50
6584 overskrifter i 2013 inneholdt ordet sex. Det ser ut til å være et utømmelig tema vi aldri får nok av. Men hva med de som står på sidelinjen, som ikke kan ta del i samtalen. Tre jomfruer forteller om hvorfor de har beholdt blomsten de fleste mister i tenårene.
Tekst av Kaja Eide
Art Direction av Sondre Røe
51
Urørt i tro, håp og kjærlighet
«Jeg pleier å si at jeg har hatt én partner, og da får jeg applaus.» det ingen som vil ha meg.» sier hun der hun sitter med beina på pulten. I aviser uttaler eksperter seg stadig om hvordan du skal gi din partner mest og best mulig sex. I beste sendetid vises «Paradise Hotel», Netflix tilbyr serier som «Masters of Sex», og hos bokhandleren står bestselgeren «50 Shades of Grey» på øverste hylle. Til tross for vår store interesse for sex, er det 12 år siden siste seksualvaneundersøkelse ble foretatt. Undersøkelsen fra 2002 viste at medianen for seksuell debut var på 17 år. Det vil si at 50% har debutert og at 50% gjenstår. En regner med at de fleste har debutert i en alder av 20 år. Det store fokuset på sex viser at det er et tema som binder oss sammen. Et tema vi alle kan relatere til og som vi vil lære mer om. Dermed blir det naturlig å snakke om i det offentlige rom. De som ikke nødvendigvis snakker så høyt om sex, er jomfruer. Når debuteringsalderen blir målt med median, mangler en data på hvor mange som er jomfru over 20 år. Likevel har man en steriotypisk oppfatning om hvordan en jomfru er. Filmer som «40 Year Old Virgin» og «Fatso» underbygger disse fordommene. Her fremstilles jomfruene som eldre menn, som ikke fungerer i sosial sammenheng. Når det kommer til kvinner og jomfrudom dukker ord som prektig, prippen og kristen opp. For en ting er sikkert; mangel på kunnskap og nyanse gir fordommer og antagelser stort spillerom. En som har mye kunnskap om dette temaet, er Siv Gamnes. Gamnes jobber som sexolog og har i 22 år lyttet til unges bekymringer og tanker rundt egen seksualitet. Hun har akkurat startet opp for seg selv på privatklinikken Helsevinkelen på Vålerenga. I motsetning til forskere som forholder seg til empiri og tall, baserer hun sin kunnskap på førstehåndskildringer. – Sex er den ultimate bekreftelse på at man er attraktiv for andre. Men det trenger ikke nødvendigvis bety at jomfruer er usikre mennesker som aldri har fått bekreft-
miljøer jeg har gått i, og hele tiden tenkt at jeg ønsker å holde meg til ekteskapet. Men dersom jeg hadde hatt en kjæreste, lurer jeg på om jeg hadde klart å holde meg. Jeg tror det blir et veldig naturlig skritt å gå til sengs. Det er jo dit det går, sier han og smiler. En som har klart å holde seg frem til ekteskapet er Marte Espevik. Hun er 25 år, nygift og har hatt én seksuell partner. For henne var det naturlig å vente med sex til hun hadde truffet kjærligheten. Et ekteskap ble derfor en naturlig ramme for en seksuell debut. – Nå som jeg har hatt det, vet jeg jo at det ligger ekstremt mye bekreftelse i sex. Det er en helt annen form for bekreftelse som ikke kan erstattes. Det blir litt som et nytt følelsesregister. Men hvis man ikke har hatt det vet man ikke om det. Før jeg debuterte tenkte jeg ikke noe på det. Jeg hadde ikke sett toppen av bekreftelse, og nådde vel bekreftelse på andre måter. For Marte har det alltid vært en åpen sak. En sak som kan være vanskelig å snakke om, men som hun likevel ønsker å diskutere. – Det er klart at det ikke er kult å være helt noob. En blir automatisk litt ukomfortabel med det. Og så har jeg alltid vært en rødmete type, sier hun og rødmer av seg selv. – Man blir veldig fort en slags ”poster child” for jomfruer. Mitt personlige valg blir oppfattet som at jeg stiller meg på sidelinjen og sier meg uenig i hvordan alle andre gjør det, sier Marte. Selv om hun aldri har opplevd noe ubehagelig rundt sitt valg, føler hun at andre reagerer på hennes personlige valg som om det var et opprør mot andre. Det kan ha noe å gjøre med at hun har vært åpen og komfortabel om saken. Men med årene har det blitt noe annet enn troen som styrer hennes valg. – Valget mitt bunner i en oppvekst i et kristent hjem, noe annet ville vært å lyve. Men når det er sagt kunne jeg aldri stått inne for et slikt valg hvis det var «fordi Gud har sagt det».
53
Urørt i tro, håp og kjærlighet
elsen de trenger. Det er ikke alle som har det samme behovet for å debutere i tenårene. Det finnes de som har en trygghet i seg selv og som ønsker å gjøre det med en som betyr noe for dem. De hopper ikke til sengs bare for å ha det gjort, hevder Gamnes. Dette strider i mot forestillingen av hvordan en typisk jomfru er. Martin står på perrongen og tripper. Han håper om at hun skal rekke frem før toget går. Han klarer ikke slutte å tenke på natten, hvor nært de lå. Han hører stemmen hennes, og ser opp der hun kommer løpende fra jobb. De er fullstendig oppslukt av hverandre, der de står og trykker på døråpneren for å få mest mulig tid før han må gå på toget. Det eneste han tenker på er at han vil kysse henne. Konduktøren blåser i fløyten. Nå, tenker han og lener seg mot henne, klar for å gi sitt første kyss. Han er så nærme, der de står, panne mot panne, men Martin forblir ukysset. Han klarer det ikke. Vet ikke hvordan man gjør det. Så kysser hun ham, ikke helt slik han hadde planlagt, men likevel fint. Han setter seg på toget mot Stavanger og skal aldri kysse for første gang igjen. Jeg finner det å sove sammen ekstremt intimt, sier teologistudenten Martin Braut Tjelle. Når jeg går ut på byen og danser, kan det godt være at noen legger noe annet i dans, enn hva jeg gjør. Men for meg er et kyss veldig intimt, ikke noe jeg gjør med hvem som helst. Da kan man klemme, ler han. Han minner litt om en bamse der han sitter i en sofa på sin egenetablerte Kaffifugen. Kaféen ligger i øverste etasje av et kristent studenthjem på Bislett. Veggene er dekorert med ulike motiv av Jesus, et gullkors over kaffemaskinen og heklede duker, han forklarer at han har latt seg inspirere av eldrehjem. Han har kysset to jenter i hele sitt liv, noe som sprengte hans spekter for hva intimitet gjaldt. – Å kysse var helt utenfor min komfortsone, og skrittet til sex blir enda større. En kan si at det er veldig naturlig, men for meg er det helt fremmed. Jeg har tatt et bevisst valg om hvilke
52
Det er sommer og alle er hjemme fra studier. En gutt sitter omringet av fem kompiser. De snakker om jenter, øl, fotball og studier. Det er god stemning, da en av dem ymter frempå at han liker en av jentene på festen. På andre siden av rommet står Ida og snakker med sine venninner. Det fleste på festen er venner, som sakte men sikkert vannes ut av en stadig strøm av nye ansikter som kommer inn døren. Ida er en kul jente, en svigermors drøm, ekteskapsmaterialet man ikke skal sløse bort. Musikken ebber ut, da stemmen til kompisen skjærer gjennom stuen. – Ida er jomfru, så her er det bare til å kjøre på! Han står oppreist nå, men det er ikke ham alle ser på. Og mens musikken gradvis jevner over den trykkende stillheten, har Ida stivnet til en porselensdukke fanget i sitt eget skall. Jenta som ble utlevert på fest, har siden denne opplevelsen valgt å holde sin jomfrudom for seg selv. Hun ønsker derfor ikke å stå frem med ekte navn og omtales derfor som Ida. Hun sitter på et kontor i Oslo hvor hun til vanlig jobber med en mastergrad. Det er fem år siden opplevelsen som har satt sine spor. – De tre siste bursdagene mine har jeg lovet meg selv at neste bursdag, da skal jeg ha hatt sex, sier hun med et smil. Hun har bursdag om et par uker og klumpen i magen er der stadig. – Det har blitt mye større enn det trenger å være. Klumpen har fått så god tid til å bygge seg opp, at det ikke lenger er noe jeg bare kan få overstått. Jeg står på sidelinjen og betrakter at alle andre får til noe så naturlig. Jeg er så redd for å gå glipp av noe av det fineste som finnes. Hvorfor kan jeg ikke bare være ung og dum, sier hun og puster oppgitt ut. Men det har ikke alltid vært slik. For selv om det føles på tide nå, var det lenge Ida tenkte på det å være jomfru som helt normalt. Hun hadde ingen intensjon om å få det overstått, eller gjort som en tilfeldig handling i beruset tilstand. – Det var da jeg bikket 20 og ble utlevert, at panikken slo inn. Det gikk fra å være; «Jeg vil vente på en dritbra fyr.» Til «Å shit, nå er
55
Om de er 13 eller 25, spiller ikke så stor rolle, så lenge en debuterer fordi en føler seg klar for det, sier Gamnes. Men for Ida er det et problem, et kjempeproblem. Spørsmålet er om det hadde vært et problem, om det ikke var for at samfunnet mistenkeliggjør henne. For selv om hun kunne ønske hun hadde en tro å begrunne jomfrudommen med, er det blitt ganske unormalt å vente til ekteskapet, selv i kristne miljø. Kirken har innsett at mange av deres konfirmanter allerede har debutert og godtatt at de fleste kommer til å gjøre det innen de neste årene. Derfor har de begynt med mer åpen debatt og undervisning innenfor temaet. Teologistudenten Martin har selv lurt på om han har misforstått Guds ord. – Jeg har snakket med venner og diskutert temaet sex i dag opp mot sex i bibelens samtid. For det er klart det at samfunnet er så annerledes i dag, er en faktor som gir rom for tolkning. Da bibelen ble skrevet var det andre regler som gjaldt. Jenter kunne være 12 år da de ble giftet vekk. Det er klart at en ikke vil at en 12-åring skulle ha sex før et ekteskap da. Så om det var det Gud mente, har jeg lurt litt på. Samtidig tror jeg at Han ønsker dette for meg, konkluderer han. Men teologistudenten kunne ønske at flere tenkte mer som han. Han begynner å fortelle om hvilket fantastisk samfunn det hadde vært, når det plutselig går det opp for ham at dette utopiske samfunnet hadde blitt for perfekt. Nesten som en grøsserfilm. Når selv kirken har omfavnet sex, er det langt fra det tabuet det en gang har vært. Et tabu er definert som et forbud mot en bestemt handling, bygd på en forestilling om at slik oppførsel ikke er normal. Det har flere ganger blitt hevdet at alle tabu er brutt. Vi lever i et samfunn hvor alt er lov og alt er akseptert. Men i vårt dagligspråk kan betydningen av tabu også være noe vi ikke snakker om som. Kan konsekvensen av seksuell frigjøring føre til at jomfrudom har blitt et tabu? – Det er et tabu for meg, men om det er noe jeg har gjort det
«Jeg har vært inne på tanken på å kjøpe sex. Selvfølgelig har jeg det.» nette kropp. – Mesteparten av tiden fortrenger jeg det. Jeg har en konstant klump i magen, for det er umulig å unngå konfrontasjon. Jeg har aldri kunnet delta på «Jeg har aldri». Ida snakker om drikkeleken som alltid starter så uskyldig, men som alltid ender opp som en unnskyldning for å skryte av sine seksuelle erfaringer. Hun har etter hvert begynt å lyve på seg seksuell erfaring. – Jeg pleier å si at jeg har hatt én partner, og da får jeg applaus, sier hun og mimer applaus med hendene, før hun ser opp med oppspilte øyne. – Å, herregud. De skulle jo bare visst!, sier hun og klasker seg på lårene. Å få applaus kan oppfattes som en slags respekt for hennes valg. Andre kan forstå hvorfor hun er selektiv i forhold til når og hvem en vil ha et samleie med. Men slik opplever ikke Ida det. Hun forteller at hun blir stemplet, definert, puttet inn i en bås hun selv ikke føler hun passer inn i. Hun har alltid fått høre at hun er en ordentlig jente, en bra jente man ikke skal sløse bort.– Når jeg da i tillegg er jomfru, sier hun med hviskende stemme mens hun lener seg over pulten, da blir jeg helt utilnærmelig. Jeg blir tvunget inn i en prippen bås. Jeg blir en skjør porselensdukke alle må være forsiktig med. Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en tro å gjemme meg bak, sukker hun oppgitt. Sexologen ser ikke noe problem med å være jomfru, så lenge det ikke er et problem for jomfruen selv. Men når det først har blitt så stort, kan det være vanskelig å komme seg ut av spiralen. – En ting er å ville ha regien på det. En annen ting er hvis en planlegger livet for nøye. Så til de grader at det aldri vil klaffe. I stedet for å ta det litt som det kommer, bygger debuten seg opp til å bli noe en skal ha fullstendig kontroll på, sier Gamnes. Sex handler om å slappe av og slippe seg løs. At en forsøker å få fullstendig kontroll på et samleie blir dermed et paradoks. – Personlig har jeg ingen mål om å heve alderen på seksuell debut.
til, eller om det gjelder for hele samfunnet, det vet jeg ikke, sier Ida undrende. – Samtidig, når jeg har løyet om det siden jeg var 20, så er det vel noe der. Siv Gamnes mener at felleskap og hvem en har rundt seg har stor betydning. For mennesker er flokkdyr, og fungerer knapt alene. Mye av det av å være en del av en flokk, handler om å passe inn. I puberteten debuterer mange for å få det overstått. For å slippe å ende opp som en person som skiller seg ut. I et samfunn vil det alltid være sosiale avvik. Noen til pest og plage, men også de som fungerer som pionerer, som driver samfunnet fremover. Et samfunn er avhengig av de som våger å stille seg på sidelinjen og stille spørsmål til det vi andre tar for gitt. For alt vi vet kan vi være midt i et paradigmeskift. Diverse undersøkelser gjort om unge i Oslo viser at alkohol, rus og kriminalitet synker. Det finnes tydelige tall på at vi har med en mer fornuftig ungdom å gjøre. – Ungdom skal alltid svartmales, men det er ikke min erfaring, sier Gamnes, for ungdomstiden er en tid for opprør. En skal bryte med barndommen, frigjøre seg fra foreldre og finne seg selv. Men det er vanskelig å gjøre opprør i et samfunn hvor alt er lov og gjort. Personlig tror jeg at den eneste måten dagens ungdom kan sjokkere, er ved å være «fornuftig». Med en bursdag nær forstående, ser det ut til at Ida må feire nok et år med klump i magen. Men hvem vet, kanskje hun om et par år kan berolige andre jomfruer. Fortelle at det er helt normalt å kjenne seg slik, men at det ikke er noe galt med dem. At akkurat som med alt annet, så er vi forskjellige også når det kommer til sex.– Skrekkscenarioet mitt er at jeg er 30 år og fortsatt jomfru, sier Ida og ser urolig ut av vinduet, før et lite glimt dukker opp i øynene hennes. – Jeg tror ikke det er umulig, jeg. Jeg tror at hvis jeg møter en bra fyr, så kommer han til å synes at det er helt kult, sier hun og smiler trygt.
Urørt i tro, håp og kjærlighet
54
Med alderen har det gått fra å være basert på tro, til å bli en del av min identitet. Litt sånn «der har du meg da», smiler Marte og heiser på skuldrene. – Men selv om andre sier det er kult, ser jeg for meg at noen tror jeg har fornektet en stor del av meg selv. At jeg er en forknytt person uten kontakt med mine innerste følelser, sier hun uten å virke som om det har gått veldig inn på henne. –Jeg respekterer andres valg og håper at jeg derfor møtes med respekt tilbake. For når noen viker fra normalen, følger det ofte spørsmål. Spørsmål som kan være vanskelig å besvare når det ikke finnes en åpenbar grunn. Tilbake på mastergradkontoret, sitter Ida og lurer på hva som gjør henne til et avvik. – Man begynner å tenke at man ikke er som andre, at man har andre drifter, men jeg tror jeg er ganske normal, sier Ida. Hun synes det er ubehagelig å bli konfrontert med noe hun selv lurer på. For det er ingen ytre indikatorer som kan forklare hvorfor hun ikke har hatt samleie enda. Hun påstår selv at hun ikke aner hvordan man skal bevege seg sensuelt. –Jeg har vært inne på tanken på å kjøpe sex. Selvfølgelig har jeg det. Det hadde vært så utrolig lett, sier hun og ler av hvor absurd tanken høres ut når den sies høyt. Dersom det ikke er det ytre det står på, kan en begynne å tvile på egne drifter. – Jeg har lurt på om jeg er aseksuell. Om jeg har andre drifter enn hva som er normalt. Jeg vil ha en forklaring på hvorfor ting er som de er, men samtidig skjønner jeg bare mer og mer at det ikke er et svar med to streker under. Kognitiv dissonans, altså at ens eget selvbilde ikke stemmer overens med hvordan en blir oppfattet, kan føre til at en unngår situasjoner hvor en blir konfrontert med problemet. Ida kan gå med på at hun er en flink pike, men det er ikke slik at alle flinke piker ikke har hatt samleie. Det er ikke vanskelig å forstå at Ida ikke kjenner seg igjen i denne båsen, der hun sitter med oppvakte øyne og gestikulerer selvsikkert med sin