera hvis du ikke har kompetente politikere og kulturledere i andre institusjoner – folk som kan noe om opera, og ikke bare noe om sitt eget. Det samme gjelder pressen, der ting har blitt fremstilt som konflikter uten at det egentlig var det.

«SPREKKER» IKKE SÅ OFTE LENGER

– Det enkleste for media er å skrive om konflikter. Da har du en sak. – Ja, da har du en sak, og når du i tillegg, slik som i mitt tilfelle, har en med stort temperament, så kan de bare skrive at «nå sprakk hun», sant – men jeg sprekker ikke så ofte nå lenger som jeg gjorde før.

– Det var veldig merkelig. Jeg vokste opp som misjonærbarn i Bangladesh, og kom hjem til Norge som 16-åring. Jeg hadde aldri hørt om opera før jeg som 19-åring ble tatt med på Ingmar Bergmans filmversjon av «Tryllefløyten».

SKULLE BLI LEGE Planen hennes etter videregående var å begynne på legestudier, men så ombestemte hun seg og søkte seg inn på musikklinjen ved daværende Bergen lærerhøgskole (nå del av Høgskulen i Bergen). Her våknet operainteressen, ikke minst takket være den norske sopranen Svanhild Saure Hommelsund (1943-2017), som var lærer der, og Yngve Næss, som opprettet Bergen Operakor. Den unge Øverby fikk dermed være med i koret på oppsetninger både av «Cavalleria Rusticana» og «Orfeus og Eurydike».

– Når sprakk du sist? – Det er lenge siden. Jeg kan sprekke i produksjon, men det er jo som med fotballtrenere. Jeg filer nok språket litt mer enn hva de gjør, men du må pushe de psykologiske grensene lite grann for å få 140 personer til å dra i samme retning. Nei, jeg sprekker ikke lenger sånn, men jeg sier også at man må ha det adrenalinkicket. – Menn har vel større takhøyde for å bruke det adrenalinkicket? – Mye mer. De blir bare omtalt som «engasjert», mens jeg blir en furie og vanskelig og umulig. Det er jo det som er blitt sagt om meg, at jeg er så vanskelig å samarbeide med. Samtidig er jeg stolt over at vi ikke har hatt noen kriser verken i Operakoret eller i Opera Bergen – gjennom 40 år. Da tenker jeg at jeg kan ikke være så vanskelig likevel. – Hvordan var din vei inn i operaverdenen?

– Jeg hadde sunget i elitekoret til Terje Kvam (tidligere domkantor i Oslo, nå pensjonert, journ. komm.) gjennom hele gymnastiden. Da jeg debuterte som dirigent med Bergen Operakor i Håkonshallen i 1981, var han veldig klar på at jeg burde gå videre med orkester, forteller hun. – Jeg visste helt ærlig ikke at det den gangen ikke var vanlig med kvinner som dirigerte symfoniorkester. Du må huske at jeg vokste opp i utlandet, og med en far som jeg trodde var veldig konservativ. Fire år senere – i 1985 – dirigerte hun Mozarts «Requiem» for en fullsatt Grieghallen. – Operakoret sang, jeg hadde en flott solokvartett, og daværende konsertmester i BFO, Håkon Gulbrandsen – han er dessverre død nå – hadde sagt ja til å være min konsertmester. Operadebuten kom i 1988, da hun dirigerte «Den solgte brud» på Den Nationale Scene.

1. «HER KOMMER SKOLEMUSIKKEN»: – Dette er fra studietiden i Bergen. Året er 1978, og jeg leder «Dovre Underwears», som var et studentbasert musikkensemble med variert reportoar og flammende studentpolitiske taler mellom musikknumrene, forteller Anne Randine Øverby. 2. 17. MAI I INDIA: I oppveksten gikk Anne Randine Øverby på den norske skolen i Kotagiri (Sør-India). På bildet feirer hun 17. mai i 1965 – sammen med to av sine tre brødre. – Jeg var speider og Blåveispatruljens leder, forteller hun. 3. SAMARBEIDET MED RUMENSK SYMFONIORKESTER: Anne Randine Øverby står her foran katedralen i Timisoara i Romania i 2005. Hun samarbeidet med byens filharmoniske orkester fra 2000 til 2006, og i 2005 kom hele orkesteret og koret til Bergen for å være med på «Aïda» og «Chess» på Koengen og Mahlers 8. symfoni i Grieghallen.

Deretter kom noen år der hun opplevde å bli boikottet av BFO. – Det var faktisk fire år der jeg ikke klarte å sette sammen noe orkester selv om jeg betalte og satte huset mitt i pant, forteller hun. – Jeg har aldri opplevd at musikerne som individer har hatt noe imot kvinnelig dirigent. Det er nok mer strukturelt. Jeg fikk alltid høre at jeg ikke kunne være både produsent og dirigent (Anne Randine Øverby produserte operaer kontinuerlig fra hun var med og startet Opera Bergen i 1981, journ. komm.). – Hvis jeg dirigerte fikk jeg høre at jeg burde produsere og hvis jeg produserte fikk jeg høre at jeg burde være utøver. Når jeg ser tilbake, så har jeg nok ikke dyrket min kunstneriske karriere som dirigent. Jeg har nok i all hovedsak valgt å være i Bergen og prøve å bygge opp operakunsten her. Det angrer jeg ikke på.

FEMTE RUNDE MED «TURANDOT» Et hjertebarn for henne gjennom alle disse årene har vært Puccini-operaen «Turandot», som komponisten ikke rakk å fullføre før han døde. Opera Bergen hadde faktisk norgespremiere på denne operaen i november 1993, da de spilte den i Grieghallen – med Barbaro de Maio som isprinsessen Turandot. Siden har de fremført den utendørs på Bergenhus Festning i 1997 og 2002, samt i Mad Max-inspirert stil utendørs i Espeland Fangeleir i august 2012 – regissert av Roland Schwabs. – Det var helikoptre, bilvrak, traktorer og motorsykler i skikkelig bergensvær, husker Øverby. – Alle sang akustisk, kjempende i motvind og regn, med Anna Shafajinskaya som en uforglemmelig Turandot.

På årets oppsetning, som har premiere i Grieghallen førstkommende søndag, kan hun skilte med et topplag i alle de åtte viktige rollene. Regissøren Anthony Pilavachi har kastet seg over oppgaven på Opera Bergens betingelser – med intensive tre ukers sceniske prøver og bare knappe to dager til rådighet i Grieghallen. – Vi er svært glad for at en av de mest anerkjente europeiske regissørene kommer til oss, sier Øverby, og nevner at han har mottatt flere prestisjefylte priser innenfor musikkteater/ opera – senest i 2018, da hans tolkning av «Capriccio» (Richard Strauss) ble tildelt den østerrikske musikkteaterprisen for beste operaproduksjon. – Dette blir en helt moderne tolkning av Turandot, som handler om både brutal maktutøvelse og individets væren. Spørsmålet som stilles er om det finnes mulighetsrom for det ekte menneskelige og for kjærligheten i et slikt samfunn.

MODERNISERT VERSJON Regissøren har tatt seg enkelte friheter med operaen for å få dette bedre frem – blant annet ved at Turandots mor har rollen som keiser (i stedet for faren). Hun ser muligheten for at forsoning kan komme og frihet for folket gjenopprettes gjennom ekteskap mellom Turandot og Kalaf. – Vi er godt i gang med regiprøver og det moderne grepet kler historien, sier Øverby, som ser frem til en fullscenisk premiere sammen med 150 medvirkende – inkludert både Bergen Operakor og Opera Bergens barnekor. Tittelrollen synges av den amerikanske dramatiske sopranen Leah Schenck Crowne. Øverby er godt fornøyd med valget av henne,

4. FIKK KOMMUNAL STØTTE: Bergen kommune bevilget den første millionen for å satse på opera i 1990. Det første store samarbeidet var å produsere «Aïda» i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester – med Opera Bergen som produsent og Anne Randine Øverby som produksjonsleder. Fra venstre: Per Hannevold (representerte BFO), Lorentz Reitan (daværende festspilldirektør), Anne Randine Øverby, Johan Fredrik Kroepelien (styreleder for Vest-Norges Opera) og AP-politiker Arne Jakobsen. Foto: Privat

selv om hun gjerne skulle sett Elisabeth Teige i rollen. – Hovedrollen er det vi kaller en høydramatisk sopran – hvor Elisabeth Teige er den første i norsk sammenheng som gjør på et internasjonalt nivå. Hadde hun ikke vært opptatt med Madama Butterfly på Den Norske Opera samtidig med vår Turandot, ville jeg gjerne invitert henne til hovedrollen, sier hun. I de andre rollene treffer vi Zoran Todorovitch som prins Kalaf, Eugenia Dushina som Liu (hun synger for tiden også Liu i Robert Wilsons store produksjon av nettopp «Turandot»), Petar Naydenov som Timur, keiser(innen) er Tone Kvam Thorsen, og de viktige spillerollene Ping/ Pang/Pong spilles av Carmine Monaco d'Ambrosia, Stephen Chaundy og Alexander Kravets.

Opera Bergens nye produksjon av «Turandot» har premiere i Grieghallen søndag 16. februar. Operaen spilles også tirsdag 18. februar og søndag 23. februar. Mer informasjon: operabergen.no

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

PINK FLOYD-TRIBUTE SER MOT UTLANDET Forrige torsdag dro Dark Side of the Wall på turné i Norge. På lørdag trekker Helge Nyheim, Bjarte Aasmul og resten av tribute-gjengen 3000 på to konserter i Grieghallen. Nå ruster bandet seg for internasjonal satsing etter 20 år med Pink Floyd-hyllest.

et som begynte som et lite hobbyprosjekt på små klubber som Madam Felle og Ricks er blitt større enn noen av medlemmene hadde drømt om. Forrige torsdag gikk startskuddet for en turné som startet i Førde, fortsatte til Haugesund, Stavanger og Os, før Grieghallen venter med to konserter på én kveld den 15. februar. Den første er utsolgt, den andre i ferd med å bli det. Etter Bergen går turen til Svalbard og Longyearbyen, før turneen avsluttes i et utsolgt Oslo konserthus. Samtidig utvikles konseptet musikalsk, med ny teknologi og et laser-show som bandet gleder seg til å presentere for publikum.

– Roger Waters hadde spilt i Vestlandshallen. På kvelden satt han og bandet og spiste middag i Bergen sentrum. Waters’ manager stakk innom og fortalte at et Pink Floyd-cover band spilte rett oppi gaten. Og det var oss.

STØRRE OG STØRRE – Det begynte på Ricks i sin tid. Så har vi spilt noen ganger på Madam Felle, og det er jo fordi Helge hadde lyst å gå litt mer i dybden og dyrke konseptet i større grad. Da kjørte vi mer kvantitet på konsertene, vi spilte seks-syv konserter tre helger på rad på Madam Felle, med ulike konsepter hver helg, forteller gitarist Bjarte Aasmul. – I 2018 bestemte vi oss for å gjøre det litt større, fordi selve konseptet trengte litt mer plass, spesielt visuelt. Da kontaktet vi SAShotellet og spilte i Kongesalen. Der var Stageway tilstede, og de mente at vi ikke kunne holde på sånn lenger; vi måtte utvide enda mer og gjøre ting enda større. Og med dem i ryggen har showet blitt mer profesjonalisert. Fra da av ble det tøffere satsning. Ikke minst har den bergenske Floyd-gjengen med seg Ian Ritchie fra Roger Waters Band, og en irsk vokalist som heter Sharon Gaynor, som forøvrig er medlem av et Pink Floyd tribute-band fra Irland. I 2019 solgte Dark Side of the Wall ut to konserter i Grieghallen, og medlemmene så på hverandre og skjønte ikke hva som hadde truffet dem. – Det har vært helt fantastisk, og det er det jo fremdeles, sier Aasmul. – Det er ellevilt, sier Nyheim.

BERGENSMAGASINET

ALLTID VÆRT EN LIDENSKAP Begge er drevne musikere som spiller med ulike band og artister i ulike sjangre. Kalenderen er full. Men nå prioriteres tribute-showet. – Dette har alltid vært en lidenskap for oss. Det kunne ikke vært noe annet band enn Pink Floyd for vår del. Selv spiller de jo ikke lenger. Og det er derfor det også er så pass mange Pink Floyd cover-band. Nyheim og Aasmul forteller om da Ian Ritchie var på turne med Roger Waters som fremførte hele Dark Side of the Moon-albumet. – Da spilte han blant annet i USA i konsertsaler som tok rundt 10.000 mennesker. Samtidig var Brit Floyd på turné med låter fra hele Floydkatalogen. De dro på samme runden og spilte i de samme byene som Waters, men de spilte i haller med 30-40.0000 publikummere. Det er jo veldig spesielt, og det var nok derfor Roger Waters bestemte seg for å ta tak i det gamle Pink Floyd-materialet og dra ut på veien med det. Så nå drar han også på turné med Pink Floyd-låter, med innleide musikere. Dette viser at det er varemerket Pink Floyd som er viktig her, og det er større enn enkeltpersonene i bandet, sier Aasmul. – Pink Floyd er denne generasjonens Lollipop, uten sammenligning forøvrig. Det er de samme mekanismene. Bandet traff en nerve hos en hel generasjon, sier Nyheim. Aasmul peker på at mange av tekstene er gjenkjennelig, også for tiden vi er inne i nå. – Hvis du tar låten «Us and Them» for eksempel, som handler motsetninger, så kan du dra paralleller til flyktningsituasjonen. De har dessuten aldri kompromisset med uttrykket sitt, aldri henfalt til det kommersielle, de har dyrket sin greie. Pink Floyd var også det første bandet som aktivt brukte store skjermer når de spilte live på store arenaer, for at også de som sto bakerst skulle få med seg hva som skjedde på scenen, sier Aasmul.

HELGE SIN STEMME – Hvilke valg har dere tatt når det gjelder hvordan dere skal låte? – Jeg synes Helge har en stemme som er fullt på høyde med både Waters og Gilmour. Samtidig som Helge har Pink Floyd i ryggmargen kommer personligheten hans frem. Jeg synes det er vårt største fortrinn, at Helge har den galskapen og lidenskapen, sier Aasmul. – Samtidig sier kollegene til Bjarte at de hører at det er han som spiller selv om det skal låte Pink Floyd og Gilmour, og det synes jeg er gøy, skyter Nyheim inn.

– Men når det gjelder hvordan det skal låte, synes jeg det er litt vanskelig å svare på. Vi vil ikke at det skal være helt likt. Vi har lyst å sette vårt preg og vår signatur på det, og det mener jeg vi gjør. Det blir vår tolkning av Pink Floyd. Det går gjennom våre preferanser, og vi sitter ikke hjemme og studerer hver eneste tone, sier Aasmul. – Men vi har med oss essensen av Pink Floyd, og håper og tror vi klarer å naile det uttrykket slik som Pink Floyd ville spilt det, sier Nyheim.

HISTORIEN OM WATERS PÅ RICKS Den er blitt fortalt før, men tåler gjenhør. Roger Waters hadde spilt i Vestlandshallen. På kvelden satt han og bandet og spiste middag i Bergen

SOLGTE UT GRIEGHALLEN TO GANGER: – Det har vært helt fantastisk, og det er det jo fremdeles, sier Bjarte Aasmul (til venstre). – Det er ellevilt, sier Helge Nyheim. Foto: Ove Landro

FAKTA DARK SIDE OF THE WALL • Dark Side of the Wall hadde 20-årsjubileum I fjor. Bandet spiller coverlåter av Pink Floyd, fortrinnsvis fra det de selv omtaler som gullalderen, 1973-1979, med albumene The Dark Side of the Moon, Wish You Were Here, Animals og The Wall. • Bandet består av Helge Nyheim (vokal og trommer), Bjarte Aasmul (gitar og vokal), Dag Øyvind Rebnord (keyboard, multimediaeffekter) og Kai Taule (bass og vokal). Turné: 6. februar – Førde 7. februar – Haugesund 8. februar – Stavanger 14. februar – Os 15. februar – Bergen 22. februar – Svalbard 28. februar – Oslo 22. juli – Wrightegaarden

en t-skjorte. Pink Floyd-legenden takket ja. Hva syntes du om konserten? spurte hun. Fucking brilliant, svarte Waters.

THE NORDIC FLOYD-SHOW Nå er altså Dark Side of the Wall på Norgesturné, og det stopper neppe her. Bandmedlemmene innrømmer at de har tenkt tanken om å dra utenlands med konseptet. – Ja, vi håper det. Vi gir oss ikke nå, sier de to. Brit Floyd reiser verden rundt og selger ut konsertarenaer. Så potensialet for å ta steget videre ligger der. – Det er ikke uten grunn at vi har skiftet navn til Dark Side of the Wall – The Nordic Floyd Show. Vi har ambisjoner om å vokse litt. Vi begynner å få bra selvtillit på at dette er bra, og at det kan bli til noe enda større. Men vi tar et steg av gangen, og vokser sakte men sikkert. sentrum. Waters’ manager stakk innom og fortalte at et Pink Floyd-cover band spilte rett oppi gaten. – Og det var oss. Vi spilte på Ricks. Saksofonist Ian Ritchie skrev en tour-blogg hvor han fortalte litt om hver dag på turneen, og det var slik vi fikk vite at han hadde spist middag med Marianne Faithfull og Roger Waters da sistnevntes manager fortalte om denne konserten som de kanskje ville sjekke ut. Da avbrøt de middagen og stakk opp på Ricks og så oss. Den kvelden spilte vi låter fra The Wall-platen. – Vi ante ingenting om Waters’ tilstedeværelse,

legger Nyheim til. – Heldigvis, kommer det fra Aasmul. – Så leste vi Ian Ritchies blogg og han skrøt av konseptet vårt. Vi kontaktet ham og spurte om han ville være med på neste konsert. Da fortalte Ian, som var på turné med Roger Waters og Dark Side of the Moon-platen, at den konserten som Waters hadde sett med oss hadde gitt ham inspirasjon til å dra på turné med The Wall, sier Aasmul. – En fjær i hatten for oss må vi jo innrømme, sier Nyheim. Eks-damen hans jobbet i døren og møtte Waters på vei ut og spurte om han ville ha

Billettsalget på vinterens turné har vært bra. Dessuten er Grieghallen booket for to år fremover, så det blir tribute-konsert i Bergen i 2021 og 2022 også. – Og så er vi glad for at Stageway vil jobbe med oss. De er proffe og det gir oss en trygghet til å utvikle dette videre.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

Stand Up Norge Presenterer

DAGFINN LYNGBØ

Premiere: 17. september 2020 - Forum Scene, Bergen Tor 17.09 Fre 18.09 Lør 19.09 Lør 19.09 Tor 24.09 Fre 25.09 Fre 25.09 LØR 26.09

kl. 19:30 Få bill.! kl. 19:00 UTSOLGT! kl. 19:00 UTSOLGT! kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 UTSOLGT! kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 UTSOLGT!

LØR 26.09 TOR 01.10 FRE 02.10 LØR 03.10 LØR 03.10 FRE 09.10 LØR 10.10 TOR 15.10

kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 UTSOLGT! kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.!

Billettsalg: www.ticketmaster.no / hotellpakker: showpakker.no SE FLERE SPILLEDATOER PÅ www.forumscene.no

FRE 16.10 LØR 17.10 LØR 17.10 FRE 23.10 LØR 24.10 TOR 29.10 FRE 30.10 LØR 31.10

kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.! kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.!