De første sportsskytterne

Allerede på 1870-tallet ble det etablert klubber som drev med sportsskyting. Christiania Jægerklub drev med glasskuleskyting. Kulene var blåst på Hadeland Glassverk, og var først fylt med fjær for å vise forbindelsen til fuglejakt. Senere ble kulene blåst med hull. Når kulene fôr ut av kastemaskinen, fikk luftstrømmen gjennom hullene kulene til å «hyle som utslag af rædsel for den skjæbne som ventet». Fra rundt 1888 avløste lerduer glasskulene. Christiania Jægerklubb holdt til på Hovedøya, senere på Lindøya i Oslofjorden.

Det ble startet minatyrskytterklubber flere steder i Norge. Kristiania Østre Miniatyrskytterlag (nå Oslo Østre Sportsskyttere) ble stiftet i 1883, og er trolig det eldste gjenlevende av disse lagene. Før dette ble det startet et miniatyrskytterlag ved Aars & Voss og Gjertsens skole i Christiania, så kom Gjøvik Salongskytterlag i 1879 og flere lag i Oslo de nærmeste tiårene.

Det fantes ennå ingen egen organisasjon for sportsskytterne, Det Frivillige Skyttervesen var så langt enerådende. Men internasjonalt gikk utviklingen i den retningen. Også i Norge var det mange som mente at sportsskytterne måtte ha en egen organisasjon for å hevde seg.

Den første brede sportsskytterklubben var Kristiania Skytterlags Jægerlag, en underavdeling av DFS-klubben Kristiania Skytterlag. Den ble stiftet sommeren 1912. I 1916 skiftet den navn til Kristiania Sportsskyttere og i 1925 fikk den sitt nåværende navn, Oslo Sportsskyttere.

Gressholmen i Oslofjorden var fra tidlig på 1900-tallet til åpningen av Løvenskioldbanen i 1951 det viktig-

De første VM- og OL-suksessene

Ole Østmo ble den første norske verdensmesteren i skyting. I Lyon, Frankrike i 1897 tok han gull på frigevær stående. Også laget tok gull på stående, mens det ble sølv for lag på helmatchen. Under OL i Paris i 1900 ble det lagsølv i helmatch armégevær, mens Ole Østmo tok sølv stående, bronse liggende og sammenlagt i samme gren. Øvelsene var også offisielt VM.

I 1906 ble det arrangert uoffisielt OL i Aten, og her vant Gulbrand G. Skattebo gull i frigevær helmatch, mens laget tok sølv. To år senere var det offisielt OL i London, her tok Albert Helgerud gull og Ole Sæther bronse i frigevær helmatch, og laget tok gull. I OL i Stockholm i 1912 ble det bronse til Engebret Engebretsen «Embret» Skogen på armégevær, mens det ble sølv på frigevær lagskyting. Det var Det Frivillige Skyttervesen som sendte sportsskytterne til alle disse begivenhetene, selv om flere av skytterne var medlemmer av nyetablerte sportsskytterklubber.

Mestermøte: Gulbrand G. Skatteboe som vant gull i frigevær helmatch i Aten 1906, var æresgjest under OL i London 1948. Her er han sammen med noen av den tidens mestere. Fra venstre: Tore Skredegård, Halvor Kongsjorden, Skattebo og Willy Røgeberg.

ste samlingsstedet for både DFS og sportsskyting. Her var 300-metersbane, tre kastemaskiner for lerduer og baner for hjort, pistol og miniatyr.

I årene frem til 1. verdenskrig ble det etablert stadig flere anlegg for sportsskyting. Først og fremst løpende hjort, lerdue, pistol og frigevær. Miniatyrskyting og pistol innendørs fikk også noen anlegg. Utviklingen stoppet opp under første verdenskrig i årene 1914 til 1918. Ingen store internasjonale stevner kunne arrangeres, og det ble også mindre aktivitet nasjonalt. Men i 1916 fikk de norske sportsskytterne sin formelle internasjonale debut. Det var svenskene som begynte å arrangere stevner etter det olympiske sportsskytterregelverket.

Kastet på stikka med medaljene!

OL i Antwerpen i 1920 ble en minneverdig begivenhet for Norge. Totalt 31 medaljer, derav 13 gull, var fasiten. Og skytterne reiste hjem med kofferten full av medaljer! Skytterne kvitterte virkelig for sponsorgavene som muliggjorde deltakelsen. Otto M. Olsen satte olympisk rekord og tok gull i hjort enkeltskudd, mens Harald Natvig tok bronsen. Det ble naturligvis gull i lagskytingen. I dobbeltskudd sikret Ole LilloeOlsen gullet, Einar Liberg tok bronsen og laget tok gull.

Otto M. Olsen tok også gull på armégevær liggende, og det ble lagsølv i samme øvelse. Østen Østensen tok bronse med frigevær i helmatch. Laget tok sølv. I tillegg tok laget i miniatyrskyting bronse. Det var egentlig bare lerdueskytterne som reiste skuffet hjem. Regelverket var ikke helt spikret ennå, og det viste seg at duene i OL hadde mye høyere hastighet enn på Gressholmen. Men på båten hjem kastet skytterne på stikka med OL-medaljer i skipssalongen! De hadde med seg 11 medaljer tilsammen.

Så ble det stille på arrangementsfronten frem til 1919, da sportsskytterne fikk sponsorer som ønsket å støtte mulighetene for gode prestasjoner i det første etterkrigs-OL i Antwerpen 1920. Børsemaker L. H. Hagen & Co. ga 5000 haglepatroner til lerdueskytterne, mens Norma Prosjektilfabrik ga 3000 skudd til hjorteskytterne. Også andre bidro med gaver til skytterne.

OL-troppen fra Antwerpen 1920. Stående fra venstre: Nordal Lunde, Anton Wilhelm Olsen, Oluf Wesmann-Kjær, Hans Nordvik, Einar Liberg, Otto M. Olsen, Ole Lilloe-Olsen og Harald Natvig. Foran sitter Sigvart Johansen, Albert Helgerud og Th. Johansen.

Kvinner var ikke bredt representert i skyttersporten før annen verdenskrig. Men her er Sigrid Jensen fotografert rundt 1. verdenskrig. Hun var moren til Bergliot Narum, les mer om henne i eget kapittel om kvinnelige skyttere.