LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅR
Bysantisk kunst 1000-1300 Mosaikk fra 1100-tallet i kirken Hagia Sofia i Konstantinopel Om antikk kunst var markert av forsøket å skape representasjoner som etterlignet virkeligheten så tett som mulig, synes det som om bysantinsk kunst oppga helt denne tilnærmingen til fordel for en mer symbolsk tilnærming til virkeligheten
Dette bildet er laget av mosaikk av et religiøst motiv. Selv om bildet ser grovpixlet ut, pga mosaikkbitene, så ha kunstneren klar å skape en viss dybde i det med bruk av skygger. Her kommer lyset rett ovenfra på øverste topp av bakhodet. Man ser skyggene under kinnbenene, og under haken.
Middlealderkunst 500-1500 Jan van Eyck:
The Arnolfini Marriage
I Italia ville kunstnerne
gjenopplive antikkens skikkelser av den menneskelige anatomien med temmelig idealiserende drag. Derfor ble sentralperspektivet oppfunnet, og et flertall av malere forsøkte å gi en illusjon av dybde i sine malerier og fresker
I dette bildet ser vi faktisk en av lyskildene, et vindu på venstre side av paret. så det er opplyst venstre bakfra. Men etter skyggene på paret kan man anta at det er et til vindu venstre framfra. Skyggene er ganske markante, noe som særlig vises på mannens høyre side av ansiktet.. Kvinnen står med ansiktet mot lyskilden, men man ser svak skygge på høyre del av hennes ansikt også. Skyggene på gulvet viser også at bildet har to lyskilder, da skyggene går mot to sider. Der ser vi også at lyskilden er ganske høyt oppe pga skyggens korte lengde.
Høy-Rennesansen 1480-1530 Leonardo di ser Piero da Vinci “Rennesansemennesket” Leonardo da Vinci innledet høyrenessansen i malerkunsten. En mer utstrakt bruk av lys og skygge ble vanlig og luftperspektivet ble introdusert. Det ble lagt større vekt på en harmonisk, naturalistisk komposisjon
Denne Epoken gikk over til mere naturalistisk komposisjon, og her ser vi et bilde som er malt ute med solen som lys kilde. Dette bildet gir utrykk for å være midt på dagen da solen står høyt oppe. skygger finnes på undersiden av øyenbryn, under kinnbebene, og under halsen. Skyggen på venstre arm forteller at lyskilden kommer høyt litt skratt fra høyre side, en anelse framfra. Reagerer litt på at håret har fått en ganske tydelig glans på venstre side, Det kan vare en svak ekstern lys kilde, eller maleren som har puttet inn litt ekstra higlight for syns skyld?
Sen-Rennesansen 1530-1600 Francesco Parmigianino
1539 Pallas Athene Denne perioden kalles gjerne manierismen. I maleriet finner man overraskende perspektiver og kompliserte komposisjoner, og det psykologisk skildrende portrett vokser frem.
Dette portrettet er fra en annen epoke, og det overrasker med at personen ikke ser rett mot maleren, men litt blygt ned. Det er malt med kraftig skyggelegging. Det er lett å spore lys retningen siden lyset må ha vært ganske strekt sollys fra et vindu. Lyset kommer på skrått ovenfra fra venstre side, Siden personen på bildet har ansiktet vendt mot lys kilden så opplyses ansiktet veldig godt, og gir en dramatisk efffekt. Skyggen ligger hardt på høyre kinn, og nedover halsen, Men siden lyset kommer så diretkte mot ansiktet, treffer det øret, som opplyses på siden. Lyset, og skyggeleggingen gir inntrykk av et kostbart silkeaktig grønt stoff som hun er drapert i.
Barokken 1600-1700 REMBRANDT Harmenszoon van Rijn Rembrandts verker kjennetegnes blant annet av hvordan han behersket og brukte kontrastene mellom lys og mørke. Portrettmaleri var en populær genre på 1600- og 1700-tallet, og man la etter hvert større vekt å fremstille menneskets anatomi og gjengi lys og skygge etter vestlig mønster.
Dette bildet fra Barokken så har lyskilden tatt en annen retning, enn det dramatiske skyggevirkningene effekten fra bilder fra tidligere epoker. Her kommer lyskilden framfra, og litt over. Og siden bildet ser ut til å være malt inne, vil jeg tro at dette er en skapt lyskilde, ikke naturilg vinduslys. Gutten har en anelse skygge under øyenbryn, nese og hals.. Men overraskende liten skygge under hatten, noe som fremhever teorien at lyset kommer ovenfra, rett på.
Impresjonisme 1875-1900 Suzanne Valadon Pike som fletter sitt hår 1885 Karakteristisk for de impresjonistiske malerne er tydelige penselstrøk, lyse farger, løse og åpne komposisjoner, hverdagslige motiver, gjerne sett fra uvanlige vinkler, og fremfor alt en ambisjon om å fange det skiftende lyset i alle dets ulike fasetter. For impresjonistene ble det en ideologisk føring å gå ut av atelierene og arbeide i friluft, for å konfrontere naturen mest mulig impulsivt og direkte.
Dette bilder samsvarer epoken fordi det er malt utendørs, og med naturlig lys-setting. For meg virker det som at bildet er blitt malt på en overskyet dag, og i soft lys, kanskje svak kveldsol? for det er lite dramatiske skygger i bildet. Den lyskilden som er mest merkbar i ald det lyse kommer fra to retninger, Fra høyre litt ovenfra bak, og fra venstre fett fram mot jenta.
Kubismen 1900-1930 Picasso 1907
es Demoiselles d’Avignon Kubisme er en retning innen europeisk kunst, særlig maleri, hadde størst betydning fra begynnelsen av 1900-tallet frem til den første verdenskrig. den sterkt forenklede formen i bildets høyre side, skapt bare med tegning uten valørskygge, betegner kubismens umiddelbare forutsetning.
I denne perioden så er skygger gjort abstrakte, og det ser ikke ut som at lyskilder og skygger hadde noen regler. Bildene er flate og endimensjonale. I dette bildet er det vanskelig å komme med en konkret retning på en lyskilde. Den kommer alle sterder og ingen steder fra. Men sånn er vel det abstrakte?
Art Deco 1920-1930 Edouard Halouze “Le Messager” 1925
Art deco er en overdådig stil og denne overdådigheten er tilskrevet en reaksjon på den påtvungne sparsommeligheten i årene under den første verdenskrig. Karakteristiske motiver i art deco kunne være stiliserte menneskefigurer, solstråler, regnbuer og løvverk.
Her ser man tydelig at lyskilden kommer fra venstre framfra og litt ovenifra. Det er lett å anta at lyskilden kommer fra et lyst rom, og at rommet har flere lyskilder, da skyggene ikke faller korrekt utregnet på maleriet. Lyset er overdamatisert, og hardt. Det finnes ikke noen myke overganger på skyggene, og motivet, særlig damen er ganske flatt malt, uten for mange detaljer.
Ukeoppgave i DMK1 mai 2012 av Ann-Iris Lind Strand