Bergensmagasinet nr. 8 | 2022

Det er kundene og samarbeidspartnerne våre vi jobber for gjennom hele året, og nå ønsker vi å takke dere for at dere har vært med oss i 2022. Vi ønsker dere og alle bergensere en strålende fin julefeiring. www safaricatering no

i en tid med enorme endringer og kløfter mellom generasjonene er juleog nyttårsfeiringen en sjelden anledning til å feste anker i kjent farvann

julen er en utmerket anledning til å ta en telefon for mye, og invitere en på mat eller julekaker en av dagene i julen. eller bare med på en julefilm. eller noe.

Du grønne glitrende tre, god dag! Ja, det er litt absurd at vi syngende hilser på et tre Men, vi føler jo at treet uten røtter gir oss røtter I vår familie har vi edelgran. Nei, vi har sølvgran og bare toppen. Ingenting er så vestnorsk som en furu Sønn som far kommer hjem med tre som bare har én side og må stå inntil veggen Vi har plasttre og regner med at vi kommer i positiv CO2-balanse med kjøring, motorsag og annet i 2073

Og høyt i toppen den blanke stjernen Vi har fugler i treet Det har vi alltid hatt Det blir ikke jul i vår familie uten norske flagg på treet Vi elsker glitter Nei, vårt tre har bare gull og rødt Vi er en globetrotterfamilie som i tre generasjoner samlet vakker håndlaget julepynt på julemarkeder over hele verden

deilig er jorden Ja, i hvert fall når vi synger siste sang når vi går rundt juletreet Med ansiennitet følger at vi har noen vi savner, men kan høre stemmen til akkurat i den sangen

Så går vi rundt om en enebærbusk. Ja, da kan alltid eldste familiemedlem fortelle at under krigen måtte de ta en einer til juletre Og at den var så seig at den ikke felte nåler før ut i mai da freden og bjørkelauvet kom Ikke minst en sang for dem som finner de mer kristelige og saktmodige sangene litt kjedelig Her kan familiens skøyer by barna opp på action

det lyser i stille grender Ja, på julaften kan vi la strømkrisen hvile og spandere på oss noen dyrebare kilowattimer Og undre seg over hvordan vi solidarisk før sikret alle lys og varme til en pris de kunne betale Men, sangen er så vakker at vi kan ikke stryke den.

Stille natt, hellige natt Freden senker seg over store og små julefeiringer

Slekt skal følge slekters gang I en tid med enorme endringer og kløfter mellom generasjonene er jule og nyttårsfeiringen en sjelden anledning til å feste anker i kjent farvann Det er en tid for å minnes dem som ikke deltar lengre Det er en tid for å hegne om noen tradisjoner i familiene og skape noen nye.

Samtidig må alle som har privilegiet å feire med noen, huske at ikke alle har noen som har dem i sin jul Det er en utmerket anledning til å ta en telefon for mye, og invitere en på mat eller julekaker en av dagene i julen Eller bare med på en julefilm Eller noe Vi må også huske at det er viktig å være gode mennesker mellom jul og nyttår, men enda viktigere mellom nyttår og jul Uansett ønsker Bergensmagasinet våre lesere en god jule- og nyttårsfeiring! n

Fra hele klOden: Vi er en globetrotterfamilie som i tre generasjoner har samlet vakker håndlaget julepynt på julemarkeder over hele verden FOTO: TROND TYSTAD

F o R a N k R E t i F R i v i L L i G h E t E N

– Frivillig arbeid har på mange måter vært både min tilbakebetaling til samfunnet, min trøst, min karriere og meningen med livet mitt, sier nooshin Zaery, som har levd på flukt hele livet.

Nooshin Zaery er sterkt engasjert i organisasjoner som jobber med alt fra integrering i arbeidslivet, via psykisk helse og til integrering av innvandrere I mange av programmene fremstår Nooshin Zaery som enten foredragsholder eller leder av konferansene Hun er en bergenser som opptrer hyppig både nasjonalt og lokalt, men vi føler likevel at hun har gått litt under medieradaren i byen vår Vi tar det for gitt at engasjementet spenner ut fra en dyp kontorstol med god lønn i akademia og det offentlige, men blir tatt på sengen

Alle hennes engasjementer leder tilbake mot frivillig arbeid i lag og organisasjoner Og så elegant hun fremstår med et krystallklart blikk for gode kontraster og fargekombinasjoner Vi forbereder oss til å intervjue henne med en lett stalking av sosiale media. Og der finner vi tilbake i tid «statement» som at selv om en har en dårlig situasjon eller det er dårlige tider så har en lov til å kle seg pent

Senere oppdager vi at hennes andre yrkeskarriere var å være makeup-artist, noe hun ble ledet inn i av at hun sminket kvinner som hadde vært utsatt for vold Det ble i en periode en profesjon, og hun fikk tilbud om å gå inn i stjerneengasjement på sektoren i Dubai

ØnSket dØd – SOm Barn

Nooshins familie kommer fra Iran, men de første åtte barneårene levde hun på flukt i India

– Jeg har stått på dødslisten fra min fødsel, forteller hun – Så i de åtte årene på flukt i India ble sikkerheten for oss dårligere og dårligere Et drap kostet tilsvarende 50 kroner i det området, og det var vilje til å investere i at vi ble borte Indisk politi gjorde det de kunne for å beskytte dem, men måtte til slutt melde at de ikke kunne garantere for familiens sikkerhet Det ble til slutt en utrygg periode med skjul hos andre familier, mens faren dro til hovedstaden for å komme i kontakt med FN.

Avslutningen i India ble dramatisk Drapet på Indira Gandhi 31 oktober 1984 skapte kaos To måneder senere (Den 3 desember 1984) var det et gassutslipp fra en fabrikk i Bhopal tilhørende firmaet Union Carbide Utslippet var på 40 tonn av giftgassen methylisocyanat (MIC), som umiddelbart drepte mer enn 3 000 mennesker og skadet mellom 150 000 og 600 000

Familien hadde da uventet flaks, siden moren og barna reiste fra området de bodde i med dagers margin – akkurat slik at de ikke ble ofre for Bhopal-katastrofen De kom til Bangladesh, og tok fly derfra til Thailand –der de meldte seg som flyktninger

til thailand Uten Fremtid

Transittland og transittleir To begrep vi hører uten å ta og føle på hva det er For oss er jo en flyktning en flyktning Noe som starter i Norge – Thailand aksepterte oss aldri som permanente, kun som flyktninger på gjennomreise Da

har man ingen framtid der man er, så livet mitt ble satt på vent fra jeg var åtte år til jeg var ti, forteller Nooshin Zaery

– Før vi kom inn i systemet var det helt vilt Vi hadde 40 dager der vi levde på de dårligste herberger og moren vår måtte lete etter mat og verdier i avfall og rester Så kom vi inn i en periode der vi ble flyttet rundt mens vi ventet på at et land skulle ta imot oss som flyktninger Vi skulle til Portugal, men der ble det politisk uro Til slutt tok Norge imot familien min som kvoteflyktninger.

Noen formaliteter gjorde at transporten ut av Thailand gikk via fengsel Slik fikk hun som 10-åring oppleve å sitte blant straffedømte i kvinnefengsel i Thailand Drapstrusler, transitt, fengsel – ja, flyktninger kommer med bagasje Mange kommer med grobunn for lidelser som posttraumatisk stressyndrom og annet knyttet til forhold mennesker ikke skal utsettes for

arrangert ekteSkap

De kom til Norge 15 mai 1986, som eneste familie på mottaket på Zander K To dager senere husker hun hvor skremt hun ble da hun fikk oppleve feiringen av Norges nasjonaldag – Da vi gikk ut for å se, så jeg veldig mange fulle folk som oppførte seg rart Det var jo villere på åttitallet Jeg bestemte meg da for å aldri drikke alkohol, et løfte jeg har holdt, sier hun >>>

Fant trYgg havn i nOrge: – Thailand aksepterte oss kun som flyktninger på gjennomreise Da har man ingen framtid der man er, så livet mitt ble satt på vent fra jeg var åtte år til jeg var ti, forteller Nooshin Zaery, som aldri har sett hjemlandet Iran – Musikkpaviljongen var samlingspunkt for familien ved ankomst, med sitt vakre persisk-arabiske utseende, legger hun til

Det er kundene og samarbeidspartnerne våre vi jobber for gjennom hele året, og nå ønsker vi å takke dere for at dere har vært med oss i 2022. Vi ønsker dere og alle bergensere en strålende fin julefeiring.

Men Norge var likevel de trygge omgivelsene som familien hadde søkt De fikk fort lån til bolig, og kom seg i sving Nooshin forteller at starten i Norge ikke var enkel Hun kom inn i femte klasse uten et ord norsk i vokabularet, hun manglet to skoleår og hadde dysleksi Uten noen tilrettelagt hjelp fant hun en vei ut ved å gå mot reiselivsutdanning på videregående, noe som også ble hennes første yrke

De fleste som lever i eksil på grunn av politikk har drømmen om å komme hjem levende Det hadde også hennes familie I det hun oppfatter som beste hensikt ble det arrangert et ekteskap for henne Det skulle sikre henne trygghet og tilhørighet i livet i Norge og sikre hennes egen kultur

Ektemannen møtte hun for første gang tre dager før de giftet seg Hun oppsummerer ekteskapet som at det gav henne to flotte barn, men at hun personlig betalte med at utryggheten var kommet inn i hjemmet

hjerte FOr Frivilligheten

Frem mot korona-pandemien arbeidet hun som ikke-juridisk rådgiver for to advokatkontor Det var arbeid hun satte stor pris på, siden mange av advokatenes klienter hadde flere behov enn de rent juridiske

Nooshin tar nå utdanning som medarbeider med brukererfaring innen psykisk helse-feltet (MB) Hun har også tatt andre sertifiseringer som blant annet handler om å håndtere barn under forskjellig kulturer og selvhjelp innen psykisk helse (LINK) Til høsten er hun ferdig utdannet til en karriere innen disse viktige feltene

– Selv når jeg nå snart har en ny utdanning, er jeg fortsatt dypt forankret i frivilligheten Det har på mange måter vært både min tilbakebetaling til samfunnet, min trøst, min karriere og meningen med livet mitt, sier Nooshin, som er med i Vestland Innvandrerråd og har vært leder for den nasjonale organisasjonen

Hun sitter også i Statens utlendingsnemnd, i to brukerutvalg i Helse Bergen og er med i sentralstyret til Mental Helse Tidligere har hun i tillegg sittet en periode som varamedlem i bystyret for Arbeiderpartiet, og til høsten stiller hun til valg i toppkvartetten til Bergenslisten Hennes fremste oppgave om hun blir valgt inn er å få tettet hullene innenfor området psykisk helse. (Red. komm.: Intervjuet er skrevet av BM-redaktør Trond Tystad, som er em sentralt tillitsvalgt i Bergenslisten)

Fargerik Og Uredd

Nooshin har tatt fatt i forhold som har vekket oppsikt før Hun møtte mange som hadde et vanskelig forhold mellom religion og seksu-

Erfaringen i eksilsamfunnene er at myndigheter og andre følger med på hva politiske flyktninger og deres familie holder på med

alitet Det ble oppfattet som et tabu å snakke om seksualitet Hun tok fatt i det og presenterte i Bergen Moske opplysning om hva Koranen sier om seksualitet Hun fikk god mottakelse i ledelsen for opplegget, men ble skuffet over deler av medlemmenes reaksjon Noen var sinte, men verst var det kanskje at en mente at hun burde ta en rolle i en pornofilm Samtidig var det selvsagt til hjelp for mange

dØdelige mYndigheter

I Iran er derimot verken ledelsen eller uformelle strukturer på hennes side. Hun har hele livet ikke kunnet reise dit Familiemedlemmer blir spurt ut om dem De blir forsøkt lokket hjem med at eiendom og verdier er beslaglagt, og de blir bedt om å komme for å ordne med det Erfaringen i eksilsamfunnene er at myndigheter og andre krefter følger med på hva poli-

tiske flyktninger og deres familier holder på med Veien hjem vil da være brolagt med utrygghet og straff Det kalles dødslisten av en årsak Eller så må en nær sagt konvertere til troskap mot regimet, og til og med måtte angi og informere om andre Når dette intervjuet gjøres, er første dødsdom mot demonstranter i Iran gjennomført og minst 24 sitter med dødsdommer for å ha sagt sin mening etter det forferdelige drapet I skrivende stund ser det mørkt ut for at Nooshin skal kunne få oppleve sitt familieland for første gang n

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

– Jeg har stått på dødslisten fra min fødsel

pÅ FlUkt: Nooshins familie kommer fra Iran, men de første åtte barneårene levde hun på flukt i India

stEiNELDs mØRkE FamiLiEkRØNikE

J E G

F R y k t E R Fa s c i s m E N s F R E m v E k s t

– hovedmotivasjonen min for å skrive har vært å anskueliggjøre hva autoritær ideologi kan medføre, sier dag Steinfeld, som denne høsten har hatt stor suksess med en bok der han forteller historien om den jødiske del av sin familie.

Bak den lange tittelen «Fedre og sønner En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen» er en dramatisk beretning om konflikter i fire generasjoner av Dag Steinfelds jødiske familie Familiens eldste kunne fortelle om fedre og sønner som hadde foraktet hverandre i flere generasjoner, helt fra familien flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på slutten av 1800-tallet

15 år gammel opplever Dag Steinfeld at denne historien gjentar seg Faren hadde vært motstandsmann under krigen, og blitt torturert til vanvidd av Gestapo

«Fra krigens slutt var han blant dem som betingelsesløst «elsket Amerika» som frihetens fedreland Jeg derimot var i økende grad sjokkert over USAs fremferd i Vietnam», skriver Dag Steinfeld i bokens prolog

Mange år senere, etter at han og faren

hadde forsonet seg med hverandre, begynte han å grave dypere i den jødiske familiens historie

«Raskt dukket det opp hendelser som fikk konflikten mellom meg og min far til å blekne», skriver han

UtStØtt av Familie Og trOSSamFUnn

– Jeg har samlet kilder i 25 år på dette, og det med god grunn – for mye har vært preget av taushet, forteller Dag Steinfeld over en formiddagskaffe på en av byens kafeer – Dette skyldes dels at mange er døde, dels på grunn av Holocaust – for min jødiske familie handler dette mye om det, og dels på grunn av taushetsplikt fra militæret, etterretningstjenesten og blant psykiatere

Dag Steinfeld begynte å skrive på boken

– Jeg har samlet kilder i 25 år på dette, og det med god grunn – for mye har vært preget av taushet

– Min far var en av de som ble voldsomst torturert Først i Gestapohuset i ukesvis, og så videre på Ulven hvor han blir psykotisk etter tortur

i 2018, og tok så permisjon i 2019 for å få fullført den Planen var å utgi den til 75-årsjubileet for slutten på krigen i 2020, men dette gikk ikke på grunn av pandemien – Så tenkte jeg at det var naturlig å gi den ut i år, både fordi det er 80 år siden Holocaust, der store deler av min familie ble myrdet – og fordi det er 160 år siden Ivan Turgenevs roman «Fedre og sønner» kom ut Det er verdens mest kjente roman om generasjonsmotsetninger, sier han Steinfelds bok handler også mye om sterke generasjonsmotsetninger. Hans bestefar Jacob Steinfeld (1886-1946) giftet seg med en ikkejødisk kvinne, noe som var i strid med ortodoks jødisk tradisjon Det endte med at han ble utstøtt av både familien og trossamfunnet i Trondheim, som hans far var stifter av – Siden har det gått slag i slag frem til motsetningen mellom min far på den ene siden og

meg og min bror Hans-Wilhelm på den andre Da handlet det om politikk Min far elsket Amerika, Nato og alt som hadde med vestlig allianse å gjøre, etter å ha vært gjennomtorturert av Gestapo under krigen og mistet store deler av familien sin i Auschwitz

tOrtUrert til vanvidd

Dag Steinfelds far Herman Steinfeld (19212006) var halvt jøde Han ble pågrepet i Bergen 7 mars 1941 som leder for en operasjon som Gestapo kom til å kalle for «Steinfeld-saken» – sannsynligvis fordi han hadde jødisk navn og bakgrunn (se egen sak)

– Han ble torturert til vanvidd, slik at han ikke kunne fremstilles da de andre ble dømt i juni 1941 Min far var da sperret inne som sinnssyk på Neevengården (nå Sandviken sykehus, journ komm ) En kommunistisk

lege som het Salve Solheim (bror til Torolv Solheim, som var en sentral kommunistisk motstandsleder, journ komm ) gav han der beskyttelse ved å opprettholde diagnosen lenge etter at han var frisk, og så kom han seg unna og tilbake i tjeneste ved en Milorgoperasjon i 1943

– Han måtte leve i skjul da?

– Egentlig ikke, for de hadde i grunnen avskrevet ham Det er en lang historie (se egen sak) Han gikk inn igjen i motstandsbevegelsen, og ble sentral der fra høsten 1943 og frem til freden >>>

▲dramatiSk FamiliehiStOrie: – Jeg har samlet kilder i 25 år på dette, og det med god grunn – for mye har vært preget av taushet, sier Dag Steinfeld, som har skrevet bok om fire generasjoner av sin jødiske familie FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

dag Steinfeld

n Dag Steinfeld (født 14 mars 1955) er en advokat bosatt i Bergen Han er bror av journalist, forfatter og historiker Hans-Wilhelm Steinfeld, og litteraturprofessor Torill Steinfeld

n Fra 1990 til var han partner i advokatfirmaet Wikborg Rein, hvor han i flere år ledet prosedyreavdelingen

n Ved utgangen av 2019 avsluttet han sin advokatkarriere for å vie seg til arbeid knyttet til menneskerettigheter, humanisme og kultur

n I perioden 1997-2007 var han styreleder for Den Nationale Scene, og var blant annet delaktig i å få opprettet Den Nye Opera i Bergen

n I 2019 fremskaffet han sammen med venner og bekjente finansielle midler for å bygge og etablere Gestapomuseet i Bergen Museet ligger i Veiten 3, og ble åpnet 5 juni 2021

n Huset var Gestapos hovedkvarter i Bergen under Den andre verdenskrig, og her ble mange motstandsfolk utsatt for grov tortur

n Hans bok «Fedre og sønner En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen» (Vigmostad & Bjørke) ble lansert på HL-senteret i Oslo 7 oktober i år, og har siden ligget på bestselgerlisten for hele Norge

n Steinfeld forteller her om antisemittisme i tsarens Russland, flukt, immigrasjon, assimilasjon, krigen med Holocaust, sikkerhetspolitikk og moderne norsk politisk historie – alt sett gjennom fire generasjoner av hans egen familie

n Mer informasjon: vigmostadbjorke no

▼minnemarkering pÅ mØhlenpriS: Dag Steinfeld presenterte bokprosjektet på Raftohuset 26 november 2019 – etter fakkeltoget og utdelingen av Laksovprisen I forrige utgave av Bergensmagasinet var det en større artikkel om familien Laksov/Scheer og om de årlige minnemarkeringene over jødene fra Møhlenpris, som ble deportert for nøyaktig 80 år siden FOTO: JAN HANCHEN MICHELSEN

BeStSelger: «Fedre og sønner» har ligget på bestselgerlisten like siden den ble lansert i oktober

Natt til 8 mai 1945 er han med når Hjemmefronten og Milorg overtar kontrollen i Bergen, og deltar de kommende uker og måneder i arbeidet med å oppspore, arrestere og avhøre angivere og tyske krigsforbrytere frem til Milorg ble demobilisert i slutten av juli 1945.

Da ble Steinfeld overført til Distriktskommando Vestlandet (DKV) som mobiliseringspliktig løytnant og sikkerhetsoffiser Her fortsatte han sitt arbeid knyttet til landssvikoppgjøret

«nOe Skjer med l ÆgdekOngen»

– Deretter gikk han inn i Direktoratet for fiendtlig eiendom, som skulle ta seg av det som hadde vært tyskerne sin eiendom i Norge Etterpå gikk han over i sivil tjeneste som salgssjef i den jødiske forretningen Dresshjørnet, hvor han også hadde vært ansatt en kort periode på 30-tallet.

Både Dresshjørnet og Dressmagasinet (begge i Strandgaten) ble arvet av Willy Retting (opprinnelig Wilhelm Reichwald) etter den barnløse Herschel Rabinowitz –som ble myrdet i Auschwitz Willys bror hadde vært gift med Rabinowitzs niese, før hun ble myrdet i Auschwitz sammen med sin mann og deres lille sønn på to år. «Dødens kronologi gjorde Willy til arving etter Herschel» skriver Dag Steinfeld i

boken, der han også forteller om hvor stolt familien var over farens stilling som salgssjef – og om hvordan han etter hvert fikk tilnavnet «Lægdekongen»

«Vi barna ble aldri helt sikre på om kallenavnet var ironisk ment eller om det var en hedersbetegnelse fra alle dem han mobiliserte når han som formann i Lægdene vel nærmest kommanderte foreldre og barn ut på dugnad når det skulle bygges fotballbaner, slalåmløyper, lekeplasser eller badmintonbane i bydelen» skriver Steinfeld, før han fortsetter med et av de vondeste kapitlene i boken. Det heter «Noe skjer med Lægdekongen»

Her er et lite (forkortet) utdrag: «En av de første dagene før nyttår kom min søster Torill innom Dresshjørnet for å kjøre hjem sammen med far ( ) Da far hadde parkert bilen hjemme, ble han sittende. «Jeg har det så vondt inne i meg, Torill!» sa han Så begynte han å gråte ( ) Bare en dag eller to etter ( ) våknet jeg en natt av at noen skrek ( ) «Jeg vet ingenting! Vær så snill! Jeg orker ikke mer!» Det var fars stemme Hadde han mareritt? Jeg løp inn til ham ( ) Far så meg inn i øynene samtidig som tårene rant. Jeg kjente ham ikke lenger, det blikket kom fra et sted jeg ikke visste noe om »

– Han hadde fått posttraumatisk stresslidelse Den gangen kalte vi det for krigspsykose Han var mentalt tilbake i krigen, og gjenopplevde torturen Min far var en av de som ble voldsomst torturert (se egen sak) Først i Gestapohuset i ukesvis, og så videre på Ulven hvor han blir psykotisk etter en tortur hvor blant annet Terboven er til stede sammen med SS-kommandør Gerhard Flesch – som lot det særlig gå ut over jøder

FaSCiSmen er tilBake

– Jødehatet og Holocaust er i dag uforståelig for de fleste av oss, men vi lever samtidig i en tid der vi ser noe av det komme tilbake, kommenterer jeg – Ja, og det er den tredje grunnen til at jeg gir boken ut nå Mye av det vi så på 30- og 40-tallet stikker hodene frem igjen nå i form av fascisme, antisemittisme og rasisme. Vi var nær ved å få et statskupp i USA 6 januar 2021, etter at en fascist prøvde å bli president igjen Livsfarlig Vi ser det også i Ungarn, Italia, Brasil, Kina og Russland Putin er jo åpenbart Hitlers arvtager i Europa

Steinfeld ser klare likheter mellom det som skjedde i Tyskland i mellomkrigstiden og dagens USA – der en utarmet middelklasse og arbeiderklasse

blir fascister

▲FlYktet Fra rUSSland: Oldeforeldrene Moses og Dora i Malmo ca 1890 Fra venstre: Eva (foran), Sara (bak), Jacob (bak) og Israel (foran) Syv ar senere kom det siste barnet, Leonard, til verden da de hadde flyttet videre til Trondheim FOTO: PRIVAT

▲FamiliepOrtrett Fra 1922: Dag Steinfelds farmor Elisabeth med minstebarnet Josef pa fanget Jacob og hans bror Daniel (t h ) er kledd i matrosdress, og søsteren Esther har en sløyfe i håret Øverst til høyre: Elisabeths søster Olga FOTO: PRIVAT

«Da far hadde parkert bilen hjemme, ble han sittende «Jeg har det så vondt inne i meg, Torill!» sa han Så begynte han å gråte.»

– Det ble de i Tyskland også Altså, på samme måte som de sier at det er Putins krig Det er ikke bare Putins krig i Russland heller –russerne står jo bak han, og store deler av Amerika står bak fascisten Trump Så det er jo mye av det samme.

– Hva er medisinen mot slike krefter? – Kunnskap, opplæring og ikke bare prate om «aldri mer 9 april» Den andre verdenskrig må aldri glemmes, men vi trenger også politikere som ikke bare sier det hver gang de får en blitzlampe på seg De må snart også begynne å praktisere det med å gi de bevilgningene som må til for at nye generasjoner kan

– Den andre verdenskrig skal aldri glemmes, men vi trenger også politikere som ikke bare sier det hver gang de får en blitzlampe på seg.

en narSiSSiStiSk BØlge

– Man snakker om at det kom en høyrebølge i Norge på 80-tallet Det gjorde det sikkert, men det kom først og fremst en narsissistisk bølge Det betyr at folket først og fremst er opptatt av seg selv – og avisene våre følger opp Bergens Tidende har jo vedtatt at de ikke lenger skal ha ledere, bortsett fra hvis de kan skrive ledere knyttet til nyhetsbildet Og hva er nyhetsbildet i Norge? Jo, det er om influenseren Sophie Elise er narkoman og sånne ting Samtidig nevnes det knapt at 150 ble drept, 300 skadet og flere tusen fengslet i Tsjad under opptøyene i oktober Tsjad er ikke i nyhetsbildet, så da er det ikke verdt å skrive leder om det

– Du ønsker å bevisstgjøre folk?

– Hovedmotivasjonen min for å skrive har

vært å anskueliggjøre hva autoritær ideologi kan medføre, og det er jo nazismen, fascismen eller for den saks skyld ultraortodoks jødedom – som jeg hadde et ambivalent forhold til, fordi det var deres forbud mot blandingsekteskapene som på mange måter sikret en jødisk identitet i 2500 år da de ikke hadde et eget land

midtØStenS eneSte demOkrati

– Hvor viktig er den jødiske arven for deg personlig?

– Viktigere nå enn da Jeg skriver et sted i boken at far kom ut som mer jøde etter krigen enn da han gikk inn i den, og jeg kan vel si det samme etter å ha skrevet boken i den tiden vi lever i nå – hvor antisemittismen, fascismen og nazismen stiger frem igjen Det er også et spørsmål om hvem som kan definere seg om jøde –alle vet jo at det er en diskusjon Er det mosaisk tro, etnisitet eller kulturell/statlig tilhørighet som er avgjørende? Eksisterer den sekulariserte eller konverterte jøde? Jeg er ikke troende og kun kvart jøde etnisk sett, men for meg handler det om å identifisere seg med verdenshistoriens største folkemord Det gjør deg kanskje mer jødisk enn det du genetisk sett er – Hva tenker du om dagens konflikt i Israel? – Jeg setter pris på at Israel forsvarer statens rett til å eksistere, men det er dødsviktig at man står opp og markerer det når det går galt i Israel Og det gjør det ganske ofte Men husk at Israel tross alt er det eneste demokratiet i Midtøsten – Demokrati er en skjør ting – Ja, og Netanyahu er korrupt Om han kommer til regjeringsmakt igjen, så er det med støtte fra reinspikka fascister Så det er jo

– Jeg setter pris på at Israel forsvarer statens rett til å eksistere, men det er dødsviktig at man står opp og markerer det når det går galt i Israel. Og det gjør det ganske ofte.

forstå hva den typen ideologier står for Det gjør de ikke i dag, slår han fast

▲FarFaren med Slegge: Dag Steinfelds besteforeldre Jacob og Elisabeth med eldstesønnen Daniel Dette er det eneste fotografiet han har funnet av farfaren FOTO: PRIVAT

▲Strandgaten pÅ 50-tallet: Utsikt mot Dresshjørnet, der Herman Steinfeld ble salgssjef Willy Retting arvet to butikker etter den barnløse Herschel Rabinowitz, som ble drept i Auschwitz FOTO: UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

veldig bekymringsverdig Men det er fortsatt et demokrati, og det er det ikke noen andre steder i Midtøsten Da Yassir Arafat døde, så vi jo hvilken formue enken hans hadde smuglet til Paris Verken Fatah eller Hamas har demokratisk mandat, siden disse har gått ut på tid

Fatah og Hamas har vært i konflikt siden valget i 2006 – som Hamas vant, men som ikke er akseptert av det internasjonale samfunnet 14 oktober i år kunne NRK fortelle at representanter for de palestinske grupperingene Fatah (Vestbredden) og Hamas (Gaza) har undertegnet en forsoningsavtale som skal bane vei for valg neste år Det er Algerie som har meglet frem avtalen, og den ble også signert der Ifølge avtalen skal det holdes valg på president og palestinsk lovgivende forsamling innen oktober neste år

– Tror du det er mulig å få til en enstatsløsning i Israel, uavhengig av rase og religion?

– Jeg tror at det må være to stater. Problemet er egentlig at vi ikke har klart å løse konflikten mellom Palestina og Israel Mye på grunn av dette har vi fått en verden med mye større avstand mellom Vesten og land som Afghanistan, Irak, Iran og Syria Alle disse har jo spunnet på Palestina-konflikten n

►Far Og SØnn: Dag Steinfeld og Herman Steinfeld utenfor Dresshjørnets firmahytte på Geilo, julen 1969 FOTO: PRIVAT

▼det glade 60-tallet: Foreldrene kledd i galla, og klar for høstens garnisonsball pa Bergenhus i begynnelsen av 1960-arene Men først matte det tas familiebilde med de tre barna Torill, Hans-Wilhelm og Dag FOTO: PRIVAT

h E R m a N s t E i N F E L D s k R i G s h i s t o R i E

ammen med blant andre Odd Mjelde startet Herman Steinfeld motstandskampen i Bergen sommeren og høsten 1940 i tiltro til at landet snart ville bli gjenvunnet ved en alliert invasjon fra vest De samlet inn informasjon om tyske militære posisjoner som de fikk sendt videre til England og kom i gang med organiseringen av den første englandsfarten

På slutten av 1940 og begynnelsen av 1941 fikk tyskerne mistanke både mot Steinfeld, Mjelde og andre. De måtte selv komme seg ut av landet. Planen var å reise over Nordsjøen med skøyten «Norge 1» Da avreisen nærmet seg var planene røpet for Gestapo av angiverne Alf Flesland og Alex Olsen Dagen da de opprinnelig hadde tenkt å dra vestover, 6 mars 1941, ble de første i gruppen arrestert De ble plassert i Bergen kretsfengsel i påvente av avhør i Gestapos hovedkvarter i Veiten. Blant disse var Odd Mjelde, Johnny Jansen, Rolf Mjelde og Per Lygren

«SteinFeld-Saken»

Natt til 7 mars om morgenen ble Herman Steinfeld pågrepet i Bergen sentrum i en aksjon ledet av den norske politimannen og nazisten Johan Hilmar Bjørgan – som i 1942 også skulle utløse katastrofen i Telavåg og lede aksjonen med arrestasjonen av norske jøder i Bergen Bjørgan fikk ordre om umiddelbart å bringe Herman Steinfeld direkte til Gestapos hovedkvarter

Da den siste delen av gruppen ble arrestert 8 mars var Gestapo allerede i full gang med torturen av Herman Steinfeld i Veiten under ledelse

av sjefen selv, SS-Obersturmbannführer Gerhard Friedrich Ernst Flesch, SS-Sturmscharführer Josef Heinrich Seufert og Henry Bertram Sistnevnte skulle året etter bli skutt under skuddvekslingen i Telavåg, da Gestapo etter tips fra Bjørgan kom for å arrestere to agenter fra Kompani Linge der Gestapo kom til å kalle hele saken for «Steinfeld-saken» Om dette var fordi Steinfeld hadde jødisk navn og avstamning eller på grunn av hans ledende rolle ved planleggingen av flukten, er uklart Men uansett ble han i motsetning til de andre arresterte underlagt en voldsom tortur i Veiten

Mens de øvrige ble tildelt celler i Bergen kretsfengsel og stort sett bare ble brakt til avhør i Veiten, ble Herman Steinfeld holdt på en celle i Veiten hvor han i flere uker ble torturert etter at de øvrige var overført til Ulven fangeleir, i visshet om at de aldri ville få se Steinfeld igjen etter at de hadde blitt forevist ham i torturert og bevisstløs tilstand før de selv ble avhørt i Veiten

tOrtUrert av geStapO

I et politiavhør i juni 1945 i forbindelse med landssvikoppgjøret forklarte Steinfeld seg om den torturen han var utsatt for i det som ble kalt «Skrekkens hus» i Bergen sentrum. I det første avhøret måtte han legge seg på kne med hendene på bordet og hodet ned på en stol Så ble han sparket og slått med en gedigen stållinjal over hode, hender og rygg Etter tre timer ble han dradd etter beina tilbake til cellen Dette var bare begynnelsen

Da han igjen ble slept inn til neste avhør, klarte han på en eller annen måte å registrere at det var

blitt natt Klokken var 03 00 Denne natten til 8 mars 1941 våknet han av at han «blev slått ned av brisken hvor jeg lå og sov» Deretter ble han kastet «som en sekk gjennom gangen fram til Forhørsrommet» Der mottok Flesch, Bertram og Seufert ham til forhør

En piggkrans ble satt rundt halsen hans Litt etter litt ble den strammet til før den til slutt satt fast i kjøttet Fleschs innbitte antisemittisme, som han til fulle hadde praktisert ved invasjonen i Polen høsten 1939, gjorde sitt til at torturen ble så fryktelig brutal.

Samtidig ble Steinfeld sparket og slått til han mistet bevisstheten Han husket ikke mer før han neste dag «blev brakt ned i kjelleren hvor jeg blev opphengt etter benene» Og så ble han bundet på hendene og sakte firt med hodet ned i vannet i en stor stamp:

«Mistet bevisstheten Kom til meg selv ved at tre pister står og spenner i meg og kaster vannbøtter over meg Da Neumann oppdaget at jeg var kommet til meg selv gav han ordre til å dra meg opp i forhørsrommet hans Der blev jeg fremvist som skrekk og advarsel for en del av mine kamerater, som var stilt opp der til forhør Slått bevisstløs »

Også neste natt ble han tatt under «behandling». Etter torturen dagene i forveien hadde han ingen klær igjen på overkroppen da han ble bundet til en stol Så satte de i gang Det må ha gått en, to, tre dager eller netter Kanskje mer Han hadde på sett og vis lagt tiden bak seg Den fikk passe seg selv, for «jeg klarte ikke å passe på den», som han sa senere Han var på

vei ut av tiden

herman Steinfelds krigshistorie ble dramatisk. etter forsøk på flukt til england ble reisefølget angitt og arrestert på gestapohuset i Bergen ble herman så torturert på det verste, og endte til sist på neevengården. derfra ble han reddet ut av motstandsbevegelsen, og overlevde slik krigen mot alle odds. Av Dag Steinfeld En lengre versjon av denne teksten er tidligere publisert på Digitalt Museum

▲SiSte mØnString: Oberst Trygve Sandvik (sjef for landstyrkene på Vestlandet) og Bjørn West-sjef, kaptein Harald Risnes, inspiserer sine tropper utenfor Fridalen skole 25 juli 1945 Herman Steinfeld til høyre i bildet med to kryss over

En piggkrans ble satt rundt halsen hans

Litt etter litt ble den strammet til før den til slutt satt fast i kjøttet

reddet av medFanger

Etter at hans medfanger var forevist ham før de selv ble avhørt, ble disse overført til Ulven Torturen og avhørene av en mer eller mindre bevisstløs Herman Steinfeld fortsatte ennå i et par-tre uker i Veiten Til slutt ble også Steinfeld overført til Ulven, hvor han møtte sine kamerater igjen i det som ble kalt «Lenkegjengen» fordi de ble betraktet og behandlet av tyskerne som deres farligste motstandere

Han var helt forkommen da de mottok ham, men verre skulle det bli For der oppe fortsatte torturen av ham for åpen scene på appellplassen, blant annet i tilknytning til et besøk hvor Flesch og Terboven var til stede sammen med Seuffert Han ble i tiden som kom fullstendig lemlestet og mistet kontroll over alle sine lemmer Ute av stand til å ta til seg føde ble han matet med sildeolje av sine leirkamerater og måtte bæres på do Til slutt mistet han forstanden

Fangenes tillitsmann krevde at de måtte tilkalle en lege fra Gestapo og få ham ut av leiren, sinnssyk som han var Leirledelsen plasserte Steinfeld i et «kaninbur» uten tilsyn en ukes tid før legen kom 25 april 1941 Han var ledsaget av politibetjent Oscar Berentsen, som var utnevnt som forbindelsesperson mellom norsk politi og Gestapo Berentsen snakket flytende tysk, men var i virkeligheten hemmelig medlem av motstandsbevegelsen – i likhet med sin da arresterte forgjenger, Dankert Thuland, som også satt på Ulven Steinfeld ble erklært sinnssyk og sperret inne på Neevengården sykehus som Gestapos sikringsfange, hvor han ble værende i godt og vel to år under bevoktning Etter hvert opphevet Gestapo sin fysiske bevoktning av Steinfeld De kontrollerte imidlertid tilstanden ved uanmeldte besøk, telefonoppringninger og ved Oscar Berntsens vedvarende besøk og kontroll på vegne av Gestapo

Etter hvert overvant Steinfeld sykdommen Men i samarbeid mellom sykehusets psykiater og motstandsmann, Salve Solheim, og Oscar Berntsen ble diagnosen som uhelbredelig sinnssyk opprettholdt for å beskytte Steinfeld mot den sikre død Gestapo godtok diagnosen, hvilket paradoksalt nok medførte at han ikke ble tiltalt i krigsrettssaken mot de øvrige i «Steinfeld-saken» i juni 1941 – hvor han i detalj beskrives som den sinnssyke lederen av gruppen da det ble nedlagt på-

gerhard Flesch (1909 - 1948)

n Før han kom til Norge var Gerhard Flesch tilknyttet en Einsatzkommando under invasjonen av Polen, med omfattende overgrep mot sivilbefolkningen

n Flesch ble Obersturmbannführer og kommandør for Sicherheitsdienst i Bergen sommeren 1940 Fra oktober 1941 og frem til kapitulasjonen var han Gestapo-sjef i Trondheim, med hovedkvarter på Misjonshotellet n Her sørget Flesch en natt i august 1944

stand om dødsdom for samtlige. Kun en av dem fikk likevel en slik dom før de alle ble sendt til

Tyskland

nÆr Familie Ble mYrdet i aUSChWitZ

Flesch og hans medtorturister hadde omtalt og behandlet Steinfeld som «der verdammte Jüde» Da jødene i januar 1942 ble innkalt for å få sine pass stemplet med en stor «J» som forberedelse på det massemordet som skulle komme, satt Steinfeld allerede innesperret på Neevengården, hvor han mottok brevet med krav om at han skulle innfinne seg med sitt pass på politikammeret Som innesperret sikringsfange fikk han aldri gjort det, men Gestapo visste hvor de hadde ham

Da arrestasjonene av jødene kom i oktober og november samme år, ble store deler av hans jødiske familie arrestert Først hans far Jacob, hans onkel Israel og hans fire fettere, Carl, Benjamin, Harry og Leonard Scheer Da kvinner og barn (gutter under 15 år) skulle arresteres 25 november, ble også de av Herman Steinfelds søsken som oppholdt seg i byen tatt og sperret inne før planlagt avsendelse samme kveld til Oslo med tog og videretransport mot Auschwitz med fangeskipet «Donau» neste dag

Ut på ettermiddagen 25 november viste det seg at det bare var i Bergen tyskerne hadde arrestert halvjødene med dette formål Sent på kvelden kom det kontraordre fra Eichmanns stedfortreder i Berlin, Rolf Günther, om at halvjødene ennå ikke skulle arresteres og sendes De fikk vente, og ble løslatt i likhet med Herman Steinfelds søsken.

Hans tante Lea i Ålesund, som var gift med Israel Steinfeld, klarte også – ved hjelp av «falske» diagnoser – å forpurre arrestasjonene av henne og hennes to barn, Reidun og Morten Men til slutt ble også de tatt og sendt til Auschwitz på nyåret 1943 Der ble både hun, barna og Israel myrdet i likhet med Herman Steinfelds fire fettere i familien Scheer (se eget essay skrevet av museumsdirektør Per Kristian Sebak, publisert i Bergensmagasinet nr 6, 2022)

Steinfelds far, Jacob, ble etter mange års opphold og mishandling på Berg konsentrasjonsleir utlevert til Sverige i likhet med sin søster Eva og sin mor Dora Årsaken var at de alle var statsløse med svensk tilknytning, og Jacob var i tillegg gift med en norsk, arisk kvinne.

for å henge 15 russiske fanger Hver av mennene fra Sicherheitsdienst måtte da personlig henge en av russerne

n Ved en inspeksjon på Falstad hisset han seg opp over leirsjefen som lot syke jøder ligge: «Lag en grav utenfor, og alt er i orden» beordret han

n Over 200 Falstad-fanger ble henrettet og lagt i massegraver i Falstadskogen i perioden 1942-1943

n Flesch ledet skinnrettssaken mot David Wolfsohn, David Isaksen, Wulf Isaksen, Abel Bernstein, og kommunisten Olav

◄tOrtUriSter Og maSSemOrdere: Tyske toppoffiserer fra de ulike sikkerhetstjenestene samlet på Ekeberg «æreskirkegård» for falne tyske soldater i september 1941 Fra venstre Heinrich Fehlis (sjef for SIPO og SD i Norge) Gerhard Flesch (se egen tekstboks under), SD og SIPO-toppsjef Reinhard Heydrich (den mest sentrale personen i planleggingen av Holocaust) og Gestapo-sjef Heinrich Müller I motsetning til motstandsmannen Herman Steinfeld skulle ingen av disse krigsforbryterne overleve krigen eller rettsoppgjøret som fulgte FOTO: NTB/RIKSARKIVET

FOrtSatte kampen

Etter mer enn to års fangenskap unnslapp Hermann Steinfeld i en vel planlagt operasjon fra motstandsbevegelsen Med Salve Solheim og politibetjent Oscar Berntsen i spissen ble det søkt om å plassere den påstått uhelbredelige og sinnssyke sikringsfangen i privat fostring hos hans søster på Solheim i Masfjorden Det ville være billigere for staten. Søknaden gikk helt til Berlin, og til slutt ble den innvilget med forbud om at Steinfeld forlot Solheim uten okkupasjonsmaktens skriftlige samtykke

Den 21 mai 1943 ble det notert i journalen på Neevengården at pasienten «utskrives i dag til forpleining hos sin søster og svoger i Solheim, Masfjorden» De som hadde satt planen i verk, hadde valgt å ikke holde Steinfeld informert, slik at han ved uttransporteringen fremstod nettopp som det de påstod han var, fullstendig forvirret

I løpet av sensommeren forsvinner Herman Steinfeld likevel fra Masfjorden Han ligger i dekning noen måneder hos slektninger i Nordfjord, før han senhøstes 1943 returnerer til Bergen og gjenopptar innsatsen i Milorg

Den 8 mai 1945 er han med når Hjemmefronten og Milorg overtar kontrollen i Bergen, og deltar de kommende uker og måneder i arbeidet med å oppspore, arrestere og avhøre angivere og tyske krigsforbrytere frem til Milorg ble demobilisert i slutten av juli 1945 Da ble Steinfeld overført til Distriktskommando Vestlandet (DKV) som mobiliseringspliktig løytnant og sikkerhetsoffiser Her fortsetter han sitt arbeid knyttet til landssvikoppgjøret. n

Kilder:

• Herman Steinfelds politiforklaring av 25 juni 1945 til landssvikavdelingen i Rikspolitiet

• Herman Steinfelds politiforklaring fra 7 juni 1945 i tilknytning til landssvikoppgjøret

• Politibetjent Oscar Berntsens skriftlige redegjørelse til Fordelingsstyret for fangeerstatningen, datert 6 februar 1961 Redegjørelsen var viktig fordi Steinfeld bare var registrert med et par dagers opphold i Bergen Kretsfengsel Hans opphold i Gestapos hovedkvarter i Veiten, Ulven og Neevengården sinnsykeasyl og sikringsamstalt var ikke registrert noe sted

Sverre Benjaminsen Alle ble dømt til døden og henrettet n I oktober 1942 ble det innført unntakstilstand i Trondheim og Trøndelag etter en rekke sabotasjeangrep Ti personer ble henrettet som et symbolsk «sonoffer» Dette ble administrert av Flesch

n Gerhard Flesch ble henrettet 28 februar 1948 for sine krigsforbrytelser i Norge Da blinken ble festet på brystet hans, sa han: «Ist auch ein Hertz wirklich da?» (er det virkelig et hjerte der?) Det ble hans siste ord KILDE: WIKIPEDIA

– Både kunden og vi tjener på å velge profesjonelle varmepumpe-merker, sier Julian Saltskår, som nylig etablerte Bergen Inneklima på Laksevåg. I slutten av januar åpner de nye kontorer på 400 kvadrat – og med tilhørende showroom.

Vi treffer Julian Saltskår i Gravdalsveien 5, der VBA Gruppen er i full gang med totalrenovering av sine gamle kontorlokaler Bergen inneklima er et av fem datterselskaper som flytter inn i januar I mellomtiden er de travelt opptatt med å hjelpe alle som ønsker

riktig varmep

å få installert varmepumpe før julefreden senker seg – Etterspørselen er stor Gjennomsnittlig installerer vi 3-5 varmepumper for dagen, og kunne montert dobbelt så mange hadde vi hatt mannskapet, forteller gründeren, som startet opp firmaet i begynnelsen av november Bergen Inneklima er en del av nysatsingen til Bergen Rør, som nå har skiftet navn til VBA Gruppen Målet deres er at Bergen Inneklima skal bli ledende innen varme og ventilasjon –

Selskapet er i relativt bra drift Vi har bygget opp en stor kundebase, og leverer godt over 100 pumper i år etter bare to måneders drift Vi har nok å gjøre, men det er

jo et luksusproblem Det vi driver med, er salg, installering og vedlikehold av varmepumper, sier Saltskår – Det siste er det vel mange som synder mot? – Ja, det er veldig mange som dropper servicen Du bør ha service på pumpen annethvert år de to første årene for å opprettholde garantien Det er akkurat det samme som når du har service og oljeskift på bilen din for at motorgarantien skal gjelde – Noe av vedlikeholdet kan man vel gjøre selv? – Vi anbefaler at man månedlig tar ut og vasker filteret som ligger rett under dekselet Gjør man det, forlenger man samtidig pumpens levetid

Det er ingen tvil om at økende strømpriser har fått mange forbrukere til å innse at det lønner seg å investere i en varmepumpe.

PENGER Å SPARE

I første halvdel av 2022 økte salget av varmepumper med hele 11% sammenlignet med toppåret i 2021, ifølge Novap Det er ingen tvil om at økende strømpriser har fått mange forbrukere til å innse at det lønner seg å investere i en varmepumpe – Våre leverandører sier at en

INNOVATIV OG NYSKAPENDE:

standard enebolig kan spare inntil en femtedel av energiforbruket ved å installere en varmepumpe, så det er klart at her er det mye å spare –uavhengig av om strømprisene er høye eller lave Vi bruker veldig mye mer energi på oppvarming enn hva vi tror Med dagens strømpriser vil du spare inn investeringen i løpet av det første året

Bergen Inneklima er leverandør av merkene Toshiba, Panasonic, Fujitsu, Mitsubishi Electric, Mitsubishi Heavy og Samsung – Det finnes mange forskjellige varmepumpemerker rundt om Vi har valgt å satse på de mer profesjonelle merkene Da får kunden et bra sluttprodukt som de kan ha mye glede av, og vi slipper å rykke

ut for å løse problemer som gjerne oppstår med billigere produkter

ET MØBEL PÅ VEGGEN

En varmepumpe de opplever økende etterspørsel etter er Toshiba Signatur Dette er en av de første i markedet der designet er like viktig som gevinsten den gir i lommeboken

– Den bygger bare 21 cm ut fra veggen, og ser ut som en Bang & Olufsen-høyttaler – med avrundete kanter og utskiftbart stofftrekk i mange valgfrie farger Rett og slett et møbel på veggen Toshiba Signatur er en kraftig varmepumpe på 7200 watt som leverer 5 i årsvarmefaktor (SCOP) Dette er en måleverdi som forteller

l Bergen Inneklima leverer varmepumper av høy kvalitet, installert av dyktige fagfolk som har årelang erfaring og er spesialister innen varmepumpe og inneklima

l Enten du har behov for varme eller kjøling, kan vi levere pumper i alle prisklasser

l Bergen Inneklima har også en bedriftsavdeling for næringskunder, hvor vi prosjekterer og anskaffer mer industrielle maskiner til større lokaler

l Vi har lang erfaring og riktig kunnskap til å utføre store og små installasjoner på en effektiv og sikker måte

l Bergen Inneklima er leverandør av varmepumper fra Toshiba, Panasonic, Fujitsu, Mitsubishi Electric, Mitsubishi Heavy og Samsung

l Ta kontakt i dag for en gratis og uforpliktende befaring hjemme hos deg! Etter befaringen sender vi deg fastpristilbud på den varmepumpen som dekker ditt behov, inkludert enkel og effektiv installering og montering

l Gjennom Resurs Bank kan vi tilby våre kunder 24 måneders rentefri delbetaling

Kontakt

Telefon 55 60 58 08

E-post post@bergeninneklima no Web www bergeninneklima no Adresse Gravdalsveien 5, 5165 Laksevåg

Spar penger med varmepumpe

l En varmepumpe sparer deg for fremtidige energikostnader, og de fleste tjener inn varmepumpen før det har gått fem år

l Bergen Inneklima leverer varmepumper som kan produsere 3-5 ganger mer varme i kilowatt enn den bruker i strøm

l Det er et ikke uvanlig at kunder sparer over 10 000 kWh hvert eneste år, hvis de bytter ut vanlig elektrisk oppvarming Det kan bety innsparing på over 30 000 kroner årlig, avhengig av strømprisen

l Man kan også spare stort på å bytte ut oljefyr med en luft-til-vannvarmepumpe – faktisk opptil 80 prosent av kostnadene

hvor mye varme anlegget leverer i forhold til hvor mye strøm som brukes i løpet av et år Jo høyere tall, jo mindre strøm bruker varmepumpen i forhold til varmen som produseres

– SCOP-tallet forteller hvor mange ganger mer energi den gir ut enn den tar inn En panelovn på 1000 watt gir deg 1000 watt, mens en varmepumpe med 5 i SCOP gir deg fem ganger så mye, forklarer Saltskår

STOR ETTERSPØRSEL

Bergen Inneklima opplever for tiden økende etterspørsel, men Saltskår lover at de som bestiller nå vil få installert varmepumpen innen siste uke i januar

– Vi regner med at det kommer mange bestillinger etter jul, så det blir nok stort trykk utover våren

– Er ikke folk litt tomme for penger etter jul?

– Privatøkonomien er en del strammere for tiden grunnet flere forhold Derfor har vi forhandlet fram en avtale med Resurs Bank hvor vi tilbyr 24 måneders rentefri delbetaling

For en Toshiba Signatur til 30 000 kroner vil du da betale rundt 1300 kroner i måneden Da kan det du sparer på mindre strømutgifter fort gå opp i opp med prisen på varmepumpen

– I tillegg får du et mye bedre inneklima, avslutter Saltskår l

KVALITETSMERKER: – Vi har valgt å satse på de mer profesjonelle merkene Da får kunden et bra sluttprodukt som de kan ha mye glede av, og vi slipper å r ykke ut for å løse problemer som gjerne oppstår med billigere produkter, sier Julian Saltskår

Ø y w h i s k y

F R a D E t y t t E R s t E v E s t L a N D E t

Whisky fra skotske øyer som arran, jura, Skye og islay er kjent for å ha en røykfylt smak, med torvaktige undertoner Om to år lanserer Feddie Ocean distillery en norsk variant, sannsynligvis noe mildere for ganen enn forbildene

D

et er langt å kjøre til Fedje fra Bergen, og veien er smal og svingete Men vi rekker fergen, og etter en halvtimes gyngende overfart stiger vi i land på den ni kvadratkilometer store øyen ytterst i havgapet –med et innbyggertall på i overkant av 500 Her er nesten ikke skog, og med det 42 meter høye «fjellet» Fedjebjørnen som det høyeste punktet er det ikke fritt for at det innimellom kan blåse «nordavind fra alle kanter»

Her har altså Feddie Ocean Distillery startet opp, med mål om å lage økologisk whisky av høyeste kvalitet Dette tar tid; de første fatene ble fylt i desember 2019, og whiskyen skal ikke lanseres før høsten 2024 Frem til det lager destilleriet andre produkter med kortere fremstillingstid: To typer akevitt (blank og fatlagret) og to typer gin (Nine Sisters Ocean Gin og Nine Sisters Grapefruit Gin)

priSvinnende SØStre-gin

Nine Sisters Ocean Gin vant i fjor gull i London Spirits Competition, og ble tidligere i år tildelt dobbelt gull i International Spirits Challenge

– Vi er et whiskydestilleri, så gin og akevitt er noe vi lager mens vi venter på at whiskyen vår skal bli klar

▲WhiSkY Fra Fedje: Feddie Ocean Distillery startet opp med mål om å lage økologisk whisky av høyeste kvalitet Fra venstre: Therese Storebø Østervold, Martin Tønder Smith og Ragnhild Kvanneid Hagen FOTO: ROY BJØRGE

Kravet til den siste utmerkelsen er at alle panelets dommere gir produktet toppscore.

– Det spesielle i denne konkurransen er at de smaker på produktene helt blindt, forteller Therese ‘Tessa’ Østervold Storebø, som er merkevare-ambassadør og produktutvikler ved Feddie Ocean Distillery

– Alt som teller er produktet i glasset De vet ikke noe om hvor det kommer fra Vi deltok i kategorien «premium gin» sammen med 350 andre, og er det første norske destilleriet som har fått dobbelt gull der Navnet på ginen, Nine Sisters, har flere lag Det ene handler om at kun kvinner kan være aksjonærer i selskapet (mer om det senere); det andre at det viser tilbake til en del av den norrøne mytologien som nok har vært en viktig fortelling på Fedje i gammel tid De ni søstrene var nemlig ingen andre enn døtrene til havguden Ægir og jotunkvinnen Rán

Alle døtrenes navn viser til ulike typer bølger, og forteller nok om en språklig variasjon som var livsnødvendig den gangen: Himinglæva, Dúfa, Blódughadda, Hefring, Unnr, Hronn, Bylgja, Bára og

Kolga

ginlanseringer vil få navn etter en av de ni døtrene.

rØtter i aUStrheim

Bryggerieventyret i den lille øykommunen begynte med ølbryggeriet

Northern De startet opp i 2015, før de fusjonerte med Voss Fellesbryggeri og Oslo & Akershus Bryggeri under den nye paraplyen Norbrew (blant annet med Arne Brimi, Arne Hjeltnes, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhli og Kari Traa som aksjonærer).

Anne Koppang var en av deleierne av Northern Da Norbrew gikk konkurs i 2018, kjøpte hun konkursboet på Fedje >>>

–

Det står i vedtektene våre at det ikke er lov å selge aksjer til menn før eierskap på børsen er likestilt

Havet tok og havet gav Jeg vil ikke bli veldig overrasket om fremtidige

Feddie Ocean distillery

n Anne Koppang var med som investor i ølbryggeriet Northern på Fedje Da dette gikk konkurs i 2018, kjøpte hun ut boet – og startet Feddie Ocean Distillery i de samme lokalene

n Samtidig bestemte hun seg for å skape et kvinnelig forum for business, investeringer, sprit og eierskap knyttet til destilleriet Ingen menn får lov til å investere aksjer i selskapet Ifølge vedtektene vil dette ikke endres «før eierskap i Norge blir likestilt» Unntaket er menn som er ansatt i Feddie

n Destilleriets navn er hentet fra en gammel stavemåte av Fedje

n Målet er å utvikle «økologisk whisky av høyeste kvalitet» Dette tar tid Feddies første maltsprit ble fylt og forseglet på fat i desember 2019, og vil lanseres høsten 2024

n Økologi og miljøbevissthet ligger som en grunntanke i hele selskapet De bruker kun økologiske råvarer, og ginflaskene er laget av 100 prosent resirkulert glass

n Destilleriet produserer også to typer akevitt (blank og fatlagret) og to typer gin Både flasker, etiketter og logo er utviklet av Høien Design (hoiendesign no)

n Gjennom søsterselskapet Søsterselskapet AS har de også planer om å reise et eget hotell på Fedje – tegnet av den prisbelønte kanadisk-norske arkitekten Todd Saunders

n Søsterselskapet tilbyr allerede både servering og overnatting på Fedje (Landsbykafeen, Pernille mat & bar, Fabnr8 og Hellisøy Fyr)

n Mer informasjon: feddiedistillery no

►priSvinnende gin: Nine Sisters Ocean Gin vant i fjor gull i London Spirits Competition, og ble

–

Det var omtrent da hun bestemte seg for å starte med whiskyproduksjon Den første spriten ble destillert høsten og vinteren 2019, forteller Martin Tønder Smith, som er salgssjef og produktutvikler for Feddie Ocean Distillery Han har bakgrunn som produktsjef i Vinmonopolet, der han har vært med å bygge opp markedet for håndverksbrennevin fra inn- og utland – Jeg har jobbet med brennevin i underkant av 20 år, både i Vinmonopolet og som importør Så da Jan Groth ringte og spurte om jeg ville være med på dette, tenkte jeg at det kunne være spennende

– Men du bor på Østlandet?

– Hele familien min bor i Oslo-området, men slekten min kommer fra Austrheim, Alversund og Boknafjorden. Det er en av grunnene til at jeg ble ekstra fascinert over prosjektet her på Fedje, siden jeg føler en veldig sterk tilhørighet til området Jeg har vært her hver eneste sommer siden jeg ble født på sommerstedet vårt på Njøten, som er øyen der mormor kom fra

Fatlagret akevitt

Før han ble med reiste Martin ut til Fedje på rekognosering. Han ble vist rundt på destilleriet, og ble imponert av det han så – Jeg så at de hadde skikkelige whiskytønner, og ikke tok noen snarveier De brygget sitt eget øl, og da jeg fikk smake på det som lå på tønnene, ble jeg overbevist – Men foreløpig er det snakk om gin og akevitt? – Altså, vi er et whiskydestilleri, så gin og akevitt er noe vi lager mens vi venter på at whiskyen vår skal bli klar Så da vi lanserte den fatlagrede akevitten nå i november, følte jeg at det var en milepæl – fordi den er vårt første fatlagrede produkt

– Den har veldig fin farge, sier jeg, og veier en av flaskene i hånden

– Ja, og den er helt naturlig, ikke sant? Den kommer fra fatene den har vært lagret på

– Det nærmeste norsk brennevinstradisjon kommer til whisky er vel akevitt?

– Akevitt eregentlig mye nærmere gin. Den viktigste forskjellen er hovedkrydderet, som i gin er einerbær og i akevitt er karve eller dill Men fatlagret akevitt er noe litt mer unikt, siden det da i tillegg handler om fatmodning, forklarer han – Vi har brukt en stor bredde av fat for å lage en akevitt som er kompleks og rik i stilen, med god balanse mellom fatpreget og de fine kryddertonene – slik at ikke en ting roper veldig mye høyere enn en annen Det handler om at vi smaker og diskuterer og finner en form på det, så prosessen frem til det ferdige produktet er viktig

«aQUavit aWareneSS Campaign»

Den fatlagrede akevitten har så langt vært en suksess på Vinmonopolet etter at den ble lansert i forrige måned Årets produksjon er på 2800 flasker, og over halvparten av disse er allerede solgt.

– min egen erfaring med akevitt er kun på julaften, og da er det ofte slik at jeg må tvinge den ned men den smaker helt greit ved siden av pinnekjøttet, medgir jeg – Det som er litt gøy med den fatlagrede akevitten vår er at den første responsen vi får fra folk som ikke liker akevitt, er at «denne var fantastisk»

– Om du har en bra blank akevitt, så kan du bruke den i stedet for gin i drinker, sier Tessa, som har bak seg en mangeårig karriere som konkurransebartender – både nasjonalt og internasjonalt

▲elSker jOBBen: – Så lenge jeg får jobbe med det jeg liker å jobbe med, så driter jeg i om jeg eier eller ikke Motivasjonen er den samme For meg er det lidenskap Jeg er glad i livet, og vi lager livets vann, sier Therese ‘ Tessa’ Storebø Østervold FOTO: ROY BJØRGE

▲leder BeSØkSSenteret: – Da vi flyttet hit, var det vanskelig å finne et sted å bo – rett og slett fordi hele samfunnet her ute var inne i en positiv knekk Så vi endte opp i en kommunal leilighet, forteller Ragnhild Kvanneid Hagen FOTO: ROY BJØRGE – Ginflaskene våre er laget av 100 prosent resirkulert glass, malten vår er økologisk, og spriten er basert på økologisk hvetesprit

G o D w h i s k y s k a P E s av E N t u s i a s m E

– jeg har alltid sagt at whiskyen din ikke blir bedre enn teamet som lager den, sier Feddies skotske sjefsdestillatør, vicky muir-taylor.

icky har bakgrunn fra destillerier i Glasgow og Edinburgh, sist ved Port of Leith Distillery, som åpner til neste år. Hun flyttet til Fedje i juni 2022, der hun også kan ses bak et trommesett eller på rullebrett langs bygdeveiene

– Hva er hemmeligheten bak en god whisky?

– Det kommer an på hva du definerer som en god whisky For meg handler det om å oppnå den harmoniske balansen som gjør at du kan nyte den – at den er balansert, og ikke overdrevent sjokkerende, sier hun

– Jeg har alltid sagt at whiskyen din ikke blir bedre enn teamet som lager den Du får ikke god whisky uten entusiasme over å lage den Feddie er derfor opptatt av at alle skal føle seg komfortable og at de har en følelse av eierskap med det de gjør

– Hvilken type whisky foretrekker du selv?

– Der er jeg nok lik deg ved at jeg liker de torvrøykte best Vi prøver å få litt røyksmak på Feddie-whiskyen ved å lagre noe av den på gamle whiskytønner fra Islay Favorittwhiskyen min er Glendronach 18 YO Jeg liker også Caol Ila, som kommer fra Islay

– Og nå skal du utvikle en hemmdelig whiskyoppskrift for Feddie?

– Den vil bare være halvhemmelig Jeg tror ikke vi kommer til å gå samme vei som mange skotske destillerier Du har sikkert lagt merke til at de gir deg litt informasjon, men ikke alt Vi er ikke slik Jeg kan gi deg hele oppskriften på Feddies produksjon, og si lykke til med å gjenskape den n

– Jeg kan gi deg hele oppskriften på Feddies produksjon, og si lykke til med å gjenskape den

▼SkOtSke

lang erfaring

produsenter

►

▼lagreS liggende: De første whiskyfatene ble fylt i desember 2019, og whiskyen skal ikke lanseres før høsten 2024 FOTO: ROY BJØRGE

–

Den første responsen vi får fra folk som ikke liker akevitt, er at «denne var fantastisk».

– Akevitt er mye mer i vinden enn før, og er kanskje større utenfor Norge Det finnes egne akevittbarer både i USA og rundt om i verden – Nå er det til og med lansert en egen «Aquavit Awareness Campaign» i Storbritannia, legger Martin til Denne ble nylig startet av Orkney Spirits Limited, Bristols Psychopomp Microdistillery og Silver Circle Distillery of Monmouthshire, som er de første skotske, engelske og walisiske produsentene av akevitt «Vi ønsker at flere skal vite om denne deilige og allsidige spriten, så som de første destilleriene som lager den her i Storbritannia, slår vi sammen innsatsen for å spre ordet om hva akevitt er – og enda viktigere – hvor godt den smaker» sa Erin Watt (markedssjef ved Orkney Gin Distillery) til magasinet The Spirits Business

700 «SØStre»

Mens vi filosoferer litt over hvordan britene vil ta imot det tradisjonelle julebrennevinet, kommer Ragnhild Kvanneid Hagen inn døren Hun er leder for destilleriets besøkssenter, der hun i inneværende år har tatt imot mer enn 2000 gjester

– Du er vel ikke en av de ni søstrene, spør jeg, halvt spøkefullt – Ja, eller vi er vel en del flere søstre nå Vi har akkurat vært gjennom en emisjon, så vi har nå 700 kvinnelige investorer – og flere skal det bli

Da er vi tilbake på det jeg lovet å komme tilbake til, nemlig bakgrunnen for at kun kvinner får eie aksjer i selskapet – tydelig kommunisert ved at destilleriets gin heter «Nine Sisters» Jeg sakser fra selskapets nettside (lett forkortet):

«80 prosent av børsens verdier er fortsatt eid av menn Vi vil inspirere kvinner til å komme på banen og investere, til å lære og erfare hvor gøy det er Tiden er inne for å øke andelen kvinnelige investorer Feddies grunnlegger er kvinne Helt fra starten av sin karriere har hun lykkes i business sammen med andre kvinner Dermed bestemte vi oss for å skape et kvinnelig forum for business, investeringer, sprit og eierskap til et destilleri i havgapet»

– Det står i vedtektene våre at det ikke er lov å selge aksjer til menn før eierskap på børsen er likestilt, sier Tessa, som svarer med høylytt latter når jeg spør hvor mye av selskapet hun eier

– Jeg har opsjoner, men det er ikke så mye, sier hun

–

Du kan jo se på det som en ganske stor form for crowdfunding, sier Ragnhild

– Men det er jo en veldig god tanke det at de ansatte er medeiere Det må jo skape en annen motivasjon.

– Definitivt, det tror jeg så absolutt – fordi du jobber med noe som er ditt eget, sier Ragnhild

–

Jeg tenker motsatt, sier Tessa

–

For meg har det ingenting å si Så lenge jeg får jobbe med det jeg liker å jobbe med, så driter jeg i om jeg eier eller ikke Motivasjonen er den samme For meg er det lidenskap Jeg er glad i livet, og vi lager livets vann

tradiSjOner: Vicky Muir-Taylor har

både som destillatør og brygger hos anerkjente

i Skottland Nå er hun en del av teamet som skal sette norsk whisky på det internasjonale kartet

FOTO: ROY BJØRGE

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

teSSa Og BrUnO: Avfallet fra whiskyproduksjonen blir næringsrik mat for øyens villsauer – Bonden sa at smalene ikke var så begeistret for masken i begynnelsen, men nå elsker de den, forteller Therese Storebø Østervold, som her poserer med sjefsværen Bruno FOTO: ROY BJØRGE

ØYenS StØrSte reSSUrS

– Hva betyr destilleriet for lokalsamfunnet?

– Enormt, og det er litt av den historien jeg forteller når jeg har omvisninger, sier Ragnhild

– Vi er fire stykker som har omvisninger, med hver vår unike historie Jeg forteller historien om at jeg har flyttet hit fra Kristiansand, og da gjerne med den vinklingen at da vi først flyttet hit, så var det vanskelig å finne et sted å bo – rett og slett fordi hele samfunnet her ute var inne i en positiv knekk Så vi endte opp i en kommunal leilighet

Hun forteller videre om et samfunn med en unik åpenhet, noe hun illustrerer med en historie fra i sommer. Værmeldingen hadde meldt svært dårlig vær, og presten her ute, Rune Minde, fryktet at han måtte avlyse et større arrangement

– Så han ringte meg, og spurte om han kunne få invitere kirkegjengerne på omvisning i destilleriet etter gudstjenesten Slik ble det også, og det synes jeg forteller litt om åpenheten her ute – både i forhold til hva vi holder på med og hva vi ønsker å bidra med Den største ressursen her ute er jo fedjingene selv

– Vi har brukt en stor bredde av fat for å lage en akevitt som er kompleks og rik i stilen, med god balanse mellom fatpreget og de fine kryddertonene

▲

ingen tOrvrØYkt malt

– Så bruker dere vel litt ressurser fra øyen også Det er mye torv her ute?

– All torv i Norge er fredet, så det er ikke tillatt å bruke den, sier Martin

Forbudet har ennå ikke trått i kraft, men daværende miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) gikk i mai 2021 ut med en anbefaling til alle landets kommuner om å ikke grave i nye myrområder etter torv

Torv er en avgrenset ressurs, og uttak og bruk av torv fører til utslipp av klimagasser Torvuttak har ellers spilt en viktig rolle i øykommunens historie I 1875 ble Fedje solgt til Fedje Torvkompani for 14 000 spesidaler (tilsvarte 3 500 kroner), og de begynte å ta ut torv fra de gamle myrene for å selge den som brensel Rundt 1920 ble det slutt på kommersiell torvdrift, men fedjingene tok fortsatt ut torv til eget bruk – Øyen levde av torvuttak ganske lenge, så man kunne jo trukket en parallell til at vi skulle lage torvrøykt whisky, sier Martin.

– Vi kunne selvsagt importert torvrøykt malt fra Skottland, men det ville bryte med prinsippet vårt om å lage produkter på vårt eget utstyr Det kan godt hende at vi skal lage torvrøykt whisky i fremtiden, men det blir i så fall noe vi tester som et prosjekt, og så ser vi hva det kan tilføre resten av whiskyproduksjonen

nOrgeS eneSte ØkOlOgiSke deStilleri

Tankegangen om å bevare torvmyrene passer også godt inn i destilleriets formål om å velge bærekraftige løsninger og tenke konsekvenser for natur og miljø

– Vi er det eneste økologiske destilleriet i Norge, og ønsker å være en foregangsbedrift når det kommer til økologisk produksjon Ginflaskene våre er laget av 100 prosent resirkulert glass, malten vår er økologisk, og spriten er basert på økologisk hvetesprit, forklarer Ragnhild

– Det siste er litt artig når det kommer til akevitten vår. Vi får ikke tak i økologisk potetsprit, og vi går ikke på akkord med det Dette betyr at vi ikke kan kalle den for «norsk akevitt», og omtaler den i stedet som akevitt fra eller laget i Norge

– Er dere alene om å lage akevitt på hvetesprit?

– Nei, det tror jeg ikke, men vi viker ikke på det økologiske prinsippet Det gjør vi ikke Smaken er bra, og det er ikke brukt sprøytemidler – så det gir en kvalitetstrygghet

Da gjenstår det bare å teste destilleriets nye fatlagrede akevitt til årets julemiddag – og da altså gjerne i form av en velkomstdrink med lime og tonic Hopper vi så to år frem i tid, kan julekvelden kanskje avsluttes med en ekte øywhisky fra Fedje n

kvalitetSBrennevin Fra Fedje: Destilleriets whisky lanseres høsten 2024, men de leverer allerede to typer akevitt (blank og fatlagret) og to typer gin (Nine Sisters Ocean Gin og Nine Sisters Grapefruit Gin) FOTO: ROY BJØRGE

▲alle anSatte er medeiere: – Du jobber med noe som er ditt eget, sier Ragnhild Kvanneid Hagen Fra venstre: Jurgen Verhofstad (produksjonsmedarbeider), Peter Masson (produksjonsmedarbeider), Vicky MuirTaylor (sjefsdestillatør), Ragnhild Kvanneid Hagen (leder for besøkssenteret), Therese Storebø Østervold (merkevareambassadør og produktutvikler), Martin Tønder Smith (salgssjef og produktutvikler), Kristoffer Axe (produksjons- medarbeider) og Andreas Hagen (destillerisjef) FOTO: ROY BJØRGE

– J E G B L E t R i G G E t av G a L s k a P E N

– våre aksjonærer opplever at de er med på et eventyr, sier styreleder og gründer anne koppang

Sammen med Kristin Gjelseth og Gry Holm startet Anne Koppang restauranten Druen på Aker Brygge i 1986 (nå kjent som Restaurant Asia) I 2006 etablerte de restaurantnettverket Olivia, som ble videresolgt til oppkjøpsfondet Herkules i 2015 for 220 millioner kroner

De tre har også startet bistroen Frenchie på Solli plass i Oslo (og snart ved Frognerparken) Koppang er i tillegg medeier i gullsmedkjeden David-Andersen, og er altså gründeren bak Feddie Distillery.

tente pÅ ideen

–

Det var en bergenser som først snakket om å starte whiskydestilleri på Fedje Jeg syntes ideen var fantastisk god; jeg ble trigget av galskapen med å lage et whiskydestilleri på en øy i

havgapet, og å skape et økologisk håndverksprodukt av veldig høy kvalitet, forteller Koppang – Mat og drikke er min pasjon Jeg er utdannet vinkelner, jeg har startet og vært med å utvikle restauranter og et vinselskap Jeg fotograferer mat og lever med mat og drikke Brennevin kom derfor naturlig – det å foredle smaker, å utvikle premium håndverksprodukter, å satse økologisk med mest mulig lokale og norske innsatsvarer og å skape næring av kvalitetsprodukter som veldig mange mennesker har et forhold til Dette er, for meg, å realisere pasjonen – Dere har et mål om å lage en whisky som kan måle seg med de beste. Hvordan vil dere klare det?

– Der må jeg si at vi ikke kunne fått et sterkere trekløver enn produktutvikler Martin Tønder Smith, whiskyekspert Jan Groth og destillatør Vicky Muir-Taylor Vi har tre av verdens mest kompetente på laget, en ledelse og et team av de dyktigste Derfor skal vi klare det, sier hun – Vi skaper vår egen historie Ingen har gjort

dette før – med den kvaliteten, og med de samme klimaforutsetningene som Skottland Whisky er kultur Det tar én dag å lage gin, mens whisky krever kompetanse og må lagres i minst tre år for å kunne kalles whisky

deler eierSkapet med de anSatte

Destilleriets ansatte er også aksjonærer i selskapet, en demokratisk modell som skaper lojalitet og stolthet

– Våre aksjonærer opplever at de er med på et eventyr ved å være medeier i et destilleri og et samfunnsoppdrag hvor vi skal skape ny næring for et livskraftig øysamfunn Du får et helt annet forhold til alt vi gjør når du er medeier. Våre aksjonærer og ansatte er med på å skape historie, sier hun

–

Våre investorer har investert minimum 50 000 kroner, så dette er ikke et crowdfundingprosjekt med et par tusenlapper i innsats De fleste av våre aksjonærer har aldri før investert i noe, men satset et betydelig beløp i Feddie

– Fedje er et fantastisk fint sted, med enormt vakker natur Værhardt ja, men det blir vi vant til.

D E t E R t R av E Lt å væ R E

s m å B a R N s Fa m i L i E På F E D J E

– vi var her første gang for ganske nøyaktig ett år siden, sier ragnhild kvanneid hagen, som tok med seg hele familien og flyttet til Fedje vinteren 2022.

Ragnhild Kvanneid Hagen var i sin tid med i teamet som bygget opp butikkjeden Kitch’n, og er nå leder for Feddies besøkssenter Hun er gift med destillerisjef Andreas Hagen. Paret har nylig flyttet til Fedje, og trives nær naturkreftene og alt hva øylivet byr på

Bestemmelsen om å bryte opp fra Kristiansand kom etter gjentatte oppfordringer fra Martin Hallberg, som tidligere var Andreas sin kollega i Grimstad-destilleriet Det Norske Brenneri Han er nå administrerende direktør for Feddie.

«kan dere ikke Bare FlYtte til Fedje, da?»

– Det var egentlig litt tilfeldigheter som ledet oss frem til å ta valget om å flytte, forteller Andreas – Ja, det var litt sånn frem og tilbake, der nesten hver eneste samtale du hadde med Martin endte med at han sa at «åh, kan dere ikke bare flytte til Fedje, da?», fortsetter Ragnhild

– Til slutt spurte jeg Andreas om vi faktisk skulle vurdere det Så det begynte egentlig som en sånn rar idé Samtidig så hadde vi syslet med

◄

–

tanken om å gjøre noe annet – å hoppe av dette hamsterhjulet med lang vei til jobb og kjøring av barn hit og dit til fritidsaktiviteter

Det endte med at de tok med seg yngstebarna på ni og 12 år og flyttet til Fedje – Det var en kombinasjon av den lille galskapen med å finne på noe helt annet, sammen med det å få lov til å være med på den reisen som Feddie er Destilleriet er jo bare en samling av utrolig kompetente mennesker Det er et utrolig profesjonelt og veldig interessant prosjekt.

rikt

FritidStilBUd

– Hva finnes det av fritidstilbud her ute?

– Ja, hvor skal jeg begynne? Det er travelt å være småbarnsfamilie på Fedje Barna våre er med i svømmeklubb og fotball Her er også volleyball, badminton, innebandy, kajakkgruppe og landhockey – eller «blodhockey», som vi kaller det det Det går hardt for seg

– Fedje har i tillegg et rikt musikktilbud, med kulturskole, rockeklubb og flere kor, legger Andreas til

– Det føles som om alle som bor her kan spille et eller annet instrument Så det er nok muligheter for å fylle fritiden med aktiviteter Vi har også en flerbrukshall, som brukes til alle typer arrangementer

– Store brennevinsmerker lager jo sine egne musikkfestivaler

– Det vil være en helt naturlig ting for oss, siden vi driver med destinasjonsutvikling og skaper arrangementer Fedje er et fantastisk fint

Vi skaper vår egen historie. Ingen har gjort dette før – med den kvaliteten, og med de samme klimaforutsetningene som Skottland.

– Dere har også startet et forum for kvinner i business Hva handler det om?

– Vi skal dytte litt på børsen ved å få kvinner til å investere, lære om investeringer og å ta risiko Vi jobber med et eget investorprogram Det er et prosjekt under utvikling som blant annet skal inneholde kurs i aksjer og investeringer. Det blir også kurs og opplæring i whisky, sier hun

–

Men det viktigste er å etablere en møteplass for nettverket/aksjonærene hvor gründerskap og business kan diskuteres og utvikles

Ved siden av dette har vi startet Young Sisters, som er aksjonærenes døtre Dette består nå av 50-60 unge jenter som har etablert sitt eget investeringsselskap for å lære, investere og skape nettverk

egen gin-SjOkOlade

Feddie Distillery jobber også med en rekke «strategiske partnere» Fjåk Sjokolade i Eidfjord har laget sjokolade med destilleriets

gin, og de jobber med Grønn mat i Bergen om sirkulærøkonomi – hvordan de kan bruke mask-avfallet for å produsere mat I tillegg jobber de med prosjekter som kan bidra til næringsutvikling på Fedje

– Dere har vunnet flere prestisjefulle priser. Hva betyr det å få slike utmerkelser?

– Det betyr mye for vår internasjonalisering. 350 gin fra hele verden konkurrerte i International Spirits Challenge Der var det bare to gin i vår klasse som vant dobbelt gull – den andre var fra Japan

– Da vi fikk gull i London Spirits Competition i fjor, kom vi på Dagsrevyen og TV 2nyhetene Jeg er i grunnen litt forfjamset over hvor bra vi har klart det. n

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

►gründer med SUkSeSS: – Jeg er i grunnen litt forfjamset over hvor bra vi har klart det, sier Anne Koppang FOTO: CATHRINE DOKKEN

sted, med enormt vakker natur Værhardt ja, men det blir vi vant til

– Dere må binde barna fast når de er ute?

– Neida, det går fint det, og det er jo muligheter for å velge seg litt lune områder også

SØrlendinger pÅ veStlandet

– Skal dere ha båt på sikt?

– Det må man, men da vil jeg ha en litt større båt enn jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. Det er et stykke over til fastlandet, så det må nok være en båt man kan fiske fra – Hvordan tok barna flyttingen?

– Veldig fint Hele familien ble invitert på taco hos en besøksfamilie før vi flyttet, og barna fikk møtt klassene sine – så de var utrolig positivt innstilt, sier Ragnhild

– Litt savn vil det selvfølgelig alltid være, men nå er vi jo også havnet i en teknologisk tidsalder som gjør at det er enklere å holde kontakt med de hjemme i Kristiansand Målet vårt nå er at barna skal si «eg» og «ikkje» – Skal dere legge om dialekten?

– Sørlendingen får du aldri ta ut av oss, men vi ser at barna har begynt å legge om, sier Andreas

– De kaller allerede flerbrukshallen for «hallen» med Fedje-dialekt, så de er på vei til å bli godt integrert i språk og kultur n

Tekst: M a g n e F o n n H a f s k o r

FlYttet til Fedje: Ekteparet Ragnhild Kvanneid Hagen og Andreas Hagen jobber begge ved Feddie Ocean Distillery, og har nylig flyttet fra hjembyen Kristiansand til øykommunen som ligger i havgapet 80 kilometer i kjøreavstand fra Bergen FOTO: ROY BJØRGE

D E N L i L L E G at E N m E D D E t s t o R E h J E R t E t

kamerahimmel: Antonio Stasi er innehaver av en av verdens ledende butikker for klassiske kamera

Lille Øvregate er verd en liten promenade Om ikke annet for å suge inn stemningen i den smale gaten mellom dukkehusene.

den Smale gaten mellOm dUkkehUSene: Gateløpet er kurvet, og går fra Domkirkeplassen i syd til Vetrlidsallmenningen i nord

Strøk og stemninger har besøkt en lykkelig part i en gammel skilsmisse. lille Øvregate ble delt fra Øvregaten, og fikk sitt offisielle navn i 1857.

Skilsmissen er for tiden relativt lykkelig for den minste parten Den har klart å beholde et relativt tett nett av særpregete små forretninger, frisører, menigheter og gallerier Slik sett er den et lite søskenbarn til Portobello Road i London eller nabolaget East Village på Manhattan i New York

En kan trygt få i seg føde før turen ved begge innløpene fra Vetrlidsallmenningen På høyre hjørne det som må være byens mest hektiske bakeriutsalg og konditori Lang åpningstid syv dager i uken og 365 dager i året På den andre siden Escalon med sin spanske tapas Etter en mandelbolle og en kaffe på Godt brød har vi blodsukker til å dra oss gjennom Lille Øvregate

500 kameraer i BUtikkhYllene

Første stopp er fantastiske Antonio Stasi, som er innehaver av en av verdens ledende butikker for klassiske kameraer Han har hatt butikken i 28 år, de fleste i Lille Øvregate Øynene mine løper fra monter til monter Det er kameraer over alt, og midt i rommet en reparasjonspult.

Dette er helt herlig og ekte vare Stasi forteller at han har rundt 500 kameraer i butikken Selv på do er det kameraer Det eldste han har er fra 1860-tallet Tidligere har han hatt et kamera i butikken fra fotoets barndom tilbake på 1840-tallet Neste stopp er hos Schau design Her er stedet å gå om du bare må ha den klassiske lampen, bordet eller en rekke andre ting Godbiter fra forskjellige tidspoker er flott arrangert i butikken Ja, slik at en nesten vil føle litt dårlig samvittighet for å fjerne en del

For oss som følger med på de danske og engelske antikvitets- og snurrepiperi-programmene er det spennende å spasere rundt i Schau sin butikk Godbiten er en eldre Svend Middelboe-lampe Sjelden fordi den har gullpreg inne i skjermen

kUnSt Og religiOn Vi forlater vår andre butikk, hvor vi kunne

tilbrakt en hel dag Da jeg var liten gikk jeg til min fars onkel, Einar Bjørge, som drev skredderi i Lille Øvregate Håndverk finnes her fremdeles i form av for eksempel Northstar Tatoo og Carmen Klippoteque

Gaten som leder mot Domkirken har også alltid hatt innslag av litt religiøsitet Nytt er det at Hare Krishna etablerer sitt tempel i huset hvor de allerede har kontor Bethel har vært lenge i gaten

Men vi vender blikket mot det mer verdslige Da finner en perler som kunst og musikkstuen Le Sacree Coeur – som har byens mest sjarmerende butikkskilt Eller Merete Mowinckel, som driver «Lille Atelier» Her snakker vi om et fargesterkt hus med fargesterke bilder Kjenner du noen som elsker dyr og farger, kan du finne den perfekte gaven på veggene her

den StØrSte BYBrannen

Siste – men slett ikke minst viktige – stopp er bygget hvor Den Latinske Skole holdt til mellom 1554 og 1840 «Katten» er svært gammel og tradisjonell; grunnlagt av Den katolske kirke ved paveutsending kardinal Nicholas Breakspear sitt besøk i Norge i 1152/53 Han ble senere den til nå eneste engelske pave (Hadrian IV)

I dag er det deilig å gå opp i hagen her Da er man på selveste Ludvig Holberg sin skole i perioden 1694 til 1702 og den aller største bybrannen i Bergen. Der kan man jo undre seg over «hvorfor Jeppe drikker» og om Mor Nille er en sten fordi hun ikke kan flyve Skolemuseet holder til i bygget som ble gjenreist i 1706 (etter bybrannen), med åpent lørdag og søndag – om sommeren også supplert med tirsdager og torsdager

Lille Øvregate er verd en liten promenade Om ikke annet for å suge inn stemningen i den smale gaten mellom dukkehusene n

Tekst og foto: T r o n d T y s t a d

J u L E t R a D i s J o N F o R Fa L L

erkjennelsen var ganske brutal, og kom med overveldende styrke: min sentimentalitet var ikke noe annet enn en bærer av utdøende tradisjoner og tidsbilder fra en oppvekst i et Bergen som for lengst er glemt og borte.

Det er i desember det skjer Det er da vi finner frem og pusler videre på manuset for hvordan julemåneden skal forløpe. Vi innvier de yngste i ritualene våre med passelige doser høytidelighet Heldigvis er det også mye rom for lekenhet og fryd, juleverksted og pepperkakebakst Etter som årene går, så blir en stødigere og sikrere på alt dette Men kanskje må en også gi slipp på enkelte av de juletradisjoner en holder kjær?

For 25 år siden startet jeg som SFO-leder ved Nordens eldste skole, Christi Krybbe skoler Noe som skulle borge for virkelig å få møte bergenske tradisjoner rundt julefeiring Men nei, det var ikke så mye annerledes der enn andre steder jeg hadde jobbet før Det var noen faste julesanger, dekorasjoner og selvsagt et forsiktig julebord med egenandel og oppnevnt arrangementskomite fra personalet – slik det høver seg for lærerstanden

Men det var her, på julebordet, etter at maten var fortært og to alkoholenheter var konsumert, at en av skolens nestorer reiste seg og leste et stykke som gav meg både rusk i øyet og skurr på stemmen Mer skulle det ikke til før den var født, tradisjonen som vi ved Christi Krybbe skoler har hegnet om hvert år siden den gang: Høytopplesning fra julekapittelet fra Stig Holmås sin klassiske oppvekstfortelling fra 50-tallets Bergen, «Guttene i Markeveien»

Levendegjøringen av Hjalmar Bue og HurryHarryen, om bestesko, søndagsklær og om barns utmattende forventning til åpning av julegavene; alt i Holmås’ skrivekunst resonnerte i hjertet Ikke et eneste år har jeg kunne sitte der og høre denne erkebergenske og erkejulete beretningen uten å måtte kjenne på en klump i halsen og en tåre i øyekroken

Men i år skjedde det noe nytt Mens jeg satt og lyttet, andektig og vel forberedt på at dette, som sedvanlig, ville bringe oss alle inn i den

Asgeir Eide Olsen heter pedagogen som, med begrunnelse av å være mer glad i barn for hva de er enn for hva de skal bli, oppholder seg mest på SFO Han opererer også under artistnavnet Eide Olsen, med jule-singelen «Jul i Bergen» som den mest kjente av hans utgivelser her i byen

rette stemningen, lot jeg øynene fare over forsamlingen – som for å hente inn de blanke blikkene fra kollegaer som i takknemlighet kjente på samme salighet som meg. Og joda, jeg fant dem, vi smilte til hverandre i bekreftelse og enighet om at «nå er det jul på Krøbben» Men det var også noe annet der Noe mer likegyldig og uanfektet Det glimtet ikke på samme vis i øynene til Rolf og Alice Jeg stusset over dette – og mens jeg gikk glipp av siste tredjedel i ren forferdelse, gikk det opp for meg at det var kanskje ikke mer enn drøyt halvparten av de tilstedeværende som egentlig var «hektet på» i de vakre fortellingene fra Stig Holmås sitt bergenske mesterverk

Erkjennelsen var ganske brutal, og kom med overveldende styrke Den var logisk, uomtvistelig og uten omsvøp: Jeg var blitt gammel og redusert Min sentimentalitet var ikke noe annet enn en bærer av utdøende tradisjoner og tidsbilder fra en oppvekst i et Bergen som for lengst er glemt og borte

Like etter at Pål hadde lest ferdig julekapittelet og klappsalver og jubel hadde stilnet, ventet jeg enda litt, til mine jevnaldrende kollegaer hadde fått summet seg og sagt noen ord til hverandre om hvor fint det var Først da reiste jeg meg, plinget i glasset og ba om ordet Jeg gav Helge et kjærlig blikk, han er enda noen år eldre enn meg, før jeg gikk i gang: «Kanskje, kjære kollegaer, burde vi gi rom for en ny juleopplesning etter hvert?» spurte jeg Det ble stille

«Okei Jeg vet det er vanskelig, men la oss ta en håndsopprekning her Alle som kan forklare hva dette fra fortellingen som vi nettopp hørte, er for noe, rekker opp hånden. Du har ikke lov å få hjelp fra en venn! Her kommer det: Beksømstøvler og Bonna med Kandahar» Resultatet var enda litt mer nedslående enn jeg hadde trodd Bortsett fra Charles, som har hytte på Ustaoset og er en fjellets mann i moden alder, var det ingen andre som hadde det fulle og hele svaret på dette

Oppfordringen min ble enkel. Alle vi som har funnet plass ved bordet bærer ansvar for bordets gleder Yngre som eldre Det er de tradisjoner som varmer hjertet og gir næring til det gode og inkluderende felleskap vi bør dyrke Noe må kanskje vike og nytt må få komme til Eller sagt på salmevis: «Tider skal komme, tider skal henrulle» n

«Kanskje, kjære kollegaer, burde vi gi rom for en ny juleopplesning etter hvert?» spurte jeg Det ble stille

▼vinterlek pÅ 50-tallet: Barn med beksømstøvler og «Kandahar-binding» (skibinding med tåfeste av metall og metallfjærer langs skoen og rundt hælen) FOTO: LANDSLAGET FOR REISELIVET I NORGE/RIKSARKIVET

mat tiL FoLkEt

h i m m E L s k F R E D o v E R E N k a N N E t E

dette må være julens kinderegg. lokalet, den stilige betjeningen og herlig te ved siden av scones med sitronkrem.

Mat til Folket søker smaken av jul og nyttårsfeiring Og med julebordsesongen bak båten er det noe annet vi må fylle luktesans, synsinntrykk og ganen med

Vi tenker på noe som er priset dyrt nok i seg selv, men som er så avgrenset at den totale regningen blir å leve med for vanlige folk – som visstnok var en egen «rase» i forrige valg Vi i Mat til Folket henfaller derimot til at alle er unike Nettopp derfor tar vi en følelse av eksklusivitet og høytid på Restaurant Opus 16

paUSe Fra jUleStreSSet

Vi er rimelig mett og trett etter bombardement med julebord, julelunsjer og juletallerkener Vi begynner å tenke på flotte øyeblikk i storslåtte saler Som en frokost i fagverkshallen på Hotell Krasnapolsky i Amsterdam, en cappuccino i Galleria Vittorio Emanuele II i Milan, et besøk på kafé i Lisboa eller for den slags skyld i ærverdige lokaler i Recoleta-bydelen i Buenos Aires Et slikt riktig Grand Café-øyeblikk

Da faller tankene på Edvard Grieg og hans opus 16 – komponistens eneste klaverkonsert, avlevert da han var 25 år En slektning av Grieg har åpnet konsepthotellet oppkalt etter

I den kalde friske luften er den dempete klaver-musikken erstattet av noe. Jeg merker at det er meg selv som nynner på Deilig er jorden Besøket inn i teens paradis på Restaurant Opus 16 var åpenbart en salig stund som ikke slipper taket med en gang

musikkstykket (og hotellets gateadresse?) Det har lenge gått gjetord om Restaurant Opus 16 sine Afternoon Tea-seanser i helgene Alle som går der sier at dette er en vidunderlig flukt fra slaps, strømregning og alt annet som skulle være besværlig

Jeg har med meg en ungdom og stiger inn i lokalene Vi oppdager fort at lokalet er fullbooket i to bordseter – men vi kan sette oss i resepsjonen i venteområdet til restauranten Kanskje like greit I lokalet denne dagen er det 99,5 prosent voksne damer uten mann og barn Noe sier meg at dette er en liten ferieøy for venninner som tar et par timers pause fra mann, barn og annet stress I likestillingens navn

Jeg elsker en slik velsignet testund i et flott lokale, så jeg kommer gjerne igjen. Perfekt for en romantisk stund for meg og min kone, tenker jeg, og forestiller meg barnevakt i et par timer Da passer det jo at de i tillegg til teen har boblende flasker En åpenbar anledning til å la det boble litt i blodet sammen med en klassisk te

en kOnSert FOr ganen

Som troll av eske dukker hotelleier Alexander

Grieg opp Vi setter pris på at han og konen Britt Grieg har satset så tungt i egen by, og at de – bare Vår herre forstår hvordan – kom seg gjennom oppstartsår med korona Med samme eleganse som hele betjeningen har leder han meg inn i tekartet

Jeg faller for en av de to vinterinspirerte teene My gingerbread er kinesisk svart te, kombinert med ingefær og med toner av mandel, drue og søt appelsin Den beskrives av vertskapet som en rund og frisk smak som minner om ingefærkake Det høres ut og smaker som jul En kanne av denne koster 75 kroner, og har nok til fire kopper På bordet kommer en elegant kanne sammen med en nydelig liten fløtemugge og hård raffinade (faste sukkerbiter) i en liten skål Jeg nyter teen og hører på deilig avdempet klaverspill

Teen serveres også i ferdige sett med en oppsatt symfoni med småmat De har en klassisk oppsats med lekre fingersmørbrød med egg, røykt skinke, roastbiff og røkelaks Eller en nordisk på grovt surdeigsbrød, med posjert persetorsk, pinnekjøttpølse, røkt reinsdyrscarpaccio og krabbe. Alt selvsagt satt opp med smakfulle ingredienser Det er også en vegetarvariant

►BritiSk tradiSjOn pÅ reStaUrant OpUS 16: I senere tid har Afternoon Tea utviklet seg til å bli et skikkelig festmåltid, med fingersmørbrød, søtsaker, nytrukket te og gjerne et glass med bobler til FOTO: HOTELL OPUS XVI

aFternOOn tea

n Afternoon tea er en britisk selskapstradisjon som oppstod på 1840-tallet Mest kjent for «oppfinnelsen» var hertuginnen av Bedford, som følte sulten kom snikende mellom lunsj og middag

n For å mette sulten ba hun staben lage henne en kanne te, med brød, smør og noe søtt til Hun syntes måltidet var så trivelig at hun etter hvert ville invitere gjester for å holde henne med selskap Slik oppstod det man kaller Afternoon Tea

n På Restaurant Opus 16 velger du først sandwich-meny og te Hotellet serverer fingersandwichene med tilhørende kaker og bakverk først Deretter bakes scones for at de skal være så ferske som mulig

n Restauranten er en del av Hotell Opus XVI, med adresse Vågsallmenningen 16 Hotellet ligger i en historisk bygning fra 1876, opprinnelig bygget til Bergen Kreditbank

Alt flankeres selvsagt av kaker og nybakte scones For vårt vedkommende må vi si at vi kunne dødd for scones med clotted cream, sitronkrem og syltetøy Du har ikke smakt sitronkrem før du smaker Opus XVI sin.

te Fra BOUrBOnFat

Vi har funnet roen, og jeg vil teste en te til Alexander kjenner meg og vet at jeg både er litt barsk og litt mer i det søte hjørnet Han byr på en bourbon-te Dette er en svart te med klar

og sterk aroma av vanilje og karamell Jeg fanger opp oppbevaring på bourbonfat

Denne teen må luktes Den kommer med en helt nydelig lukt som lever opp til reklamen Grieg sier at her må jeg ha i en sukkerbit. Og det er rett Uten sukker er smaken langt tynnere og mindre distinkt enn lukten Men med en sukkerbit er det som med en dråpe vann i en vanlig bourbon Sukkeret åpner smakene i teen og gir en fantastisk smak

Dette må være julens kinderegg Lokalet, den stilige betjeningen og herlig te ved siden av

scones med sitronkrem Vel ute på hotellets trapp er det snøhvitt i Bergen sentrum I den kalde, friske luften er den dempete klavermusikken erstattet av noe Jeg merker at det er meg selv som nynner på Deilig er jorden. Besøket inn i teens paradis på Restaurant Opus 16 var åpenbart en salig stund som ikke slipper taket med en gang n

Tekst: T r o n d T y s t a d

▲elegant Servering: – Vi er stolt av vår familiebakgrunn, sier Alexander Grieg Hans tippoldefar John Grieg var bror av den verdensberømte bergenske komponisten FOTO: TROND TYSTAD

B E R G E N s m a G a s i N E t s å R s k ava L k a D E

Bergensmagasinet kom i år tilbake, etter at vi ble nødt til å legge ned under pandemien etter to år uten avis var vi endelig tilbake i april, og har siden kommet ut månedlig.

Den siste avisen vi rakk å lage før pandemien slo beina under oss, kom ut 25 mars 2020 Da var redaksjonen allerede 50 prosent permittert –og de tre siste avisene våre ble laget på sparebluss, og nesten uten annonser

Vi levde den gangen, som nå, kun av annonseinntekter, og disse sviktet allerede halvannen måned før hele Norge stengte ned. Permitteringsvarselet kom 15 januar 2020, og Bergensmagasinet ble slått konkurs i september 2020

ikke dagSaktUell, men tidSaktUell

Dette er den åttende utgaven etter restarten i april; en utgave som vi håper kan bli lest helt frem til neste utgivelse og kanskje enda lenger Vår tidligere daglige leder, Vegard Sletten, sa det aller best hver gang han minnet oss på at Bergensmagasinet ikke bestrebet seg på å være dagsaktuell Nei, vi var (og er) tidsaktuell

Vi har nye eiere, men prøver å legge oss litt på samme malen som tidligere – med godt og variert stoff om alt det bra som skjer i byen vår, enten det handler om kultur, næring eller ildsjeler som fortjener å løftes frem Dessverre ennå ikke på papir – men kanskje tiden er i ferd med å løpe fra vanen med ferske aviser på frokostbordet

Jeg merker det selv – det blir mer og mer til at jeg stiller mobilen opp mot en blomstervase, og lar den ta meg gjennom dagens nyhetsbilde Det knitrer ikke lenger i avispapir – den eneste knitringen nå kommer fra tygging av tørre knekkebrød Før var mobilen mer et tilskudd til avislesingen, nå er den blitt informasjonskilde nr 1

Den daglige scrollingen av Twitter er derimot snart historie for min del Jeg merker at jeg vegrer meg stadig mer for å åpne den appen Og når jeg gjør det, vemmes jeg fort av mye av innholdet Sjefen sjøl er en av de verste - «Prosecute Fauci» skrev Elon Musk nylig, som et ekko

av USAs forrige president Heldigvis finnes det gode alternativer – med Mastodon som det foreløpig mest lovende

ingen BetalingSmUr

Nå på tampen av året kan det være på tide å se litt tilbake på hva vi selv har skrevet om i år, måned for måned I vår forrige utgave gikk vi gjennom årets plateanmeldelser Denne gangen tar vi for oss alt det andre som har vært skrevet i de foregående syv utgavene Om du skulle få lyst til å sjekke nærmere, anbefaler vi nettsiden vår I tillegg til at alle sakene publiseres der uten betalingsmur, er alle utgavene våre lagt ut enten til gratis nedlasting (pdf) eller som virtuelle Issuu-utgaver der du kan bla deg videre med et enkelt tastetrykk.

Før jeg går videre, vil jeg gjerne rette en spesiell takk til frilanserne og spaltistene Martine Leknes, Dag Arne Nilssen, Jan Hanchen Michelsen, Hege Cecilie Bolann, Britt Embry, Anne Tafjord-Kirkebø (Hus og hage), Thorstein Selvik (På tampen), Morten Lorentzen (kåserier) og Asgeir Eide Olsen (Barn i byen) – de tre siste mannlige spaltister i sin beste alder som skriver godt og tankevekkende til tross for det

Vi takker også essayistene Trygve Svensson og Per Kristian Sebak, og ikke minst Knut Corneliussen – som sjenerøst har latt oss få presentere hans bok «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget forlag, 2006) som en føljetong Knut Corneliussen er noe så fantastisk Willy Wonkaaktig som tidligere sjokoladeingeniør Jeg visste ikke en gang at slike fantes Hvor utdanner de sjokoladeingeniører? Når han leser for barnebarna om oppveksten i Ytre Markevei, tror de at han forteller eventyr fra en helt annen planet – noe som kanskje er en treffende beskrivelse av Bergen på 50-tallet n

takk for leselyst og interesse i 2022 vi sees i det nye året!

Magne Fonn Hafskor redaksjonssekretær

tilBake etter pandemien: Magne Fonn Hafskor signerte mye av stoffet i de åtte utgavene som gjenoppståtte Bergensmagasinet ga ut i 2022 Her er redaksjonssekretæren fotografert med et ikke så alt for snakkesalig intervjuobjekt på Fedje i desember FOTO: ROY BJØRGE

r

1 F R E D a G 22 a P R i L

hovedoppslag i den første utgaven var et lengre portrett av Jan Eggum, illustrert på forsiden med en vennlig karikatur signert Donald-tegner Arild Midthun Den erkebergenske og folkekjære trubaduren fortalte åpent og ærlig om troen på heksene, hypokondri, flyskrekk, samlemani, samarbeidet i Gitarkameratene, hvordan låter blir til, om samlivsbrudd og ny kjærlighet – og om frykten for å gire litt ned innimellom.

– Eg kan ikkje sette meg ned Eg vil ikkje havne som han 70-åringen som ikkje orker å reise seg fra sofaen, forkynte han

– Eg vil ikkje det, og eg gjør ikkje det heller Eg har mye å gjøre, og legger opp til litt ekstra Eg sover bare fem timer om natten For to dager siden merket eg at eg gikk og gjespet, så det kan jo være et tegn

vi hadde også et intervju med eierne våre Vegard Sletten kunne fortelle at avisen kunne kommet seg gjennom pandemien om den hadde fått koronastøtte Det var vi dessverre ikke kvalifisert til – siden vi dro med oss det som kalles «negativ egenkapital» (eller «gammel moro», som Sletten omtalte det som i mer uformelle sammenhenger)

– Vi søkte jo alt av støtteordninger – satte til og med i gang crowdfunding – og gjorde det vi kunne for å overleve, men det var ikke mulig Derfor kjennes det litt godt at det nå er krefter på gang for å få Bergensmagasinet opp igjen, selv om vi starter veldig rolig Vi var en veldig stor trykket papiravis – faktisk Norges største på utgivelsesdagen med et papiropplag på 100 000 eksemplarer – men velger nå å starte kun digitalt Så får vi se hvordan det går videre, sa Sletten

mer pandemi ble det i et intervju med billedkunstneren Siri Røiseth Et av bildene hennes viser Grogu (fra Star Wars-serien The Mandalorian) som oppfordrer oss til å vaske hendene, et annet en sjampanjeflaske merket «antibac» Selv falt jeg pladask for et plakatstort bilde av en panda innkapslet i en gul smitteverndrakt Tittel: «Pandami»

Siden det nærmet seg vår og båtpussetid, hadde vi også et intervju med Eilif Harbitz-Rasmussen; bergensregionens egen «Mr Flytebrygge» og mannen bak Vestlandsbryggen/HR-Bryggen Firmaet hans er i dag en allsidig leverandør av tjenester og løsninger i strandsonen – blant annet nybygg, vedlikehold og rehabilitering av naust, kai/flytebrygger, marinaanlegg og legging av sandstrand

redaktør trond tystad fikk også boltre seg i den første utgaven, først med en sak om den eksplosive kinesiske invasjonen på det norske elbilmarkedet, deretter en informativ sak om hvordan man lager den perfekte lammesteiken – den siste under den lett revolusjonære vignetten «Mat til folket»

på kultursidene hadde vi et bredt intervju med HP Gundersen, Nora Yuyue Zheng og Torii Wolf – et bergensk/kinesisk/amerikansk trekløver som står bak et av årets aller beste indiealbum: The Last Hurrah!!s «Night Bloom» (det kom riktignok ut kort tid før julen 2021, men på anmelderspråket betyr det 2022) I mangel av egne ord grep vi til den irske poeten/dramatikeren William Butler Yeats når vi skulle beskrive den overjordisk vakre musikken deres: «Feer, kom og ta meg ut av denne kjedelige verden For jeg vil ri med deg på vinden, løpe på toppen av det opprørte tidevannet, og danse på fjellene som en flamme!»

En annen bergensartist som ble presentert var Ole Christensen, som har vært motoren i undergrunnsbandet Sonisk Blodbad siden oppstarten for ti år siden

–

Hele poenget er å lage musikk som jeg synes fungerer Det handler om å skape en atmosfære Jeg tenker at folk som sitter og lytter lager litt bilder i hodet selv, sa han om albumet «Shores of Oblivion» (Apollon Records)

Vår anmelder (OK, undertegnede) gav terningkast fem, og trakk spesielt frem tittelsporet: «[Heidi Torsviks stemme] ligger som en hypnotiserende lydeffekt under et mykt bølgende teppe av Ole Christensens dempede morsesignaler og synther og Sam Fossbakks svale gitartoner» Sistnevnte døde i løpet av sommeren, noe Bergensmagasinet markerte med et helsides minneord i vår første høstutgave Jeg kan bare gjenta noe av det jeg skrev der: Sam Fossbakk var en kunnskapsrik, klok og vennlig sjel, og en av de beste samtalepartnerne jeg har hatt Savnet etter han er svært stort

kultursidene hadde også et lengre intervju med en nykommer i vårt lokale musikkliv: Lars Petter Hagen Byens nye festspilldirektør er også en anerkjent samtidsmusiker og -komponist, og har stått bak hele åtte utgaver av Ultima-festivalen i Oslo For et større publikum (spesielt internasjonalt) er han kjent gjennom Pantha du Prince-albumet «Elements of Light (Rough Trade, 2012) – der han arrangerte all musikken – Det at jeg har erfaring både som skapende kunstner og som kurator gjør at jeg kan se musikken og kunsten fra begge sider, sa Hagen n

▲

intervjU med eierne: – Bergensmagasinet fylte, fyller og vil fylle et viktig behov i den retning som regional og nasjonal presse ikke gjør, sier Thorstein Selvik, her sammen med de to andre investorene bak restarten Fra venstre: Vegard Sletten, Trond Tystad og Thorstein Selvik FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

▼vil Spre glede: – Jeg prøver å lage bilder med mye glede og humor, sier Siri Røiseth, understreket av bildet til høyre, der den til vanlig svært humørløse Batman slapper av hjemme med en kopp te FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

kOnkUrranSedYktig kvalitet: – Det ble kø i døren da det kom en kineser til Arna, forteller Oddvar Bjelde-selgerne, som er de som solgte flest av luksus-SUVen BYD Tang da den kom til Norge Fra venstre: Jermund Trettenes, Jan Dyndal, Raymond Hitland, Kristin Kvalheim og Stine Emilie Dyndal FOTO: PRIVAT

n r . 2 t i R s D a G 24 m a i

Festspillene i Bergen ble behørig presentert i vår mai-utgave I tillegg til fem sider med gjennomgang av årets program hadde vi egne intervjuer med festspillartistene Amalie Stalheim – en cellist fra Bergen som for tiden gjør stor suksess – og Beranek, som kom til Festspillene for å gi oss et gjenhør med debutplaten «Sound of Danger» (1981)

nattjazz ble også grundig presentert – med to sider der vi tok et falkeblikk på årets program Kultursidene våre kunne i tillegg presentere to unge bergensartister på vei opp: The Voice-finalist André Askeland Hagen og neosoul-artisten Rachel «Kasha» Kashafali

i samme utgave presenterte vi planene om å flytte Beatlesfestivalen til Bergen (mer om det lenger bak), samt at vi hadde en presentasjon av bergenskunstneren Bjørn Strandenes.

hovedsaken vår i denne utgaven var et lengre portrettintervju av Cecilie Leganger, som har bosatt seg i Alver kommune Hennes karriere som «verdens beste håndballkeeper» er lagt på hyllen – hun vier seg nå til musikkens verden, både som musiker i hennes mann HP Gundersens ulike bandkonstellasjoner og som komponist av lyriske klaverstykker inspirert av at hun bor på et sted der nærmeste nabo er det åpne havet utenfor Bøvågen.

vi fant også plass til et nesten like langt intervju med bergensfilosofen Gunnar Skirbekk, som nylig hadde kommet ut med den brennaktuelle boken «Religion i moderne samfunn» Dreyers forlag, 2021) – Det eine eg prøver å vise er at religion har vore, er og vil nok framleis vere viktig – men den er i endring ( ) Det andre er vitskapane Dersom du tek bort alt som på ein eller annan måte er knytt til vitskap – då ser du at det ikkje er mykje att, advarte den vitale 85-åringen –

For kva er det som alle vitskapar har felles? Jo, det er at ein diskuterer og er open for motargument Du må ha dialog, og kunne lære av andre Dét er ein heilt sentral del av den moderne vitskaplege rasjonaliteten

leder av tankesmien agenda, Trygve Svensson, kom også med interessante refleksjoner I et essay kalt «Bergens plass i det nye Norden» oppfordret han byens gode krefter til å samle seg om en Norden-konferanse i Nordens gamle hovedstad

etter en hyllest av 50-årsjubilant og tidligere Bergensmagasinet-redaktør Ove Landro, var resten av avisen for en stor del skrevet av vår nye redaktør, Trond Tystad Hans hjerte banker for alt som handler om Bergen, illustrert gjennom saker der han hyllet byens frivillige krefter både i Bergen City Marathon og alle de lag og organisasjoner som setter farge på byen – enten det er 17. mai, små og store festivaler, gatemarkeder og borettslagfester

Han tok oss også med på byvandring i en tid da hele Bergen bokstavelig talt slo ut i full blomst, presenterte den voksende trenden med fersk fisk på Torget, samt at han ble med Into the Fjords på en lang opplevelsestur ut mot Sotra, rundt Bjorøy, forbi Håkonshella og Hilleren og tilbake inn Byfjorden n

►Uten tittel: – Bildene mine har ikke titler, da alle handler om Bergen, sier kunstmaleren Bjørn Strandenes FOTO: PRIVAT

▼StOr OppSlUtning: Det ble rene folkefesten da TIF Viking var tilbake med nytt maratonløp i Bergen 30 april – etter koronapause de to siste årene FOTO: TIF VIKING

▼klar FOr FjOrdCrUiSe: – Essensen av det vi driver med er å gjøre alle de fete stedene og aktivitetene på vestlandskysten tilgjengelig på en mest mulig effektiv og behagelig måte, sier Stig Øvrebotten, som tok vår båtspaltist med på fjordcruise i denne båten FOTO: PRIVAT

n r . 3 m a N D a G 4 J u L i

Båtliv engasjerer mange i en kystby som Bergen, og i vår juliutgave hadde vi hele tre saker om sjøens farkoster Først ut var en forhåndssak om folkefesten Fjordsteam, som ble arrangert over fire dager i begynnelsen av august

– Fjordsteam er bevegelig kulturarv, forklarte festivalens styreleder Carl Harbitz-Rasmussen, som lovet at du kunne ta dampbåt til Garnes, så stige ombord i damptog til Nesttun, dra videre med veteranbuss til Flesland, der du så kunne får en tur med et passasjerfly fra førtitallet

I kjølvannet etter denne saken fikk vi en presentasjon av veteranbåten M/Y «Faun», som hadde hjemmehavn på Gamlehaugen frem til 1925 I 1993 ble båten overdratt til Hardanger Fartøyvernsenter, og våren 2005 var Faun ferdig restaurert Istandsettingen tok fem år og kostet fem millioner kroner

Den tredje maritime saken vår var en testtur til Austrheim med 36foteren AluVenture 11000 XE «Det er ikke noen familiebåt vi snakker om Utstyr fra leverandører som stolprodusent Ullman og påkostete navigasjons- og kontrollsystemer sladrer om proffambisjoner» skrev vår testkjører

tilbake på landjorden presenterte vi Angardes ambisiøse planer for et ti mål stort næringsbygg i Fyllingsdalen, vi tok en prat med Manuel Hempel, som er mannen bak Vindfløy bybigård, samt at vår redaktør tok en ny byvandring – denne gangen til det sydende livet i Steinkjellergaten på kultursidene presenterte vi det nye teaterkonseptet Lunsjteateret, der kongstanken er å sette opp forestillinger på dagtid Målet er å engasjere alt fra skolelever og eldre til folk som jobber skift eller av andre grunner ikke er på jobb tidlig ettermiddag Debuten kommer på Rick’s i løpet av våren – med et stykke der handlingen er lagt til Gestapohuset i Veiten 3: «Aldri redd for mørkets makt» er et kammerspill der Helge Jordal og Tor Halvor Halvorsen gestalter en Gestapo-offiser og en motstandsmann – spilt i det samme bygget som slike forhør fant sted under krigen – Jeg ønsker å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt Norge, sa forfatteren bak stykket, Morten Lorentzen, i et eget intervju

Så var det festivalvår i Bergen by, og resten av kultursidene var viet til en 13 siders (!) lang reportasje fra årets Nattjazz og Festspill, samt et lite sideblikk på DNS-oppsetningen av David Bowie-stykket «Lazarus» Forventningene foran årets utgave av de to musikkfestivalene var om mulig større enn noensinne, etter to år med sterke begrensninger på publikums muligheter til å oppleve levende musikk

«Kanskje det blir nå som på 20-tallet; at pandemien følges av en kulturell oppblomstring der begrepet «de glade 20- årene» kan få ny valør?» undret vi, og fikk dette delvis bekreftet gjennom anmeldelser av totalt 11 konserter i perioden fra 28. mai til 5. juni.

Ifølge vår anmelder var den aller største opplevelsen da Norges jazzdronning Karin Krog – to uker etter at hun fylte 85 år, og 59 år etter hennes første opptreden her i regnbyen («det var på Bergen atletklubb i 1963» fortalte hun fra scenen) – entret et fullsatt USF Sardinen under årets Nattjazz sammen med gitarist Staffan William-Olsson og ståbassist Terje Gewelt «Jeg har aldri sett salen så tettpakket før» skrev han, og la til at hun er «en artist som kan stå som beviset på Billie Holidays ord om at innlevelsen øker proporsjonalt med alderens begrensninger på stemmeregisteret» n

hm jaZZdrOnningen: Karin Krog minner faktisk litt om HM Dronning Sonja Kanskje Nattjazz kunne innført en fast tradisjon med å la henne åpne festivalen?

FOTO: MARIA GOSSÉ

n r . 4 m a N D a G 29 a u G u s t

vår sak om englandsbåten tok fullstendig av i sosiale media Denne handlet om Bergen Cruise Line, som planlegger å bygge en helt ny cruiseferge til 1,8 milliarder for å sette den inn i rutetrafikk mellom Bergen og Newcastle Forretningsmannen og gründeren Jan Berg har lenge gått med en drøm om å få denne 730 kilometer lange ruten på plass igjen, og kunne fortelle at de nå er på god vei til å skaffe den første grunnkapitalen.

Under pandemien la Mikal Olsen Lerøen ut på en reise som var mer enn seks ganger så lang som sjøveien til Newcastle I boken «Med Harley til Honningsvåg På to hjul gjennom et nedstengt Norge» (Res Publica forlag, 2022) forteller han historier om hvordan folk over hele landet ble rammet av pandemien Et viktig poeng i boken hans er økningen av psykiske lidelser gjennom de to siste årene, spesielt blant barn og unge. Han siterer blant annet fra en Aftenposten-kronikk skrevet av ni forskere/ledere tilknyttet Folkehelseinstituttet og Institutt for samfunnsforskning: «Hvorvidt en slik økning vil få langsiktige konsekvenser for de unge selv, er vanskelig å fastslå Vi vet at symptomer og plager som oppstår tidlig i livet, har en tendens til å vedvare Derfor er det viktig å ta symptomforverring i denne livsfasen på alvor» Antallet henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Norge økte med 28 prosent gjennom de to årene med pandemi. Antallet unge jenter med spiseforstyrrelser økte mest (67 prosent i alderen 6-12 år og 127 prosent i alderen 13-16 år, i følge en kohortstudie gjort av forskere ved Folkehelseinstituttet – basert på norske helseregistre fra januar 2019 til desember 2021) – Jeg snakket nylig med en ungdom som sa at det ikke var noen vits å planlegge noe, siden verden er blitt så usikker Det er selvfølgelig lov å ha det synspunktet – det er forståelig – men da mister du fort enda et år, sa Lerøen til Bergensmagasinets journalist

Utgaven hadde ellers en forhåndsomtale av Bergen Matfestival – som er blitt den viktigste arenaen for presentasjon og salg av bærekraftig og kortreist mat og drikke i Vestland – denne gangen med fokus på sjømat Redaktøren fulgte temaet opp i matspalten med en inngående beskrivelse av hvordan han lager fiskekaker på oldemors vis Han presenterte oss også for den lokale gründerbedriften Sjokolade og Blomar – som blant annet selger sjokolader pakket inn i frøpapir med budskap

Hagespaltisten vår kom denne gangen med gode råd til hvordan vi kunne få hagens epletrær til å gi mest mulig frukt på minst mulig plass, mens byutviklings-spalten tok oss med til Austevoll for å se nærmere på et større boligprosjekt på Prestaneset

kultursidene åpnet med en sterk fortelling om den plateaktuelle bergensartisten Knut August Skønberg – som mange husker for Norsktoppen-låten Der høsten varer hele året (hvor kan det være, mon tro?) og fotballsangen Brann hele året

– I 2017 ble jeg veldig syk, og ble lagt inn på Haukeland uten at de helt visste hva det var for noe, fortalte han – Jeg klarte ikke å puste selv, og måtte legges i kunstig koma med respirator Sykehuset måtte bare kjøre på med alt de hadde av antibiotika Jeg våknet opp igjen etter to uker, og da sa legen at jeg hadde vært en hårsbredd unna døden Nyrer og lever hadde begynt å gi etter, men heldigvis fortsatte hjertet å slå

det gjorde det dessverre ikke for Sam Fossbakk, som døde i slutten av juli – etter å ha levd med en kreftdiagnose i to år Bergens svar på David Gilmour og Richard Wright ble 65 år gammel. Han var svært aktiv som musiker, og rakk blant annet å spille inn syv plater med sitt eget progband, Professor Tip Top To av disse kom ut i løpet av pandemien, den siste like før jul i fjor Vår terning landet på en klar femmer for begge

er du litt opp i årene, drar du straks kjensel på navnet Norma Balean (1907-1989) Hun var byens ukronede dronning i nesten femti år, og ble portrettert over åtte sider i denne utgaven av Bergensmagasinet Primadonnaen og divaen som privat «knapt nok visste hva primadonnanykker var» ble et begrep i Hansastaden; stadig gjenkjent og stadig tilsnakket på gaten, alltid like elegant og feiende flott

Kultursidene hadde også intervju med Tarjei Strøm, som var klar med andre sesong av NRK-serien «Ukjent arving» Her fortalte han blant annet historien om Tatjana Wirbo fra Lviv i nåværende Ukraina, som ti år gammel kom til Bergen som flyktning etter 2 verdenskrig

– Det er ei utruleg sterk forteljing som fekk ein vond referanse til vår eiga tid då den russiske invasjonen av heimlandet hennar starta midt under innspelinga av denne episoden, sa Tarjei Strøm til BM

Øst-europa stod også sentralt i vår neste kultursak, som handlet om at det bergenske teaterensemblet K:13 Scenekunst (Steinar Thorsen og Jorunn Lullau) nettopp hadde vært i Litauen, der de presenterte den interaktive ungdomsforestillingen «Tower of Babel – Planet Earth/Game over/Reset» – regissert av Hilde Brinchmann

– Forestillingens mål er å ta unges meninger, valg og muligheter på alvor Handlingen tangerer deres egne liv, og stemmene deres skal derfor gis en arena for synliggjøring både i utviklingen av forestillingen og i selve avviklingen på scenen, forklarte Brinchmann

Som en bonussak like før deadline fikk vi et intervju med Linn Skåber, som kom til Bergen for å spille sitt eget teaterstykke «Mens vi venter på no’ godt» sammen med Ine Jansen Skåber skrev forestillingen som en reaksjon på et absurd (!) forbud mot at kvinner kan spille Samuel Beckett-klassikeren «Mens vi venter på Godot» (1948)

– Det er en slags parodi på Beckett, men stykket står for seg selv – og du vil forhåpentligvis få et par nye tanker i løpet av kvelden, sa Skåber n

▼grØnn CrUiSeFerge: Den planlagte nye englandsbåten skal gå på LNG (flytende naturgass), men bytter over til elektrisk drift når den nærmer seg land ILLUSTRASJON: BERGEN CRUISE LINE

n r . 5 F R E D a G 30. s E P t E m B E R

hovedoppslaget i årets femte utgave var TV 2s feiring av at de har vært 30 år i byen «vest for Sinsenkrysset» «Med TV 2 ble alskens akademikere og eksperter fra andre steder enn Oslo yndete intervjuobjekter Hadde vi gjenopplevd en måned med bare NRK, ville ingen kjent seg igjen i nyhetsbildet, for NRK måtte jo også skjerpe seg da TV 2 oppdaget resten av landet» skrev vår redaktør, som også tok seg tid til en prat med kanaldirektør Trygve Rønningen – TV 2s tilstedeværelse i Bergen har gitt store ringvirkninger både for byen og mediebransjen. Ikke bare var det en motvekt mot det Oslo-tunge og offisiøse, men man utfordret hele måten å tenke tv-produksjon på, opplyste han

vår redaktør stod også bak en større sak om idrettslaget Varegg, som markerte 75-årsjubilum før sommeren I høst kom de med bok som fortalte historien fra oppstarten i 1947 og frem til vår tid. I senere år er oppoverbakke og fjelløp blitt en spesialitet, og på fotballsiden arrangerer de Varegg Cup, som er en av de største i Norge Bergensmagasinet brakte også en egen sak om Varegghallen, som hadde formell byggestart 28 juni Første spadetak ble tatt av ordfører Rune Bakervik, som rettet en spesiell takk til alle frivillige krefter som hadde gjort dette mulig – Det å bygge gode fellesskap handler i stor grad om å legge til rette for frivilligheten ( ) De frivillige stiller opp for hverandre, lager nettverk og fyller de tomrommene og mellomrommene som finnes i samfunnet vårt Gjennom frivilligheten knyttes det også bånd på tvers av religion, kjønn og etnisitet, sa han

kulturstoffet denne gangen var svært omfattende, med artikler om alt fra Lien gårdsmuseum, det ikoniske bergensbandet Elektrisk Regn, det skeive koret Sapfonia, mer om det kommende teaterstykket «Aldri redd for mørkets makt» (se utgave nr 3), et intervju med Beranek, bakgrunnshistorien for filmen «Krigsseileren», og to forhåndssaker: Den ene om Internasjonal musikkfest i Bergen, den andre om den kommende Beatlesfestivalen – som vi kom sterkt tilbake til i den neste utgaven n

▲rØd lØper pÅ jUBileUmSFeSten: Var Staude, Siren Helen Henschien og Annemarta Giske fra henholdsvis «God morgen Norge», nyhetene og sporten FOTO: THOR BRØDRESKIFT/TV 2

▲Favnet Bredt: Både lokale og internasjonale artister ble invitert til Bergen Internasjonale Musikkfestival Øverst fra venstre: De lokale artistene Kasha og DJ Love Pump – samt Bombino (Niger), Alyona Alyona (Ukraina) og Pongo (Portugal/Angola) PRESSEFOTO ◄lYden av geStapO: – Det er en fryktelig mørk fortelling, sier Espen Beranek Holm, som lydsetter det kommende teaterstykket fra Gestapohuset FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

HAFSKOR

►nY elBil-FOrhandler: – Dere skulle jo vært i Bergen før dere etablerte dere i Oslo, spøkte Rune Bakervik, før han erklærte NIO Bergen for åpnet Til høyre: Bawan Yaseen Omar, «space manager» for NIO Bergen FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

▼viktig Film: Gunnar Vikenes nye film «Krigsseileren» vil forhåpentligvis bidra til at de mange krigsseilernes uvurderlige innsats for krigens utfall ikke blir glemt STILLBILDE FRA «KRIGSSEILEREN»/PRESSEFOTO

▲BYrÅd pÅ gÅrdSBeSØk: – Det er utrolig flott å se hvor mye de har fått til her og hvor mye som er ivaretatt fra den gamle gårdsdriften, sa daværende byråd Katrine Nødtvedt om Lien Gårdsmuseum Til venstre: Magne

n r . 6 o N s D a G

9 N o v E m B E R

vår hovedsak i denne utgaven tok utgangspunkt i at det i år er 80 år siden de fleste av de norske jødene som ikke hadde flyktet tidligere ble arrestert, deportert og, for de flestes vedkommende, drept i tyske konsentrasjonsleirer Vi formidlet blant annet et langt essay om de fire jødiske brødrene Scheer fra Møhlenpris, som alle ble myrdet i Auschwitz Artikkelens forfatter var Per Kristian Sebak, som er avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum Som forfatter og historiker har han blant annet skrevet boken « vi blir neppe nogensinne mange her» – jøder i Bergen 1851–1945» (Vigmostad & Bjørke, 2008) Teksten vi publiserte bygger på forarbeidet til denne boken

De fire brødrene var med da fangeskipet «Donau» forlot Oslo 26 november 1942 – med 529 jødiske menn, kvinner og barn om bord Skipet kom frem til den tyske havnebyen Stettin fire dager senere, der fangene ble stuet sammen i kuvogner og fraktet videre til Auschwitz. Totalt ble 17 jødiske personer med adresse i Bergen myrdet i Auschwitz For å minnes dem arrangeres det årlig et fakkeltog på Møhlenpris – på samme dag som fangeskipet seilte fra Oslo

Den jødiske amerikaneren Paul Goldstein ble imponert over denne markeringen da han flyttet til Bergen for å gifte seg i år 2000 Goldstein skriver i en egen sak om hvordan hans egen familie ble rammet under Babyn Jar-massakren i utkanten av Kyiv 29 og 30 september 1941 ble 33 771 ukrainske jøder skutt her. Totalt kan 150 000 jøder, krigsfanger, kommunister, romanifolk, ukrainske nasjonalister og sivile gisler ha blitt myrdet her

«Mine besteforeldre på farssiden var fra Kyiv-området ( ) [De] brevvekslet med slektningene i mange år Men etter massakren i Babyn Jar hørte ingen fra dem igjen» skriver Goldstein Han mistet også familiemedlemmer i 1942, da over 3600 jødiske innbyggere i den ukrainske byen Berezno ble slaktet av nazistene og deres kollaboratører «Blant ofrene var to tremenninger av mor og to søsken av mine oldeforeldre med den enes ektefelle» ( ) forteller han

de andre sakene denne gangen var av lettere karakter Vi hadde en ny artikkel om englandsbåten – der nyheten var at den kan bli bygget av Fosen rederi, vi hadde forhåndssak om Norsk Siderfestival i Bergen (arrangert av Matarena), Strøk & Stemninger tok seg en tur på Fløyen, Mat til Folket testet Sushi Roll Sandviken og Emils Kebab – som er to restauranter i samme gate drevet av et kurdisk/irakisk ektepar, og vi lanserte den (sannsynligvis midlertidige, om ikke Folket krever mer) søster-spalten Drikke til Folket – der vår tørste medarbeider gav oss et inngående innblikk i hjemmebryggingens hemmeligheter kultursidene åpnet med en presentasjon av en ny tegneserie for barn/ungdom, laget av bergensforfatteren/illustratøren Regine Toften Holst Det første bindet i serien om «Rino» heter «Reisen til de dødes øy», og er hennes debut som serieskaper

vi hadde også en sak om festspillkomponist i 2017, Kaija Saariaho, som var tilbake i Bergen for å få fremført fiolinkonserten «Graal Théâtre» –med datteren Aliisa Neige Barrière som dirigent og bergenske Peter Herresthal som solist – før vi gjøv løs med hele ti sider om Verdens Største Band – i kjølvannet etter den første Beatlesfestivalen i Bergen

Denne ble holdt på Grand Hotel Terminus ved jernbanestasjonen, etter å hatt tilhold på Beitostølen siden starten i 2006 I tillegg til anmeldelse av Bård Oses nye Beatles-bok «Beatles hele livet» og den remixede nyutgivelsen av bandets beste plate, hadde vi intervjuer både med Beatles-legenden Tony Bramwell, Ged Ryan (trommeslager i coverbandet The Cavern Beatles) og hele det gjenforente Trondheims-bandet Difference –som de fleste kjenner best som gutta bak «The Julekalender» på TV 2 –samt anmeldelser av alle konsertene i festivalens hovedprogram

Her ble det hjemmeseier til Nowhere Men, som stilte med noen av byens fremste musikere i rollene som The Fab Four: Helge ‘Ringo’ Nyheim, Arild ‘George’ Seim, Helge ‘Paul’ Haugland og Daniel ‘John’ Birkeland.

«Rett og slett et rullende rock’n roll-lokomotiv av et band ( ) De avsluttet med suiten/medleyen som også avslutter «Abbey Road»-albumet: Golden Slumbers, Carry That Weight (med allsang, trommesolo – og praktfulle gitarsoloer både fra Daniel og Helge ’11 fingre’ Seim) og The End Majestetisk» konkluderte Bergensmagasinets anmelder

Som om ikke dette var nok 60-tallsmusikk i en og samme utgave, kvitterte vår spaltist Thorstein Selvik med en essayistisk anmeldelse av «Dylan og diktet»; Erling Aadlands nye biografi om «The Bard» «Kan nordmenn forstå Dylan?» var Selviks lett provoserende tittel på anmeldelsen, der han også fikk flettet inn en fortelling om da han selv satt til bords med legenden

«Dylan selv sa til meg at han prøvde å slutte med Kool mentolsigaretter på grunn av stemmen (med god grunn) Han sa også at Neil Young var en god gutt, men typisk intens kanadier og litt voldsom» skrev Selvik n

▲Yndet mOtiv Fra FlØYen: «Se

by fra tårnets top» synger Kim Larsen Her i Bergen

TROND TYSTAD

n r . 7 m a N D a G 5 D E s E m B E R

Årets nest siste utgave åpnet med en presentasjon av bergenstidsskriftet Kraftverk, som gir stemme til uetablerte skribenter som er eller har vært psykisk syke, og som ønsker å uttrykke seg i et skjønnlitterært språk Tidsskriftet utgis som en sentral del av den kommunale kulturetatens tilbud Kunst, kultur og psykisk helse (kkph no), og er bygget opp etter inspirasjon fra stiftelsen Gallo i Aarhus (gallo dk)

– Det er veldig følsomme tekster; det føles noen ganger som om vi håndterer folk sitt hjerteblod, sa redaksjonsmedarbeider Mariann Dalen Husveg til Bergensmagasinet

Tidsskriftets 66 utgave siden oppstarten i 2002 ble presentert i et eget arrangement på Litteraturhuset i Bergen «Det å skrive er en kraft i seg selv Det vet jeg, for jeg er på mitt lykkeligste når jeg skriver en tekst» åpnet kulturbyråd Eduardo ‘Doddo’ Andersen

– Det er noe med at det å skrive på en måte er å få sortert ut litt tanker. Og så føles det kanskje litt lettere etterpå, for du har klart å sette ord på en uro som du har hatt i kroppen, utdypet han til Bergensmagasinet etterpå

vi tok også en prat med bergensforfatteren Frode Grytten, etter at han leste opp en tekst om hva det å skrive handler om – pakket inn i en poetisk fabel om en japansk kvinne som ble utsatt for nettsvindel av en som utgav seg for å være russisk kosmonaut

– Hvis man er i en vanskelig situasjon, så er det helt opplagt at det kan være en terapi å sette ord på det – enten ved å snakke, eller gjennom å skrive hvis man ikke er så glad i å snakke, sa han

Årets syvende utgave hadde ellers en sak om optiker/brilledesignfirmaet Kaibosh, der bergensavdelingen nylig ble tildelt en halv million i innovasjonsmidler fra DOGA Med hjelp fra K8 Industridesign utvikler Kaibosh nå et system for å tilpasse sportsbriller slik at de ikke hindrer ytelsen til idrettsutøveren eller andre som trenger en brille som blir sittende på nesen – Vi lager en spesialtilpasset bro som henger fast i selve nesegropen Når vi så strammer brillen, blir den sittende som et fast punkt på nøyaktig samme sted, uten å gå inn i ansiktet på deg, forklarte produktdesigner Helge Flo

vår redaktør bidro med tre saker denne gangen: Først et portrett av Mette Rakner fra Tippetue Arkitekter – som fortalte at de har satset bevisst på plan sammen med arkitektur – Når vi er med fra plan til byggesøknad sikrer vi at planen har tatt med seg det vi vet blir vanskelig i løpet via byggesøknad til ferdig bygg, sa Rakner

Deretter leverte han en billedrik sak fra årets julemarked på Festplassen, mens Mat til Folket-spalten hans denne gangen stoppet både

ved Frisklivssentralen like over Småpudden, Verdenskaféen i Nygårdsparken og Ny sjanse-kafeen Mat og Prat på Engen «Mat til Folket vil denne gangen heie på Bergen kommune» skrev han, samtidig som han utfordret Fylkesdirektøren til å bli med på studietur etter at de kastet ut arbeidsmarkeds-bedriften som driver kantinen deres – og i stedet lyste ut anbud om drift av kantinen i fylkeshuset som ekskluderer arbeidstrening og tilrettelagt arbeid

på kultursidene var vi glad for å ha filmskribent Dag Arne Nilssen tilbake i folden – denne gangen med en grundig gjennomgang av årets julefilmer. Ellers hadde vi to artistintervjuer, først med Christine Sandtorv – som er ute med pandemi-platen «Lyden av et år» Denne begynte som et eget prosjekt fra 2020, der hun satte seg fore å skrive en ny låt for hver av årets måneder – Planen var å se hvor mye som påvirker meg som låtskriver Altså, jeg ønsket egentlig å skrive litt for skrivingen sin egen skyld, og ikke for å treffe en målgruppe 2020 ble jo et veldig spesielt år, så skrivingen ble preget av det, fortalte hun – På en måte var pandemien en tid der du tenker mye over hva du bruker tiden din på En del av deg har lyst til å få tilbake det vanlige livet og en del av deg har lært hva du skal kutte litt ned på Bjarthe de Presno Borthen (med artistnavnet dePresno) er også tilbake etter pandemiens «nedetid» Han kom riktignok med et album i fjor, men har savnet konsertvirksomheten og det å kunne samles i et studio uten munnbind Den nye platen hans kommer i løpet av neste år, og er innspilt i Ocean Studio – som ligger på en øy utenfor Ålesund

– Da skaper du virkelig den boblen du trenger for å lage albumet. Hele bandet har vært med å spille og tatt avgjørelser sammen Det var veldig fint å kunne dele det med mennesker som har brukt så mye tid og ofret så mye for musikken min, fortalte han til Bergensmagasinet i et intervju der han fremstod som en svært reflektert og åpenhjertig artist – ikke minst når han snakket om faget sitt: – Mye poplåtskriving er jo veldig sånn «vi må ha en stavelse til der, og så må vi ta vekk en stavelse der, og det ordet er for likt det som kom før» Det er så utrolig kalkulert, og jeg elsker jo dét også Jeg liker å sitte og knote med det, men da er det veldig befriende å liksom bare kunne si – her er en låt og den er sånn

Forrige utgave ble avrundet med en opplisting av årets 111 beste låter Det var et nitid arbeid – og selvfølgelig svært subjektivt Trøsten var at listen ble satt opp i alfabetisk rekkefølge i stedet for nummerert – for som vår musikkanmelder skrev: En slik rangering ville her vært både umulig og svært urettferdig

«Alt på denne listen er bra låter Og hva er egentlig bedre enn bra?» skrev han, og løftet forsiktig opp et lite unntak: «Röyksopp har vært dette årets største overraskelse Ja, de har alltid vært bra, men tre plater på et og samme år – og alle fylt med innertier etter innertier? Det går nesten ikke an, og er en bragd som det nok blir lenge til vi ser noen tørre å gjenta Ikke minst Röyksopp selv – det må vel være tomt nå?» n

« L a D E s m å B a R N ko m m E t i L m E G »

knut Corneliussen (83) er tidligere sjokoladeingeniør hos Minde sjokolade og senere lærer ved Åsane videregående skole Han har bodd i Morvik hele sitt voksne liv, men er vokst opp i Ytre Markevei Når han forteller om sin barndom, tror både barn og barnebarn at han forteller eventyr En del av disse fortellingene har han samlet i boken «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget forlag, 2006), som Bergensmagasinet nå publiserer som en føljetong

Samtidig som gud var en slags bestefar oppe i himmelen, visste vi at han var alle steder og at han kunne alt. han kunne flytte de største steinene vi kunne tenke oss og han kunne gjøre alt det vi ikke kunne gjøre. han var til og med sterkere enn far.

Vår tro var enkel og konkret Vi hadde klare bilder av hvordan Gud, Jesus og englene så ut – og vi tvilte aldri på det vi hadde lært på søndagsskolen og senere i vanlig skole Gud satt oppe i himmelen og holdt et øye med hva som skjedde på jorden I tillegg hadde han også endel å gjøre med å kontrollere alle englene som fløy omkring Gud hadde hvitt skjegg og var egentlig veldig snill Jeg lurer på om ikke julenissen var med i vårt gudsbilde Men han var ikke bare snill, han så etter at gutter gjorde det de skulle og ikke gjorde det de ikke skulle Jenter var det ikke så nøye med, de gjorde alltid det de skulle Og Gud hadde makt til å straffe slemme gutter Barnesangene vi lærte var nok med på å underbygge denne oppfatningen:

Vær forsiktig lille fot hvor du går, vær forsiktig lille fot hvor du går For vår Fader over der Han ser ned på jorden her Vær forsiktig lille fot hvor du går

Sangen fortalte videre om at Gud kontrollerte hva munnen sa, hva hånden gjorde og hva hjertet trodde Så dersom vi en gang dkulle finne vår plass i himmelen, var det viktig at vi passet på både hvor vi satte foten og hva vi tenkte på mens vi gikk:

Hvert barn med tanker fromme med øm og kjærlig sjel Skal inn i hagen komme og plukke roser selv

Gud satt oppe i himmelen og holdt et øye med hva som skjedde på jorden. I tillegg hadde han også endel å gjøre med å kontrollere alle englene som fløy omkring

Det hendte nok at vi lurte på om tankene alltid var så veldig fromme, og om sjelene våre alltid var så ømme og kjærlige Men vi hadde jo mange år på oss til å ordne opp i det som måtte være galt Oppskriften på et rett liv hadde vi også:

Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn og lyse for ham hver dag I hjem og på skole - i all min ferd ham være til behag

Sterkere

enn Far

Samtidig som Gud var en slags bestefar oppe i himmelen, visste vi at han var alle steder og at han kunne alt Han kunne flytte de største steinene vi kunne tenke oss og han kunne gjøre alt det vi ikke kunne gjøre Han var til og med sterkere enn far Jesus var kanskje enda enklere å se for oss Vi hadde sett mange bilder av Jesus, og visste godt hvordan han så ut Han hadde langt mørkt hår og snille øyne Han holdt som oftest et lite lam i armene sine, mens de andre lammene og sauene sto rundt ham og så på. Ellers holdt han hendene sammen og så opp mot himmelen

Jesus var bare snill, han behøvde vi ikke være redde for på noen måte Det er mulig at det var vår trygge tro på Jesus som reduserte vår frykt for en Gud som så alt Slett ingen dum teologi den dag i dag

Vi lærte mye om Jesus på søndagsskolen og i skolen Og akkurat som vi ser i dag, var Jesusbarnet i krybben et populært bilde Vi hørte om betlehemsmarker med grønt fint gress hvor gjeterne satt og passet sauene sine Det het forresten ikke sauer i bibelhistorien, det het får

Jeg så for meg et fint stille vann Like ved vannet var det et lite bål hvor gjeterne satt, og sauene gresset fredelig på den grønne marken

Jesus var bare snill, han behøvde vi ikke være redde for på noen måte Det er mulig at det var vår trygge tro på Jesus som reduserte vår frykt for en Gud som så alt.

Over det hele skinte en stor klar stjerne En av mine store skuffelser var da jeg kom til Betlehem og så hvordan markene så ut Her var ikke mye gress, men desto flere steiner

graving etter «Ondemannen» Englene var damer med hvite vinger De fløy ved siden av oss og passet på at vi ikke falt utfor stup eller i vannet. En gang i fremtiden skulle vi også bli engler, hvis vi bare var snille nok

Men det var én vi ikke likte, nemlig ondemannen Han bodde langt nede i jorden og passet et slags brennende hav Han var skikkelig slem, og vi måtte alltid passe på at vi ikke hadde noen slags kontakt med han Ondemannen hadde horn og hale, så vi trodde vi ville kjenne ham igjen, skulle vi treffe ham

En gang, vi kan vel ha vært 5-6 år gamle, fant vi ut at vi ville se ondemannen Like ved siden av huset vårt var det en tomt etter et ødelagt hus Her var det Fritzen og Brorisen og jeg begynte å grave for å komme ned til ondemannen, bevæpnet med små spader og spann

Av og til kjente vi på jorden for å finne ut om det ble varmere Kanskje var det litt varmere lenger nede, eller kanskje det bare var vi som trodde det ble varmere, men vi merket at temperaturen steg Vi visste nemlig at vi skulle til et sted med høy temperatur

OppvekSt med tradiSjOnelle verdier: «Vår tro var enkel og konkret Vi hadde klare bilder av hvordan Gud, Jesus og englene så ut – og vi tvilte aldri på det vi hadde lært på søndagsskolen og senere i vanlig skole», skriver føljetongforfatteren Det var kunsten som i stor grad definerte bibelscenene i ulike stilarter gjennom nesten 2000 år, ogg utallige kunstnere har for eksempel gjengitt juleevangeliet Bildet viser en detalj fra Giottos fresker i Cappella degli Scrovegni i Padua, malt i sengotisk/tidlig renessansestil rundt 1305 FOTO: JOSÉ LUIZ BERNARDES RIBEIRO/WIKIMEDIA COMMONS

Av og til kjente vi på jorden for å finne ut om det ble varmere. Vi visste nemlig at vi skulle til et sted med høy temperatur

Men det viste seg at det ikke var så lett å komme dypt nok I alle fall så ikke vi noen ondemann uansett hvor dypt vi gravde, og vi var sikkert nede i over en halv meters dybde. Kanskje like bra at vi ikke fant ham, vi hadde nok blitt litt overrasket

«nei, nei, gUtt»

Jeg gikk på søndagsskolen i Betlehem nede i Vestre Murallmenning Min bestemor bodde like i nærheten, så det var trygt å gå dit Inne i Betlehem var det et stort rom, og her var det mange små grupper Vi fikk en koselig mann som «lærer» Hver gang vi gikk, fikk vi et stempel i et kort, og noen ganger fikk vi små bilder med Jesus eller engler på

Siden Fritz sine foreldre var pinsevenner, var vi også på søndagsskole i Tabernaklet Det var sikkert noen som syntes at vi var søte små

søndagsskolebarn, men de skulle bare visst hva som foregikk inne i hodene på oss Det var heller ikke alltid vi tenkte «vær forsiktig lille munn hva du sier» Men vi vokste da opp, og flere av oss har fått beholde troen, selv om den har blitt litt mer reflektert etter hvert Ikke bare skolen og søndagsskolen passet på vår moral Margrethe Munthe hadde mange sanger som innprentet oss hvordan vi skulle oppføre oss Om vi fulgte hennes gode råd bestandig er jeg ikke helt sikker på. Jenter var vel så skikkelige den gangen at de ikke trengte slike påminnelser (?):

«hvert Barn med tanker FrOmme»: Det hendte nok at vi lurte på om tankene alltid var så veldig fromme, og om sjelene våre alltid var så ømme og kjærlige som i den gamle barnesangen ILLUSTRASJON: ELIN CORNELIUSSEN

Nei, nei, gutt, dette må bli slutt!

Ikke storme inn i stua før du har tatt av deg lua! Glemte du det rent? Det var ikke pent

Husk å ta alltid lua a'! Ikke kast den, ikke sleng den, pent og rett på knaggen heng den! Tørk av foten din og gå stille inn

Så hadde vi en tegneserie, eller kanskje det bare var kort, om to gutter som het Snild og Slem Av en eller annen grunn identifiserte jeg meg bestandig med Snild – jeg er ikke sikker på om mor gjorde det samme

SOlOSang FOr avhOldSFOlket

Min debut som solosanger foregikk i en religiøs sammenheng Det var på et barnemøte som Indremisjonen (tror jeg) hadde på Tertnes mot slutten av krigen Her sang vi mange fine sanger og hørte på historier fra Bibelen Som så ofte ellers fikk barn som hadde lyst til det, synge en sang for de andre Med frimodighet reiste jeg meg og sang Neptun er en prektig skute.

En gang til i mitt liv har jeg sunget solo i en forsamling Da var jeg med på et barnemøte i den rusforebyggende organisasjonen IOGT Hvordan jeg kom med på det møtet aner jeg ikke, men jeg husker fremdeles sangen jeg sang: «Det var en god gammel bondemann, som skulle ut etter øl» Siden har jeg holdt meg til korsang, det er tryggest

driStige Bilder

Vi visste at det var galt, men vi falt for fristelsen noen ganger Vi så på bilder av nakne damer Verre enn å lyve og stjele, og vi var klar over at Jesus ble lei seg I en tobakksbutikk i Jonsvollsgaten var der utstilt blader Riktignok var det tatt papir over bildene på forsiden der de hang i vinduet, men så vi litt til på skrå, hendte det at vi så damene Noen ganger hadde til og med noen gutter fått fatt på et magasin som het Cocktail I smug så vi på de mest dristige bildene Bagateller i forhold til hva som vises i dag, men mer enn nok for oss, og mer enn nok til at vi forsto at nå var vi på gale veier Damene var barbert nedentil, og slik trodde vi damer var Jeg er ikke sikker på om vi forsto hvorfor det var så spennende med disse damene

COCktail nr 1, 1950 I begynnelsen

Vi var ikke kommet så langt i vår utvikling, men vi visste det var ulovlig – og da var det jo spennende Tobakksbutikken var spennende nok i seg selv Vi turde aldri gå inn der, men vi visste at de solgte ting som var enda mer fy enn blader, nemlig «kydonger» I dag heter det kondomer, og selges i kolonialbutikker av hensyn til folkehelsen Ja, verden går framover, eller gjør den egentlig det?

Vi så på bilder av nakne damer Verre enn å lyve og stjele, og vi var klar over at Jesus ble lei seg

var Norges første mykpornografiske magasin «mest et humorblad med vitser, historier og pinup-bilder», skriver Wikipedia I dag er nok ikke bladet fullt så uskyldig FOTO: WWW FJUKSTADS NET

«Snild Og Slem»: Av en eller annen grunn identifiserte jeg meg bestandig med Snild – jeg er ikke sikker på om mor gjorde det samme Tegningene er fra heftet «Tvillingene Snild og Slem: En lærerik billedbok» Forfatter og oversetter Annik Saxegaard sto for versene, tegner var «Carl Johan», nærmere bestemt den bergenske reklametegneren Carl Johan Skauge, som også skapte Hansa-maskotene Perle og Bruse i ganske så lignende stil Heftet ble utgitt av Beyer Forlag i 1942, og tegningene og tekstene ble senere også trykket som postkort NASJONABIBLIOTEKET

kåsERi

D E T N Y E J U L EE V A N G E L I E T

Tenk deg Bare prøv å forestill deg at det som skjedde i de dage, skjedde her hos oss nå At det faktisk dukket opp et pussig ungt par som ikke fikk plass noe sted, og som tok plass i en låve et sted på Østlandet, omtrent der gamle jordmormatjas hus en gang lå, og fødte en sønn der inne

Tre vise menn, som hadde kommet seg inn i landet på turistvisum, dukker opp med gaver Så langt går alt etter boka, men det er da det skjer: Stikk i strid med all tradisjon dukker det opp en bisk representant for UDI som roper «retur, retur, retur» til alle som ikke har pass og papirer i orden «Og det på timen!»

Det unge parets møte med norske myndigheter fører ikke noe godt med seg Heller ikke forklaringen på hvem som er barnets far De tre vise menn blir umiddelbart tatt hånd om av politiet og hevet på glattcelle, og særlig han som hadde med seg myrra kan vente seg en tiltale etter proffparagrafen i straffeloven, siden ingen lenger husker hva myrra brukes til Samme kveld dukker det opp en mengde engler over Indre Østlandet, noe som forstyrrer inn-

flygingen til Gardermoen og sørger for store forsinkelser i flytrafikken og køer av irriterte reisende som ikke kommer seg hjem til jul.

Englene prøver forgjeves å finne noen hyrder på markene der ute, men er ikke gjort kjent med at sauer i vårt land ikke gjetes av hyrder Takket være drivhuseffekten er det likevel noen sauer uti der, som blir kraftig skremt av englene Dette fører til at flere av englene blir skutt av illsinte sauebønder, som tror at det er ulv eller bjørn på ferde

I ettertid fører dette til at en gammel debatt, engledebatten, blusser opp igjen i media Nok en gang står motsetningene mellom prinsesser og eldre menn, men denne gang med et noe viderekommet innhold De eldre mennene erkjenner at det har vært engler på ferde, men trenger vi engler som flyr i veien for flytrafikken og som skremmer sauebøndene?

Det unge paret med den lille sønnen blir kjørt til svenskegrensen og overlatt til svenske myndigheter Takket være et noe rausere forhold til flyktninger uten godkjente papirer, blir et lite lokalt sykehus i Arvika i flere tusen år fremover et religiøst samlingsted for pilegrimer fra hele verden Du skal ikke se bort fra at de kommer til å tjene en del på det også, så vel moralsk som økonomisk Noe som alltid har vært et

BergenSmagaSinetS kÅSØr: Morten Lorentzen er erkebergenser, forfatter, dramatiker og låtskriver – blant annet for det satiriske radioprogrammet Hallo i uken (1989-2013) Han er også morgenkåsør på NRK P2s

Frokostradio

FOTO: ØYVIN HEISER UTNE

flyktninger, oljen, you name it.

Og fra akkurat denne dagen skal verden hvert år få høre historien om paret i låven, englekaoset og ikke minst herren fra UDI – som herfra til evigheten blir erklært tåpelig og følelseskald, og som barn i alle land til alle tider skal øve seg på til juleavslutningene sine der de roper ut, på et språk som de ikke kan: «retur, retur, retur»

Landets største avis gjør et mislykket forsøk på å få noe ut av det hele, og lanserer den svære artikkelserien «Hvor var du, da Jesus gjorde comeback?» Men det slår ikke noe særlig an Litt senere vil den samme avisen kunne slå fast – etter en større gallup – at ni av ti nordmenn likte den gamle versjonen av juleevangeliet best Og da blir det vel slik n

Det unge parets møte med norske myndigheter fører ikke noe godt med seg. Heller ikke forklaringen på hvem som er barnets far

trenger vi engler som flyr i veien for flytrafikken og som skremmer sauebøndene?

problem her i landet Enten er det moralsk eller så er det økonomisk CO2,

Tekst: M o r t e n L o r e n t z e n

ENGLER OVER INDRE ØSTLANDET: Sauene blir kraftig skremt av englene, noe som fører til at flere blir skutt av illsinte sauebønder – som tror at det er ulv eller bjørn på ferde ILLUSTRASJON: FREEBIBLEIMAGES ORG

D E h J E m L Ø s E o G J u L E N

julen står for døren, og vi bør tenke over hvordan vi er som mennesker. hva tillater vi av urett? ganske mye, viser det seg – så lenge det ikke går ut over oss selv.

Det snakkes og skrives om verdighet, at alle mennesker er like mye verdt, at vår støtte til mennesker i krise definerer vår egen menneskelighet Vi snakker om kvaliteten i vår liberale vestlige sivilisasjon, hvor ordet humanisme definerer oss og gjør oss «bedre» enn andre kulturer At vår liberale innstilling i velferdssamfunnet skaper trygghet for alle.

Det pekes på at de vestlige samfunn har blitt mer tolerante ved å skjerpe lovverket rundt mangfold og inkludering Det pekes på at metoo og andre bevegelser har gjort samfunnet bedre «Politisk korrekte» holdninger gjennomsyrer vestlige land, og folk må passe seg for hvilke tradisjonelle ord og uttrykk som brukes Visse ord er ikke lenger lov, og til og med litteratur ønskes omskrevet for å gjøre den politisk korrekt Det er nesten ikke måte på

Men er samfunnet reelt blitt bedre? Ja, på noen måter (som nevnt over), men paradoksene står i kø Hvordan kan vi for eksempel akseptere de lidelser vi ser på gaten hver dag? Spesielt i USA er de hjemløse synlige I mange byer ligger folk som strødd på fortau og i parker, både med og uten telt

Dette fremstår som uverdig og rått, men hva er årsakene? Ved å tillate dette fremstår vi som selvsentrerte og kyniske Og det er vi til en viss grad, folk er ikke så liberale som de later som Folk er i deprimerende grad opptatt av seg selv og sitt innbilte glansbilde Bare se på sosiale medier hvor deprimerende selvdyrkelsen er

Men de hjemløse er et sammensatt problem

I USA er problemet en cocktail av psykiatri, narkotika, økonomi, familieproblemer og rastløs mobilitet Jeg kom nylig hjem fra California, et sted hvor hjemløse er synlige

Det er også mulig å la seg lure California har alltid vært et fristed for rastløse og hjemløse Lenger vest i det kontinentale USA kommer man ikke Klimaet er gunstig og lover og regler liberale i forhold til mange andre steder i det landet Det ankommer lykkejegere og mer eller mindre desperate sjeler hver dag og hver time

Myndighetene tilbyr hjelp, både med bolig, mat og penger Men problemet løses ikke likevel Det er som sagt mye psykiatri og narkotika i bildet Et talende eksempel er: Hjemløse mottar støtte til mat («foodstamps»), og flaskevann på store brett deles ut Men hva skjer? Vannet tømmes ut, flaskene pantes, og pengene brukes til å kjøpe narkotika!

Da Reagan var president reduserte han budsjettene i psykiatrien, og dette merkes ennå Amerikanske myndigheter må virkelig skjerpe seg President Roosevelts New Deal-plan virket på 1930-tallet, en tilsvarende plan må på bordet i USA nå

Verden er på mange måter et mørkt sted i 2022 Krig i Europa, dyrtid og sosiale problemer hos mange Julen står for døren, og vi bør tenke over hvordan vi er som mennesker Hva tillater vi av urett? Ganske mye, viser det seg – så lenge det ikke går ut over oss selv

Men nå går det faktisk ut over oss selv – med bitende inflasjon og økende økonomisk usikkerhet De hjemløse symboliserer hvor usikker tilværelsen kan bli Solidaritet er så klart bra og nødvendig, men slett ikke tilstrekkelig n

Tekst: T h o r s t e i n S e l v i k

Illustrasjon: Sigve Solberg

hjemlØSe i CaliFOrnia: Myndighetene tilbyr hjelp, både med bolig, mat og penger Men problemet løses ikke likevel Bildet er fra 2020, og viser en teltleir med hjemløse i San Francisco

FOTO: CHRISTOPHER MICHEL/ CREATIVE COMMONS

De hjemløse symboliserer hvor usikker tilværelsen kan bli