Skytterforbundet etableres

Umiddelbart etter 2. verdenskrig skjøt arbeidet med å etablere et felles forbund for sportsskyting fart. Nils Johannessen fra Fredrikstad hadde i mange år vært styremedlem i Norges Miniatyrskytter Forbund, og han tok initiativet til første samlingsmøte allerede i juni 1945, et par måneders tid etter frigjøringen. NAIS, Norges Sportsskytterforbund, Norges Miniatyrskytter Forbund og skytterutvalget i Arbeidernes Idrettsforbund skulle samle sine krefter i et felles forbund for sportsskyting. Det møtte tre fra hvert forbund, så hele bredden var representert i den 12 mann sterke komiteen.

Solide representanter

Fra Norges Sportsskytterforbund kom først og fremst Oluf Wesmann-Kjær, som i 1912 hadde stått for stiftelsen av Oslo (den gang Kristiania) Sportsskyttere, den første sportsskytterorganisasjonen i Norge, og som hadde vært klubbens formann fra 1912 til 1928. Videre sendte forbundet Erling Amundsen, senere mangeårig kansler for hederstegnet, og tredjemann var Inge Roll, norgesmester i silhuettpistol før krigen og dessuten vinner av Damenes pokal i Holmenkollen (beste hopper i kombinert) i 1917!

AlF sendte trioen Carstein Moe, H. R. Gulbrandsen og Erling Pettersen, som alle var garvede fagforeningsfolk med stor dyktighet i organisasjonsarbeid. NMSF var anført av den tidligere omtalte Nils Johannessen, som hadde med seg Ole Sannes, initiativtager til Oslo og Omegn Miniatyrskytterkrets i 1920, og forøvrig far til skytterkongen Odd Sannes, videre den landskjente skyttersaksmannen Asbjørn Syvertsen, i sin tid formann i både Oslo Miniatyrskytterkrets og Oslo Skyttersamlag. Endelig var det trioen fra NAIS, anført av forretningsmannen Anders M. Vik, skytterkongen Sverre Glomnes og yngstemann, Per Jorsett.

Per Jorsett, født i 1920, fikk en sentral rolle i arbeidet med samling av skytterorganisasjonene. Han var selv aktiv skytter, sportsjournalist og ble etterhvert en av landets ledende idrettshistorikere helt

Per Jorsett er vel den av komitemedlemmene som huskes best idag. Bildet av journalisten Jorsett er fra Løvenskioldbanen på 50-tallet. Han gikk bort i 2019, 99 år gammel.

frem til sin død i 2019. Mange husker ham antagelig best som skøytekommentator i par med Knut Bjørnsen. Jorsett har beskrevet mye av samlingsprosessen, og hans fremstilling er en viktig kilde for deler av denne jubileumsboken.

Mange meninger

Det var nettopp Jorsett som sammen med Nils Johannessen, Carstein Moe og Inge Roll fikk i oppgave å utarbeide et lovutkast og retningslinjer for komiteens videre arbeid. Det var ikke noen enkel oppgave, hele fire forbund skulle ha et ord med i laget, og meningene var delte om mangt. Lerdueskytterne var de mest skeptiske til det nye opplegget. Under Oluf WesmannKjærs ledelse hadde de under krigen utarbeidet planer for et eget lerdueforbund, løsrevet fra de øvrige grenene.

Men etter hvert som arbeidet utviklet seg, ble selv de mest tvilende med på samlingstanken. Hovedkomiteen møttes siste gang 7. mai 1946, og 5. juli 1946, fire måneder etter etableringen av Norges Idrettsforbund, kom altså dagen for det offisielle stiftelsemøtet. Det fant sted på Grand Hotel i Oslo, i Den røde sal. Referatene sier ikke noe om hvor mange representanter som var til stede, og heller ikke hvordan de var valgt. Men forbundet ble stiftet, og det ble valgt et hovedstyre, det som senere er blitt forbundsstyret.

I 10-års jubileumsberetningen kan man lese følgende: «Denne dagen vil utvilsomt bli stående som en av de mest betydningsfulle merkedager i norsk sportsskytings historie.»

Norges Sportsskytterforbund

Organisasjonen fikk navnet Norges Sportsskytterforbund, angivelig for å unngå at Det Frivillige Skyttervesen skulle få inntrykk av at man tråkket i deres bed. På tinget i 1955 ble «sport» strøket, fordi man mente at kombinasjonen «sport» og «skytter» ikke hadde noen god klang hos de bevilgende myndigheter!

Det nye forbundet ble delt inn i fem grupper med egne styrer, lover og egen økonomi: miniatyr, match- og armégevær, hjort-, lerdue- og pistolgruppen. Til forbundstinget sendte miniatyr 14 representanter, pistol 8, match- og armegevær 6 og hjort og lerdue 5 hver. President og visepresident (frem til 1950 var betegnelsen formann og viseformann) ble valgt på forbundstinget. Ved Kongelig resolusjon 2. juli 1948 ble styret utvidet med et kongevalgt medlem. Carl Otto Løvenskiold, som samme år ble valgt som visepresident, ble det første kongevalgte medlem og han hadde denne posisjonen til sin død i 1969. Harald Løvenskiold ble oppnevnt som etterfølger i februar 1970. Gjennom organisasjonsendringene i 1986, ble ordningen med kongevalgt medlem fjernet, fordi den ikke har hjemmel i idrettsforbundets lover.

Det ble foreløpig ikke noe av planene om en kretsinndeling, basert på miniatyrskytternes kretser. Klubbene og lagene var samlet direkte i sine respektive grupper, men miniatyr beholdt sine kretser.

Den første skytterpresidenten ble Anders M. Vik. Han ble sittende hele det første tiåret. Allerede før krigen hadde han nedlagt et stort arbeide som president i NAIS. Nå ble han stående i spissen for det grunnleggende arbeidet som skapte et moderne forbund. Han kom fra NAIS, og fikk flere æresbevisninger, bl.a. etter å ha vært visepresident i UIT, forgjengeren til ISSF.

Raskt økende medlemstall

Ved konstitueringen hadde forbundet 127 klubber og lag med 4442 medlemmer, men i løpet av sesongen økte dette til 167 klubber og lag med 5717 medlemmer. Det var hele 4508 i 140 klubber i miniatyrgruppen, 817 i 18 pistolklubber, 182 i 6 lerdueklubber, 100 i 3 hjorteklubber, og 110 match- og Anders M. Vik, første formann i armégeværskyttere som direkte medlemmer i forbundet. Til Norges Sportsskytterforbund, tittesammenligning var det ved 50-årsjubileet i 1996 20 kretser len ble president fra 1950. og 647 klubber med nærmere 37.000 medlemmer. Siden da har medlemstallet variert en del, og de siste årene har det vært noe nedgang. Ved årsskiftet 2020/2021 var det vel 34.000 medlemmer i 19 kretser og over 517 klubber.

Manglet det meste

I 1946 var mangelen på både våpen og ammunisjon stor. Dette var hovedgrunnen til at det ikke ble arrangert NM dette første året. Istedet begynte man å forberede deltakelse i neste års VM i Stockholm. Man startet arbeidet med ferdighetsmerker, og besluttet at det i NM skulle deles ut mesterdiplom, og plaketter i gull, sølv og bronse. Et annet tiltak dette første året skulle få grunnleggende betydning for skytterforbundet hele tiden frem til idag: En komité ble nedsatt for å følge opp godseier Carl Otto Løvenskiolds storslagne plan om en skytebane ved Østernvann i Bærum, det vi i dag kjenner som Løvenskioldbanen. Anleggets historie er viet et eget kapittel senere i boken.