Vanskelig krigstid, så samling

Vanskelig krigstid – så blir det fart på samlingsarbeidet

Det var ikke bare skytterne som hadde en litt uoversiktlig organisasjon med flere aktører. Det gjaldt også resten av norsk idrett, og også her hadde arbeidet med en samling så smått startet midt på 1930-tallet. Utbruddet av 2. verdenskrig i 1940 stoppet etterhvert dette arbeidet.

Det forberedende arbeidet før krigen besto først og fremst av forsøk på gjenforening mellom Arbeidernes Idrettsforbund og Norges Landsforbund for Idrett. Også det splittede skyttermiljøet hadde fruktbare samtaler. Representanter for Arbeidernes Idrettsforbund, Norges Miniatyrskytterforbund og NAIS hadde samtaler med representanter fra Norges Landsforbund for Idrett. Hovedformålet var en samling av landets sportsskyttere, men det var også et sterkt ønske om å få skytterne inn som medlemmer av det nye Norges Idrettsforbund, som man regnet med ville oppstå så snart idretten kom i normal gjenge igjen etter krigen.

Nazistisk interimsstyre for idretten

Okkupasjonsmakten og norske nazister etablerte et interimsstyre for norsk idrett noen måneder etter at krigen brøt ut, i september 1940. Formannen i Norges Landsforbund for Idrett, major Olaf Helset og tidligere formann i Arbeidernes Idrettsforbund, Rolf Hofmo, ble henholdsvis formann og nestformann. De neste par månedene var det, tross krig og håpløse forhold for skytterne, flere diskusjonsmøter. Utover høsten satte nazifiseringen inn, og kulminerte 22. novem-

Logoene til tre sentrale organisasjoner som gikk inn i det samlede forbundet rett etter krigen. Øverst: Norges Miniatyrskytter Forbund, så Arbeidernes Idrettsforbund og nederst NAIS. Bueskytteren var også å finne i NSFs første logo.

ber med opprettelsen av et nazistisk, statsledet idrettsforbund bygget på førerprinsippet. Flertallet av norske idrettsfolk likte dette svært dårlig. Ledet av interimsstyret ble det ganske raskt satt igang en idrettsstreik, som etter hvert utviklet seg til den illegale idretten «på skauen» og på bortgjemte arenaer. Idretten sto for en stor prestisjeseier som også fikk stor betydning for holdningskampen blant ungdommen og rekrutteringen til motstandsorganisasjonen Milorg. Blant de mest kjente idrettsfolkene som kjempet mot nazismen finner vi skihopperen Birger Ruud og skytteren Willy Røgeberg, som begge havnet i Grini konsentrasjonsleir, mens Halvor Kongsjorden, verdensmester i frigevær liggende i 1939, ble Milorgleder i Numedal.

Norges Idrettsforbund konstituert 1946

Etter krigen gikk idrettens samlingsprosess raskt, og i februar 1946 ble Norges Idrettsforbund konstituert. Til grunn lå forhandlingene mellom Arbeidernes Idrettsforbund, AIF og Norges Landsforbund for idrett, rett før og delvis under krigen. Mange var skeptiske, enten de kom fra AIF, som representerte arbeiderklassen og sosialismen, eller fra det borgerlig baserte landsforbundet. Men NIFs første leder Olaf Helset, som var general og sjef for Hæren og kom fra landsforbundet, og den første generalsekretæren Rolf Hofmo, som kom fra AIF, viste seg å samarbeide svært godt. De var også gode til å samle kreftene på tvers av ideologiske forskjeller, og bidro sterkt til å skape et velfungerende og raskt ekspanderende, felles idrettsforbund. På slutten av 1990-tallet, 50 år etter etableringen av idrettsforbundet, ble Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité slått sammen til én organisasjon.

Norges Idrettsforbund har hatt flere logoer, fra den klassiske, urnorske til venstre, til dagens renskårne, moderne variant, som også viser at idrettsforbundet og Norges Olympiske Komité er én organisasjon.