SKINNblad 02/2011

«NO PROBLEM»

KUNSTKRITIKK BACHELORUTSTILLINGEN KUNSTAKADEMIET I TROMSØ

«DET HANDLER OM BRILLER»

AVGANGSUTSTILLINGEN KABELVÅG KUNST- OG FILMFAGSKOLE

SE KUNST I NORD-NORGE

SKINNBLAD NR 02 | 2011 J UNI

«NYE TRYKK»

PÅ TURNÉ I NORD-NORGE

KUNST I NATUR

STEDSRELATERT KUNST I NEVELSFJORDEN KJERRINGØY

EN FINURLIG VERDEN

SNORRE YTTERSTAD SEPARATUTSTILLING I MUSEET FOR SAMTIDSKUNST

FOTOGRAF I ÅPNE LANDSKAP

SONJA SILTALA FESTIVALKUNSTNER PÅ VARANGERFESTIVALEN 2011

SKINNBLAD juni 2011 1

AKTUELLE UTSTILLINGER

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - ENESTE VEIEN TIL ET BREDT PUBLIKUM?

Eva Harr, litografi og olje 01.01-31.12 Galleri Eva Harr Reine Kultursenter

SKINN – Se kunst i Nord-Norges visjon er å bringe kvalitetskunst ut til den nordnorske befolkningen for å gi opplevelse og skape refleksjon.

I de 35 årene som SKINN har eksistert har vi produsert og turnert visuelle kunstprosjekter ut i landsdelen gjennom et stort arrangørnettverk. Barn og unge har vært en sentral målgruppe. Helt siden midten av 90-tallet har SKINNs produksjoner inkludert tilrettelagt formidlingsopplegg for skolebarn, i henhold til gjeldende skoleplaner. Vi har vektlagt å etablere et nettverk av profesjonelle formidlere som kurses spesielt for hvert enkelt prosjekt som skal sendes ut i de tre nordlige fylkene. Tilbudet har vært profesjonelt, variert og aktuelt i forhold til tema og sjangre innen bildekunstområdet. Tilbakemeldingene har vært gode. Å produsere prosjektbaserte utstillinger for turné er ressurskrevende, og ofte går det et par år fra prosjektidé til produksjonen er klar.

Etter at Den Kulturelle Skolesekken (DKS) ble vedtatt for ni år siden var det naturlig å tilpasse tilbudet til barn og unge gjennom å tilby våre utstillingsprosjekter til DKS. SKINNs formidlingsopplegg til barn og unge finansieres helt gjennom salg av produksjoner til DKS og er eneste mulighet for å kunne tilby formidling til denne gruppen.

Innkjøp av DKS avgjøres først etter at produksjonene er ferdig turnélagt og forhåndsavtaler er inngått med formidlere. DKS plukker fritt fra formidlingstilbud de mottar fra ulike produsenter. De foretar en fordeling av tilbudene ut i kommunene som avgjør i hvor stor utstrekning det enkelte tilbudet benyttes.

Blir en SKINN produksjon ikke innkjøpt finnes ingen andre økonomiske midler til formidling, og DKS legger slik sett rammer for hvor stort antall barn og unge som får mulighet til å ta del i de ulike formidlingstilbudene.

Nordland er det fylket som har flest visningssteder og den største skolesekken. DKS Nordland organiserer formidlingen fullt ut til skolene gjennom sin egen koordinator, med unntak av produksjoner som tilbys fra SKINN. I hjemfylket må SKINN derfor bruke egne ressurser for å organisere og tilrettelegge for skoleklassenes besøk hos den lokale arrangør, noe som er et tidkrevende logistikkarbeid. I fokuset på formidling til barn og unge er vår erfaring at kapasiteten ikke er tilstrekkelig for å nå ut til det generelle publikum.

Vi opplever å bruke mye ressurser på planlegging og tilrettelegging for deretter noen ganger å se at tilbudet vårt blir valgt bort eller bare blir vist til et fåtall skoleklasser. Dette medfører at besøkstallene blir lavere enkelte steder enn ønsket og mye mindre enn hva vi opplevde før etableringen av Den kulturelle skolesekken. Å bygge kulturell kompetanse er en viktig jobb for å nå fram til publikum med kunsten. Vår målsetting er at våre tilbud skal komme fram til et bredest mulig lag av befolkningen i landsdelen. Vi stiller derfor spørsmål ved om det i framtiden vil være viktigere å rette våre tilbud til befolkningen som helhet, i stedet for i så høy grad mot DKS-systemet.

Bjarne Holst: Fjolplukkeren.

26.05-26.08 Nordkapp Museet Ragnar Axelsson, Thorvaldur Kristmundsson. Dokumentarfotografi 28.05.-02.11 Perspektivet Museum Havmannutstillingen Gerd Frantzsen, maleri og collager.

28.05-13.08 Rana Kunstforening Ørnulf Oppdal 28.05-15.09 Galleri Espolin, Kabelvåg Ellen Lenvik, billedvev/gobelin Terje Langås, grafikk 01.06-01.09 Reine Kultursenter Ikoner fra Bodøgaardsamlingen 01.06-15.08 – Petter Dass-museet Den 65.Nordnorske Kunstutstilling (DNNK i regi av Bodø kunstforening) 04.06-26.06 Vadsø Kunstforening 08.07-17.07 Vegadagene 06.08-28.08 Saltdal Kunstforening 02.09-18.09 Harstad Kunstforening 24.09-09.10 Narvik Kunstforening HOVIG I NORD Sarah Cameron Sørensen og Bent Raanes Sørensen, fotoutstilling 02.06-04.09 Galleri NordNorge 10.09-01.10 Alta Kunstforening

Trio Nesna, konsert 18.06 Bodø Kunstforening Heksemonumentet i Vardø Louise Bourgeois, New York, i samarbeid med arkitekten Peter Zumthor, Sveits. Dronning Sonja foretar den offisielle åpningen 23. juni.

Snapshots of Tourism 24.06-21.08 Tromsø Kunstforening Kunstfilosofisk seminar 07.07-09.07 Sommer-Melbu www. nordland-akademi.no Grethe Andrea Kvaal 07.07-07.08 Nordnorsk Kunstnersenter Per Adde, malerier.

Bodø Kunstforeningsfestival 06.08-28.08 Bodø Kunstforening 925 - Moderne smykkekunst med røtter i tradisjonen.

Anne Synnøve Berglund, Claudia Franzen, Hamme Styhr, Theresa Lewoc. Bachelor- og Masterstudenter fra Institutt for Folkekultur ved Høgskolen i Telemark inviterer til en utstilling som setter fokus på smykket som kunstobjekt, med spennvidde fra det helt enkle til det prangende og skulpturelle.

13.08-25.08 Stabburet ved Nordland Kultursenter i Bodø.

Kari Rindahl Endresen, Spor av tid 04.06-15.08 – Petter Dass-museet

Tulle Ruth Koefoed-Jespersen: Lirekasse på vindkraft 13.07-17.07 Samisk kunstnersenter/ Sapmi Park 12.08-14.08 Nordnorsk Kunstnersenter

NYE TRYKK (NNKS/Kunstakademiet i Krakow.)

18.06-07.08 Nordnorsk Kunstnersenter 10.09-18.09 Kunst og Kaos, Brønnøy 24.09-02.10 Alstahaug Kunstforening

Sven Påhlsson: Bending Water og George Osodi: Oil Rich N&N. Nasjonalmuseet for kunst.

16.07-21.08 Galleri Statens Mellager, Tranøy, (Hamarøy)

Continuous Black Line, Lotte Slotterøy 09.06-24.07 Bodø Kunstforening

Linn Halvorsrød og Anders Langstrand: City of Light Search Party 13.08-25.09 Nordnorsk Kunstnersenter

Yngve Henriksen / Langs veien / Broderier 2009 - 2011.

08.06-03.07 Nordnorsk Kunstersenter

Patrick Huse 26.08-16.10 Tromsø Kunstforening

Det er en diskusjon om veien å gå for å nå målet - å nå ut til flest mulig, for å skape interesse, opplevelse og refleksjon for visuell kunst.

Marja Helander – Dark 09.06-21.08 Samisk Kunstnersenter

Se Torsken 01.09-30.11 Nordkapp Museet

God sommer!

Ingrid Toogood Hovland 10.06-14.8 Tromsø Kunstforening

Minna Lappalainen, Bkfs samlinger 03.09-25.09 Bodø Kunstforening

Wenche Stenvoll, styreleder

SKINNBLAD 02-11 Forside: Kunstakademiet Tromsø: I Alice S Welsh examensverk (Utan titel) kostar det besökaren 40 kr. att få läsa innehållet i boken. Men då får man också SKINNBLAD juni 2011 ta med den hem. foto: Frank Ludvigsen

«NO PROBLEM»

KUNSTKRITIKK BACHELORUTSTILLINGEN KUNSTAKADEMIET TROMSØ

«DET HANDLER OM BRILLER»

AVGANGSUTSTILLINGEN KABELVÅG KUNST- OG FILMFAGSKOLE

SE KUNST I NORD-NORGE

SKINNBLAD NR 02 | 2011 J UNI

KUNST I NATUR

2

STEDSRELATERT KUNST I NEVELSFJORDEN KJERRINGØY

EN FINURLIG VERDEN

SNORRE YTTERSTAD SEPARATUTSTILLING I MUSEET FOR SAMTIDSKUNST

FOTOGRAF I ÅPNE LANDSKAP

SONJA SILTALA FESTIVALKUNSTNER PÅ VARANGERFESTIVALEN 2011

«NYE TRYKK»

PÅ TURNÉ I NORD-NORGE

SKINNBLAD juni 2011 1

tel: 75 52 73 66 Postboks 541, 8001 Bodø Storgata 13/15, Mediegården post@skinn.org www.skinn.org www.sekunst.no

Ansvarlig redaktør: Eva Skotnes Vikjord eva@skinn.org Redaksjon, info og annonser: Ritha Johansen | ritha@skinn.org ISSN 1891-697X | opplag 2200 Neste nummer: september 2011 Tips og stoff: ritha@skinn.org

SKINN styre: Finnmark fylke: Wenche Stenvoll, styreleder Tlf. 97 11 90 89 – wenche@friskinord.no Nordland fylke: Lisbeth Glanfield, styremedlem Tlf. 48 25 66 83 – lisbeth.glanfield@salten.no Troms fylke: Arild D. Moe, styremedlem Tlf. 90 89 70 77 – arildag@online.no

Meld stoff til neste nummer innen 19. august.

Frist levering av innmeldt stoff: 2. september

Design: SKINN - Ritha Johansen Trykk: Forretningstrykk, Bodø

(med forbehold om endringer)

LEDER

Bodgan Miga, Wyspy II, linotrykk 38x92 cm.

«NYE TRYKK» PÅ TURNÉ I NORD-NORGE

Resultatet av Nordnorsk Kunstnersenters samarbeid med grafikkavdelingen ved Kunstakademiet i Krakow er nå klart til å åpne i Svolvær. «Expedition of Printmakers» er et storstilt prosjekt som har vært mulig takket være EEA grants, Kulturutvekslingsfondet mellom Norge og Polen.

Av Torill Østby Haaland, Nordnorsk Kunstersenter

Prosjektet har bestått av en kunstnerisk ekspedisjon med 7 norske og 7 polske kunstnere høsten 2010, samt produksjonen av denne grafikkutstillingen. Utgangspunkt for ekspedisjonen var den klassiske kunstnerreisen nordover med Hurtigruta. Deretter gikk turen til Krakow og omegn. Elisabet Alsos Strand, som er initiativtaker, deltaker og kunstnerisk koordinator på norsk side, har deler av utdannelsen sin fra Kunstakademiet i Krakow. Der blir de tradisjonelle grafiske teknikkene vektlagt, og de profesjonelle verkstedene de kan tilby er med på å stimulere et på samme tid tradisjonsrikt og progressivt miljø. Nå er vi er stolte over å kunne presentere utstillingen parallelt i Svolvær og Krakow sommeren 2011.

Variasjonen i uttrykk er stor, fra det vare og abstraherte, til det figurative og fargesterke. Det nordnorske landskapet er sterkt representert på nye og uventede måter.

Tradisjonelle teknikker som tresnitt, lino, etsning og koldnål dominerer, men noen har også benyttet seg av digitalprint og serigrafi. Deltagende kunstnere er Thor Erdahl, Janne Juvi Rasmussen, Marta Bozyk, Monika Niwelinska, Grethe Winther-Svendsen, Are Andreassen, Bodgan Miga, Elisabeth Alsos Strand, Grethe Irene Einarsen, Krzysztof Swietek, Hanne Grete Einarsen, Krzysztof Tomalski, Tomasz Winiarski og Stefan Kaczmarek.

Elisabeth Alsos Strand, Passasje I, Passasje II. Tresnitt 64x97 cm Foto: Kjell Ove Storvik

Nordnorsk Kunstnersenter er glade for å kunne føre prosjektet over i en andre fase ved å inngå samarbeid med SKINN om en utstillingsturné. I løpet av høsten 2011 og våren 2012 skal utstillingen til 15 visningssteder i Nordland, Troms og Finnmark.

Dermed blir kunstverkene på et vis tilbakeført til nettopp det landskapet der inspirasjonen til mange av trykkene oppsto.

SKINNBLAD juni 2011 3

BACHELORUTSTILLING KUNSTAKADEMIET I TROMSØ

NO PROBLEM Förra året utexaminerades den första årskullen studenter vid Kunstakademiet i Tromsø. Då var förväntningarna på Norges yngsta konstakademi höga. När nu nästa årskull tar examen är de inte mindre. Men skillnaderna är betydliga.

Joakim Borda, kunsthistoriker.

Kunstakademiet i Tromsø inrättades så sent som i 2007 och erbjuder i dagsläget studieprogram enbart på bachelornivå, men redan så snart som 2012 kan ett masterprogram bli verklighet. Trots sin lilla storlek saknar institutionen således inte ambitioner och bristen på förhärskande traditioner kan utgöra en styrka att förverkliga dessa. I min anmälan av den första examensutställningen kallade jag konststudenterna för pionjärer, för att de på många sätt var medskapare till sin utbildningsinstitution.

Det blir ofrånkomligt att de två första examensutställningarna jämförs med varandra. Det ligger trots allt i samtidskonstens natur att söka referenser och beröringspunkter. Men där förra årets utställning kretsade kring två dominerande Kaja Andersen genomför en chattperformance under invigningsdagen. Foto: Frank Ludvigsen

4 SKINNBLAD

juni 2011

Sigrid Bendz, Royal Recluse (Dedikert til Ludvig II). Videoinstallation. Foto: Sigrid Bendz

teman, sexualitet och ekopolitik, spretar detta års bachelorutställning, med titeln No Problem, avsevärt. I motsats till fjolårets kollektiva intressen och dialog, är individualism och monolog det utmärkande för i år. Det är inte helt utan problem.

Det första som möter mig när jag stiger in i Tromsø Kunstforening är två installationer av Elisabeth Sveistrup. Verket Tilstand består av en slags brygga av träplank som leder in i ett stort rum. Bräderna ligger halvt utströdda, som om någon gav upp mitt i arbetet. Jag antar att det ska återspegla tillvarons splittrade tillstånd, eller nåt i den stilen. I Motstand, en projektion av tecknet omega, ägnar sig Sveistrup mer åt semiotik. Omega, den sista bokstaven i det grekiska alfabetet,

används som symbol för elektrisk resistens, det vill säga det motstånd som krävs för att leda ström genom en krets. Därav titeln kan man anta.

Elisabeth Sveistrup, Tilstand. Installation av träplank. Foto: Frank Ludvigsen

Resten av första våningen upptas av tre konstnärer som genomgående arbetar performativt. Tor Erik Bøe, som redan utmärkt sig för sin motvilja att producera objekt, iscensatte en föreställning under invigningsfesten där en tonåring uppträdde med sång och dans. Sina fifteen minutes of fame lyckades den unga flickan dra ut till mer än en timme. Det gäller att ta för sig.

Kaja ”Cxzy” Andersen ägnar sig helt åt Internetkultur och virtuella verkligheter. På en jättelik modell av en Macbook sitter Andersen som vid ett altare och chattar med olika Internetbekanta. Denna performance visar effektivt hur vår tids besatthet vid sociala medier virtualiserar alla mänskliga relationer. Skype och andra chattprogram kan betraktas som performativa verktyg för att iscensätta sig själv och en självvald identitet. Kaja Andersen är vår tids Bionic Woman som betraktar världen via datorns digitala filter.

Det samma kan inte sägas om Susanne Sakariassens performancealterego Mudqueen. Täckt av lera går hon omkring i miljöer som präglas av en viss social formalitet och där särskilt kvinnors rörelser är noga reglerade av konventioner.

Som en utställningsvernissage. Det intressanta är hur omgivningarna reagerar på denna okvinnligt primitiva varelse som stryker omkring i utställningsrummen och lämnar smutsspår efter sig: ofta med rädsla och avsmak, men också förvirring. Hur Sakariassens Mudqueen skiljer sig från Ann-Sofie Lidéns Queen of Mud, som härjat på konsthallar och museer sedan 1989, är dock svårt att säga.

Enligt Åsa Sonjasdotter, professor vid Kunstakademiet i Tromsø och dess första ledare, var intentionen från början att skapa en öppen organisationsform där studenter och lärare tillsammans formar utbildningen, i motsats till en traditionellt hierarkisk modell där kunskap sprids uppifrån och ner. I en essä publicerad i E-Flux skriver hon att hennes målsättning var att skapa en plats där studenter skulle kunna begrunda konstnärlig praktik öppet och modigt, samt att bygga upp former för ett långsiktigt arbete som håller långt efter det att studierna avslutats. Det är en intressant genomgång av de utmaningar och förutsättningar som den unga institutionen föddes med. Men med No Problem är det tydligt att institutionens riktning behöver preciseras ytterligare.

För vad innebär det att studera vid en konstakademi? Ska konstnärlig utbildning betraktas som en förberedelse för konstnärlig yrkesutövning eller som personlig utveckling? Till exempel tar Erlend Grevskott examen med två videoverk där den egna sårbarheten sätts på prov. Han ställer sig till allmän beskådan och röjer sina svagheter, blir utskrattad. Det kanske kan betraktas som modigt, men är verkligen en klapp på axeln och ett ”så flink du var” det som tre års universitetsstudier ska utmynna i? Nog för att begreppet utforska har blivit rejält urvattnat, men ännu betyder det att inhämta kunskap i någon form.

En som uppenbarligen har ägnat sig åt någon form av undersökning är Alice S. Welsh. Hennes examensverk består av en liten bok fylld av egna dikter och funderingar. Det märks att hon har haft mycket att tänka på under studietiden och

att hon tycker den franske filosofen Roland Barthes är intressant. Inte så illa som litteratur, men varför gick hon inte författarutbildningen istället?

Något mer anspråkslös är Ida Mork Rassmusen, vars skämtsamma installation I am so glad to see that you have returned. I will now rub myself against your legs and attempt to trip you as you walk up the stairs samlar allt möjligt populärkulturellt bråte som anspelar på katter, som kattfiguriner, roliga kattbilder, Hello Kitty-prylar och diverse leksaker. Man inser ganska snabbt att det är ett hem för en katt man stigit in i, med alla tänkbara ting som skulle göra en katt lycklig, inklusive en TV som bara visar guldfiskar och ekorrar. Bortser man från det excentriska i projektet kan man i första hand betrakta det som en samtida ikonografi över ett av våra vanligaste husdjur.

Betydligt dystrare är Kjetil Kristensens installation Rhapsody in black. Vid första anblicken ger den intryck av att vara nåt slags satanistisk flört, med ett upp och nedvänt kors, smetat i tjock svart färg. På golvet står en svartmålad molotovcocktail försåtligt placerad. Men när jag står framför en piedestal med en liten isbjörn drypande av svart oljeliknande färg får jag intrycket att Kristensen velat kommentera de hotande naturkatastroferna som kan inträffa av oljeutvinningen i Nordhavet. Har vi sålt vår själ för vinnings skull? Vi lever i materiellt överflöd idag på bekostnad av vår framtid.

Det är tydligt att vi lever i en narcissistisk tid där det att stå i rampljuset och ha rätten att engagera hela världen i sina personliga förehavanden uppfattas som en grundläggande rättighet. Intresset för det privata, hellre än det personliga, tycks gränslöst. Huruvida man väljer att betrakta realityshowen som upphov eller konsekvens, kan man i varje fall konstatera att dess form har blivit kulturens dominerande narrativ. Det syns inte minst i Tina Lindvalls videoverk Je suis prise (I’m Taken), där en ung kvinna som förälskat sig i en man ägnar sig en rund halvtimme åt samma slags självreflekterande psykodrama som man i reality-TV klipper ner till en spännande halv minut. Här styrks min misstanke att vi inte längre nöjer oss med femton minuter i rampljuset utan kräver ständig uppmärksamhet.

Uppmärksamhet av ett annat slag kräver Sigrid Benz med sin videoinstallation Royal Recluse (Dedikert til Ludvig II). Det är en lämpligt poetisk hyllning till en kulturell ikon som sorgligt nog ofta har förbisetts av alla utom skönandarna. Sigrid Bendz är en sådan. Skickligt väver hon samman sina intryck från slottet Linderhofs trädgårdar, ett av mecenatkungens många fulländade estetiska projekt, med den trolska naturen i Østfold. Med sand och aska återskapar hon Linderhofs idealiska landskap och tar upp ett emotionellt förhållningssätt till konsten och världen som återupprättar det estetiska objektet. I ruinerna av en havererad rationalism förstås konsten bättre genom känsla än genom förnuft. Denna rehabilitering av det affektiva inom samtidskonsten, som har diskuterats flitigt av filosofer de senaste åren, välkomnas i varje fall av mig med öppen famn.

SKINNBLAD juni 2011 5

ÅRETS AVGANGSUTSTILLING NORDLAND KUNST- OG FILMFAGSKOLE

«DET HANDLER OM BRI

Marianne Glimsdal - Cat!, Cat!, oh Cat!... Oh... Foto: Tor Edvin Eliassen

Det er naturlig at kunstelevene ved Nordland kunstog filmfagskole er opptatt av film. Skolen er unik i måten den kombinerer nettopp filmfag og kunstfag, og de to utdanningene trekker veksler på hverandre.

I år dominerte imidlertid videomediet i enda større grad enn i tidligere avgangsutstillinger. Men samtlige av elevene som viser sine siste verk ved skolen befinner seg milevis fra den tradisjonelle narrative filmen.

Torill Østby Haaland, kunsthistoriker.

Samtidig er det stor variasjon i måten de bruker videomediet på. Her følger noen høydepunkter fra årets avgangsutstilling.

Marianne Glimsdal står bak to videoinstallasjoner som er av de mest iøynefallende i utstillingen. Hos henne går skulpturelle elementer i dialog med de todimensjonale videobildene. Hun bruker seg selv i videoen, i en slags performance, der hun forgjeves prøver å få i seg en iskrem som er representert i plast på gulvet foran skjermen. Selve monitoren der videobildet vises, blir i seg selv et skulpturelt og meningsbærende element; den fungerer som en boks hun er stengt inne i.

Verket tar på en humoristisk måte for seg forhold mellom forskjellige medier, og mellom todimensjonalitet og tredimensjonalitet. Tematisk kan det tolkes som en

6 SKINNBLAD

juni 2011

ytring om begjær; om det å ha lyst på noe man ikke kan få.

Egil Ursin jobber med en annen type video. Til avgangsutstillingen har han laget en animasjon med referanser til tv-spill fra begynnelsen av 90-tallet. En liten gutt hopper paradis for så å bli lokket ut i skogen av et fantasivesen. Han havner i et landskap dominert av store sopper, og i det han kommer til en stor mørk hule, slutter filmen brått. Animasjonen balanserer mellom det lekne og nostalgiske, og det dystre og uhyggelige. Spesielt ambient-lydsporet er med på å gi filmen en eiendommelig karakter. Ursin er opptatt av hvordan det barnlige blir undertrykt i voksenlivet, og bruker estetikk fra sin egen barndom for å tematisere nettopp dette.

Camilla Reinfjell har i et av sine verk også jobbet med en form for animasjon.

Men her finnes ingen handling. Videoen er et slags levende, abstrakt maleri med tittelen Politikens ornamentatlas. Hun er opptatt av det skjønne, og i en samtidskunstverden der skjønnhet tidvis blir sett på som tabu, er det ganske radikalt.

Men estetikken er ikke der for dekorens skyld, det er mer snakk om en analytisk, tørr skjønnhet. Formene og fargene kan minne om Mondrian, og har noe av den samme optiske effekt mye abstrakt maleri har; hos Reinfjell finnes det imidlertid faktiske filmatiske bevegelser, og ikke kun optiske.

Tina Kryhlmann viser en video, et maleri og en bok. Tre forskjellige verk som likevel er nært beslektet. Språket er lavmelt og poetisk. En sort videoskjerm fremstår ved første øyekast som avslått, men i det man går nærmere ser man at det er liv i bildet. Det viser dalende snø i vintermørket, og gir assosiasjoner til en stjernehimmel, eller stjernestøv ute i universet. På neste vegg henger en notatbok der annenhver side er skrevet på for så å bli limt sammen. Resultatet blir at vi ser

ILLER» Tina Kryhlmann - Forslag til møte 2. Foto: Tor Edvin Eliassen

Nevena Ekimova - Narrative. Foto: Tor Edvin Eliassen

Egil Ursin - Paradis. Foto: Tor Edvin Eliassen

Camilla Reinfjell - Politikens ornamentatlas. Foto: Tor Edvin Eliassen

skriften speilvendt, bakfra og fordoblet; på den måten fremstår den som slørete og kryptisk, som tegn fra et annet alfabet som er nesten utvisket.

liv i legionen. Alt fra trivialiteter og banaliteter til store ideer og idealer leses opp i samme toneleie. Verket er med på å stille spørsmål rundt temaet identitet, samtidig som kunstneren problematiserer hva som skjer når vi prøver å fortelle en annens persons historie, uansett hvor tro vi er mot kilden.

Nevena Ekimova viser en video og en installasjon som begge forteller historien om bulgareren Miroslav Nikolov, og hans tilværelse som soldat i den franske fremmedlegionen. I videoen ser vi Nikolov selv lese sin egen historie fra et ark, som om det var en annens person historie. Ekimova har skrevet manuset, basert på samtaler og brevveksling med Nikolov. Vi får høre små anekdoter fra hans barndom, om det å vokse opp i et kommunistisk samfunn og om hans nåværende

Tittelen på årets avgangsutstilling, Det handler om briller, kan forstås som en protest mot det å sette kunsten i bås, og mot det å overforklare hva et kunstverk betyr. Den beste kunsten er gjerne mangetydig og kategoriløs, og det produseres flust av den i Kabelvåg.

SKINNBLAD juni 2011 7

SOMMERUTSTILLINGER I TROMSØ KUNSTFORENING Sommerens to utstillinger i Tromsø Kunstforening kan by på alt fra maleriets formale muligheter til en tematisk belysning av turismens omfattende, om ikke uproblematiske, nedslagsfelt.

Stine Lundblad, Tromsø Kunstforening

ISCENESETTELSER SNAPSHOTS OF TOURISM

Ingrid Toogood Hovland (f.1976) er utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, Institutt for farge, i 2002 og har deltatt i en rekke separatog gruppeutstillinger i Norge. I utstillingen Iscenesettelser i Tromsø Kunstforening eksperimenter hun med sentrale virkemidler i tradisjonelt maleri, som illusjon, perspektiv og abstraksjon. I tillegg til maleri på lerret består utstillingen av det kunstneren selv kaller collageobjekter – billedelementer satt sammen til tredimensjonal form. Verkene befinner seg dermed i skjæringspunktet mellom maleri og installasjon, mellom todimensjonal og tredimensjonal form.

Iscenesettelser kan sees på som en forlengelse av utstillingen Digging a Hole to China som ble vist på Galleri Gann våren 2010. De nye arbeidene kan, med sitt langstrakte stående format, og nærmest suggestive forenkling, minne om tidlige østasiatiske naturskildringer. Overflatene bygges opp lagvis der diffuse tåkelandskap brytes opp av plutselige åpninger inn til et bakenforliggende landskap. Slik brytes bildenes narrative elementer ned og legger seg i et grenseland mellom drøm og virkelighet, og kan vise til et indre, like mye som et ytre landskap.

Utstillingen står fra 10. juni – 14. august 2011

Den internasjonale gruppeutstillingen Snapshots of Tourism er kuratert av Maaretta Jaukkuri og Marita Muukkonen, og produsert i samarbeid med Tromsø Kunstforening. Utstillingen reflekterer over, og setter spørsmålstegn ved, ulike aspekter ved det å reise og turisme som fenomen. Det reisende menneskets historie går mange tusen år tilbake i tid. Mennesket er stadig i bevegelse.

Hva vil det si å være turist i vår tid, og hvilken påvirkning har det på oss?

Utstillingen trekker frem et bredt spekter av spørsmål rundt samfunn og økonomi, identitet, opplevelse og virkelighetsflukt. Midt i dette står en sentral oppdagelsesreisende – kunstneren. Snapshots of Tourism er en omfattende utstilling bestående av foto, video, skulptur og installasjon.

Deltakende kunstnere er: Hüseyin Alptekin (1957-2007, Tyrkia), Jens Haaning (1965, Danmark), Marianne Heier (1969, Oslo), Amar Kanwar (1964, India), Cildo Meireles (1948, Rio de Janeiro), Vegar Moen (1967, Røros), Parfyme (Pelle Brage, 1978, og Laurids Sonne, 1980, Danmark), Gediminas Urbonas (1966, Litauen), Timo Vartainen (1960, Finland), Darius Ziura (1968, Litauen).

Utstillingen står fra 24. juni – 21. august 2011

Ingrid Toogood Hovland - Iscenesettelser, 2011, akryl og olje på lerret.

8 SKINNBLAD

juni 2011

Amar Kanwar - Henningsvær, 2006, filmstill.

Tori Wrånes «Loose Cannon» går opp i flammer på LIAF 2010. Foto: Kjell Ove Storvik

LIAF 2011 – 11.08-03.09

SOMETHING IN THE WAY Lofoten Internasjonale Kunstfestival 2011 åpner 11. august i år. For første gang er festivalen flyttet til Kabelvåg.

dragsholdere fra kunstverden så vel som forfattere, musikere, tenkere og poeter.

Dette blir gratis og åpent for alle som vil være her over tid med musikk utover kvelden, mat, bål og badstu. Programmet blir satt etter hvert og oppdateres på LIAFs hjemmeside underveis.

LIAF 2011.

Årets festival er en serie med hendelser som ikke styres av én forutbestemt idé: LIAF 2011 vil være produktet av situasjonene og diskusjonene som oppstår underveis. Pedersen og Dolven Balke mener kunstnerne de har invitert utfordrer det tillærte - enten det er å rote med systemet som er pålagt dem, eller å snuble innenfor sin egen kunnskap, eller konkrete, fysiske eksperimenter i å finne punktet hvor man er nødt til å slippe taket både fysisk og mentalt, og hvor språket går over i babbel. LIAF handler om å velge bort kontroll over tillært språk, innøvde tenkemåter og velkjente systemer. Det tillærte er ferdigheter. Ferdigheter er noe som er ferdig, mens LIAF som tittelen antyder, er ute etter uferdigheter, noe som aldri skal bli ferdig for ferdighet ikke er målet. Deltagerne er valgt ut fra denne holdningen - ikke ut fra nødvendigheten av analyse eller behovet for å bli sett.

Det autentiske kan verken påberopes eller fremkalles, det skjer av seg selv.

Linn Pedersen og Thora Dolven Balke er kunstneriske ledere i år. De har invitert 13 kunstnere til å besøke Lofoten over en lengre periode for så å lage nye arbeider spesielt for festivalen. Arbeidene blir på den måten både deres første blikk på et nytt sted, men også erfaringene og historien de selv tar med seg.

Disse kunstnerne er med: Michel Auder (Frankrike), Steve Claydon (England), Anders Nordby (Norge), Arild Tveito (Norge), Markus Selg (Tyskland), Ann Cathrin November Høibo (Norge), Lindsay Seers (England), Ida Ekblad (Norge), Christoph Keller (Tyskland), Anna Molska (Polen), Habima Fuchs (Tsjekkia), Francois Bucher (Colombia) og Kjersti Andvig (Norge). I tillegg har LIAF en omfattende presentasjon av den norske kunstneren Simen Dyrhaug sine tegninger, og den engelske lydkunstpionéren Delia Derbyshire sitt store verk Dreams.

Kabelvåg har en lang historie av tilflyttende og tilhørende kunstnere og musikere og det aktive og levende miljøet som blir skapt av dette er et naturlig hjem for festivalen. I år vil den flytte inn i bygninger rundt Kabelvågs kjerne, med Galleri Lille Kabelvåg som sentrum og festivalkontor. Galleriet viser også en utstilling med Halvard Kjærviks arbeider.

Prestskjeia blir ytterpunktet, med utstilte arbeider fra fem kunstnere i Tønnefabrikken. Ved siden av de utstilte arbeidene er årets festival en todagers foredragsserie som utfordrer foredragsformatet i seg selv - dagene etter åpningen; 12. – 13. august. LIAF setter opp en gamme på Prestskjeia, med inviterte fore-

Pedersen og Dolven Balke vil ikke opponere mot det profesjonelle; men beskrive misnøyen de føler når de ser hvordan et påtrengende fokus på å tydeliggjøre og ferdigartikulere - etterlater seg en følelse av tomhet, av noe som går tapt.

Utstillingen og foredragsserien tar for seg energien som oppstår på bakgrunn av samtale og historiefortelling, hvor fasttømrede tankemønstre utfordres gjennom en feilingens poesi.

Lofoten er et sted hvor man aldri unnslipper stedets virkelighet, og festivalen vil ikke gjemme seg bort i tilpassede lokaler. Nettopp derfor har LIAF 2011 lagt opp til en flerdagers møteplass og festivalområde på Prestskjeia. Alle kunstnerne, foredragsholderene og musikerne vil være tilstede underveis.

Hjemmesiden www.liaf.no SKINNBLAD juni 2011 9

Anna-Eva Bergman: Tourbillion lumineuse, 1974. SpareBank 1 Nord-Norges kunststiftelse.

Foto: NNKM

Marja Helander - Pimeä, no 7

Utvalgte verker

Glimrende landskapsfotografi med temperament

Charis Gullickson, Nordnorsk Kunstmuseum

SpareBank 1 Nord-Norges kunststiftelse er eier av en av landsdelens mest omfattende kunstsamlinger. Utstillingen i Nordnorsk Kunstmuseum presenterer utvalgte verker fra denne samlingen, som består av over 800 verker av både eldre og samtidige kunstnere. De fleste er knyttet til den nordnorske landsdelen. I utstillingen vil man finne verker av historiske kunstnere som Adelsteen Normann, Otto Sinding, Gunnar Berg, Even Ulving, Arne Ekeland, Anna-Eva Bergman og Iver Jåks, så vel som av samtidskunstnere som Jan Groth, Olav Christopher Jenssen, Inger Johanne Grytting, Aslaug Juliussen, Rune Johansen, Per Barclay og Børre Sæthre.

SpareBank 1 Nord-Norges historie går tilbake til 1836 og utstillingen og ledsagende publikasjon markerer bankens 175-årsjubileum. Samlingen forvaltes og bygges videre opp i dag av SpareBank 1 Nord-Norges kunststiftelse. Bankens ledelse og hovedstyre ønsket å få en oversikt over kunsten i bankene, og det ble derfor opprettet en stiftelse sommeren 2007. Nordnorsk Kunstmuseum er representert i Kunststiftelsens styre, for tiden ved museets direktør. Målet for stiftelsen er at kunsten skal være kunnskapsgivende og identitetsskapende for bankens ansatte, kontaktnett, kunder og for den interesserte allmennhet.

Kunsten oppbevares hovedsakelig i bankens lokaler, men kan også deponeres andre steder, fortrinnsvis i museer eller andre offentlige institusjoner.

Reine Kultursenter Det som av mange er blitt kalt Norges vakreste sted, Reine helt vest i Lofoten, er rammen rundt Galleri Eva Harr og Reine Kultursenter. I nyrestaurerte og designede lokaler i det som tidligere var Reine skole, stiller kunstneren Eva Harr ut omlag 40 hovedverker med ca 30 oljemalerier og grafiske trykk.

Hvert år inviteres to sommergjester med tilknytning til Nord-Norge, til å stille ut sine verk.

I årets sesong er disse tekstilkunstneren Ellen Lenvik, og grafikeren Terje Langaas (bildet).

Reine Kultursenter har åpent fra 15. mai og frem til 1. september, daglig fra kl 10.30-18.00. Før og etter disse datoene er Kultursenteret åpent på forespørsel: ring telefonnummer 99 038 068 for avtale.

10 SKINNBLAD

juni 2011

Samisk Kunstnersenter

Marja Helander nedtonede, nattlige og stemningsfulle fotografier i utstillingen Dark fokuserer på en kultivert eller menneskepåvirket landskap, sett av en ensom nattlig reisende. Kunstneren forteller om «følelsen av å kjøre alene på motorveien, en endeløs asfaltert veistrekning og tusenvis av kilometer foran deg, noen bensinstasjoner, et øde landskap, et par forlatte gårder ...» Dette gjennomsyrer også utstillingen; en bemerkelsesverdig konsekvent og likevel subtilt uttrykte tone og temperament som karakteriserer alle arbeider i Dark, uavhengig av deres faktiske motiver. En lydskulptur av Tapani Rinne styrker og understreker utstillingens palett og tema.

Marja Helanders fotografier ble tatt i helt ulike deler av verden, og inkluderer urbane miljøer så vel som åpne og vide landskap. Hennes fotografi kan ses både som moderne reinkarnasjoner av det sublime og som en bild-repertoire fylt med en animistisk verdensbilde, særlig inspirert av en tradisjonell samisk forståelsesverden, men allt nå realisert scener hvor menneskelig tilstedeværelse er uttrykt på forskjellige måter. Ustillingen står i Samisk Kunstersenter fram til 21. august.

Marja Helander - Pimeä, no 13

STAMSUND INTERNASJONALE TEATERFESTIVAL «LETTERS FROM THE FUTURE»

«BREV FRA FRAMTIDA» Hvert år åpner Galleri 2 utstilling i forbindelse med Stamsund Internasjonale Teaterfestival. Dette året handlet festivalutstillingen om framtiden i en tid preget av usikkerhet. Problematikken rundt forvaltningen av naturressursene i nord var mye av bakgrunnen for valg av tema. 20 kunstnere fra NordNorge deltok med malerier, installasjoner, grafikk, tekstil og video.

Av Torill Østby Haaland, Nordnorsk Kunstersenter.

Deltagende kunstnere var Mari Cæsar, Thor Erdahl, Maria Gradin, Erik Ottar Hansen, Irena Jovic, Lars Erik Karlsen, Gunilla Larsson, Anne Mariendal, Nina Jo Melbøe, Inger Anne Nyaas, Ina Otzko, Ingunn Moen Reinsnes, Evelyn Scobie, Bjørn Tore Stavang, Lill Anita Svendsen, Grethe Winther Svendsen, Scott Thoe, Vebjørg Hagene Thoe og Vemund Thoe.

Mange av verkene tok naturlig nok for seg oljeproblematikken som tema. Det mest iøynefallende var Lars Erik Karlsens store utendørsinstallasjon med oljekanner hengende fra en fiskehjell; en direkte politisk protest mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Også Vebjørg Hagene Thoes mindre, men vel så Bjørn Tore Stavang - Cultural Landscape 3.

kraftfulle verk bestående av beholdere fra Lofoten-produkter fylt med svart olje, gav liten tvil om politisk ståsted.

Andre verk var mer åpne i tematikken. Ina Otzkos NEWS, som var installert utenfor galleriet langs hovedveien, vekket mye oppmerksomhet med sine lysende neonbokstaver (selv i sommerlyse Lofoten). Verket, som ble laget til Barents Spektakel i Kirkenes i vinter, er tvetydig; bokstavene representerer både ordet «news» og forkortelsene for himmelretningene North, East, West og South. Slik er de med på å peke på hvordan folk fra forskjellige deler av verden samles på et lite sted i Nord-Norge for å bringe med seg sine nyheter utenfra.

Inne i galleriet ble Maria Gradins fantastiske video om hegrer vist; verket er laget ved hjelp av stock motion-animasjon av fotografier av hegrer, samt opptak av fugleskrik, og skaper en forunderlig stemning i rommet. Videoen kan ses som en hyllest til den spesielle kystfuglen, og passer slik sett godt inn i tematikken til utstillingen i sin helhet.

De mer tradisjonelle mediene var også godt representert. Publikum kunne blant annet nyte synet av vakker, naturalistisk grafikk av Irina Jovic. I kontrast til hennes bilder var malere som Bjørn Tore Stavang og Vemund Thoe representert med dystre fremtidsvisjoner av postapokalyptisk art. Stavang i et illusjonistisk billedspråk, Vemund Thoe på abstrakt ekspressivt vis.

Galleri 2 hadde med andre ord satt sammen en utstillingen som var både helhetlig og mangfoldig på en gang, og som trakk til seg store deler av publikumet som hadde kommet til Stamsund i anledning Teaterfestivalen.

Vebjørg Hagene Thoe - Tex-mex-kaviar.

SKINNBLAD juni 2011 11

SVOLVÆR KUNSTFORENING 40 ÅR

OPTIMISTISK JUBILANT Av Mari Rokkan, Våganavisa

– Det at vi nå har fått et årlig tilskudd på 100 000 kroner fra Vågan kommune er vi utrolig glade for. Vi så plutselig at det stod i avisen, men vi nektet å tro at det var sant. Først da jeg traff kultursjef Audhild Berthinussen og fikk det muntlig bekreftet, skjønte jeg at vi faktisk hadde vunnet fram, gliser leder for kunstforeningen, Berte T. Ynnesdal.

Takknemlige for innsats Per i dag har kunstforeningen 120 medlemmer. Omtrent 12 medlemmer jobber administrativt med foreningen, og Berte opplyser om at de opererer etter en særdeles flat struktur.

– Vi ønsker mer enn gjerne nye medlemmer velkomne. For at vi skal klare å drive på best mulig måte er vi avhengige av at vi får tilbakemeldinger og at folk engasjerer seg.

En av veteranene i foreningen, Brit Fauske, ønsker å benytte muligheten til å gi honnør til alle de som har bidratt opp gjennom årene.

– Denne foreningen krever ildsjeler som tar i et tak. Tidligere leder gjennom 20 år, Gerd Rødsand Bremnes, er for eksempel en av de som fortjener honnør. Uten hennes gode innsats hadde ikke kunstforeningen vært det den har vært, sier Brit.

Hatt betydning Svolvær kunstforening, før 2008 kjent som Ateliér Lofoten, har nemlig hatt stor betydning for kunstkommunen Vågan i følge medlemmene.

– I begynnelsen fungerte vi som en utleier for kunstnere som ønsket å jobbe her, og etter hvert ble vi en mer publikumsrettet forening som kunne ta i mot utstillinger også utenfra kommunen. Det at vi fram til nylig hadde lokaler sammen med Nordnorsk kunstnersenter har gjort at vi har hatt stor utstillingsaktivitet, faktisk dobbelt så stor som eksempelvis Bodø og Harstad, forteller Brit.

– Opp i gjennom årene har skolene dessuten alltid hatt gratis adgang til våre utstillinger, og vi har dermed kunnet tilby en sjeldent god opplæring i det å se på kunst. Vi håper og tror derfor at vår tilstedeværelse har betydd noe. Dette nye tilskuddet er jo i så måte en bekreftelse på der, smiler hun.

For de små Og det er nettopp dette engasjementet for formidling, særlig for barn og unge, som gjør at medlemmene i Svolvær kunstforening nå gleder seg over framtiden.

– Vi ønsker å få fram en bevissthet hos folk om at de ved å støtte oss sikrer at den oppvoksende slekt får muligheten til å se kunst, sier Berte.

– Ja, blant annet ønsker vi å ta opp igjen barnekunstutstillingen vi hadde som tradisjon tidligere. Her får ungene selv delta og vist fram sin kunst, sier Brit.

– Dessuten ønsker vi å gjenta suksessen med familiedager på kunstsenteret, der ungene får delta på ulike aktiviteter og vi samtidig kan selge og presentere kunst, forteller Berte.

– Vi har også en idé om å få til en kunstløype utendørs, et slags rebusløp der man kombinerer å gå tur og å se på kunst. På den måten kan store og små få oppdage all kunsten som finnes rundt oss, men som vi kanskje ikke legger merke til i hverdagen, sier Kari Beate Krane.

Ønsker aktivitetshus Det er ingen tvil om at damene og herrene i kunstforeningen er glade og entusiastiske for å igjen kunne tenke praktisk og kreativt.

– Vi har fått mange spørsmål fra folk om hvor det har blitt av oss, og stadig kommer det inn forespørsler fra kunstnere som ønsker å stille ut her. Vi er derfor spente på hva arbeidsgruppen som Vågan kommune har satt til å se på hva kunstsenterets rolle i framtiden kommer fram til. Vi håper jo på at dette skal bli et hus fullt av aktivitet, gjerne i form av å få inn kunst- og kulturskolen eller andre aktiviteter for barn og unge, sier Berte.

– Kanskje kan vi også få bruke huset som gjesteatelier for kunstnere, til workshops og rett og slett som et kreativt ressurssenter, sier Kari Beate.

Feirer med kunst Kunstforeningen ser for seg at de framover vil kunne få på plass mellom seks og ti utstillinger i året ved kunstsenteret.

– I sommer satser vi på å få til en 40-årsjubileumsutstilling hvor vi inviterer lokale kunstnere, forteller Berte.

I anledning jubileet ble det også arrangert en salgsutstilling i forbindelse med VM i Skreifiske. Denne gikk av stabelen på Amfi.

– Nå er vi klare for å vise oss fram igjen og til å møte publikum. Derfor har vi også innført Månedens bilde, hvor vi viser fram et bilde fra samlingen vår gjennom Våganavisa, sier Kari Beate.

Bedrifter og andre interesserte som ønsker å leie bilder fra denne samlingen er også hjertelige velkomne til det.

Framtidstro De glade damene i Svolvær kunstforening bekrefter at de nå føler at foreningen er klar for og har fått muligheten til en ny vår.

– Vi satser jo på nye 40 år og har jo tilgang på et av de flotteste lokalene og bor på et av de flotteste stedene i verden. Kombinert med engasjerte mennesker skulle med andre ord framtiden for kunsten her i området være rimelig god, smiler Berte.

Trykksaker som vekker begeistring!

M

Ø M E R KE T ILJ

1 24

trykking grafisk design annonser forretningstrykksaker reklamebrosjyrer 12 SKINNBLAD juni 2011 kataloger plakater webdesign

Brit Fauske (t.v.), Berte T. Ynnesdal og Kari Beate Krane gleder seg over både 40-årsjubileum, ferske kommunale tilskudd og mange spennende planer framover. Foto: Mari Rokkan

41

I år er det 40 år siden Svolvær kunstforening første gang så dagens lys. Etter en tid i ufrivillig dvale ser jubilanten igjen lyst på framtiden og sin rolle som kunstformidler i Lofotens hovedstad.

7 TR YKKERI

www.forretningstrykk.no Telefon: 75 56 54 40

TVERRFAGLIG OG STEDSRELATERT I NEVELSFJORD, KJERRINGØY

KUNST I NATUR OG LAND ART BIENNALE Fra 15. til 23. juli er profesjonelle kunstnere invitert fra inn og utland til Kjerringøy utenfor Bodø for å arbeide med sine respektive uttrykk. Det er tredje gang det er «Kunst i natur» i Kjerringøy, og Kunstnere er fra forskjellige kunstarenaer møtes til kunstnerisk felleskap i forbindelse med natur.

Av Ane Øverås, Kunst i Natur.

Målet er å skape et møte med kunstner og publikum, i naturen, i prosessen til ferdig arbeide og til samtaler underveis på grendehuset Ul. Breitind, i Nevelsfjorden på Kjerringøy. Vi håper å åpne dører for publikum inn til kunsten og gi dem et nært møte med kunstnere for å øke forståelsen av kunst generelt.

Det er spesielle hensyn som måt tas da det ikke må settes varige spor i naturen, eller tilføres materialer som er skadelige i naturen eller ikke forsvinner av seg selv.

«Kunst i Natur» På 60-tallet i Amerika begynte noen kunstnere å arbeide med natur og tok ting med seg inn i gallerirommet. Andre skrev desillusjonert omkring galleribunden kunst. I 1968 blomstret interessen voldsomt opp og Land Art og Earth Art, (jord kunst, for de ekstremt store arbeidene) tok form.

Land Art (kunst i natur) lages i denne sammenhengen ute og naturkreftene får erodere og forflytte arbeidene på en naturlig måte og det vi sitter igjen med er fotografier og video. Og minnene så klart. Arbeidsprosessen er også viktig.

Man får også mer arbeidslyst når man vet at andre jobber i nærheten. Samhold og samtaler er viktig i et ellers ensomt yrke som billedkunstnerne har.

Hvorfor gjør vi dette? – Vi har mye stor og vakker natur i Norge. Trenger vi noen kunstverk i naturen? Det jeg har opplevd i arbeid med barn i naturen er at de blir mer observante og nysgjerrige. Vi går langsomt og skal ikke haste fra a-b. Her er det rom for å undre og forundre seg over den mirakuløse, rene og urørte naturen vi har i overflod i Norge. Det er vanskelig å tenke skulptur i et så majestetisk område. Vi kan tenke i detaljer, vi kan åpne små vinduer inn mot kunstens verden på et sted der folk har det godt og ikke føler seg fremmed (som i et galleri). Man trenger ikke tenke eller vite så mye. Det viktigste er å bruke tid, se, lete og undre seg. Når gjorde du det sist?

I år er vi 16 kunstnere med forskjellig bakgrunn og fra 4 kontinenter og 5 land: Camilla Wexels Riser,Norge.

Caroline Ho-Bich-Tuyen DANG, Vietnam, Australia, Norge. www.artistlink.info Elin Øyen Vister, Norge. www.childofclang.com Elizabeth Lyseng, Danser, Norge. www.yogainordmarka.no Evelyn Scobie, Tekstil, Norge. www.evelynscobie.no Hildegunn Solbø, Norge. http://cubesofmoments.com

Ida van der Lee - How to get angry with nature in order to create art. Detalj.

Ida van der Lee, Nederland. www.idavanderlee.nl Itonje Søimer Guttormsen, Norge. www.andropia.no Jason Rosenberg, USA. www.jason-rosenberg.net Jerôme Durand, Frankrike.

Mette Camilla Skadberg, Norge.

Michelle Weinstein, USA. www.mshweinstein.com Monika Nivelinska, Polen.

Vigdis Haugtrø, Norge. www.haugtroe.com Yoshiko Maruyama, Japan. http://members.jcom.home.ne.jp/maryoshi/ Ane Øverås, Norge. www.kunstinatur.wordpress.com I 2007 monterte vi en liten utstilling på forespørsel fra Kjerringøy Handelssted i den fantastiske Heimbrygga. I 2009 viste vi video og bilder i Black Boksen i Bodø Kunstforening. I år stiller vi ut i Zhalfjøsen Galleri på Kjerringøy og i Bodø Kunstforening. Dato er ikke spesifisert.

Program Nevelsfjorden 20- 22 juli åpen kafe for publikum, lunsj kl. 13.00 og middag kl 18.00 23 juli, åpningsdag, vernisssage, vandring og samtale, Festmiddag.

For barn Dagkurs 25.-28. juli kl. 10-14: Barneverksted, 6-16 år. Gratis dagskurs ledet av Hildegunn Solbø og Ane Øverås. Utstilling 29. juli kl. 12. Foreldre kan bli med på guidet tur, ledet av spreke pensjonister. Lunsj for alle på UL. Breitind (egenkost) Påmelding: Bratten aktivitetspark, inger.lund@bodo.kommune.no, tlf: 99 39 62 22 Prosjektene er støttet av Bodø Kommune og Nordnorsk Kunstnersenter.

SKINNBLAD juni 2011 13

Det var en gang et fiskevær Lillian Høydal, Øksnes kunstforening.

Øksnes kunstforenings sommerutstilling 2011 har tittelen Det var en gang et fiskevær. Billedkunstner Gunn Vottestad tar utgangspunkt i kortfilmen med samme navn laget av filmskaperne Nicole Macé og Knut Andersen i 1978, og fiskeværet er Nyksund i Vesterålen.

SONJA SILTALA – AKTUELL SOM FESTIVALKUNSTNER

FOTOGRAF

Filmskaperne selv sier: – Da Nyksund i 1978 var nær ved å gå tilbake til havet og alt så svart ut, fikk vi ideen om å bevare restene – på film. Ved å vise realistiske opptak av det allerede avfolkede fiskeværet med sine værslitte hus og gebrekkelige kaier, ville vi skape «nytt liv» med de muligheter som filmlyden åpner for.

Gunn Vottestads bilder formidler hus og miljø.

Vottestad har selv vokst opp i et slikt hus som hun bruker i motivene sine. Vottestad har sine røtter i området og vil være i Nyksund i utstillingsperioden.

Kortfilmen og billedutstillingen vises i galleri 8439, Kvitbrygga i Nyksund 01.07.

– 17.07.11.

Gunn Vottestad - Gangskare i Nordvika.

Ny vandreutstilling Lise Dahl, Nordnorsk Kunstmuseum.

I slutten av mai d.å. åpnet Nordnorsk Kunstmuseums landsdelsdekkende program ny vandreutstilling. Utstillingen bærer tittelen BJARNE HOLST (1944 – 1993): Fiolplukkeren, og består av nærmere tretti arbeider av maleren Bjarne Holst.

Utstillingen skal turnere i hele den nordlige landsdelen, fra Honningsvåg i nord, via Svalbard, og til Mo i Rana i sør.

Utstillingen starter sin turné i kunstnerens hjemby, Honningsvåg. I tidlige år var Holst en av drivkreftene her i et ungt, kunstnerisk miljø hvor også filmskaperen Knut Erik Jensen hørte hjemme. Holst og Jensen samarbeidet om filmen Fiolplukkerne (1980), en film som var basert på Holsts malerier med samme tittel, og som beskrev det moderne samfunnets dekadente borgerskap. Knut Erik Jensen som også var nær venn av Holst åpnet utstillingen på Nordkappmuseet i Honningsvåg.

Bjarne Holst fikk sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo på slutten av 1960-tallet. Han debuterte i Norge med utstilling på Unge Kunstneres Samfunn i 1970, og særlig maleriet Gammel dame med hår i munnen som vakte oppsikt. Kunstneren var helt siden ungdomstiden fascinert av surrealismen, og under opphold i Wien og Berlin i årene 1970 – 1978 var det nettopp det ny-surrealistiske miljøet han orienterte seg mot. Utstillingen viser spennvidden i Holst malerier, fra hans debut i 1970 og frem til hans død i 1993. Både det surrealistiske-, det satiriske- og det poetiske aspektet i Holst kunstnerskap kommer frem i disse utvalgte arbeidene.

Bjarne Holst: Figur i et landskap, 1973. Foto: NNKM

14 SKINNBLAD

juni 2011

Sonja Siltala - Rock and roll, 2010 (svart/hvitt fotografi 52x58 cm).

Bildet er med I Nordnorsken 2011

Siden 2000 har Sonja Siltala bodd i Vadsø. Det skulle først bare være en kort periode, men det er 11 år siden nå.

Tove Kristiansen, Vadsø kunstforening.

I dag er hun fast ansatt ved Finnmark fylkesbibliotek og jobber med den historiske bildesamlingen. På mange måter har denne jobben vært en forutsetning for flere av hennes egne fotoprosjekter. Dette å følge ting i perspektiv og se hva som skjer om 50 år. Denne jobben ga også støtet til bokprosjektet Fjellets og havets folk hvor hun fotograferte kvener, og med det ønsket å synliggjøre den kvenske kulturen i Finnmark og Nord-Troms. En ekstra bonus her var å kunne bruke sitt finske morsmål under intervjuene.

Stimulerende for en fotograf som etablerer seg i Vadsø, er det aktive fotomiljøet i byen og kommunen. I tillegg ble hun tidlig medlem av Vadsø kunstforening der hun møtte mange kunstnere som både har stilt ut i Vadsø og som har bodd i fylkeskommunens gjesteatelier i byen. Her er det tid og rom før møter i en roligere sfære enn i storbyene. Sonja kjenner mange fra Finland som har lyst til å komme nordover. Hun tror det appellerer med det store åpne landskapet ved havet, i tillegg til plass og rom. Selv om en i de mindre bygdene gjerne blir sett og observert, og dermed kan bli veldig synlig, er det et godt alternativ til alle impulser i storbyene som kan bli utmattende etter en stund. Likevel er det et privilegium å kunne veksle mellom to steder, by og land; Golnes og Helsinki. Det balanserer ut stedets verdier bedre sier Sonja. Det er fint å kunne reise, men hun synes det er godt å være i Varanger.

FOR VARANGERFESTIVALEN OG TIL ÅRETS NORDNORSKEN

I ÅPNE LANDSKAP

- Selvportrett av Sonja Siltala, 2011

Sonja Siltala - Med en vinge, 2010 (svart/hvitt fotografi 52x59 cm) Bildet er med i Nordnorsken 2011

Landskapet er viktig i hennes fotografier. Hun har jobbet aktivt med svart/hvitt foto siden 1996 da hun jobbet med sin avsluttende masteroppgave ved Kunstindustrielle Høgskolen i Helsinki. Som 16-åring begynte hun å fotografere. På den tid ventet hun på motivene, og de kom. I dag venter hun ikke på de, de er der når hun oppsøker naturen. Det er viktig å være åpen i prosessen og la bildene styre sin egen utvikling sier Sonja. Når hun står i landskapet ser hun plutselig hva som klaffer, der og da. Noe kan planlegges litt, noen ganger, men ikke alltid. Som regel blir det overraskelser underveis. Den fotografiske prosessen kan få fram mange ubevisste ting som først kommer fram i ettertid. Og selvsagt er det egne referanser når en bruker seg selv i sitt arbeid, og finner sitt indre landskap.

lager bilder i sekvenser, av menneskelige møter og er også opptatt av bevegelser i bildene, fremfor å dyrke det fototekniske. Michaels var forøvrig utstilt på Preus fotomuseum i 2010.

Bildene blir fremkalt på den gamle måten med filmruller og mørkerom. En prosess som er tidkrevende, selv om hun gjør det selv. Bakdeler med digital fotografering kan være at det blir for lett å ta bilder. En kan ta for mange og en kan slette for fort. Sonja opplever at det skjer viktige ting mellom knipset og ventetiden på fremkalling. Motivene trer fram og bearbeides med tiden. Før bildene er fremkalt kan hun ha forestillinger om motivene og hvordan de har blitt. Men sluttresultatet kan vise noe annet, andre ting kan tre fram i bildet. En sånn prosess gjør også at en satser mer intenst der og da når bildet tas, og så er det om å gjøre å ikke slette fort.

Hun bruker 6x7 film, som gir større bilder og gir mer spillerom. Samtidig krever det og mer etterarbeid i ettertid når hun etterpå skanner fotoet. Hun etterarbeider i photoshop, men presierer at hun aldri manipulerer et bilde. Hun fjerner støv jobber med lyskontraster, noe lignende Kåre Kivijärvis behandlinger i mørkerommet.

Noen av Sonjas forbilder er amerikaneren Duane Michaels. En fotograf som ofte

Møter og bevegelser blir det sentrale også i Sonjas bilder. I landskapsbildene er det ofte et menneske i bildet. Dette gir et perspektiv i bildet sammen med landskap og natur. Av praktiske årsaker bruker hun ofte seg selv i bildene. Mennesket er det viktige. Underordnet er kjønn og kjønnsroller. Mange oppfatter motivene og personene humoristisk. Dette kan óg bli resultatet, men det utvikles av en spontanitet i prosessen og kanskje gjenspeiler det en lekende fotograf bak. Hun har alltid likt bevegelse i bildet, noe hun ser som fotografiets sympatiske evne.

Fotografi kan lage bevegelser som kan gli, en teknikk som er vanskelig å tegne eller male. Samtidig er mennesket i bevegelse, noe som også går igjen i mange av hennes tegninger.

En av framtidens drømmeprosjekt er å utforske det flotte lyset som finnes i mørketiden. Den intense blåfargen som oppstår i en kort tidsperiode, gir også kort tid å jobbe på og er en ekstra teknisk utfordring. Dette blå lyset er noe som oppstår i Varanger der det åpne landskapet lar elementene gli hverandre, hav fjell og himmel går nesten i ett, og reflekterer hverandres lys.

Men for øyeblikket er det utstillingene med årets Nordnorsken og Varangerfestivalen der hun er årets festivalkunstner som gjelder. Her viser hun bilder fra 2001 til 2011. Ingen av bildene har tidligere vært vist i utstillinger. Først nå opplever hun at de eldre fotoene kommer i sin rette sammenheng.

SKINNBLAD juni 2011 15

Snorre Ytterstad - Ball point Ball 2004. Foto: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Snorre Ytterstad - Dollar 2004. Foto: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

I EN FINURLIG VERDEN 24. juni åpner Museet for Samtidskunst dørene for Snorre Ytterstads separatutstilling Squared Target.

Snorre Ytterstad (1969) er født i Bodø og utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og Bergen. Hans utstilling er en del av museets sommerserie med utstillinger av yngre, norske kunstnere.

Monica Holmen, kunsthistoriker.

Ifølge kurator Randi Godø ønsker museet å vise Ytterstad ikke bare fordi han kan vise til en god kvalitativ fremgang i sitt kunstnerskap, det er også en variasjon og utvikling i produksjonen som gjør dette til en spennende utstilling å presentere for publikum.

Ikke minst er det interessant å se Ytterstad som en av de markante kunstnerne i det første tiåret av 2000-tallet.

Ikke retrospektiv Ytterstad har på nåværende tidspunkt en stor produksjon å vise til, og det er nærliggende å anse kommende utstilling som en «mid-retrospektiv» utstilling. Dette avviser imidlertid Godø; - Dette er ikke en retrospektiv utstilling, noe Ytterstad også vektlegger. Det er vesentlig for ham å tenke fremover, som de fleste yngre kunstnere, og det er derfor hovedsakelig nyere arbeider som vises, bemerker Godø.

Utstillingen har ikke spesifikt tematisk fokus, annet enn at det dreier seg om en bestemt periode i et kunstnerskap. Godø forteller at fokuset primært ligger på Ytterstads produksjon fra 2000-tallet; - Hovedverk fra denne perioden skal vises, men i tillegg vil vi vise nye produksjoner, og det blir spennende å se hva dette blir.

Objektets muligheter Ytterstad jobber med objekter, og ifølge Godø er det hovedsakelig skulpturer og ready-mades som skal vises på utstillingen. Samtidig beveger Ytterstad gradvis seg i retning av en malerisk produksjon, og han forholder seg tett til kunsthistoriske referanser. Malerisk eller ikke; det er objektet som er omdreiningspunktet i Ytterstads kunstnerskap; - Han er opptatt av objektets muligheter som verk, og i sin utforskning av objektet trekker han veksler på blant andre Marcel Duchamp og Jon Gundersen. Det er en del ready-mades her, og de kan ofte oppleves som utilgjengelige og absurde. Men her er det en mening med dem, man må bare lete litt. Ytterstad opptas av objektet som noe

16 SKINNBLAD

juni 2011

meningsproduserende, og gjennom ulike transformasjoner av objektet skapes flere meningslag i hans verk, noe de mangetydige titlene også viser til.

Meningslag Det amerikanske firmaet Fischer produserte på 1960-tallet «Space Pens»; en kulepenn som angivelig kunne skrive under vann, uten tyngdekraft og opp-ned, som ble tatt i bruk av blant annet astronauter.

- Disse såkalte «space pens» består av rørformer i tillegg til kuler. Ytterstad kombinerer disse og transformerer dem til både romrakett og teleskop, som i From Houston to Space (Space Pen Rocket) (2004) og Space Pen Telescope (Zero Gravity) (2004).

Kulepennkulen omformes til en egen liten planet, og de mange lagene man finner i Ytterstads arbeider oppstår.

Det sirkulære er gjennomgående i Ytterstads kunstnerskap, og Godø forteller at det ikke bare uttrykkes gjennom kulepennkuler; - Det sirkulære synliggjøres i mange former. I verket Dollar (2004) har Ytterstad stanset ut et dollartegn av det norske kronestykket, i utgangspunktet en sirkulær form. Samtidig refererer både kronestykket og dollartegnet til kapitalismen, som i seg selv er et sirkulært system.

Rommets betydning Parallelt med Ytterstads utstilling vises Absolutt Installasjon på museet, og det er tilsynelatende noen koblinger mellom utstillingene. Godø sier seg enig i at Ytterstad jobber variert, og flere av arbeidene kan forstås som installasjoner; - Ytterstad jobber konsekvent med rommet; han er opptatt av hva det er og hva det gjør, noe som uttrykkes i mange av verkene. Det dreier seg fysiske så vel som abstrakte rom; kunst-referensielle rom eller verdensrom. Samtidig er han et petimeter i mye av det han gjør, og jobber med utrolig små objekter; deriblant kulepennkulen som utgjør verket Ballpointball (2004).

Fantastisk verden Foruten mangetydige verk vil Squared Target også by på noen overraskelser.

Godø avslører at det er muligheter for en utskytning av et grantre. En idé Ytterstad har hatt lenge, og som forhåpentligvis blir realisert nå. Igjen er koblingene til verdensrommet til stede. Kort sagt vil utstillingen by på fascinerende og annerledes verden, skapt av Ytterstads ulike verk, bestående av utallige små og store installasjoner, skulpturer og ready-mades.

- Samlet skaper de like mange betydninger som er en studie verdt i seg selv. Det er de hverdagslige objektenes finurlige verden publikum får gleden av å dykke inn i og oppleve, avslutter Godø.

STEDSBUNDEN KUNST (MO OG ROGNAN)

MORO For å fremme og synliggjøre viktigheten med de estetiske fagene i den videregående skole, har Polarsirkelen vgs. og Saltdal vgs. i samarbeid startet prosjektet MORO, hvor det stilles ut «kunstverk» langs E6. Verkene er blitt plassert i det offentlige rom på fem rasteplasser mellom Mo og Rognan.

Mona Iglum, Rana kunstforening

I dokumentet STRATEGI FOR VISUELL KUNST I NORD-NORGE – et tillegg til Den nordnorske kulturavtalen 2010–2013, er det påpekt flere steder hvor viktig utdanning er for rekruttering til kunstmiljøet og at utdanningsinstitusjonene gir grunnlag for å å utvikle gode fagmiljøer, arbeidsplasser for kunstnere, kunstkritikk og refleksjon. I pkt. 8.3 står det videre at det skal være attraktivt å være skapende kunstner i Nord-Norge, - og vitale profesjonelle fagmiljøer og institusjoner.

Svarene i strategien på spørsmålet -Hva er det som gjør det attraktivt å være

elever fra kolene på rasteplassen. Semska er rasteplassen som de har utsmykket sammen.

Begge foto: Mona Iglum

kunstner i Nord-Norge? var mange, blant annet disse: • Gode utdanningsmuligheter • Sterke institusjoner med faglig kompetanse • Arbeidsplasser og produksjonsmiljøer Studiespesialisering med formgivingsfag og Design og håndverk er stadig er nedleggingstruet. Det synes som at fylkespolitikerne ikke ser nytte av disse fagene da Nordland fylke ved utdanningsavdelingen ønsker færre studieplasser for de kreative fagene. Paradokset er at kultur og næring på den andre siden ønsker flere kunstnere bosatt i fylke. Ved å fjerne mellomleddet som den videregående skole er, vil vi miste mange kreative studenter og potensielle kunstnere, istedenfor å rekruttere dem.

WIDERBERG OG COUCHERON TIL HAMARØY GALLERI I sommer kan du få med deg samutstilling med ekteparet Nico Widerberg og Camilla Coucheron (bilder).

Nico stiller ut grafikk og skulptur mens Camilla presenterer nye malerier.

Av Siv Reidun Sandnes, Hamarøy Galleri

I løpet av de siste 20 årene har Widerberg hatt nærmere 50 separatutstillinger, deltatt på over 40 kollektive utstillinger og hatt over 60 utsmykningsoppdrag, både nasjonalt og internasjonalt. Blant de mest profilerte utsmykningene er monumentene av Thor Heyerdahl og Trygve Lie, utsmykning av Regjeringsbygget, Gardermoen hovedflyplass, Aker Brygge og Northumbria University i Newcastle.

Gjennom disse utstillinger og offentlige utsmykkinger har han nådd et stort publikum, og regnes i dag som en av samtidens mest betydelige billedhuggere.

Han arbeider i hovedsak med skulpturer i stein og bronse, men i de senere årene også med glass, gjennom et samarbeid med Hadeland Glassverk. Ved siden av å være billedhugger har han hele tiden arbeidet med grafikk og maleri .

Camilla har vært i Hamarøy tidligere og har blant annet vært utstiller under Ham-

T.v. Bambi, Camilla Coucheron, t.h. Nico Widerberg.

Foto: kunstnernes eget arkiv

sundagene. Camilla Coucheron begynte som elev hos Odd Nerdrum, og studerte deretter figurativ kunst ved Akademi Firenze i Italia og har hovedfag fra Statens kunst -og håndverkskole i Oslo. Hun har tidligere hatt en rekke utstillinger både separat og med andre kunst-nere. Camilla har etter hvert opparbeidet seg et publikum i regionen, og Hamarøy Galleri er svært tilfredse med å presentere hennes nyeste arbeider. Utstillingen åpner 17.juni med begge kunstnerne tilstede. Utstillingsperioden går t.o.m. 7.august. Åpent 11-18 alle dager. www.hamaroygalleri.no SKINNBLAD juni 2011 17

Helgeland museum Annonse

Ørnulf Opdahl Ørnulf Opdahl Ørnulf Opdahl Ørnulf Opdahl åpnes Utstillingen

Åpent galleri hele sommeren

Kaare Espolin Johnson

Stort utvalg i Samtidskunst.

Grafikk | Kunstutstillinger Kunsthåndverk.

27. Mai kl. 18:00 på Galleri Espolin ØrnulfUtstillingen Opdahl Utstillingenåpnes åpnes Utstillingen åpnes

Kaare Espolin Johnson

Kaare Espolin Johnson

Eget rammeverksted med kort leveringstid.

Kaare Espolin Johnson

Åpningstider: Hverdag 10-18 Tors til 19 | Lør 10 - 16

Åpningstider fra 1. Juni - 15. August 10:00 - 18:00 daglig

Mai kl. 18:00 påpåGalleri Espolin 27. Mai27.27. kl.Mai 18:00 på Galleri Espolin kl.

18:00 Galleri Espolin Utstillingen åpnes Fra 16. August 11:00 - 15:00 søndag - fredag

Kaare Espolin Johnson

G A L L E R I

ESPOLIN 27. Mai kl. 18:00 på Galleri Åpningstider fra 1. Espolin Juni - 15. August 10:00 - 18:00 daglig G Storvågan A L L E R I

Åpningstider fra-16.

1. Juni - 15.

August August 11:00 - 15:00-10:00 søndag fredag daglig Åpningstider 1. JuniFra 15.

August 10:00 18:00--18:00 daglig 100 års L jubileum E R I2007 fra 1. Junifra Åpningstider - 15. August 10:00 - 18:00 daglig G A L LG AEGL RLAEI RLESPOLIN Fra 16. August 11:00 - 15:00 søndag - fredag I

ESPOLIN ESPOLIN ESPOLIN

www.galleri-espolin.no Storvågan Fra 16.

11:00 - 15:00 søndag - fredag Fra 16. August 11:00August - 15:00 søndag - fredag 100 års jubileum 2007

Tel. 77 61 52 50 | e-post: galleriet@krane.com | TROMSØ GALLERI OG RAMMEVERKSTED AS - STRANDGT. 30 - TROMSØ Telefon: 77 61 52 50 - Fax: 77 61 52 60 - E-mail: galleriet@krane.com

StorvåganStorvågan

www.galleri-espolin.no Storvågan 100 års jubileum 2007 100 års jubileum 2007 www.galleri-espolin.no 100 års jubileum 2007

Utstillingen vises t.o.m. 15. September

Utstillingen vises t.o.m. 15. September www.galleri-espolin.no Utstillingen vises t.o.m. 15. September

www.galleri-espolin.no

Utstillingen vises t.o.m. 15. September

Utstillingen vises t.o.m. 15. September

5. - 14. AUGUST

BLI MED PÅ MUSIKKFEST I BODØ!

KNUT ERIK SUNDQUIST - FESTIVALPROFIL / L’ARPEGGIATA / BJØRN SUNDQUIST / ASAMISIMASA TRONDHEIMSOLISTENE / ATLE SPONBERG / OSLO PHILHARMONIC CHAMBER GROUP DET NORSKE SOLISTKOR / INGOLF WUNDER / FORSVARETS MUSIKKORPS NORD-NORGE ERNST SIMON GLASER / BODØ SINFONIETTA M. FL. Opplev også: FANFARE CIOCARLIA / STIAN CARSTENSEN / SHINING / SINNE EEG / GJERMUND LARSEN / KRÅKESØLV JAN GUNNAR HOFF / BO KASPERS ORKESTER / NYMO KVINTETT / HOPALONG KNUT M. FL. Kunstutstillinger: JAN GROTH / PER ADDE

www.musikkfestuka.no HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

18 SKINNBLAD

juni 2011

OFFENTLIGE STØTTESPILLERE:

RELATIVT UNIKT - CHRISTIAN NIELSEN NÆRMER SEG NORDKYN Torstein Johnsrud, Gamvik museum

Fotograf Christian Nielsen arbeidet i fjor høst på Nordkynhalvøya, det europeiske kontinentets ytterpunkt mot nord. I sommer er han tilbake for å vise resultatet; en stemningsfull serie fotografier og silketrykk med fokus på landskaper og mennesker i og rundt det lille fiskeværet Skjånes.

Det gamle fiskemottaket på “Brodtkorbbruket” (som nå er del av Gamvik Museum) i bygda Gamvik danner en særegen og røff ramme rundt disse bildene. Utstillingen vil henge til etter Kulturdugnad Gamvik, som går av stabelen i begynnelsen av august. For mer informasjon, søk på Gamvik Museum på Internett.

Om kunstneren: Etter utdannelse ved Norsk Fotofagskole i hjembyen Trondheim, jobbet Nielsen flere år som oppdragsfotograf i Norge. En trang til større frihet i arbeidsmåter og uttrykk førte til at han etter hvert rendyrket en kunstnerisk tilnærming til fotografiet.

Nielsen er nå bosatt i Berlin, og har deltatt ved en rekke utstillinger og performancer i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland de senere år. Om Nordkynprosjektet sier han at han ble fascinert av området bare ved å se på kartet, og at Relativt Unikt er første del i et kunstprosjekt som handler om utforskning av livsbetingelser og natur i disse små, utsatte samfunnene mot ishavet. En tidligere versjon av utstillingen er vist i Gamlleri Thams i Orkdal.

Fiolinen i Laukvik Presseklipp fra Facebook «Fiolinen i Laukvik»

I mai 2011 kom den hollandske lydkunstneren Hans van Koolwijk til Laukvik for å omgjøre en enorm kranbom til et musikinstrument. Den svære metallbommen ble skyllet på land i fjæra like ved Laukvik Camping vintreren 2000, og har siden ligget til sjenanse for bygdefolket, helt til Laukvik-kunstneren Gert-Jan Zeestraten i fikk en idè. Den rustete kranbommen er nå blitt til en kjempestor fiolin!

«Fiolinen i Laukvik» handler om å gi en ny dimensjon til en 20 tonn kranbom. Den er, i seg selv, et monument for havets krefter men er også marint søppel som står i fokus i en nasjonal og internasjonal aksjon: Ocean Conservancy Coastal Clean-up.

Det som gjør kunstverket spesielt er kontrasten mellom den enorme metallklumpen og de fine, luftige, nesten usynlige strengene på fiolinen. Det vektige og det lette, elegante.

Fiolinen kan spilles på med hånd og når vinden leker med strengene oppstår en høy, vibrerende, nesten utenomjordisk lyd. Det kan virke som om kranbommen snart vil miste sin vekt og lette!

Hans van Koolwijk og Gert-Jan Zeestraten - Fiolinen i Laukvik. foto: Aivi Hoven

Spennende rom for kunst: Christian Nielsen mener at bildene virkelig kommer til sin rett i det gamle fiskebruksmiljøet. Foto: Torstein Johnsrud.

Ikoner fra Galleri Bodøgaard på Petter Dass-museet Av Johanne Markvoll, Petter Dass-museet.

Religion i fortid og nåtid er et av temaene som formidles ved Petter Dass-museet på Alstahaug. Museet er nærmeste nabo med middelalderkirken Alstahaug kirke, og nærmere tusen års religionshistorie er sterkt tilstedeværende på Nordland fylkes tusenårssted på Alstahaug.

Sommeren 2011 blir temaet enda mer aktuelt når Petter Dass-museet kan ønske publikum velkommen til å se deler av Galleri Bodøgaards ikonsamling.

På en reise til Kreta i 1984 fikk Oscar Bodøgaard i gave et åttekantet ikon fra en gresk antikvitetshandler. Dette ble starten på en samling som i dag omfatter 132 russiske, polske og greske ikoner, 83 kors, krusifiks og andre relikvier, samt 41 bibler, salmebøker og andre religiøse bøker.

Totalt 256 gjenstander.

Denne omfattende samlingen har først og fremst vært tilgjengelig for publikum i Galleri Bodøgaards egne lokaler, men har også vært til utlån. Sommeren 2011 vises 50 av ikonene fra samlingen på Petter Dass-museet på Alstahaug.

Dikterpresten Petter Dass (1647-1707) levde og virket på Alstahaug fra 1689 til sin død. Som luthersk ortodoks prest på 1600-tallet var Petter Dass opptatt av å undervise folk i den rette kristendom. Med unntak av Evangeliesangene skrev ikke Petter Dass salmer som var tenkt brukt i den offisielle kirkesangen. Hans bibelske viser og Katekismesangene var skrevet til bruk i kristendomsopplæringen i hjemmene og kirken. I likhet med de ortodokse ikonmaleriene var funksjonen til Petter Dass’ religiøse tekster å rettlede unge og voksne til en dyp forståelse og respekt for Guds skaperverk og Bibelens ord.

SKINNBLAD juni 2011 19

B-Blad Returadresse: SKINN, Boks 541, 8001 Bodø Bestill gratis abonnement på www.skinn.org

LIAF / NNKS kommer 1. juni

Something in the way LIAF 2011 består av to deler: Nyproduserte verk fra 14 kunstnere og en todagers foredragsserie med konserter 12.08 - 13.08

www.liaf.no

Michel Auder (FR) Steve Claydon (UK) Simen Dyrhaug (NO) Anders Nordby (NO) Arild Tveito (NO) Markus Selg (DE) Ida Ekblad (NO) François Bucher (CO) Lindsay Seers (UK) Kjersti Andvig (NO) Christoph Keller (DE) Anna Molska (PL) Habima Fuchs(CZ) Ann Cathrin November Høibo (NO)

Lofoten Internasjonale Kunstfestival 2011 11.08–03.09 Kabelvåg