CHILE SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING
Landrapport Ingebjørg Birkeland Seksjon for utredning og analyse Juni 2009
No. 2 2009
CHILE Landrapport
Innhold Innhold ........................................................................................................................ 1 1. Introduksjon ............................................................................................................ 2 2. Chile og norsk kunnskapspolitikk – kontekst .......................................................... 2 3. Relasjoner til Norge ................................................................................................ 2 4. Relasjoner til Norge i utdanning og forskning ......................................................... 2 5. Høyere utdanning og forskning i Chile .................................................................... 3 Historie .................................................................................................................................. 3 Finansiering .......................................................................................................................... 4 Kvalitet i utdanningen.......................................................................................................... 4 Chiles prioriteringer ............................................................................................................. 5 Internasjonalisering ............................................................................................................. 5 6. Konklusjon og finansiering ...................................................................................... 7 7. Chile – bakgrunnsinformasjon ................................................................................ 7 Litteraturliste ............................................................................................................... 9
Utgitt av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), juni 2009. Utarbeidet av Ingebjørg Birkeland, ved Seksjon for utreding og analyse.
1
CHILE Landrapport
1. Introduksjon Notatet gir en oversikt over det chilenske systemet for høyere utdanning og forutsetninger for utdanningssamarbeid og studentutveksling. Notatet bygger på litteratur, web-søk og besøk til sentrale institusjoner i Chile i 2005 og 2008.
2. Chile og norsk kunnskapspolitikk – kontekst Kunnskapsdepartementet vedtok høsten 2007 en strategi for økt samarbeid med land i LatinAmerika, der Chile er definert som ett av tre satsingsland. I 2008 besøkte statsråd Tora Aasland Chile, og for første gang ble det undertegnet et MoU om utdannings- og forskningssamarbeid på nasjonalt nivå. Fra myndighetenes side framheves akvakultur og energi som særlig interessante samarbeidsområder.
3. Relasjoner til Norge Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Chile går så langt tilbake som 1919. Mange chilenere kom til Norge etter militærkuppet i 1973, takket være den norske ambassadens innsats. I dag bor det mellom seks og sju tusen av chilensk herkomst i Norge. Etter at demokratiske styreformer ble gjeninnført, ble norsk kontakt med Chile intensivert. Samarbeidet har var i første rekke politisk og teknisk-økonomisk. Det var også samarbeid innen vitenskap og høyere utdanning. Særlig har norsk ekspertise og kapital bidratt til utviklingen av chilensk akvakultur. I dag er det norske eiere bak de største selskapene i Chile. Et norsk-chilensk handelskammer har eksistert fra 2002, og i 2003 inngikk EFTAlandene en frihandelsavtale med Chile. President Michelle Bachelet pekte i 2006 ut Norge som ett av fem hovedsamarbeidsland for Chile.
4. Relasjoner til Norge i utdanning og forskning Norges forskningsråd undertegnet i 2001 en avtale om forskningssamarbeid med Agencia de Cooperacion Internacional (AGCI), et kontor for kanalisering av hovedsakelig bistandsorientert finansiering under det chilenske utenriksdepartementet. Denne avtalen er ikke lenger aktiv. Våren 2008 undertegnet Forskningsrådet en MoU med CONYCIT, Chiles finansieringsorganisasjon for forskning. Det er etablert flere forskningskontakter innen akvakultur, med Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås som den mest sentrale på norsk side. NFR tok initiativ til en felles workshop om akvakultur for norske, chilenske og canadiske forskere som ble arrangert våren 2009. Det er også forskningskontakter innen geologi og enkelte andre fag. I Norge er UMB, Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) aktive i samarbeid med Chile. Norges Handelshøyskole (NHH) har en partner gjennom PIM-nettverket 1, Veterinærhøgskolen (NVH)og Universitetet i Tromsø har også kontakter, og det er flere forskningsinstitutter som er aktive. Høgskolen i Oslo (HiO) har som første norske høgskole undertegnet samarbeidsavtaler med flere institusjoner i Chile. Norske institusjoner samarbeider oftest med de to største forskningsuniversitetene Universidad de Chile og Universidad Católica, begge i Santiago. Det er også en del kontakter til universiteter som ligger lenger sør, og noe til universiteteter i Valparaíso.
1
Partnership in International Management – nettverk for business schools, etbl. 1973.
2
CHILE Landrapport I 2008 var det omtrent 50 norske studenter i Chile 2, de aller fleste på delstudier. Til Norge kommer det noen ganske få studenter fra Chile. SIUs kontakt med det chilenske rektorrådet i 2005 frembrakte en liste over seks chilenske institusjoner som har/ ønsker å utvikle sin kontakt i Norge, gjerne gjennom utveksling av høyere grads/doktorgradsstudenter. De fleste har eller har hatt kontakt med norske forskere. 3 Aktuelle tema er miljø, akvakultur, kystsoneforvaltning, lakseproduksjon og fiskeri, men også olje (residue management/production), skipsbygging og arktisk forskning. Den norske ambassade i Santiago bistår Kunnskapsdepartementet i oppfølging av MOU om økt samarbeid i høyere utdanning og forskning, undertegnet høsten 2008. Chiles ambassade i Oslo er aktivt engasjert i at prioriteringen av Norge som samarbeidsland gjenspeiles i chilensk internasjonaliseringspolitikk. Det er spesielt fiskerier og fiskeriforvaltning som nevnes som tema av felles interesse. I tillegg nevnes arktisk forskning
5. Høyere utdanning og forskning i Chile Chile har god kapasitet i høyere utdanning. Den politiske diskusjonen dreier seg om høye skolepenger og studiefinansiering, varierende kvalitet i utdanningstilbudet og hvordan statlige midler best kan fordeles til sektoren. Chile har en av de mest privatiserte høyere utdanningssektorer i verden, bare overgått av Korea 4, og sektoren er preget av sterk konkurranse. Høyere utdanningsinstitusjoner står for så mye som en tredjedel av all reklame i landet. Historie Chiles eldste universitet, Universidad de Chile, ble grunnlagt i 1842, og det første katolske universitet, også i Santiago, ble grunnlagt i 1888. På 1960-tallet hadde Chile en liten, homogen og oversiktelig sektor for høyere utdanning som besto av to offentlige universiteter med avdelinger over store deler av landet, og seks private institusjoner. Det fantes bare ett doktorgradsprogram, og det meste av undervisningen var på lavere grads nivå. I perioden mellom 1967 og 1973, ble antall studenter nesten tredoblet, og gradsstrukturen ble lagt om til amerikansk mønster med innføring av en 4-årig Licenciatura (lavere grad), styringsformene ble demokratisert, med valgt ledelse, og man satte seg som mål å øke antall fulltidsansatte akademikere med forskningsrett. Militærkuppet i 1973 innebar en omveltning også i akademia, med innsettelse av ”militære rektorer” ved samtlige åtte universiteter. Akademia ble rammet av politiske forfølgelse og utrenskinger. Flere samfunnsvitenskapelige fag ble nærmest utradert, og også humanistiske fag ble sterkt rammet. I 1981 ble de to statlige universitetetene, Universidad de Chile og Universidad Técnica del Estado splittet opp til i alt 14 institusjoner. Disse universitetene sammen med de tradisjonelle katolske universitetene utgjør i dag det chilenske rektorrådet, CRUCH 5. Samtidig ble det åpnet for etablering av nye private universitet og såkalte ”institutos profesionales” for en del
2
Opplyst av Norges ambassade I Santiago. Det var Pontificia Universidad Católica i Valparaiso med NTNU, Universidad de Concepción som har hatt kontakter innen fiskeri og akvakultur, Universidad Austral i Valdivia med UiB, Universidad de Magallanes i Punta Arenas, Universidad de Los Lagos i Osorno og Universidad Catolica de Temuco med UMB. 4 World Education Indicators 1999, in: IES/2003/ED/P1/55 5 Consejo de Rectores de las Universidades Chilenas (CRUCH) 3
3
CHILE Landrapport profesjonsutdanninger, og ”institutos tecnicos” for 2-årige studieløp. I 1980-årene vokste antallet institusjoner svært raskt, og per 2002 var status: • • • • •
16 offentlige universitet (CRUCH) 9 tradisjonelle private universitet (CRUCH) 38 private universitet etablert etter 1981 51 private ”institutos profesionales” 112 private ”centros de formacion tecnica”
Det er universitetene som er aktuelle som samarbeidspartnere for norske institusjoner. 71 % av alle studenter studerer ved universiteter. Her er gradsstrukturen som følger: • To-årig Bachiller • Fire- til sjuårig Licenciatura. Denne kvalifisererer for opptak til et høyere grads studium, eller til en profesjonell tittel. • To-årig Magíster (Master): Mastergraden tilbys enten som et forskningsrettet studieløp sammen med doktorgrad (Graduate School etter nordamerikansk mønster), eller det gis som etterutdanningstilbud til profesjonene. • Tre- til femårig Doctorado. Finansiering Alle medlemsinstitusjonene i CRUCH mottar en grunnbevilgning fra det offentlige. I tillegg kommer en form for resultatbasert finansiering som er spesiell for Chile: Staten gir tilskudd til de institusjoner som tar opp studenter med høyest score på den felles opptaksprøve til universitetene. Informasjon om antall toppstudenter (AFI) ved hver enkelt institusjon er tilgjengelig på websidene til Consejo Superior de Educacion 6, statens institusjon for lisensiering av høyere utdanning. Også de nye private universitetene mottar resultatbasert støtte (AFI) og forskningsmidler fra staten, etter søknad. De fleste universiteter er i undervisningsinstitusjoner. Institusjonenes budsjetter gir lite rom for forskning, og prosjekter finansieres utenfra, hovedsaklig gjennom det statlige Fondecyt. CRUCH opplyser at hoveddelen av alle statlige midler går til de to hovedstadsuniversitetene Universidad de Chile og Universidad Catolica i Santiago. Men også Universidad de Concepcion har en vesentlig forskningskomponent, og flere institusjoner også de nye private universitetene mottar forskningsmidler. Representanter for sektoren framhever medisin og realfag som de sterkeste fagområder i Chile, og omtaler samfunnsfag og juss som mindre utviklet 7. Chiles system for høyere utdanning karakteriseres som et markedsdrevet og variert masseutdanningssystem som fortsatt er i ferd med å stabiliseres. 8 Samtidig anses høyere utdanning i Chile som en av de beste i Latin-Amerika. 9 Det er god dekning, flere meget gode fagmiljøer og man har den høyeste publiseringsraten på hele kontinentet.
Kvalitet i utdanningen Verdensbanken har siden 1999 stått bak et stort kvalitetsprosjekt for chilensk høyere utdanning - MECESUP. Den gang anså et ekspertteam 10 systemet for å være på nivå med 6
http://www.cse.cl/public/Secciones/seccionGeneral/home.aspx Ledere ved CRUCH og Universidad de Chile i møter med SIU oktober 2008 8 IES/2003/ED/PI/55 op.cit. s.29. Min overs. 9 To institusjoner er på Jiai Tong rankingen av verdensuniversitet: Universidad Católica i Santiago og Universidad de Chile 10 Document of the World Bank, October 19, 1998 Report No:17887 7
4
CHILE Landrapport Argentina, Ungarn og noen øst-asiatiske land. Under 15 % av foreleserne hadde doktorgrad, det ble produsert få doktorgrader relativt sett, få studenter tok høyere grad, og tilbud innen dyre studier som realfag var beskjedent. Gjennom MECESUP er det iverksatt en rekke tiltak for kvalitetsforbedring. Blant det viktigste er opprusting av bygningsmassen til mange institusjoner, og statlig styring av høyere utdanning har også blitt videreutviklet. I 1999 ble det akkrediteringsorganet, Comision Nacional de Acreditacion (CNAP) etablert. CNAP tilbyr akkreditering av alle, nye og gamle, private og offentlige institusjoner. Arbeidet med faglig akkreditering har først og fremst vært konsentrert om lavere grad, der man antar at behovet for kvalitetssikring er størst. CNAP gir også institusjonsakkreditering. Akkreditering er frivillig, men alle statlige midler (også statens studiestøtte til studenter) følger akkrediteringen, og det er i dag bare et par institusjoner som ikke har fått akkreditert hele eller deler av sin virksomhet. En ny lov for høyere utdanning er til behandling - Proyecto Ley General de Educacion - som skal erstatte diskriminerende og udemokratisk lovverk fra diktaturets tid. Nye, nasjonale organer skal etableres og det iverksettes et storstilt prosjekt for utdanning av ferdige kandidater i Chile og i utlandet. Dette gjelder først og fremst ingeniører og realfagskandidater. 6 mrd US dollar fra ”Fondo Bicentenario” er satt av til et stipendprogram for å sende studenter på høyere nivå og doktorgradsstudenter til utlandet, samt til etterutdanning av andre grupper. I høyere utdanning er det satt av midler i det samme fondet for at inntil 30.000 studenter skal kunne etterutdanne seg i utlandet i perioden 2007-2017. Blant tema som nevnes er fiskeri, mat, turisme, produksjon av tjenester for et globalt marked, energi, miljø, IT og bioteknologi. Chiles prioriteringer Chiles myndigheter legger vekt på å utvikle en kunnskapsdrevet innovasjonsøkonomi. Siden 90-tallet har vitenskap, forskning og utvikling fått økende betydning i chilensk politikk. Midler er allokert og administrative strukturer er etablert for å styrke forskningsbasert innovasjonsevne. I 2007 økte statens forskningsmidler med 12 %. Fra 2006 har det chilenske forskningsrådet CONICYT følgende prioriteringer 11: Akvakultur og jordbruk, som begge er viktige for Chiles økonomi. Miljø og energi er tverrfaglige prioriteringer, sentrale for utvikling og innovasjonskraft i Chile. Andre prioriterte områder er utdanning, helse, geofag, oseanografi og astronomi. Chilenske universiteter som er interessert i samarbeid med Norge nevner tema som er basert på den naturgitte likheten mellom landene: Det er miljø, akvakultur, kystsoneforvaltning, lakseproduksjon og fiskeri, men også olje (residue management/production), skipsbygging og arktisk forskning. Internasjonalisering Internasjonalisering av høyere utdanning er relativt nytt, og tar delvis andre former enn vi er vant til fra Norge. Utenlandsk eide universitet: Noen få chilenske universiteter har utenlandske eiere. Universidad SEK ble etablert som spansk universitet i Chile i 1988 Det er lite, og har ikke mer enn 700 studenter. Sylvan Learning Systems INC, eller Laureates som de nå heter, er et USA-basert konsortium som har fulgt en annen strategi. Istedenfor å etablere egne universiteter, kjøpte de i 2000 opp 60 % av av eiergruppen til Universidad de Las Americas (ULA), et stort universitet med nesten 22.000 studenter. Samtidig kjøpte de seg inn i Universidad Nacional Andres Bello med nesten 20.000 studenter. Mens ULA regnes som kvalitetsmessig svakt (akkreditert bare etter direkte intervensjon, se NACs websider), er 11
CONICYT Logros 2006-2008 http://www.conicyt.cl/573/fo-article-31980.pdf
5
CHILE Landrapport Andres Bello anerkjent. Her investeres det i utbygging av forskningsfasiliteter. Utenlandske investorer har ellers konsentrert seg om ”institutos profesionales” og ”centros de formación técnica”. Chile er vendt mot USA. Chilenske institusjoner har amerikanske partnere, og tar imot en stor kontingent amerikanske studenter som ofte har gjesteopphold på spesiallagede engelskspråklige programmer, ”study-abroad programmes”. En del universiteter har representasjon i Chile, enten for å følge opp egne studenter, for å reklamere for sine hovedcampuser, eller for å tilby programmer sammen med en chilensk partnerinstitusjon. Dette gjelder: -
University of California Harvard University University of Michigan Stanford University State University of New York (SUNY) Tufts University University of Wisconsin
Det tyske universitetet i Heidelberg er også i denne kategorien. En del multinasjonale universitetssystem tilbyr masterprogrammer, hovedsakelig innen økonomi. Twinning: Det finnes en lang rekke ”twinning arrangements”, programmer som tilbys som felles prosjekt fra chilensk og utenlandsk partner. Hovedvekten ligger på doktor- og mastergradsprogrammer. Partnerne er europeiske universiteter, mange er spanske. Det finnes også flere utdanningstilbud som arrangeres av amerikanske og chilenske universiteter sammen, og noen tilbud som involverer representanter fra både USA, Europa og Chile. Studentmobilitet: Chile ønsker å trekke til seg utenlandske studenter, og Utenriksdepartementet har etablert en egen ”Comité Exportador de Servicions Universitarios”. Denne har som mål å styrke Chiles renommé som utdanningsnasjon, og har invitert 30 universiteter til å delta i profilering av chilensk høyere utdanning i utlandet. 12 Ettersom universitetene er ulike, har det tatt tid å få på plass en samlet strategi. Men mange institusjoner tilbyr spansk for utlendinger, områdestudier, og studier knyttet til spesielle naturforhold i Chile. Man rekrutterer studenter fra hele verden. Det er ofte vanskelig for chilenske studenter å finansiere opphold i utlandet. Dette gjelder spesielt studenter på lavere grad – pregrado. For høyere grads studenter – postgrado – forvalter Conycit 13 stipender. Universitetene har også noen egne midler de kan bruke. Institusjonsbesøk SIU har gjennomført viste at universitetene er positive til å utvikle kontakt med Norge. Alle ønsker å basere avtaler på faglig kontakt som vil kunne bidra til en gjensidighet i utvekslingen, men enkelte institusjoner er også interesserte i å ta imot ”freemovere” . Flere er interessert i Norge som et marked siden våre studenter kan betale for seg. De engelskspråklige tilbudene som ble nevnt over har utelukkende utenlandske studenter som målgruppe. Også universiteter med engelskspråklige informasjonssider tilbyr bare spanskspråklig undervisning for alle. Pontifícia Universidad Catolica de Valparaiso hadde planer om å innføre et engelskspråklig semester for alle, også chilenske studenter. Det er uklart om dette har latt seg gjennomføre.
12
Jeg har dessverre ikke hatt anledning til å gå videre inn på dette. Comision Nacional de Investigacion Cientifica y Tecnologia, enhet under Utdannings- og forskningdepartementet 13
6
CHILE Landrapport
6. Konklusjon og finansiering Flere norske institusjoner har signalisert interesse for samarbeid med latinamerikanske universiteter, både når det gjelder utdanning og forskning, og innen ulike fagfelter. Denne interessen er langt på vei gjensidig, men chilenske institusjoner er relativt klare på at de ønsker slikt samarbeid fundert i kontakt mellom forskere. For forskningssamarbeid er mangelen på finansieringsordninger kanskje det største hinderet for utvikling av relasjoner. For studentutveksling er situasjonen marginalt annerledes. Norske studenter er kanskje de sterkeste pådriverne på for utvikling av formalisert samarbeid med universiteter i Chile. Det foreligger nok informasjon tilgjengelig til norske institusjoner kan velge gode samarbeidspartnere. Rapporter fra eksisterende og tidligere norske studenter i Chile tyder på at mange chilenske universiteter har opplegg som gir rikt utbytte, i tillegg til at utenomfaglige forhold gjør et opphold ytterligere attraktivt. Det er vakker natur, godt klima, en gjestfri, hovedsaklig europeisk kultur, rimelige priser og en velfungerende infrastruktur. Chile et land der det er lett å være norsk student. Studiegebyrene er relativt lave og vil ikke representere et problem for norske studenter. Utfordringen Chile byr på er gjensidighet i relasjoner. Det er vanskelig å sikre gjensidighet i mobiliteten, der norske studenter kan bli kjøpere i et chilensk marked. Norge er nevnt som destinasjonsland for det nye ”Bicentenario” stipendprogrammet, men bare de fire eldste norske universitetene er presentert. Det vil være en utfordring i det videre samarbeidet å bidra til at disse midlene blir brukt til å styrke samarbeidet med Norge.
7. Chile – bakgrunnsinformasjon Chile har en befolkning på 16,2 millioner. Med et inntektsnivå som plasserer landet i kategorien land med middels til høy inntekt, regnes Chile blant vekstøkonomiene i LatinAmerika. Chiles økonomi ekspanderte med nesten 100 % på 90-tallet Den årlige vekstraten for BNP ble i 2003 målt til 6 %. Grunnlaget for utviklingen ble lagt på 80-tallet da økonomien ble åpnet for utenrikshandel, og man utviklet en eksportøkonomi som nå omfatter en tredjedel av BNP. Mye av forklaringen på det ”chilenske mirakel” sies å være at man åpnet for utenlandske investeringer i alle konkurransedyktige næringer og fulgte dette opp med aktivt, strategisk arbeid for å tiltrekke seg utenlandsk kapital. Utenlandske investeringer har vokst med mer enn 100 % i perioden. Det er en tilsvarende økning i chilenske investeringer i utlandet. Inflasjonen som lå på 27,3 % i 1990, var i 2003 nede på 2.5 %. Arbeidsledigheten ligger rundt 9 %. Minimumslønningene har gått opp, og produktiviteten i chilensk økonomi har økt. 14Andelen fattige har gått ned, og gjennomsnittlig levealder har økt til vel 76 år. Chilenske ungdommer gjennomfører i snitt 10,9 års skolegang 15. Også blant de 20 % fattigste ligger snittet høyt, med 7,8 år skolegang. Likevel er Chile fortsatt et land karakterisert av store sosiale- og lønnsmessige forskjeller, De såkalte neo-liberale økonomiske reformer i Chile ble iverksatt under militærdiktaturet. Med støtte i en politisk korporativistisk bevegelse lyktes regimet med å etablere det som har blitt omtalt som utstillingsvinduet for Chicago-skolens teorier. Chiles såkalte ”gremialistas” eller tilhengerne av et korporativt samfunn, omfattet alle sektorer i samfunnet, også 14
IES/2003/ED/PI/55 rapport fra 2003, forfattet av Andrés Bernasconi fra Universidad de Talca og Fernando Rojas fra Universidad Andres Bello 15 Statistikk fra 2000, etter IES/2003/ED/PI/55 s. 29
7
CHILE Landrapport intellektuelle. Under General Augusto Pinochet fikk disse gruppene sterk innflytelse i næringslivet, men også i høyere utdanning, særlig i deler av privat sektor. Sterke ideologiske motsetninger mellom konservative katolikker, og mer verdslige sentrum-/venstreorienterte bevegelser har vært og er fortsatt karakteristisk for det chilenske samfunnet. Chiles forfatning er en arv fra militærregimet, og vanskelig å endre. Da demokratiet ble gjeninnført i 1989, førte det ikke til så store endringer som man kunne tro. Inndeling i tomanns valgkretser favoriserer mindretallet, og kombinert med et krav om 2/3 flertall for å endre lover, garanterer dette for høy grad av stabilitet. Da demokratiske partier overtok makten i 1990, videreførte de reformer som var innført under diktaturet. Nytt var at verdier som rettferdighet og kvalitet fikk en sentral plass. For høyere utdanning betydde det at kvalitetssikring av høyere utdanningsinstitusjoner gjennom akkreditering ble viktig, og man innførte studiefinansieringsordninger som skulle gjøre det mulig å studere for dem som ønsket det, uavhengig av sosial bakgrunn. 16
16
La Privatización de las Universidades av Maira Olivia Mönckeberg 2005, s. 16
8
CHILE Landrapport
Litteraturliste •
El aseguramiento de la calidad de la educación superior. Calidad en la educación. Consejo superior de educación. Diciembre 2004
•
La privatización de las universidades. Una historia de dinero, poder e influencias. María Mönckeberg, 2005.
•
Los Nuevos Proveedores Externos de Educación Superior en Chile. Luis Eduardo Gonzalez. Digital Observatory for Higher education in Latin America and the Caribbean. IESALG Report UNESCO 2003
•
Informe sobre la Educación Superior en Chile 1980-2003. Andres Bernasconi og Fernando Rojas. Digital Observatory for Higher Education in Latin America and the Caribbean. IESALG Report UNESCO 1980-2003
•
Políticas para la Educación Superior. http://w3app.mineduc.cl/edusup/instituciones
•
Chile- ICHEFAP-Region-Latin America-Chile. http://www.gse.buffalo.edu/org/inthigheredfinance
•
Export of Higher Education Teaching Products from Heidelberg: Presentation in Berlin. March 2005 http://www.uni-heidelberg.de/press
•
HRK German Rectors’ Conference. South America. Chile. 2-3 November 2004. http://www.hrk.de/eng
•
ISEP: Study in Chile. http://www.isep.org/nus/chile.
•
IAU, World Higher Education Database: Chile – Education system
•
Chile- Higher Education Improvement Project. Project Appraisal Document. World Bank Documents and Reports. 1998. http://www-wds.worldbank.org/servlet
•
Rahmenbedingungen für deutsche Hochschulaktivitäten Länderanalyse Chile. Dr. Ute Lanzendorf. DAADs prosjekt for landanalyser fra 2005. www.daadlaenderstudie.de
•
Länderstudie Chile. Forschung und ¨Bildung in Chile im Überblick. Anna Wolf 2008, DAAD Santiago.
9