Agdernæring

Nr. 1 Mars 2009 11. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Vi setter fokus på nærings- og kulturliv i Marnardal kommune Se side 24 – 36

Nye Toyota Avensis Teknologi til et nytt nivå

LES MER PÅ NYEAVENSIS.NO I Nye Toyota Avensis er de nye motorene bygget på filosofien “Toyota Optimal Drive”. Motorene gjør at du påvirker miljøet minst mulig, samtidig som de gir deg økt effekt og høyere dreiemoment.

Et av de beste eksemplene på den nye filosofien er de nye Valvematic bensinmotorene, som reduserer utslippet med opptil 26% avhengig av motorstørrelse og type. Samtidig øker effekten med opptil 20%. De rene dieselmotorene er også endel av ”Toyota Optimal Drive”. Her har vi satset enormt på å utvikle renseutstyr som fjerner både NOx og partikler fra dieseleksosen.

D-CAT KATALYSATORSYSTEM

Multidrive S er en trinnløs automatisk girkasse som gir deg langt bedre drivstoffutnyttelse, jevnere kjøring og bedre akselerasjon enn konvensjonelle automatgirkasser.

MULTIDRIVE S AUTOMATGIR

Sørlandsparken - Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

T O Y O T A AR E N D AL A S

T O Y O T A F L E K K EF J O R D A S

Skarpnes, 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

Trøngsla 4, 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

Nye Avensis fra kr 288.100,- Forbruk, blandet kjøring: 2.0 l D-4D 0,54 l/mil. Utslipp CO2 2.0 l D-4D 141 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning samt 3 år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services.

Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om

2

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

... og navnet er Agder!

Redaksjonen i Agdernæring ser det ikke som sin viktigste oppgave å mene noe om alt og ett, men snarere å sørge for at andres meninger blir gjort kjent.

I den siste tida har vi imidlertid igjen lagt merke til en mening som vi er så uenige i at vi tross dette ønsker å uttrykke vårt standpunkt.

Det dreier seg om navnet på et (forhåpentligvis) sammenslått agderfylke. For vår del har vi aldri vært i tvil, og tenkter oss vel knapt muligheten for at andre kunne være det heller: Navnet må bli AGDER. Men så er det altså lokalpolitikere som både foreslår og begynner å bruke «Sørlandet» som et passende navn for et nytt sammenslått fylke. Vi ser også at journalister bruker betegnelsen Sørlandet

som geografisk område når de sannsynligvis mener Agder. Om dette er tilsikta og de har en agenda, eller om det bare skyldes mangel på historisk og geografisk kunnskap, vet vi ikke. Men det kunne være interessant å få en nærmere beskrivelse av hva hvilke kommuner som omfattes av betegneslen dersom det første er tilfelle.

Med all respekt for Wilhelm Krag; vi er takknemlig for Sørlandet, for Sørlandsbanen, sørlandsdialekta osv. Men Sørlandet er betegnelsen på en del av landet vårt uten helt faste grenser. Fylket, derimot, må hete Agder, og ingen skal være i tvil om hvor grensene går – heller ikke etter at Aust- og VestAgder er blitt ett fylke: AGDER.

ISSN 1501-9705

Manpower Communication 0109

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 1 - MARS 2009 - 11. ÅRG. OPPLAG: 7.300 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.

1/1 side kr. 12.000.- ● 1/2 side kr. 6.500.1/4 side kr. 3.500.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Trykk:

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Usikre tider?

Innleie fra Manpower er riktig medisin!

Med Manpower får du fleksibilitet og minimal risiko. Vi har flere gode medarbeidere enn noen gang, klare til å hjelpe deg.

Ta kontakt med Manpower i Kristiansand på tlf: 22 01 80 00.

Hos oss møter du dyktige konsulenter som er eksperter på arbeidsmarkedet. www.manpower.no/kristiansand

Forsidefoto:

Velkommen til Marnardal.

Side 24–26.

FOTO: JOHN ERIK KRISTENSEN KULTURSJEF, MARNARDAL KOMMUNE

3

Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter.

Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt syv ansatte; fire eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær.

Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Rådgivning viktig i krisetider Næringsmegleren Sædberg & Hodne merker finanskrisen på flere måter; rekordstort utvalg av lokaler til leie, – Også i Kvadraturen er lengre beslutnings- det ledige lokaler, forteller Jens Helge Hodne, megler prosesser og økt hos Næringsmegleren rådgivning.

Sædberg & Hodne.

– I gode tider handles det raskt og ikke alltid like gjennomtenkt. I dårligere tider merker vi at stadig flere stopper opp, tenker seg om, og gjerne vil ha råd før de handler, sier Jens Helge Hodne, megler hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne.

Det kan være eiendomsbesittere som vil ha hjelp til reforhandling av leiekontrakter, det er utleiere som sliter med leietakere som ikke har

finansieringen i orden, og det er eiendomsbesittere som ønsker råd for hvordan de kan hjelpe leietakere i en vanskelig situasjon.

– Det kan også være eiendomsinvestorer som vil ha råd til å tenke fremtidige investeringer, det kan være spørsmål om planer for eiendomsbygg bør realiseres eller legges i skuffen. Vi har fått en rekke spørsmål i forbindelse med konkurser. Vi har en advokat blant våre an-

satte som har styrket vår kompetanse på rådgivning, sier Hodne.

– I smalere tider ønsker mange arealeffektive kontorlandskaper. Vi hjelper gjerne til med å tenke nytt, sier Hodne.

Krisetider i fjor høst – Finanskrise og urolige perioder har utvilsomt påvirket næringsmarkedet i Kristiansand. Vi merker lavere aktivitet og beslutningsproses-

Grafene viser hvordan markedet har endret seg i Kristiansand de siste årene.

4

g

sene tar lengre tid. Når det er sagt, Kristiansand er ikke så hardt rammet som for eksempel Oslo og andre større byer, først og fremst takket være store oljerelaterte bedrifter som har fulle ordrebøker, legger Hodne til.

Han har registrert at det har blitt noe bedre enn det var i fjor høst, mye takket være lav rente.

– Men det er fortsatt uro i markedet, sier han.

Godt utvalg Et tegn på vanskelige tider er at antall kontorlokaler og butikklokaler øker. Det sees tydelig på veggen hos Næringsmegleren hvor det henger utleieprospekter på rekke og rad. Flere forretningslokaler og butikklokaler midt i Kvadraturen er til leie.

– Vi har aldri tidligere hatt et så godt og bredt utvalg av lokaler til leie. Når i tillegg etterspørselen er redusert, fører dette til lavere priser.

Prisfallet er størst på butikklokaler, men det er også mange ledige kontorlokaler til fallende priser. For de som er på jakt etter næringslokaler eller butikklokaler, er det en god tid nå, mener Hodne.

Lite salg Utvikling av nye eiendomsprosjekt har bremset kraftig opp. Og på kjøp og salg av næringseiendom har det vært

en nedgang det siste halve året.

– Omsetningen av næringseiendommer stoppet så godt som opp da krisen satte inn i høst, men som følge av den kraftige rentereduksjonen har omsetningen tatt seg noe opp igjen, det er igjen blitt mer interessant å kjøpe næringseiendommer, sier Hodne.

–Vi har et rekordstort utvalg av lokaler til leie, sier Jens Helge Hodne, megler hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne.

Vindkraft

– en spennende industriutvikling med Agder i tet!

Hva er de faktiske mulighetene for leverandørindustrien i vindkraft- og vindmøllemarkedet? Dette var temaet når «vindkraftentusiastene» inviterte til seminar på UiA i Kristiansand!

Vindkraft er verdens raskest voksende industri. Norge har ikke startet den industrielle utviklingen innen vindkraft grunnet mangel på store norske utbygginger som trigger en slik utvikling. Imidlertid vil det i år og neste år bli tatt investeringsbeslutning på flere større utbygginger.

Dette vil bety store muligheter for norsk industri.

Leverandørnett Olje og Gass (LOG) i samarbeid med Agder Energi og Vestas arrangerte et vindkraftseminar på UiA. Dette var det tredje av totalt seks regionale vindkraftseminarer som tar for seg de industrielle mulighetene som ligger i denne bransjen for leverandørindustrien.

Bakgrunnen for LOGs fokus på fornybar energi, og spesielt vindkraft, ligger i at LOG ble kontaktet av sentrale aktører innen vindkraftbransjen for å se på mulighetene for å overføre de erfaringer som har blitt gjort under oppbyggingen av et leverandørnettverk innen olje- og gassbransjen til vindkraftutbygging. LOG har som kjent

Kjell Rune Nakkestad, KRNCoaching, som er prosjektleder for forstudie LOGVindkraft ledet seminaret på UiA med nærmere 80 deltakere og et omfattende program.

siden 2003 formidlet leverandørrelevant informasjon til markedet om olje- og gass prosjekter og har ca. 400 medlemsbedrifter. Konklusjonen fra LOG var at dette med forholdsvis enkle grep lot seg gjennomføre, og i oktober i fjor ble prosjektet igangsatt.

Prosjektet er delt inn i tre faser; forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt.

Forstudiet skal avklare verdiskapningspotensialet for norske leverandørbedrifter i vindkraftbransjen, og således berede grunnlaget for etableringen av et permanent leverandørnettverk for vindkraftutbygginger. Innovasjon Norge støtter prosjektet økonomisk sammen med sentrale samarbeidspartnere som StatoilHydro, Vestavind Kraft, Agder Energi, Statkraft, Lyse Energi m. fl. I prosjektet er det dessuten definert en styringsgruppe og referansegruppe bestående av sentrale personer i landets største energiselskaper, sentrale leverandørbedrifter og fra olje og energidepartementet.

FOTO: BEINT FOSS

Potensialet for leverandørindustrien bør så absolutt være tilstede. Enova har som målsetting å bygge ut ca. 3 TWh vindkraft innen 2010. Hittil har Enova støttet utbygging av vindkraft med en forventet produksjon på ca. 1,1 TWh. Dette innebærer at det gjenstår utbygginger med en forventet produksjon på ca. 1,9 TWh. Det er derfor naturlig å anta at det i de nærmeste årene vil komme flere større vindkraftutbygginger i Norge, og det er derfor svært viktig at norsk leverandørindustri er forberedt. Vindkraft er verdens raskest voksende industri og norske selskaper med erfaring fra f.eks. leveranser til olje- og gassindustrien har store muligheter til å kapitalisere på sine erfaringer og kompetanse innen vindkraftindustrien. Denne erfaringen og kompetansen kan også gi norske selskaper et konkurransefortrinn med tanke på leveranser til utenlandske vindkraftutbygginger. Her ligger det også betydelige muligheter for å skape nye arbeidsplasser.

Danmark har vist at det er mulig å bygge opp en internasjonalt konkurransedyktig vindkraftindustri. Denne eksporter i dag for ca. 50 mrd. årlig og er Danmarks største eksportindustri. I denne sammenhengen er det spennende å tenke på at Norge har Europas beste vindkraftressurser.

Imidlertid er det svært få norske selskap som pr. dags dato leverer varer og tjenester til store norske eller utenlandske vindkraftutbygginger. Utviklingsmessig ligger Norge langt bak andre land som Danmark og Tyskland, og det er derfor

f.v Øyvind Stakkeland, direktør Vindkraft – Agder Energi, Morten Bygland konst.leder LOG og Theis H.Pedersen, rådgiver Vestas Casting Kristiansand

viktig å starte utviklingen nå. LOG ønsker derfor i samarbeid med sentrale aktører i vindkraftbransjen å legge til rette for industriell utvikling og kompetanseheving, samt videreutvikle leverandørindustrien i Norge for på denne måten maksimere verdiskapningen.

På seminaret presenterte: - Alf Holmelid, forskningsdirektør på UiA og medlem i Teknologirådet NORCOWE – nasjonalt forskningssenter for offshore vindkraft, som nå er etablert på UiA i samarbeid med flere virksomheter.

- Espen Birger Christophersen fra Enova muligheter, investeringer, søknader og tildeling av midler.

- Øyvind Stakkeland og Helge Larsen fra Agder Energi – «gjør Kristiansand til Norges vindhovedstad», og mulighetene som ligger der for leverandørene både under utbygging og i drift og vedlikeholdsfasen.

- Theis H. Pedersen og Torbjørn Skaland – Vestas aktiviteter i Kristiansand, - over 300 som har sitt virke på Vindkraft, - muligheter framover.

- Thor Helge Kjellby, Fred Olsen Renewables, Lista Vindpark, muligheter oo omfang.

- Ires Stempfle, Innovasjon Norge i Hamburg, muligheter for Norsk leverandørindustri i det tyske markedet.

- Øystein Lauen – Enerquip/Eiken Mekaniske Verksted, - erfaringer med utvikling og leveranser av vindmøllefundamenter.

- Arnstein Moy – Otera, - erfaringer med oppdrag i vindmøllemarkedet og muligheter Otera ser framover.

- Torstein Lange Larssen – AF Gruppen, - erfaringer med utbygging av flere vindmølleparker - Morten Bygland – LOG (leverandør nett olje- og gass) Mulighetene for leverandørindustrien i et velfungerende leverandørnettverk.

For mer informasjon og gjennomgang av innleggende se www.oil-and-gas.net under fornybar energi.

Fakta om LOG Stragegirevisjon i LOG - 2008 Iht strategirevisjon i LOGs styre i løpet av 2008 besluttet styret at LOG skal ta utbyggingsprosjekter innen fornybar energi inn i LOG sin portefølje, og i første omgang vil dette gjelde vindkraftutbygging. Dette innebærer at LOG umiddelbart vil starte arbeidet med å bygge opp et leverandørnettverk rettet mot utbyggingsprosjekter innen vindkraft.

Formålet med dette er å legge til rette for en industriell utvikling og kompetanseheving innen vindkraftutbygging.

Bakgrunn LOL - Leverandørnett Ormen Lange 2003 LOG - Leverandørnett Olje og Gass er en videreføring av Leverandørnett Ormen Lange (LOL) som ble etablert 26. mars 2003 etter initiativ fra GassROR - bestående av kommunene Aukra, Eide, Fræna, Misund, Molde og Sandøy - Møre og Romsdal Fylkeskommune, NHO Møre og Romsdal samt Molde Næringsforum. LOL var det første landsdekkende leverandørnettverk innen olje- og gassbransjen.

LOL utførte nybrottsarbeid på felter som nettverksbygging, kommunikasjonsform, arbeidsmetodikk, databasefunksjonalitet og møteplassorganisering. Tilbakemeldinger fra så vel medlemsbedrifter som involverte oljeselskaper var positive og LOL bygget opp et salgbart produkt som også kunne brukes i andre/flere prosjekter utenom Ormen Lange.

Utvidelse til LOG - Leverandørnett Olje og Gass 2005 På årsmøtet i mars 2005 fikk styret og ledelse i LOL mandat til å iverksette en prosess med mål om å utvide LOL til et varig leverandørnettverk, som skulle arbeide med flere olje- og gassprosjekter i parallell til Ormen Lange.

Det utvidede nettverket endret navn til LOG - Leverandørnett Olje og Gass. Navneendring og justerte vedtekter ble vedtatt på ekstraordinært årsmøte den 15.11.2005. De styrende organer (valgkomité, representantskap og styre) skal representere medlemsmassen såvel geografisk som bransjemessig.

Det utvidede nettverket skal fortsatt være en interesseorganisasjon hvor medlemsbedriftene utgjør LOG sin generalforsamling. Uavhengig av samarbeids-/tilknytningsform med andre mer avgrensede nettverk, vil en felles medlemsdatabase stå sentralt.

Strategirevisjon i LOG - 2007 Iht strategirevisjon i LOGs styre i løpet av 2007 besluttet styret at LOG i tillegg til å arbeide med store utbyggingsprosjekter også skal søke å inngå mer type rammeavtaler med operatørselskapene og utvide tjenesteinnholdet til også å dekke områder innen drift, vedlikehold og modifikasjoner i tillegg til utbyggingsprosjekter. Dette vil gi LOG mer kontinuitet, styrke finansieringen og gi muligheter for organisasjon og kompetanseutvikling.

AV KJELL RUNE NAKKESTAD

Se gjerne www.oil-and-gas.net for mer informasjon

/PPLEVELSER I NATTEN

$YREPARKEN %VENT TILBYR ULIKE K ONSEPTER FOR ½RMAER OG GRUPPER &ELLES FOR ALLE ER UNIKE OPPLEVELSER OG MULIGHETEN TIL k ERFARE $YREPARKEN Pk EN ANNERLEDES MkTE $YREPARKEN %VENT ER SKREDDER SYDD FOR VOKSNE 4IGERENS 2IKE BYR Pk MžTE MED VERDENS STžRSTE KATTEDYR 6ILLMARKSEVENTUR MED ULV OG NORDISKE ROVDYR SKAPER TROLSK STEMNING 4IL ALLE KONSEPTENE BYR VI Pk MENYER OG GOD DRIKKE +ONTAKT OSS Pk TELEFON ELLER DYREPARKEN NO EVENT FOR ET GODT TILBUD ELLER MER INFORMASJON

dyreparken.no

GHV Montasje AS har i 30 ür vÌrt leverandør av systemgulv, -himling og -vegg over hele Sør-Norge. Vi har �komplett kontor� pü lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer nür dere har behov! Løsningene er fleksible, har kort byggetid og utføres etter �Rent Bygg - prinsippet�. Vi utfører büde smüoppdrag og store entrepriser.

GHV leverer ogsü glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening. systemhimling.no Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

glasstak.no

Systemhimling SiA Gimlemoen

systemvegg.no

systemgulv.no Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Breivik Glassvegg Kjevik

SYSTEMINNREDNING

Nytt kontor pĂĽ dagen!

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.

glassvegg.no Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

foldevegg.no Multiwal Foldevegg VĂĽgsbygd VGS

Medlem av:

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no 8

10-årsjubilanten Sørlandske Sommernetter Nordiske Sommernetter skal i år feire sin tiende sesong og har bestemt seg for å skifte navn til Sørlandske Sommernetter!

– Hvorfor skifte navn til Sørlandske Sommernetter? spør vi styreleder i Sørlandske Sommernetter Bernard Udal Olsen.

– Lauget vil markere med et navneskifte at vi ønsker å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeid med flere, alt basert på vårt fundament «Kultur i næring, Næring i kultur», sier Olsen, som representerer Telenor i styret.

Løfte fram talenter!

– I samarbeid med Fakultet for kunstfag på Universitetet i Agder utvikler vi en UiA Festkonsert. Her skal de beste på klassisk- og rytmisk musikk konkurrere om førstepris fra lauget. Dramastudentene skal bidra med presentasjon av utøverne og gi oss spennende opplevelser.

Samarbeid!

– Vi har klokketro på at samarbeid gir oss unike muligheter og spesielle opplevelser.

I årets sesong har vi valgt å skape opplevelsene sammen med; Universitetet i Agder, Frihavnsdagene, Nordsjøfestivalen, Kristiansand Symfoniorkester, Christianssand String Swing Circus med flere.

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team!

– Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Nytt i år er at vi har et team for hvert arrangement der vi for med oss topp kompetanse og entusiastiske del-

Sørlandske Sommernetters ledelse, fra venstre Bernard Udal Olsen, styreleder, og Kjell Rune Nakkestad, daglig leder. takere, og en teamleder med topp kompetanse på området, tilføyer Kjell Rune Nakkestad.

Konsertarrangementene!

• UIA Festkonsert 6.juni kl 19.00 på Caldonien i Kristiansand, er starten på sesongen vår. Her vil spennende talenter fra fakultet fra Kunstfag på UiA konkurrere om første prisen, i en spennende sammensatt konsert.

• Sommernatt 19.juni kl 23:00 i Gravane/Fiskebrygga i Kristiansand, med Fullringeren Sørlandet som scene.

Her vil vi skape en spennende sommernatt konsert med kjente utøvere fra inn og utland i samarbeid med Frihavnsdagene.

• Solist konsert 14.august kl 20:00 i Kjuttavika, Kristiansand Dyrepark. Vår anerkjente solist konsert i Kjuttavika arrangerer vi i år i samarbeid med

Lauget som eier Sørlandske Telenor Sabra Sommernetter Fokus reiser Nordea Universitetet i Agder består av følgende: Kristiansand Dyrepark Kristiansand Kommune YIT Building Systems Lillesand Kommune Kvestor Setesdal Regionråd Strand Hotel Fevik (Evje og Hornnes, Hennig Olsen Is Bygland, Valle og Bykle) Artpilot Caledonien hotel Barlind Solutions Coventure

Kristiansand Symfoniorkester og Christianssand String Swing Circus.

Dette blir en strålende konsert sammensatt av kjente utøvere og regionale talenter.

• Flere arrangementer er under utvikling, følg med på våre nettsider: www.SørlandskeSommernnetter.no

Teamlederne: UIA Festkonsert: Erik Gunvaldsen, produsent og teamleder fra UiA Sommernattkonserten: Øystein Tønnessen, produsent og teamleder fra Progress Solistkonserten: Gisle Sandvand produsent og teamleder.

Styret i Sørlandske Sommernetter: Bernard Udal Olsen, styrleder, Telenor, Agnes Berntsen, Strand Hotel Fevik, Olav Breen, UiA, Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is, Per Arnstein Aamot, Kristiansand Dyrepark, Nils Olav Larsen, varam., YIT Building System. Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad, tlf.

90 09 66 09 Følg også med på: www.SørlandskeSommernetter.no

9

Wenaasbygget i Sørlandsparken.

FOTO: BEINT FOSS

Bygger for fellesskap PK Entreprenør har flere jern i ilden for tida, og Sørlandsparken er en arena for mye aktivitet. Nå har de blant annet satt opp et bygg for flere bedrifter som har bestemt seg for å gi sine felles kunder lettere tilgang til varer og tjenester.

Det er Wenaasbygget som er satt opp i Skibåsen 40 i Sørlandsparken. Paul Gunnar Sviland, som er daglig leder for PK Entreprenør samt prosjektleder for bygget, har fortalt litt om det byggtekniske og om byggets hensikt og funksjon. – Det er et industrilager- og kontorbygg på 5000 m2, og det er utformet i tråd med bruker-

nes ønsker og behov. Brukerne er industrirettede bedrifter som har en felles kundegruppe. Denne kundegruppen får det mye enklere når det gjelder kjøp av varer og tjenester, fordi det kan i veldig stor grad skje fra den samme adressen, og bedriftene som holder hus i Wenaasbygget utfyller hverandre godt når det gjelder bredde i hva de leverer, forteller Paul Gunnar.

PK Entreprenør ble trukket inn i planleggingsprosessen ganske tidlig, og de deltok i samarbeidet med rådgivere og arkitekt for å kunne utforme bygget i tråd med byggherrenes behov. Det har fordret ulike løsninger, og i dette arbeidet har PK Entreprenør valgt spesifikke metoder for å sette opp bygget slik at de ble mest mulig

Wernaas-bygget SØYLER BJELKER ● BALKONGER ● TRAPPER ● HULLDEKKER ● BRUELEMENTER ● ● PRODUSENT AV PREFABRIKKERTE BETONGELEMENTER

Nor Element AS har levert søyler, bjelker, brystninger og hulldekker til Wenaas-bygget NOR ELEMENT AS er en ledende produsent av betongelementer på Sørlandet og Norges største produsent av betongtrapper. Vi tilbyr et bredt spekter av prefabrikerte betongelementer og ønsker å være Deres totalleverandør av betongelementer.

Vi har produksjon ved tre fabrikker i Vest-Agder E-post: firmapost@norelement.no

10

Nor Element AS Pb. 1444 Skinsnes 4505 Mandal Tlf. 38 27 26 20 Fax. 38 27 26 29 www.norelement.no

hensiktsmessig for dem skulle ta det i bruk. – Selve bygget er oppført av betongelementer i bæresystemer, og fasaden er belagt med såkalte sandwichelementer samt stendervegger kledd med stålplater med sinusprofil, forklarer Paul Gunnar.

– Sandwichplater er doble stålplater med isolasjon imellom, der den innvendige flaten utgjør interiørets vegger. Denne måten å sette opp bygninger på sparer mye tid. Det er et stort bygg med mye grunnflate, men i tillegg til tiden vi brukte på prosjektering, klarte vi å få det ferdig i løpet av bare et drøyt halvårs byggetid. Det er en utfordring å få lov til å delta så tidlig i prosessen, og ikke bare få en ferdig tegning å bygge etter, sier han.

Vi har levert luftbehandlingsanlegget, og gratulerer med nye lokaler

RÅDGIVENDE TJENESTER INNEN BYGGETEKNIKK VED OPPFØRING AV WENAASBYGGET Rambøll i Grimstad takker for oppdraget

Rigetjønnveien 3, 4626 Kristiansand Telefon 40 00 33 36 - Fax 92 97 63 68 E-post: post@agdervent.no

www.ramboll.no

Vi er Totalentreprenør for Wenaasbygget

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 Søgne Tlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no 11

Wenaasbygget

Vi har prosjektert og utført elektrotekniske installasjoner på Wenaasbygget Rådgivende ingeniører:

Sterk- og svakstrømsavdeling Jørgen Moes gt. 1 Pb. 4530 Grim, 4673 Kristiansand S Telefon 38 17 88 88 - Fax 38 17 88 89 E-post: post@nilsens-elektriske.no

Dinamo Retail

www.nilsens-elektriske.no

Møbler skapt for å gi inspirasjon!

Menneskene lever ikke av funksjonalitet alene. Selv om vi legger masse arbeid, testing og forskning for å oppnå best mulig funksjonalitet, er vi alltid opptatt av at designen skal gi møblene stil og et tidsmessig preg. Vi vet nemlig at det visuelle uttrykket har mye å si når det gjelder trivsel på arbeidsplassen. Uansett om det gjelder et kontor, et sentralbord, en helseinstitusjon, en skole eller en barnehage. Derfor utfordrer vi hele tiden våre designere til å komme opp med den optimale kombinasjonen av design og funksjon. Resultatet vil komme til å glede mange.

www.kinnarps.no

12

Elnett Energi Elsikkerhet Elektro Telekom Spesialisten på energi- og nettvirksomhet

Setesdølen med eige avishus like ved riksveg 9 på Bygland er inne i sin 35. årgang som lokalavis I Setesdal.

Hyttefolket gav Setesdølen rekordopplag Lokalavisa Setesdølen er eit pussig fenomen. Mens folketalet i avisa sitt naturlege nedslagsfelt har vist tilbakegang år for år, får lokalavisa i Setesdal stadig nye lesarar.

I eit år med tilbakegang for mange av avisene også i vår landsdel, hadde Setesdølen den største framgangen på mange år, og auka nettopplaget med 124 til det historiske opplagstalet 4.724.

I omtalane av avisene sine opplagstal blei det fokusert mest på dei relativt nye lokalavisene som gjer det svært bra og som kan notere seg for solid vekst i oppslutninga frå lesarane. Fleire av dei er likevel aviser som ennå ikkje er skikkeleg innarbeidde, og som det difor er naturleg å vente ein viss framgang for i åra som kjem.

Setesdølen derimot er inne i sin 35. årgang og har opplevd å «stange i taket» i Setesdal nokså lenge. Avisa sin husstandsdekning i dalføret er tilnærma 100%, så auken må kome andre stader.

Hyttefolket Redaktør Sigurd Haugsgjerd meiner avisa sitt nye løft det siste året berre kan forklarast med god oppslutning frå hyttefolket.

– Folk har fått meir fritid enn før, og mange blir pensjonistar tidlegare enn berre for nokre år sidan. Det er ofte friske og spenstige folk som likar å følgje med i det som skjer. Det gjer også at straumen av bilar opp-

over Setesdal torsdagskveldane no er like stor som køen var om fredagskveldane for 20 år sidan, seier han til Agdernæring.

Folk har meir fritid Haugsgjerd meiner det betyr at folk bruker meir av tida si på hyttene. Dermed har dei også meir interesse for det som skjer i lokalsamfunnet.

– Hyttefolket har betre tid enn før når dei er til fjells, og dei vil gjerne delta både på konsertar, messer og utstillingar, kulturkveldar og misjonsbasarar. Då likar dei også å følgje med i det som skjer i dalen, seier han.

– Men har Setesdølen tatt konsekvensen av dette og lagt vekt på å skrive om det som hyttefolket kanskje er mest opptekne av?

– Me prøver å yte ein viss service i vinterhalvåret med meldingar om snøfall og oppkøyrte løyper, men ofte er det slik at fastbuande og hyttefolk har felles interessepunkt. Mange sakar dreiar seg om tema og saksfelt som folk vil fordjupe seg litt i anten dei er her nokre dagar i veka eller bur her fast. Både snøscooterproblematikken og den store debatten om saltinga på riksveg 9 er typiske døme på ei sak som både hyttefolk og fastbuande kan engasjere seg i, seier redaktør Haugsgjerd. Han meiner også opplagsauken heng saman med at avisa har fått stadig nye abonentar i indre bygder på Agder.

som råd er.

– Nyheter er viktige for oss, og det vil seie lokale hyheter frå politikk og samfunnsliv i det heile. Då tenkjer eg også på næringslivet. Nytt frå lokale bedrifter gir me meir enn gjerne god plass i avisa. Me likar at det skjer noko, og anten du trur det eller ikkje, så skjer det faktisk stadig noko i Setesdal og dei indre bygder på Agder, seier redaktør Sigurd Haugsgjerd.

Hyttefolket har gitt oss opplagsauke, for dei har fått meir fritid, og vil difør følgje med i det som skjer i Setesdal, seier redaktør Sigurd Haugsgjerd i avisa Setesdølen.

Kulturprofil Haugsgjerd meiner Setesdølen som lokalavis prøver å ta vare på ein viss kulturprofil ved å gje brei omtale av arrangement og tiltak innanfor tradisjonsrike kulturformer, men avisa er også oppteken av å vere så dagsaktuell

13

Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca 900 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma DA. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 140 land.

Deloitte Advokatfirma DA Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 100 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden 5 advokater ved Kristiansandskontoret.

Kontaktpersoner: Advokat Oddleif Olsen, oolsen@deloitte.no Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Adv.flm. Ingeborg R. Denyer idenyer@deloitte.no Adv.flm. Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte-legal.no

«ULV, ULV...»

Nye arveavgiftsregler. Reduksjon for mange, skjerpelse for familiebedrifter og eiendomsselskaper. Fortsatt er det mye å spare på god planlegging av generasjonsskifte.

Min kollega advokat Oddleif Olsen skrev i Agdernæring nr. 1, mars 2008 en artikkel med overskriften «ULV, ULV…». Artikkelen tok for seg hvilke forventninger en hadde til Regjeringens forslag til endringer i arveavgiften ifm fremleggelsen av Statsbudsjettet for 2009 og det at rådgiver i alle bransjer har ropt «ULV, ULV…» og advart mot skjerpelser i arveavgiften hvert år siden regjeringen Stoltenberg overtok styringen i 2005. Han avslutter artikkelen med følgende spørsmål: «Tør du gamble på at det ikke er en ordentlig ulv denne gangen?».

Regjeringen la fram sitt budsjett oktober 2008, «endelig» slo rådgivernes advarsler til. De som hadde overført aksjer til neste generasjon før budsjettframleggelsen, kunne se seg fornøyd.

Bildet er dog som alltid noe mer nyansert enn dette utgangspunktet. I det følgende vil jeg ta for meg de viktigste endringene i arveavgiften som nå er vedtatt av flertallet på Stortinget. Deretter vil jeg se litt nærmere på hvilke muligheter en fortsatt har til å planlegge overføring av verdier til neste generasjon, uten å fylle opp pengebingen til fru Halvorsen mer en nødvendig.

Reduksjon for mange Jeg starter med det hyggelige. De nye reglene innebærer at de maksimale avgiftssatsene halveres fra 20% til 10% for arv og gave fra foreldre til barn og fra barn til foreldre. For andre omfattet av avgiftsplikten reduseres satsen fra 30% til 15%. Samtidig økes det såkalte fribeløpet fra 250.000 kroner til 470.000 kroner, og det foretas en mindre reduksjon i prosentsatsen i trinn 1.

Trinn 1-satsen, for arv og gave mellom 470.000 kroner og 800.000 kroner, vil for 2009 være 6% mellom barn og foreldre og 8% for andre. For de mange som «bare» etterlates boligeiendom, fritidseiendom og kontante midler innebærer disse endringen en stor avgiftsreduksjon.

Skjerpelse for familiebedrifter Motstykket til de overnevnte endringer er en vesentlig innskjerping av særreglene som tidligere har sikret mulighetene for generasjonsskifte i familiebedrifter, og annen overføring av større eier-

14

DEL 2

posisjoner i ikke-børsnoterte aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.

Fram til nå har arveavgiftsgrunnlaget for slike selskapsandeler blitt beregnet med grunnlag i selskapets ligningsmessige formuesverdi per 1. januar det året arv/gave ytes. I den likningsmessige formuesverdien har det i tillegg blitt gitt en rabatt på 70%.

Rabatten er nå redusert til 40%. I tillegg settes et maksimums beløp for rabatt. Maksimumsbeløpet, det såkalte rabatt-taket, er satt til 10 millioner kroner. Rabatt-taket er ment å gjelde som et totalbeløp for hver mottaker, uavhengig av om arven eller gaven kommer fra ulike personer og gjelder ulike selskaper. For arv og gave utover rabatt-taket skal avgiften beregnes ut fra 100% av likningsmessig formuesverdi.

Reduksjonen i avgiftssatser vil avhjelpe virkningen av rabatt-taket og rabattreduksjonen for mange, men effekten vil reduseres i takt med størrelsen på arven eller gaven. For å komme de som rammes hardest av regelendringene til unnsetning er den rentefrie nedbetalingsordningen for arveavgift økt fra 7 til 12 år.

Ytterligere innskjerping – endringer i formuesverdsettelse av næringseiendom I tillegg til endringene i arveavgiftsreglene innebærer de nye reglene om formuesverdsettelse av næringseiendom en ytterligere økning av avgiftstrykket. Bruken av likningsmessig formuesverdi i arveavgiftsgrunnlaget har til nå medført en særlig gunstig ordning for overføring av selskaper som eier fast eiendom. Likningsmessig formuesverdi for næringseiendom, slik som kontorlokaler, fabrikker, tomter, parkeringshus, butikker, verksted og bolig/fritidseiendom som leies ut i næringsvirksomhet, har tradisjonelt vært fastsatt lavt i forhold til faktisk verdi.

Endringene innebærer at næringseiendom som ikke har vært utleid skal oppjusteres med 60% av likningsmessig formuesverdi i tillegg til den generelle oppjusteringen med 10% for all eiendom.

For næringseiendom som leies ut fastsettes beregningsgrunnlaget til 40% av den kapitaliserte utleieverdien for eiendommen, basert på brutto

leieinntekter fratrukket et standardfradrag for utleiekostnader. Det vil bli fastsatt nærmere forskrifter for beregningsmåten.

Endringene vil for de fleste innebære en vesentlig økning i forhold til dagens likningsmessige formuesverdi. For å hindre eventuelle utilsiktede utslag av endringene er maksimumsgrensen for likningsverdi redusert fra 80% til 60% av markedsverdi. Det er skatteyter selv som vil måtte dokumentere at 60% taket er overskredet. Ordningen vil kunne skape mange tvister om hva som reelt sett er eiendommens markedsverdi, særlig i et synkende marked som nå.

Tidspunktet for regelendringene Rabatt-taket gjelder for arv og gave som ble mottatt etter budsjettframleggelsen 7. oktober 2008, mens regelen om redusert rabatt ved beregning av arveavgiftsgrunnlaget trådte i kraft gjennom Stortingets vedtak om endring av arveavgiftsvedtaket for 2008 den 14. oktober 2008. Endringene i fribeløpet og avgiftssatsene gjelder fra 1. januar 2009. Det samme gjelder reglene om fastsettelse av formuesverdi for næringseiendom.

Generasjonsskifte nå?

Ingen vet hva framtiden bringer. Norge er snart det eneste landet i Europa som fortsatt har arveavgift. Flere av opposisjonspartiene på Stortinget har programfestet at de vil avvikle arveavgiften, men dette er ikke gjort over natten. I motsatt retning er det neppe grunn til å tro at sittende Regjering vil lempe på arveavgiftsreglene i uoverskuelig freamtid. I verste fall er de endringen vi nå fikk kun en smakebit på hva vi har i vente mht beregningen av arveavgiftsgrunnlaget for ikkebørsnoterte aksjer og andeler. Isolert sett vil mange si at det ikke er noen grunn til at denne type formuesgoder skal behandles forskjellig fra hus, hytter og bankkontoer til folk flest. Det er da lett å slutte at det ikke nødvendigvis vil være helt fremmed for en sosialistisk regjering å fjerne dagens rabatt på 40% og gjeldende begrensninger i formuesverdsettelsen helt, på litt sikt.

Det er, tross i endringene som kom i denne omgang, fortsatt store beløp å spare på å gjennomføre overføringer av verdier til neste generasjon på «riktig» måte.

Et annet argument for å foreta en overføring av verdier til neste generasjon i disse dager kan være at mange formuesgoder nå har en lavere verdi enn for ett år siden, grunnet finanskrisen. Samtidig er det vel å anta at finanskrisen på ett eller annet tidspunkt går over og verdien av aksjer, eiendom og råvarer mv igjen vil stige.

Overføring av verdier – ikke nødvendigvis av kontroll Et generasjonsskifte innebærer ikke nødvendigvis at giveren må oppgi styringen av selskapet. I den grad en ønsker å gjennomføre generasjonsskiftet nå for å komme eventuelle nye innstramningene i forkjøpet eller av andre grunner kan dette være verdt å merke seg. Gjennom bruk av profesjonelle rådgivere er det flere løsinger som kan anvendes for at den avtroppende generasjon fortsatt sit-

ter med kontrollen i selskapet, selv om de unge kommer inn på eiersiden.

Gavesalg Salg av aksjer mv til underpris utløser ikke arveavgift såfremt vederlaget minst tilsvarer avgiftsmessig verdi av aksjen etter reduksjon til 60%. En betaler kun arveavgift for gaveelementet. Salgselementet utløser imidlertid skattepliktig gevinst/tap for giver. Med litt planlegging unngår man ofte både gevinstbeskatning og arveavgift. Her er det mange muligheter.

Avkall på arv/gave til barnebarn mv Poenget her er å fordele arven på flest mulig hoder for å nyttiggjøre seg fribeløpene som gjelder pr. person og pr. giver.

Et eksempel kan illustrere potensielle besparelser: Far arver hytte verdsatt til 3.760.000 kroner etter sin mor, som satt i uskiftet bo. Han ønsker å gi avkall på deler av arven til sine tre barn. Han kan selv motta 470.000 kroner avgiftsfritt fra hver av sine forelArtikkelforfatter Svein Aage Larsen, dre. De siste 2.820.000 kroneadvokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma DA ne gir han avkall på til fordel barna. Siden pengene kommer dette skal innberettes til arveavgiftsfra uskiftet bo, vurderes dette som 470.000 myndighetene. Det samme kan bestekroner fra hver av besteforeldrene til hvert av foreldrene gjøre. Det er viktig å merke seg at barna. Hele arven blir dermed fritatt for arve- det her gjelder et unntak for ikke-børsnoterte avgift. Velger far å ta i mot hele arven selv, aksjer og andeler mv, samt fast eiendom. Det må han betale 255.600 kroner i arveavgift. er også viktig i denne sammenheng og sette Det er flere formaliakrav knyttet til et slikt seg inn i reglene som gjelder overforavkall for at avkallet skal ha virkning arvemynderiets rolle dersom barna er mindreavgiftsmessig, og det er viktig ikke å blande årige, samt medta i vurderingen reglene om reglene om avkall på falt arv med reglene for redusert lån og stipend fra lånekassen, dergave i levende livet, spesielt dersom giver sit- som studenten har for høy formue eller innter i uskiftet bo. tekt.

Bruksfradrag ved overføring av hus og hytter Ved forbehold om bruksrett, kan foreldrene bruke eiendommen selv om selve eiendomsretten er overdratt. Arveavgiften beregnes på grunnlag av eiendommens markedsverdi på overdragelsestidspunktet. Når en eiendom er beheftet med bruksrett, reduseres markedsverdien etter nærmere fastsatte regler, og dermed arveavgiften. Ved å overdra eiendommen på et tidlig tidspunkt, unngår en videre at senere økning i eiendomspriser og påkostninger gir høyere arveavgift.

Avgiftsfrie midler Foreldre kan gi periodiske ytelser til oppfostring eller utdannelse uten at det må betales arveavgift. Det er fastsatt nærmere regler om hvor store beløp foreldrene kan yte.

Det kan i tillegg gis en årlig gave tilsvarende ½ G tilsvarende per dato 35.128 kroner fra hver giver til hver fysiske person.

Mor og far kan altså overføre i overkant av 70.000 kroner hvert år til hvert barn uten at

Gave til ektefelle eller samboer som en har bodd sammen med i minst to år eller har felles barn med er også avgiftsfrie. Her gjelder det imidlertid andre regler en må sette seg inn i, bl.a. reglene for ektepakt mv for at gaven skal få virkning i forhold til eventuelle framtidige kreditorer Planlegg Det er som det framgår ovenfor fortsatt mange muligheter til å innrette seg etter arveavgiftsreglene ifm overføring av verdier til neste generasjon. Vår erfaring er at det ofte lønner seg å planlegge et generasjonsskifte i god tid og gjerne i dialog med en profesjonell rådgiver, for fallgruvene er mange.

AV ADVOKATFULLMEKTIG SVEIN AAGE LARSEN DELOITTE ADVOKATFIRMA DA

Forts. neste side

15

Deloitte - Forts. fra forrige side

Dokumentavgift – muligheter for store besparelser ved tilpasning Ved eiendomsprosjekter kan dokumentavgiften fortsatt utgjøre en vesentlig kostnad.

Mangelfull kjennskap til regelverket og de tilpasningsmulighetene som finnes, kan innebære at kjøper betaler unødvendig dokumentavgift eller at avgiftsgrunnlaget Omfanget av avgiftsplikten Etter dagens regler skal det betales dokumentavgift på 2,5% ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Dette kan utgjøre betydelige beløp selv ved mindre eiendomstransaksjoner.

Dokumentavgiften kan også innebære en vesentlig og ofte unødvendig kostnad ved generasjonsskifte og selskapsmessig omstrukturering. En nærmere gjennomgang forut for

Artikkel-forfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma DA.

viser seg å bli betydelig høyere enn antatt.

I det følgende vil jeg omtale noen av de praktisk viktigste reglene og tilpasningsalternativene ved eiendomstransaksjoner, generasjonsskifte og selskapsmessige omstruktureringer.

transaksjoner kan derfor bety store besparelser.

Unntak Ved slik avgiftsplanlegging vil det innledningsvis være sentralt å ta stilling til om det i det hele tatt vil finne sted en hjemmelsovergang som utløser dokumentavgift.

Dokumentavgiftsloven har flere viktige unntak for avgiftsberegningen. Det er ikke alle overføringer som anses som hjemmelsovergang etter regelverket. Loven åpner også for en viss dispensasjonsadgang.

For det tilfellet at transaksjonen er avgiftspliktig, må grunnlaget for avgiftsberegningen vurderes.

Eiendommens salgsverdi Grunnlaget for dokumentavgift skal etter dokumentavgiftsvedtaket settes til den faste eiendommens salgsverdi. Denne salgsverdien er imidlertid ikke nødvendigvis ensbetydende med kontraktssummen partene har framforhandlet. Det viser seg ofte at for snarlige vurderinger av avgiftsgrunnlaget gir partene uheldige overraskelser i ettertid.

Høyesterettsdom Høyesterett avsa i høst en interessant dom av betydning for beregning av dokumentavgift. Etter praksis fra

Statens kartverk og det årlige dokumentavgiftsskriv har det vært antatt at det er verdien av eiendommen på tinglysingstidspunktet – og ikke den historiske kjøpesummen på ervervstidspunktet – som er avgjørende for beregningen av størrelsen på dokumentavgiften.

Prisstigning i eiendomsmarkedet de siste årene har således medført at aktører som utsetter slik tinglysing opplever et høyere avgiftsgrunnlag enn ved umiddelbar tinglysing.

Tilsvarende vil avgiftsgrunnlaget kunne øke dersom eiendommen etter ervervstidspunktet utvikles og tilføres nye verdier. Høyesterett stadfestet denne praksisen.

I dagens eiendomsmarked kan det likevel stilles spørsmål om ikke Høyesteretts avgjørelse samtidig innebærer at eiendomsaktører kan ha noe å hente på å utsette tinglysingstidspunktet. Retten uttalte: «Jeg skyter inn at man under andre forhold kan tenke seg den motsatte utviklingen, altså slik at verdien reduseres i perioden mellom avtalen om overdragelse og tinglysing. Da vil erververen se seg tjent med et senest mulig verdsettelsestidspunkt.»

Vi kan ikke se at Høyesteretts uttalelse kan tolkes på noen annen måte enn at eiendomsaktørene nå står fritt til å tinglyse på det tidspunkt der verdien på eiendommen er lavest mulig. Dette kan være interessant ikke bare ved et synkende eiendomsmarked, men også ved prosjekter der eiendomsmassen erverves for eksempel for riving eller rehabilitering, omregulering eller andre verdiforringende tiltak.

Overføring av hjemmel til eiendom Som overføring av hjemmel til eiendom regnes enhver transaksjon der eiendommen overdras til nytt rettssubjekt. Rene navneendringer skal ikke anses som hjemmelsoverføringer. Tilsvarende hvor det er aksjer eller andeler i det selskap som eier eiendommen som overdras. Dette innebærer at det kun er transaksjoner hvor selve eiendommen som

sådan overdras som utgjør en reell hjemmelsoverføring. Det er viktig å være klar over at selskapsmessig omstrukturering og omorganisering i stor grad ikke rammes av dokumentavgift.

Omstrukturering, fisjon og fusjon mv Sentrale og praktiske tilpasningsmulighetene melder seg for aktører i eiendomsbransjen organisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, DA, KS eller ANS. Dette må sees i sammenheng med at Justis- og politidepartementet i rundskriv allerede i 2005 fastslo at det ved selskapsrettslige fisjoner, fusjoner og omdanninger til selskapsmessig kontinuitet ikke påløper dokumentavgift. Intensjonen for reglene beror på et ønske om et enhetlig regelverk for slike omstruktureringer.

Single purpose – forholdet til fritaksmetoden Etter innføringen av fritaksmetoden (som noe forenklet innebærer at aksjer/selskapsandeler kan selges tilnærmet uten gevinstskatt), overdras i dag det alt vesentlige av næringseiendom som single purpose selskaper – hvis eneste eiendel er eiendommen.

Denne framgangsmåten er også gunstig ut fra dokumentavgiftsreglene. Vår erfaring er at aktørene har tilpasset seg, og i det alt vesentlige lagt eiendommer i singel purpose selskaper, typisk ved fisjon. Aktørene har på denne måten unngått dokumentavgift. Ved senere overdragelser vil det ikke påløpe dokumentavgift dersom det er selskapet, og ikke selve eiendommen som videreselges.

Framtidig kjøper vil i utgangspunktet stå fritt til å fusjonere single purpose selskapet dersom det er ønskelig med direkte eierskap.

Denne framgangsmåten er den klart viktigste tilpassningsformen til dokumentavgiftsregelverket. Spesielt ofte ser vi at dette gjøres ved kjøp og salg av næringseiendom til middels eller høy omsetningsverdi, der kostnadene ved utfisjoneringsarbeidet blir uvesentlig sett i forhold til besparelsene.

Slike transaksjoner har riktignok en side til den såkalte «gjennomskjæringsnormen» i skatte- og avgiftsretten. Denne normen tilsier at transaksjoner/tilpasninger til skatte- og avgiftsreglene som ikke har annet fornuftig formål enn å unngå å betale skatt eller avgift kan gjøres til gjenstand for såkalt gjennomskjæring, dvs. at skatte- eller avgiftsmyndighetene ser bort i fra transaksjonen, og ilegger skatt/avgift som om transaksjonen ikke var skjedd. Det er derfor viktig å planlegge eventuelle tilpasninger til dokumentavgiften skikkelig og i god tid. Vi går ikke nærmere inn på gjennomskjæringsreglene i denne artikkelen.

Andre praktiske tilpasninger ser vi når hjemmel og reelt eierskap splittes mellom to eller flere rettsubjekter. Det er i Norge ingen plikt til å foreta tinglysning. Hjemmelshaver og reell eier av eiendommen kan således i praksis være to uavhengige rettssubjekter.

Privateid eiendom For overdragelser fra private eiendomsbesittere ser man i liten grad tilpasninger til dokumentavgiften. Særlig gjelder dette rela-

tert til bolig – men det hender det gjøres.

Kostnaden ved å etablere og drifte et aksjeselskap motsvarer normalt ikke fordelen ved en slik strukturering.

Det er dessuten skattemessig sjelden heldig å eie egen boligeiendom gjennom et aksjeselskap. Gevinst ved salg av egen bolig eid på personlig hånd er på nærmere vilkår unntatt fra beskatning. Gevinst ved salg av privatbolig eid av et aksjeselskap vil derimot alltid være skattepliktig.

Overføring av eiendom – generasjonsskifte Ved overdragelse av privat bolig – særlig ved generasjonsskifte – oppstiller loven en del praktiske unntak. For eksempel påløper det aldri dokumentavgift på fast eiendom som overføres mellom ektefeller. Loven oppstiller også vesentlige unntak for registrerte samboere. Det påløper heller ikke dokumentavgift på ideell arveandel etter loven dersom fast eiendom overdras på skifte eller fra uskiftet bo. Her er det viktig å være oppmerksom på at det må skilles mellom arv og gave, fordi gave før arvelater er gått bort ikke fritar for dokumentavgift.

Ved planleggig av generasjonsskifte vil forholdet til dokumentavgift være et vesentlig moment. I de tilfeller der de øvrige besparelser er lave kan det i mange tilfeller være hensiktsmessig å utsette overføringen inntil denne kan skje ved arv, og dermed uten at det påløper dokumentavgift.

Forholdet til dokumentavgift ved generasjonsskifte bør gjøres sammen med en grundig og samlet vurdering av boets aktiva. I en slik vurdering må avgiftsplanleggeren ikke bare ta stilling til dokumentavgift, men også til arve- og skattemessige spørsmål.

Nærmere om beregning av salgsverdi Ved de ordinære transaksjoner der avgift skal beregnes settes avgiftsgrunnlaget til eiendommens objektive salgsverdi. Salgsverdien forutsettes å være verdien av det samlede vederlag som selger ville kunne oppnå for eiendommen, dersom den ble solgt på alminnelige forretningsmessige vilkår. Som vederlag regnes ytelser i form av penger, men også andre ytelser kan anses som en del av vederlaget for eiendommen. Dette innebærer ved ordinære transaksjoner som oftest at salgsverdien av eiendommen settes lik kontraktssummen partene har framforhandlet. Samtidig er det en del tilfeller der kontraktssummen ikke representerer beregningsgrunnlaget.

Salgsverdi – tillegg for ytelsesplikt Det årlige dokumentavgiftsvedtaket fastslår at når salgsverdien skal beregnes må det ses bort i fra forhold i kjøpssituasjonen som skyldes at partene har gjensidige interesser i prisfastsettelsen. Dette innebærer at ytelsesplikter som kjøperen overtar fra selgeren skal anses som en del av salgsverdien. Typiske eksempler vil her være kjøper som overtar selgers lån, men det kan også være andre former for ytelsesplikter, for eksempel at kjøper overtar selgers plikt til å yte naboen tjenester, for eksempel ved å etablere et felles garasje-

anlegg. Særlig ved overdragelse av næringseiendom kan slike tilleggsytelser ha betydelig verdi.

Det viser seg stadig at partene i eiendomstransaksjoner ikke har tatt høyde for slike tillegg. Dersom en eiendom overdras med en kjøpesum på 7 millioner kroner, og kjøper som ledd i den samme avtalen påtar seg selgers forpliktelse om å restaurere naboeiendommen skal verdien av utbedringen legges til kjøpesummen ved beregning av salgsverdien og avgiftsgrunnlaget. Dersom utbedringskostnaden er på 3 millioner kroner blir grunnlaget for dokumentavgift tilsvarende forhøyet.

Det er ikke av betydning for avgiftsberegningen om restaureringskostnaden overstiger kontraktssummen for den faste eiendommen som overdras. Begrunnelsen ligger i at selger rent faktisk har stilt restaureringsarbeidet som motytelse til den opprinnelige eiendomstransaksjonen i tillegg til kontraktsvederlaget. At vederlaget på denne måten kan bli uforholdsmessig høyt og langt overstige eiendommens objektive kommersielle verdi er alene uten betydning.

Unntak for rådighetsbegrensninger Praksis fra Toll- og avgiftsdirektoratet skiller imidlertid mellom de privatrettslige avtaleforpliktelser og forpliktelser det offentlige har pålagt som følge av eller med hjemmel i lov. Sistnevnte (såkalte «rådighetsbegrensninger»), skal etter avgiftspraksis ikke legges til kjøpesummen. Dersom restaureringspålegget i eksempelet ovenfor følger av offentlig vedtak som følge av, eller i medhold av lov, skal følgelig restaureringskostnaden ikke legges til kjøpesummen ved beregningen av dokumentavgiftsgrunnlaget.

Departementet skriver om dette at det skal «tas hensyn til alminnelige ytre rammevilkår som følger av prisregulering og rådighetsinnskrenkninger som følger av eller er fastsatt med hjemmel i lov».

Grensene her er så langt lite kjent, til tross for at det foreligger flere saker ved Toll- og avgiftsdirektoratet som gir en viss veiledning. Skillet mellom ytelsesplikter og rådighetsbegrensninger må uansett vurderes konkret i det enkelte tilfellet og det kan være nødvendig å innhente forhåndsuttalelser før slike transaksjoner gjennomføres.

Avsluttende kommentarer Manglende avgiftsplanlegging forut for overføring av fast eiendom kan bety store og ofte unødvendige kostnader med dokumentavgift.

Alle aktører som planlegger overdragelse av fast eiendom, generasjonsskifter eller omstrukturering av eiendomsportefølje bør derfor foreta en gjennomgang av transaksjonsprosessen for å sikre en hensiktsmessig framgangsmåte.

AV ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSEN DELOITTE ADVOKATFIRMA DA

17

Næringspark leiger ut og byggjer nytt: Evje Utvikling AS Evjemoen militærleir ble lagt ned i 2002, og Evje og Hornnes fikk da status som omstillingskommune. Det kommunale aksjeselskapet Evje Utvikling AS arbeider med omstilling og næringsutvikling i samarbeid med de omkringliggende kommunene.

Telefon: 37 92 70 10 www.evje-utvikling.no

Evjemoen Næringspark AS Med 880 dekar eiendom og en bygningsmasse på omkring 60.000 kvadratmeter har tidligere Evjemoen militærleir bygg og tomter for mange ulike formål. Her er det gode muligheter for bespisning og overnatting, samt aktivitets- og opplevelsestilbud.

Evjemoen er også et ypperlig sted for større arrangementer.

Telefon: 37 92 70 20 www.evjemoen.no

18

200 arbeidsp Eit førtitals selskap har etablert seg på Evjemoen i løpet av den 6 år lange omstillingsperioden som vart avslutta for vel eit år sidan.

Den tidlegare militærleiren har blitt ein myldrande næringspark med rundt 200 arbeidsplassar.

– Det meste av bygningsmassen er nok tatt i bruk til fornuftige føremål nå, men me har framleis tomteareal til salgs, seier Knut Kjetil Møen som er dagleg leiar i selskapet Evjemoen Næringspark AS til Agdernæring. Dette er eit selskap som har som si viktigaste oppgåve å forvalte eigedomen på Evjemoen på ein kommersiell, men fornuftig måte. Det vil seie gjennom utleige av bygningsmasse og tomtesalg.

Evjeklinikken Evjeklinikken, eitt av lokomotiva i næringsutviklinga på Evjemoen dei siste åra, representerer rundt 30 arbeidsplassar og er i stadig utvikling.

Dette er den einaste spesialiserte medisinske klinikken for behandling av overvekt her i landet.

Evjeklinikken har eit team av spesialister med lang erfaring. Institusjonen har eit jamnt tilsig av pasientar frå heile landet takka vere samarbeidsavtalar med både Rikstrygdeverket, NAV og Helse Sør Øst. Dette sikrar driftsgrunnlaget for ein institusjon i stadig ekspensjon.

Nybygg til 9 mill.

I desse dagar er tomta utgraven for det som skal gje Evjeklinikken eit nybygg til rundt 9 mill. kroner i løpet av første halvår i år.

Det skal auke kapasiteten frå dagens 58 pasientplassar til 70.

Selskapet Evjemoen Næringspark AS er aktiv tilretteleggjar for at verksemder som har etablert seg på Evjemoen, skal utvikle seg vidare.

Gjennom selskapet Evjeklinikken Eiendom AS blir utbygginga gjennomført. Der er Evjeklinikken inne med 6% eigarskap, medan Evjemoen Næringspark står for 94%.

– Også ved fengselsutbygginga på Evjemoen siste året, vart det stifta eit eige selskap som stod for sjølve utbygginga, fortel Knut Kjetil Møen.

Får spreidd risikoen Han meiner også at eit opplegg som det som no blir nytta ved Evjeklinikken, skal ha som siktemål at den aktuelle verksemda etter kvart overtar som eigar. Det kan gje sterkare tilknytning til området samstundes som ein i utgangspunktet slepp å ta så stor risiko som etablerar.

Nyleg vedtok også Innovasjon Norge å vere med på å lånefinansiere utbygginga ved Evjeklinikken.

Institusjonen disponerer alt i dag både den tidlegare soldatkantina med administrasjonskontor og ein del mindre bygningar som pasientplassar.

TEKST OG FOTO: SIGURD HAUGSGJERD

Det nye fengselet på Evjemoen stod ferdig på rekordtid før jul, og er i desse dagar i full drift med inntil 20 innsette.

lassar på Evjemoen

Evjemoen Næringspark AS skal forvalte verdiane på Evjemoen. Her dagleg leiar Knut Kjetil Møen (t.v.) saman med eit par av dei andre tilsette i selskapet, Svein Olav Ose og Tore Tveit.

Open soning på Evjemoen gir positive ringvirkningar i nærområdet:

Stormen rundt fengselet har stilna Arbeidet med fengselsetableringa dominerte fjoråret for Evjemoen Næringspark AS. Det var eit utbyggingsprosjekt til rundt 42 mill. kroner med eit eige eigedomsselskap som vart oppretta for å stå for sjølve utbygginga.

– Fengselet leiger difor lokala av utbyggjaren, seier Knut Kjetil Møen. Han er dagleg leiar i Evjemoen Næringspark AS, selskapet som forvaltar bygningsmassen og tomteareala i den tidlegare militærleiren på Evjemoen.

Gjennom den 6 år lange omstillingsperioden som vart avslutta 1/1-2008, er det næringspolitisk lagt stein på stein på Evjemoen.

Små, mellomstore og litt større verksemder har etter kvart fått plass og fått det til å myldre på dei romslege områda som Forsvaret tidlegare disponerte.

Kort byggetid Fengselsutbygginga kom til å prege arbeidet i Evjemoen Næringspark AS i det meste av fjoråret. Gammal bygningsmasse skulle rehabiliterast, og det skulle reisast eit nybygg som knytta to av dei gamle bygga saman.

Fengselet hadde ein noko trong fødsel politisk. Justisminister Knut Storberget sa fyrst nei, men gjekk tilbake på dette og gav klarsignal 7. mai i 2008 viss det kunne byggjast innan årsskiftet.

– Me tok utfordringa, og like før jul var det innflyttingsklart. I tida etterpå har bygningsmassen blitt tatt i bruk litt etter litt, og

no er det snart i full drift med inntil 20 innsette, seier Møen.

Skepsisen er borte Debatten i forkant avslørte skepsis og innvendingar, men i dag er det ingen som lenger ytrar seg om problem.

– Me høyrer i alle fall ikkje at nokon klagar over etableringa som også gir lokalsamfunnet mange positive ringverknader, seier Møen.

Både daglege innkjøp, matlevering og reingjeringsfunksjonar blir i stor grad ivaretatt av lokale firma. Arbeidsplassar i nærområdet gjer seg også nytte av ein del av dei innsette.

TEKST OG FOTO: SIGURD HAUGSGJERD

19

SMIA - for distriktskommunar i same båt

SMIA er namet på det nye nettverksamarbeidet som Evje og Hornnes kommune no har sagt ja til å bli med i. Det opnar for samarbeid med Vennesla, Songdalen og Birkenes om å ta i bruk lokale ressursar på ein ny måte.

– Poenget er å mobilisere bygder mellom fjell og fjord, lokalsamfunn som er i same båt og som har dei same utfor-

design walmann · Foto: Jo Michael

Dagleg leiar i Evje Utvikling AS, Knut Kjetil Møen.

dringane, men som representerer viktige ressursar. Gjennom eit tettare samarbeid kan gode krefter løysast ut, seier dagleg leiar i Evje Utvikling AS, Knut Kjetil Møen. Selskapet han leiar, har engasjert seg i prosjektet som også har internasjonal svung.

– Samarbeidet kan kome til å omfatte tilsvarande lokalsamfunn i Sverige og Danmark. Difor er det meininga å søkje EU om midlar til dette gjennom EØS-avtalen og dei programma som EU har for slikt utviklingsarbeid, seier Møen.

Halvor Rismyhr i Vennesla kommune er peika ut som prosjektleiar for SMIA. – Det er viktig å ha gode relasjonar til kysten der det skjer så mykje. Det kan også kome Setesdal til gode, men altfor ofte viser fylkesgrensa seg å vere ein barriere, seier Knut Kjetil Møen.

Tenk å samarbeide med... engasjerte, kompetente og ansvarlige mennesker MULTICONSULT er et ledende, landsdekkende og internasjonalt selskap innen rådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfaglig kompetanse. MULTICONSULT håndterer komplekse oppdrag for krevende kunder.

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstad tlf 37 40 20 00

www.multiconsult.no

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter...

Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 20

HELSE MILJØ SIKKERHET Bidrar til helsefremmende arbeids plasser og vekst for person og bedrift

Telefon 40 00 44 30 E-post: post@agderhms.no www.agderhms.no Strandgata 13 Postboks 1010 4794 Lillesand

Agderfylkene og de uutnyttede mulighetene

Hvorfor mener jeg Agderfylkene har uutnyttede muligheter? Jo, fordi vi er dårligst på mange områder og da er potensialet der. Det gjelder ikke minst likestilling og skoleresultater. Det betyr ganske enkelt at det er mye å gå på!

Kvinnene på Agder er en slik uutnyttet ressurs. Vi vet gjennom helt sikre tall at kvinnene pr. dags dato ikke bruker kompetansen sin fullt ut i arbeidslivet. Mange innehar høy fagkompetanse, men konkluderer med at det er viktigere å bruke sine krefter i og rundt heimen.

Det forventes visstnok av nærmiljøet de lever i!? Ja, den siste tida har jeg fått urovekkende mange historier om kvinner som i tillegg til å velge bort lønna arbeid, harselerer med sine medsøstre som prioriterer å ha et lønna arbeid i tillegg til å være mor og kone. Det har ofte med lønn å gjøre. Påstander om at det ikke lønner seg å arbeide dersom ektefelle eller samboer har høy lønn, går igjen. Få stiller spørsmål om hva det betyr «å lønne seg».

Vi lever, som alle andre, i en landsdel som trenger all den kompetanse det er mulig å skaffe. Dette for å kunne beholde og videreutvikle vår region og det velferdssamfunnet vi har.

Dersom vi ikke klarer å få aktivisere mer av den potensielle kompetansen våre kvinner besitter, taper vi i forhold til andre regioner.

Men aller viktigst er det faktum at som et voksent menneske så lønner det seg alltid å være i stand til å ta ansvar for seg selv og sine barn, også inntektsmessig. Jeg bare minner om Vibeke Klemetsen som nylig uttalte at grunnen til at hun gikk tilbake til sin samboer gang på gang, var at hun var avhengig av hans inntekter.

Unge på Agder er en annen uutnyttet ressurs. Alt for mange gir opp allerede i grunnskolen. Etter en stund på videregående skole føler flere seg totalt glemt og mislykket og alt for mange velger å slutte.

Alle vet de har rett til å få undervisning slik at de kan når fram til fagbrev eller studiekompetanse, men for mange velger å gi opp.

Men hvorfor klarer vi ikke å motivere flere til å ta sitt fagbrev og/eller sin studiekompetanse? Og hvorfor gjør Agderungdommen det gjennomsnittlig så mye dårligere på de nasjonale prøvene enn elever andre steder i landet?

Jeg tror det er fordi vi er for tra-

disjonelle og for lite ambisiøse. Vi klarer ikke å få mange nok unge til å tenne på de mange mulighetene livet og dagens samfunn byr på.

Etter min mening har både likestillingsutfordringene og de unges kunnskapsnivå fått for lite oppmerksomhet hos våre lokale og regionale politikere. Det har riktignok vært skrevet mye om problemene, men de ansvarlige har etter min mening ikke tatt utfordringene så alvorlig som situasjonen krever.

Noen handlingsplaner har vi sett, men det går ofte i rykk og napp.

Vi har nå gjennom forskningsmiljøene på Universitetet i Agder og de største bedriftene på Agder, fått del i et nyopprettet senter som skal forske på mulighetene vindmøller til havs kan ha når det gjelder energiproduksjon. Dette er et langsiktig arbeid som i mange år vil kreve topp spesialister og forskere med meget god kompetanse bl. a. innenfor realfagene.

Hvordan skal vi klare å rekruttere de riktige fagfolkene slik at vi kan fylle de viktige forskningsstillingene hvis landsdelen fortsetter å være den dårligste innenfor alle basisfagene i skolen, inkludert matematikk? Dette er bare ett prosjekt og ett eksempel. Det vil komme mange andre som krever like mye.

Senest 9. februar i år så jeg i avisa at Lindesnes kommune vurderer å kutte 10–11 stillinger i grunnskolen. Og da snakker vi om en kommune som har rekord i uføretrygdede, som er nr. 413 (av 431) på likestillingsindeksen og ikke minst har nedgang i folketallet det siste halve året.

Hvordan i all verden tenker de ansvarlige når de nedprioriterer de unge på denne måten? Jeg for min del tror det er her nøkkelen til utvikling og framgang for kommunene ligger.

En systematisk høy satsing på de unge – ikke minst de unge kvinnene – kan redde kommunene på sikt. Alvorlige grep, nitidig og målrettet arbeid må settes i gang flere steder for å snu dårlige tall og statistikker. Jeg tror utradisjonelle virkemidler må tas i bruk samtidig som en tenker langsiktig.

De uutnyttede ressursene må tas i bruk og det må gjøres et systematisk og målrettet arbeid i alle kommuner. Og resultatene må følges og offentliggjøres, slik at hver eneste innbygger virkelig skjønner hvor viktige de er for samfunnet de bor i.

RANDI ØVERLAND

21

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i næringsog samfunnsliv. I dag er turen kommet til Solveig Varnes Solbakken. Hun er nr. 15 i rekka av Agders profilerte kvinner.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Nr. 4 - 2005 Torhild Brandsdal Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt Nr. 2 - 2006 Torhild Rolstad Larsen Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt Nr. 3 - 2006 Eli Løite Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen Nr. 3 - 2008 Bente Urdal Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

22

God kommu Denne gangen har vi tatt turen til regiondirektøren i Entra Eiendom Sørlandet, Solveig Varnes Solbakken, for å snakke om kvinner, kvinneroller og noen tanker omkring det temaet. Det ble en interessant samtale om kommunikasjon, forståelse, åpenhet og mot til å bli sett.

– Først må jeg bare si at jeg synes det er et godt initiativ å skrive disse kvinneportrettene.

Som den landsdelen som rangerer lavest på likestillingsskalaen, er det tydelig at det er nødvendig å holde debatten om kjønnsroller levende, sier Solveig med et smil.

– Hva tror du er grunnen til at agderkvinnene ikke er like frampå i yrkeslivet som kvinner andre steder i landet?

– Det vet jeg ikke, og det er sikkert sammensatt, men jeg tror kanskje generelt at kvinner er litt reddere enn menn for å bli sett, og for å håndtere møter med for eksempel medier. Jeg har vært politisk aktiv i mange år, og i den forbindelsen har jeg blitt intervjuet i aviser, radio og TV mange ganger. Jeg har hørt flere kvinner kommentere at det må jo være skremmende å måtte stikke seg fram, og at det er noe de selv aldri kunne tenke seg å gjøre. Det å gjøre seg synlig er ofte nødvendig for å delta på en samfunnsarena, og det bør man øve seg på. Jeg var heldig i så måte, fordi mitt første møte med situasjoner der jeg var veldig synlig, var som døvetolk. Da kunne jeg være synlig uten å si noe høyt. Jeg har også hatt jobb i NRK fjernsynet, og var blant annet med på å starte programmet Sosialkanalen. I den sammenhengen fikk jeg den tøffeste og bratteste læringskurven i mitt liv. Vi ble stadig evaluert som programledere, og jeg hadde ikke et fnugg av medieutdanning.

Det er klart at når garvede programledere kommenterte min adferd på skjermen uten nåde, så fikk jeg brynt meg på synlighet, men jeg fikk også mye kunnskap om nettopp det. Jeg er glad for den erfaringen, og har lært veldig mye av det.

Både når det gjelder meg selv, mitt forhold til andre mennes-

ker og med tanke på kommunikasjon mellom mennesker.

– Du er opptatt av kommunikasjon?

– Glødende! Det er et kjempeviktig verktøy for at vi skal forstå hverandre, og det er sørgelig når en diskusjon handler om å ha rett eller om å «vinne».

Det som best fremmer samarbeid og forståelse mellom mennesker er å ha et genuint ønske om å forstå hverandre.

Jeg har jobbet mye med kommunikasjon, og jeg har lært at det visuelle aspektet i språket er vel så viktig å få med seg som ordene. I forbindelse med at jeg har vært døvetolk, har jeg opplevd å treffe kjente på gata, som er døve, og som jeg selvfølgelig bruker tegnspråk med.

Det kan ikke nytte å fortelle dem at jeg har det bra hvis jeg ikke har det. De ser det med en gang. Vi hørende er nok ikke like flinke til å «lytte med blikket» når vi snakker sammen.

Jeg har lært mye av det, og er blitt flinkere til å bruke synet i kommunikasjon med andre.

Dessuten er vi ikke alltid så flinke til å gå aktivt inn for å forstå andre. Min mann og jeg er ikke sørlendinger, og da vi flyttet til Lillesand i 1993, forsto vi ganske raskt at ikke alle sørlendinger er like direkte som i Oslo der vi kom fra. Det innebar at når jeg skulle forstå folk, så måtte jeg i begynnelsen stille kontrollspørsmål for å skjønne hva de egentlig mente. Noen ganger opplevde jeg at det jeg trodde de mente, var helt feil, og slike misforståelser kan fremdeles skje dersom jeg ikke er observant. Vi har etter min mening altfor lett for å forlate en samtale med ulike oppfatninger om hva som faktisk er ment. Det kan få leie konsekvenser, både i privatlivet, på jobben og i politisk arbeid.

– Du har selv vært politisk aktiv og opplevd å være i mindretall hva kjønn angår?

– Det har jeg, men jeg må få sagt med en gang at jeg personlig aldri har følt meg diskriminert på den arenaen fordi jeg er kvinne. Imidlertid har jeg både blitt motarbeidet og nedvurdert, og jeg har sett at det er vanskeligere for kvinner å komme seg opp og fram innenfor politikken. Når verv skulle fordeles, har jeg hørt ting som: «Du vil vel ikke ha det vervet, du som har familie og alt. Du har det vel for travelt til det?» Kvinner har latt seg overkjøre av sånne

uttalelser. Det er greit hvis en kvinne faktisk ikke vil ha det vervet det er snakk om, men hvis hun ønsker det, så må hun ta til motmæle når andre tar det som en selvfølge at hun ikke vil ha det. Jeg har også sett at verv, særlig de som er betalte, fordeles på bakrommet, til menn, med argumenter som «han har jo så lang erfaring, han har jo alltid hatt det vervet» og så videre. Hvis det er flere som er kvalifiserte til den samme oppgaven, skal alle vurderes, uansett kjønn. Vi har en vei å gå der, og det er mulig at den veien er lengre å gå på Sørlandet enn ellers i landet. Nettopp derfor er jeg tilhenger av kjønnskvotering. Ikke forstått sånn at en mindre kvalifisert kvinne skal få en jobb foran en bedre kvalifisert mann, men at kvinnen kan velges når begge er like godt kvalifiserte. Menn og kvinner er jo forskjellige, og jeg tror på en bedre dynamikk i et styrerom som er kjønnsbalansert. Samfunnet drar nytte av en dialog i ledelsen, både når det gjelder politisk arbeid og i næringslivet, som innebærer at vi ser og hører hverandre på like premisser, og at begge kjønn kan bidra med sine egenskaper.

– Hvordan opplever du jobben din som direktør?

– Det er utrolig deilig å arbeide sammen med så mange flinke og hyggelige mennesker.

Jeg har jobbet frilans og hatt hjemmekontor i mange år, og det var fint å kunne bestemme sin egen arbeidstid. Men jeg er veldig glad i folk, og derfor er det flott å kunne være i en jobb der jeg får anledning til å være i et kollegialt fellesskap. Dessuten er det fint å være leder. Jeg har ofte vært nummer to; nestleder, varaordfører og statssekretær. Som leder får jeg brukt mye av min tidligere erfaring og jeg liker både ansvaret og utfordringene som følger med. For eksempel kommer min erfaring og glede ved kommunikasjon godt med i denne stillingen, og jeg opplever å få til mye gjennom fysiske møter og åpen dialog, forteller Solveig entusiastisk.

--Vi tviler ikke på det, og går fra kontoret hennes med en følelse av å ha sett litt mer enn før.

Tegnspråk er kanskje noe vi alle burde lære oss?

AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

unikasjon kan gi mye dynamikk

23

Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunenes politiske ledelse.

Marnardal Flatvidde: 378,5 km2 Innbyggertall: 2223 (pr. 1.1.2009) Folketilvekst 2008: 45 (2,02 %, nest mest i Vest-Agder) Befolkning pr. km2: 5,7 Beliggenhet: I Vest-Agder fylke, grenser mot Audnedal og Lindesnes i vest, Åseral og Evje og Hornnes i nord, Mandal og Søgne i sør og Songdalen og Vennesla i øst. Marnardal ligger 17 km fra Mandal og 45 km fra Kristiansand. Kommunen har ikke noe entydig sentrum, men tettsteder i Øyslebø, Marnardal, Laudal og Bjelland.

Kommuneadministrasjonen er lagt til Heddeland. Sørlandsbanen går gjennom kommunen og det er togstopp på Marnardal stasjon. Det er over 400 gårdsog småbruk i Marnardal. Mandalselva slynger seg gjennom kommunen.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes kommune

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle kommune

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad kommune

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand kommune

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund kommune

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust/Agder

24

Marnarda kommunen Først ute blant ordførerne i 2009 er Helge Sandåker, ordfører i Marnardal kommune. Han har vært bonde i 25 år, og den erfaringen kommer godt med når han skal styre en kommune med jord- og skogbruk som en av de viktige næringene.

–Marnardal er den største skogkommunen i fylket, og vi er også blant de største når det gjelder jordbruk, forteller Helge. – Det er grunnen til at vi kan kalle oss den grønne kommunen, vi har mye natur å by på, og innbyggerne kan leve godt på den. Som en følge av at vi er en stor skogkommune, har landsdelens største anleggsfirma vokst fram her, Terrengtransport AS. De har ca.

170 ansatte og mer enn 40 års erfaring, og er selvfølgelig en stor del av næringen i kommunen. TT er dessverre i ferd med å flytte til Mandal, noe jeg jo som ordfører er lei meg for, men jeg forstår jo at det er viktig å posisjonere seg for fremtiden. Jeg ser Marnardal som en del av Lindesnesregionen, som består av fem kommuner, og sånn sett forblir bedriften i regionen. Vi har et felles arbeidsmarked i regionen, og vi bor og jobber på tvers av kommunegrensene. Avstandene er ikke så store, og det gjør at pendling fungerer greit. Dermed kan de som jobber i bedrifter som flytter, forbli i jobben sin og samtidig fortsett å bo i kommunen. Mange som bor i Marnardal, har også Kristiansand som arbeidssted, og det tar ikke lenger tid å kjøre til Kristiansand herfra enn det gjør for en som bor på Andøya i Vågsbygd og må gjennom rushet om morgenen. Det tar bare 15–30 minutter med toget fra Marnardal til Kristiansand.

– Det er med andre ord lite fraflytting?

– Ja, folk trives med å bo i Marnardal, og vi jobber også mye for at det skal være en god bokommune. Vi har i det siste satset veldig hardt på de unge, med ungdomsskole, moderne idrettsanlegg og kulturhus. Her har også de unge egne lokaler med ungdomsklubb. Hadde Kristiansand brukt like mye penger per innbygger som vi har gjort i det nye skole-/kulturhuset, ville beløpet tilsvart mer enn fire milliarder kroner! Vi er

rundt 2.200 innbyggere pr. i dag, og det er stadig stigende. Det er vi selvfølgelig veldig glade for, smiler han. – Vi har mange tomter for framtidig tilflytting og utbygging her, og vi håper og tror at det kommer til å bli mer og mer aktuelt for folk å flytte ut av de sentraliserte områdene og nærmere naturen. Med de arbeidsmulighetene som finnes i dag, med hjemmekontor, Internett og telefon, går det fint an å jobbe fra der man bor. Nå kan alle i kommunen få bredbånd, og vi jobber for bedre mobildekning og ikke minst bedre veier.

– Hva gjør man når man kommer på besøk til Marnardal?

–Man besøker Høgetveit Naturcamp, Marnardal Laksesenter og Art Café, blant annet. Disse er spesielle steder med særpreg og muligheter for avslapning og opplevelse på en annen måte enn det man får i urbane miljøer. Jeg er litt stolt over å kunne fortelle at Marnardal kommune har mottatt bygdeutviklingsprisen hele fem ganger, og den er det bare delt ut tolv av totalt i hele fylket! Det finnes kreative folk her i kommunen, og det gjør det spennende både å bo i og besøke den.

– Bonde i 25 år, sier du – men det er Ap som er ditt parti?

–Vel, det med partipolitikk kommer egentlig litt i andre rekke når man har jobb som kommunes øverste leder. Jeg representerer jo alle i kommunen, og det mener jeg er viktig å signalisere. Det er nok enkelte som har kommentert at jeg ikke gjorde mer tradisjonelle partivalg, men min politiske interesse springer ut fra en generell interesse for samfunnet. Jeg har hatt mange ulike verv på flere nivå i min organisasjonsmessige og politiske karriere, ved siden av bondeyrket. Men nå er det bare politikk, og jobben som ordfører får meg til å føle meg privilegert. I tillegg til å være ordfører er jeg også medlem av fylkestinget i VestAgder. Jeg strekker meg veldig langt for å komme folks ønsker og behov i møte, og det går også an når vi har så godt politisk klima som vi har i denne kommunen. Vi er stort sett enige når det gjelder kommunale vedtak, og vi jobber for kommunen og ikke innenfor skarpe, partipolitiske grenser. Det er jeg veldig glad for, sier Helge.

Og vi kan dermed sette punktum med et smil!

AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS

al – den grønne n

25

Daglig leder i Sørlaminering ser lyst på framtida til bedriften, tross pågående finanskrise. Her i produksjonshallen på Heddeland.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

Solid be

Oliver Aragone stortrives i produksjonen av limtre ved Sørlaminering.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

26

Sørlaminering på Heddeland virker å være like solid som limtreproduksjonen de driver med. Til tross for finanskrise har bedriften god tro på framtida.

Arne Høye satser på miljøvennlige bygningsmaterialer gjennom sin kjernevedproduksjon ved sitt sagbruk på hjemgården på Høye.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

edrift med framtidstro – Det er klart vi merker nedgangen som følge av finanskrisen verden over.

Samtidig har vi bygdt opp bedriften stein for stein, og samtidig ikke investert over evne. Selv om markedet er tøft, mener jeg vi er godt rusta for framtida, forklarer daglig leder Sverre Larsen.

Han har selv vært ansatt i bedriften i 26 år, de første 20 årene som salgssjef, før han overtok som daglig leder. Larsen mener beliggenheten i Marnardal er gunstig for bedriften.

– Vi leverer limtrevarer til store deler av landet.

Herfra er det bare to mil med bra nok vei til Mandal og europaveien. I tillegg er det kort vei til ferjeleiet i Kristiansand i den grad vi eksporterer varer til utlandet, påpeker han.

Likevel var det kommunens positive mottakelse tidlig på 70-tallet som var utslagsgivende for at bedriften slo seg ned akkurat på Heddeland.

– Bedriften var først etablert i Kristiansand, men kommunens varme mottakelse og midler fra Distriktenes utviklingsfond gjorde det mulig å etablere seg i Marnardal. Siden har vi vært her, oppsummerer daglig leder.

På spørsmål om bedriften betyr noe for Marnardal kommune, mener han kommunen selv er best egnet til å svare på det. Med sine rundt 34 årsverk, og omsetning på rundt 75 millioner, er det ingen tvil om at det er en viktig arbeidsplass for bygda. Selv om de ansatte er fra flere steder i regionen enn bare Marnardal.

Til tross for at de holder til i en skogkommune, er det lite og ingenting av den som havner i produksjonen på Heddeland. Til det er råvarene ikke egnet.

– Det er ikke så lett å forklare uten å bli veldig teknisk detaljert på vekstrate på trærne og for utenforstående ganske uinteressan-

te fakta. Skogen på Hedmark er overlegen i kvalitet, og det er her sagbrukene som er store nok til å håndtere råvarer vi trenger, holder til. Rent logistikkmessig er dette helt ypperlig. Vi kan i stor grad levere ferdig limtre i området, for så å nytte samme transportmiddel tilbake med råvarer, fortsetter Larsen.

Selv om den daglige lederen styrer en bedrift som alene er stor nok til å levere all etterspørsel av limtre i Norge, har det aldri vært aktuelt å prøve å bli enerådende.

– Vi er fornøyd med utnyttelsen av kapasiteten vi har per i dag. Markedet er så tøft at vi ikke ønsker å investere det som kreves for å øke produksjonen ytterligere, avslutter han.

AV JAN-ERIK STILAND

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE

Kjerneved – en grønn trend Arne Høye har brukt millioner på å bygge opp Høye Sag for å produsere miljøvennlige og tradisjonelle materialer av kjerneved.

– Det er jo mer eller mindre en spesialbedrift, som følger den miljøvennlige grønne trenden. Jeg har tro på at stadig flere vil finne gleden og nytten i å bruke ubehandlede materialer til sine byggverk, mener Høye.

Han påpeker at erfaringene viser at maling av ymse slag bare har gjort vondt verre. Med levering over hele landet har han nok å stå på med på sagbruket som er plassert på hjemgården.

– Vi satser på en jevn produksjon på årlige 250.000 lengdemeter kjerneved, noe som utgjør kledning til rundt 170 eneboliger.

Dette er framtidas byggevarer, til tross for at den har vært kjent i årevis, mener Høye.

27

Skogsentrepenørene er et av Tore Vatles to skogsdriftsselskap. Her tar de ut tømmer like ved Øyslebø sentrum.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

Medfødt interesse for skogbruk Tore Vatle fra Bjelland har drevet stort med skogsdrift i 20 år, og sett en enorm utvikling i faget.

– Nå er det omtrent bare store hogstmaskiner som gjør jobben, og mindre manuelt arbeid enn før, sier Vatle til Agdernæring.

Vi treffer ham etter enda en lang arbeidsdag i skogen, på gården Øvre Homme i Bjelland.

Med lang erfaring, og daglig leder i firmaene Skogsentrepenørene AS og Skautynning AS, regner han seg nærmest for en gründer i hjembygda.

– Til sammen har vi ti ansatte, og driver først og fremst med skogsavvikling. Det vil si maskinell hogst av modent tømmer.

Men vi driver også med rydding av skog i

28

forbindelse med veier og tomter, samt generell skogsrydding, tynning og en del skogspleie, fortsetter Vatle.

Interessen for skog gjennom både arbeid, og fritidssysler som jakt og friluftsliv, har drevet ham hele livet. Også gjennom utdanning ved skogskolen, samt flerfoldige kurs i samme retning.

– Nå har vi en jobb like ved Øyslebø sentrum. I Marnardal er det veldig variert kvalitet på skogen, på grunn av kommunens varierte beliggenhet. Her finner man både dårlig kystskog og veldig fin innlandsskog, forklarer han.

Vatle mener grunneiernes gode pleie av skogen gjennom generasjoner, preger den gjennomsnittlige gode kvaliteten på tømmeret fra hjemkommunen.

I løpet av året omsetter firmaene hans for flere millioner, hovedsakelig gjennom AT Skog. Til tross for mye å gjøre, og mye

hogstmoden skog på Agder, ser ikke Vatle spesielt lyst på framtida.

– Prisene på tømmer har omtrent ikke rørt seg de siste årene, mens både lønn, bygninger og de aller fleste typer varer har hatt kraftig prisstigning. Om ti år må det hogges ti ganger så mye granskog i regionen som i dag. Når vi sliter med å få solgt unna i dagens marked, sier det seg selv at vi kan få et kjempeproblem, mener Vatle.

Den største grunnen er at granskog ikke kan stå over flere år på rot, men må hogges når den er moden for det.

– Vi driver en sårbar næring, hvor skogbrukerne tydeligvis er den svake parent.

Dersom skogen hadde hengt med i prisstigninga, ville den hatt fire ganger større verdi enn i dag. Nå blir forskjellene større og større. Det kan bli svært vanskelig å drive med skogsdrift dersom det ikke skjer store forandringer på dette, avslutter han.

AV JAN-ERIK STILAND

Den grønne klimakommunen

Tore Vatle er oppvokst med skogen, og stortrives i skogbruket.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

Marnardal kommune profilerer seg som den grønne kommunen. Dette måtte vi høre mer om og spurte derfor skogbrukssjef i kommunen, Øyvind Jorstad. Og som man roper i skogen får man svar…

– At vi er en grønn kommune, kan man enkelt se på kartet. Vi har verken fjell eller sjø, men desto mer skog. Faktisk så mye som 130 dekar skog til hver innbygger i kommunen, forklarer Jorstad.

Han legger til at Marnardal topper de aller fleste statistikker innen skogbruk, både innen avvirkning, aktivitet innen skogkultur og planting. Dessuten er interessen blant innbyggerne stor for bruk av utmarka gjennom både jakt og øvrig friluftsliv.

– Rent klimamessig kan man si at vi bidrar positivt. Vi har en tilvekst på 92.000 kubikk skog hvert år, og en avvirkning på rundt 25.000 kubikk. Klimautregningen tilsier at naturen vår bruker mer CO2 enn innbyggerne slipper ut, og det er jo bra i disse klimatider, mener Jorstad.

Hvis terrenget ikke stemmer med kartet , påtar vi oss å forandre terrenget.

29 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE

Jarl Jensen prøver fiskelykken ved Jøtulfossen. En laks på tre kg vitner om at dagen så langt var vellykket denne sommerdagen.

FOTO: PRIVAT

Samler laksefi Marnar Laksesenter gir hele kommunens fiskestrekning Etter år med spredt fiskekortsalg, samlet grunneierne i sone 3 seg rundt å danne et laksesenter som kunne ta seg av alle typer forespørsler knyttet til fisket i Mandalselva i 2006.

Andy Nielsen med den største laksen tatt i sone tre i 2006.

Hele 13,65 veide denne ruggen.

FOTO: PRIVAT

– Til å begynne med var det litt murring fra enkelte fiskere som mente det var unødvendig å skulle reise helt til Laudal for å få seg fiskekort i sonen. Nå er det tvert i mot blitt et positivt møtested for likesinnede, mener Bjørn Ivar Birkeland som bruker mye tid bak skranken i løpet av fiskesesongen.

Han tror det er utelukket positivt at kommunens laksefiskeinteresser er samlet under samme tak. Og mener laksemonitoren som viser live-bilder fra elva like ved, gjør at mange stikker innom.

– Både det sosiale og videooverføringen fra elva har automatisk gjort senteret til et populært møtested, fortsetter Birkeland.

Og fra sitt ståsted bak skranken dukker det stadig opp gode historier og situasjoner. Ikke rent få er så ivrige etter å kom-

me seg til elva, at fiskekortene blir liggende igjen på disken.

Men lite slår en heller glemsom svenske som var på besøk sist sesong.

– De fleste som kommer her, er jo veldig opptatt av fisket.

Denne svensken skulle ha fiskekort, og vi begynte å skrive opp personalia vi trengte for å lagre på pc-en. Jeg kommer aldri til å glemme uttrykket hans da vi spurte om adressen hans, hvorpå han bare ble stående å stamme, før han til slutt måtte innrømme at den kunne han ikke huske. Jeg måtte sette meg ned og bare tørke tårer, mimrer en lattermild Birkeland.

Det viste seg at den svenske fiskeren jobbet for et svensk friluftsmagasin og stort sett var på reisefot hele tiden. Dermed ble det altså for vanskelig å huske sin egen bostedsadresse.

Fangstmessig har de to siste

LIMTRE

Sørlaminering leverer limtre til en rekke byggeprosjekter. Bedriften har lang erfaring, solid kompetanse og er en sterk aktør i markedet.

Helt fra anbudsfasen er vi behjelpelig med å finne optimale løsninger med hensyn til kostnader og estetik. Ta kontakt for ytterligere opplysninger om våre produkter.

Korte leveringstider - Konkurransedyktige priser Dimensjonering av limtre - Moderne produksjon

Kristian Hestvåg i aksjon ved klekkeriet på Finsådal.

iskerne et felles sosialt møtested sesongene vært en liten nedtur i forhold til toppen i 2006. Da havnet Mandalselva på sjetteplass blant landets lakseelver.

– Da ble det tatt i overkant av tolv tonn fisk, mens det året etter ble en kraftig nedgang. I fjor gikk det oppover igjen, og totalen endte på over åtte tonn, forklarer Birkeland.

Som samtidig legger til at de beste lakseelvene i Norge har mye lenger fiskestrekning enn Mandalselva. Uansett, de siste års fangst har gitt både elva og kommunen god reklame. Det er ingen grunn til å tro at årets sesong vil bli annet enn vellykket. Vi ønsker skitt fiske!

Gir elva nytt liv Helt siden før kalkingseventyret i Mandalselva startet i 1997, har Finså Klekkeri bidratt til at laksen har kommet

4534 Marnardal - Tlf. 38 28 83 40

www.sorlaminering.no

FOTO: KLEKKERIETS NETTSIDE.

tilbake til elva.

– Vi mener det var av stor betydning at vi hadde yngel klar til utsetting i det kalkingen startet. Klekkeriet har vært av stor betydning for det flotte laksefisket vi har fått tilbake, mener en av de ansatte, Kristian Hestvåg.

Med kommunen som hovedaksjonær, og Elveeigarlaget med de resterende eierinteressene, har Finså klekkeri tre årsverk delt på fire ansatte. En helårsjobb for å holde fiskebestanden oppe.

– Over en tiårsperiode har vi satt ut rundt 100.000 yngel årlig, og 10.000 smolt. I tillegg leverer vi årlig rundt 200.000 rogn til Tovdalselva og Nidelva i Aust-Agder, avslutter Hestvåg.

BYGGMONTASJE I STÅL OG BETONG

En spesiell bedrift i Marnardal!

Laudal - 4534 Marnardal Tlf. 90 07 57 28

AV JAN-ERIK STILAND

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE

31

Det er historisk sus over selskapslokalene ekteparet Høgetveit kan invitere til. Bygningene er helt tilbake fra 1700-tallet.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

Avsides turist Som tatt ut av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», har Inga Lise og Kjell Høgetveit skapt et turisteventyr på gården med samme navn.

– Det begynte med at jeg var lei av alt graset, sier Inga Lise og smiler.

Derfor tok hun gladelig i mot tilbud om å gå Etablererskolen, gjennom organisasjonen Kvinner i landbruket. Siden oppstarten av

Det er lite Kjell Høgetveit trenger å markedsføre naturcampen. En tegning av den flotte husmannsplassen på gården har han likevel funnet plass til på bilen.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

Høgetveit Naturcamp i 1994, har bedriften utvikla seg fra 0,2 til fire årsverk.

– Vi hadde aldri trodd dette da vi starta. Det har vært et eventyr, legger husbonden Kjell til.

Fra den spede starten i OL-året, har familien Høgetveit bygd ut til rundt 50 sengeplasser. Alt fra ei lafta hytte på kun seks kvadratmeter til brudesuite på toppen av butikken Bør Børson jr. Fornøyde turister fra inn- og utland er den beste reklamen, og de aller fleste kommer tilbake til det flotte stedet.

– Til helga venter vi rundt 45 nordmenn og dansker, med felles interesse for Land Rover. Da blir det «Snøkjettingsafari» med doningene deres, forklarer Kjell smilende.

Han legger ikke skjul på at han er fornøyd med hvordan gården er forvandla fra tradisjonelt gårdsbruk til et populært turiststed. Ved

AGDERN

Barbara Kraus serverer de flotteste retter i fasjonable lokaler i sin ArtCafé.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

tmagnet å legge stein på stein, og ta en gradvis utvikling, har ekteparet skapt sitt eget levebrød.

– Nå har vi utvida ytterligere med catering, i tillegg til selskaper fra bryllup til minnestunder etter begravelse. Det er en styrke å ha flere bein å stå på. I tillegg kjører vi aviser for SørDistribusjon, forklarer Kjell.

På spørsmål om hvordan man kan klare å skape et turiststed så langt fra et sentrum, sju kilometer fra Bjelland, mener han det bare er fordeler å holde til så avsides.

– Vi har noe ingen andre har; en særegenhet. Skal man lykkes i et så tøft marked som turisme, må man satse utradisjonelt. Der mener jeg vi har truffet blink, fortsetter Høgetveit.

I tillegg til turistene, setter paret stor pris på hvordan kommunen og dens innbyggere har støtta opp om flere sider av drif-

ta. Ikke minst gjennom å bruke selskapslokalene hyppig.

– Da vi starta opp i 1994, var det nok ikke så mange som hadde tro på planene våre. Det gjorde at vi fikk holde på i fred her oppe, uten at noen blanda seg inn så mye. Nå er det gøy å se tilbake på hva vi har skapt, sier Kjell Høgetveit.

– Har dere flere utviklingsplaner framover?

– Ja, det har vi, svarer Kjell kjapt.

– Hva om jeg sier nei, da, sier Inga Lise og smiler.

– Da blir det, ingen kommentar, svarer Kjell og gliser hemmelighetsfullt.

Vi har nok ikke sett det siste av påfunn og utvikling ved Høgetveit Naturcamp enda.

AV JAN-ERIK STILAND

NÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE

Gir sansene påfyll Med de beste råvarer og i kunstneriske omgivelser, er det en spesiell opplevelse å komme til ArtCafé ved Birkelandsvannet i Marnardal.

For det er slett ikke en delikat restaurant man forventer å se langs den humpete veien fra brua på Øyslebø. I eventyrlige og landlige omgivelser har ekteparet Kraus, opprinnelig fra Tyskland, funnet seg vel til rette. Med spisested og kunstnerisk utfoldelse under samme tak.

– Vår spesialitet er en seksretters middag, hvor maten virkelig nytes over lang tid. Her skal man virkelig ta seg tid til å bli ordentlig god og mett, samtidig som sansene skal få sitt, sier Barbara Kraus og smiler.

Hun har selv laget omtrent alt av inventar ved spisestedet i glass.

– Det er spesielt bedrifter som kommer hit med større grupper, gjerne når de har partnerbesøk fra for eksempel utlandet. Vi har opparbeidet et godt rykte, mener hun.

ArtCafé har alle rettigheter, og satser mye på europeisk mat fra både franske, spanske og tyske kjøkken. I tillegg driver de med egenimport av vin til sine retter.

33

Idrettslaget skaper identitet Leder i Marnardal IL Magne Håland har hver femte innbygger i kommunen som medlem av idrettslaget - Fra mitt ståsted er et idrettslag kjempeviktig for ei bygd og en kommune som Marnardal. Derfor satser vi på et bredt tilbud som skal fenge flest mulig interesserte, sier Håland til Agdernæring.

Leder av Marnardal IL, Magne Håland, mener idrettslaget er en viktig del av bygdas identitet. Her omkranset av unge, treningsvillige innbyggere i Marnarhallen.

FOTO: JAN-ERIK STILAND

Det relativt unge idrettslaget ble dannet i desember 1966, som en følge av sammenslåingen av Laudølen IL og Øyslebø IL. Siden den gang har de aller fleste av bygdas barn og unge vært innom en eller flere av de varierte aktivitetene som tilbys.

– For noen år siden ble det gjort en undersøkelse blant de yngre i kommunen, der veldig mange nevnte at idrettslaget har stor betydning for identiteten knyttet til kommunen. Slik tror jeg det er i dag også, mener Håland.

Lederen viser til at laget stadig jobber med å bli bedre, og har i det siste jobbet fram en handlingsplan som er framtidsrettet.

– Vi bruker en del tid og ressurser på å dele ut flyveblader og liknende med oppdatert informasjon. Samtidig jobber vi med en ny nettside som vi håper skal gjøre det enda enklere å finne tilbudene våre.

Det er jo den måten mesteparten av informasjon spres i våre dager, og der skal vi prøve å henge med, lover lederen.

Marnardal IL betegner han som et typisk fleridrettslag, med mange aktiviteter å velge i. Fotball og håndball er de to største, men klubben tilbyr også ski, ski-

34

skyting, friidrett, orientering, barnetrim og bordtennis.

– I tillegg til Marnardal IL, har man også mange medlemmer i Bjelland IL i samme kommune. Svært mange av kommunens innbyggere er dermed involvert i et idrettslag på en eller flere måter. Klart de er viktige for kommunen, avslutter Magne Håland, leder av Marnardal IL.

Impone kulturs

Høgtun er det tradisjonelle kultursenteret i Marnardal. Det rommer blant annet et bygdemuseum og et kunstmuseum med skulpturer av kunstneren Sigurd Nome. Her holder også en rekke av bygdas frivillige lag- og foreningsliv til.

FOTO: JOHN ERIK KRISTENSEN

ert sjef I løpet av det drøye året John Erik Kristensen har vært kultursjef i Marnardal, har han latt seg imponere av mangfoldet i kulturlivet.

400 medlemmer. Innholdet er alt fra revy, musikk, idrett til et svært aktivt historielag. Alt i alt et yrende mangfold, beskriver en fornøyd kultursjef.

Han mener kommunen prøver å smøre hjulene i aktiviteten på kulturfronten, gjennom å – Det er registrert hele 76 lag og dele ut kulturmidler og kulturforeninger i kommunen. Riktig pris, samt bygge anlegg. nok med svært varierende med– Et godt eksempel er bibliolemsmengde, fra en håndfull i teket som har fått et kraftig oppenkelte til idrettslaget med over sving i besøket etter å ha flyttet inn i nye lokaler ved ungdomsKultursjef John Erik Kristensen skolen. Dessuten ser vi en flott i Marnardals nye kulturelle utvikling av kulturtilbudet til storstue som rommer bibliotek, ungdommen i bygda etter ansetungdomsklubb og stor aula for telsen av Øyvind Liseth som visning av kino, konserter og kultur- og ungdomskonsulent, teater. avslutter Kristensen.

FOTO: ØYVIND ADRIAN SKOGMO, LINDESNES AVIS

35 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MARNARDAL KOMMUNE

Økt konkurrans trygge arbeids p VRI bistår med innføring av lean (slank) produksjon hos 3B Birkeland VRI-prosjektet samarbeider med 3B på Birkeland med å innføre lean (slank) produksjon som tenking og metodebruk i forbedringsarbeid for å øke bedriftens og Agderregionens konkurranseevne og å trygge arbeidsplassene.

3B Birkeland er en prosessbedrift som basert på flytende glass og ulike bindemidler døgnet rundt produserer spoler med glassfibertråd av forskjellig tykkelse med ulike egenskaper og oppbygging. Kjernekompetanse ligger i resepten på blandingen av råvarer og styring av smelteovnen og uttak av flytende glass fra et stort antall digler av edelmetall med mange tusen små hull. Via diOperatør holder på med digelarbeid i dragsalen

glene og tilførsel av bindemidler er neste steg i verdikjeden å samle opp trådene til garn på spoler. Deretter er det tørking og pakking til kunder, hvorav kun noen få holder til i Norge. Spolene fra Birkeland brukes av kundene som råstoff til å veve matter som brukes til en lang rekke produkter, herunder til vindmølleblader i energisektoren. Produktet brukes også til bildeler, tanker og rør.

Bedriften har et avansert renseanlegg for prosessvann og resirkulerer mye av glasset som ikke blir til prima vare i første omgang. Bedriften produserer ca. 40 ktonn fiberglass i året, og har 170 ansatte.

Lean-produksjon er egentlig et system som i hovedsak er utviklet hos bilprodusenten Toyota i Japan, og som bygger på å fjerne ulike former for sløsing, blant annet unødvendig lager og tungvinte arbeidsmetoder. Det er også sentralt å arbeide kontinuerlig med forbedringsarbeid for stadig å bli dyktigere.

Tenkingen setter krav til involvering av de ansatte i forbedringsarbeidet, gjerne organisert i selvstyrte arbeidsgrupper.

Ledelsen må videre gjøre seg synlig blant alle medarbeidere. Kundefokus er også en del av tenkingen, og det er en lang rekke verktøy og teknikker som kan benyttes. Systemer og teknikker er viktig men det aller viktigste er å skape aksept for forandring. Uten aksept og engasjement skjer det ofte lite. Ulike varianter av lean tilnærmingen er mye brukt av industrien i Norge.

– Status hos 3B er at vi nå er godt i gang med konkret forbedringsarbeid.

Basert på en bred kartlegging jobbes det med ulike delprosjekter basert på gruppearbeid. Det dreier seg om nye prosedyrer og metoder for å redusere sløsing.

Vi har også begynt å arbeide på noe som er tenkt å definere og standardisere 3B Birkelands produksjonssystem basert på en rekke leanprinsipper og verktøy og målemetoder for å arbeide med disse prinsippene. Det er heller ikke slik at vi

starter med blanke ark. Bedriften har tilegnet seg mye bra praksis som er bygd opp gjennom årene, og som må tas vare på i det nye. Bedriften har konkretisert sine forventninger til leanarbeidet for 2009 i form av å kunne kutte kostnader tilsvarende en del million kroner, sier fabrikkleder Alf Løvik ved 3B til Agdernæring.

–Lean er å arbeide smartere, lettere og gjennom samarbeid med å finne forbedringer i prosessene og til å eliminere sløsing på alle nivåer. Vi i 3B har frigjort tid til en erfaren medarbeider Arve Finnøy til å konsentrere seg om lean aktiviter hos oss. Vi så samtidig muligheten av å få faglig støtte via UIA ved Bo Terje Kalsaas. Den første perioden har Bo Terje brukt til å bli kjent med vår prosess og har etter årskiftet mer fungert som en mentor for Arve. I tillegg er vår bedrift også blitt interessant for studenter og vi har knyttet en mastergrad student opp mot våre lean aktiviteter. Vi har foreløpig gjort en grundig analyse av prosesser hvor vi ser forbedrings potensiale. Denne analysen gir grunnlag for flere ad hoc team som ledes av Arve.

Teamene vil arbeide med forbedringer som er vedvarende. Vi ser allerede nå en voksende engasjement blant våre medarbeidere som gir muligheter for betydelige innsparinger.

– Som universitetsansatt og forsker er det for meg helt sentralt å arbeide gjennom bedriftens ansatte uten å plassere meg selv i sentrum. Vi kaller det aksjonsforskning. Det var en forutsetning for videreføring av prosjektet etter den innledende fasen høsten 2008 at bedriften satt av personalressurser til å kunne jobbe med konkret leanarbeid.

Dette er noe som skiller oss fra konsulenter. Vi har ikke noe motiv for at bedriften skal bli avhengig av oss. Vi har suksess om bedriften svømmer på egenhånd når vår faglige støtte trappes ned.

Første halvår 2009 gjør Salrina Christy sin masteroppgave innen industriell øko-

eevne og plasser

Spoler med fiberglass i spolsalen.

nomi på leanarbeidet hos 3B, og hun bidrar bra og glir fint inn i arbeidet hos bedriften, sier Bo Terje Kalaas.

3Bs lean-koordinator og assisterene produksjonssjef Arve Finnøy forteller at han er er i en lærefase. – Det er mye upløyd mark. Noen ganger synes jeg det er litt rar

Fra høyre masterstudent Salrina Christy, 3Bs lean-koordinator Arve Finnøy og VRIs prosjektleder i bedriften Bo Terje Kalsaas.

måte å jobbe på. Jeg er spent på hvordan ting blir etter hvert. Jeg ville nok vært mer smalsporet om dere (universitetsfolkene) ikke hadde vært inne.

– Som universitetsansatt så synes jeg denne type prosjekter er svært interesante. Det gir mulighet til å bringe

forskningen inn i undervisningen, tilby masteroppgaver og bedriftsbesøk, og ikke minst å bistå regionens næringsliv, som er en strategi for UiA. En bekymring har jeg imidlertid og det er at bedriften blir for utolmodig, og ikke tar inn over seg at det er en vei å gå for å bli lean. Det

er mange tenkemåter som skal forandres, vi må ha folk med oss, tilpasse metodene til bedriftens egenart og sette læring i system.

BO TERJE KALSAAS UNIVERSITETET I AGDER

Miljøvaskeri i Kristiansand – Miljøvaskeriet Nor Tekstil med sine 30 ansatte på Bråvann driver med matteutleie, helsevask, hotellvask og industrivask og mer. Bedriften har siden høsten 2008 arbeidet målretta for å bli ISO 14001:2004-sertifisert og skal i nærmeste framtid sende sin søknad om

Finn Olav Ås viser oss vaskerøret som produserte hele 1.900.000 kg i 2008.

FOTO: INGEBORG JØRGENSEN

38

Svane-godkjenning. Vaskeriet har lange tradisjoner for å tenke miljø, men har nå tatt et langt skritt videre for å redusere sine utslipp og dermed bedre miljøet for du og jeg, sier daglig leder Finn Olav Ås til Agdernæring.

Store tall og mengder – Vaskeriet vasker ca. 7,5 tonn på dagtid og de dagene vi eventuelt må arbeide ut over kvelden kan vi produsere opp i mot 13,5 tonn pr. dag. Det er «litt» mer en hva den vanlige mann og kvinne gjør hjemme, sier en entusiastisk Finn Olav Ås, men så har de da også store maskiner: – Hovedvaskemaskinen (vaskerøret) er ti meter langt og i tillegg er det flere «småmaskiner» som vasker mellom 25 og 200 kg pr. vask. Bedriftens maskiner vasket tilnærmet 2.500.000 kg i løpet av fjoråret!

– Maskiner og utstyr som et industrielt vaskeri på vår størrelse innehar, krever mye energi, vann og kjemi – altså faktorer som har innvirkning på miljøet. Dette gjør at vår aktivitet påvirker miljøet, men at vi gjennom målrettet arbeid jobber for å skåne og bevare omgivelsene. Svane-merkingen setter strenge krav til hvor mye energi, kjemi og vann vi kan bruke til vår produksjon. Som markedsleder ønsker vi nå å sette standard en på bransjen vi deltar i og vi ønsker å gå foran i denne utviklingen.

– Hvordan skaffer bedriften oppdrag til 30 personer i vaskeribransjen?

– Vi tilbyr i dag et stort utvalg av produkter til våre kunder. Vi er en stor leverandør av matter, mopper og arbeidstøy. Videre har vi helsevask og

hotellvask. Vi har et godt og nært samarbeid med våre kunder og ser en klar tendens til at kundene våre, i likhet med oss, tenker miljø. Når både vi og kundene våre tenker miljø, så er vi på rett kurs, poengtere Ås.

Bedriftens tøysammensetning (portefølje) blir årlig gjennomgått for å vurdere den mengden av innsatsfaktorene som nyttes. Det blir månedlig vurdert om man bruker for mye vann, energi eller kjemi i forhold til de produktene som vaskes. Grenseverdiene man forholder seg til, bygger grovt sagt på hvilken kategori (lett, middel eller vanskelig vask) tekstilene klassifiseres i og mengden av matter, sengetøy, mopper, arbeidstøy etc.

Lyst Finn Olav Ås forteller videre at bedrift og konsern har et slagord; LYST. Dette representerer kjerneverdien hvor L står for lyst, Y for ydmykhet, S for Service og T for tillit.

– Disse verdiene kan vi også bruke nør det gjelder miljøarbeidet vårt. Vi har lyst til å gjøre noe for å bedre miljøet og vi er ydmyke overfor naturen og omgivelsene våre. Som leder ønsker jeg å styre etter disse verdiene overfor både kunder og ansatte, sier Finn Olav. De ansatte på vaskeriet har jeg spesielt lyst (!) til å nevne for

de fortjener absolutt en hyllest.

Arbeidsmiljøet er bra og vi har mange arbeidstakere som har arbeidet her over 25 år. Det sier noe om arbeidsmiljøet. I tillegg til at vi har et godt miljø er det arbeidet vaskeriansatte gjør av særs stor viktighet.

Hver enkelt arbeidstager på vaskeriet bidrar til at syke, eldre og gjester får rent sengetøy og håndklær til de sykehusene, Budskapet er klart!

sykehjemmene og hotellene vi betjener og vi er stolt av det.

Framtida Vaskeriet på Bråvann har vært i en kontinuerlig utvikling, og i 2006 kjøpte Nor Tekstil gamle Tinnheia Vaskeri. Oppkjøpet, sammen med bedriftens eget volum, gjør at man har vokst ut av dagens lokaler, maskiner og utstyr. Nor Tekstil vil derfor i

de nærmeste årene stå overfor betydelige investering på bygg og maskiner noe som vil ha en direkte konsekvens for miljøet i positiv forstand.

– Vi vurderer også om vi skal flytte hele vaskeriet til et helt nytt bygg i Kr. sands område, men det vil tiden vise.

Det har skjedd mye med tanke på utviklingen av maski-

ner og utstyr siden dagens vaskeri ble tatt i bruk 1990. Nytt vaskerør, maskiner og alternativ energikilde vil redusere vannforbruket og energiforbuket og samtidig effektivisere produksjonen altså vi vil redusere miljøpåvirkningene, sier Ås til slutt, og ønsker ansatte, kunder og alle andre et godt miljøår i 2009.

FOTO: INGEBORG JØRGENSEN

B

BLAD

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Postboks 384, 4664 Kristiansand S Kilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 www.vaf.no

– en40drivkraft for utvikling

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

Kultur

næringsseksjonen

Folkestyre - kompetanse - samarbeid