Systematikk og langsiktighet Analysen etter VM i Kairo i 1962 og OL i 1964 beskrev som nevnt en sport som ikke hadde fulgt med i timen, og derfor var blitt akterutseilt internasjonalt. Det ble en viktig oppgave for Vilhelm Mejdell, nyvalgt president i 1965, å gjøre noe med dette. På det 20. årstinget i april 1966 var langsiktig og moderne trening viktige stikkord. Presidenten slo fast at skippertakenes tid var forbi i moderne idrett. Han initierte ikke bare økt vekt på fysisk trening, men fikk også mental trening på programmet. Mejdell fulgte opp, og innførte et fast punkt som het «rapport om trening» på alle møter i forbundsstyret. Det er ingen tvil om at Vilhelm Mejdells initiativ la grunnlaget for den positive utviklingen skyttersporten har hatt i årene som fulgte. Mejdell var formann i pistolseksjonen i fire år før han ble president. Han var også en meget habil pistolskytter og trener. 1966 bød på flere nyheter. Forbundets nye emblem ble dragehodet, som vi fortsatt benytter. Det har sitt utspring i vikingtiden, nærmere bestemt i ornamentet på en teltstolpe fra Osebergsamlingen. Samme år ble det første NM for kvinner, VM-program pistol arrangert, med Ragnhild Johnsen som første mester. Det er også verdt å nevne at påbudet om bruk av hørselvern på skytebanen ble innført nettopp i 1966. Og kanskje ikke alle vet at det den gang var ganske sterk motstand mot å bruke slikt utstyr, særlig blant eldre skyttere. Dette var også tiden for kvinnenes egentlige gjennombrudd, ved at det ble offisielle kvinneklasser internasjonalt. I nordisk mesterskap i Helsinki 1967 ble Ingeborg Sørensen første kvinnemester i halvmatch standardgevær. De norske jentene tok også laggullet. I andre halvdel av 60-tallet ble det også introdusert nye grener i NM, bl.a. for luftvåpen, for standardgevær og standardpistol.
NSF passerer 20.000 medlemmer På slutten av 60-tallet økte medlemstallet jevnt og trutt, og i 1971 passerte NSF milepælen 10.000 medlemmer. Allerede året etter var antallet økt til 11.508 medlemmer fordelt på 327 klubber og lag. Det var 5.010 pistolskyttere og 4.213 miniatyrskyttere. Men dette var bare begynnelsen, bare fem år senere, i 1976, var medlemstallet 20.950, fordelt på 405 klubber. Årsakene til denne utvklingen var flere. Omorganisering av forbundet, bl.a. med mer virksomhet i kretsene var én ting, og god økning i aktiviteter over hele landet en annen. Særlig viktig var nok stor aktivitet i de nordnorske kretsene. Til tross for den store økningen i antall medlemmer var ikke norske skyteresultater i internasjonale stevner like bra. I nordisk mesterskap i Viborg i 1971 ble det f.eks. nærmest norsk bunnrekord da Tore Hartz ble eneste gullvinner, i frigevær stående.
1977: En ny gullalder på gang EM i Bucuresti i 1977 ble et lyspunkt resultatmessig, selvom det bare ble én gullmedalje. Denne kom i lagskyting liggende miniatyr ved Harald Stenvaag (bronse individuelt), Terje Melbye
52
