Agdernæring nr.2 2009 by Sørlandsliv.no

Nr. 2 Juni 2009 11. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Vi setter fokus på nærings- og kulturliv i Gjerstad kommune Se side 28 – 45

BEDRIFTSKONTO

0(' %('5,)76.2172 %/,5 '(7 (1.(/7 c +$1'/( )25 %('5,)7(1

'X WUHQJHU LNNH NRQWDQWHU EHWDOLQJVNRUW 9DUHQH EOLU UHJLVWUHUW Sn EHGULIWHQV KDQGOHNRQWR )DNWXUD VHQGHV L SRVWHQ

Vi har svært mange kunder fra både næringslivet og offentlige virksomheter, som handler hos Biltema Kristiansand. +925)25 9(/*( %,/7(0$ 620 /(9(5$1' 5 )25 ',1 %('5,)7

Våre priser og kvalitet er resultat av hardt arbeide med stadig gjennomgang av vårt sortiment. Vi har en sterk intern drivkraft som går ut på å BLI BEDRE. Gjennomtenkte og anvendelige produkter av god kvalitet til lav pris er den røde tråden vi følger. Varespekteret er bredt – Vi har nesten alt du trenger. +925'$1 ./$5(5 9, c +2/'( 35,6(1( /$9( 6$07,',* 620 9$5(1( +$5 *2' .9$/,7(7"

Lave marginer i alle ledd, store volum, effektiv logistikk og ikke minst bruk av kun egne varemerker (kvaliteten blir jo ikke bedre selv om noen ledd tjener mer penger eller at en varemerkeeier får en stor margin). +925'$1 %/, %('5,)76.81'(

6S¡U EHWHQLQJHQ HWWHU V¡NQDGVVNMHPD QHVWH JDQJ GX HU LQQRP YnUW ÀRWWH varehus i Sørlandsparken. Du kan også sende en forespørsel til: manager.kristiansand@biltema.com

EN! VELKOM.bM iltema.no 815 32 815 -

Vi har nesten alt du mangler

www

- mye mer enn bare bil

2 BILTEMA KRISTIANSAND

RETAIL-PARKEN 4636 KRISTIANSAND

ÅPNINGSTIDER 8-20 (9-18)

ISSN 1501-9705

REDA K T Ø R E R :

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

BEINT FOSS - beint@gpartner.no

NR. 2 - JUNI 2009 - 11. ÅRG. OPPLAG: 7.300

gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no

*** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

GUNNAR SKARPODDE

Trykk: Distribusjon: Annonsepriser: Prisene inkl. fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 12.000.- ● 1/2 side kr. 6.500.1/4 side kr. 3.500.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

POSTEN NORGE AS Forsidefoto:

Brokelandsheia industriområde. FOTO: ROLF PHILSTRØM NÆRINGSSJEF, GJERSTAD KOMMUNE

God sommer! Etter en lang vinter og vår med motgang for Agders næringsliv, står vi igjen foran en ny ferie som skal gi oss en pust i bakken. Sommerværet har fram til nå ikke vært mye å skryte av, men vi håper på flott ferievær, tid til avslapping, familie og venner, og selvsagt også ny framgang og bedre økonomiske tider for det sørlandske næringsliv. Vi ønsker alle våre hyggelige forbindelser og lesere en god og glad sommer som gir påfyll av pågangsmot og krefter for nye tak. www.volkswagen.no/nytte

Spar inn

eks mva , 0 6 8 . 6 til 6

Leverings r klare bile

Priskupp på Crafter! Du får nå utstyr til en verdi av inntil kr 30.424,- eks. mva. I tillegg har vi svært gunstige priser på et begrenset antall 2009 Crafter lagerbiler, slik at din totale besparelse kan bli inntil kr 66.860,- + mva. Du får følgende utstyr til kr 0,-: Komfortpakke (radio/CD RCD 2001, multifunksjonsratt, kjørecomputer, utetemperaturmåler, komfort førersete med armlene og mulighet for justering av korsryggstøtte og vinkel på sittepute, cruise control , fjernstyrt parkeringsvarmer med tidsur), Climatic, Fastmontert Tilhengerfeste (gjelder kassevogn), Parkeringssensor foran og bak (gjelder kassevogn) og Hill holder (bakkestartassistent) .

Nyttekjøretøy

Crafter varebil fra kr 283.651,- eks mva. Prisene er veiledende levert Oslo inkl. leveringskostnader. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. CO2utslipp fra 253-275 g/km. Drivstofforbruk fra 0,98 - 1,11 l/mil. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr utover standard. Alle Volkswagen Nytte-kjøretøy leveres med mobilitetsgaranti og 3 års Norgesgaranti. Tilbudet gjelder kun lagerbiler.

Gromstad Auto

Gumpens Auto Vest AS

Vesterveien 56, 4839 Arendal Tlf. 37 40 10 00

Setesddalsvien 90, 4617 Kristiansand Tlf. 24 03 48 00

www.gromstad-auto.no

www.gavinfo.no 3

Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet.

Eiendomskonferansen en suksess Med kompetanse og engasjement, er det mulig for små og store eiendomsinvestorer å lykkes med videreutvikling på Sørlandet – også i finanskrisetider. Dette var hovedkonklusjon under Eiendomskonferansen -09 hvor sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, eiendomsutvikler Christian Joys og Norges ukronede eiendomskonge Olav Thon, holdt innsiktsfulle foredrag for mer enn 160 næringsdrivende.

Selskapet har totalt syv ansatte; fire eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær.

en ting: Når kart og landskap ikke stemmer overens, er det landskapet som er riktig. − Jeg nekter å tro at vi er inne i eller nå går ned i den dypeste dal. Den som har kompetanse og vilje vil får det til, sa Thon.

Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no John G. Bernander var konferansier. Eiendomskonferansen ble arrangert av Sparebanken Pluss og Næringsmegleren Sædberg og Hodne AS på Quality Hotel i Sørlandsparken. − Jeg har tro på Sørlandet, var Thons klare budskap. Han satser selv stort i Sørlandsparken; nye Sørlandssenteret utvikler Thon-Gruppen sammen med Vital Eiendom. Det nye senteret blir Norges største kjøpesenter på 107.000 kvadratmeter, mer enn tre ganger større enn dagens Sørlandssenter. − Dette blir stort, og jeg gjør det fordi jeg har tro på store varehus og handel innendørs, og fordi jeg liker og har tro på Sørlandet, sa 86åringen. Han fortalte om sin karriere fra 1942 og frem til i dag – ikke ett av disse årene har han drevet med underskudd. Thon er vant med å høre økonomenes dystre spådommer om vanskelige tider og blir vist grafer om dystre fremtidsutsikter. − Fra alle mine fjellvandringer har jeg lært

DYSTRE TIDER Det var befriende å lytte til den livsglade mannens erfaringer og optimisme – spesielt etter at Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i First Securities, hadde fortalt om USA i krise, om fallende eiendomspriser, industriproduksjon i fall og stigende arbeidsledighet. Andreassen arbeider med makroøkonomiske spørsmål og med næringsøkonomiske problemstillinger. Temaet hans for konferansen var «Nedtur i norsk og internasjonal økonomi og er det håp for eiendomsbransjen på Sørlandet?» − Sørlandet går ikke klar – de blir også ramJens Helge Hodne hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS gav forsamlingen en kort markedsrapport.

Det var Næringsmegleren Sædberg & Hodne og Sparebanken Pluss som arrangerte Eiendomskonferansen, her (fra venstre) eiendomsmegler Jens Helge Hodne, viseadministrerende direktør i Sparebanken Pluss, Lasse Kvinlaug, direktør personmarked Sparebanken Pluss, Kjell Omland og administrerende direktør i Sparebanken Pluss, Stein Hannevik. met. Jeg forventer blant annet kraftig økning i arbeidsledigheten fremover. Men rentefallet varer ikke evig, og prisene vil utjevne seg. Dersom du skal investere, må du vite hva du kjøper, rådet Andreassen. − Vi økonomer aner ikke hva som nå skjer, men nedturer pleier ikke vare evig, sa Andreassen. SØRLANDET – ET U-LAND? Christian Joys, administrerende direktør i Aventor, Norges ledende eiendomsselskap som er heleid av Rasmussengruppen i Kristiansand, sier at for han er Sørlandet et U-land. − For meg betyr u-land et ukjent land, og derfor er Sørlandet et u-land. Jeg kjenner byene på Agder for dårlig. Slik jeg ser det tror jeg det er viktig for Sørlandet å holde kontakten med sjøen. Områder må reguleres mer fleksibelt med både bolig, næring og service, rådet Joys. Han roste også Kristiansands bussmetroen, og han mente den burde utvikles videre Og Joys understreket viktigheten av et samarbeid mellom private aktører og det offentlige for å få til videre byutvikling. FORNØYDE Alle foredrag ble svært godt mottatt av forsamlingen. Arrangørene selv var meget godt fornøyd. − Veldig bra. Vi er fornøyde med at over

160 deltakere kom, sier megler hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS, Jens Helge Hodne. Han gav konferansedeltakerne en statusrapport fra Agder. − Det er ingen tvil om at bedriftene er mer forsiktige nå. Vi ser også at priser på kontorer og butikker har falt siden sommeren 2008. På kort sikt er dette dramatisk, men på lang sikt betyr det større bredde av både virksomheter og butikker, sa Hodne. Administrerende direktør i PlussBank,

Stein Hannevik, understreket at det er viktig for næringsdrivende på Sørlandet med en slik møteplass som denne konferansen. − Oppmøtet viser hvor stor interessen er. Det er duket for gjentakelse, sa Hannevik som i sin innledning fortalte at med glimt i øyet og kompetanse er det mulig å drive gode virksomheter også i vanskelige tider.

Eiendomskonge Olav Thon har stor tro på Sørlandet. Det fikk forsamlingen klar beskjed om. Det handler om kompetanse og engasjementet, det var de tre foredragsholderne under Eiendomskonferansen 09 enige om. Fra venstre: Christian Joys, administrerende direktør i eiendomsselskapet Avantor, Olav Thon og Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i First Securities.

Nye Toyota Urban Cruiser - en helt ny firehjulstrekker

Den helt Nye Toyota Urban Cruiser har det beste fra flere verdener. Kompakt og tøft ytre, stor plass innvendig, kraftige motorer og lavt utslipp. Urban Cruiser med firehjulstrekk har et utslipp på kun 130 g CO2, og det er verdens laveste for denne type bil! God kupèbredde og høy sitteposisjon betyr et godt førermiljø, og fleksible seteløsninger gir god benplass. Med avansert firehjulstrekk fra storebror RAV4 er fremkommelighet sikret. I tillegg har Urban Cruiser det aller siste innen sikkerhetssystemer! ROMMELIG KUPÈ

Toyota Urban Cruiser har blant annet: • Det siste innen sikkerhetssystemer og sju kollisjonsputer • Fra KUN 118g CO2 pr km • Leveres med AWD (All Wheel Drive) • Toyota Optimal Drive-motorer som gir økt eff ekt og mindre utslipp • Leveres med VVT-i bensinmotor på 100 hk og en D-4D dieselmotor på 90 hk • 6-trinns manuell girkasse FLEKSIBLE SETELØSNINGER

T O Y O T A A R E N D A L A S T O Y O T A F L E K K E F J O R D AS toyota.no

Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

Nye Urban Cruiser 4WD fra kr 275.000. 2WD fra kr 238.400. Forbruk blandet kjøring: Fra 0,49l/mil. Utslipp CO2: Fra 118 g/km.Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostninger samt 3år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med

Norsk Metallretur AS’ gjenvinningsanlegg på Andøya i Kristiansand.

Norsk Metallretur Kristiansand AS:

Sørlandets største returmetallbedrift Norsk Metallretur Kristiansand AS er Sørlandets største returmetallbedrift med en årsproduksjon på ca. 30.000 tonn. Selskapet tok i bruk et nytt anlegg på ca. 11.500 m2 på Andøya Industripark i 2001, og anlegget har adgang til kai for utskiping av returmetall. I 2001 mottok NMR Kristiansand bransjens pris som årets bedrift, ikke minst på grunn av høy miljøteknisk standard og effektiv logistikk. Bedriften disponerer moderne utstyr for behandling og sortering av returmetaller for salg til metallurgisk industri over hele verden. NMR Kristiansand er ISO-sertifisert både på kvalitet og miljø og har behandlingsavtale med RENAS. Arve Bjerke, daglig leder i NMR Kristiansand, forteller om forretningsideéen, som er innsamling, industriell bearbeiding og salg av returmetaller. – Vår oppgave er å kjøpe, samle inn, sortere og bearbeide returmetaller etter myndighetenes og kundenes krav, samt transportere de smelteklare produktene til metallurgisk industri i Norge og verden for øvrig. Direkte avsetning til sluttbrukere sikrer våre leverandører de beste pri-

ser og betingelser, forteller han til Agdernæring. NMR Kristiansand er en del av konsernet Norsk Metallretur AS med ti heleide selskaper i nærheten av store befolkningssentra. Blant en rekke mobile og faste sakser og kraner, nevner han noen eksempler på større investeringer i konsernet de seneste årene: Et nytt shredderanlegg på 3.000 Hk, som er det mest moderne i Europa. En ny produksjonslinje for kabelgranulering, verdens første anlegg for gjenvinning av den svært klimaskadelige gassen SF6, og ikke minst en helt ny og topp moderne presse på Andøya i Kristiansand. I følge Bjerke oppfatter nok kanskje mange fremdeles bedrifter som NMR Kristiansand som tradisjonelle skraphandlere. Få vet imidlertid at bedriften og bransjen som helhet med moderne teknologi sparer samfunnet vårt for utslipp av rundt 1,5 millioner tonn CO2 i året. – Når metaller gjenvinnes, går ingenting til spille, fortsetter Bjerke. – Ett kilo skrapmetall blir til ett kilo gjenvunnet metall. Det brukes altså mindre ressurser og energi i gjenvinningsprosessen enn når man utvinner nye metaller. Dette gir mindre forurensning i form av at vi sparer samfunnet for CO2-utslipp. De siste årene har bransjen fjernet seg fra skraphandlerimaget til å bli miljøbedrifter som gjenvinner på høyt plan med moderne teknologi. – Våre leverandører i Agderfylkene er bl.a. produksjonsbedrifter, entreprenører, private og kommunale

sorteringsanlegg, kraftselskap, offshoreindustri, materialselskaper, kollegaer i egen bransje og andre private og offentlige organisasjoner, forteller Bjerke. – Kunden er smelteverk og metallurgisk industri world wide, fra Norden og Europa til det Fjerne Østen. Men like viktig er den lokale forankringen og leveranser til en bedrift som for eksempel Vestas Casting i Kristiansand. – I følge Bellona har vi de siste årene fått en mer og mer profesjonalisert gjenvinningsindustri, som gjennom ny teknologi sørger for at stadig flere ressurser resirkuleres. Gjenvinning av ressurser er gjenføding av ressursene. Ressursene skal ikke lenger følge oss fra vugge til grav, men fra vugge til vugge. Ved å gjenvinne reduserer vi energiinnsatsen framfor å hente fram nye metaller i jordskorpa. Dette er et viktig steg i riktig retning for å ta klimakrisen alvorlig. – I så måte er vi stolte over å kunne fastslå, at NMR Kristiansand spiller en viktig rolle i dette kretsløpet, ved samtidig å være en kompetent og høyt kvalifisert leverandør til våre kunder, og ikke minst en seriøs og forutsigbar aktør for alle våre lokale samarbeidspartnere på Sørlandet, forteller Bjerke Sett i en større sammenheng, vil den virksomheten NMR Kristiansand driver i dag, komme morgendagens generasjoner til gode i form av redusert miljøforurensning og mindre utnyttelse av knappe naturressurser som for eksempel elektrisk kraft og jernmalm.

Avfallshåndtering Nytt og utvidet regelverk på området kan få stor betydning Ved feil disponering av avfall kan utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer true hele vårt eksistensgrunnlag. Her snakker vi om både lokale, regionale og globale effekter. SFT og fylkesmennene arbeider derfor kontinuerlig for at håndteringen av avfall skal skje på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø forhindres mest mulig. Det er bl. a. utarbeidet et omfattende regelverk på området for å sikre dette. Regelverk Det meste av regelverket er samlet i en større forskrift som kalles «Avfallsforskriften» (finnes på www.sft.no). Den gir klare føringer på hvordan ulike typer avfall skal håndteres. Dette gjelder bla farlig avfall, EE-avfall etc. Alle bedrifter skal være kjent med denne. Fylkesmannen forventer og krever at alle bedrifter har et internkontrollsystem som også omfatter ytre miljø. Sentralt her er oversikt over og kontroll med alle avfallstrømmene i bedriften. Bedriftene skal kunne dokumentere skriftlig hvordan alt avfall disponeres. Gjenvinning Rene avfallsfraksjoner, som for eksempel våtorganisk avfall, papir, plast, glass og metaller bør kildesorteres, materialgjenvinnes og brukes som innsatsfaktor i ny industriell produksjon. Bruk av avfallsressurser gir et positivt bidrag både miljømessig og økonomisk, og hindrer rovdrift på naturressursene våre. En ny oversikt fra SSB viser at gjenvinning av avfall i Norge kan bidra med reduksjoner av klimagassutslipp tilsvarende 10 prosent av de norske klimagassutslippene. I 2008 hadde Norge en innsamlingsgrad på 98 prosent av alt EE-avfall (kilde: Teknisk ukeblad). Elektriske produkter inneholder noen av de mest skadelige miljøgiftene vi omgir oss med. For eksempel kvikksølv, bly, kadmium, PCB og bromerte flammehemmere.

Fra tjenesteytende næringer kom det om lag 1,3 millioner tonn vanlig avfall i 2006. Om lag 40 prosent av avfallet kom fra varehandel, verksteder og bensinstasjoner. (kilde:SSB)

Det oppsto 3 millioner tonn vanlig avfall ved norske industribedrifter i 2005. Mengden har økt med 6 prosent siden 1993, mens produksjonen økte med 25 prosent. Beregninger viser at 74 prosent av avfallet ble sendt til gjenvinning. (kilde: SSB)

Avfallsbehandling Det oppsto ca. 4,8 millioner tonn nedbrytbart avfall i Norge i 2006. Foreløpige tall viser at mengden økte til ca. 5,1 millioner tonn i 2007. Omlag 0,7 millioner tonn nedbrytbart avfall ble deponert i 2006. Når nedbrytbart avfall deponeres fortsetter utslippene i opptil 100 år etter at avfallet ble deponert. Dermed overføres miljøproblemene til kommende generasjoner.

Nytt regelverk Fra 1. juli 2009 blir det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som papir/papp, trevirke og tekstiler. Avfallsforskriften forbyr allerede deponering av våtorganisk avfall som slam og matavfall, selv om unntak har blitt innvilget. Krav til oppsamling av deponigass og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan. For tiden bygges det et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. Det er meningen at dette anlegget skal ta i mot det meste av vanlig avfall fra Agderregionen. Forbrenning av avfall regnes i dag som en relativt miljøvennlig behandlingsmetode. Forutsetningen er at store deler av energien gjenvinnes og at avgassene renses tilstrekkelig. Anlegget i Kristiansand har et krav om 50% energigjenvinning. Dette kravet vil økes etter hvert som muligheten for avsetning av energien økes med f.eks økt fjernvarmeutbygging. Anlegget vil ikke være i drift før medio 2010. Det vil derfor bli gitt dispensasjon fra ovennevnte forbud fram til oppstarten av forbrenningsanlegget. Her er det viktig å påpeke at avfallsprodusenten (bedrifter) skal påse at avfallet blir levert og håndtert av anlegg som har tillatelse til dette. Alle produsenter av næringsavfall bør/må derfor snarest ta kontakt med aktuelle avfallsmottakere for å forsikre seg om at avfallet kan leveres også etter at «deponiforbudet» er trådt i kraft. Det kan bli dyrt for bedriftene å bli kvitt avfallet (næringsavfallet*) på en lovlig måte dersom de må ut av regionen for å få det levert til godkjent mottaker. Når det gjelder avfall som etter avfallsforskriften er definert som farlig avfall så skal dette fortsatt behandles av egne anlegg med særskilt tillatelse (vanligvis fra SFT). Økonomisk vekst og globalisering har ført til en verdensomfattende økning i grensekryssende transport av avfall. Det er strenge internasjonale regler på dette området. Bedrifter som ønsker å eksportere sitt avfall må ha tillatelse fra SFT. *) Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig, kalles næringsavfall. Typisk for dette avfallet er at det er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Næringsavfall omfatter avfall fra butikker, hoteller, kontorer, institusjoner, barnehager osv. Det kan også være treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet. Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg.

i Agderegionen for kostnadene ved håndtering av næringsavfall Hvem har ansvaret for at regelverket følges? I Norge er forurensningsmyndigheten på avfallsområdet delt mellom SFT, fylkesmannen og kommunen. I grove trekk er fordelingen som følger: 1. SFT gir tillatelse til behandling/disponering av farlig avfall. SFT kan pålegge bedrifter å gjenvinne avfallet sitt. Er forurensningsmyndighet for store industribedrifter som f.eks Xstrata, Hunsfos fabrikker, Fiskaa verk, Lista Averk, Øye-Smelteverk, Saint Gobain Ceramic Materials AS, Nymo etc. 2. Fylkesmannen gir tillatelse til behandling/disponering av vanlig avfall. F. eks. har alle deponiene for forbruksavfall i Agder tillatelse fra fylkesmannen. Er forurensningsmyndighet for de fleste mindre bedrifter. 3. Kommunen har ansvaret for oppfølging og kontroll med ulovlig avfallshåndtering(forsøpling). Fylkesmannens kontrollvirksomhet Fylkesmennene gjennomførte i 2008 til sammen 1433 tilsynsbesøk på landsbasis, en økning på 40 % i forhold til 2007. Nytt av året er et at det er gjennomført flere kontroller av hvordan kommunene arbeider med forsøplingssaker og ulovlig avfallshåndtering. I tillegg til ordinær tilsynsvirksomhet har Fylkesmennene sammen med SFT gjennomført 3 landsomfattende aksjoner i 2008. Disse omfattet: • EE-avfall. Kontrollaksjon rettet mot forhandlere av småelektronikk • Kontroll av større kommunale avløpsanlegg • Utfasing og innsamling av PCB-holdige isolerglassruter og -kondensatorer i lysarmatur

Fylkesmannen er ofte ute på kontroll. Her ved kontroll av et større kloakkrenseanlegg. FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN øke ressurstilgangen til tilsyn. Blant annet er det fra og med 2008 innført gebyrer for kontroll. Hvert tilsyn som gjennomføres av fylkesmannen på forurensningsområdet blir gebyrbelagt. De fleste gebyrene for enkle tilsyn er i størrelsesorden 4.000 kr. Gebyrinntektene skal brukes til å øke tilsynsaktiviteten hos fylkesmennene. Overtredelse av regelverket kan bli anmeldt. Fylkesmennene og SFT har anmeldt flere forhold til politiet. Bl.a har Økokrim ilagt fem aktører bot og inndragning på ca tre millioner kroner for ulovlig håndtering av næringsavfall. I tiden fra januar 2000 til høsten 2004 leverte en fabrikk på Østlandet ved en rekke anledninger betydelige mengder næringsavfall til et transportfirma. Transportfirmaet leverte næringsavfallet, etter anvisning fra et annet selskap, på en gård på Østlandet. I Lindesnes kommune fikk nylig en bonde 35.000 kroner i bot for å ha brent rivingsvfall fra en låve. Brenning av avfall er fremdeles et problem. Forts neste side

Næringsavfall?.

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Gjenvinning?

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Lovlig deponi?

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Håndtering?

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

I tillegg har Fylkesmannen og SFT gjennomført regionale kontrollaksjoner ovenfor flyplasser og bygg- og anleggsvirksomheter. Blant annet ble Kjevik flyplass i Vest-Agder kontrollert av fylkesmannen sammen med SFT. Fylkesmennene i Agderfylkene har tilsynsansvar over flere tusen bedrifter. Pr i dag brukes det ca 2 årsverk på tilsyn til sammen i Agderfylkene. Anslagsvis 100 – 150 bedrifter kontrolleres årlig Dette er ikke tilstrekkelig. Det jobbes derfor med å

Her er det brent større mengder avfall ved en bedrift i agder. Også farlig avfall. FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Avfallsaktører Næringsliv og husholdninger kan i dag levere alt avfall til godkjente anlegg. Kildesortering er innført i samtlige kommuner, men med lokale variasjoner på innsamlingsmåte og avfallstyper. Alle kommuner har innført kildesortering for husholdningene for eksempelvis papp, papir, plast, matavfall, farlig avfall. Innsamling foregår i hovedsak ved henteordninger, men det er også innført ordninger hvor husholdningene selv kan bringe avfallet til godkjent avfallsanlegg. Plast, metaller, elektronisk avfall er eksempler på avfall som omfattes av bringeordninger.

av de ulike disponeringsmåtene som vist i foranstående figur. ( Kilde: SSB.) Vi ser her at ca 75% gjenvinnes. Resten går til deponi og til ukjent disponering. Det er grunn til å tro at forholdene er de samme i agderfylkene.

Tema for aksjonen er spisset til å være: • Oppfølging av regelverk på avfall/ farlig avfall med hovedvekt på PCB-holdige materialer og isolasjonsmateriale med bromerte flammehemmere(spesielt farlige miljøgifter)

Kontrollaksjon juni 2009 Miljøvernavdelingene hos fylkesmennene i hele landet vil i samarbeid med SFT gjennomføre en kontrollaksjon i bygg- og anleggsbransjen. Denne bransjen er storforbruker av produkter, kjemikalier og råvarer, og genererer store mengder «næringsavfall». Aksjonen gjennomføres i løpet av juni dette året. En rekke bedrifter i denne bransjen vil da få besøk av miljøvernavdelingen.

• Rutiner for substitusjon av miljøskadelige produkter og kjemikalier Nyttige linker www.sft.no www.regelhjelp.no http://vestagder.miljostatus.no www.miljostatus/austagder.no www.ssb.no

Agder Renovasjon – best for miljøet! Vi tar hånd om avfallet du sorterer hjemme i Arendal, Grimstad og Froland. La oss få bedriftsavfallet også!

Lokalisering av avfallsanlegg i Austog Vest-Agder. Ansvarsområdet for hvert av de interkommunale avfallsselskapene er også vist. Alle kommuner deltar i et av de interkommunale selskaper som er etablert i fylkene. Næringsavfall kan leveres til kommunale mottak, men kommunene har ingen plikt til å ta imot dette. Næringsavfallet blir derfor ofte både hentet og behandlet av private avfallsbedrifter. Generelt om situasjonen i Agder Gjenvinningsgraden for avfall fra husholdninger var i 2007 på 72% inklusiv energigjenvinning for hele landet. For Agderfylkene var denne bare henholdsvis 52 og 54%. (kilde: SSB) Dette er dårlig, men ved oppstart av forbrenningsanlegget vil denne prosenten antagelig øke betydelig. Når det gjelder næringsavfall foreligger det ikke noen god oversikt over dette for agderfylkene. På landsbasis er fordelingen

Vi har innsamlingsordninger for følgende typer avfall:

Ring oss i dag! Tlf: 37 05 88 04 37 09 77 52 37 05 88 15

z z z z z z z z

Papp og papir Papir til makulering Matavfall Plastemballasje Glass og metallemballasje Frityrfett Restavfall Utleie av containere

Vi tar gjerne et bedriftsbesøk. Ta kontakt og avtal et besøk på anlegget i Heftingsdalen eller på Østerhus, for å se hvordan vi behandler ditt avfall – og hvordan vi henter miljøgevinst av det!

Tlf: 37 05 88 00 • Faks: 37 05 88 01 Heftingsdalen, 4849 Arendal www.agderrenovasjon.no e-post: postmaster@agderrenovasjon.no

RESSURSER I OMLØP RKR Næring AS tilbyr ”beholderrenovasjon” og innsamling av farlig avfall fra næringslivet. Vi har stort fokus på at bedrifter skal ha kunnskap om håndtering av farlig avfall. Dette oppnås bla ved å holde kurs ute hos kundene våre.

BEHOLDERRENOVASJON (KAN HENTES HVER UKE)

RKR Næring AS er eid av Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen som er kommunalt eid selskap. Selskapet driver renovasjonstjenester for sine eierkommuner i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

• Restavfall (grå dunk) • Papir og papp (grønn dunk) • Bio / matavfall (brun dunk) • Glass- og metallemballasje

VI HAR FASTE HENTEORDNINGER FOR: • Smittefarlig avfall • Farlig avfall • Papir til sikkerhetsmakulering

1. januar 2010 innfører vi Smart Sortert i Vennesla, Songdalen og Søgne. Tlf kundesenter: 38 17 70 70 E-post: rkr@rkr.no www.rkr.no

12063 Osigraf

Følg med på leverte mengder avfall på vår webbaserte avfallsstatistikk, www.rkr.no

Tøm ved behov

AVFALLSANLEGG: MJÅVANN, STØLEHEIA OG SØRLANDSPARKEN

Lever videre

Evje Utvikling i ein ny fase I 6 år gav Staten rundt 6 mill. kroner i året som omstillingsmidlar i samband med Forsvaret si nedtrapping på Evjemoen. Frå 1/1-

2008 var det slutt, og selskapet Evje Utvikling som til då hadde hatt ansvaret for omstillingsarbeidet og forvalta desse pengane til beste

for heile distriktet, stod med eitt utan faste inntekter. – Det var ein ny kvardag for selskapet, vedgår dagleg leiar Knut Kjetil Møen.

Evje og Hornnes kommune valde likevel å oppretthalde selskapet som lokal næringsutviklar. Det har gjort at kommunen tilfører selskapet 750.000 kroner i året som betaling for lokal etablerarhjelp, rådgjeving, arbeid med forretningsplanar, kompetansetiltak, kurs, seminar og tradisjonelt kommunalt næringsarbeid. Resten av selskapet sine inntekter kjem ved å selje tenester, m.a. til nabokommunar og til Setesdal regionråd, men bedrifter og aktørar innanfor Evje og Hornnes kommune får altså gratis råd og hjelp fordi kommunen betaler ein fast sum for dette kvart år. – Difor kan ein godt seie at me tek på oss det næringsmessige ansvaret som kommunen har, seier Møen. Han understrekar likevel at Evje Utvikling AS framleis skal vere ein naturleg pådrivar i næringsutvikling for heile det naturlege opplandet som Evje har. – Der må ein ikkje vere for firkanta. Ofte er det slik at det som er til fordel for andre, også kan vere ei god løysing for oss, seier Møen.

ENERGIFLIS TIL BRENSEL Agder Miljø AS: ● leverer

flis til flere nær- og fjernvarmeanlegg på Agder ● utfører tilsyn og vedlikehold av fyringsanlegg ● har i flere år levert flis til forskjellige fyringsanlegg fra bedriftens flisterminaler Agder Miljø AS sikrer lønnsomme løsninger for sine kunder!

Avfallsbehandling Gjennom 30 år har Magne Gitmark & Co AS vært en av norges ledende importører av maskiner til avfallsbransjen. Vi har fulgt utviklingen fra den gang alt avfall ble deponert, til dagens gjenvinning og resirkulering på høyt teknologisk nivå. Langvarig samarbeid med anerkjente produsenter, og ansatte med lang erfaring og høy fagkunnskap gjør oss til en seriøs og stabil samarbeidspartner.

Hensynet til miljø, kvalitet og kostnadseffektive systemer krever aktører som vet hva de driver med

Kverning av rivningstrevirke med 600 hk fliskvern.

Avfallskverner - Sikteverk - Kompostmaskiner - Flishoggere Kompaktorer - Ballepresser - Slamsugere - Spylevogner

Magne Gitmark & Co AS – Tingsaker – 4790 Lillesand Tlf. 37 26 89 00 – E-post m@gitmark.no

www.gitmark.no

Handle hos fagfolk så får du råd! 12

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Avfallshåndtering Containerutleie Tel: 09700 www.veoliamiljo.no

Næringsbed blir næringshage Evje Utvikling AS har i desse dagar medverka til å få utvida det som i dag blir kalla Evje Næringsbed, til å bli ein næringshage. Dette er selskapet som Knut Olav Frøysnes tok initiativet til. – Målet er å byggje vidare på det og skape eit nytt innova-

IT-SIKKERHET

Stadig flere bedrifter velger å overlate drift og vedlikehold av sin it-infrastruktur til IT-Huset.

sjonsmiljø på Evjemoen med potensiale for knoppskyting. I dette tilfellet dreiar det seg altså om eit IT-miljø for gründerar, seier dagleg leoiar i Evje Utvikling, Knut Kjetil Møen. Planen er at dette nyskapande miljøet i neste Knut Olav Frøysnes framfor den tidlegare militærbrakka omgang skal skaffe seg avlegsom i dag er fylt opp med IT-arbeidsplassar. gjarar i heile Setesdal.

Drifts- og it-supporttjenester – le ve rt av I T- H u s et på G ri m

Alltid hjelp å få.... Blant våre kunder er både små og store bedrifter som ønsker å erstatte eller supplere egen it-stab med vår spiss-kompetanse på ett eller flere områder. IT-Huset leverer tjenester med svært høy drifts-sikkerhet og ikke minst support som er tilgjengelig når oppdragsgiveren trenger det! Alt dette til faste og forutsigbare kostnader. Ta kontakt med oss, så finner vi sammen fram til løsningen din bedrift har behov for. Ring oss på:

Tlf. 38 10 44 50

Alle bedrifter med it-systemer kan ha behov for vikar når bedriftens egen it-medarbeidere har ferie eller ved sykdom. Andre kan være avhengig av at visse driftsmessige rutiner ivaretas. IT-Huset tilbyr vikartjeneste tilpasset bedriftens behov. Med Supportavtale Ferievikar garanterer vi mindre enn fire timers responstid mellom kl. 08 og 16 alle virkedager ved driftsstans eller betydelige feil. Vårt supportsystem gjør at vi med oppdragsgiverens tillatelse kan «fjernstyre» all maskinvare med internettilkobling, og gi rask support når som helst. På denne måten unngår brukeren lange telefonsamtaler med utførlige forklaringer for en «blind» it-konsulent i den andre enden av røret.

Visste du at: IT-Huset er en Cisco Select Partner. I den forbindelse vil vi sommer lansere et nytt og nyttig produkt for alle bedrifter.

TA KONTAKT PÅ TELEFON 38 10 44 50

Cisco Spam & Virus Blocker. Dette er det eneste produktet du trenger for å sikre bedriften mot spam, virus og andre e-mail trusler samtidig som dine ansatte kan øke sin egen produktivitet ved at bortimot samtlige spam mailer elimineres. Ring oss for tilbud og demo.

Grims torv 2 Pb. 4644 Grim, 4673 Kristiansand Tlf. 38 10 44 50 - Fax 38 10 44 51 E-post: post@ithuset.as

www.ithuset.as 13

Jakter på gode Om Innovasjon Norge Innovasjon Norge fremmer bedriftsog samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløser ulike distrikter og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Våre produkt og tjenester: Innovasjon Norge tilbyr produkter og tjenester som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål.

En global organisasjon Innovasjon Norge er en global organisasjon. I tillegg til å være representert i alle fylker i landet har vi kontor i over tretti land. I land som Innovasjon Norge ikke er representert med kontor, er det større internasjonale nettverk gjennom Norges ambassader.

Eierforhold og forvaltning Nærings- og handelsdepartementet er hovedeier av Innovasjon Norge. Selskapet forvalter også midler for Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Historie 1. januar 2004 overtok Innovasjon Norge oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd.

Mer informasjon Ønsker du mer informasjon om Innovasjon Norges satsingsområder, samarbeidspartnere og finansieringsmuligheter, ta kontakt med Innovasjon Norge Agder som har kontorer både i Arendal (fylkeshuset) og Kristiansand (Tordenskiolds gate 9).

Telefon 37 00 53 30

Innovasjon Norge ønsker å stimulere flere til å starte egen bedrift. 150 millioner er satt av til ny landsdekkende etablererstipendordning som i 2009 er utvidet til også å gjelde tyngre og større etableringer. Ved Innovasjon Norge Agder er seniorrådgiver Carl Erik Qvist ansatt for å arbeide med den nye landsdekkende etablererstipendordningen. Etablererstipend gis normalt til personer i idé- eller etableringsfasen, men kan i 2009 også gis til oppstart av nye forretningsområder i eksisterende bedrifter inntil fem år etter etablering. Den nye landsdekkende stipendordninga for 2009 gjelder alle næringer i alle deler av landet, også sentrale strøk. – Idéen må være nyskapende, enten i form av nytt produkt, ny tjeneste, ny teknologi eller ny anvendelse av teknologi, ny produksjonsmåte eller ny organisering. Vi vektlegger høyt kunnskapsog kompetansenivå samt eksportpotensial, sier seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Carl Erik Qvist. Det forutsettes som tidligere at gründeren selv kan bidra med 50% egenandel i form av egeninnsats eller egenkapital. Etablererstipend fra Innovasjon Norge var i snitt på 180.000 kroner i 2008. Med de nye midlene som er bevilget, vil det for innovative og

Carl Erik Qvist, Innovasjon Norge.

gode prosjekter med betydelig potensial kunne innvilges inntil 1,75 millioner kroner. Innovasjon Norge Agder ønsker å komme i kontakt med etablerere og bedrifter i målgruppa. Carl Erik Qvist kan kontaktes på direkte telefon 3812 9976 eller mail carl.erik.qvist@innovasjonnorge.no 14

idéer

MER TIL INNOVASJONSOG RISIKOLÅN Innovasjon Norge har også fått økte rammer innen en rekke andre produkter. Nasjonale rammer for lavrisikolån er utvidet til 3,5 milliarder mens nasjonale rammer for innovasjonslån er utvidet til 1,4 milliarder kroner. Dette er gjort for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft i tøffe tider, sier direktør i Innovasjon Norge Agder, Erling Hellum. Det var helt nødvendig med mer midler til næringslivet. Vi opplever en kraftig økning i etterspørselsen etter både lavrisikolån og innovasjonslån, målt mot samme tid i fjor. Mer informasjon om Innovasjon Norge sine ordninger kan man også finne på www.innovasjonnorge.no

Erling Hellum, Innovasjon Norge.

Rune Pedersen er ny avdelingsleder i Inventum Sør AS, avdeling Kristiansand, og leder bedriftens satsing på møteromsutstyr

Sats på møterommet Inventum Sør AS er for tida i gang med en storsatsing på leveranser av møteromsløsninger. Avdelingsleder Rune Pedersen forteller at moderne kontor- og møteromsutstyr kan gi bedriftene store økonomiske besparelser og vil i tillegg gi en miljøgevinst ved mindre forbruk av materiell og reduserte reisekostnader. Bedriften har innredet både store og små møterom i Kartheia 3 i Kristiansand og Åsbieveien 5 på Stoa i Arendal. Interesserte kunder kan ta utstyret i bruk og se hvilke muligheter de nyutviklede systemene kan by på. Inventum Sør AS har 23 ansatte som står til tjeneste med råd og veiledning om utstyr til møterommet og annet kontorutstyr. Bedriften bruker 3D tegneprogram når møterom og kontor skal planlegges. Alt utstyret leveres ferdig montert og installert – klart til bruk! Du finner referanse fra større prosjekter på vår hjemmseide www.inventumsor.no

Inventum Sør AS leverer alt til kontoret: Kontormøbler, møteromsinnredning, AV-utstyr, kontormaskiner og serveice og rekvisita.

www.inventumsor.no 16

Avd. Kristiansand Besøksadresse: Kartheia 3, 4626 Kristiansand Telefon 38 01 93 00 Telefax 38 01 93 01

www.kontorborsen.no

NEC NP41 Brukervennlig og ultraportabel – den ulitmate reisekameraten! NEC NP41 er verdens mest brukervennlige projektor, og den har en rekke automatiske funksjoner, som f. eks. auto-fokus, automatisk kildevalg, keystone innstilling, auto power on! Dette gjør at du alltid - svært enkelt og raskt - får et perfekt bilde. Med hele 3500 timer levetid på lampen i eco-modus, er NEC NP41 også et godt økonomisk alternativ. ● ●

2300 ANSI Lumens ● XGA Oppløsning DLP Teknologi ● 1,6 kg

www.hag.no

Avd. Kristiansand: Kartheia 3, 4626 Kristiansand Telefon 38 01 93 00 / Telefax 38 01 93 01 www.inventumsor.no www.kontorborsen.no

A Brand of Scandinavian Business Seating

Trykksaker og fargekopiering ● Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid ● Digitalprint

Komplett møterom for datavisning, video (tv) og dvd med lyd. Fleksibel projektor med lave driftkostnader. Lerret med Masterfunksjon for lang levetid og DVD/VHS med lyd og bilde for filmvisning. Enkelt og sikkert for deg - vi gir deg en ferdig og komplett løsning til avtalt pris. Distribueres av

www.wiktors.com

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Telefon 38 02 19 12 Fax 38 02 16 12 post@gpartner.no

for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling 18

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

Kultur

næringsseksjonen

Folkestyre - kompetanse - samarbeid

Hijab – selvfølgelig ikke!

Møbler med helsegevinst!

Vår visjon i arbeidet med møbler til sykehus og helseinstitusjoner er å gjøre sykehus til friske hus. Med det mener vi å bidra til omgivelser som sprer trivsel og glede. Både for personalet som vi vet har en slitsom jobb og til pasienter som vi vet ofte har en vanskelig situasjon. Dette betyr at vi må designe løsninger som gjør jobbene lettere og gjennom det skaper mer overskudd hos den enkelte medarbeider. Samtidig må vi tenke design og uttrykk som gir pasientene en bedre tid mens de er innlagt. I tillegg til dette har vi skapt spesialløsninger for pårørende og andre besøkende. Vi ønsker at det samlet skal uttrykke: Riktig god bedring!

Nå må det være nok hijabinnlegg vil mange si. Det er jeg uenig i. Jeg mener derimot at vi må ta denne debatten og alle som ønsker det må få si sin mening. Det er selvfølgelig lov å mene forskjellige ting, men jeg håper vi kommer til å holde på å debattere så lenge kvinner bruker dette hodeplagget.

www.kinnarps.no

design walmann · Foto: Jo Michael

Tenk å samarbeide med... engasjerte, kompetente og ansvarlige mennesker MULTICONSULT er et ledende, landsdekkende og internasjonalt selskap innen rådgivning og prosjektering. Vi har ett tusen ansatte med flerfaglig kompetanse. MULTICONSULT håndterer komplekse oppdrag for krevende kunder.

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstad tlf 37 40 20 00

www.multiconsult.no

Det var ei muslimsk jente som utløste den store debatten. Hun spurte om det er, eller vil være mulig, å bære hijab som kvinnelig polititjenesteperson. Jeg tror debatten ville ha kommet i alle fall. Uansett, så var vi vitne til en eksplosiv debatt i februar! Behovet for å «lufte ut» var tydelig fra mange sider. Jeg har lenge sagt at det ligger mange interessante kvinnepolitiske diskusjoner foran oss fordi vi i Norge er en stor majoritet som er meget godt fornøyd med den frihet, medbestemmelse, likestilling og det demokrati vi har oppnådd i Norge gjennom de siste 30–40 årene, samtidig som vi vet at befolkningen i økende grad består av innvandrere fra ulike land med helt annen erfaringsbakgrunn. Mange innvandrere, kvinner og menn, har ikke fått delta i denne gradvise utviklingen. Flere har vokst opp i stater med diktatur, kjenner ikke de demokratiske spillereglene og har en helt annen definisjon av frihet enn mange av oss som er født og oppvokst i Norge. Vi tar mye for gitt, mens våre nye landskvinner må lære de mest grunnleggende reglene fra begynnelsen av. Jeg viser bl.a. til den svenske boka «Tett inntill dagarne» av Mustafa Can. De fleste av oss som er født og oppvokst i Norge, forholder oss til lover og forskrifter som det norske stortinget og den norske regjeringen har innført og stadig innfører. Så lenge jeg kan huske har det også alltid vært ulike personer og grupper i nærmiljøet som i tillegg forholder seg strengt til en religion og de grensene noen mener denne setter for deres livsutfoldelse. Men vi har sett at også her forandrer praksis seg i takt med tiden og utviklingen. Slik er det bare. Heldigvis! Men det kommer ikke av seg selv. Det er noen som må kjempe de kampene, ofte om og om igjen! Og jeg mener at nå må vi

få med innvandrerkvinnene, uansett bakgrunn, til å være med å kjempe for å opprettholde og videreutvikle et likestilt og demokratisk samfunn for alle. Jeg legger til grunn at alle ønsker å kunne velge fritt, ta sin utdannelse, kunne bruke sine evner i jobb og samfunn og samtidig kunne praktisere sin religiøse tro. Men hvorfor i all verden skal noen kvinner tåle å bli kalt «hore» bare fordi de ønsker å bestemme over seg selv og har valgt å arbeide sammen med andre kvinner og menn uten å bruke hijab? Jeg mener det er mer det det er snakk om, enn at noen blir diskriminert pga sin frivillige bruk av hijab. Skal vi tåle at fedre, brødre og onkler pålegger unge jenter å ta på hijab selv om de ikke ønsker det? Vi vet at det skjer. Jenter blir ofte pålagt å gå med hijab, for eksempel på skolen. Men hva slags frihet har disse dersom de ikke selv skal kunne bestemme hva de skal ha på seg? Er det ikke et maktovergrep fra en far når han for eksempel pålegger sin datter et hodeplagg (iflg. Lene Larsen et «tøystykke»), hun slett ikke ønsket å gå med? Skolen skal oppdra elevene til «frie og selvstendige mennesker», men hva med foreldrene? Og hva med frykten medelever kan oppleve når ei av jentene i klassen for eksempel har reist på ferie til et asiatisk eller afrikansk land og ikke kommer tilbake til skolestart? Mange blir engstelige for at hun er giftet bort og redde for at hun kanskje aldri mer kommer tilbake. For mange har hørt om at det skjer. Vi vet heldigvis at lokalsamfunn bryr seg og at mange har åpne øyne og stor omsorg for denne type jenter i risikosonen. Og selvfølgelig skal det ikke være slik i et fritt, likestilt og demokratisk land. Vi kan rett og slett ikke finne oss i det. Vi er født frie med en kropp som er ulik for hver enkelt av oss. Den må vi leve med, men det må være lov å selv kunne finne ut hvordan en vil kle seg, hvem en vil dele livet med og ikke minst forlange at det skapes trygghet rund alle jenter og kvinner i Norge! RANDI ØVERLAND

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I dag er turen kommet til Grete Fossen. Hun er nr. 16 i rekka av Agders profilerte kvinner.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Nr. 4 - 2005 Torhild Brandsdal Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt Nr. 2 - 2006 Torhild Rolstad Larsen Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt Nr. 3 - 2006 Eli Løite Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen Nr. 3 - 2008 Bente Urdal Nr. 4 - 2008 Tone Foss By Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Fra Setesd Grünerløkk Utgavens kvinneportrett er henta fra et av Norges vakreste dalfører, og hun er en solid representant for estetikk, tradisjon og godt håndverk. Hun har utpreget forretningssans og er en god merkevarebygger. Vi snakker om kvinna som leder Hasla AS i Valle, og som er i ferd med å tilby sine produkter til flere enn de som bor eller reiser opp Setesdalen. Grete Fossen heter hun, og hun er eier og daglig leder for Hasla AS, en veldig spesiell sølvsmedbedrift i Valle. Det var mannen hennes, Ørnulf Hasla, som etablerte bedriften i 1982. Han var egentlig utdanna bilmekaniker, men likte bedre pirkearbeid, og dermed satsa han på gullsmedyrket i stedet. Grete er utdanna sykepleier, og hun forsøkte en stund å kombinere rollen som medarbeider i sin manns bedrift med sykepleieryrket, men det ble litt i overkant mye arbeid, så hun satsa for fullt på smykker i 1988. – Vi er flinkest til å lage bunadsølv, men vi har arbeider mye med nye og moderne uttrykk innen smykkedesign også, forteller Grete. – Men vi er nøye med å bevare det tradisjonelle uttrykket som jo er en del av identiteten og historien vår. Da vi starta dette i 82, var vi bare to stykker og et verksted hjemme. Vi flytta butikken til Valle sentrum i 1984, og siden den gangen har det bare vokst. Nå er vi 15 medarbeidere totalt, og vi åpna butikk på Grünerløkka i Oslo i september 2008. Grete tenker internasjonalt, og hun bruker gjerne fremmede kulturer og mennesker derfra til inspirasjon for utviklinga av nye design. Hun mener det er viktig å være åpen for nye ting, å unngå å låse seg fast i gamle spor, men likevel beholde sitt eget uttrykk i tingene de lager. – Vi har gått noen nye veier når det gjelder smykkedesign og produksjon, og vi har fått en del pepper for det, sier hun. – Men verden går jo framover, og vi må forsøke å henge med i utviklinga. Setesdal har jo i utgangspunktet et internasjonalt uttrykk på det de har skapt gjennom tidene. Det er henta mye inspirasjon fra hele verden i så måte. Når det er sagt, vil jeg gjerne understreke at vi er stramme tilhengere av tradisjoner, og alt vi gjør av nye ting, har en bunn i det gamle og opprinnelige. Det er jo veldig spen-

nende å prøve noe nytt, og vi har testa ut nye metoder for produksjon som har vist seg å være svært vellykka. Men vi jobber videre med tradisjonelle ting, og filigransarbeid er en vesentlig del av våre produkter. Filigran betyr tråd (fili) og kule (gran), og det var bunadsølvet som var grunnlaget for å etablere videre arbeid med nyere uttrykk innen filigran. Vi leverer blant annet til den norske paviljongen i Epcot-senteret i Florida, og det har vi gjort siden 1988. Det skal målbevissthet og en stor dose arbeidsinnsats til for å utvikle en merkevare, slik Grete har vært med på, og hun arbeider også lange dager for å rekke alt som må gjøres. – Vi holder på å etablere et samarbeid med Setesdalsmuséet, og i forbindelse med det har vi fått kopiert de originale delene til vrinsladet, som er en type brudekrone, fra Norsk folkemuseum, og den skal vi lage vår egen modell av og stille ut og for å låne ut til folk som gjerne vil gifte seg i det tradisjonelle utstyret. Grete har vært med på å utvikle en bedrift som har utmerka seg i det offentlige rom, og Hasla har fått flere priser, blant annet Merket for god design i 2004 og bedriften ble Årets Håndverkbedrift i mars i år. – Vi har fått til å skape en helhetlig profil som både en tradisjonell og en moderne bedrift, og vi har opparbeida en stab som virkelig setter breisida til på alle bauger og kanter når det kreves. Nå for tida er det svært travelt, vi skal lansere to nye kolleksjoner i året – en i august og en i januar, og det tar tid å få alt på plass. I tillegg til arbeidet med etablering av butikken i Oslo, jobber vi med å hente ekstern kompetanse andre steder, med tanke på kommunikasjon og selve merkevarebyggingen. Vi satser stort, og vi synes jo det er moro å få det til, slår Grete fast. – Det har vært en lang vei og mye knall og fall underveis, men det du ikke dør av, blir du sterkere av! Når det står engasjerte kvinner bak, kan mye gå an, og fra sykepleie til smykkeproduksjon var ikke veien for lang for Grete Fossen. Kanskje blir det ikke bare fra Setesdal til Grünerløkka, men fra Setesdal til New York? AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

dal til ka

HASLA – ei historie for framtida Hasla er ei sylvsmie i Setesdal som produserer moderne smykke og bunadsylv tufta på norsk handverk og inspirasjon frå heile verda. – Våre smykke blir til i brytinga mellom nyskaping og stolte tradisjonar. Med vakre linjer frå fortid og spennande idear frå samtid skaper vi smykke med særpreg, fortel Grete Fossen til Agdernæring. – Hasla set kvalitet i høgsetet. Anten om smykket er ei sølje på bunaden eller eit anheng til sommarantrekket; vi legg æra vår i både formgjeving og handverk. Draumen vår er å skape ein varig verdi for eigaren av eit Hasla-smykke. Sylvsmedfaget lever i beste velgåande. Ørnulf Hasla i smia.

Unge menneske lærer det tradisjonelle handverket samstundes som dei får nytte eigne talent og kan kome med friske idéar. Hasla har mange lærlingar og unge medarbeidarar, og dei er bedriftens største ressurs. Saman med nokre av landets leiande designarar pregar dei arbeidsplassen sin med driv og nyskaping. Setesdølen har gjennom hundreår arbeidd hardt og trufast med å foredle lokale ressursar. Det levande bondesamfunnet var prega av ferdsla over fjella og ned til kystbyane. Møtet mellom lokale tradisjonar og impulsar frå verda rundt stimulerte folkekunsten i den vakre dalen på Sørlandet. – Hasla står midt i denne tradisjonen. Vi fører vidare element frå lokale kulturuttrykk, samstundes som vi skaper og handlar saman med menneske på fleire kontinent. Vi samarbeider med ei tradisjonsrik sylvverksemd i Thailand, vi har eigne merkebutikkar i Valle og på Grünerløkka og smykka våre er profilerte mellom anna i gullsmedbutikkar over heile landet, på Hurtigruta og ved Epcot-

senteret i Florida, seiere Ørnulf Hasla.

– Vi blir inspirert av naturen, men naturen blir også påverka av oss. Hasla ynskjer å vere miljøvenleg, så vi fekk tidleg merke som miljøfyrtårn, fortel han vidare. Hasla er engasjert i samfunnet rundt seg, anten det er i eigen bransje eller i Setesdal. Bedrifta arbeider aktivt med å vekke interesse for bruk av unge ressursar, miljøansvar, tradisjon og nyskaping for å skape positive ringverknader. Eit nyskapande miljø må òg vere tolerant og inkluderande. Dette er verdiar dei set høgt i Hasla. Bedrifta legg stor vekt på at når ein kjøper eit Hasla-smykke, så skal kjøparen vere trygg på at det er tilverka av yrkesstolte fagfolk som er opptekne av kvalitet og varige verdiar. Årets håndverksbedrift Juryen har vurdert verksemdene ut frå eit heilhetsperspektiv med stor vekt på lønsemd, at bedrifta må ha vist seg levedyktig, ha ein god profil og vere vel ansett i marknaden, holde høg handverksmessig kvalitet, vere fram-

tidsretta og nyskapande og vere førebilete for unge utøvarar. Juryens utttala bl. a. dette om vinnaren: «Bedriften har gode nettsider som både presenterer bedriften og produktene på en fin måte. Har en god grafisk profil, et tidsriktig uttrykk for en lokalt basert bedrift som tar vare på kultur og tradisjon. Profilen er tiltalende for nye kjøpegrupper og bringer tradisjonen videre til nye generasjoner. Bedriften er opptatt av å forene det tradisjonelle med det moderne, og søker gjerne ekstern ekspertise for å realisere sine mål. Tar vare på håndverket, men tar også i bruk ny teknologi for å kunne bevare arbeidsplassene i Norge. Produktene spenner også fra det tradisjonelle til det moderne, der gamle teknikker brukes i nye sammenhenger. Dette gir et bredt spekter i produktutvalget. Solid økonomi gjennom en årrekke. Bedriften har lærlinger, og vil søke om å bli godkjent lærebedrift for enda et håndverk.» Prisen er eit fotografi av Jens Eldøy og ein pengepremie på kr. 30.000 frå Gjensidige forsikring.

HELSE MILJØ SIKKERHET Bidrar til helsefremmende arbeids plasser og vekst for person og bedrift

Ørnulf Hasla og Grete Fossen

Telefon 40 00 44 30 E-post: post@agderhms.no www.agderhms.no Strandgata 13 Postboks 1010 4794 Lillesand 23

FIBER FRA LOS Internett, Digital-TV og Telefoni - Alt i én kabel

Fiber fra LOS er en fremtidsrettet løsning for din digitale hverdag. LOS Bynett leverer fiberoptisk høyhastighetsnett til Bedrifts- og Privatmarked i Agder og Vestfold. Optisk fiber er nå en like naturlig del av infrastrukturen som vei, vann, strøm, varme og avløp, og kapasiteten er nærmest ubegrenset. Med fiber fra LOS er din bolig tilrettelagt for alle tjenester som kan tilbys via nettet nå og i fremtiden...

Les mer på los.no eller ring 02021 24

Demonstrasjon av løsningen som er basert på en trykkfølsom skjerm. På bildet fra venstre: Ivar Lyngstad (Kommunalsjef), Line Bakkeby (Devoteam Telecom), Åse Ribe Johnsen (Grimstad kommune). Torhild Holthe (Senter for aldring og helse), Hilde Knutsen (Devoteam Telecom). FOTO: BAARD LARSEN/GRIMSTAD ADRESSETIDENDE

IKT-satsingen i VRI IKT-næringen og anvendelse av IKT-kunnskap er et av tre satsingsområder i VRI. I 2008 ble det igangsatt 19 ulike prosjekter/aktiviteter innen dette innsatsområdet, noe som forteller at det er stor interesse både blant bedrifter og forskningsinstitusjoner for å delta i felles FoU prosjekter. – Agder har en betydelig andel bedrifter innen IKT næringen. Vi har to nettverk som henvender seg til ulike deler av IKTnæringen. Det er Digin og Trådløs Framtid, som henvender seg til aktører inn henholdsvis digital innholdsproduksjon og trådløs teknologi. VRI samarbeider tett med begge disse nettverkene og vi har en felles målsetning om å skape økt konkurransekraft for bedriftene, sier Asle Pedersen til Agdernæring. – Vi har rettet oss særlig inn mot bedrifter som fra før ikke har mye erfaring med samhandling og samarbeidsprosjekter med andre bedrifter og universitetet. Målet er at VRI skal tilby en treningsarena der det kan vinnes erfaring med gjennomføring av FoU-prosjekter slik at det kan søkes om videre finansiering fra andre kilder slik som regionale kompetan-

sefond, EU programmer og NFR programmer (Norges forskningsråd). VRI skal være ubyråkratisk og uten et formelt søknadsregime. Prosessene våre er preget av dialog og koblinger på kryss og tvers mellom bedrifter, prosjekter og forskningsressurser. Vi som jobber med VRI-prosjektet bidrar som sparringpartner i prosjektutviklingen, og ikke minst; vi stiller med finansiering av forprosjekter. Når det gjelder tematikk i prosjektene så har dette en stor bredde og kan like gjerne dreie seg om forretningsmodeller, brukerperspektiv og organisatoriske sider som det å utvikle eller prøve ut ny teknologi og forskningsresultater. Et VRI-forprosjekt som startet opp høsten 2008 handler nettopp om utprøving av ny teknologi innen helse- og omsorg. Bakgrunnen og motivasjonen for utprøvingen var ulike regionale initiativ i 2008 rundt eldre og teknologi. Blant annet hadde Teknologirådet et seminar i Lyngdal, Kompetansesenter for eForvaltning hadde seminar i Kristiansand og KS Agder hadde seminar i Arendal. Fokus for alle seminarene var tiltak for å møte utfordringene i eldrebølgen med særlig vekt på bruk av IKT. VRI bidro i denne sammenheng med å koble IKT bedriften Devoteam Telecom og Grimstad kommune mot Senter for Aldring og Helse og et eksternt FoU-prosjekt som allerede har utviklet spennende løsninger. Som et ledd i forprosjektet startet

hjemmetjenesten i Grimstad kommune våren 2009 utprøvingen av en ny kommunikasjonsløsning spesielt tilpasset eldre og demente. Det er EU prosjektet «mPower – Middleware platform for eMPOWERing cognitively disabled and elderly» – som har tatt fram kommunikasjonsløsningen. Løsningen inneholder bl.a. kalender, meldingsutveksling, og kontaktlister, og det er dette som nå testes ut i VRI prosjektet. Grimstad kommune bidrar med en utprøvningsarena og Devoteam Telecom står for prosjektoppfølging, teknisk tilrettelegging og tilrettelegging for bruk av mobilt bredbånd. Senter for Aldring og Helse er sentral i utprøvingen og resultatene fra Grimstad vil også brukes inn i EU-prosjektet. Prosjektet mPower har Sintef og Senter for Aldring og Helse som norske deltakere, og er en del av EUs 6. rammeprogram om Information Society Technologies, IST og eInclusion. I VRI-prosjektet er det også samarbeid med øvrige partnere fra EU-prosjektet, blant annet Ericsson Nikola Tesla i Zagreb som har vært sentral i utviklingen av løsningen. Den internasjonale dimensjonen er noe vi legger vekt på i VRI forprosjekter og dette er godt ivaretatt i dette tilfellet. Kontaktperson for IKT satsingen i VRI er Asle Pedersen, tlf. 98 43 83 53, e-post: asle.pedersen@coventure.no http://vri-ikt.blogspot.com.

Rambøll Mappin Om Rambøll tar deg med inn i fremtiden

Rambøll er Nordens største leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk.

Rambøll er i dag cirka 9.000 medarbeidere lokalisert i 20 land. I Norge er vi ca. 1.000, mens vi i Rambøll Agder/Rogaland er ca. 200 medarbeidere. Rambøll med sine 200 medarbeidere er Sørlandets største rådgivermiljø. Rambøll Mapping består av 20 medarbeidere. Adresse: Henrik Wergelands gt. 29 4662 Kristiansand Telefon 99 42 81 00 www.ramboll-mapping.no

Har du behov for å vise noe som ikke finnes? Det kan være et fremtidig boligområde, en planlagt vei eller en vindkraftpark. 3D-visualisering åpner for å forklare kompliserte Skanska Bolig er prosjekter på en utbygger av et nytt boligområde på enkel måte. Dvergsnestangen. Rambøll Mapping, som er en del av Rambøll-konsernet, har arbeidet med 3D-visualisering i over åtte år og har høy kompetanse i å visualisere prosjekter. Rambøll arbeider med svært avansert teknikk og kan tilby alt fra fotorealistiske 3D-bilder og 3D-filmer. I tillegg kan vi levere Virtual Reality (VR) der man på egen PC på en enkel måte kan navigere fritt rundt i en 3D-modell.

Rambøll bruker programvaren Rambøll VR som er basert på «open source». Dette er en gratis programvare som leveres vederlagsfritt til våre kunder. Alle våre modeller er basert på kartdata, og vi kan garantere at 3D-modellene er matematisk korrekte med samme nøyaktighet som kartdata. Verden rundt oss er i 3D. Alt vi ser i

Ikea kommer til Sørlandsparken øst og området er under utbygging. Slik vil kundene bli møtt ved innfarten til det nye senteret.

ng n

det daglige er i 3D, og med et blikk forstår vi hva vi ser. Dersom vi klarer å presentere nye prosjekter i 3D, vil vi med et blikk forstå hva prosjektet går ut på. Nytteverdien av 3D er utrolig stor. I forhold til «gammeldagse» 2D-tegninger forstår man umiddelbart hvordan kompliserte prosjekter kommer til å se ut dersom disse presenteres i 3D.

Det er gjennom samarbeid vi oppnår de beste resultatene. Rambøll ønsker å bidra til at 3Dteknikken brukes i hele planleggingsprosessen. Når man planlegger i 3D, kan vi vurdere hvordan utsikten eller sol/skygge for eksisterende naboer blir dersom nybygget på nabotomta bygges med tre, fire eller fem etasjer.

Slaktehustomta i Bergen. Her planlegges det nye boliger. Saken er under politisk behandling.

Gjennom kreativitet og ny teknikk klarer man å komme frem til bedre løsninger på utbyggingsprosjekter. 3D-visualisering bør brukes først i utviklingsfasen av prosjekter og deretter over i godkjenningsfasen overfor politiske myndigheter. Til slutt kan prosjektet forfines ytterligere og brukes i salgsfasen.

Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunenes politiske ledelse.

Gjerstad Flatvidde: 323 km2 Innbyggertall: 2.496 Gjerstad kommune ligger helt øst i Aust-Agder og grenser til Risør, Kragerø, Drangedal, Nissedal og Vegårshei. Kommunen har mye spredt bebyggelse, men de fleste bor likevel langs Gjerstadvassdraget. Kommuneadministrasjonen ligger i øvre del av Gjerstad, andra sentra er Fiane, Sunde og Brokelandsheia. Ved Fiane ligger Egeland gamle jernverk, som var i drift fra 1706 til 1885. Flere av boligene knyttet til driften er restaurerte. Holmen gård i øvre Gjerstad er kurssted med vekt på husflid. Gjerstad kirke er fra 1848 og ble nylig restaurert. Matematikeren Niels Henrik Aabel vokste opp på den vakre prestegården i Gjerstad. Gjerstad kalles knivbygda og har også tre kniver i kommunevåpenet. Flere av de tradisjonsrike Gjerstad-knivene er utstilt på Holmen gård.Gjerstad stasjon på Sørlandsbanen er et viktig trafikknutepunkt i østre del av Aust-Agder. E-18 går igjennom nedre del av kommunen og mange veifarende tar en stopp på Brokelandsheia eller Østerholtheia. Gjerstad har en vakker natur med skogkledde åser. Høyeste punkt er Marishei, 572 meter over havet. Det er bygget ut store hytteområder på Havrefjell, som ligger i Nissedal kommune i Telemark, helt inntil grensa mot Gjerstad og Aust-Agder.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes kommune

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle kommune

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad kommune

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand kommune

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund kommune

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordfører i Marnardal kommune

Lokalpatrio med stort Vårens ordførersamtale er lagt til Gjerstad, og Rune Hagestrand er en mann med hjertet sitt i hjembygda, mye arbeidsiver og mange jern i ilden. Han er opptatt av lokalmiljøet, både som ordfører og privatperson, og han gjør sitt for å utvikle kommunen til beste for alle parter. Det ser ut til at han lykkes godt med det! Med sine 2.500 innbyggere er Gjerstad en relativt liten kommune, men det skjer mye der for tida. Gjerstad har i utgangspunktet vært en landbrukskommune med mange små aktører. Videre finner vi to hjørnesteinbedrifter, Tellefsdal AS og Gjerstad Mek. Industrier, som til sammen har godt og vel 200 ansatte, og som har brødfødd mange gjersdølinger opp gjennom tiden. – Det er mange fordeler med slike bedrifter som kan tilby jobb til mange, men ulempen har muligens vært at det har i noen grad forhindret at folk har reist ut for å utdanne seg og skaffe mer kompetanse. Før i tida var det gjerne sånn at man kunne gå rett fra grunnskolen og ut i jobb. Det har for øvrig endret seg mye, forteller Rune. – I dag er disse bedriftene utvikla så langt at de krever mye kunnskap hos sine ansatte, og det innbærer at kompetansenivået stiger i bygda. Flere drar ut for å ta en utdannelse, og mange kommer gjerne tilbake for å yte sitt i hjembygda. Rune har også vært en av dem som dro ut en periode, og han har lenge vært tilknytta salgsbransjen i Oslo. Det sies gjerne at det står alltid en kvinne bak, og da han traff sin tilkommende, som var fra samme kommune som han selv, og som gjerne ville bo der, var han ikke vanskelig å be. Han fulgte med tilbake og bestemte seg for å gjøre noe for hjemplassen. – Jeg synes det er fint å reise ut for å lære, for så å komme hjem og la noen av erfaringene gagne den plassen jeg hører hjemme på. I 2004 tok jeg initiativet til å starte opp et handelsmarked som er blitt nokså stort i Gjerstad, Brokelandsheiadagene. Det er det sjette arrangementet i rekka i år, og det har stor tilslutning av utstillere og besøkende. Dette markedet er nok hjerte-

barnet mitt, og krever en stor del av min fritid. Som politiker er jeg først og fremst opptatt av å bety noe for bygda. Partipolitikk kommer ikke i første rekke, det er utviklinga i Gjerstad som er viktig. Det politiske miljøet her er svært godt. Vi er gode venner, og vi drar i samme retning for å fremme bygdas beste, selv om diskusjonene kan gå høyt under marsjen, sier han. Og det skjer mye i Gjerstad. Utbygginga av Broklandsheia er i gang, og det kommer til å bli en stor næringspark med tilknytta boligområde. Brokelandsheia ligger ved E18 mellom Risør og Kragerø, og kan dermed sies å bli den nye inngangsporten til Sørlandet. Dessuten skal jernbanen knytte sammen Vestfold- og Sørlandsbanen. Selve knutepunktet med ny jernbanestasjon kommer til å ligge på Brokelandsheia. Det kommer dermed til å bli et samlingspunkt for ganske mange folk. 400.000 mennesker bor innenfor en times kjøring til Brokelandsheia, og det kan komme til å bli stor aktivitet og mye dynamikk. I forbindelse med denne utbygginga har kommunen gjennomført en såkalt plansmie – et grundig planarbeid for Brokelandsheia i et 20-årsperspektiv. I planprosessen har både fagpersoner og kommunens innbyggere fått uttale seg, og sammen bidratt til en framsynt og spennende utviklingsplan. Ved siden av å være ordfører, arrangere markedsdager og delta i plansmie, starta Rune i 1999 www.gjerstad.org <https://epost.ddo.no/exchweb/bin/redir.asp ?URL=http://www.gjerstad.org/>, en nettavis for Gjerstad, med fokus på lokalnyheter og diverse stoff av interesse for sambygdingene. – Jeg har blant anna en fødselsdagskalender der, og der kan man holde seg oppdatert på hvem som feirer bursdag i kommunen. Jeg er overbevist om at denne bidrar til at folk blir litt snillere med hverandre. Det er lettere å sende en hilsen, kanskje kjøpe en blomst eller noe til hverandre fordi man får en påminnelse om andres merkedager. Utflyttede gjersdølinger kan følge med på hva som skjer hjemme, og kanskje kan det til og med bidra til at noen ønsker seg tilbake, smiler Rune. ––– Det kan kanskje være en idé for flere kommuner å opprette en tilsvarende nettside som kan bidra til mer oppmerksomhet for hverandre og for stedet man hører hjemme? AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS

otisk ordfĂ¸rer engasjement

Den solide mekaniske industrien i Gjerstad preges av vilje og evne til innovasjon og dyp fagkunnskap.

Det gode liv finnes overalt i Gjerstad. Her fra vakre Holmen gård.

Gjerstad – den man Gjerstad har det meste; et næringsliv fullt av pågangsmot og innovasjonsvilje, jernbanestasjon og E-18, naturopplevelser både sommer og vinter og en kommune som bygger på samarbeid og medvirkning. Men det viktigste er kanskje gjersdølingene selv. Et romslig og raust folkeferd med sans for muligheter mer enn begrensninger. 30

Gjerstad kommune er Aust-Agders østligste og nyter godt av forbindelse både med Telemark og østlandsområdet og Agder og sørlandskysten. Kommunen har hatt, og har fortsatt, nære forbindelser med Telemark. Men er utvilsomt trygt plassert på Agder. Passe store – Som en relativt liten kommune er Gjerstad opptatt av godt samarbeid med nabokommunene. Vi deltar i flere samarbeidsprosjekter, men er selvsagt opptatt av vår egen identitet og våre egne interesser, sier rådmann Lars Lauvhjell i Gjerstad kommune. Han har tidligere vært ordfører i nabokommunen Risør i flere perioder, men arbeider nå helhjertet og målbevisst for Gjerstads interesser. – Jeg er imponert over evnen og viljen til samarbeid i Gjerstad. Det gjelder både internt i kommunen og i forhold til andre kommuner, sier Lauvhjell. – Er ikke Gjerstad egentlig en for liten kommune? – Hvordan kommune-Norge ser ut i framtida er det opp til sentrale politikere å avgjøre. Med de rammer og de oppgaver

en kommune som Gjerstad har i dag, har vi en god størrelse. Ikke minst er det et godt og effektivt samarbeid mellom administrasjon og politikere i kommunene. Det er også lett for innbyggerne i kommunen å påvirke den lokale utviklingen. Selv om vi, i likhet med nesten alle kommuner i Norge, sliter med økonomien, har vi evne til å satse offensivt. Vi åpner en ny ungdomsskole på Sunde i 2010, har full barGjerstad er en tradisjonsrik stasjon langs Sørlandsbane. Nå legges planer for en ny knutepunktstasjon på Brokelandsheia for sammenkobling av Sørlands- og Vestfoldbanen.

Plansmia for Brokelandsheia har kommet med mange fine visjoner. Slik kan området ved E18 se ut om 20 år. Den nye jernbanestasjonen er selvsagt på plass.

gfoldige kommunen nehagedekning og et omsorgstilbud vi kan være stolte av, sier rådmann Lars Lauvhjell. Mange muligheter Folketallet i Gjerstad har de siste åra vært rimelig stabilt rundt 2500. Mange unge flytter ut av kommunen etter å ha unnagjort videregående skole. – Det er naturlig at ungdom vil ut for å skaffe seg utdanning på universitet og høyskoler og også skaffe seg arbeidserfaring fra større bedrifter. Vår utfordring er å få unge mennesker tilbake igjen etter noen år. Mange som har etablert seg med familie ser fordelene ved å bo i Gjerstad. Boligprisene er her langt lavere enn i pressområdene og vi har et godt barnehage- og skoletilbud. Mange setter også pris på et aktivt foreningsliv og store aktivitetsmuligheter i naturen, sier kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm. Han innrømmer at det er mer utfordrende å sikre interessante arbeidsplasser til de som vil flytte til bygda. – Ser vi på arbeidsmarkedet må vi ikke vurdere Gjerstad isolert. Her er kort kjørevei til nabokommunene samt Arendal og

Grimstad. Kjøreveien til Porsgrunn og Skien er heller ikke mer enn en snau time, sier Rolf Pihlstrøm. Blant dem som har flyttet tilbake til Gjerstad, med kone og unger på lasset, er Ånon Ausland (33). Han er aktiv som lokalpolitiker, idrettsleder og samler av lokale ord og uttrykk. Han er til daglig produksjonsleder ved den mekaniske bedriften Teamtecs avdeling i Gjerstad. – Gjerstad er en kommune med mange muligheter, både i yrkesliv og fritid. Det er lett å trives her, sier Ånon Ausland. Han støttes av Rolf Pihlstrøm: – De fleste er opptatt av helheten i livet, der arbeid og yrke er en viktig del, men der skole, omsorg og ikke minst fritidsaktiviteter har også stor betydning. Gjerstad er en kommune full av ildsjeler og det er veldig lett å bli kjent med folk, sier kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm. Som kanskje begynner å nærme seg en definisjon av det gode liv – i Gjerstad. Matematikeren Niels Henrik Abel vokste opp i Gjerstad.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE

Stor trekompetanse Anders Christensen på Stas kjøkken synes bare det er bra at det er flere trebearbeidende bedrifter i Gjerstad. Det gir grunnlag både for samarbeid og sunn konkurranse.

Gjerstad har tradisjoner som litt av ei treskjærer-bygd, og tradisjonene blir holdt ved like. Flere lokale småbedrifter leverer skreddersydde treinnredninger både til kjøkken, bad og stuer.

– Jeg er opprinnelig treskjærer og holder kurs på Holmen gård. Jeg får også god bruk for treskjærerferdighetene i arbeidet med skreddersydde dører og vinduer på snekkerverkstedet mitt, sier Jonny Vindfjell. Han overtok Valle Snekkerverksted i fjor, og har hatt mange bestillinger fra fjern og nær. – Det har vært travelt, men veldig gildt, sier Jonny, som både restaurerer og snekrer nytt. – Vi liker utfordringer, sier Anders Christensen som driver Stas Kjøkken og Interiør på Sundebru sammen med Svein Birger Mortensen. – Vi leverer mest kjøkken og baderom, men tar alle innredningsoppdrag, sier Anders Christensen. Han synes bare det er bra at flere småbedrifter i Gjerstad driver med trebearbeiding. Det gir sunn konkurranse og faglig skjerping.

Gjerstad Trevare på Kveim er Gjerstads tredje kjente leverandør av treinnredninger av høyeste kvalitet. Daglig leder

Gjeruld Lunden lover stor kreativitet og fleksibilitet for å tilfredsstille selv de mest krevende kunder.

Den beste beliggenheten på Brokelandsheia er til leie Bygget er 42 m langt og 16 m dypt, til sammen 672 kvm (pluss to garasjer på endene av bygget). Lokalet har vært brukt til dagligvareforretning, og er klart for overtakelse umiddelbart. Innflyttingsdato er avhengig av hvor mye som må gjøres av tilpasning til ny bransje. For prospekt og ytterligere opplysninger eller visning, ta kontakt med

Cato Solstad Jonny Vindfjell er opprinnelig treskjærer, men har nå spesialisert seg på dører og vinduer.

Telefon 90 96 62 92 Pb. 52 - 4971 Sundebru E-post: cato-sol@online.no

Holmen gård er et spise- og overnattingssted utenom det vanlige. Den rolige gården er også ideell for møter, kurs og seminarer.

Fred og ro på Holmen Gård

De fleste finner roen på Holmen gård. Den staselige gården øverst i Gjerstad tilbyr også mange aktiviteter på og rundt gården. Freden senker seg over gårdstunet på Holmen gård i øvre Gjerstad. På den vakre gården er det både mat, utstillinger, lokal kulturhistorie og overnattingsmuligheter.

Her er fine turløyper med gården som utgangspunkt. – Kaféen er åpen de fleste dager i uka, forteller Halldis Landsverk, som er en av to drivere på Holmen. Kaféen har ikke så mange retter, men det som serveres er alltid velsmakende. Holmen Gård-suppa med stekt kjøttdeig, løk, purre og bønner er en klassiker. På søndagene lar mange seg også friste av lokal tradisjonsmat. Søsterkake med kaffe hører med. I naborommet til kaféen bugner det av håndlagde ting i tre og tekstil, strikket, vevd og sydd, blåst glass, keramikk, skinnklær, smykker og kurvfletting for å nevne noe. I det store rommet i låven har de dekket langbord og tar i mot store selskaper. Veggene er fulle av treskurd og klær som to lokale kunstnere har laget. Oppe på hemsen eller galleriet over selskapsrommet er en av Norges fineste knivsamlinger. – Vi regner med en travel sommer og henviser til hjemmesidene våre for detaljert program. Et høydepunkt blir nok «Birøktets dag» 2. august. Birøkt og honning har solide tradisjoner i Gjerstad, sier Halldis Landsverk. Hun ser også fram til det stole Abel-seminaret i september. – Ikke glem at det er flott å overnatte her. Vi har 55 sengeplasser på 22 rom, sier Halldis. – Mange legger turen om Holmen sommerstid, sier Halldis Landsverk ved Holmen gård.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE

Brokelandsheia – trafikkn Brokelandsheia ligger like ved E18 og er planlagt for stasjonsområde for en sammenkoblet Sørlands- og Vestfoldbane. Her er

Brokelandsheia har blitt beskrevet som framtidas sentrumsområde. Tettstedet ved E18 i Gjerstad vokser stadig og inneholder produksjonsbedrifter, butikker, kontorer, boliger, kaféer, hotell og til og med en dyrehage. – Vårt mål er at Brokelandsheia bygges ut etter lokale behov og forutsetninger. Vi vil skape et forbilde for bærekraftig stedsutvikling i Norge, sier stedsutvikler Tonje Berger Ausland i Gjerstad kommune. Hun arbeider nå med Brokelandsheia på heltid.

Det er mange meninger om utviklinga på Brokelandsheia, og de aller fleste har kommet til utløp i en plansmie som Tonje Berger Ausland og Gjerstad kommune arrangerte i mars. I løpet av fire travle dager fikk befolkningen i Gjerstad og andre med interesse for Gjerstad anledning til å si sin hjertens mening om Brokelandsheias framtid. Profesjonelle planleggere, arkitekter, politikere og folk flest arbeidet side om side i grupper og i plenum. Forslag ble lansert, prøvd ut på tegnebrettet og ført videre eller forkastet. Til slutt med en rimelig konkret plan vedtatt med tanke på trinnvis gjennomføring. – Jeg er veldig fornøyd med plansmia i og med at så mange deltok med stor entusiasme og et mangfold av idéer. Vi er nå i full gang med å videreføre planene. Første trinn blir å rydde opp i veg- og trafikksystemer slik det ligger på Brokelandsheia i dag, sier Tonje Berger Ausland.

Stedsutviklinger Tonje Berger Ausland ser store muligheter for Brokelandsheia. Nå videreutvikler hun innspill fra den store plansmia tidligere i år.

Jernbanestasjon Brokelandsheia har utviklet seg svært raskt i løpet av de siste 20 åra. Fortsetter utvik-

Tore Solstad regjerer over landets lengste ferskvaredisk på Brokelandsheia.

Lyngrillen på Brokelandsheia er et populært stoppested for de veifarende.

utepunkt og vekstsentrum god plass både til næringsliv, handel og boliger. Dessuten er det fine turområder omkring. lingen i samme takt er det nødvendig å sette klare prioriteringer og målsettinger. Brokelandsheia skårer høyt på nærhet til E18, men det store ønsket er å få en framtidig jernbanestasjon for en sammenkoblet Sørlandsbane og Vestfoldbane. Når det skjer er foreløpig uvisst. – Det er klart at en ny jernbanestasjon på Brokelandsheia med høyhastighetsbane både øst- og vestover vil være helt fantastisk. Vi forsøker å påvirke der vi kan og har også stor støtte fra Jernbaneforum Sør og andre. Vi må bare fortsette det langsiktige arbeidet for å få dette til, sier Tonje Berger Ausland. Hun er ikke enig i at Brokelandsheia satser på for mye, men er ute etter den gode balansen mellom trafikk, handel, næringsvirksomhet og boliger. Nå bygges det ut boligområdet i utmiddelbar nærhet av Brokelandsheia (Lindvollheia) og interessen for boligtomter er stor. Området er også et godt utgangspunkt for friluftsliv med et stort nett av turstier. Brokelandsheia er allerede et viktig tra-

fikknutepunkt med stopp for busstrafikken mellom Oslo og Kristiansand og mange servicetilbud for veifarende, enten de kommer i privatbil eller yrkesbil. Her er to kaféer og et nytt, moderne hotell. – Hotelldriften på Brokelandsheia har gått over all forventning etter at vi startet i fjor. Mange legger også møter og konferanser hit, forteller Terje Rødland, som driver Cinderella på Brokelandsheia. Handelssentrum Brokelandsheia har allerede mange butikker, og kan blant annet på Spar-butikken skilte med landets lengste ferskvaredisk. Tore Solstad leder ferskvareavdelingen og butikken med glimt i øyet og en hyggelig replikk til de fleste kundene – som det blir stadig flere av. – Brokelandsheia er et bra sted å være, men vi må arbeide hardt for å sikre videre utvikling. Hver dag må vi satse for å tiltrekke oss kunder gjennom markedsføring

og hver dag må vi vise en serviceinnstilling og ha et vareutvalg og en kvalitet som gjør at folk kommer igjen, sier Tore Solstad. Brokelandsheia er altså ingen magisk formel for vekst og velstand, men en plattform å jobbe videre ut fra. – Vi har mange kunder fra nabokommunene, ikke minst Risør og en del fra Kragerø. Jeg har stor tro på at vi kan få flere kunder fra Telemark og større deler av Aust-Agder, sier Solstad før han igjen dukker ned i den velfylte kjøttdisken. – Ser vi 20 år fram er Brokelandsheia kanskje en stasjonsby med over 2000 innbyggere og langt mer yrende handels- og næringsliv enn i dag. Mens andre byer sliter med plassmangel og dårlig tilknytning til hovedferdselsårer har vi byggeklare områder for industrireising og store utviklingsarealer, sier stedsutvikler Tonje Berger Ausland.

Brokelandsheia har både nytt hotell og gode og populære spisesteder. Kjøkkensjef Bård Masdalen på Cinderella serverer både tradisjonsmat og moderne overraskelser.

35 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE

Naturopplevelsene står i kø i Gjerstad, særlig i de øvre delene av kommunen mot Telemark. Det er et stort og variert nett av turløyper i Gjerstad bestående av mange mil med merket løype i lett og fint hei- og fjellterreng.

Rikt friluftsliv og plass for alle

Mye folk var samla da det restaurerte branntårnet på toppet av Solhomfjell ble gjenåpnet. Fra toppen av tårnet kan man se over 25 kommuner i fire fylker. FOTO: OLE JAKOB BRÅTEN

Turen opp mot Solhomfjell gir fantastisk utsikt og fin stigning i vakkert terreng. Turen er aktuell hele året, men spesielt på høsten er det mange turgåere i terrenget. En trofast kilde til fristende naturopplevelser er Havrefjell Turlag som har merket korte og lange turløyper i store deler av kommunen. Turlaget er et lokallag av Arendal og omegn Turistforening og har i løpet av vel seks år opparbeidet seg over 400 medlemmer. En populær tur er å følge merket DNT- løype over fjellet til Gautefall. Det er fine turløyper i grenseområdene mellom Gjerstad og Nissedal. De høyeste toppene her er Havrefjell og Solhomfjell. Fra toppen av tårnet på Solhomfjell kan man se til 25 kommuner i fire fylker. Det er også utsyn over havet. Ikke minst er utsikten god fra toppen av det gamle branntårnet, som nå er restaurert, sikret og satt opp igjen. Gjerstad er i ferd med å utvikle seg til en skikkelig tur-kommune, og det er også fine, merkede løyper med utgangspunkt i Holmen gård og Brokelandsheia. Mange velger også å følge der vakre Gjerstadvassdraget nedover mot Søndeled. Dette kulturminnelandskapet kan følges både på stier langs elver og vann eller i kano på vannet. Med noen få unntak (Prestefoss, Brokelandsdammen og Stifoss, der kanoen må bæres noen meter) er dette en rolig og vakker padletur. Vinterstid samler løypene ved Kleivvann og Drivheia mye folk. Gode snøforhold og topp preparerte løyper frister både bedagelige turgåere og fartsglade konkurranseløpere.

Fra Kvennkjennene går det merket løype over til Gautefall i Telemark. Den Norske Turistforening åpnet løypa i 2006 etter stor dugnadsinnsats fra turentusiastene i Havrefjell Turlag.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE

Møllafestivalen samler rundt 1000 mennesker hver seinsommer. Her mangler det verken på lyd- eller lyseffekter.

Mølla Music – festival og studio:

Dundrende stillhet Fra USA og mange land i Europa reiser hardrockband til Mølla i Gjerstad for å spille inn nye plater. I det avanserte studioet i den gamle mølla dundrer musikken. Utenfor er det stille og vakkert. Det eneste som svakt høres er fuglesang og sus fra Prestefossen. Mølla har blitt et begrep innen musikkverdenen, og «mølleren» selv Knut Magne

Valle vendte for noen år siden tilbake til hjembygda Gjerstad etter å ha arbeidet med lydinnspilling ved flere studioer i Oslo. – Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som i år. Vi får stadig nye henvendelser fra band, samtidig som de som har spilt inn her tidligere vil komme tilbake, forteller Knut Magne Valle. Han er sikker på at musikerne ser fordelene ved å arbeide hardt og konsentrert på et vakkert og rolig sted. Det gir både inspirasjon og påfyll av krefter. – Ved plateinnspillinger i storbyene forsvinner alle hver til sitt på kvelder og netter. Her bor alle sammen og kan konsentrere seg hundre prosent om innspillingen. Det høres positivt på musikken, sier Knut

Magne. Han har nettopp hatt besøk av et gresk band som tok turen forbi mange kjente innspillingssteder i Europa for å komme til Gjerstad. Knut Magne Valle har også lagt planer for den årlige Mølla-festivalen, som i år arrangeres helgen 14.–15. august. Flere navn på plakaten er allerede klare, og Knut Magne lover både hardrock og mer følsomme toner. – Dette skal være en mangfoldig festival og jeg vil ha med både voksne og ungdom, med ulik musikksmak, sier Knut Magne. Han venter ca. 1000 besøkende til Mølla-festivalen og lover trolsk stemning med fakler rundt det fine amfiet ved Mølla Studio.

Knut Magne Valle er erfaren lydtekniker både i studio og under konserter (bildet til venstre).

TVEDESTRAND Bokbyen ved Skagerrak x x x

Mange varierte bokutsalg, bokkroker og antikvariat Arrangement for store og små Koselige spisesteder

www.bokbyen-skagerrak.no Tlf. 37 16 40 30

Nye bøker fra Bokbyen Forlag:

Her får du alt fra grunnmur til flisfyringsanlegg! Disse produktene står vi inne for! TELLEFSDAL AS leverer utstyr for veivedlikehold til kunder som forlanger kvalitet og holdbarhet.

Brokelandsheia, 4993 Sundebru Tlf. 37 15 88 70 - Fax 37 15 88 71 post@bjordammen.no

www.tellefsdal.no 4993 Sundebru Tel. 37 11 92 00 Faks 37 15 85 40

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE

Tellefsdal AS og Tellefsdal Kjetting:

Nyskapning og gode idéer Innovasjon og nye, gode idéer er typisk for all mekanisk industri i Gjerstad. Dette preger mer enn noe annet den todelte hjørnesteinsbedriften Tellefsdal. Mest kjent er nok Tellefsdals kjettinger, som holder kjøretøy trygt på vinterveiene over hele verden. Nytt av året er kjettinger med firkantpigger.

Tellefsdal har tatt patent på firkantpiggene som gir kjettingene bedre grep og feste. Tellefsdal Kjetting eies av Gunnebo-Anja Industrier mens Tellefsdal AS eies av Mählerkonsernet. Begge bedriftene er gjennom eierskap og solide tradisjoner forberedt på både gode og dårlige tider. Og det kan trengs. Ikke minst kjettingmarkedet er, i tillegg til svingende konjunkturer, også sterkt påvirket av klima og snøfall. Det samme gjelder brøyteskuffer. Industrieventyret Tellefsdal har røtter tilbake til 1933. Da startet Peder Tellefsdal industriell produksjon av kjettinger.

Noen tiår seinere ble industribedriften Stiansen & Øya etablert i Tellefsdals nabolag. Denne bedriften begynte produksjon av en helt unik snøplog. Begge bedriftene fortsatte sine virksomheter, og fikk stadige ideer til nye produkter og forbedringer av det som allerede var laget. I 1983 ble selskapet Tellefsdal & Øya etablert og i 1990 gikk selskapene sammen i en produksjonsvirksomhet under navnet Tellefsdal. Det ble etablert en avdeling for mekanisk produksjon og en avdeling for kjettinger. I de siste åra har nye eiergrupper kommet inn, men det er ingen tvil om at bedriften på Fiane er trygt plantet i Gjerstad. – Jeg har kommet inn i bedriften i nyere tid, men blir

Kjettingproduksjoner går i bølgedaler etter som markedet svinger. Nå er det nedgangstider i USA, men solide snøvintre kan få fart i markedet igjen.

Kenth Hausland Pedersen i Tellefsdal AS liker snøvintre. Da blir det behov for de solide snøskuffene fra Tellefsdal. slått av den evnen og viljen til nyskapning som ligger i bedriftskulturen, sier salgs- og markedssjef Dag Thorvaldsen i Tellefsdal Kjetting. Han er nå svært spent på de nye kjettingene Quatro, som sikrer et solid feste i snø og is ved hjelp av en firkantet kjetting-pigg. – Om noen år tror jeg alle kjettinger vil ha firkantpigger. De er mer aggressive og effektive på all slags vinterføre. Derfor har vi brukt mye ressurser på å få de nye kjettingene patentbeskyttet, sier Dag Thorvaldsen. Han ser spesielt fram til at det store og viktige amerikanske markedet, som nå er rammet hardt av finanskrise, skal komme til hektene igjen. – Jeg er også en tilhenger av solide snøvintre. I alle fall når jeg uttaler meg som bedriftsle– Jeg har kommet inn i bedriften i nyere tid, men blir slått av den evnen og viljen til nyskapning som ligger i bedriftskulturen, sier salgs- og markedssjef Dag Thorvaldsen i Tellefsdal Kjetting.

der, ler Kenth Hausland Pedersen. Han leder den mekaniske produksjonen ved Tellefsdal AS, bare noen få hundre meter unna kjettingfabrikken. – For oss er det viktig å ha et produktspekter som både dekker behovet for snøryddeutstyr i lange snøvintre og produkter som ikke er så klimaavhengige, sier Hausland Pedersen, som blant annet har fått gode tilbakemeldinger på de store feiemaskinene som Tellefsdal leverer for motorveier.

Den Lille Dyrehage – stor nok Den store dyrehagen ligger i Kristiansand. Men, den lille dyrehagen ligger på Brokelandsheia i Gjerstad. Den Lille Dyrehage er mer enn stor nok til at besøkende kan glede seg over og skremmes av dyr og reptiler i mange timer. Gjerstad har i sommer fått et opplevelsessted for hele familien etter at de unge dyre-entusiastene Terje Jensen og Nils Harald Reiersen har åpnet Den Lille Dyrehage i et helt nytt bygg like nedenfor Cinderella. – En drøm har gått i oppfyllelse, sier de to gründerne som frister med nærkontakt med slanger, krokodiller, aper, fisker og fugler fra verdens eksotiske hjørner. Alt i rommelige og naturtro omgivelser i en fuktig og varm sommertemperatur. – Den Lille Dyrehage er en

helårs-attraksjon og vi har undervisningstilbud for skoleklasser, barnehager og institusjoner. Vi er veldig spente på den første sommersesongen, men tror vi kan friste både veifarende og fastboende i Agder og Telemark, sier Terje og Nils Harald. De har forberedt åpningen i snart fem år og har hentet dyr, som alle kommer fra fangenskap, fra flere land. – Nå trives dyra etter å ha roet seg og funnet seg til rette i dyrehagen. Det samme gjør vi og publikum, sier Terje Jensen og Nils Harald Reiersen. Nils Harald Reiersen er krokodillerøkter.

Terje Jensen viser fram en kraftig, men giftfri tigerpyton. De som vil k an få legge den rundt halsen og får et diplom for bragden.

Velkommen til Statoil Brokelandsheia! Åpningstider: Mandag–Fredag. . . . . 07.00–23.00 Lørdag . . . . . . . . . . . . 08.00–23.00 Søndag . . . . . . . . . . . 09.00–23.00

Telefon 37 15 83 93 - 4993 Sundebru

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE

Picomeds medarbeider Bjørnar Gjerde demonstrerer spisehjelpemiddelet som gjør at mange funksjonshemmede kan klare seg uten hjelp fra andre.

Picomed på Brokelandsheia:

De gode hjelperne Det ser så enkelt ut og de er så enkle å bruke. Men det ligger lang produktutvikling og avansert teknologi bak mange av løsningene som Picomed tilbyr brukere over hele landet. Picomed leverer først og fremst utstyr til landets hjelpemiddelsentraler, som igjen bidrar til et bedre og lettere liv for tusenvis av mennesker med funksjonshemninger og nedsatt bevegelighet. Picomeds hovedprodukter finner vi innen området omgivelseskontroll. Det er hjelpemidler, ofte i system, som gjør brukere i stand til å betjene elektriske maskiner og installasjoner. Brukerne har begrenset bevegelighet, og kan for eksempel sitte i rullestol. Da er det ikke så enkelt å slå av lysbryteren på veggen eller trekke for gardinene bak sofaen. Picomeds hjelpemidler fører til at mange funksjonshemmede og eldre får et mye lettere og bedre liv i hjemmet, og slipper å bry andre med småoppgaver hele tiden. 42

Picomed leverer også dynamiske armstøtter og bladvendere til hjelp for dem med svak styrke i armene og spisehjelpemidler for dem som har vanskelig for å spise selv. – Vi utvikler idéer og står for salg, tilpasning og service, men setter sammen produkter der mange underleverandører bidrar. Det vil si at vi ikke har en stor produksjonsbedrift her på Brokelandsheia, men likevel en aktiv sentral for all virksomheten vår over hele Norge, sier daglig leder Roger Pedersen. Han legger til at eksporten av Picomeds produkter også er økende. – Vi leverer ikke et stort spekter av hjelpemidler, men har satset på stadige nyvinninger og forbedringer innen omgivelseskontroll. Her har vi høy kompetanse både innen produktutvikling, produksjon og salg, sier Pedersen. Picomed har ni ansatte og holder til i eget bygg litt i utkanten av Brokelandsheia. – Her trives vi bra, og gleder oss over alle forbedringer av E18 både øst- og vestover. Når jernbanestasjon og høyhastighetstog kommer på Brokelandsheia, blir det interessant. Vi er mye på farten og alle

framskritt som gjør reisen til Oslo raskere og mer komfortabelt er et pluss, sier Roger Pedersen. – Vi utvikler idéer og står for salg, tilpasning og service, men setter sammen produkter der mange underleverandører bidrar, sier daglig leder Roger Pedersen ved Picomed.

Gjerstad mek. verksted:

Det solide valget Gjerstad er navnet på et sted og en kommune, men også en serie produkter som inngir forventninger om soliditet og kraft. Ikke ulikt gjersdølingene sjøl. Gjerstad Mek. Industri på Brokelandsheia har i 45 år laget skuffer og annet utstyr til anleggsmaskiner. Produktene skal være bunnsolide for å tåle hard bruk i år etter år. – Vi bruker Gjerstad-navnet i all vår markedsføring, og det klinger godt. Mange av kundene våre forbinder ingenting med stedsnavnet Gjerstson Moe, som er administrerende direktør i Gjerstad mek. – Vi har aldri vært etablert i noen annen

Gjerstad mek. industrier er strategisk plassert på Brokelandsheia og produserer først og fremst skuffer og annet utstyr for anleggsindustrien.

kommune enn Gjerstad, så sammenligningsgrunnlaget er dårlig. Men vi har bare positivt å si om å holde til i Gjerstad, og ikke minst på Brokelandsheia. Den store og positive markedsføringen av Brokelandsheia har også kommet oss til gode. Nå slipper vi i alle fall å forklare kundene våre hvor vi holder til, sier Tor Kjetilson Moe. Gjerstad Mek. produserer og leverer store og tunge produkter, og er avhengige av god tilgang til hovedvei. Nå er de etablert 50 meter fra E18, og logistikken er det ikke noe å klage på. Gjerstad Mek. ble etablert av Kjetil Moe, som selv drev som maskinentreprenør. Han ville ha bedre skuffer enn de som da ble levert til anleggsmaskinene, og endte til slutt opp med å designe og produsere de nye skuffene selv. Bedriften har flyttet tre ganger i Gjerstad. I1998 ble bedriften etablert på Brokelandsheia.

– Vårt mål er utvikle nye produkter som gjør oss indre sårbare for svingninger i markedet, sier Tor Kjetilson Moe, administrerende direktør ved Gjerstad mek. industrier.

– Vi er veldig utsatt for svingninger i markedet, det gjelder også i år da hele vårt marked er preget av den internasjonale finanskrisen. Ved siden av de tradisjonelle Gjerstad-produktene er vi derfor ute etter å utvikle nye produkter, ikke minst rettet mot offshore og marine. Målet er å kompensere for de store svingningene i produksjonen av våre kjerneprodukter, sier Kjetilson. Han vil fortsatt at bedriften, som har ca. 65 ansatte, skal være en hjørnesteinsbedrift i Gjerstad. – Vi kan vurdere å flytte ut deler av produksjonen til andre europeiske land og Asia for å kunne møte det internasjonale konkurransen på en best mulig måte. Men vi vil gjerne utnytte kapasiteten i Gjerstad bedre og satser på sikt på at det blir noen flere ansatte hos oss på Brokelandsheia, sier Tor Kjetilson Moe. Han er en varm tilhenger av fortsatt vekst på Brokelandsheia, men er foreløpig mer opptatt av vei enn jernbane for bedriftens beste. – NSB må få en annen tilnærming til godstransport og logistikk hvis tog skal bli aktuelt for oss. Men får vi høyhastighetstog og stasjon på Brokelandsheia kan vi hente dyktige medarbeidere i en mye større nærområde. Det er bra, sier Kjetilson.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ GJERSTAD KOMMUNE

TeamTec, avdeling Gjerstad:

Fra Gjerstad til de sju hav TeamTec er et eksempel både på regionalt samarbeid i Aust-Agder og de internasjonale mulighetene det lokale næringslivet har. TeamTec har hovedkontor i Tvedestrand, men en viktig del av produksjonen av forbrenningsovner foregår i Gjerstad. TeamTec disponerer lokaler i tilknytning til Tellefsdals Kjettingfabrikk. I Gjerstad har de ikke bare gode lokaler, men kan også nyte godt av den store kompetansen mange gjersdølinger har innen mekanisk industri. – Det er riktig at vi har mange dyktige fagfolk å velge i her i Gjerstad. Her er en stor mekanisk industri med solide tradisjoner, sier Ånon Ausland, som er produksjonsleder ved TeamTec, Gjerstad. Han tar seg tid til en prat midt i et besøk fra en gruppe fra Kina. Det er et eksempel på TeamTecs internasjonale marked og kontaktnett. TeamTec driver lisensproduksjon i Kina, men arbeider langsiktig i Norge med over 100 ansatte i Tvedestrand og Gjerstad, TeamTec leverer forbrenningsovner og ejektorer for rask for-

flytning av væske og brannsikre vinduer til skip og borerigger, og kan med rette kalle seg en miljøbedrift. Forbrenningsovnene sikrer forsvarlig håndtering og forbrenning av ulike typer avfall og er et godt bidrag i kampen mot økt forurensning av verdenshavene. Bedriftens slagord er da også «Save our Seas – bevar havene». Hovedidéen er at skip og borerigger i drift ved hjelp av forbrenningsovner selv kan forbrenne avfall til ufarlig aske. – Vi er stolte av produktene våre og det føles godt å bidra til å minske forurensningen i havene, sier Ånon Ausland. – NSB må få en annen tilnærming til godstransport og logistikk hvis tog skal bli aktuelt for oss. Men får vi høyhastighetstog og stasjon på Brokelandsheia kan vi hente dyktige medarbeidere i en mye større nærområde. Det er bra, sier Kjetilson.

– Vi er stolte over å jobbe i en miljøbedrift, sier produksjonsleder Ånon Ausland ved TeamTec i Gjerstad.

TeamTec, som har hovedkontor i Tvedestrand, nyter godt av den solide kompetansen og innovasjonsviljen innen mekanisk industri i Gjerstad.

Stedsutvikling i 100 ved E18 • • • • • • • • •

Over 40 virksomheter Nærmere 500.000 besøkende Flere nyetableringer underveis Ledig nærings- og serviceareal Ledige industritomter Skysstasjon Fremtidig knutepunktstasjon for jernbane Kort vei til hav og hei Store befolkningssentra under 1 time unna

Med særlig fokus på byggeskikk, infrastruktur og myke trafikanter har næringsområdet tett inntil E18 blitt en åpenbar suksess. Nå har Brokelandsheia imidlertid nådd et veiskille der viktige strategiske beslutninger må fattes og planer legges for fremtiden. Det er utfordringer som har skapt et stort engasjement i Gjerstad kommune.

Sats på fremtiden – sats på Brokelandsheia! Gjerstad kommune Telefon 37 11 97 00 E.post: postmottak@gjerstad.kommune.no

Prosjektleder/stedsutvikler Tonje Berger Ausland Telefon 37 11 97 74 E-post: tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -vegg over hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fleksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser. GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening. systemhimling.no Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

glasstak.no

Systemhimling SiA Gimlemoen

systemvegg.no

systemgulv.no Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Breivik Glassvegg Kjevik

SYSTEMINNREDNING

Nytt kontor på dagen!

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.

glassvegg.no Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

foldevegg.no Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

Medlem av:

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no 45

Næringsinstanser i Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no Aaudnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Eva Richter Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 95 25 01 40 E-brev: eirichter@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS. Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Almar Friestad Tlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.no Flekkefjord kommune: Rådmann Svein Hermansen Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: svein.hermansen@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Næringsrådgiver Hans Fløystad Tlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50 E-brev: hans@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådmann Bente S. Urdal Tlf. 37 96 12 03 - Fax 37 96 12 01 E-brev: Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no Plan- og næringsrådgiver Asbjørn Grøvan Tlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04 E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no Lyngdal kommune: Lyngdal nærings og reiselivsråd A/L: Næringssjef Ståle J. Olsen Tlf. 38 34 40 00 - Fax 38 34 55 44 - Mobil 91 68 94 84 E-brev: lnr.al@online.no Mandal kommune: Rådmann Erik Hillesund Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.no Sjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no Marnardal kommune: Rådmann Per Storetveit Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 17 66 76 E-brev: per.storetvedt@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjeverak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Næringskonsulent Paul Solberg Tlf. 37 17 02 00 - Fax 37 17 02 01 - Mobil 95 08 32 30 E-brev: paul.solberg@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS: Daglig leder Halvor Rismyhr Tlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 08 - Mobil 90 03 90 88 E-brev: halvor@venneslavekst.no Åmli kommune: Plan- og næringsleiar Torgeir Neset Tlf. 37 18 52 53 - Fax 37 18 52 49 E-brev: torgeir.neset@amli.kommune.no Åseral kommune: Næringssjef Øyvin Moltemyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Næringslivet går så det suser, men hvor lenge? Det er ingen tvil om at næringslivet i Agder har vært inne i en gullalder. Det vises blant annet ved at sysselsettingen i industrien har utviklet seg bedre enn landsgjennomsnittet siden 2000. Deler av næringslivet har også vært gode til å utvikle innovasjoner, som for eksempel nye produkter eller tjenester. Mye av innovasjonene i Agder har skjedd i et tett samarbeid mellom bedrifter og kunder, som for eksempel innen olje- og gassindustrien (NODE) eller innenfor IKT-næringen. Denne måten å innovere på kalles på fagspråket for DUI (doing, using and interacting). Oversatt til norsk betyr det noe sånt som læring gjennom prøving og feiling sammen med andre bedrifter. Et fellestrekk ved denne måten å innovere på er at bedriftenes viktigste kunnskap utvikles gjennom erfaring og problemløsning. Et annet fellestrekk er at innovasjonene skjer gjennom små skritt fra prosjekt til prosjekt og fra kunde til kunde. Denne måten å innovere på har hittil vært svært vellykket for næringslivet i Agder. Spørsmålet er om det er en farbar strategi også i framtida. For å analysere det spørsmålet, vil vi bruke data fra en innovasjonsundersøkelse utført av Agderforskning. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at 65% av de spurte bedriftene hovedsakelig har fokus på DUI-måten å innovere på. Bedriftene har ikke utført forsk-

Kobling av forskningsbasert kunnskap med erfaring er sentralt for å utvikle en teknologisk plattform i bedrifter. ning og utvikling internt i bedriftene eller sammen med andre, og har heller ikke utpekt personer i bedriften til å arbeide store deler av arbeidstida med innovativ aktivitet. Mulige negative konsekvenser av denne innovasjonsmåten er at bedriftene i liten grad får utviklet en generell teknologisk plattform eller systematisert kjernekompetanse som kan brukes for å skape nye produkter. I høykonjunkturperioder kan dette være en lønnsom strategi. Bedriftene bruker ressurser til å produsere sine kjente produkter og tjenester så effektivt som mulig og tilpasse disse til bestemte kunder og markeder. Ulempen med denne strategien kan vise seg når etterspørselen reduseres eller mar-

kedet faller bort. Da kan bedriftene mangle en plattform for å utvikle nye produkter, tjenester og løsninger. Innovasjonsundersøkelsen viste at omtrent 12% av bedriftene innoverer etter den klassiske, forskningsbaserte måten, der bedriftene har en egen FoU-avdeling og samarbeid med eksterne forskningsmiljøer. Mange av de såkalte Eyde-bedriftene er i denne gruppen. Videre var det omtrent 16% av bedriftene som har intern forskning og utvikling uten å følge den klassiske forskningsbaserte innovasjonsmodellen, men som har kunnet systematisere sine erfaringer og kunnskaper i en teknologisk plattform eller kjernekunnskap. En del NODE-bedrifter faller i denne gruppen, det samme gjelder noen IKT-bedrifter. Disse to typene av bedrifter vil ventelig være bedre i stand til å makte endringer i etterspørsel enn flertallet av DUI-bedriftene. Dette er bedrifter som er viktige for videre utvikling av næringslivet på Agder og kan være sentrale samarbeidspartnere for støttesystemet, som banker, Innovasjon Norge og UiA. Den største utfordringen på sikt er kanskje å få den store andelen av DUI-bedrifter til å kunne arbeide mer systematisk med utvikling av sin kjernekompetanse. AV ARNE ISAKSEN OG JAMES KARLSEN, UIA OG AGDERFORSKNING

BLAD

Returadresse:

Dale+Bang

13608-314-211099

Grafisk Partner Postboks 384, 4664 Kristiansand S Kilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

TENK DEG AT TRAFIKKLYSENE GÅR BANANAS MIDT I RUSHTRAFIKKEN

Det er enkelte scenarier vi mennesker vil unngå. Skip og oljerigger uten styring. En mørklagt by. Frustrerte bilister. Det er avgjørende at infrastrukturen fungerer som den skal. Og når den skal.

I Otera har vi elektroteknisk spisskompetanse innen industri, marine, elkraft, tele og samferdsel, samt olje, bygg og anlegg. Vi spesialiserer oss på å utvikle, drifte og vedlikeholde smarte og stabile løsninger som holder driften i gang.

Som en av landets største elektrotekniske entreprenører er det vår jobb å legge til rette for at du kan gjøre din. Vi er over 800 dyktige medarbeidere som er forberedt på utfordringer og tøffe tak, og vær sikker, vi gjør alt vi kan for at du rekker hjem til middag og alltid er på nett. For vi vet at livet er enklere når alt fungerer.

www.otera.no

L IVE T E R E NKL E R E NÅ R A LT FUN G E RE R