Peikestokken Oktober 2013 by Simen Øwre Krubbfelt

EIKESTOKKEN OKTOBER2013

STUDENTAVISA I VOLDA

KLAR FOR KAMP LIDOLIDO

1 AV 5 OPPLEVER DRIKKEPRESS

FARVEL, CECILIE OKTOBER 2013

NYHET 1 av 5 studenter opplever drikkepress

«Folk er villige til å bruke hundrevis av kroner for at jeg skal bli full».

Studenthverdagen med Erna & Co

Som to av landets tre største partier kan Høyre og Fremskrittspartiet endre vår hverdag som studenter.

KULTUR

LENGE LEVE NAIVITETEN

LidoLido: Norges svar på Kanye West

Det er mange som spør meg hvorfor jeg valgte journalistikk. Da jeg først søkte føltes valget enkelt. I mange år hadde jeg, som alle andre, lurt på hvem jeg var, hva jeg skulle studere, og om jeg noen sinne skulle føle at noe var riktig for meg. Jeg vurderte politi, psykolog, lærer, tannlege, jurist, aksjemegler, forsker, nanotekniker, kjemiker og mange, mange, fler. Men det var liksom ikke noe som traff. Plutselig en dag, mens jeg bladde gjennom en studiekatalog ved kjøkkenbordet til mor og far, traff det meg. Journalist. Jeg skulle bli journalist. I det tanken slo meg måtte jeg nesten le fordi det var så selvsagt. At jeg ikke hadde tenkt på det før! Som journalist kunne jeg jo bidra til et bedre samfunn! Jeg kunne endre verden med det jeg skrev. Informere om viktige samfunnsspørsmål, påvirke og engasjere. Mitt mål var å fortelle folk ting de burde vite, på en måte som gjorde at de forsto. Folkeopplysning, rett og slett.

Nå, to år senere, har jeg oppdaget at journalistikkens verden ikke er så ideell som jeg hadde håpet. Min naive tanke om at jeg kunne bidra til en bedre verden har fått seg et par blåmerker. Eller, for å være ærlig; tanken min ligger blødende igjen på gata et sted etter et heftig barslagsmål med kapitalisme, salgstall og klikkstatistikker. Det ikke så lett å holde på idealismen når hverdagen innhenter enn. Men i Peikestokken er det ikke salgstallene som bestemmer, her velger vi helt selv.

LidoLido gjestet Rokken, og fortalte oss om drømmedama si.

Musikk og arkitektur

Samtidskomponist og musikkprofessor Magnar Åm ønsker å hensette lytteren til et uendelig rom der sum overgår detaljer.

INTERNATIONAL

40 crowns a day

Yan Zhaoci lives off 40 NOK per day. How does he do it?

SPORT

Dette semesteret slår vi et slag for det jeg egentlig ville med journalistikken, nemlig å opplyse folk. Hjelpe dem til å forstå kompliserte saker ved å prøve å forklare det på en forståelig måte. Månedens tema er konflikten i Syria, håper du lærer noe!

REDAKSJON Ansvarleg redaktør Susanna Alicia Taylor red@peikestokken.no Nettredaktør Nicolai Delebekk nett@peikestokken.no Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Nicolay Woldsdal nyehet@peikestokken.no Andreas De Brito Jonassen, Erlend B. Otterå, Fredrik Kalstveit, Harald Christian Hoff, Heidi Waage Rasmussen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen Ingrid Renate Cogorno, Jens Garratt, Kristina Othilie Aagaard, Kristine Marie Gutterød, Marianne Å. Friess,

OKTOBER 2013

An explosion of colours Cecilie Wilhelmsen has left the building.

«Runners High»

Møt løpsentusiasten Hanne og les om hennes løpetips.

Volleyballbygda Volda

På 70-talet ruva KFUM Volda i toppen av eliteserien. Nå dyrker de frem noen av landets største talenter.

Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Olivia Knudsen

Kristin Steenfeldt-Foss, Martin Brøste, Stig Øystein Schmidt, Vebjørn Bjørkås

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Madeleine Mellemstrand kultur@peikestokken.no

International Ansvarleg: Kryštof Diatka red@peikestokken.no

Agnete Bråtun, Amalie Nygård Jakobsen Andreas Dahl Aune, Fredrik Kalstveit, Hanne Sofie Fremstad, Hans Mortensønn Jordheim, Heather Ørbeck Eliassen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen, Ingeløw Elise Kopperud, Ingrid Renate Cogorno, Isabel Haugjord, Joakim Bergan Eriksen, Kristine Marie Gutterød, Line Løtveit, Maria Knoph Vigsnæs, Marie Mundal, Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Simon Nitsche, Synne Lykkebø Hafsaas, Torbjørn Selseng, Torger Havåg

Agata Graczyk, Alina Agafitei, Audrey Dahmen, Camille Petteau, Ismael López Luque, Karolina Pilarczyk, Kim De Fooz, Kirsten Norderhaug, Laine Neimane, Laura Evenius, Māra Blome, Mone Celin, Paula Mauer, Stefanie Juergensen, Tom Hajek

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Einar Fannemel sport@peikestokken.no Agnete Bråtun, Andreas Dahl Aune, Elias Johansen, Erlend Haugen Wingan, Haagen Dybvad Grøntevdt, Hans Mortensønn Jordheim, Håkon Hattrem, Ingrid Rui, Jens Garratt,

Foto Fotoredaktør: Johan Slåttvik foto@peikestokken.no Fredrik Kalstveit, Gina Næss Korslund, Haagen Dybvad Grøntvedt, Haakon Stensrud, Helene Wille Lund, Ingrid Rui, Kristin Steenfeldt-Foss, Maria Knoph Vigsnæs, Ole Andreas Vekve, Silje Nathalie Luvåsen, Simen Øwre Krubbfelt Illustratørar Emilie Joten Oda Lykke Mortensen Øyvind Stenseth Mikalsen

Layout Layoutansvarlege: Andrea Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim layout@peikestokken.no Alice Søvik Røskar, Heather Ørbeck Eliassen, Isabel Haugjord, Line Rosvoll Holmen, Martine Evebø Korrektur Marie Mundal, Marte Pritzlaff Økonomi Økonomiansvarleg: Ingrid Tinmannsvik okonomi@peikestokken.no Dagleg leiar Harald Andreas Stolt-Nielsen Forsidefoto Gina Næss Korslund Baksideillustrasjon Oda Lykke Mortensen

1AV 5

STUDENTER OPPLEVER

DRIKKEPRESS

Ved Høgskulen i Volda har 20 prosent av studentene opplevd drikkepress. Disse elevene synes dette er svært ubehagelig. Fadderveka blir pekt ut som synder nummer 1.

OKTOBER 2013

| NYHEITER |

AVHOLDS: Peter Gupta og Stine E. Bryn velger å ikke drikke i studietiden.

Tekst: Kristina O. Aagaard Mathilde S. Ruud

Foto: Ole Andreas Lekve Silje Nathalie Luvåsen

Fadderveka i Volda fikk en pangstart den 20. august i år da tre studenter ble overstadig beruset, og måtte sendes til sykehus for overvåkning. Til tross for stort fokus på konserter, sport, og matfestival var det denne hendelsen som fikk størst oppmerksomhet i media. Studenter har lenge klaget over at alkohol skal stå sentralt i sosiale sammenkomster. Ifølge fadderstyret for Møre og Romsdal, skulle det derfor arrangeres flere alkoholfrie aktiviteter i Volda. Også rektor Per Halse ba i forkant av Fadderveka om at alkohol ikke skulle stå i sentrum.

“

Folk er villige til å bruke hundrevis av kroner for at jeg skal bli full.

OKTOBER 2013

Fadderveka en synder Robert Sannes fra RUStelefonen sier at en mulig forklaring på hvorfor studenter opplever drikkepress, er at man lett tilpasser seg adferden til en gruppe. –Uten å kjenne spesielt til innholdet i de ulike fadderukene ved studiestart, har jeg forstått det slik at alkohol ofte er en sentral faktor for denne tiden. Christine Riise Øvrelid er studentrådgiver og holder til hos Studentsamskipnaden i Volda. I likhet med Sannes trekker hun fram Fadderveka som et eksempel der alkohol står i sentrum. –Her vil de som av ulike årsaker ikke drikker alkohol føle at deres valg blir sett på som tabu. For henne er det uansett viktig å få fram at studenter ikke er aleine om å ikke drikke alkohol. –Dere er ikke alene, det er mange i samme båt. Det viktigste man gjør er å være tro mot seg selv og det man står for. Ingen skal føle seg presset til å gjøre noe en ikke vil. Øvrelid mener det er et faktum at studenter opplever drikkepress. Spesielt stort er presset når studentene er helt nye i området og ikke kjenner miljøet. –Når du er på et nytt sted og i et nytt miljø ønsker de fleste av oss å følge normen, fordi vi vil ikke bli sett på som annerledes. Og det er ingen hemmelighet at for de fleste så hører alkohol med til studenttilværelsen. Men vi er jo alle forskjellige. Studenter som ikke ønsker å drikke alkohol, er redd for å bli stående utenfor hvis de ikke drikker. Drikker Cola og pærebrus Stine E. Bryn og Peter Gupta er elever ved Høgskulen i Volda.

Peter drikker sjeldent, mens Stine aldri har drukket alkohol. – Vi drikker cola, pærebrus og vann på fest. Begge bekrefter allikevel at alkohol er en stor del av studentlivet for mange. – Det har liksom blitt slik at alkohol skal stå i sentrum i sosiale sammenhenger. Dette synes jeg er trist. For meg handler slike sammenkomster om at man møtes og kan snakke om felles interesser, ikke bare fyll og fanteri, sier Stine.

Ødelegger kvelden Peter forteller at han har opplevd drikkepress, noe han synes er svært irriterende. – Kompisene mine maser og maser om at jeg skal drikke. Noen ganger blir det så voldsomt at det ødelegger hele kvelden. Han forteller videre at kompisene prøver alt de kan for å få han til å drikke. Noen ganger ender han med å gjøre det, bare for å få dem til å holde kjeft. – Folk er villige til å bruke hundrevis av kroner for at jeg skal bli full. Hvorfor det egentlig? Synes de at jeg blir ekstra morsom på fylla? Gode råd Stine og Peter synes det er trist at så mange som en av fem ved Høgskulen i Volda føler drikkepress. De kommer derfor med noen god råd.

1.Vær klar og tydelig på at du er avholds. Når folk vet at du ikke drikker, er sjansen mindre for at de vil presse deg. 2. Alle bestemmer over seg selv. Ingen kan tvinge deg til noe du ikke ønsker. Robert Sannes fra RUStelefonen kommer også med noen råd. Han anbefaler studenter å forberede seg på situasjoner der drikkepress kan oppstå. – Å forberede noen svar som kan gjøre det enklere å si nei takk kan være lurt, da man kan unngå situasjoner der man må forsvare at man ikke skal drikke. Han forteller også at om en student er aktiv i studiestedets sosiale arrangementer, har en også mulighet til å legge til rette for samlinger uten alkohol. Det kan også være lurt å stå sammen. – Om man allierer seg med en venn eller flere kan man oppleve drikkepresset mindre.

*Tallene som forteller oss at 1 av 5 ved høgskolen har opplevd drikkepress i Volda, er hentet fra en spørreundersøkelse ved Høgskulen med 100 tilfeldige svarpersoner.

| NYHEITER | STiV SIER

STUDENTTINGET I VOLDA Styret i Studenttinget arrangerar kvart år kurs som er relevante for studentane. Vi har brukt ressursar som er på Høgskulen og i Norsk Studentorganisasjon, hatt samarbeidspartnarar som til dømes Sunnmøre Kulturnæringshage, eller leigt inn eksterne forelesarar. Kurs som har vore siste åra er mellom anna akademisk skrivekurs, tillitsvaldkurs, kurs mot eksamensangst, jobbsøkarkurs og gründerkurs. I kjølvatnet av drapsaka i Ålesund vart vi kontakta av den engasjerte studenten, Siri Rygh Jerndahl. Ho kunne fortelje at fleire kvinnelege studentar følte seg

utrygge når dei gjekk ute åleine. Tidlegare hadde ho delteke på sjølvforsvarkurs, og meinte at dette burde vore på dagsorden no. Vi i Studenttinget var samde om at det var eit godt initiativ og tilbyr no kurs i sjølvforsvar for kvinnelege studentar, laurdag 12.oktober kl. 11.00-16.00 og søndag 13. oktober kl. 14.00-18.00. Kurset vil vere på Idrettsbygget. Kurshaldarane, Eivind Øverås og Krystof Diatka, er sjølve studentar ved høgskulen, og har lang erfaring innan sjølvforsvar. Dei vil gå gjennom grunnleggande teknikkar både på norsk og engelsk, slik at det vert eit tilbod også til dei internasjonale studentane. Kurset er gratis. Vi ynskjer å vite omlag kor mange som kjem, så send gjerne ein epost med namn, telefonnummer og studie til stiv@ hivolda.no. A free self-defense class for women will be held on the weekend of October 12th-13th. The time and place is 14:00-18:00 at Idrettsbygget. It will be held both in English and Norwegian.

18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. Banken er alltid nær - same kvar du er!

Bank. Forsikring. Og deg.

ÅPNINGSTIDER MAN: 09-17 TIR: 09-16 ONS: 09-16 TOR: 09-16 FRE: 09-17 LØR: 09-14

OKTOBER 2013

| NYHEITER | Tekst: Harald Christian Hoff

FOLKEOPPLYSNINGEN

Illustrajon: Emilie Joten

FOLKEOPPLYSNING: KONFLIKTEN I

SYRIA

Nettleseren fylles opp av sider du egentlig hadde tenkt til å lese. Stabelen av uleste aviser vokser og vokser. Dårlig samvittighet knuger deg om hjertet, og det med god grunn. All verdens informasjon finnes ved dine fingertupper, men allikevel vet du for lite. Her kommer redningen: Peikestokkens artikkelserie gir deg informasjonen du trenger, så slipper du å virke så dum. I Syria er syv millioner mennesker på flukt fra sine hjem, og det er lange rapporter om omfattende bruk av nervegassen sarin. Syria er nå en av de større humanitære krisene vi har hatt i det 21. århundret.

OKTOBER 2013

UJEVN KONFLIKT Fra desember 2010 føyde Syria seg inn i rekken av revolusjoner i Midtøsten og NordAfrika, også kjent som Den Arabiske Våren. I likhet med de andre revolusjonene var opprøret i Syria fremmet av et folkelig krav om demokrati. Dette var et krav rettet

mot det syriske politistat-regimet under President Bashar al-Assad. Etter hvert som opprøret utviklet seg ble det stadig brukt flere våpen og militære virkemidler på begge sider av konflikten. Våren 2012 hadde den politiske konflikten utviklet seg til en borgerkrig.

| NYHEITER | Sammenlignet med andre konflikter i Nord Afrika har Syrias borgerkrig hatt større regional og internasjonal betydning. En side av denne konflikten er motsetningene mellom det styrende regimet, som er forankret i alawittene (fra sjia-muslimsk opprinnelse) og de sunni-dominerte opprørerne. Dette forholdet speiles i den regionale drakampen mellom sjia-styrte Iran, og sunni-regimene i Gulfen, som igjen

tegner et omfattende konfliktbilde med en rekkevidde langt forbi de syriske grensene. Tilbake i Syria utkjempes krigen av to ujevne sider. På den ene siden er det sittende regimet i kontroll over et relativt inntakt og organisert militærapparat, mens opprørerne på sin side er løst organisert og mangelfullt utrustet. De består av flere militsgrupper uten sentral kommando.

MED NERVEGASS SOM VÅPEN

Fredsnasjonen Norge virker passiv, men Erna Solberg har åpnet for deltagelse i Syria uten FN-mandat. Vesten har lenge vært involvert i området, og spørsmålene rundt engasjementet deres i borgerkrigen er derfor mange. Professor i historie ved Høgskulen i Volda, Inger Marie Okkenhaug, sier følgende.

Det er også kjent at Syria-regimet har store lagre med kjemiske våpen. Dette har lenge vært et stort tema i de stadig mer tilspissede internasjonale diskusjonene. I mars 2013 etablerte FN en gruppe inspektører for å undersøke om kjemiske våpen hadde blitt brukt i konflikten. De fikk først tilgang av syriske myndigheter i august. Samme måned ble det meldt fra opprørssiden om at regjeringen tok i bruk kjemiske krigsmidler mot sivile.

«Den geopolitiske betydningen av dette området har vært viktig lenge. Det er farlig å ha en så strategisk region som Midøsten så urolig. Vesten er ikke interessert i at ekstreme grupperinger som salafistene (svært konservative sunnimuslimer) får større innflytelse. Det vil kunne føre til talibanlignende styresett, som vil destabilisere ikke bare Syria, men gi konsekvenser for hele den maktpolitiske balansen i regionen.»

En rapport om gassangrepet fra FNs våpeninspektører slo fast, da den ble presentert den 16. september, at nervegassen sarin uten tvil hadde blitt brukt under konflikten og var skyldig i høye sivile dødstall. Rapporten tok ikke stilling til hvem som stod bak angrepet.

Obama-administrasjonen, vurderer nå å gå inn militært på opprørerens side. Frankrike har sagt de er villig til å støtte USA, mens England vil ikke være med å innvadere. Folket i det demokratiske vesten diskuterer rivende hvilken løsning på problemet som er best for det syriske folk.

Likevel kan man tolke rapporten som at ansvaret for angrepet ligger på det syriske regimet. Gassrakettene ble både sendt ut fra deres områder og fra ramper som jevnlig har blitt brukt til å avfyre vanlige raketter.

Russland støtter Assad-regime og kaller FN-rapporten ensidig, mens de prøver å få verdenssamfunnet med på et avviklingsprogram for de kjemiske våpnene.

FOR RESTEN AV INTERVJUET MED INGER MARIE OKKENHAUG KAN DU BESØKE PEIKESTOKKEN.NO

STUDENTRABATT! VI KJØRER I GANG ET NYTT TILBUD FOR ALLE STUDENTER I VOLDA! HUSK Å TA MED STUDENTBEVIS!

RER A V E R Æ N I ALLE ORD

% 5 1 ÷

G-SPORT VOLDA Tlf. 70 07 73 48

)

elektronikk (Gjelder ikke

OKTOBER 2013

JO FLERE

VI ER SAMMEN

Blir det sammenslåing av høgskolene i fylket eller ikke? Og hva kan det bety for oss studenter? Vi har sett nærmere på saken.

Tekst: Jens Garrat

Tekst: Harald Christian Hoff

Valget er over, og en ny regjering vil komme på plass i en ikke altfor fjern framtid. Et av temaene som har vært diskutert her i fylket er sammenslåing av høgskolene i Møre og Romsdal. Det vil si høgskolene i Molde, Ålesund, Volda og Kristiansund. Vi har spurt rektor Per Halse, og velferdsansvarlig ved Studenttinget i Volda (STiV) Runa Røed, om hva dette vil si for oss studenter.

OKTOBER 2013

– Når det gjelder studentenes hverdag er vi bekymret for at nærheten mellom tilsatte og studenter vil forsvinne eller i hvert fall reduseres kraftig ved en eventuell sammenslåing. Nærheten som studentene og de ansatte har ved Høgskolen i Volda er noe man skal være stolt av, sier Røed. Rektor er mer tilbakeholden når vi spør hva det vil si for oss: – Det er det litt tidlig å spekulere i. En slik prosess vil i alle fall ta lang tid, og det store spørsmålet er hvordan styresmaktene vil legge føringer for utviklingen på dette området. Uansett tror jeg at vi ved HiVo skal få være med på å påvirke vår egen framtid.

Administrasjon i Ålesund eller Molde? Et stort spørsmål er hvor en eventuell administrasjon skal ligge. Runa Røed i STiV sier følgende: – Dette vil sannsynligvis ikke ligge i Volda med tanke på størrelse, men heller i Ålesund. Et annet alternativ er i Molde hvor fylkeshuset ligger, og ved en eventuell campus i Kristiansund vil Ålesund og Molde være de mest aktuelle. I følge Per Halse er Høgskolen i Volda den skolen med flest studenter og best kompetanse, men geografien og folketallet til Volda kan gjøre bygda uaktuell som administrasjonssted. Under folkemøtet på Rokken spurte en av konferansierene Venstres stortingsrepre-

9 SAMMENSLÅING: Administrasjonen må kanskje flyttes fra Berte Kanutte bygget på høgskulen i Volda.

sentant om hvor en eventuell ledelse skulle ligge. Dette spørsmålet hadde ikke Pål Farstad (V) noe klart svar på.

Spent på ny regjering Om det blir forskjell med en ny regjering eller ikke er vanskelig for rektor å si: – Akkurat det er jeg spent på. Signaler tyder på at en «blå-blå»-regjering vil forsere sentraliseringstendensen, men jeg håper at Stortinget fremdeles vil være opptatt av å ha god kvalitet på høyere utdanning over hele landet. Sannsynligvis vil prosessen rundt sammenslåing gå raskere. Hva slags utslag vil dette ha for oss studenter?

– Da vil nærkontakt med tilsatte forsvinne, og for eksempel vil eventuelle problemer studenter har måtte behandles gjennom et tyngre system og på en mye mer byråkratisk måte, sier Røed. Studenttinget imot Rektor er nøytral og saklig i forhold til en eventuell sammenslåing, og det han har å utsette på er hvordan utviklingen har foregått. – Jeg har reagert på måten fylkespolitikerne har gått så høyt ut med sammenslåingen uten å være i dialog med oss som det gjelder, sa rektor under folkemøtet på Rokken noen dager før stortingsvalget.

Rektor ved Høgskolen i Ålesund har også antydet i tidligere intervju med NRK at hun er for en sammenslåing. I vårsemesteret under forrige studentting i Volda ble det enstemmig vedtatt at Studenttinget var imot. Runa Røed sier også at det er noe som vil bli diskutert mer på neste Studentting som er senere i høst.

Vi får vente i spenning og se hva som vil skje med en ny regjering. Siste ord er dermed ikke sagt i denne saken.

OKTOBER 2013

| NYHEITER |

Studenthverdagen med Erna & Co Norge har fått ny regjering, med en kvinnelig statsminister fra Høyre i spissen. Men hva vil et regjeringsskifte bety for studentene? 10

Tekst: Marianne Å. Friess

Illustrasjon: Emilie Joten

– Vi har 235 000 studenter i Norge, det burde gjenspeiles i partiprogrammene, skriver Norges studentorganisasjon (NSO) på sine hjemmesider. Studentorganisasjonen hadde klare krav til de politiske partiene før valgkampen med oppfordringer til å vise hvorfor studenter skulle stemme på deres parti. – Vil neppe prioritere studentsaker Statsbudsjettet har blitt vedtatt av den rødgrønne regjeringen og skal legges fram den 14. oktober. Da har den ferske blå regjeringen én måned på å eventuelt rokkere på budsjettet. – Dette er veldig kort tid og jeg tviler på at de vil prioritere studentsakene, sier Jonas Ohlgren Østvik, velferds- og likestillingsansvarlig i Norges studentorganisasjon. Selv om det foreløpig er uvisst hvem Høyre skal ha med seg inn i et regjeringssamarbeid har de fire partiene mange studentsaker på agendaen.

OKTOBER 2013

Elleve måneder studiestøtte I dag får studenter kun studiestøtte i ti måneder, noe som har blitt kritisert en rekke ganger. Valgforsker, Frank Aarebrot, sa i juni at den rødgrønne regjeringen hadde lurt studentene. Venstre valgte å kalle det «Den store studiestøttebløffen», ettersom både Ap og SV hadde elleve måneders studiestøtte som løfter i partiprogrammene uten å gjøre noe med det i regjering. Hjemløse studenter I fjor sommer stod over 15 000 studenter på venteliste for å få studentbolig. Da fremmet NSO et krav til politikerne om 3000 nye studentboliger i året. Arbeiderpartiet påpeker at de har gjort en mye bedre jobb enn den foregående regjeringen ved å ha bygget dobbelt så mange studentboliger. – Målet ved en ny regjeringsperiode hadde vært 3000 nye studentboliger, opplyser Arbeiderpartiet. Men når det gjelder studentboliger er ikke ulikhetene på høyre- og venstresiden store; de borgerlige partiene er også enig i at det må bygges flere studentboliger.

– Premiere de beste studentene Det er ikke bare studielån og boliger de borgerlige partiene vil ha fokus på i en ny regjering. En blå regjering vil åpne for større konkurranse i utdanningssektoren, ved å la private aktører slippe til på markedet i større grad. I tillegg ønsker de å bevilge mer penger til private utdanningsinstitusjoner. Ved å gi mer støtte til private høgskoler og fagskoler ønsker de å likestille offentlig- og privat sektor. – Hvis Frp får det som de vil, kan de beste studentene bli premiert med at staten betaler studiene, i tillegg til en støtteordning for studenter som fullfører studiene på normert tid. Det er ikke Norges Studentorganisasjon like begeistret for. De ønsker at alle, uansett forutsetninger, skal ha like muligheter for utdanning. – Vi jobber for at det skal opprettholdes en god kvalitet ved høyere utdanningsinstitusjoner der alle har like muligheter, sier Ohlgren Østvik.

| NYHEITER |

Dette mener Høyre

Leder for Oslo Unge Høyre og bystyrerepresentant, Kristoffer Gustavsen, trekker fram studentboliger som et viktig punkt, uten å konkret si hvor mange. - Vi ønsker flere studentboliger, og vi vil ha det der det er lønnsomt å bygge. Dette er viktigere enn å fokusere på tall. Høyre har også programfestet at de vil øke studiestøtten. Hvor mye er foreløpig uklart.

Dette mener Frp

Frp ønsker, på lik linje med Høyre, en stipendordning som er i tråd med pris – og kostnadsvekst. Dette er tre av de fire borgerlige partiene enige om. Videre ønsker Frp å bygge mange nye studentboliger. - Frp ønsker å bygge 3000 nye studentboliger i året, sier Generalsekretær i FpU, Espen Teigen. Frp skriver også i sitt partiprogram at de ønsker å finansiere studiene til de beste studentene, og en ordning der studenter som fullfører under normert tid kan få utbytte av dette gjennom støtteordninger.

Dette mener Venstre

Venstre ønsker elleve måneder studiestøtte til alle studenter, og i tillegg tolv måneder for studenter med barn. - Elleve måneder studiestøtte er er en viktig sak i studentpolitikken til Venstre, sier leder for Unge Venstre, Sveinung Rotevatn. Venstre trekker også flere studentboliger frem som et av de viktigste målene innenfor studentpolitikken til partiet. - Venstre vil bygge 2000 nye studentboliger i året, sier Rotevatn.

Dette mener KrF

KrF er enig med Venstre om tolv måneder studiestøtte for studenter med barn. - KrF har en målsetting om å bygge 3000 nye studentboliger i året, samt utvide stipend/studiestøtte til elleve måneder, og tolv måneder for studenter med barn. Vi ønsker også at studiestøtten skal vere i tråd med pris - og kostnadsvekst, sier Sigurd Vefring, Sentralstyremedlem i KrFU. Videre skriver KrF i sitt partiprogram at alle skal få mulighet til å studere uansett økonomisk eller sosial bakgrunn.

OKTOBER 2013

| NYHEITER |

EN KULTURELL BLÅVEIS 12

Tekst: Maria Knoph Vigsnæs

Illustrasjon: Oda Lykke Mortensen

ETTER ÅTTE ÅR med rødgrønn kultur, skal vår nye kulturhverdag bli blå. Nå skal også kulturen bli markedsstyrt. Det skal visst ikke lenger være noen politisk oppgave å gi offentlig støtte. Det mener Frp. Vi skal få et blått kulturlandskap, med blå kulturbidrag, blå kunsthøyskoler, teatre, bokomslag, pressestøtte og ikke minst en blå integrering. Det blir blå kunstnerlønn og blå vegger i alle kulturhus for de heldige kommunene som har det. En mørkeblå hverdag, vil mange nyutdannede kulturarbeidere si. For det er ikke lenger et spørsmål; kulturen skal kommersialiseres.

NORSK KULTUR ER NESTEN EN KLISJÉ, den er diskutert og analysert til det kjedsommelige. Lefser eller kebab? Det virker som folk glemmer at landets godt integrerte nasjonalrett, Grandiosa, ikke er norsk. Konfliktlinjene er konstante, men én ting samles alle om; kulturen skal vernes. Hva den skal vernes mot varierer i alt fra innvandrere, kommersialisering, Arbeiderpartiet, pengestøtte, lisenser, høykultur og Frp. I partiprogrammet til sistnevnte står det: «Kulturlivet bør i større grad utvikles som egen næring hvor publikums begeistring i stor grad vil være avgjørende for hvilke kunstformer som overlever. Det er ingen politisk oppgave å avgjøre hva

OKTOBER 2013

som er gode kulturuttrykk for eksempel gjennom offentlig støtte, men der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode.»

KONSUMENTEN BESTEMMER. Med 16,5 prosent av folket i ryggen, skal etterspørselen rydde plass i «kulturhyllene», der de mest lønnsomme kulturproduktene skal fremst. Det er kanskje like greit at Volda ikke har kulturhus med akustiske saler tilpasset spesielle instrumenter. Det er for sært for de blå - ikke noe for folk flest. Men er det egentlig så farlig at det mest populære showet, det mest solgte teaterstykket, den mest kommersielle kunstneren og den bestselgende boka får penger av staten? Er ikke demokrati nettopp det at flertallet bestemmer hva som er bra og hva som er høykultur?

IKEA OG RUMPA TIL MARIANNE AULIE selger godt. Produktene er tilpasset markedet. IKEA har smarte møbler og bilder alle kan ha på veggene. Aulie maler rare malerier i kombinasjon med å være en sexy og sær nok kunstner til at klovnene selger. Konsekvens av politikken: Nasjonalgalleriet flyttes til IKEA, der Billy og Aulie erstatter Munch. Om det merkes i Volda

er vel høyst usikkert, ettersom nærmeste IKEA er i Trondheim, og Nasjonalgalleriet i utgangspunktet ikke er et daglig mål for Voldinger. Spørsmålet er heller om det er riktig å bare premiere kunstnere som lager produkter som selger. Produkter som ikke nødvendigvis er kvalitet. Mangfold innebærer også en hylle til det rare, det abstrakte og uforståelige. Det som ikke kan måles utfra salgbarhet. Ytterkantene er alltid truet av markedet. Men trusselen forsterkes betraktelig av en tankegang der nisje-avisene mister pressestøtten og kunstnerstipendene går til de som skaper omsetning.

POPULARITETEN TRUMFER ALT når publikums begeistring skal avgjøre hvilke kunstformer og kulturelle uttrykk som overlever. Det lover ikke godt for Voldas teaterlinje og animasjonsutdanning, eller idealet om et uavhengig media og de fremtidige kunsthåndverkere. Det lover godt for PR-bransjen. Volda har ikke et kulturhus. Men vi har en uvurderlig kultur man lett glemmer: studentkulturen. Altså, tilbud studenter lager uavhengig av den politiske agendaen. Alt fra radio til toppturer. En kultur som er alt annet enn kommersiell, men likevel ikke truet. Den er for sterk. Vi er for bortgjemt mellom fjell og fjorder til at de blå oppdager oss.

OM Å LYTTE TIL

SUMMEN

Sverre Fehn har skapt et monumentalt verk på Ivar Aasen tunet, et sted der detaljer og sum harmoniseres. Samtidskomponist og musikkprofessor Magnar Åm ønsker å hensette lytteren til et uendelig rom der sum overgår detaljer. Finnes det en felles plattform for arkitektur og musikk?

OKTOBER 2013

Tekst: Joakim Bergan Eriksen

Foto: Fredrik Kalstveit, Johan Slåttavik og Ole Andreas Vekve

Lukten av kaffe og eplekake fyller rommet. Det er formidler Marita Bett Jensen som byr, mens hun engasjert forteller om byggeprosessen som ledet opp til praktbygget som ble ferdigstilt for 13 år siden. Vi er på Ivar Aasen tunet, et opplevelses- og dokumentasjonssenter for nynorsk skriftkultur. Runde, myke buer i furu møter markante betongvegger og vinkler som speiler seg i sollys og leker gjemsel med bilstøy og fuglekvitter. – Ivar Aasen var barnløs, og etterlot seg en stor arv. Denne bestod blant annet av 225 gjenstander, 2500 bøker og tidsskrifter samt to millioner kroner omregnet i dagens valuta. Arven tilfalt gårdsbrukerne ved Aasens familiegård, og gårdstyrer og kremmer Jon R. Aasen fikk kjøpt en røykestue i Volda, demonterte den, fraktet den til Ørsta og bygde den så opp igjen. Dette var landets første personmuseum, og stod ferdig i 1898. Siden, i 1946, fikk man oppført et nytt museumslokale - steinhuset Galleriet. Men behovet for en mer egnet oppbevaring meldte seg, og etter en femårig dialog mellom lokale initiativtakere og kulturdepartementet, kom omsider daværende kulturminister Åse Klevelands godkjenning i 1995. Det var også hun som tildelte arkitekt og professor Sverre Fehn æresoppdraget. Arkitektur som formidler – At bygning tilpasses terreng, og ikke motsatt, var Fehns kongstanke. Terrenget

OKTOBER 2013

var ulendt og krevende, men han overkom dette ved å utnytte nivåforskjeller, samt ved å bygge i lengden i stedet for i høyden. Det ble også gjort en hel del sprengningsarbeid for ytterligere å skape symbiose mellom bygg og landskap, sier Jensen som samtidig legger til at staten sørget for fullfinansiering av de 53 millioner kronene bygget kostet. Fehns forståelse av nynorsk skriftkulturs rolle som et vitalt skriftspråk kommer også til uttrykk i arkitekturen. – Han var tydelig på at nynorsk skriftkultur hørte hjemme i samtiden, slik også byggets moderne uttrykk viser, men her er også klare relasjoner mellom fortid og nåtid. Ivar Aasens livslinje kommer til uttrykk ved en 79 meter lang forbindingslinje som går tvers igjennom hovedbygget og gir utsyn til Aasens stabbur på den ene side, Aarflot gård på den andre. Slik sett henstiller arkitekturen oss til tanker rundt utviklingen av nynorsk skriftkultur fra Aasens fødsel og opp til i dag. Musikkens forhold til landskapet Komponist Magnar Åm har også vært delaktig i utformingen av tunets uttrykksform. Installasjonen «Du er ropt på» er plassert like nedenfor tunet, hvor vi i dag skyves frem, holdes tilbake og omkranses av lyd som kommer fra ulike høytalere i trærne. Jan Erik Volds tekster synges på 17 forskjellige språk, og verket er fra Åms større komposisjon «Vil denne augneblinken nokon gong sleppe taket?» Midt mellom to av høytalerne stopper vi opp. – Det er noe musikalsk over forbindingslinjer; summen av mine lyder forbinder seg til summen av naturens. Det er også noe udefinerbart over hvordan disse forbind-

ingslinjene henger sammen, derfor kan en komposisjonsprosess like mye være en improvisasjonsprosess. Det er i denne prosessen at jeg ser det finnes et felles grunnfjell, en fellessubjektivitet. Åm mener det er denne fellessubjektiviteten man berører når man skriver godt. Muligens er det også en fellessubjektivitet Sverre Fehn mestret å treffe, en nerve. Eller som Åm sier; noe som bare er natur.

Naturens kubisme Vi tar med oss en kaffe fra kafeen, og setter oss utenfor. Lydinstallasjonens avdempede vokaler høres fortsatt i bakgrunnen, og musikk fra vogntog som suser forbi gir en monoton, romlig klang som føyer seg inn blant fuglekvitter og halvfulle Widerøe fly på vei til Bergen. Det som avspises som støy tjener til helheten. – Fra parkeringsplassen og opp til hovedbygget ville Fehn skape et mest mulig naturlig uttrykk, og anla dermed en grusvei, forteller Jensen. Imidlertid viste grusen seg upraktisk, og asfalt ble anlagt. Asfaltens strenghet ble så myket opp med soner av gress, og uttrykket i dag er ikke langt unna det til en kjerreveg. Også i Magnar Åm sine komposisjoner er kontraster fremtredende. – Jeg kombinerer alltid harde og myke elementer i mine komposisjoner. De harde elementene kan ligge i dissonansene, det som ikke glir motstandsfritt. Det spisse og det runde er alltid til stede i samklangene. Det var den franske maleren Paul Cézanne som i sine siste år uttalte at «Alle former i naturen kan føres tilbake til kulen, kjeglen og sylinderen». Muligens finner vi her uttrykk

for sammenheng mellom arkitektur og musikk.

Og lydstien? – I forhold til den har naturen allerede lagt forutsetningene til rette, naturen består jo nettopp av det spisse og det runde. Det spisse elementet finner du også nærmest høytalerne, der du hører hvert enkelt individ, hver stemme, hver sjel. Det er denne stemmen vår som er det lydlige lageret av alle våre erfaringer. Den er det mest nakne uttrykket vi har og det kommer tydeligst frem når vi synger for da er ikke språket vårt lengre i veien. Derfor er det også at vi gjerne kjenner oss avkledde når vi synger. Dermed blir slike stemmer som i lydstien en stor tillitserklæring til lytteren, så sårbar som sjelen er. Samtidskomponistens landskap Fehn brukte god tid på å bli fortrolig med terrenget her i Hovdebygda, men var også var for å miste sin store og modige tilnærming om man kom landskapet for nært. – Hva er ditt landskap? – Publikum er en betydelig del av det, og min møblering i dette landskapet skjer alltid i forhold til publikum. Ørene til lytteren er da det romlige elementet. – Hvordan kan fysiske rom påvirke din formidling? – Er det et fremføringsrom eller -landskap der musikere og publikum har begrenset plass, blir formen på verket en annen enn dersom det er plass til å plassere lyden rundt omkring.

– Du får en samlet klang mens verket flytter seg, det får liv. I lydstien er prinsippet om hensettelse til et uendelig rom det samme, men der flytter du deg i stedet for musikken. Dette rommet utfordrer også tiden, og hensettelse til et rom der tiden ikke eksisterer er mitt mål. Jeg ønsker å presentere et så stort landskap som mulig, for vårt livsrom er uendelig, og det handler like mye om at jeg selv vil inn i det. Åm har lang erfaring med å utnytte og utfordre lydbildets umiddelbare rammer. I flere av sine verk eksperimenterer han da også med romfølelse ved gjerne å la lyden vandre over hoder og under føtter. – I musikken er vi blitt vant til å lytte helhetlig; vi hører samklangen mellom instrumentene. I naturen, derimot, fokuserer vi gjerne på det ene; én fugl, ett tre og så videre. Men først når vi kan fokusere på summen av all sansing kan vi trå inn i det tidløse evige rommet. Vi må lytte til summen. – Når vi nå snakker om dette oppdager jeg noe, sier han. – Det er kanskje nettopp det musikken gjør; den hensetter lytteren til summen i stedet for til detaljene. Et musikkstykke er koblingen av detaljer til en sum. Men vi er jegere, og som jegere er vi tilbøyelige til å søke det ene, for eksempel byttet. – Det er ambisiøst å utfordre grunnleggende jegerinstinkter? – Ja. Vi drikker opp kaffen og avslutter intervjuet. Idet vi skal gå får Åm øye på et spindelvev. – Der har du god komposisjon.

Musiker: Magnar Åm

OKTOBER 2013

NORGES SVAR

Tekst: Agnete Bråtun

Tekst: Helene Wille Lund

Foto: Ole Andreas Vekve

FUNFACT OM LIDOLIDO 3 «musts» i hverdagen: Headset Blåbær iPhone

Sola skinner i Volda og det blåser lett på taket på Rokken. Vi har fått beskjed om at Lidolido er noe forsinket, og har knapp tid til intervjuet. Et lite sekund frykter vi at Peikestokken må nøye seg med kun et par bilder, men endelig kommer «superstjernen». En ekte hiphop-gutt trer ut på taket og møter oss med et godt, fast og vennlig håndtrykk. Vi spør med håpefulle øyne hvor mye tid artisten har, og han trekker på smilebåndet og sier: «Ifølge timeplanen min har jeg egentlig bare fire minutter, men vi kan jo si et par timer». Peder Losnegård (21) har drevet med musikk hele livet, og hans første opptreden på en scene var da han deltok på Melodi Gran Prix junior i 2005. – Jeg så på MGP som den siste testen for å finne ut om jeg kunne bli artist. Det var tilfeldig at jeg meldte meg på, men jeg gjorde det først og fremst fordi jeg synes at det var mange kule deltakere. Samme år som han deltok i MGP junior, var han med i et prosjekt gjennom Strømmestiftelsen i Kenya. Før han dro ned brukte han artistnavnet Lil`P, men dette ble fort forandret da de innfødte erstattet det med Lido. Peder har blitt hyllet av et samlet musikk-Norge for sitt musikalske talent. Han var en aktiv trommis allerede som toåring, og kunne spille piano da han var ti år gammel. – Å begynne med hip hop var mitt lille ungdomsopprør. Faren min var litt nervøs da jeg begynte, men nå tror jeg han synes at det er veldig kult. I dag kan musikken min defineres som en blanding av sjangrene hip hop, pop, R&B og soul. Den unge artisten har kommet langt de siste årene, og har blant annet fått tildelt Spellemannsprisen «årets nykommer.» Han har også samarbeidet med flere store artister, noe han ser på som en bekreftelse på at han er på vei i riktig retning. Det er tydelig at Peder er stolt når han begynner å snakke om sitt nye album. – Dette albumet er et mørkere og mer utfordrende album, og jeg har allerede fått bedre feedback på dette enn det forrige. Det nye albumet består ikke bare av radiohits, men også av dypere låter. Drømmer om samarbeid med Kanye West Den talentfulle gutten fra Tysvær må tenke seg godt om når vi spør han hvor han henter inspirasjonen sin fra. – Det er et veldig godt spørsmål, jeg blir egentlig inspirert av hva som helst. Jeg blir veldig inspir-

Ser på seg selv som en nerd. Spiller «Pokermon» på bussen Har samarbeidet med Madcon, Timbuktu og Jarle Bernhoft

OKTOBER 2013

PÅ KANYE WEST

“

Drømmedama er en veldig snill, tålmodig og forståelsesfull jente

OKTOBER 2013

“

ert av ordspill, og merkelige temaer. Altså har Peder funnet sin egen vri på idejakten, men han forteller likevel at Kanye West har vært enormt viktig og til stor inspirasjon opp gjennom hele karrieren. Han sier han gjerne kunne tenke seg å samarbeide med idolet i fremtiden. Peder er ingen drømmer. Vi spør han om hvor han ser seg selv i fremtiden. – Jeg er en målbevisst type. I fremtiden vil jeg sitte på et veldig kult sted, lage veldig kul musikk med veldig kule folk. Drømmedama- hvem som helst? Årets «nykommer» er uten tvil også blitt en favoritt blant jentene. Derfor stiller vi det klassiske spørsmålet, som det ser ut som om han har besvart mange ganger før. Har du kjæreste? – Jeg har ikke kjæreste. Det tror jeg heller ikke kunne gått siden jeg nesten bor på en buss. Drømmedama er en veldig snill, tålmodig og forståelsesfull jente, dette er viktig fordi jeg ikke er kjempelett å være sammen med. Jeg har ofte 15 timers arbeidsdager, og jeg har alt for mye lidenskap for musikken. Det kommer i første rekke. Hun må også være søt og smart, og det må gå an å kunne snakke med henne, men utover det har jeg ikke så mange krav. Det kan være hvem som helst, sier han og slår ut med armene. Hip-hop artisten tror ikke på å ha noen plan B. Likevel ønsker han å studere for kunnskapen og inspirasjonens skyld. Han kunne tenke seg å studere litteratur og engelsk, og håper at tiden en dag strekker til. Som han sier regner han ikke med å være artist for alltid, men å jobbe med musikk vil han alltid gjøre. – Det som er flaks for meg er at jeg gjør alt selv. Jeg produserer, mikser, spiller alle instrumentene, skriver teksten og synger låten. I fremtiden regner jeg med at jeg kommer til å produsere musikk for andre artister, men nå konsentrerer jeg meg om min karriere som artist. Idet han stiller seg opp foran kameraet, kommer vi på en siste ting; Får du ofte venneforespørsler på Facebook? – Jeg tror ikke det går an å legge meg til lenger. Det har nådd grensen som er på rundt 5000 eller noe sånt.

| KULTUR | ANMELDELSER

Kyss meg for faen i helvete Av: Maria Knoph Vigsnæs Regi: Stian Kristiansen

Hail To The King Av: Torger Havåg

Smash! Creamy Pepper Av: Ingeløw Elise Kopperud

Kyss meg for faen i helvete er et tenåringsdrama, krydret med et uforutsigbart krydder: Jon Fosse-dramatikk. Blant fjell og fjorder på Vestlandet bestemmer en teatergruppe seg for å sette opp stykket Draum om Hausten av Jon Fosse. Her møter vi et trendifisert bygdenorge med stilfull ungdom som får bryne seg på replikker de ikke forstår. Konflikten oppstår da teatergruppas ambisiøse leder, Tale, motvillig må spille mot sin erkefiende Vegard. Etter mye tårer og frustrasjon innser Tale, klassisk nok, at hun er forelsket. Tematikken er i overkant klisjé, men reddes inn av imponerende filmestetikk. Med perfeksjonerte filmfoto av fjell og fjorder, i kombinasjon med usminkede close ups av uttrykksfulle, unge ansikter, blir det hele nesten komisk fotogent. I motsetning til det visuelle, er det ikke alltid språket glir like lett. De unge skuespillerne blir i overkant teatralske når de skal være hverdagslige, og Fosse-replikkene henger igjen. Kyss meg for faen i helvete er en leken film om ungdomskjærligheten man nesten hadde glemt eksisterte.

Avenged Sevenfold, er eit band du elskar eller hatar. Dei finn ikkje opp kruttet på nytt, men dei lagar metal med brei apell, og lånar med overlegg. Det kanskje tydelegaste eksempelet på dette er låta ”This Means War”, som liknar umiskjenneleg på Metallicas ”Sad But True”. Og på ”Doing Time” er vokalen til Matthew ”Shadows” Sauders sterkt inspirert av Axl Rose. Lydbiletet til bandet har vorte kommersiallisert sidan gjennombrotet med ”City of Evil”. Til trass for dette er det også god låtar, som den drivande”Coming Home”, som kan minne om seint 80-talls Iron Maiden. Også nemnte ”Doing Time” og samt ballada ”Crimson Day” er låter som fengjer. ”Hail to The King” er ei plate som kun blodfansen omfamne. Dette er ordinær, moderne metal, utan at det imponerar. Bandet kjem til Oslo Spektrum 9. November. Les ein lengre versjon på www.peikestokken.no.

Den elskede smash-sjokoladen har ankommet markedet i atter en ny forkledning. Denne gangen pakket i blå pose og med en het ettersmak. Sjokolade med smak av pepper og rømme høres kanskje litt for spenstig ut for noen. Det minner mer om smaken på et potetgull, men la gå. Ved første øyekast ser sjokoladen skremmende lik ut som vanlig smash. Creamy Pepper er nemlig laget av de samme salte og sprø maiskjeglene som originalen, men er i tillegg krydret. På posen loves det at nykommeren kombinerer det beste fra snacks- og godteriuniverset for å gi deg en søt, salt og sprø opplevelse. Etter første tygg smaker det vanlig smash, før Creamy Pepper lar smaksløkene bade seg i en mild peppersmak. Og det smaker egentlig ganske godt. Men finnes det et behov for dette i de norske snackshyllene? Antageligvis ikke. Den skiller seg ikke nok ut fra originalen, og vil trolig ikke stjele stort nok marked fra vanlig smash.

DATESPALTEN Å DATE EN LÆRERSTUDENT Er barnevernspedagogene mer gentleman av seg enn idrettsstudentene? Hvem er egentlig mest underholdene å være med, en PR-student eller en musikkstudent? Det er onsdag ettermiddag. Jeg vet ikke mer enn at en «snill fyr» skal møte meg på «Det Grøne Treet». Jeg har plassert to glass øl og Trivial Pursuit på bordet. Jeg tenker det er smart å starte på hans hjemmebane. En mørkeblond gutt med stort smil og et fast håndtrykk møter mitt, i det han setter seg høflig ned. Det viser seg at Trygve er en 20 år gammel erketrønder som rev av seg barten i høst for å utdanne seg til grunnskolelærer i Volda.

Tekst: Line Løtveit

OKTOBER 2013 DESEMBER 2012

Praten går overraskende lett. Trygve er ikke redd for å by på seg selv, og det tar ikke lang tid før jeg har fått et innblikk i livet hans. Brettspillet avslører dessuten at allmennkunnskapene hans er på plass. I hvert fall når det kommer til barnespørsmålene, noe som lover bra for hans fremtidige

lærerkarriere. Trygve består også gentlemantesten med glans. Når ølglassene er tomme, tar han neste runde uten å blunke. Daten avsluttes med en klem. Jeg har på følelsen at dette ikke er den siste gangen jeg ser det blide ansiktet til Trygve. Hvis flere lærerstudenter er som dette, kan jeg uten tvil anbefale dem videre.

| KULTUR |

Torger Havåg

- Play some cardboard game with friends or maybe some poker.

- Pokerkveld eller bowling.

Lynn Saluberes

- Fifakveld eller bandøving!

- Go to Betel!

- Være på Betel sammen med venner

Kristin Steenfeldt – Foss

Linn Leigland

Steinar Lian

Haroon Butt

Maiken Mathisen

Alice Skupele

- Spise en god middag og gå på kino. Hvis det hadde vært en perfekt lørdag ville jeg spist masse kake og godteri også!

Aurangzeb Afshar

- Jeg hadde laget en fancy middag, sydd klær på symaskinen hele natten og hørt på Jazz!

- Man kan jo ta med filmkameraet på fjellet og lage en viral video!

- Se film, serier, spille eller sosialt selskap.

Hilde Ådland

- Jobbe på Rokken! Jeg skal jobbe i baren i kveld.

Hva er ditt tips til en ALKOHOLFRI lørdag?

Reidar Gamst

Stian Raa

- Spille GTA 5!

Einar Reite

Yosé ”Pepe” Garcia

Esben Tipple

Mathias Lie-Nielsen

- Hvis du går på ungdomsskole eller vgs kan du ta deg en tur på Connect, pinsemenigheten. Eller spille Fifa!

- Åpent hus på Betel! Man trenger ikke alkohol for å ha en happy lørdag!

- Watch some film or go out and take pictures. Make a timelapse of Rotavatnet!

- Ta seg en tur på Rotsethornet!

Man må nødvendigvis alliere seg med likesinnede (ingen religiøse undertoner). Se film eller kjøpe et puslespill med 5000 brikker...

Tore Bjørnstad

- Går nå ut likevel. Lat som duer full!

Haagen Grøntvedt

- Ville jogget eller gått rundt Rotavatnet. Dusjet, spist en god middag og satt meg ned med Netflix, godteri og brus!

Ådne Sinnes - Dra vekk fra Volda

Harald Andreas StoltNielsen - Gjøre skolearbeid eller se på fotball. Av og til begge deler samtidig.

OKTOBER 2013 DESEMBER 2012

| KULTUR |

“

Det er ikke noe hokuspokus det jeg driver med - det er følelser. MAGNUS GRØNNEBERG: Vokalist i CC Cowboys

HELE NORGES

20 Tekst: Synne Lykkebø

Foto: Fredrik Kalstveit

Magnus Grønneberg varmer publikum med kjente låter, mens han trykker hånden mot hjertet og tramper takten med en henslengt venstrefot. Studentene hever ølglassene sine og roper sammen: «Hun er så rå, rå ,rå. Døds rå, døds rå». En time tidligere på Rokkens bakrom sitter CC Cowboys-vokalisten fremover lent i en sofa. Østfoldingen forteller at han spilte i Volda første gang i 1990, som 22-åring. Han ser rundt seg – på plakater av diverse artister som har besøkt studenthuset. – Det har kommet mange etter oss. Rokken og studentene har sitt liv - lever i bobla si. Jeg er over middagshøyden, men jeg har ikke sett sola gå ned. Den går vestover, men jeg har den fortsatt i øya, sier Grønneberg betenkende. CC Cowboys har gitt ut 9 album og 3 samleplater. Grønnebergs låter har vært populære i en årrekke og treffer ulike generasjoner like sterkt, men hvilke av låtene er han mest fornøyd med selv? – Hvilke av mine barn som er vakrest? Smiler han fornærmet. – Jeg vet at jeg har skrevet en haug av sanger. En del er dårlige, noen er ganske bra og noen er helt okay. Slik er det å være et menneske. Det er ikke noe hokuspokus det jeg driver med - det er følelser.

OKTOBER 2013

TIGERGUTT Grønneberg forteller at låtene hans flyr der ute og er dynamiske – at de forandrer seg. – Det er ikke nødvendigvis slik at en sang er finest fordi den er berømt. Jeg hørte en av sangene mine på radio for en stund siden og tenkte: «Jøss, den var ålreit». Og så ble jeg overrasket over hvor bra jeg brått synes den var. Åpner nye dører I vår var han å se på TV2 i programmet «Hver Gang Vi Møtes». Hvor kjente, norske artister covret hverandres låter i kanalens beste sendetid. – Du gir jo en liten bit av deg som du egentlig ikke trenger å gi. Jeg var veldig bevisst da jeg gikk inn i det, prøvde å ha med meg hue og hjertet. Vokalisten beskriver en intens innspillingsperiode og forteller at han er glad han ikke skal være med igjen. 46-åringen understreker at det gikk svært godt for bandet før han deltok i programmet, i motsetning til noen av de andre artistene som deltok. – Før var jeg bare en del av CC Cowboys, men etter deltakelsen er jeg blitt mer personifisert. Det er jo en bieffekt eller en konsekvens som man tar med seg på godt og vondt. En av bieffektene er trolig Grønnebergs debut som skuespiller. I sommer spilte han inn filmen «Ta meg med» sammen med blant annet Marion Ravn og

Frank Kjosås fra Halvbroren. – Det kan hende jeg sier ja igjen, men jeg ekke blitt innbilsk. Jeg tror ikke du ser meg på neste Amanda-show, sier han og smiler et lurt smil. – Alt man gjør åpner jo noen dører, men nå er det historie. Jeg er tilbake. Nå turnerer jeg og lager låter. I slutten av september gir han ut en duettplate sammen med datteren sin, Hanna-Maria. Fra oktober legger den kjente vokalisten ut på en splitt-turné sammen med bandet og datteren. – Jeg prøver å jobbe ut i fra en sånn « Hel-Vgreie». At man er ærlig og oppriktig. Jeg håper at det jeg holder på med er slitesterkt, liksom. Han tenker. Hendene er sammenknyttet. – I det store og det hele da, så tenker jeg at jeg er veldig glad i det jeg gjør. Det betyr veldig mye for meg. Og hvis ingen responderer så tror jeg fortsatt det hadde betydd veldig mye for meg. Men når det kommer en respons og folk liker det jeg gjør, så er det en enorm oppmuntring. Han løfter hendene rolig opp for å beskrive responsen han prater om, før han forsvinner videre, ut døren og opp på scenen.

| KULTUR | SKJØNNA DU KA EG MEINA

Foto: Kjetil Høiby

Tekst: Torbjørn Selseg

I dag, 1. oktober, bli eg 23 aor (Takk). Her e ein aoversikt øve da eg ha lært so langt. 1. Dan beste festen eg ha vore pao e livet. 2. Neidao. 3. Du kjemme utrule langt utn å kunna navnet pao vennedn dine. So leinge dei ikkje møsta mobiln sin og spøre deg om å ringa dei (- Åja. Hmm. Ke va da du heitte atte?).

4. Sjøltillit og lykke e to side ao same sak. 5. Da gaor fint an å drikka sjøl om du gaor pao penicillin. 6. Ekta kjærleik eksistera. 7. Da e bedre å ha ti kraoke pao taket enn ei so langt inni rassn atte du mao kabla igjøno ei mannamus du hola ut med isøks. Teink litt pao da. Da stod pao russekortet mitt. 8. Kom deg te legen. 9. Høyr pao mor di. Ivertfall viss da e kaldt ute.

10. Miljø er vaor tids viktigaste politiske saksområde. 11. Erik e best. 12. Da e mykje viktigare å smila enn å sjao bra ut heile tidn. Feitt e da besta i heile verdn, karbohydrata e nr 2. 13. Reis te New Zealand. 14. Bestemor mi drakk latte 50 aor før hipsteradn kom. Du kan ha so masse mjelk du berra vil i kaffien din. 15. Ikkje ha angst. Da e mykje bedre å ikkje ha angst. Kom deg te legen. 16. Sørn, da ha eg sagt. 17. Eg kom i prat med ein healer ein gang. Eg veit ikkje om eg bør dela da, men han sa ivertfall: “sex e bra. Ha masse sex. Heile tidn.” 18. Men bruk kondom og sånn. 19. Sannheitn mao alder komma i vegen førr ein gode historie. 20. Ikkje ver deg sjøl når du chatta med jente du lika pao facebook. Du skremme dei berra vekk. 21. Gode venne førrtena å bli masa pao. 22. Sorry, altso, men dan beste musikken blei laga pao 60- og 70-talet. 23. Skjønna du ke eg meina?

SKRIFTEBOKSEN

HVOR MANGE PØLSER TRENGER DU FOR Å BLI FRELST? Av Fredrik Kalstveit Illustrasjon: Ingrid Tinmannsvik Jeg er redd for folk som vil gi meg gratis mat. Kanskje skyldes dette at jeg vokste opp i Oslos asfaltjungel med seigmennspredatorer på hvert gatehjørne. Eller opplevelsen på basketbanen da jeg var sju, der en tenåring tilbød meg noe han kalte Urge Max. I hvert fall: Så lenge jeg har kunnet løpe har jeg løpt når fremmede sier værsågod. Men nå er jeg ikke i Oslo og jeg har slutta å løpe. Jeg er i en bygd og jeg står stille. Og gjennom natta, langs de sølete fortauene i Volda, sjangler studentene. Mot menighetsbygget opplyst av skriften «gratis pølser og vafler mm» Først en jente med popperslatter og en gutt på skuldrene. Nesetippen hennes sneier en furu og de braser i asfalten. Blir liggende der i en 69. -Vi kan ikke gå inn der nå. -Det er jo nå det passer. Jeg trenger mat og du må bli mindre drita. Hun stabler seg på beina og haler han etter seg. Og samtidig, nede på fortauet i skjæret fra en lyktestolpe, hører jeg brokker av en an-

nen samtale. - Fuck Betel. Jeg har fått studielån. - Så ikke sløs, bitch. Glasurgenerasjonen kan spare når de vil, og når de endelig er mette inviterer jeg dem inn i min imaginære skrifteboks på husets skyggeside. - Hvor mange pølser trenger du for å bli frelst? - Det er mange, sier en jente og raper mot månen. - Jeg er frelst fra første pølsa, jeg er kristen, sier en gutt med ketsjupmerker på kragen. - Freaky! Jeg burde holdt meg til en pølse. På den andre kommer de med salmeboka. Hva var spørsmålet igjen? - Tallet er høyere enn himmelen. Men jeg blir positiv til kirka av dette. Og så får jeg dårlig samvittighet, sier en krølltopptrønder. Jeg noterer og trasker bort på Statoil for en hedningpølse. I køen møter jeg en jente. - Jeg stoler ikke på Betelpølsene. Det er frelse i dem. Microchipper som styrer tankeinnhold. Tro meg. Jeg forblir ikke-troende.

OKTOBER 2013

AN EXPLOSION OF COLOURS Tekst:

Ewelina Soltysik An era has come to an end. The international office will no longer be filled by vibrant shades of purple, orange and green. As we welcome Arne Humberset as new head of the International Office, we take time to say goodbye to a ledgend. Cecilie Wilhelmsen has been the face of the International Office for the past eleven years. Her positive, cheerful, and colourful attitude has always provided international students with the optimism needed to withstand inglorious Volda weather and darkness. Even her co-workers only find positive words when they try to describe her. – For me it was such a powerful and amazing life experience to work with her. But to get to share a piece of my life with her was even more important. She has taught me how to live a life full of smiles, despite all the stress and unsolved matters, says Dúnia Soriano Celma, International coordinator. Dunia is not the only one who is fond of Cecilie. Principal of Volda University College (VUC), Per Hasle, is also appreciative of Cecilies contributions. – Cecilie is enthusiastic. She is very much engaged in the project of internationalization. When she is around you are always in a good mood. Cecilie is well known on campus for her huge smile, and if you ask her how she is, you’ll probably get the same answer as Peikestokken did. – I am full of energy!!! The community of Pangaia Cecilie has been the head of the International

Office since 2002. Back then the international situation was very different. The number of international students at Volda University College (VUC) was considerably lower, and VUC only had partnership deals with ten international universities. Under her protective wings, the number of partner universities has grown rapidly. Today it has reached a respectable 115. The main duties of the head of the International Office are to organize the mobility of both the students and the university staff with partner universities. She also helps the international team to organize events for international students. One of the fruits of her diligent work is Pangaia. A unique international meeting point, used by all the international students and many Norwegians to socialize. This cultural meeting point was created in 2006. The main purpose is to connect people from all over the world, thus making it one continent, like the original Pangaia. If all the hard work, duties, travelling and stress are considered, a couple questions might arise: Where do you derive your energy, Cecilie? – From students, young people and Volda. From friends who I can listen to music with. My husband has a huge collection of vinyl records. Sitting together and just listening to one of them gives me a lot of energy. I also get energy from colours.

What do you think was your biggest success? – Basically that the international students are here, the quality of the program which is offered to them, and the whole process of building up international background. When we started we had 10 agreements with international universities and now the number is 115. Of course, I did not do it all alone. I can inspire people but I need their help as well.

Do you feel that your mission has been fulfilled? – No, because I think I could’ve done more. This job is my baby, the most important part of my life. I know I should rest more, but this job gives me a lot of energy. What are your feelings about retiring, and somebody taking over your duties? – I think my successor is a very eager person, and that he will do his job well. He has a background from the University of Oslo, and is a young person with fresh ideas.

Was this job a challenge for you? – Yes it was. There were so many challenges. It was a challenge to inspire my coworkers. To secure quality, to be strategic, to be open to new ideas, to be there for students and our partners. The languages were also a big challenge. And the biggest challenge is to have time to make everything happen because everything is important. Will you miss your job? – I will miss Volda University College. I would love to stop by some time and visit. I think that there is a right time for everything and it is the right time to stop working now. I want to open a new chapter of my life. I can’t believe that I am saying it, but I know that there will be days when I’ll sit and cry, but that’s the way it has to be. Now it is time for less work and more life. I want to do things slower. I want to use more of the creative side of me. I decided that I will be a volunteer in the theater festival to get the thoughts about leaving the job out of my head. My family is going to visit me often and I will have a lot of time for them now. I have international friends who are the closest friends of mine, they call me their sister. Being with them will finally be only for fun, not for work. And I won’t have to check my email every 5 minutes.

OKTOBER 2013

| ANNONSE |

PANGAEA

Pangaea derives from the Greek words "Pan" and "Gaea", meaning "All earth". It was a supercontinent, meaning that once the entire landmass of the Earth were one continent instead of seven. The formation began over 300 million years ago. Due to plate tectonics the continent began to break up about 175 years ago. As a result, we now have Europe, Asia, Africa and America instead of just Pangaea.

OKTOBER 2013

| INTERNATIONAL |

crowns a day Prices of food in Norway are enormous for internationals; everyone is trying to save as much money as possible. Peikestokken wants to introduce a master of this art Yan Zhaoci from China. The actual exchange rate between YUEN and NOK is almost 1 to 1, but some of the food, such as vegetables for example, might be up to 15times more expensive. The question is- how does he do it?Read more about his ways.

Tekst & Foto: Tomáš Hájek

Is it true that you spend only 40NOK on food per day? – It is not true that I spend 40NOK a day on food. I spend even less because 40NOK is my daily budget for everything, housing excluded of course. How do I do it? Well, what can I say, when you don’t have money, life pushes you to find a way out. I think that in order to make this happen, the most important rule to follow is to always cook your food. Norway is expensive, but not everything is that expensive for example raw ingredients are not that costly.

Did you prepare the strategy before you came here? – Not really. Of course I expected Norway to be expensive. And some of my peers told me that a monthly budget would be 10 000 NOK. However after I arrived, I found out that expenses really depend on your attitude and how you arrange everything.

Can you tell which shops you visit most often? – If it is possible I go to Rema 1000. But normally I shop at KIWI because it’s near to Heltne student dorms, where I live. How do you find where are the best food offers you are interested in? What is the best place to buy meat, milk or vegetables, for example? First of all, I would like to say that it’s impossible to always find the best offer on everything. When it comes to price, it always varies from place to place and time to time. However you should remember that different stores offer different types of goods on the lowest price. For example Rema 1000 is cheap when it comes to food and Europris sells cheap daily wares. Of course, the cost of your time should come into your consideration. It would not be wise to run all the way to Rema when you have a busy schedule, just to save 2 NOKs for a pack of meat. Remember, not being stressed is always the

primary principle. After all, your personal experience and feeling is priceless, way more important than saving few coins. I believe that calculating too much makes a man appear wise but actually it makes him tired and under a burden. Of course it is better to be well-off enough not to count too much. But if not, we should also learn to introduce a balance into it, which is deemed as the philosophy of life extracted from Zen Spirit. Typical daily diet: Breakfast: Rice porridge, piece of bacon, egg (est. 7 NOK) Snack: A banana (est. 3 NOK) Lunch: Meat (Chicken/pork/beef/fish), rice/spaghetti, vegetable (at least 2 kinds) (est. 10-15 NOK) Diner: some sort of Chinese cuisine (est. 7-8) Total estimated price: 27-33 NOK

OKTOBER 2013

PIMP YOUR ROOM New university, new friends, new school year, but your room is as boring as ever. Everyone loves a fresh start .You’re in an anonymous place that doesn’t reflect who you are at all, but you don’t know how to change it. Throw out the trash and start with a blank canvas. Peikestokken brings you some advice on how to improve your accommodation. For more suggestions, read the enlarged version of this article online on www.peikestokken.no.

MISS WISCONSIN TEEN USA 2010 26

Having a mother who was Miss North Dakota and ran for Miss USA is pretty impressive! Spending your childhood backstage at beauty contests is a dream for many of us. But that is not everything. How about winning the Miss Wisconsin Teen USA 2010 contest as well? And to not run for Miss USA right now, because she is spending four months in Volda on exchange stay? Meet Kirsten Norderhaug! Photo and text by Audrey Dahmen

When did you decide to participate in this contest? - When I went to see one of the pageants (beauty contest), I was able to spend some time with the contestants. I really looked up to the girls who were competing and wanted to be just like them. When I got older I decided to give it a try. Would you say that it changed your life? Definitely. I grew a lot and had some awesome experiences. Also, I met some really amazing people along the way. What didn’t you like about it? - The dieting and working out, I like chocolate a lot so that was really hard. What does a typical Miss-day look like? - Well, I would go to school during the day, work out, answer emails, deal with paperwork, and then

OKTOBER 2013

do homework. On weekends, I’d spend a lot of time going to events. So for example, I would meet with kids and talk to them about etiquette or setting goals and then go to a banquet with veterans. What do you feel about standards given by these kind of competitions? - I think what people forget is that pageant girls don’t always look like they do when they’re competing. There is a lot of makeup and lighting involved to create an entertaining show.

DIY: Lamp shade

You found an old lamp in a second hand store, but the lamp shade doesn’t fit your taste at all. Don’t worry; in few simple steps you can change the look of the lampshade. Afterwards, when you have friends over they will probably ask you where you bought it.

WHAT DO YOU NEED?

- Creative design - Paper (white) or a white lamp shade - Thread and needle - A Black pen - Scissors

HOW DO YOU DO IT?

1. Measure the length of your lamp shade and calculate the diameter.

2. Transfer the width and length on the paper and cut it out.

Is there any advice you would give us the non-beauty-queens? - It’s so ridiculously cliché, but be yourself. People can tell when you’re being genuine and they respond to it.

4. Make a paper circle with the desired diameter, and cut out a smaller circle

For the full interview go to www.peikestokken.no – international section.

6. Your lamp shade is finished!

3. Simplify your design and draw it on your paper in black ink.

5. Sew both ends of the paper together. Afterwards you sew the paper together with the paper circle.

Photo and text by Kim De Fooz

| INTERNATIONAL |

For de som ønsker å delta i Rotevatnet Rundt, er det fremdeles noen løp igjen før jul.

«RUNNERS HIGH»

Datoene er: 28. september, 26. oktober, 30.november OKTOBER 2013 og 14.desember.

| SPORT |

Hanne Sofie Fremstad er 19 år og ny student i Volda, men har allerede rukket å gjøre seg bemerket for sine løpeferdigheter. 31. august vant hun kvinneklassen i Rotevatnet Rundt, et månedlig løp på 6,1 km. Vi møtte en andpusten Hanne for å få et innblikk i hvordan en løpsentusiast tenker.

Tekst: Erlend Hauge Wingan

Tekst: Agnete Bråtun

Foto: Gina Næss Korslund

– Jeg har vært og trent, sier hun med et sporty smil om munnen. Med farge i kinnene legger hun bagen fra seg og setter seg ned for å svare på Peikestokkens spørsmål. – Da jeg ble eldre ønsket jeg en hobby med et større fysisk utbytte. Jeg hadde lenge en lidenskapelig interesse for hest, men det er begrenset hvor sprek man blir av å ri. Det var først da jeg tok skrittet over dørstokken på SATS at interessen for løping begynte å blomstre.

Da hadde jeg levd på chicken nuggets og røde Marlboro i en måned, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg dro ut på løpetur igjen noen gang etter det.

løpe. Men uansett hvor mye man løper eller hvor godt trent man er, må man regne med dårlige dager. Det gjelder i alle idretter. Hanne forstår imidlertid godt at ikke alle elsker løpesporten. – Man kan leve et fullverdig liv uten løping og jeg kan skjønne de som gjør det. Men det er ikke lov å si at man «ikke liker» før man har smakt. Løping er som oliven for mange – Det blir bare bedre og bedre. De første gangene kan smaken være helt jævlig. Samtidig, har man først har blitt glad i å løpe, tilfører det mye glede og en vidunderlig følelse av mestring.

– Man flyr liksom Etter å ha deltatt i sitt første gateløp, Sentrumsløpet, og senere vunnet sin klasse i 10 for Grete fant Hanne ut at dette var noe hun kunne satse på. Hanne begynte å trene med friidrettsklubben Vidar og fikk virkelig sansen for løping. – Jeg liker følelsen du får på en skikkelig god dag. Da merker man ikke at man blir sliten. Man flyr liksom. Det kalles vel «runners high», legger hun til. Hanne forklarer at løping i seg selv er et godt avbrekk i hverdagen, og at mestringsfølelsen man oppnår idet man peser over målstreken er ubeskrivelig god.

Må regne med dårlige dager – Ja, det er masse som er forferdelig med løping. Noen dager kjennes det som om kroppen er 90 år og at man har kols. Da føles fem kilometer som to maraton. På de dagene lurer jeg på hva jeg tenker med, når jeg sier til folk at jeg elsker å

OKTOBER 2013

Hanne: « Jeg elsker å løpe».

Motivasjon er viktig Hanne presiserer at det er to ting som motiverer henne. Det ene er at hun har lyst til å løpe ti kilometer på under 40 minutter. – Det kan godt være 39:59, så lenge jeg ser tretti-tallet, ler hun. Det andre er å aldri måtte gjøre noen form for fysisk aktivitet som er så tung som hennes første løpetur etter sommeren 2010. – Da hadde jeg levd på chicken nuggets og røde marlboro i en måned, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg dro ut på løpetur etter det. Jeg er fortsatt traumatisert etter den turen, og derfor må jeg holde meg i form.

| SPORT | HANNES LØPETIPS Sammen med Hanne har vi i Peikestokken utarbeidet noen enkle treningstips Start forsiktig. Øk treningsmengde etter hvert. 3 løpeturer i uken er mer enn nok for en nybegynner! Bruk ulike treningsmetoder. Eksempelvis kan en bytte mellom intervalltrening og roligere langkjør. Husk fokus på skadeforebyggende trening! Varier underlag og terreng. Ved å variere underlaget og terrenget kan man unngå mange av de vanligste belastningsskadene. Bruk gode sko. Sko tilpasset din fot og med god demping kan forhindre mange plager. Restituer godt. Fyll på med mat, drikke og hvile. Får man ikke restituert godt er ikke nytten av treningen like stor.

HANNES LØPETURER I VOLDA Årneset - Elvadalen Fin løype gjennom Volda sentrum som følger Øyraelva. Løypa er rundt 1,5 km lang. Grusvei. Rotevatnet rundt Lett kupert løype som går rundt Rotevatnet. Omtrent 6 km lang. Veksler mellom asfalt- og grusvei. Dinglavatnet Løpetur for de som er glad i bakker. Med start fra parkeringsplassen i Raudemyrvegen blir løypa frem og tilbake 6,5 km lang. Grusvei.

For mer informasjon om turer i og rundt Volda kan man gå til anskaffelse av «Nærturkart Volda». Kartet er utarbeid av Volda kommune og gir en god innføring i hvilke tur-muligheter som finnes. Kartet kan kjøpes på de lokale sportsforretningene her i Volda

OKTOBER 2013

FRA PAPPAS

RIS TIL «REKAS» ROS

Hødds midtbanegeneral Sivert Heltne Nilsen (21) skal snart forlate Adeccoligaen til fordel for Vålerenga og Tippeligaen. Trygge omgivelser på Søre Sunnmøre skal da byttes ut med storbylivet i Tigerstaden. Fra 1. januar er Volda-student Heltne Nilsen klar for Osloklubben, og studiene må da settes på vent. Vi møtte stortalentet på mammas kjøkken. Tekst Kristin SteenfeldtFoss Foto Gina Korslund

Sivert møter oss på nærbutikken for å handle til dagens middag. Det er mulig å imponere med pannekaker, men skepsisen øker imidlertid når vi ser det er Toros halvfabrikata som ramler ned i handlekurven. Heltne Nilsen innrømmer at han ikke er noen stjerne på kjøkkenet, i det han skraper restene av en deformert røreklump av stekepannen. Vi befinner oss på kjøkkenet i Siverts barndomshjem, der han bor sammen med sine tre søsken og foreldre.

OKTOBER 2013

– Mors hjemmelagde mat vil bli savnet, vedgår Sivert, men han har ellers store forhåpninger til livet som eliteseriespiller i storbyen.

Ledertype Allerede høsten 2012 prøvde Aalesund og daværende trener Kjetil Rekdal å signere Nilsen, men tippeligaeventyret lot vente på seg. Han fikk også i år tilbud fra Aalesund, men totalpakka gjorde at han falt ned på Vålerenga og er endelig klar for spill under «Reka». – Å spille for en tippeligaklubb har alltid vært drømmen. Når Vålerenga, en stor klubb i en stor by, kom på banen var det liten tvil om hvor jeg ville dra, smiler Sivert. Nilsen regnes som en pasningssterk defensiv

midtbanespiller som ikke viker i duellene. – Det skal bli utrolig morsomt å spille for Rekdal. At han har vist interesse en stund betyr at han har trua på meg og at jeg forhåpentligvis blir satset på, forklarer Nilsen. Han ser på seg som god til det meste, og har fungert som en potet på Hødds midtbane. Hans kommende trener har uttalt at han er en naturlig ledertype. – Jeg prøver å påvirke de andre rundt meg til å prestere, legger Sivert beskjedent til. Fra pappa til Reka Far til Sivert, Lars Arne Nilsen tok over som trener for Hødd sommeren 2008, og berga laget fra nedrykk. Sivert føler ikke på noe forskjellsbehandling med sin far som trener.

1 2 3

1. Heltne Nilsen svinger seg på kjøkkenet

– Det har gått veldig fint å spille for pappa, vi har et spesielt forhold når det kommer til fotballen- der er han trener, ikke faren min. Etter tre sesonger på a-laget til Hødd er det nå tid for nye utfordringer for den lovende midtbanespilleren. Etter at cup-askeladden fra Ulsteinvik imponerte i fjorårssesongen, økte interessen rundt klubben. Hødd tok et overaskende cupgull etter en jevn finale mot Tromsø, der det stod 1-1 til ordinær tid, vant førstedivisjonslaget 5-3 etter straffesparkkonkurranse. Når Heltne Nilsen ser tilbake på tiden i Hødd er han ikke i tvil om hva han rangerer høyest. – Det må være cupgullet.

2. Gleder seg til tippeligaspill

Drømmen om England Nilsen kombinerer 1. divisjonsspillet med engelskstudier på Høgskulen, – Jeg var litt usikker på hva jeg skulle bli, men språk er alltid nyttig å kunne. Han tror det vil hjelpe ham i å nå sin største drøm: –Når du driver med fotball er drømmen å spille for favorittlaget, og for meg er det Newcastle. Det funket fint å kombinere studiet og fotballen, men i Oslo blir Vålerenga det viktigste, og studiene kommer i andre rekke.

3. Dagens resultat

panna. I VIF blir det tøffere konkurranse om plassene, og et høyere nivå enn det han er vant til i Hødd. Men Nilsen tror at cupspillet mot flere tippeligalag har gitt han en forsmak på hva han kan forvente, og er foreløpig ikke skremt. Når han på nyåret selv blir tippeligaspiller er det kanskje de huslige pliktene som blir de største utfordringene.

En ny tilværelse Nilsen begynner å få dreisen med steikespaden og imponerer når pannekakene svever gjennom lufta og lander elegant tilbake i

OKTOBER 2013

| SPORT |

VOLLEYBALLBYGDA VOLDA P책 70-talet ruva KFUM Volda i toppen av elitserien. To divisjonar l책gare er fokuset i dag retta mot talentutvikling.

TALENTFABRIKK: Torkild Aarflot er ein av mange talent som KFUM Volda har fostra, no tek han steget vidare til Toppvolleygymnas i Rogaland

OKTOBER 2013

Eldsjel: Tidlegare toppspelar Jarle Bae har saman med Svein Olav Humberset utvikla mange talent i noregsklassen.

FOTO: Ole Andreas Vekve

“

| SPORT | Fem sesongar på rad i siste halvdel av 1970-talet spelte me kampar mot lag frå Sveits, Finland, Tsjekkoslovakia, Luxemburg og Danmark. Her fekk me prøve oss mot nokre av dei beste laga i Europa og var på nivå med mange av dei.

Tekst: Vebjørn Bjørkås Tekst: Andreas D. Aune

I Volda har volleyball sterke tradisjonar som går langt tilbake i tid, med fleire merittar å vise til på det øvste nivået i Noreg. Med knappe 9000 innbyggjarar, er det noko det står respekt av. Men kvifor akkurat volleyball? – Det heile starta som ein studentidrett tidleg på 1960-talet. Volda var blitt ei etablert studiebygd i Noreg og mange flytta til staden for å gå på Høgskulen. Volleyball blei raskt idretten mange byrja med. Det var lett å organisere, me hadde tilgang på idrettshall året rundt og alt utstyret me trengde, fortel Jarle Bae, tidlegare toppspelar og eldsjel i KFUM Volda. Allereie ti år seinare, hadde det som starta som eit studentlag, blitt det leiande i landet. Dei vann fleire liga- og cupmeisterskap dette tiåret og fekk difor reise ut for å delta i Europacupen. – Fem sesongar på rad i siste halvdel av 70-talet spelte me kampar mot lag frå Sveits, Finland, Tsjekkoslovakia, Luxemburg og Danmark. Her fekk me prøve oss mot nokre av dei beste laga i Europa og var på nivå med mange av dei. Eg hugsar desse turane godt og eg var heldig som fekk vere med på dei. Det å få spele med KFUM Volda i utlandet var fantastisk, minnast Jarle, og smiler breitt. Fråflytting I dag er situasjonen ein heilt annan for volleyballaget i bygda. Det er lenge sidan det har blitt spelt volleyball på toppnivå i Volda og fokuset ligg no i ungdomsarbeidet. Å utvikle spelarar til toppidrettsgymnas og eliteseriespel for andre klubbar har blitt viktigare enn at Volda skal ha eit solid herrelag på seniornivå. Ungdomslag som årleg tar medaljar i aldersfastsette Noregsmeisterskap er prov på dette. – Slik det er no, flyttar dei unge talenta på seg for å spele for andre klubbar i staden for å bli igjen i Volda. Hadde me spelt i fyrstedivisjon eller eliteserien, ville me nok klart å både halde på talenta me har i klubben og i tillegg vore ein attraktiv plass for studentar utanfrå. Jarle meiner dette er den viktigaste grunnen til at volleyballens posisjon i bygda

FOTO: Raymond Wardenær

har endra seg. Ein av dei som tenker å gjere akkurat dette er 15 år gamle Torkild Aarflot. Han siktar seg inn mot Toppvolleygymnaset på Sand i Rogaland, slik mange sambygdingar har gjort føre han. Her får dei spele med dei beste unge spelarane i landet, med trenarar frå landslagsnivå.

Heidrar trenarapparatet i klubben Aarflot er ein av mange om har drege nytte av opplegget til KFUM Volda, med matching på høgt nivå i aldersbestemde klassar og på herresida i 2. divisjon. Han skryt av arbeidet som vert gjort av trenarane og meiner dei gjev ungdommen føresetnader for å lukkast på eit høgt nivå

trenar som Jarle med på laget. Han veit kva som skal til for å bli god og me spelarar treng ikkje å tenkje på om treninga er bra nok eller tilstrekkeleg. Han har produsert landslagsspelarar før og kan dette. Når Aarflot og andre som han tek steget vidare, vil KFUM Volda fortsette med det dei gjer – å trene opp- og utvikle talent. Dei er kanskje ikkje like store som dei ein gong var og vegen opp til eliteserien er lang. Men historia sit i Voldahallen sine veggar og talenta vil fortsette å komme opp i systemet. Klubben lev godt med det.

– Det er veldig fint for oss å ha ein slik erfaren

OKTOBER 2013

| SPORT | PÅ TUR FOTO: EINAR FANNEMEL

TEKST: STIG ØYSTEIN SCHMIDT

SAUDEHORNET

Det er ikkje utan grunn at fjella her har same namn som fjellkjeda med noko av den mest storslagne naturen ein finn i Europa. Seier du Mont Blanc, Matterhorn og Eiger, seier eg Slogen, Jakta og Store Smørskedstind. Her kan ein gå frå fjøre til tind, og skue utover Noreg sitt finaste landskap. Bli med på tur i Sunnmørsalpane! Av Stig Øystein Schmidt Det er ei stund når ein er på tur, der det finst ei nydeleg ro. Etter alt det slitet ein har hatt på vegen opp, etter ein har ete opp nista og fått i seg drikke. Ei stund der ein sit heilt i eigne tankar og ser utover tindane som stig opp av skoddeheimen. Det er då du veit du er på rett stad. Saudehornet ligg midt i sunnmørsalpane, og er lett tilgjengeleg frå Ørsta sentrum. Etter du har gått av bussen i Ørsta, følger du skiltinga til Ålesund, og tek av til høgre ved skilting til folkehøgskulen. Følg vegen rundt svingen til høgre, og ta til venstre opp den bratte grusvegen. Køyrer du bil kan du parkere ved eit vassverket, eit stykkje opp på grusvegen.

Det første partiet går på ein brei grusveg, som går over i ein godt merka sti som fører oss heilt til toppen. Stien er godt trakka, og har ein jamn stigning heilt til ein kjem opp på bandet som leier ut til Vallahornet. Følg stien

OKTOBER 2013

til venstre, og gjer deg klar for den verkeleg bratte stigninga opp til toppen. Dei siste 500 høgdemetarane er tunge, men fullt overkommelege.

På vegen opp møter me mange skuleungar som har vore på toppen. Humøret i turfølget stig når me får vite av dei ivrige barna at me kjem til å bryte gjennom skodda om ikkje lenge. Eg kjenner eg gledar meg til å sjå utover skoddehavet. Det er mange på tur denne dagen, men dei fleste er på veg nedover, og det er ikkje lenge før me er heilt åleine på fjellet. Når kun sjølve hornet og 500 høgdemeter står att, har skodda sleppt taket. Saudehornet gjer seg synleg, og resten av Sunnmørsalpane lagar ein fantastisk horisont. Eg likar å tru at me er i vår eiga verd no, og at skodda lagar eit skilje mellom oss og omverda. På toppen får eg tid til å ta dette innover

meg, eg lærer å ta meg god tid, og eg innser at betre enn dette blir det ikkje. Sunnmørsalpane viser seg frå si beste side denne dagen, og tindane som stig opp av skoddeheimen gjer eit vindunderleg utsyn. Det er slik eg vil ha det på tur.

Saudehornet • 1303 METER OVER HAVET • 3-5 TIMAR TUR-RETUR • LETT TILGJENGELEG, EIGNAST BEST OM SOMMAREN OG HAUSTEN

| SMÅGODT | Foto: Gina Næss Korslund Tekst: Simon Nitsche

SEXSPALTE

TEITE

TING GUTTER GJØR I SENGA

En gang skravlet jeg mer under sex enn det som var nødvending.

Umiddelbart sier jeg til meg selv: - Oi da, Simon, vær forsiktig.

Ikke misforstå. Jeg tror det er helt greit at du peser «jeg kommer» - rett før du kommer. Men ikke etter! For da høres det bare ut som du prøver å overbevise henne om noe. - Jeg kom - Nei? Virkelig? For jeg trodde det som akkurat rant ut av meg bare var vanlig vaniljesaus, skjønner du. Men fint at du informerer.

Jeg tror faktisk at jeg snakket til penisen min.

Lyset går på, og der ligger hun. Fullstendig ugjenkjennelig av blod i ansiktet. Det så ut som om «CSI» hadde møtt «Motorsagmassakeren».

Hun synes det var rart at jeg omtalte meg selv i tredjeperson, og kom lynkjapt med beskjeden:

Jeg hadde blødd neseblod over hele det pene ansiktet. Og litt på puppene.

Det som imidlertid ikke er greit, er å snakke til seg selv under sex. Episoden min utspilte seg slik: Jeg var på vei inn i henne, men hun hadde ikke blitt helt våt ennå, og ga fra seg et lite klynk av smerte. Bare et lite ett, for å signalisere at jeg skulle ta det litt penere.

INSTAVOLDA

- Ikke prat til deg selv, er du snill. En annen gang skulle jeg være mer intens enn det som, igjen, strengt tatt var nødvendig. Jeg lå øverst og prøvde å stønne med nesa. På en sexy måte. Det er mørkt i rommet, og plutselig merker jeg at jeg drypper over kvinnen jeg har vært så heldig og få dele intimstunden med.

Heldigvis klarte hun å presse fram at «det ikke var så ille» og at «sånt kan faktisk skje». Yeah right. Moralen: Bestem deg for et trygt manus, og hold deg til det. God sex!

TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

OKTOBER 2013

HVA SKJER I

VOLDA? 2. UTELIV: Klubb Mittwoch, Det grøne Treet 3. UNDERHOLDNING: Fri Flyt Filmtour + 80’s Afterski, Rokken KONFERANSE: Barnehagekonferansen 2013 – Vi MÅ!, HVO UNDERHOLDNING: Barske menn, Ivar Aasen tunet 4. KONSERT: Karpe Diem, Rokken

5. UNDERHOLDNING: Wrestlingshow, Rokken KONSERT: Niterain, Rokken TUR: Klatring til beachen i Stryn, Natura 6. KONFERANSE: gane 2013, HVO

Utdanningsda-

8. KONSERT: Vinkveld + Sigrun Loe Sparboe, Rokken 9. UTELIV: Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet 12-13. KURS: Trygg ferdsel-kurs i samarbeid med høgskulen, HVO 16. KONSERT: Torgeir Waldemar, Rokken UTELIV: Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet

OKTOBER 2013

17. UNDERHOLDNING: Ball, klubb og komle med dott, Ivar Aasentunet 18. KONSERT: Eye Emma Jedi, Rokken 18-20. TUR: Tur til Olaselet, Natura 20. UNDERHOLDNING: Kakerlakken med den stygge frakken...og hovudet fullt av triste tankar, Ivar Aasen-tunet 23. KONSERT: Cold Mailman, Rokken UTELIV: Klubb Mittwoch, Grøne Treet 24. KONSERT: El Cuero, Rokken UNDERHOLDNING: Koht fyrer løs! – er det mulig å få fred?, Ørsta Kulturhus 25. KONSERT: Hellbillies, Rokken 25. ROKKTOBER: Oktoberfest

26. UNDERHOLDNING: Dave’s Movie & MusicNights 26-27. TUR: Stormtur til Runde Fyr, Natura 27. UNDERHOLDNING: Språksansen, Ivar Aasen-tunet 30. UTELIV: Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet 31. UNDERHOLDNING: Halloween. Gi godteri til småbarna som banker på døren din.