Agdernæring

NR. 3 OKTOBER 2010 12 . Å R G A N G

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

Agdernæring med fokus på Vest-Agder fylkeskommune Side 60 -71

Kr 264 400,-*

*Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostninger. - Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

T O Y O T A A R E N D A L A S T O Y O TA F L E KK E FJ O R D A S Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

2

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 3 - OKTOBER 2010 - 12. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.

1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. ØMERKE ILJ T M

Trykk:

1

64

0

24

Tryk

ksak

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS Forsidefbilde:

Har du god e-samvittighet?

Hvert år bytter vi ut store mengder elektrisk og elektronisk utstyr av forskjellig slag; 800-900.000 mobiltelefoner, 500.000 pc-er, 400.000 skrivere samt et utall andre komponenter. Tar vi også med husholdningsmaskiner o.l. kommer antallet opp i noen millioner enheter. Alle har det til felles at de inneholder miljøgifter som bly, krom, kvikksølv, kadium, plast og andre ting vi ikke ønsker å finne igjen i naturen.

En stor del av utstyret leveres heldigvis mottak etablert til formålet, men det er dessverre alt for mye som ikke finner veien til innsamlingsapparatet. Dette er i ferd med å bli et nytt og stort miljøproblem vi alle har ansvar for.

Vi må alle være med og ta ansvar. Det er for lett å ty til søppel-

kassa når pc-en, skriveren, kaffetrakteren, mobiltelefonen, harddisken, modemet eller et par bæreposer er klart for utskifting. Når vi kjøper gjenstander som senere blir avfall er det vi selv som sitter med ansvaret for at giftstoffene ikke havner i naturen.

En måte å redusere problemet kan være å innføre effektiv pant på elektro/elektronisk utstyr, for på den måten å gjøre det økonomisk interessant å levere problemavfallet til resirkulering og destruksjon. Men inntil det kommer effektive virkemidler, er det opp til den enkeltes samvittighet og miljøbevissthet.

Vi oppfordrer alle til å tenke gjennom problemet og være med og gjøre en innsats for framtida.

Fylkeshuset i Kristiansand hvor Vest-Agder fylkeskommune og fylkesmannen i Vest-Agder holder til.

FOTO: BEINT FOSS

EFFEKTIVE LOKALER! SYSTEMHIMLING SYSTEMVEGG FOLDEVEGG Vi leverer også datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du får de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vårt valg for kvalitet!

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD! www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no 3

Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter.

Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt åtte ansatte; fem eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær.

Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Å være retailansvarlig, betyr å ha en jobb som man er mye på farten i. Det syns Morten O. Hellenes er bra

Butikkspes Næringsmegleren Sædberg & Hodne har ansatt Morten O. Hellenes som retailansvarlig. Dette er en ny stilling med fokus på salg- og utleie av lokaler til nasjonale- og internasjonale butikkjeder.

– Vi så nødvendigheten av å videreutvikle og spesialisere oss innen retail, eller butikklokaler som det heter på norsk. Det gjør vi nå med opprettelsen av denne stillingen, sier Jens Helge Hodne, eiendomsmegler og daglig leder hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne.

Hellenes hadde sin første arbeidsdag 1. september.

– Min jobb er utfordrende og krevende. Det finnes ingen andre retailansvarlige i regionen, så dette blir kjempespennende, sier Hellenes.

Morten O. Hellenes syns det er trist med tomme lokaler, han skal nå jobbe bevisst for å få passende aktører inn i ledige lokaler.

I nye lokaler Næringsmegleren Sædberg & Hodne vokste ut av sine lokaler og har flyttet fra femte til fjerde etasje i samme bygg i Tollbodgata 8.

– Vi hadde ikke plass til Hellenes, vi ble simpelthen for mange. Nå er vi til åtte ansatte som til sammen har et svært bredt spekter av kunnskap, sier Jens Helge Hodne, eiendomsmegler og daglig leder hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS. Han viser rundt i de nyoppussede lokalene.

– Er det ikke flott? Spør han.

I antall kvadratmeter er

ikke de nye lokalene særlig mye større enn de forrige, men de er mye mer effektive. Her er ingen skråvegger.

– Nå lever vi opp til det vi alltid anbefaler for våre kunder: Sørg for arealeffektive lokaler som er skreddersydd bedriften, sier Hodne.

I de nye lokalene er det blant annet tre flere kontorer og et ekstra møterom i forhold til før.

– Kontorene er mindre enn tidligere, men store nok.

Mange av oss er mer ute i feltet enn inne på kontoret. Og med et ekstra møterom kan flere av oss ta i mot besøk samtidig, sier Hodne.

Næringsmegleren Sædberg & Hodne har flyttet ned en etasje – nå er de i fjerde etasje i Tollbodgata 8.

a.

sialisten Han vet at interessen for å starte butikker på Sørlandet er stor.

Han vet også at nasjonale og internasjonale kjeder er interessert i å høre mer om Kristiansand.

– Jeg kommer nok til å arbeide like mye utenom regionen som på Sørlandet siden jeg jobber mot beslutningstakere i kjeder, sier Hellenes.

Kristiansand er en av byene i Norge med størst befolkningsvekst og vekst i butikkomsetning.

– Jeg skal informere aktuelle aktører hvordan Kristiansand og Agder er med henblikk på bysentre, næringsparker og handlesentre. Jeg skal vise hvilke muligheter de har ved etablering på Sørlandet, sier Hellenes.

Han understreker at det ikke bare handler om å få aktører til å etablere seg i tomme lokaler.

– Det dreier seg like mye om å få de riktige aktørene til å etablere seg i det rette miljøet. Hva som er rett for en bransje, er ikke nødvendigvis rett for en annen, sier Hellenes engasjert og forteller om butikker som er publikumsmagneter, om like butikker som styrker hverandre og om små nisjebutikker som gjør suksess.

– Ja, jeg er ivrig. Det er så gøy.

– Det er flere tomme lokaler i Kvadraturen?

– Ingen ting er så trist som tomme lokaler. Min oppgave er å sørge for færrest mulig tomme lokaler i regionen, sier Hellenes.

Han er utdannet megler ved BI, og har siden 1998 drevet med salg, utleie og forvaltning av næringseiendom. Hellenes har også erfaring med beslutningsprosesser innen butikk- og kjededrift.

– Dette er kompetanse som betyr mye for oss, sier Hodne.

Avfallshåndtering Nytt og utvidet regelverk på området kan få stor betydning Ved feil disponering av avfall kan utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer true hele vårt eksistensgrunnlag. Her snakker vi om både lokale, regionale og globale -effekter.

Klima – og forurensningsdirektoratet og fylkesmennene arbeider derfor kontinuerlig for at håndteringen av avfall skal skje på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø forhindres mest mulig. Det er bla utarbeidet et omfattende regelverk på området for å sikre dette.

Regelverk Det meste av regelverket er samlet i en større forskrift som kalles «Avfallsforskriften» (finnes på www.klif.no). Den gir klare føringer på hvordan ulike typer avfall skal håndteres. Dette gjelder bla farlig avfall, EE-avfall etc. Alle bedrifter skal være kjent med denne. Fylkesmannen forventer og krever at alle bedrifter har et internkontrollsystem som også omfatter ytre miljø. Sentralt her er oversikt over og kontroll med alle avfallstrømmene i bedriften. Bedriftene skal kunne dokumentere skriftlig hvordan alt avfall disponeres.

Gjenvinning Rene avfallsfraksjoner, som for eksempel våtorganisk avfall, papir, plast, glass og metaller bør kildesorteres, materialgjenvinnes og brukes som innsatsfaktor i ny industriell produksjon. Bruk av avfallsressurser gir et positivt bidrag både miljømessig og økonomisk, og hindrer rovdrift på naturressursene våre.

En ny oversikt fra SSB viser at gjenvinning av avfall i Norge kan bidra med reduksjoner av klimagassutslipp tilsvarende 10 prosent av de norske klimagassutslippene.

I 2008 hadde Norge en innsamlingsgrad på 98 prosent av alt EE-avfall (kilde: Teknisk ukeblad). Elektriske produkter inneholder noen av de mest skadelige miljøgiftene vi omgir oss med. For eksempel kvikksølv, bly, kadmium, PCB og bromerte flammehemmere.

6

Fra tjenesteytende næringer kom det om lag 1,3 millioner tonn vanlig avfall i 2006.

Om lag 40 prosent av avfallet kom fra varehandel, verksteder og bensinstasjoner. (kilde:SSB)

Det oppsto 3 millioner tonn vanlig avfall ved norske industribedrifter i 2005.

Mengden har økt med 6 prosent siden 1993, mens produksjonen økte med 25 prosent. Beregninger viser at 74 prosent av avfallet ble sendt til gjenvinning. (kilde: SSB)

Avfallsbehandling Det oppsto ca. 4,8 millioner tonn nedbrytbart avfall i Norge i 2006. Foreløpige tall viser at mengden økte til ca. 5,1 millioner tonn i 2007. Omlag 0,7 millioner tonn nedbrytbart avfall ble deponert i 2006. Når nedbrytbart avfall deponeres fortsetter utslippene i opptil 100 år etter at avfallet ble deponert. Dermed overføres miljøproblemene til kommende generasjoner.

Nytt regelverk Fra 1. juli 2009 blir det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som papir/papp, trevirke og tekstiler. Avfallsforskriften forbyr allerede deponering av våtorganisk avfall som slam og matavfall, selv om unntak har blitt innvilget. Krav til oppsamling av deponigass og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan.

For tiden bygges det et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. Det er meningen at dette anlegget skal ta i mot det meste av vanlig avfall fra Agderregionen. Forbrenning av avfall regnes i dag som en relativt miljøvennlig behandlingsmetode. Forutsetningen er at store deler av energien gjenvinnes og at avgassene renses tilstrekkelig. Anlegget i Kristiansand har et krav om 50% energigjenvinning. Dette kravet vil økes etter hvert som muligheten for avsetning av energien økes med f.eks økt fjernvarmeutbygging. Anlegget vil ikke være i drift før medio 2010. Det vil derfor bli gitt dispensasjon fra ovennevnte forbud fram til oppstarten av forbrenningsanlegget. Her er det viktig å påpeke at avfallsprodusenten (bedrifter) skal påse at avfallet blir levert og håndtert av anlegg som har tillatelse til dette. Alle produsenter av næringsavfall bør/må derfor snarest ta kontakt med aktuelle avfallsmottakere for å forsikre seg om at avfallet kan leveres også etter at «deponiforbudet» er trådt i kraft. Det kan bli dyrt for bedriftene å bli kvitt avfallet (næringsavfallet*) på en lovlig måte dersom de må ut av regionen for å få det levert til godkjent mottaker.

Når det gjelder avfall som etter avfallsforskriften er definert som farlig avfall så skal dette fortsatt behandles av egne anlegg med særskilt tillatelse (vanligvis fra SFT). Økonomisk vekst og globalisering har ført til en verdensomfattende økning i grensekryssende transport av avfall. Det er strenge internasjonale regler på dette området. Bedrifter som ønsker å eksportere sitt avfall må ha tillatelse fra SFT. *) Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig, kalles næringsavfall. Typisk for dette avfallet er at det er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Næringsavfall omfatter avfall fra butikker, hoteller, kontorer, institusjoner, barnehager osv. Det kan også være treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet.

Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg.

i Agderegionen for kostnadene ved håndtering av bl. a. næringsavfall Hvem har ansvaret for at regelverket følges?

I Norge er forurensningsmyndigheten på avfallsområdet delt mellom SFT, fylkesmannen og kommunen. I grove trekk er fordelingen som følger: 1. SFT gir tillatelse til behandling/disponering av farlig avfall. SFT kan pålegge bedrifter å gjenvinne avfallet sitt. Er forurensningsmyndighet for store industribedrifter som f.eks Xstrata, Hunsfos fabrikker, Fiskaa verk, Lista Averk, Øye-Smelteverk, Saint Gobain Ceramic Materials AS, Nymo etc.

2. Fylkesmannen gir tillatelse til behandling/disponering av vanlig avfall. F. eks. har alle deponiene for forbruksavfall i Agder tillatelse fra fylkesmannen. Er forurensningsmyndighet for de fleste mindre bedrifter.

3. Kommunen har ansvaret for oppfølging og kontroll med ulovlig avfallshåndtering(forsøpling).

Fylkesmannens kontrollvirksomhet Fylkesmennene gjennomførte i 2008 til sammen 1433 tilsynsbesøk på landsbasis, en økning på 40 % i forhold til 2007. Nytt av året er et at det er gjennomført flere kontroller av hvordan kommunene arbeider med forsøplingssaker og ulovlig avfallshåndtering. I tillegg til ordinær tilsynsvirksomhet har Fylkesmennene sammen med SFT gjennomført 3 landsomfattende aksjoner i 2008. Disse omfattet: • EE-avfall. Kontrollaksjon rettet mot forhandlere av småelektronikk • Kontroll av større kommunale avløpsanlegg • Utfasing og innsamling av PCB-holdige isolerglassruter og -kondensatorer i lysarmatur

Fylkesmannen er ofte ute på kontroll.

Her ved kontroll av et større kloakkrenseanlegg.

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN øke ressurstilgangen til tilsyn. Blant annet er det fra og med 2008 innført gebyrer for kontroll. Hvert tilsyn som gjennomføres av fylkesmannen på forurensningsområdet blir gebyrbelagt. De fleste gebyrene for enkle tilsyn er i størrelsesorden 4.000 kr.

Gebyrinntektene skal brukes til å øke tilsynsaktiviteten hos fylkesmennene.

Overtredelse av regelverket kan bli anmeldt. Fylkesmennene og SFT har anmeldt flere forhold til politiet. Bl.a har Økokrim ilagt fem aktører bot og inndragning på ca tre millioner kroner for ulovlig håndtering av næringsavfall. I tiden fra januar 2000 til høsten 2004 leverte en fabrikk på Østlandet ved en rekke anledninger betydelige mengder næringsavfall til et transportfirma.

Transportfirmaet leverte næringsavfallet, etter anvisning fra et annet selskap, på en gård på Østlandet.

I Lindesnes kommune fikk nylig en bonde 35.000 kroner i bot for å ha brent rivingsvfall fra en låve. Brenning av avfall er fremdeles et problem.

Forts neste side

Næringsavfall?

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Gjenvinning?

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Lovlig deponi?

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

I tillegg har Fylkesmannen og SFT gjennomført regionale kontrollaksjoner ovenfor flyplasser og bygg- og anleggsvirksomheter. Blant annet ble Kjevik flyplass i Vest-Agder kontrollert av fylkesmannen sammen med SFT. Fylkesmennene i Agderfylkene har tilsynsansvar over flere tusen bedrifter. Pr i dag brukes det ca 2 årsverk på tilsyn til sammen i Agderfylkene. Anslagsvis 100 – 150 bedrifter kontrolleres årlig Dette er ikke tilstrekkelig. Det jobbes derfor med å

Her er det brent større mengder avfall ved en bedrift i agder. Også farlig avfall.

FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN 7

Avfallsaktører Næringsliv og husholdninger kan i dag levere alt avfall til godkjente anlegg.

Kildesortering er innført i samtlige kommuner, men med lokale variasjoner på innsamlingsmåte og avfallstyper. Alle kommuner har innført kildesortering for husholdningene for eksempelvis papp, papir, plast, matavfall, farlig avfall.

Innsamling foregår i hovedsak ved henteordninger, men det er også innført ordninger hvor husholdningene selv kan bringe avfallet til godkjent avfallsanlegg.

Plast, metaller, elektronisk avfall er eksempler på avfall som omfattes av bringeordninger.

Lokalisering av avfallsanlegg i Aust- og Vest-Agder. Ansvarsområdet for hvert av de interkommunale avfallsselskapene er også vist.

Forbrenningsanlegget på Dalane.

8

Alle kommuner deltar i et av de interkommunale selskaper som er etablert i fylkene.

Næringsavfall kan leveres til kommunale mottak, men kommunene har ingen plikt til å ta imot dette. Næringsavfallet blir derfor ofte både hentet og behandlet av private avfallsbedrifter.

Generelt om situasjonen i Agder Gjenvinningsgraden for avfall fra husholdninger var i 2007 på 72% inklusiv energigjenvinning for hele landet. For Agderfylkene var denne bare henholdsvis 52 og 54%. (kilde: SSB) Dette er dårlig, men ved oppstart av forbrenningsanlegget vil denne prosenten antagelig øke betydelig.

Når det gjelder næringsavfall foreligger det ikke noen god oversikt over dette for

agderfylkene. På landsbasis er fordelingen av de ulike disponeringsmåtene som vist i foranstående figur. ( Kilde: SSB.) Vi ser her at ca 75% gjenvinnes. Resten går til deponi og til ukjent disponering.

Det er grunn til å tro at forholdene er de samme i agderfylkene.

Kontrollaksjon juni 2009 Miljøvernavdelingene hos fylkesmennene i hele landet vil i samarbeid med SFT gjennomføre en kontrollaksjon i bygg- og anleggsbransjen. Denne bransjen er storforbruker av produkter, kjemikalier og råvarer, og genererer store mengder «næringsavfall». Aksjonen gjennomføres i løpet av juni dette året. En rekke bedrifter i denne bransjen vil da få besøk av miljøvernavdelingen.

Tema for aksjonen er spisset til å være: • Oppfølging av regelverk på avfall/ farlig avfall med hovedvekt på PCB-holdige materialer og isolasjonsmateriale med bromerte flammehemmere(spesielt farlige miljøgifter) • Rutiner for substitusjon av miljøskadelige produkter og kjemikalier Nyttige linker www.sft.no www.regelhjelp.no http://vestagder.miljostatus.no www.miljostatus/austagder.no www.ssb.no

Avfallshåndtering Containerutleie Tel: 09700 www.veoliamiljo.no

Agder Renovasjon – best for miljøet!

Vi tar hånd om avfallet du sorterer hjemme i Arendal, Grimstad og Froland.

La oss få bedriftsavfallet også!

Digitaltrykk Fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Vi har innsamlingsordninger for følgende typer avfall:

Ring oss i dag!

Tlf: 37 05 88 04 37 09 77 52 37 05 88 15

z z z z z z z z

Papp og papir Papir til makulering Matavfall Plastemballasje Glass og metallemballasje Frityrfett Restavfall Utleie av containere

Vi tar gjerne et bedriftsbesøk.

Ta kontakt og avtal et besøk på anlegget i Heftingsdalen eller på Østerhus, for å se hvordan vi behandler ditt avfall – og hvordan vi henter miljøgevinst av det!

Tlf: 37 05 88 00 • Faks: 37 05 88 01 Heftingsdalen, 4849 Arendal www.agderrenovasjon.no e-post: postmaster@agderrenovasjon.no

Telefon 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

9

Osigraf

25720 Osigraf

Returkraft – et miljøprosjekt for framtiden Igangkjøringen av Returkraft-anlegget på Langemyr har ikke vært helt problemfri.

En ødelagt høytrykksventil førte til nesten 5 ukers stans, med tilsvarende forskyvinger av prøvedrift og overtagelse. Tidlig i november forventer vi imidlertid å være tilbake for fullt, og da ligger alt til rette for at landsdelen skal kunne dra nytte av et topp moderne energigjenvinningsanlegg i mange år.

Returkraft-anlegget er dimensjonert for å ta imot alt husholdningsavfallet og det meste av næringsavfallet som oppstår i Agder-fylkene.

Ved hjelp av moderne teknologi vil energien fra inntil 120 000 tonn avfall pr. år utnyttes i form av elektrisk kraft og varme til Kristiansands fjernvarmenett.

Returkraft er et miljøprosjekt for framtiden, og eies av 6 interkommunale renovasjonsselskap på Agder

Vi brenner for miljøet!

10

www.returkraft.no

Hensynet til miljø, kvalitet og kostnadseffektive systemer krever aktører som vet hva de driver med

7.000 adresserte eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring?

1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.000.7.000.13.000.-

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no 11

Hva gjør vi Om Innovasjon Norge: ● Innovasjon Norges oppgave er å bidra til å øke innovasjon i næringslivet og utvikle distriktene ● Innovasjon Norge eies av Næringsog handelsdepartementet (51%) og fylkeskommunene (49%) ● Innovasjon Norge er en global organisasjon og har kontorer i alle landets fylker, og i over 30 land ● Innovasjon Norge har ett fokus: Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser ● Innovasjon Norge er mer enn finansiering: Organisasjonen tilbyr rådgivning, nettverk, kompetanse og profilering ● Innovasjon Norge prioriterer ni sektorer i sitt arbeid: Energi og miljø, helse, IKT, kultur og opplevelse, landbruk, marin, maritim, olje og gass og reiseliv ● Innovasjon Norge kan gi risikolån til blant annet nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling som det er vanskelig å finne risikovilje for i det private kredittmarkedet ● Innovasjon Norge kan gi lavrisikolån til konkurransedyktige, markedsmessige rentebetingelser ● Innovasjon Norges kan gi stipend til personer som ønsker å etablere og utvikle egen bedrift, og til nyetableringer med høyt kunnskapsog teknologinivå ● Innovasjon Norge overtok i 2004 oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Norges Turistråd

Innovasjon Norge Agder: ● Innovasjon Norge Agder bevilget i 2009 og hittil i 2010 kr 628 millioner til bedrifter på Agder ● Innovasjon Norge Agder vurderte og behandlet ca. 1.000 kundeprosjekter i 2009/10 ● Innovasjon Norge Agder hadde et utstrakt samarbeid med kundebedrifter og en rekke av våre utekontorer og gjennomførte flere internasjonaliseringsprosjekter ● Innovasjon Norge Agder har 18 medarbeidere og har kontorer i Arendal og Kristiansand ● Tre av fire kroner gikk til innovajonsprosjekter i 2009 12

Vi som brenner for å skape et innovativt, nyskapende Norge har mye å glede oss over. Særlig fordi vi nå begynner å få i gang diskusjonen om hva Norge skal leve av etter oljen. Men også fordi næringsdepartementet nettopp har mottatt en sterk evaluering av Innovasjon Norge.

Direktør Erling Hellum, Innovasjon Norge.

Den viser at vårt arbeid gir mer innovasjon og økt verdiskaping i Norge. Dessuten gir den gode innspill til hvordan vi kan forbedre virksomheten. Også våre eiere og oppdragsgivere får identifisert områder de bør se nærmere på.

Hvordan kan vi bidra til et Norge med konkurransekraft på nye områder som kan erstatte den drivkraften olje- og gassektoren representerer i dag? Den viktige diskusjonen er dermed ikke hva vi gjør etter at oljen tar slutt, men hva vi gjør før den tar slutt.

Internasjonale rangeringer peker på noen områder der Norge henger etter internasjonalt. En av utfordringene det

Europeiske Innovasjonsbarometeret gir oss er hvordan vi kan skape flere bedrifter basert på avansert kunnskap som kan patenteres. Fra andre undersøkelser vet vi at Norge har en sterk entreprenørskapskultur, men at for få av de nystartede bedriftene overlever og vokser.

La oss se på noen av de elementene vi mener er viktige for å få til innovasjon i Norge: Vår viktigste kilde til konkurransekraft er kunnskap. De fleste norske bedrifter driver ikke med forskning, og kommer aldri til å gjøre det. Den største kunnskapsinvesteringen de gjør er å ansette høyt utdannede personer.

før oljen tar slutt?

Kvaliteten på utdanningen er kritisk for vår innovasjonsevne.

Det første økonomistudentene lærer er at Norge er en liten, åpen økonomi. Vi har et nasjonalt marked på størrelse med en storby i EU. Derfor er det å satse internasjonalt den eneste mulige måten å vokse på for svært mange norske bedrifter. Ny kunnskap om ny teknologi og markedsbehov kommer ofte fra utlandet. Derfor må vi kontinuerlig bringe innsikt fra internasjonale markeder hjem til norske bedrifter og skaffe dem internasjonale partnere og kunder. Slik kan vi skape dynamiske, markedsorienterte bedrifter.

Agderkontoret har i lang tid jobbet for å stimulere til økt FoU i næringslivet. Dette gjøres særlig gjennom «skattefunnordningen» (bedriftene får skattefradrag for FoU-aktiviteter) og gjennom ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU). Det er spesielt gledelig å se at Agder i flere år har lagt langt over landsgjennomsnittet med bevilgninger til IFU/OFU-kontrakter. Bare i 2009 og første halvår 2010 har vi bevilget 54 millioner kroner til 43 prosjekter på Sørlandet.

Verden rundt organiserer sentrale næringsaktører seg i klynger og deler kunnskap og utvikler internasjonale relasjoner. Jeg mener vi må utvikle regionale og nasjonale næringsmiljøer i toppklasse for så å knytte dem opp i internasjonale verdikjeder. Det vil gi enkeltbedrifter økte muligheter for samarbeid og styrke dem enten de går ut til nye markeder eller møter internasjonal konkurranse hjemme. NCE Node, Arena Eyde nettverket, Arena Fritidsbåt og Arena Usus er eksempler på akkurat dette.

Prosjektet «Et kunnskapsbasert

Norge» som professor Torger Reve fra BI har satt i gang, er et prosjekt som kan bidra med verdifull kunnskap på dette området.

For å kunne skape innovasjon må vi våge å tenke åpent, fordomsfritt og bredt. Innovasjon foregår like godt i tradisjonelle bransjer og virksomheter som i nye og teknologibaserte. De kan komme fra en garasje på bygda like gjerne som fra et laboratorium i byen. Tjenesteytende næringer er vel så viktige kilder til nytenking som de produksjonsorienterte. – Og kanskje er det i skjæringspunktene mellom alle disse det mest spennende skjer.

En god debatt gir gode løsninger. Derfor er det verdifullt at forskere foreslår tiltak de mener kan bidra til mer innovasjon. Derfor vil vi også gjerne høre hva andre organisasjoner mener, hva lederne i de nyskapende bedriftene mener, og hva politikerne legger vekt på.

Et mer innovativt og vitalt næringsliv krever innsats både fra næringslivet og fra en lang rekke institusjoner og organisasjoner. Et godt faglig ordskifte er derfor nødvendig om vi skal få gjort de riktige prioriteringene.

Mer informasjon Ønsker du mer informasjon om Innovasjon Norges satsingsområder, samarbeidspartnere og finansieringsmuligheter, ta kontakt med Innovasjon Norge Agder som har kontorer både i Arendal (fylkeshuset) og Kristiansand (Tordenskjolds gt.9).

Telefon 37 00 53 30 www.innovasjonnorge.no

13

Salg av eiendomsse Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca 900 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 140 land.

Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 130 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden tre advokater ved Kristiansandskontoret.

Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Advokat Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

14

Etter innføringen av fritaksmetoden er en stor andel næringseiendommer lagt i såkalte singel purpose selskaper, typisk et aksjeselskap.

Bakgrunnen er normalt den fleksibilitet dette gir selger ved senere overdragelse av eiendommen, blant annet de gunstige skattereglene på eventuell gevinst.

De fleste salg av næringseiendommer har de siste årene nettopp vært salg av aksjene i slike eiendomsselskap. Ulike utviklingstrekk av skattemessig art samt markedsmessige endringer, fordrer nå i større grad at partene foretar en grundig vurdering av objekt for salg, herunder en nåverdibergning av om transaksjonen skal foretas i form av aksjesalg eller salg av selve eiendommen.

Etter at praktiseringen av denne form for overdragelse har satt seg og partene og deres rådgivere har tatt inn over seg de ulike konsekvenser dette gir, eller kan gi på sikt, er det i dag en rekke elementer som bør vurderes grundig av partene før overdragelsesobjekt fastsettes. Erverv av aksjer representerer også ulemper for kjøper som innebærer at netto effekten av salg av eiendomsselskap ikke alltid er positiv. Enkelte av de sentrale forhold som kjøper og selger bør vurdere ved valg av om eiendomsselskapet eller eiendommen skal overdras er kort omtalt nedenfor.

Gevinstskatt Det elementære er at selger av aksjer eller andeler i et eiendomsselskap påføres en langt lavere reell beskatning av eventuell gevinst.

Gevinst ved salg av eiendom i næring beskattes med 28%, mens selger ved salg av aksjer i eiendomsselskap påføres en skatt begrenset til 0,84% av gevinsten. Insentivet for selger til salg av aksjer/selskap er således stort dersom gevinst realiseres. Dersom selger realiserer et tap må selve eiendommen selges dersom tapet skal kunne nyttes til fradrag (gevinst / tapskonto).

Latent skatt En konsekvens av at eiendomsselskapet overdras er imidlertid at kjøper må videreføre gjeldende avskrivningsgrunnlag på eiendommen, og ikke får oppskrevet avskrivningsgrunnlaget til virkelig verdi. Denne ulempe er det naturlig og alminnelig anerkjent at kjøper kompenseres for. Ulempen kan beregnes og det har vært praktisert en prisrabatt ved erverv av aksjer fremfor selve eiendommen. Normen for beregning av rabatten referer seg til nåverdibereg-

Artikkel-forfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

ning av redusert skattefradrag grunnet lavt avskrivningsgrunnlag på bygget. Prisreduksjonen kan beregnes konkret, men det har vært operert med en «tommelfingerregel» på hhv 7% og 11% (hhv for bygg som avskrives med 2% saldo og 4% saldo) av differansen mellom skattemessig saldoverdi på bygget i selskapet og byggets avtalte verdi.

Etter innføring av nye avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner i bygg med avskrivningssats på 10% øker ulempen for kjøper ytterligere. Kjøper vi ofte kan vi kreve en høyere prisrabatt i forhold til ovennevnte tidligere kutyme.

Risikoen for ytterligere uthuling av fritaksmetoden representerer også en risiko for kjøper. Ved et eventuelt bortfall av den gunstige fritaksmetoden vil kjøper kunne risikere at den gevinstskatt selger «sparte» kommer til beskatning på kjøpers hånd når han en gang senere skal selge eiendomsselskapet.

Gevinst/taps konto Ved salg av selve eiendommen kan selger føre gevinsten på gevinst/tapskonto med 20% årlig inntektsføring. Ved kjøp av aksjer overtar kjøper indirekte det lavere avskrivningsgrunnlaget på eiendommen slik dette er på selskapets hånd.

lskapet eller eiendommen?

Historisk risiko Dersom kjøper erverver eiendomsselskapet påtar han seg også all historisk risiko tilknyttet nettopp selskapet. Selskapet kan eksempelvis på et tidligere tidspunkt ha hatt ansatte, det kan være latente pensjonsforpliktelser, selskapet kan være part i kontrakter som innebærer forpliktelser og selskapet kan være eller bli involvert i tvister. Også forhold til offentlige myndigheter kan representere risiko, for eksempel tilknyttet skatt og avgift hvor myndighetene har adgang til å fremme krav inntil ti år tilbake i tid. Slik potensiell risiko kan selvsagt langt på vei avdekkes gjennom en due diligence, men kjøper har samtidig ingen garanti for at alle slike forhold avdekkes.

Garantibestemmelser i avtalen kan også avhjelpe denne risikoen. Ulempen for kjøper vil ofte være samsvarende med selskapets levetid. Størst risiko ser vi typisk der selskapet før det ble benyttet som singel purpose selskap har drevet annen virksomhet som senere er solgt ut eller avviklet.

Mer omfattende due diligence Behovet for due diligence er i seg selv et forhold som kan få betydning for valg av transaksjonsobjekt. Dersom eiendomsselskapet overdras må – i tillegg til kontroll av eiendommen – også selskapets forhold undersøkes. Dette kan innebære en betydelig utvidelse av de forhold som må kontrolleres, og derigjennom økte transaksjonskostnader for kjøper.

Fremførbart underskudd

Dersom eiendomsselskapet har et fremførbart underskudd kan dette ofte utnyttes av en kjøper ved utlikning mot senere overskudd eller ved konsernbidrag. Ofte vil selger imidlertid betinge seg tillegg i kjøpesummen for slike posisjoner og dersom tillegget i kjøpesummen tilsvarer den fordel kjøper forventer å kunne oppnå ved slikt fremførbart underskudd, vil ikke dette element representere noe relevant kriterium i valg av transaksjonsobjekt.

Dokumentavgift Den kanskje mest åpenbare fordel for kjøper ved å erverve eiendomsselskapet er at man unngår å måtte tinglyse hjemmelsoverføringen og således reduserer transaksjonskostnaden med 2,5% i dokumentavgift. Selskapet forutsettes da å være hjemmelshaver til eiendommen, og overdragelsen av aksjene eller andelene nødvendiggjør intet skifte av formell eier av eiendommen. Dersom transaksjonen omfatter såkalt hjemmelsselskap kan dette representere betydelig risiko for kjøper dersom tidligere eier senere går konkurs.

Slike situasjoner må vurderes konkret.

Merverdiavgift Selv om formalia og handlinger er ulike beroende på om det er eiendom eller eiendomsselskap som overdras, er merverdiavgift normalt ikke et avgjørende element ved valg av transaksjonsobjekt.

Både fra selgers og kjøpers ståsted vil justeringsreglene for fast eiendom likevel

være av vesentlig betydning ved salg av henholdsvis eiendom og salg av eiendomsselskap. Ved salg av eiendomsselskap vil momsposisjonene, dvs. både justeringsrettigheter og justeringsforpliktelser, uten videre følge selskapet som sådant. Både for selger og kjøper vil det derfor allerede i budfasen være viktig at selger har fremskaffet en oversikt over justeringsrettigheter og justeringsforpliktelser i selskapet, og da en oversikt over både realiserte og latente avgiftsrettigheter og forpliktelser.

Ved salg av eiendom er utgangspunktet at selger har plikt til tilbakebetaling av (deler av) fradragsført avgift på aktiveringspliktige byggetiltak som er fullført mindre enn 10 år før salget gjennomføres. Selgers tilbakebetalingsplikt vil imidlertid kunne unngås dersom selgers justeringsforpliktelser overtas av kjøper. Eventuelle justeringsrettigheter som hviler på eiendommen overføres uten videre til kjøper, likevel slik at kjøper er avhengig av dokumentasjon for å kunne gjøre justeringsrettighetene gjeldende overfor staten. Også ved salg av eiendom direkte vil det derfor etter dette være viktig at selger allerede i budfasen har fremskaffet en oversikt over justeringsrettigheter og justeringsforpliktelser tilknyttet den faste eiendommen.

DELOTTE ADVOKATFIRMA AS JENS-PETTER PEDERSEN ADVOKAT

Hvem skal arve hytta?

Generasjonsskifte på fritidseiendom er en arvemessig og skattemessig gjenganger. De nye og lavere arveavgiftssatsene kombinert med økte innslagspunkt har gjort det mer gunstig å overføre fritidseiendom til neste generasjon, men det er «feller» man bør unngå.

Lavere arveavgiftssatser og økte innslagspunkt Fra 2009 ble arveavgiftssatsene til dels betydelig redusert og innslagspunktene økt.

Mottakere av arv og gave i form av fritidsboliger og hytter vil komme til dels vesentlig bedre ut som følge av lavere satser og økte innslagspunkt. Fribeløpet ble til-

nærmet doblet med en økning fra 250.000 kroner til 470.000 kroner. Dette innebærer at en seniorgenerasjon med to foreldre som vil overføre hytten til sine to barn i fellesskap kan overføre en hytte med en markedsverdi på 1.880.000 kroner uten at det påløper arveavgift. Ved arv og gave til barn og foreldre har vi nå følgende satser: Fribeløp 470.000 Trinn 1 470.000–800.000: arveavgift 6% Trinn 2

over 800.000: arveavgift 10%

Bruksrett og redusert arveavgiften Mange års god verdistigning på hytta kan medføre at det dreier seg om overføring av betydelige verdier. Til tross for gunstigere satser og høyere innslagspunkt, kan det derfor fortsatt bli en betydelig sum arve-

avgift.

Det er både økonomiske, personlige og følelsesmessige forhold knyttet til det å planlegge generasjonsskifte. Til en viss grad kan dette være motstridende hensyn.

En ordning med bruksrett for seniorgenerasjonen et visst antall år eller ut livstiden kan være en god løsning.

Ved at det avtales at seniorgenerasjonen beholder bruksrett til hytta et visst antall uker i året kommer en beregnet verdi av denne bruksretten til fradrag i arveavgiftsgrunnlaget.

Det er et formelt krav at avtalen nedtegnes skriftlig. Med overføring med avtalt bruksrett kan man oppnå at hytta og det formelle ansvaret for vedlikeholdet går over til arvingene, mens seniorgenerasjonen beholder en avtalt rett til en viss bruk.

Forts. neste side

15

Deloitte - Forts. fra forrige side

Hva hvis familien heller vil selge?

Dersom familien er usikker på om de virkelig ønsker å beholde eiendommen i fremtiden, vil tiltak for å redusere arveavgiftsgrunnlaget nødvendigvis ikke være en fordel.

Følgende eksempel kan illustrere dette: La oss anslå at markedsverdien og arveavgiftsgrunnlaget på hytta er 8 mill. Det viser seg etter en tid at samarbeidet om felles eierskap ikke fungerer, og hytta selges for 8 mill.

Dette vil ikke utløse skattepliktig gevinst da salgssummen er lik arveavgiftsgrunnlaget som igjen er skattemessig kostpris på barnas hånd. Dersom avtale om bruksrett for foreldre imidlertid har redusert arveavgiftsgrunnlaget til 6 mill, vil differansen på 2 mill bli skattepliktig med 28%. De totale kostnadene til staten blir med dette 360.000 høyere enn om arveavgift hadde blitt betalt av hele markedsverdien.

Arv av søsken i fellesskap Generasjonsskifte kan fort bli komplisert hvis det er flere søsken med ulike interesser,

Artikkelforfatter Ingrid Tjessem, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

16

egen familiesituasjon og ikke minst ulik økonomi. Ikke minst gjelder dette etter som flere generasjoner kommer til og flere familiemedlemmer skal dele på bruk og utgifter.

En forutsetning for å lykkes med felles eierskap er å bli enige om klare rammer for eierskapet før overtakelse. Det anbefales i denne sammenheng å skrive ned mest mulig. Som regel er de fleste rasjonelle i planleggingsfasen, mens det oppstår uenighet når ting skal gjennomføres i praksis. En skriftlig sameieavtale anbefales.

Videre kan det være fornuftig å regulere at sameieandelen i hytta skal være barnas særeie for å unngå flere aktører ved eventuell skilsmisse.

Dersom sameiet i tillegg skal drive med utleie må man være varsom. Dersom sameiet leier ut kan de risikere at dette blir å anse som næringsvirksomhet, og sameierne blir lignet som deltakerlignet selskap (ansvarlig selskap).

DELOITTE ADVOKATFIRMA AS INGRID TJESSEM ADVOKAT

HELSEHØST PÅ SALIS HELSEKUNNSKAP OG AKTIVITET Vår allsidige kurs og aktivitetsmeny for høsten er klar!

• • • • • • • • •

Ryggskole Slyngeaktivitet Energi og Balanse Mor og barn aktivitet – Feldenkrais Gla’gym Muskelrigg kurs Livsstil-kurs Fotanalyse for riktig fottøy SALIS shop, utstyr til hjemme aktivitet

Begrensede plasser på alle våre kurs - Påmelding Kom innom og opplev et annerledes senter, med aktiviteter tilpasset dine behov og oppfølging av fagfolk! Åpningstider: Mand., onsd., fred. 08.00–16.00 Tirsd. Og torsd. 08.00–20.00 «Det er bedre med litt SALIS aktivitet ofte, enn mye sjelden» Du finner oss i Storgt.2 (postgården) Tlf. 4000 4430 - E-post: post@agderhms.no

www.austagderfk.no 17

Gumpens Auto Vest:

En helt egen a et marked i st Gumpens Auto Vest AS er i ferd med å etablere en ny avdeling til forretningen sin. Nyttekjøretøy får større og større oppmerksomhet, og nå er det på tide det får eget rom. Det har de gjort plass til i Setesdalsveien.

Vi har snakket med Kjetil Stien, som er daglig leder og ansvarlig for den nye avdelingen på Gumpens Auto Vest AS, og vi var nysgjerrige på hva som holdt på å skje på bilmarkedet.

– Det har vært en økende etterspørsel etter nyttekjøretøy, altså biler av en gitt størrelse som skal brukes av mennesker som har behov for et kjøretøy i yrket sitt, ikke bare for å komme seg fra A til B, men også for å kunne transportere med seg saker som lett kan lastes og losses. Vi snakker om varebiler og caddy’er, biler som f. eks. håndverkere bruker i jobben sin, som blomsterhandlere eller cateringbyråer bruker for å få med seg varer ut til kunder og desslike. Slike biler har fått en stor etterspørsel og det produseres mange flere modeller nå enn det har gjort tidligere. I Nederland og Tyskland var de først ute. De satte en idé ut i livet og laget et eget konsept på nettopp dette –

Daglig leder og ansvarlig for Gumpens Auto Vest AS’ nye nyttekjøretøysenter på Setesdalsveien

Gumpens Auto Vest AS møter næringslivets b

et nyttekjøretøysenter – eller nyttesenter, som vi liker å kalle det, sier Kjetil til Agdernæring.

– Vi har lenge vært ledende tilbydere av denne typen kjøretøy, og da vi ble spurt om vi ville bli med i dette konseptet, sa vi selvfølgelig ja. Konseptet skal spres over hele Europa, og pr. i dag finnes det tre i Norge.

– Tanken er at innen 2013 skal det være ti nyttesentre som kan betjene det norske markedet. – Det er et kjedekonsept, forteller han, – og det betyr at alle sentrene har den samme utformingen, det samme interiøret og et felles uttrykk. Her i Kristiansand har vi agentur på konseptet og vi driver det på selvstendig basis. De andre to sentrene i Trondheim og Oslo er eid av importør Harald A. Møller og styres dermed sentralt. For å kunne bli et nyttesenter i dette konseptet må man ha et visst volum. Det må selges tre hundre nyttekjøretøy årlig for at det skal lønne seg å drive det på denne måten.

Hensikten med konseptet er å få en profesjonell håndtering av en spesiell

18

GUMPENS AUTO VEST AS

vdeling for erk vekst

behov for nyttekjøretøyer med nye salgslokaler i Setesdalsveien.

kundegruppe. – Det er ikke personbilkjøpere vi forholder oss til, og vi kommer til å spesialisere selgere, mekanikere og alle som arbeider på senteret til å kunne yte maksimal service overfor denne kundegruppa. Det er en viktig kundegruppe som er i hurtig vekst og som utgjør et stort mangfold med ulike behov. Disse må vi kunne møte på en skikkelig måte. Markedet er voksende, og sortimentet blir utvida med stadig nye modeller. Brukerne skifter ut bilene sine oftere – akkurat som privatbilister har gjort lenge – og vi må ha plass til utvalget. Og selvfølgelig vil vi kvalitetssikre markedsposisjonen vår og gi kundene en god opplevelse av handelen, smiler Kjetil.

Det er PK Entreprenør AS som står for det byggtekniske, og i tillegg til å tilpasse lokalene i henhold til kjedekonseptet, har de også hevet 155 m2 av taket for å gi rom til større biler.

Mye tyder på at optimismen råder Gumpens Auto Vest AS, og at dette kommer til å bli en ny nisje i bransjen som helt sikkert ikke er forbigående.

AV ELISABETH SMITH

ILLUSTRASJON: PS-PLAN

Gumpens Auto Vest AS

Vi har vært ansvarlig søker, arkitekt og utført prosjektering av brannteknikk og byggeteknikk

Ingeniør Roar Pedersen Tlf. 38 17 74 70 - E-post: post@psplan.no

Prosjektledelse - Byggeledelse Rådgivende ingeniør i byggeteknikk Industriarkiteker GUMPENS AUTO VEST AS

19

Gumpens Auto Vest AS Gumpens Auto Vest AS

Vi har utført elektroinstallasjonen

MALERMESTER & TAKENTREPRENØR

Vi har utført malerog taktekkingsarbeider på nybygget til Gumpens Vest post@malco.noAuto | Tlf: 38 00 21 AS 90 Vaktodden 7, 4640 Søgne Tlf. 91 12 98 98 E-post: trond@tmelektriske.no

post@malco.no - Tlf. 38 00 21 90

Volkswagen Transporter løser dine transportbehov KOM INNOM OG SE HELE MODELLSPEKTERET I VÅRT NYE SHOWROM Ikke vent til snøen ligger der, bestill din nye 4-trekker hos oss i dag!

Vi ønsker velkommen til nytt nyttekjøretøysenter i Setesdalsveien 90!

Gumpens Auto Vest AS Setesddalsvien 90, 4617 Kristiansand - Tlf. 24 03 48 00

www.gavinfo.no 20

GUMPENS AUTO VEST AS

Gumpens Auto Vest AS

Vi har levert og montert systemhimling og glassvegger hos Gumpens Auto Vest

Annonse i Agdernæring?

1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side13.000.-

7.000 adresserte eksemplarer til næringsliv- og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

Gumpens Auto Vest

Vi er hovedentreprenør for Gumpens Auto Vest

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 Søgne Tlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no GUMPENS AUTO VEST AS

21

Sørlandske Sommernetter – herlige opplevelser i livet – I Sørlandske Sommernetters 11. sesong fikk publikum og utøverne kjent på herlige opplevelser med Solistkonserten i Kjuttavika med Vamp, hele Kristiansand Symfoniorkester og solister, Kystkulturkonsert «En reise med Evert Taube» i Bendiksbukta med trubadur Jan Engervik, Fullriggeren Sørlandet Shantykor med flere, Sensommerkonserter på Pir6, Campus Grimstad og Hovden Grendehus med Erlend Ropstad og UiA-studenter.

Sensommerkonserter med Erlend Ropstad og UiA-studentene Eli van der Eyden, Snorre Kiil Saga og Trym Gjermundsbo – avsluttet den 11. sesongen til Sørlandske Sommernetter Sensommerkonsertene ble lagt som en Sørlandsturne med konserter på Pir6 i Kristiansand 29. september, Amfiet på nye Campus til Universitetet i Grimstad 30. september og med avslutning på Hovden Grendehus 1. oktober.

Maylen Rusti med band

I Sensommerkonsertene hadde vi om mål å skape herlige sensommeropplevelse sammen med dyktige utøvere i flotte omgivelser – en konsert der temaet verdi varr i høysetet – noe publikum utrykte sin store begeistring for. Utøvere: Erlend Ropstad, Eli van der Eyden – vokalist og gitar, Snorre Kiil Saga – bass, og Trym Gjermundbo – trommer.

Erlend var programansvarlig for Sensommerkonsertene Fra prisutdelingen: Fra venstre Terje With Andersen, Nordea, Gunnar Horn, UiA, og Bernard Udal Olsen, Telenor.

Erlend Ropstad er en dyktig musiker fra Sørlandet, nærmere bestemt Vennesla.

22

Fullriggeren Sørlandets Shantykor 2010-sesongen til Sørlandske Sommernetter startet 30. april Universitetets Festkonsert på KICK Scene 30. april 2010 ble en god opplevelse i livet, for publikum, Finalistene og Sørlandske Sommernetter.

Sarah Nordal vant 1. premien i klassisk Fakultet for Kunstfag på UiA uteksaminerer stadig fantastiske talenter. Sørlandske Sommernetter ønsker å bidra til gode opplevelser med disse studentene som vi vet er av ypperste klasse.

Sammen satser vi på å skape en årlig Festkonsert! Tre kandidater fra Klassisk og tre kandidater fra

Rytmisk deltok i konkurransen med fagjury og «folkejury» (avstemning via sms). Laugsmedlemmene Nordea og Telenor sammen med YiT ga hver sin pris på kr. 10.000, som gikk til beste utøver innen klassisk som i år ble vunnet Sarah Nordal og rytmisk som ble vunnet av This Sastre.

Kystkulturkonsert – en reise med Evert Taube Evert Taube ville ha storkost seg i Bendiksbukta på Odderøya i Kristiansand denne herlige sommerkvelden 17. juni.

Det gjorde iallfall de 900 publikummerne som kom for å høre visene hans. Sol fra skyfri himmel, scene i vannkanten.

Evert Taube ville ha storkost seg i Bendiksbukta på Odderøya i Kristiansand denne herlige sommerkvelden 17. juni.

Evert Taube ble tematisert av en rekke utøvere. Programmet var satt sammen av visekunstneren Jan Engervik. I år er det 120 år siden Evert Taube ble født.

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: Telenor, Nordea, Kristiansand Dyrepark, YIT Building Systems, Kvestor, Strand Hotel Fevik, Hennig Olsen Is, Artpilot, Caledonien hotel, Barlind Solutions, Coventure, Sabra Fokus reiser, Universitetet i Agder, Kristiansand Kommune, Lillesand Kommune, Setesdal Regionråd (Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle), Agder OPS og Snøgg as Forts. neste side

23

Publikum koste seg i den herlige sommernatta, med viser, fiskesuppe, is og alt som skal til for å oppleve sommernatta.

Trebåter, fiskesuppe.

Settingen i Bendiksbukta var helt i den svenske viseskaperen og sangeren Evert Taube. Se bildene og smak på opplevelsen.

Jan Engervik var programansvarlig for konserten. Utøvere: Jan Engervik, Fullriggeren Sørlandet Shantykor, Lotta Rossövik, Peter Wemö, sammen med musikerne: Stein

Styret i Sørlandske Sommernetter Bernard Udal Olsen, styrleder Telenor; Olav Breen, UiA; Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is; Per Arnstein Aamot, Kristiansand Dyrepark; Nils Olav Larsen, YIT Building System; Agnes Berntsen, varamedlem, Strand Hotel Fevik.

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Tlf. 90 09 66 09 Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

24

Austrud – flere instrumenter, Øystein Tveiten – trekkspill, Kjell Åge Stoveland – bratsj og Einar Wallen Mjåland – bass.

Jan Engervik lanserer dobbel CD basert på materiale fra Evert Taube i år.

TEKST OG FOTO: KJELL RUNE NAKKESTAD

Barna storkoste seg i Bendiksbukta.

Monsunen deltok også i Bendiksbukta denne kvelden.

Sangtalentet Maylen Rusti fremførte Tir n’a Noir med en fantastisk arrangement med hele Kristiansand Symfoniorkester og Vamp.

Kjuttavika opplevelsen sett fra utøvernes synsvinkel

Solistkonsert med Vamp, Kristiansand Symfoniorkester og talenter i Kjuttavika Charlotte Bredesen i en herlig fremførelse.

Vamp startet kvelden med «Ta meg med» og deretter kom hiter som «Ingeborg», «Kim du nå va», «Tir Na Noir» og «Månemannen» i flott samspill med Kristiansand Symfoniorkester. Tre unge og lovende sangtalenter fikk også vise seg fram på scenen. Disse var Maylen Rusti, Charlotte

Bredens og Knut Marius Djupvik.

Utøvere: Vamp, Kristiansand Symfoniorkester og unge lovende talenter.Programmet er utviklet av Øyvind Staveland, Vamp og Alexander Taylor, KSO. TEKST OG FOTO: KJELL RUNE NAKKESTAD

Programansvarlige: UIA Festkonsert; Erik Gunvaldsen fra UiA. Kystkultur konserten: Jan Engervik.

Solistkonserten: Øyvind Staveland fra Vamp og Alexander Tayler fra KSO. Sensommerkonsertene: Erlend Ropstad.

25

Sørlandsporten Te En rekke mekaniske bedrifter i Østregionen samler seg nå i Sørlandsporten Teknologinettverk. Målet er å styrke driften gjennom samarbeid og nyskapning.

Aktive deltakere i nettverket, fotografert på trappa hos Tore Olsen AS under høstens første nettverkstreff. Bak fra venstre Håvard Aasbø, Torleiv Momrak fra AustAgder fylkeskommunen, Gunstein Aasbø, Kjell Inge Frøyna fra Risør vgs, Olav Voie fra TeamTec AS, Ellen Olsen fra Tore Olsen AS, Michel Esnault fra Risør Næringshage, Roy Langseth fra IMS AS, Arnt Olav Tveit, Per Arnt Tellefsdal fra Tellefsdal AS, Heidi Tveide fra Risør vgs, Bjarne Sunsdal, Karl Rødland fra AustAgder fylkeskommune, Per-Anders Havnes og Ove Sten Olsen fra 3S.

Midt i finanskrisen ble det tydelig at mange av Sørlandets produksjonsbedrifter slet i motvind. Konsulentene i Sørlandet Senior Service (3S) består av personer med et langt og variert arbeidsliv bak seg, og noen med erfaring fra å lede bedrifter i tidligere nedgangstider.

Deres hovedtese er at bedrifter vil styrke sin posisjon ovenfor dagens utfordringer om de samarbeider om ledig kapasitet, både i form av menneskelige ressurser og teknologi ressurser.

– I tider hvor bedrifter opplever lav etterspørsel, og ser permitteringer som eneste løsning, vil de styrke sin posisjon ved å inngå samarbeid, hevder PerAnders Havnes, konsulent og rådgiver i 3S og forfatter bak boken «Veien videre – strategisk utvikling av små bedrifter».

3S tok kontakt med Aust-Agder fylkeskommune med idéer og tanker om hvordan regionens produksjonsbedrifter kunne organisere seg for å være best mulig rustet og klar når markedet igjen snur.

Mekanisk industri i Østregionen Aust-Agder fylkeskommune likte idéene og i samråd med Innovasjons Norge Agder ble det enighet om å starte et forprosjekt rettet mot den mekaniske industrien i Østregionen i Aust-Agder.

– Bedriftene i denne regionen var aldri direkte negative til idéen om samarbeid, men de var det man kan kalle avventende til hva det krevde av hver enkelt og hva de ville få igjen for arbeidet forteller Havnes.

Produksjonsbedriftene i Østregionen er gjennom sin geografiske nærhet godt kjent med hverandre, men tradisjonelt har det vært liten grad av samarbeid.

Forprosjektet resulterte i at de involverte bedriftene ba 3S og Risør Næringshage om å søke regionale midler til å bistå bedriftene i arbeidet med å etablere nettverket. Allerede i januar 2010 ble det nedsatt en styringsgruppe for nettverket bestående av Per Arnt Tellefsdal fra Tellefsdal og Øya Holdning AS, Olav Voie fra TeamTec AS og Roy Langseth fra IMS AS. Tillit og deltakelse Siden de første samtalene har representantene fra de ulike bedriftene i Østregionen vært tydelige på at dette samarbeidet må vise konkrete resultater for at aktørene skal kunne involvere seg.

– Bare på de få møtene som vi har hatt

26

eknologinettverk

Daglig leder ved Tore Olsen Produksjon AS, Ellen M. Olsen viser deltakerne i nettverket rundt i bedriftes produksjonsavdeling.

i vår og så langt i høst, kan vi se at det er utviklet en tillit mellom bedriftene som deltar. Fra å delta som en observatør og lytter, deltar de fleste nå aktivt og kommer med innspill og ideer til områder de mener det er aktuelt å samarbeide om, forteller daglig leder i Risør Næringshage, Michel Esnault.

Foreløpig er deltakerne i nettverket åpne om at det samarbeides på to konkrete områder, hvor det ene er samarbeid mellom skole og næringsliv, og det andre er en felles profilering og markedsføring av bedriftene lengst øst i Agder.

– Ønsker man et kunnskapssamfunn også lokalt er det en forutsetning med ett tett samarbeid mellom skole og næringsliv. Nettverket er derfor nyttig for oss med hensyn til å få synliggjort det lokale næringslivet overfor elevene og for å dobbeltsjekke at vi bidrar med

den rette kunnskapen, sier Heidi Tveide, avdelingsleder for yrkesfag ved Risør videregående skole.

Næringslivet Øst i Agder, som nettverket fra nå av ønsker å referere til som region Sørlandsporten, vil i sammenligning med annet næringsliv på Sørlandet, stå ovenfor store rekrutteringsbehov i nær fremtid selv om permitteringer er de store overskriftene i disse dager.

– Det handler om å løfte blikket å se ut over denne ukens utfordringer. I dette nettverket skal vi ha fokus på hvor vi er om fem år og om ti år. Da vil utfordringene se helt annerledes ut, hevder Per-Anders Havnes fra konsulentselskapet S3.

TEKST OG FOTO: KAMILLA SOLHEIM

Bedrifter som pr. dags dato er aktive i Sørlandsporten Teknologinettverk: • Ertec AS, Tvedestrand • TeamTec AS, Tvedestrand og Gjerstad • Tore Olsen, Tvedestrand • Quickflange AS, Tvedestrand • Suntech AS, Tvedestrand • Amek AS, Risør • IMS AS, Risør • Gjerstad mek. Industri AS, Gjerstad • Tellefsdal AS, Gjerstad • AG Mekanikk, Gjerstad • Hergun sveiseindustri AS, Vegårshei Andre samarbeidspartnere: • Risør videregående skole, Risør • Risør Næringshage, Risør • Aust-Agder fylkeskommune • Sørlandet Senior Service SA, Kristiansand • Regionalt Næringsfond i Østregionen • Kommunene i Østregionen 27

Medlem av

Sørlandsporten Teknologinettverk SVEISEINDUSTRI A/S Vi utfører: KLIPPING - KNEKKING - VALSING SVEISEARBEID - MASKINERING MONTERING MONTERING UTE HOS KUNDER Telefon 37 16 81 75 E-post: Arnt Olav Tveit: aohergun@online.no Stein Ole Værland: sohergun@online.no

www.hergunsveiseindustri.com

Medlem av

Sørlandsporten Teknologinettverk Tellefsdal AS er en leverandør av kompetanse og redskap for snørydding og veivedlikehold året rundt.

Tellefsdal AS er markedsleder i Norge med mer enn 50 års erfaring i samarbeid med brukere som forlanger det beste av kvalitet og holdbarhet.

28

ARMBÅND Kvinner har mange slags «klaver»; bl.a. halssmykker, armbånd, ankelsmykker, ringer og mange andre i mer overført betydning.

Men etter skriveriene om «dåpsgaver» og armbånd, slipper de (vi) vel i alle fall armbåndsklaven for framtida!?

Det sørgelige i denne saken er likevel at jeg tror vi vil se at flere enn tidligere, både kvinner og menn, vil kvie seg for å delta i politikken. Og siden det er så få kvinner allerede i mange av kommunestyrene i de ulike kommunene på Agder, frykter jeg at representasjonen vil bli helt elendig i neste fireårsperiode.

Selvfølgelig har politikerne selv ansvaret og skylden når de handler på tvers av folks rettferdighetssans og mister tillit.

Politikerne må kunne stå for det de (vi) gjør. Det må alle.

Men likevel.

Korrupsjon?

Eva Joly har jobbet med korrupsjon i hele sitt voksne liv.

Hun uttalte at alt under 1 mill. bør kunne legges bort. Men, nei. Her i Norge mener pressen at beløp på 10–30.000 i gaver skal granskes ned til minste detalj. Det nytter ikke å si at alt er oppgitt til skattemyndighetene, de det gjelder må legge fram ligningen til offentlig innsyn. Og vi har sett at det er høyres Per Kristian Foss og redaktør Hegnar som leder an i hylekoret.

Det er godt de har hvite «englevinger» og aldri har snytt ei krone i skatt eller mottatt gaver i tjeneste som ikke er oppgitt! Men jeg tror dem ikke! Fram med ligningen for de siste 10 årene! Det er plass nok til offentliggjøring i tidsskriftet «Kapital»!

Og slik kan vi holde på og holde på. Jeg minnes med ve-

ELLER IKKE? mod statsråd Åslaug Haga som gikk av bl.a. pga. ei brygge, som når alt kom til alt så ut som et gammelt, lite stupebrett. Men jeg går i alle fall ut i fra at alle som har innredet og bruker sjøbodene sine som hytter på Flekkerøya, har gått i forsvar for kvinnene med «dåpsgavene».

Politikerforakt?

Uansett så tror jeg alle de negative førstesidene og de hundrevis at artikler som er skrevet den siste måneden om uærlige politikere, kun har ført til en ting: politikerforakt.

Og det er etter min mening det verste.

Allerede pr. dags dato er det nesten umulig å få unge og dyktige folk til å ta et verv i et politisk parti eller stå på ei liste til kommune, fylkestingseller stortingsvalg.

Det betyr at det nesten ikke finnes fornyelse av dyktige kandidater. Når det ikke er konkurranse om plassene i det hele tatt, er det særdeles bekymringsfullt. Det kan bety at de som skal representere befolkningen, ikke er de dyktigste. Det vil igjen gå ut over kvaliteten på beslutningene.

Og hvem tjener på det? I alle fall ikke den vanlige innbygger.

Vi stiller nemlig enormt store krav til våre folkevalgte og det de fortar seg. Servicen og tjenesten bør være upåklagelig og på plass med en gang vi trenger den. Å kritisere er meget enkelt, men å yte noe konstruktivt er mye vanskeligere.

Jeg har et sterkt ønske i disse nominasjonstider; meld ifra dersom du har litt lyst til å delta i kommune- eller fylkespolitikken eller dersom du kjenner noen du vet har lyst.

Kast alle de pålagte sosiale «klavene» på båten og vær med på å ta de viktige beslutningene de neste 4 årene. Har du lyst har du lov!

RANDI ØVERLAND

29

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til Vibeke Bals Borge Håverstad, markedssjefen på TTS Energy. Hun er nr.

18 i vår rekke av Agders profilerte kvinner.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Nr. 4 - 2005 Torhild Brandsdal Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt Nr. 2 - 2006 Torhild Rolstad Larsen Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt Nr. 3 - 2006 Eli Løite Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen Nr. 3 - 2008 Bente Urdal Nr. 4 - 2008 Tone Foss By Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken Nr. 2 - 2009 Grete Fossen Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

30

Vi vinner p og vi vokse Dette sier Vibeke Bals Borge Håverstad, markedssjefen på TTS Energy, tidligere TTS Sense. Hun er denne utgavens kvinneportrett og har i likhet med sine portretterte forgjengere en sterk tro på at vi får til det vi vil. Hvis vi bare vil nok.

Vibeke kom til Kristiansand etter et utdannelsesløp som kombinerte fransk og merkantile fag. – Jeg er frankofil og alltid likt språk, og da jeg skulle stake ut en vei, valgte jeg først merkantil fransk og internasjonal handel på Høgskolen i Østfold. Det innebar også at jeg måtte reise til Frankrike for å jobbe samt skrive hovedoppgave. Jeg arbeidet et halvår i en fransk bank, og da jeg kom tilbake derfra, bestemte jeg meg for å reise til Kristiansand.

Høgskolen i Agder, som det het den gangen, hadde gode tilbud på den arenaen jeg ønsket meg. Det ble mer fransk og senere markedsføring, strategi, organisasjon og ledelse på HiA. Da jeg var ferdig, ville jeg gjerne fortsette å bo i Kristiansand, men det var ikke så lett å få arbeid her. Jeg var jo helt uten nettverk, men fikk til slutt en jobb på daværende MH, nå Aker Solutions. Etter noen år der fikk jeg – til tross for at det var nedgangstider på arbeidsmarkedet – en anmodning fra Dyreparken om å arbeide med arrangementer som skulle foregå i parken på kveldstid. Det var et morsomt arenaskifte – fra olje til eventyr, på en måte, men det var fint å prøve en helt annen bransje når jeg først skulle skifte jobb, smiler hun.

Etter det har Vibeke vært etterspurt – til Oceaneering Rotator, der hun ble i tre år, og så kom forespørselen fra den gang Sense EDM, nå TTS Energy om markedssjefsstillingen. Der har hun vært siden 2006 og trives godt med mange utfordringer og et stort bruksfelt for sin kompetanse. Det kan se ut som en målretta vei, men hun oppfatter ikke seg selv som en karriereperson. – Jeg har i grunnen latt veien bli til mens jeg har gått, og jeg har ikke gjort noen bevisste forsøk på å klatre karrierestigen.

Men jeg har tatt utfordringer jeg har fått. Det er jo en forutsetning for å komme videre – man må tørre nye ting og å kaste seg ut på tilsynelatende dypt vann av og til. Det er som regel ikke så dypt som det kan virke, sier hun. – Kvinner har nok en generell tendens til å fortelle seg selv at de ikke er gode nok, og at de må ha bevist kompetansen sin ettertrykkelig før de takker ja til nye arbeidsfelt. Det er synd, for vi blir forbigått av de som tør, hvis vi blir sittende på gjerdet. Men man må jo ville det selv, påpeker hun, – for det er ingen som får et godt liv hvis de må gå på akkord med seg selv.

Det er mye av min motivasjon for å ville jobbe

såpass mye som jeg gjør. Jeg hadde ikke hatt det bra hvis jeg ikke kunne bryne meg på arbeidslivet, og har ikke jeg det bra, har ikke de rundt meg det bra heller. Jeg er familiemor med to gutter på fem og åtte, og det krever at min mann og jeg planlegger og samarbeider hjemme. Det fungerer fint – vi stiller opp for hverandre, og tilværelsen går smidig rundt.

Det gjør den fordi vi trives alle sammen.

Det er mange måter å møte tilværelsen på – noen velger én og andre velger en annen.

– Som familie blir det en travel hverdag, men det trives jeg med, sier hun. – Jeg tar regelmessige runder med meg selv for å gjøre opp status – litt for å evaluere tilværelsen, på en måte. Da blir jeg kjent med meg selv i den situasjonen jeg er, og jeg føler meg trygg på at mine valg er riktige. Jeg har opplevd å måtte «forsvare» enkelte valg jeg har tatt, blant annet at jeg benyttet meg av tidskonto under barselpermisjonene for å kunne komme tidligere tilbake i arbeidslivet. Jeg har også opplevd at min mann har fått mer sympati for å være hjemme med ungene når jeg har vært på reise, enn motsatt. Det er strengt tatt litt underlig i 2010. Det vitner om at de virkelige holdningene blant folk gjerne kommer fram når noen tar ukonvensjonelle valg. Men jeg ser at holdningene helt unge menn har til kvinnelige kolleger og sjefer, er en helt annen enn generasjonen over. De unge har opplevd en annen tid med utearbeidende mødre samt at de tar mer ansvar i sin egen familiesituasjon, og det virker som om de har et mer avslappet forhold til kvinner i slike roller.

Statistikken forteller oss at vi her sør ikke er helt i mål med likestilling, og det er satt i gang fylkeskommunale tiltak for å rette på dette. – Det store og veldig komplekse spørsmålet er jo hvem som stopper hvem – er det kvinnen som stopper seg selv, eller er det samfunnets manglende tilrettelegging som butter, spør hun. – Jeg er ikke feminist, men jeg har jo sett at dyktige kvinner har latt menn gå forbi seg selv om de går ham en høy gang. At menn ofte er modigere og tar flere sjanser enn kvinner flest, tror jeg nok er riktig. Det er en læringsprosess å ta stegene i en retning man ikke er helt kjent med, og dermed trygg på. Men læringskurven er bratt, og motgangen stort sett mye mindre enn man gjerne forestiller seg.

Jenter burde bli flinkere til å komme med tilrop fra sidelinja når medsøstre vurderer å kaste seg ut i noe litt ukjent. Menn kan også veldig gjerne det, ler hun.

– Å få bekreftelser fra omverdenen på at den tror på en, hjelper godt. Men først og fremst må man jo tro på seg selv. Det være seg kvinner eller menn. Så får vi håpe at flere som vil, tør å satse.

AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

p책 er

책 ta sjanser, p책 motgang

31

Lederen som lagbygger:

Trenger du: ● Ledere

som motiverer og håndterer?

● Medarbeidere

som mestrer

og leverer? som trives og presterer?

Sammen e Skapende sprengkraft eller ødelegge

● Mennesker

Priore Kommunikasjon tilbyr: ● Foredrag, kurs

og «workshops» for både ledere og medarbeidere med spennende faglig påfyll og nyttige refleksjoner i arbeidet med å utvikle en god og effektiv jobbhverdag!

● Bistand

ved mer omfattende utviklingsprosesser, konflikthåndtering, vanskelige samtaler, nærværsarbeid, arbeidsmiljøutvikling osv.

● Generell

lederstøtte og hjelp til individuell utvikling og jobbmestring gjennom coachingssamtaler

Les mer på: www.priore.no

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon

Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 32

Ikke samarbeid for samarbeidets skyld, men når det er mulighet for å oppnå MER SAMMEN enn hver for seg! For når teamet fungerer er fordelene mange: Jobbing i team kan forbedre beslutningene og øke produktiviteten, høyne kvaliteten og utnytte ressursene.

Når et team mislykkes er kostnadene tilsvarende store. Så hvordan bygger og leder vi team til å oppfylle sitt lovende potensial?

Et team er en liten gruppe mennesker som over tid er i samspill med hverandre og har visse verdier, interesser og mål felles. Deltagerne føler tilhørighet til gruppen og har et gjensidig utbytte av å være med. Mens dette er noe som kanskje kan sies om enhver gruppe slik vi kjenne dem fra arbeidslivet, så er teamet eller laget også noe mer. Et team er en spesielt velfungerende enhet. En gruppe som har høyere kvalitet på sine interne prosesser og et sterkere indre samhold enn en vanlig arbeidsgruppe.

«Made in heaven»?

Dette er imidlertid ingen vitenskapelig avgrensing. Teambegrepet er i beste fall uklart. I virkelighetens verden vil vi finne grupper som med stolthet kalles team som på ingen måte fungerer slik. Men også samlinger av mennesker som ingen har prøvd å bygge team av, men hvor lagånden likevel er upåklagelig selv om knapt noen aner hvordan man har oppnådd denne lykkelige konstellasjonen.

Skreddersøm verdt å vurdere om utbyttet av Teambygging er på samme en teambyggingsprosess kan måte et ord som synes å dekke være verdt innsatsen. alle former for aktiviteter som har som formål å øke deltakerProsessforståelse nes opplevelse av tilhørighet, En grunnleggende forutsetning lojalitet og forpliktelse til sin for at du som leder skal kunne gruppe. Det finnes ikke noen fremme utvikling av gode team «one-size-fits-all» oppskrift på når det trengs er din forståelse teambygging, selv om det finav hvordan grupper fungerer, nes nok av teorier og teknikker. og av hva som mobiliserer Det er heller slik at det er bamedlemmenes ressurser. Det lansen mellom teknisk ferdighandler om å kjenne til, og het og lyst og vilje til å jobbe oppøve bevissthet om, psykosammen om å få det til som gir logiske prosesser vi normalt tar suksess. Å bygge gode team for gitt, og om å kunne bruke handler både om organisasjodisse konstruktivt. Mye tyder nen som teamet er en del av, også på at effektiv lagbygging om ledelse av teamet og om te- bør være relatert til de oppgaamets medlemmer og de provene gruppen faktisk er satt til sessene som skjer dem imelå løse! Som lagbygger bør du lom. Teambygging vil derfor med andre ord ha innsikt i hva alltid måtte slags gruppe det er være et skreddu arbeider med og dersydd og hva akkurat denne «Er det du målrettet argruppen trenger å beid. beherske for å løse trenger en sine oppgaver.

Unngå kosamling briljante mité syMer enn mote mennesker? Teamorganisering ken Å utvikle en ikke bare et moEller en briljant er slik høyyteltepåfunn. Team som sesgruppe er samling mennes- fenomen har alltid både tids- og eksistert og vil allker?» ressurskretid gjøre det. vende, og en Selvstyrte arbeidsMEREDITH BELBIN slik tilstand grupper har slik sett vil alltid være sannsynligvis tiden temporær. Det er med teamforan seg. Mange har da også bygging som med all annen vært raskt ute med å ta i bruk trening: Opprettholder vi ikke teambygging som metode og presset så faller motivasjonen organiseringsform, men kanog formen tapes raskt. Men ak- skje har ikke alle vært like kurat som ellers i livet er det klare og villige til å skifte leheldigvis få situasjoner og delsesparadigme? Vil vi og tør oppgaver som fordrer at vi fun- vi som ledere å gå fra å lede gerer kontinuerlig på olympisk via kontroll til å lede gjennom nivå! Alle grupper har heller tillit? Teamorganisering under ikke oppgaver som fordrer at hierarkiledelse er som å forsøde skal utvikles til team og ofte ke å krysse kløften i to sprang, kan oppgavene like gjerne løhevder Arne Kjøde, anerkjent ses av enkeltpersoner helt uten seniorkonsulent i AFF. Den overdreven bruk av grupper og moderne teamlederen må være komiteer Det er likevel alltid mer en hjelper og tilrettelegger

r vi dynamitt! nde steinsprang? enn en autoritetsfigur.

Demokratiske ledere ser nemlig ut til å lykkes bedre med å få team til å jobbe godt enn mer autoritære og kontrollerende ledere greier.

kreves at du gir slipp på noe av denne kontrollen og slipper de ansatte til. I selvstyrte team overtas tradisjonelle ledelsesfunksjoner, og makten, av teamet selv.

«Autoritetsbommen» Gjensidig tillit er forutsetningen for at vi skal ha det hyggelig og gøy – ikke omvendt! Et slikt klima skapes ikke ved å kreve det eller vedta at slik skal det være. Lederen må bruke seg selv som instrument og modell for å oppnå dette. Gjennom sin respons på viktig hendelser i gruppen mobiliserer han eller hun det beste hos sine medarbeidere. Det er dette som er ledelse; alt annet en leder gjør, er administrasjon.

At noen mister balansen på «autoritetsbommen» er imidlertid kanskje ikke så rart. Selve kjennetegnet på god ledelse har historisk vært en person som har kontroll over situasjonen og organisasjonen sin. I en verden som stadig blir mer kompleks vil ledere som fortsatt må fokusere på hele bredden av virksomheten lett få problemer. For å hjelpe ledere med å beholde kontrollen prøver en med ymse tiltak, men glemmer kanskje å stille spørsmål ved selve grunnantakelsen om at lederen må ha full kontroll og ha ferdigheter i absolutt alt. Som teamleder

Sentrale funksjoner Tar vi for oss sentrale teorier innen forskning på små grupper, finner vi et nokså tydelig sammenfall mellom sentrale lederfunksjoner og hva mange mener er grunnleggende funksjoner som teamet selv ivaretar. ● Omsorg:

I et reelt team vil medlemmene bekrefte hverandre som verdifulle medlemmer av det sosiale fellesskapet. Slik opprettholdes og utvikles det sosiale samholdet.

Ledelse er dermed ikke fraværende i selvstyrte team, men rollen som leder av teamet får både en annen fordeling og et annet innhold. Gode teamledere er dyktige observatører og er i stand til å vurdere hva som er bra for sin egen gruppe.

Samtidig som de aktivt deltar i gruppen, er de bevisste på hva som skjer mellom medlemmene i gruppen. Slik kan de respondere på en måte som mobiliserer de av gruppens ressurser som er mest effektive for å møte en gitt situasjon.

Slike ledere har god kunnskap om hvordan hans eller

hennes egen adferd virker på andre, og kjenner seg selv godt nok til å vite hvordan andres væremåte kan virke på dem selv. Lederen vil fortsatt kunne være teamets samlende kraft og representere teamet utad, bidra til konfliktløsning, faglig og sosial utvikling og kunne motivere og stimulere teamet til innsats. Lederen blir lagbyggeren – den som tar vare på teamet og legger til rette for optimal ytelse!

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Agdernærings Lederutvikling i neste nr: «Endringslederen»

● Korrigering:

design walmann · Foto: Jo Michael

Medlemmene vil akseptere en viss grad av korreksjon og uenighet slik at nye løsninger får komme fram og læring kan skje.

● Normsetting:

Det er også sentralt at gruppemedlemmene gir uttrykk for sin aksept av gruppen og lojalitet til dens normer. ● Kontroll: Gruppemedlemmene sikrer selv effektiv bruk av ressurser når gruppen skal løse sine oppgaver.

DEN GODE LAGLEDEREN: ● Har et grunnleggende positivt menneskesyn ● Kjenner seg selv og sine egne reaksjoner ● Ser teamet som en helhet ● Overvurderer ikke sin egen viktighet og innflytelse – eller behov for lederinvolvering ● Har evne til empati ● Har grunnleggende pedagogisk-psykologisk innsikt ● Øver innflytelse gjennom inspirasjon ● Spiller på lag!

Tenk å samarbeide med... engasjerte, kompetente og ansvarlige mennesker MULTICONSULT er et ledende, landsdekkende og internasjonalt selskap innen rådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfaglig kompetanse. MULTICONSULT håndterer komplekse oppdrag for krevende kunder.

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstad tlf 37 40 20 00

www.multiconsult.no

33

Fortsatt stor interesse for nyetableringer Den to-etasjers enorme trebygningen ligger godt gjemt bak trærne i Torridalsveien, like ved Telenor-bygget. Her summer det av aktivitet fra engasjerte personer som befinner seg i tenkefasen, går på kurs eller har startet egen bedrift.

dette utenfra.

Etablerersenteret er også et veksthus med 10–15 kontorer for nyetablerte bedrifter og gründere som arbeider med utvikling av plan og produkt. Her får gründerne gunstig leie, tilgang til møterom og

fellesutstyr, og ikke minst, et felles sosialt miljø der takhøyden er stor, og idéene mange.

Det å starte for seg selv er en stor utfordring for den enkelte.

Mange har tatt utfordringen og startet egen virksomhet ved EVA-senteret i Kristiansand

Etablerersenter Vest-Agder (EVA) har vært i drift i mer enn 15 år og pågangen etter senterets tjenester er fortsatt stor.

Formålet med Etablerersenteret er å hjelpe til med etablering av nye lønnsomme og varige arbeidsplasser for personer innen Vest-Agder fylke samt AustAgder-kommunene Birkenes og Lillesand.

Etablerersenteret har knyttet til seg rådgivere som holder seg oppdatert innen utvikling av næringsvirksomhet i distriktet, og som har god oversikt over finansieringsmuligheter. Når det er behov for spesialkompetanse, henter Etablerersenteret

Etablerersenter Vest-Agder Etablerersenter Vest-Agder (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i Vest-Agder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder.

Vi holder til på EVA-senter: AGENIUS Interactive AS Utvikler og publiserer mobile læreapplikasjoner og spill internasjonalt til håndholdte platformer fra Apple, Nintendo, Sony, Google (Android).

Edvin Fladen Mob. 90 65 25 23 www.agenius.no Bravur Clothing AS Utvikler og selger klær til funksjonshemmede og eldre.

Mona Harbak Mob. 95 96 36 35 www.bravurclothing.no

Emma reklame Salg av reklame og profilering for å synliggjøre bedriften din Espen Stormo Mob. 91 14 19 35 www.emmareklame.no

Nettlappen AS Nettbasert trafikkopplæring for førerkortkandidater og trafikkskoler.

Henning Reme Mob. 91 63 40 58 www.nettlappen.no

Kort sagt; kommunikasjon Lite reklamebyrå som hjelper mindre og mellomstore bedrifter med egenprofilering og markedsføring av deres produkter og tjenester.

Lotte Kjevik Olsen Mob. 48 15 48 38 www.kort-sagt.no

Global Wheel of Knowledge Gjør kunnskap, kompetanse og innovasjon lett omsettelig for næringslivet.

Trine Landøy Mob. 97 57 37 48 www.gwok.net

Stordal musikk og media Journalistikk, oversettelse og tegneserier Hans Ivar Stordal Mob. 40 04 12 31 Infokanal Kristiansand AS Salg av reklame på storskjerm «Der folk ferdes» Lennart Praefcke Mob. 45 45 25 55 www.infotvsor.no Strømsnes språktjenester Oversettelse, språkvask og korrektur Hilde Strømsnes Mob. 91 53 88 58 www.spraktjeneste.no

Hege Homme språktjenester Språktjenester fra tysk til norsk, korrekturlesing og språkvask.

Hege Homme Mob. 99 74 98 82 mSale gavekortautomat for kjøpesentre og sentrumsforeninger Birgit Kvarsnes-Olsen Mob. 48 88 22 00 www.msale.com

Les mer på www.eva-senter.no

Etablerersenter Vest-Agder Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - Fax 38 02 42 21 E-post: post@eva-senter.no 34

Næringsinstanser i Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Almar Friestad Tlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.no Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø Solheim Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Næringsrådgiver Hans Fløystad Tlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50 E-brev: hans@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no Plan- og næringsrådgiver Asbjørn Grøvan Tlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04 E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel Collett Tlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07 E-brev: daniel.collett@lygnanh.no Mandal kommune: Rådmann Erik Hillesund Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.no Sjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjeverak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 E-brev: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no Åmli kommune: Næringsrådgjevar Morten Berger Tlf: 37 18 52 53 - www.amli.kommune.no E-brev: morten.berger@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

35

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Camp – studiested

36

pus Grimstad for framtida Campus Grimstad er først og fremst et løft for studentmiljøet på Sørlandet, med de ringvirkningene dette får for kompetanseheving og rekruttering i framtida. Men når Campus Grimstad offisielt åpnet 31. august hadde mange av deltakerne i byggeprosessen allerede «studert på Campus» i to–tre år, over spesifikasjoner, tegninger, datamodeller, lover og forskrifter. Så å si alle aktørene er hentet lokalt, fra rådgivere og utførende entreprenører til oppdragsgiver og utbygger.

Det har vært et prosjekt som har løftet alle involverte opp i «øverste divisjon», og kompetansehevingen ligger nedfelt som en ressurs i lokalmiljøet. «Restverdien» er således svært stor. Dette avspeiler Ugland Eiendoms unike interesse for å utvikle lokalmiljøet samtidig som man utvikler nye prosjekter for framtida.

Fra høgskole til universitet Høgskolene i Agderfylkene ble fra 1994 samlet under en felles administrasjon (HiA). Av disse var Gimlemoen i Kristiansand (innviet 2001) den største i Vest-Agder, mens Agder ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad var størst i AustAgder. Universitetet i Agder (UiA) ble etablert 1. september 2007, ved en sammenslåing av seks tidligere høgskoler med ca.

6000 studenter i Vest-Agder og 2000 studenter i Aust-Agder

Strategiplan og offentlig tilbudsfase Strategiplanen for perioden 2005–2010 hadde som mål å bygge en ny Campus i Grimstad, for fagområdene: - Teknologi - Helsefag - Økonomi/ administrasjon - Lærerutdanning Første fase var en åpen tilbudskonkurranse der Statsbygg og Ugland Eiendom AS la inn hver sitt tilbud. Statsbygg satset på en oppgradering/utvidelse av dagens høgskole i Grooseveien, mens Ugland Eiendom tilbød et helt nytt campusprosjekt. Statsbygg hadde en konkurransedyktig pris, men Ugland Eiendom ble valgt som det mest visjonære og spennende prosjektet. Som det første universitetet i landet skulle dette gjennomføres som et OPS-prosjekt (Offentlig Privat Samarbeid). UiA er leietaker, kontraktstiden er 30 år med rett til forlengelse, og årlig leie ca. 30 mill. kroner. Ugland Eiendom står som utbygger og eier, og har drift- og vedlikeholdsansvar i leieperioden.

Funksjonsanalysen Funksjonsanalysen var visjonær og forutsatte at studenter og lærere var mest mulig blandet rundt et felles vrimleareal med service- og velferdstilbud. Erfaringene fra de seneste universitetsbyggene var at «læring» like gjerne foregår i kantine- og pauseområder med hjelp av PC og samtaler, som i tradisjonelle klasserom og auditorier. Nærkontakt lærer/elev ble framhevet som viktig i spørreundersøkelser. Begrepet «bibliotek» ble utvidet til «læringssenter», med stor vekt på trivelige leseplasser for studentene.

Skisser og forprosjekt Basert på funksjonsanalysen (juni 2006) utarbeidet A7 Arkitekter et skisseprosjekt høsten 2006. Skissene ble dels utarbeidet som fargeplansjer, dels som en stor modell der hver enkelt etasje kunne løftes av og Forts. neste side

37

Campus Grimstad - Forts. fra forrige side

illustrere ideer og funksjonalitet. Denne modellen var av uvurderlig betydning for innlevelse og kommunikasjon, lett å korrigere, og ga mange viktige tilbakemeldinger om ble tatt opp i prosjekteringen.

Administrasjonen nedsatte en rekke faggrupper, hver med ti–tolv representanter fra studenter, lærere og administrasjon.

Forprosjekt og tilbud ble levert i april 2007 og kontrakt ble undertegnet innen sommeren. Den gamle Teleskolen på 9000 m2 gulvflate inngikk som en del av prosjektet, nybygg for undervisningsformål utgjorde 17.000 m2 og ett P-hus i tre plan var på 5.000 m2.

Arkitektens visjoner og mål Hovedgrepet ligger i gata som går gjennom hele bygget, bredde 14 m og lengde 130 m. For å gi den luft og lys som et «uterom» har den en høyde på 14 m på nederste plan, avtrappet til elleve m i kantineområdet. Gata er et møtested/vrimleareal med samme bredde som gågata i Kr. sand og lengde som to bykvartaler. Her ligger servicetilbud som resepsjon, studentsamskipnad, bokhandel, læringssenter, kaffebar og kantine, iblandet ulike sittegrupper og en liten scene.

Scenen danner en diagonalakse i inngangspartiet og kan ses fra sittegrupper i gata, balkonger oppover i etasjene, alle reposer i hovedtrappen og til og med i fra glassheisene på vei opp eller ned. Et tidligere åpent atrium har fått nytt glasstak og er blitt selve «hjertet» i læringssenteret, et annet atrium har med sine bevarte furutrær blitt en grønn «oase» midt i bygget.

Med tanke på universell utforming (uhindret adkomst for alle) var arkitektens

38

største utfordring å forbinde hovedinngangen i første etasje med byggets andre etasje, som er selve hovedetasjen i campusanlegget. Dette er løst med en 50 m lange rampe, tilpasset rullestolbrukere, som bukter seg oppover gata. Den buede linjen i rampen er videreført i innredningen og belysningen under taket, og har også en trivselskapende og dekorativ funksjon.

Tredje etasje nås med heis og her forbindes byggene med en gangbro tvers over gata. Alle innganger og etasjeplan har uhindret tilgjengelighet for rullestolbrukere, og er spesielt merket med ledelinjer og fargesymboler med tanke på universell utforming.

Byggestart og gjennomføring Nybygg Prosjektet er gjennomført med delte entrepriser, i alt er det skrevet ca. 70 enkeltkontrakter. Prosjekteringen startet sommeren 2007 og grunnarbeidene ble igangsatt samme høst. Fundamenteringsarbeidene var godt i gang innen jul. Alle vegger under terreng er plasstøpt, og leveransen av prefabrikerte betongelementer startet i mai 2008. «Tett bygg» var etablert januar 2009 og utvendige arbeider på bygget var avsluttet innen sommeren samme år.

Totalrenovering av eksisterende bygningsmasse Det var i utgangspunktet planlagt å gjenbruke mest mulig av interiøret her, men Ugland Eiendom valgte til slutt å totalrenovere hele bygget. Dette arbeidet startet samtidig med grunnarbeidene på nybygget, og fremdriften her lå hele tiden seks–ni måneder foran nybygget. En tredel

av bygningsmassen sto dermed langt på vei ferdig da samme type arbeid startet på nybygget, i motsatt fall hadde det medført betydelige kapasitetsproblemer for alle involverte aktører.

Bluebox og studentmiljø Navnet henspiller på teatrenes øvingsscene, kalt blackbox, interiøret er gjerne sortmalt og uten dekor. Studentene har her fått sitt eget konsert- og aktivitetsbygg nær inntil hovedinngangen, adskilt fra undervisningsbygget. Her kan studentlivet utfolde seg i konsertsalen til 500 personer, kaféen like inntil og på studenthybler ellers i bygget. Som navnet tilsier måtte fasadene ha en blå farge med dette er bare for «hvileperiodene». Rundt gesimsen er det montert en kontinuerlig LED-belysning som kan styres i alle regnbuens farger og lyssette blueboxen i spennende fargekombinasjoner. Kanskje rødt blir «rock» og blått blir «blues», når hele fasaden brukes som en fargerik lysplakat?

Ferdigstillelse og overlevering Rundt bygningsmassen er det opparbeidet et betydelig utomhusanlegg på omkring ti måls størrelse, og hele veien gjennom området er lagt om for å skaffe nok tomteplass. Campus ble overlevert i juni 2010 og tatt i bruk av UiA fra 1. august. Da flyttet 250 ansatte og 2500 studenter inn nye Campus Grimstad. Og det er i tråd med tradisjonene at H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit, som åpnet Universitetet i Agder 20. nov 2007, foretok den offisielle åpningen av Campus Grimstad 31. august.

AV BJØRN INGE RUNDTOM REGIONDIREKTØR RAMBØLL NORGE AS

Campus Grimstad

Campus Grimstad

Vi har ansvaret for planlegging av ● varmeanlegg ● sanitæranlegg ● kjøleanlegg ● kjøl og fryseanlegg ● sprinkleranlegg ● ventilasjonsanlegg

Vi har hatt alt av anleggsgartnerarbeider på Campus Grimstad ● Granittheller ● Brostein ● Betongheller ● Sykkelskur ● Sykkelparkering ● Beplantning ● med mer.

ved Campus Grimstad SIV. ING. MRIF

ØIVIND B. BERNTSEN AS RÅDGIVENDE INGENIØR VVS TEKNIKK Rådhusgaten 14 Telefon 37 00 01 80 E-post: post@berntsen.no

Oveland, 4820 Froland - Tlf. 37 03 82 10

4836 Arendal Fax 37 00 01 81

www.oveland.no Campus Grimstad

Vi har utført hovedentreprisen ved Campus Grimstad

Vi har utført lydteknisk prosjektering ●

Lydisolasjon

●

Trinnlyd

●

Akustisk regulering

●

Støy fra tekniske installasjoner

Rådgivende ingeniører – MRIF AKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

SINUS AS avd. Kristiansand Kongsgård allé 61, 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 07 70 - Fax. 38 12 07 80 www.reme.no - E-post: arendal@reme.no - Tlf. 4000 4711

www.sinusas.no CAMPUS GRIMSTAD

39

Campus Grimstad

'HW VPDUWH WDNHW 3URWDQ HU HQ WRWDOOHYHUDQGยกU DY WDN RJ PHPEUDQ V\VWHPHU IRU Q\E\JJ RJ UHKDELOLWHULQJ 9nUH OยกVQLQJHU VHOJHV L 1RUGHQ RJ L PHU HQQ DQGUH HXURSHLVNH ODQG 7UDGLVMRQHOW HU 3URWDQ WDNEHOHJJ EOLWW EUXNW Sn ร DWH WDN GHU NUDYHW WLO VW\UNH RJ WHWWKHW HU VSHVLHOW VWRUW PHQ EHQ\WWHV Qn VWDGLJ RIWHUH Sn VNUn RJ EXHGH WDN 7HWW VWHUNW RJ VNUHGGHUV\GG IRU WHUUDVVHU YnWURP WRUYWDN SDUNHULQJVGHNNHU UDGRQVLNULQJ RJ WXQQHOHU , WLGHQ GHVLJQYHQQOLJ VHOYVOXNNHQGH RJ PLOMยกULNWLJ

7DNWHNNLQJHQ Sn Q\H .DPSXV L *ULPVWDG HU XWIยกUW DY

3URWDQ 7DN

$YG .ULVWLDQVDQG ZZZ SURWDQWDN QR 7OI

Lร SNINGER FOR LIVET Fremtidens lรฆringsmiljรธ ved Campus Grimstad er designet av A7 Arkitekter, et selskap i Rambรธll Gruppen. www.ramboll.no

40

CAMPUS GRIMSTAD

Nye støtteprogrammer for næringsbygg Enovas nye støtteprogram til energieffektivisering av bygg og utomhusanlegg ble lansert 1. juni. Det nye programmet er utvidet for å nå enda flere eiendomsbesittere og gir mer støtte til de mest ambisiøse prosjektene.

De mest seriøse aktørene i markedet har allerede startet omleggingen til en fremtid med langt større etterspørsel etter energieffektive bygg.

– Med støtte fra Enova har vi allerede spart 20-25 millioner kroner årlig, sier direktør for drift og teknisk forvaltning Halvard M. Bergby i Vital Eiendom AS. Selskapet har allerede skaffet seg mye erfaring i energieffektivisering gjennom et prosjekt for å sette rutiner for en helhetlig energiforvaltning og etablere oppfølgingssystemer i hele eiendomsporteføljen bestående av kontoreiendom, hoteller og kjøpesentre.

Det er et enormt energieffektiviseringspotensial og store inntjeninger å hente.

Mellom 70 til 80 prosent av den eksisterende bygningsmassen kommer fortsatt til å være i bruk om 20-30 år.

– Vi ønsker å være posisjonert i forhold til energi og miljø og ser det som viktig å ligge i forkant av utviklingen, forklarer Bergby, som peker på at for å lykkes er det avgjørende at miljø- og energifilosofien er forankret i toppledelsen og at kompetansen er gjennomgripende i hele organisasjonen.

– Et konsern på vår størrelse vil bruke minimum tre år på å få dette på plass. For Vital er det viktig å ligge i forkant. I løpet av to, tre, fire år kommer etterspørselen etter energieffektive lokaler med tyngde og da må vi være klare til å møte markedet.

Vi skal ha B og C bygg for å møte leietagerne og være attraktive i leiemarkedet.

Når energiattesten henger i resepsjonen vil det være et konkurransefortrinn. Det samme gjelder ved salg av eiendommene, påpeker Bergby, som allerede ser en bevegelse mot at leietagere setter større krav til energibruk.

ner kroner, men dette er ikke særskilte investeringer.

– Poenget er å velge energi- og miljøriktige tiltak samtidig med periodisk vedlikehold. Det vil si når utbedringer uansett må gjøres. Forskjellen er at vi nå gjør energieffektive valg og alltid velger den siste og beste teknologien på området, forteller Bergby, og viser til at det ikke bare er leietageren som tjener på investeringen med reduserte driftsutgifter. Vital Eiendom ser at samspill mellom gårdeier og leietagere er helt nødvendig, mens kravet til kompetanse må ligge hos gårdeier som kan gi gode råd for å få ned leietagerens driftskostnader og bidra til et sunt og godt innemiljø.

Enova gir støtte til eiendomsinvestorer og leietagere Det nye programmet er innrettet for å endre markedet i retning av passivhus som standard i 2020. Gjennomsnittet av norske næringsbygg ligger i dag anslagsvis på energimerke D-E. Utfordringen for eiendomsbesittere er at det kommer et marked som krever en bedre klasse.

Prosjekter med rehabilitering av næringsbygg til lavenergibygg eller passivhusnivå gir god uttelling i Enovas nye støtteregime, og både eiendomsbesittere og eiendomsforvaltere bør se på mulighetene i Enovas støtteprogram før de rehabiliterer.

Enova tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygg. En viktig endring er at kravet til definerte energitiltak i eksisterende bygg er redusert fra 0,5 GWh til 0,1 GWh. Dette åpner for å gi støtte til en rekke prosjekter som ikke har hatt noen tilbud før.

Fakta Vital Eiendom AS forvalter rundt 1,3 millioner kvm eiendom. I hovedsak utgjør dette kontorbygg, kjøpesenter og hoteller.

Selskapet har hatt som mål å innarbeide rutiner for en helhetlig energiforvaltning og å etablere oppfølgingssystemer i hele eiendomsporteføljen. I 2007 startet enovaprosjektet med energireduksjon og – konvertering av 90 eiendommer der kontor er den store gruppen. Målet innen utgangen av 2012 er en energireduksjon på til sammen 45 GWh. Prosjektet er støttet av Enova med 13.9 millioner kroner.

Enova tilbyr kunnskap Mer informasjon, råd og hjelp om Enovas støtteprogram til næringsbygg, borettslag og sameier får man via Enova Svarer på tlf. 08049 eller epost: svarer@enova.no Støtteprogrammet er tredelt: 1) Forprosjekt nye bygg og omfattende rehabilitering For å bringe prosjekter i tidlig fase frem til passivhusnivå 2) Investeringsstøtte til nye bygg og omfattende rehabilitering For både private yrkesbygg og offentlige bygningsmasse, består av tre deler: 1. Investeringsstøtte passivhusnivå 2. Investeringsstøtte lavenerginivå 3. Rådgiving ved bygging av passivhus 3) Investeringsstøtte til eksisterende bygg og utomhusanlegg For tiltak med resultatmål på over 0,1 GWh eller 100.000 kWh på årsbasis.

Krav om 10 prosent energibesparelse.

De som ønsker veiledning om program, satser og søknadsprosedyre, se www.enova.no/bygg

Vital Eiendom AS’ nyeste bygg ved Akserselva Atrium i Oslo.

Energieffektivisering – vinn-vinn for eier og leietager Investeringskostnadene for Vital Eidendom ligger i overkant av 50 millio41

Havnegården – første av seks bygninger på den gamle Tollbodkaia:

Sørlandets kunsk havn Arendal Sommeren 2012 skal den første bygningen i Sørlandets kunnskapshavn Arendal stå ferdig.

Stikkordene er arealeffektive, miljøvennlige og energibesparende løsninger, utvendig amfitrapp og sjøutsikt fra alle kontorplasser. Hovedleietaker Asplan Viak har tegnet bygningen.

Kunnskapshavna er lokalisert sentralt ved sjøkanten i Arendal, på den tidligere Tollbodkaia. Kunnskapshavna vil til slutt bestå av seks bygninger og et bygnings-

areal på 50.000 kvadratmeter. 6.000 kvadratmeter i fem etasjer vil utgjøre Havnegården. Blant leietagerne i den er Asplan Viak, Brødrene Reme, Ingeniør Berntzen og Apotek 1. Prisen på utbygginga er satt til 120 millioner kroner.

Asplan Viak – Havnegården blir den første bygningen du kommer til i Kunnskapshavna, kan Olav Eikland, kontorleder i Asplan Viak, fortelle. – Et signalbygg som ønsker velkommen! Langsida mot veien går parallelt med den og ender i en spiss som sikter utover mot sjøen. Det gir et dynamisk uttrykk. I første etasje blir det forretninger, og i de fire etasjene over, skal det være

kontorer. Vi lager fellesarealer med resepsjon og kantine i andre etasje.

– Havnegården blir et lavenergibygg sier Eikland. – Asplan Viak ønsker å profilere seg i forhold til miljøhensyn, og vi er villige til å betale for det. Også arkitekturmessig er dette en bygning med klare konkurransefortrinn. Vi har pønska ut arealeffektive løsninger og slipper unna med færre kvadratmeter pr. arbeidsplass enn vi har i dag på Longum, forteller han.

Når Asplan Viak flytter fra Longum til Havnegården og tar med seg sine 90 ansatte, frigjør det store arealer i næringsparken der. Samtidig flytter også Brødrene Reme AS ut med sine sju–åtte ansatte.

Havnegårdens beliggenhet helt nede i sjøkanten, gir gode lys- og utsiktsforhold.

– Vi har lagt føringer for at alle kontorplasser skal få nyte godt av lys og utsikt, forteller Eikland. – Om lag to tredjedeler av de ansatte i Asplan Viak ønsket cellekontor i det nye bygget, mens resten vil arbeide i landskap. Vi har sørget for at alle får ønskene sine oppfylt, og bruker store glassflater i innvending interiør. Det skaper et åpent uttrykk mot sjøen.

Utbyggerne Bakke og Lie Det er investorene Arne Jan Bakke og Øyvind Lie som er Havnegårdens utbyggere, og hovedentreprenør er Veidekke as.

Disse har operert i trespann før, sist blant annet på Krøgenes.

Blant de øvrige utbyggerne av Kunnskapshavna er Skeie Real Estate, Eureka eiendomsselskap og Arendal kommunes eiendomsselskap. Arendal kommune og det offentlige blir trolig største leietaker i det nye Eureka-bygget som Skeie skal reise øst for Havnegården til Bakke/Lie og Veidekke.

Utbygginga av Sørlandets kunnskapshavn Arendal finansieres i sin helhet av utbyggerne, og de skal også dekke økonomisk infrastruktur i området, med Arendal kommune som byggherre. Dette inkluderer strandpromenade, omlegging av vei, sikring av kaia og opparbeidelse av grøntarealer.

Kommunen dekker vann og avløp.

AV KJERSTI VEVSTAD

42

kaps-

HAVNEGÅRDEN Et nytt bærekraftig og framtidsretta kontor- og næringsbygg sentralt i Arendal. Bygget er meget arealeffektivt og skal tilfredsstille ambisiøse krav til arkitektonisk utforming, miljø og energiforbruk.

Asplan Viak blir største leietager med 88 plasser fordelt på 1400 m2.

Asplan Viak står for konsept, arkitektur, landskapsarkitektur, byggeteknikk, brann, energi og miljø

telefon 37 03 55 60

www.asplanviak.no 43

Arendal Havn i Eydehavn:

Norges største rigghavn I 2008 sto det nye havneanlegget i Eydehavn ferdig, og det ble definert en målsetning om at Arendal havn skulle bli Norges største og rimeligste rigghavn. Nå er målet nådd, og havnefogd Rune Hvass kan fortelle at havna stadig kaprer markedsandeler.

44

– Arendal havn er som skapt til å være rigghavn, hevder Hvass. Den er 326 meter lang og kan ha tre rigger liggende inne samtidig. – Det er kort avstand til åpen sjø, og havna har en dybde på tolv meter.

Det er ingen tidevannsproblematikk, og vi er gode på strømleveranse, sier han.

– Vi leverer landstrøm slik at riggene ikke trenger støyførende aggregater. I tillegg er Arendal havn den første havna som har fjernet alle havneavgiftene.

– Konkurransefortrinnene våre gjør sitt til at vi vokser i raskt tempo, forteller Hvass. Samtidig gir han honnør til Arendal bystyre som var dristige nok til å godkjenne iverksettingen av planene om en stor og fremtidsrettet havn på Eydehavn. – Det krever mot å satse så innovativt.

ARENDAL HAVN - EYDEHAVN

5300 m2 kaiareal Skanska var entreprenør for utbygginga av Arendal havn. Arbeidet ble påbegynt i 2006, og havna sto ferdig i 2008. Det ble fylt ut 50.000 m3 med stein i sjøen, og det ble brukt 8.000 m3 betong i kaien. Ny vei på omtrent 1.200 meter ble bygd inn til anlegget fra Riksvei 410, inkludert to tunneler og tre rundkjøringer. 13.000m2 er planert og steinsatt i tilknytning til kaia.

Arealene var tidligere kai og industriområde for bedriften Arendal Smelteverk, men ble frigjort da ovnshusdriften ble innstilt i 2005. Eydehavn-utbygginga har erstatta gamle Arendal havn ved Tollbodkaia i Barbu-bukta.

Overføringa fra Tollbodkaia til Eydehavn har gitt plass til utbygging av Sørlandet Kunnskapshavn som starter utbygginga på nyåret.

Positivt for handelsnæringen og miljøet Siden havnevirksomheten flytta til Eydehavn i 2008 har det vært en dobling i omsetning hvert år. – Men det er jo ikke bare Arendal havn som nyter godt av det, vi genererer også større næringsvirksomhet generelt i Arendal og regionen, sier Hvass. – Når riggene fortøyer her, fører det for eksempel til større belegg på hotellene, økt transport og større vareleveranser generelt.

– I tillegg til at tertiærnæringa i Arendalsregionen øker som følge av vår virksomhet, leverer vi strøm. Vi kan styre riggene over på landstrøm, og det er bedre enn at riggene kjører på egne dieselgeneratorer. Det reduserer støy og utslipp.

Vi kan levere enormt med kraft ut til kaikanten, og det fører også til at det blir billigere å legge riggen til kai i Arendal enn i andre havner.

Samarbeid mellom Arendal Havn, Nymo og Sevan Marine For tida ligger «Voyageur», en av de mestselgende riggene i Nordsjøen, inne ved kai. Gigantplattformen er i Sevan Marines eie, og Nymo fikk oppdraget med å bygge den om før den igjen skal over på et annet prosjekt på britisk sektor, til Huntingtonfeltet. I den sammenheng må endringer gjøres. – «Voyageur» er en enorm konstruksjon. I Norge er det bare havnene i Arendal og Bergen hvor en så stor rigg kan gå helt inn til kai, forteller Hvass.

– Det er dybden på tolv meter inne ved kaikanten som er årsaken til det. Hadde ikke dybden vært så stor, ville riggen ha måttet ankre opp lengre fra havna, og det ville medført mye logistikk som vi nå slipper. Ved å ta riggen til havn, senker det kostnadene og tida med om lag 30 prosent, hevder han.

Nymo er et tilvirkningsverksted som la-

ger ulike moduler til offshore. – Det er ca.

800 personer som jobber for Nymo på havna akkurat nå, sier Hvass. – Vi har utstyret, arealet og maskinene, og Nymo har arbeidskraften. – Det er mange nordmenn i sving, men også sveisere fra Øst-Europa, forteller Hvass. – Det er ofte slik at en må hente sertifiserte sveisere fra land som Polen og Litauen for å få arbeidskraft nok.

Transport- og lagerløsninger Arendal Havn er også småbåthavn, og den tilbyr i tillegg transport- og lagerløsninger for regionale aktører. – Vi har et fortrinn ved å kunne tilby effektive og billige løsninger for lagring og mellomlagring i havneområdet. En god del kristiansandsfirmaer som transporterer bulk, bruker tjenestene våre.

AV KJERSTI VEVSTAD

ARENDAL HAVN - EYDEHAVN

45

Arendal Havn

Nå fjerner vi alle avgifter som ikke er hjemlet i lov KAIA VGIF T

VAR E

ISAV GIFT

PASS AVGASJERIFT

AVG IFT

Meld ditt anløp eller få mer informasjon ved å kontakte oss på post@arendalhavn.no eller telefon 975 27 000.

Arendal Havn ligger sentralt plassert midt i hovedleden på sørlandskysten.

Anlegget er nytt og moderne med 326 meter kai og 13 000m2 kaiareal.

46

ARENDAL HAVN - EYDEHAVN

T! ET

Arealer, tjenester og utstyr til markedets laveste priser.

IS BL

Arendal Havn tilbyr effektive, miljøvennlige og billige transport, lager og håndteringsløsninger.

MED ANNONSE I

Telefon 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

47

Klimapartnere vokser:

Et av landets stø næringslivsbaser Klimapartnere har siden oppstar ten i 2009 økt jevnt i størrelse og omfang, og det er nå 24 virksomheter, private og offentlig, som er en del av landets kanskje største og ledende næringslivsbaserte klimanettverk.

Nettverket vekker stor interesse både nasjonalt og internasjonalt, og har allerede bidratt med en rekke spennende arrangementer og utgivelser.

Imponerte Gøran Persson I forbindelse med den tidligere statsminister i Sverige, Gørans Perssons besøk i Arendal den 8. juni, inviterte Klimapartnere til årets mest inspirerende lunsj, med den internasjonale tungvekteren på klimapolitikk. Sammen med ledere fra klimapartnerbedriftene, og styreleder i Norsk Hydro, Terje Vareberg, deltok en engasjert

Persson i paneldebatten om det regionale næringslivets rolle og rammebetingelser i etableringen av morgendagens lavutslippssamfunn.

– Jens Stoltenberg bør lytte til de mulighetene og utfordringene i rammebetingelser som Klimapartnere beskriver, mente Gøran Persson med et glimt i øyet, og delte rikelig av egne erfaringer og råd på konkrete områder som kommunal planlegging, grønn finans, kollektivtransport og bygg.

Persson fortalte om 30 år med forbud mot oljefyrte hus, og sysselsettingstiltak for å gjøre Sverige mer uavhengig av fossilt brensel og strøm til oppvarming. Som et resultat av denne satsingen ligger Sverige nå langt framme på biobrensel og varmepumper. I denne sammenheng hadde også Persson et stikk til Norge. – Dere tar jo ikke ut skogen, den står der og råtner. Ti millioner kubikkmeter skog står i norske skoger og forsvinner hvert år.

Styreleder i Norsk Hydro og direktør i Sparebank 1- SR-Bank, Terje Vareberg, pekte på at det er et eksistensielt og mo-

Kunnskapsnotater: Klimapartnere øker og deler kompetanse ved produksjon av kunnskapsnotater. ralsk spørsmål hvordan vi bruker energien.

Han poengterte at det er globale føringer som bestemmer utviklingen, og at det først og fremst er her det må gjøres en endring.

– Vi må likevel jobbe lokalt for å finne gode og synlige lokale effekter, så Vareberg.

Om Klimaskepsis sa Gøran Persson:

Göran Persson og Hans Antonsen: Tidligere svensk statsminister Göran Persson og fylkesordfører Lailia Øygaarden gratulerer grimstadordfører Hans Antonsen med signering av partnerskapsavtale. I bakgrunnen fra venstre; styreleder i Norsk Hydro,Terje Vareberg og klimapartnerrepresentant for Skanska, Finn Ljøsne.

48

rste og ledende te klimanettverk – Det er med klimakrisen som med kreft. Vi vil jo gjerne tro at det ikke er noe, men risikoen er grotesk.

Prosjektleder i Klimapartnere, Svein Tveitdal, sammenliknet Persson sammen med Arnold Schwarzenegger og mente at det er de to som har gjort mest for å sette klima på dagsorden. Han konkluderte med at Persson er tøffere enn Schwarzenegger siden han gjorde jobben i oppoverbakke.

Mest fremragende i Norge Klimapartnere har i 2010 gått fra å være et Aust-Agder-initiativ til å omfavne hele regionen. I løpet av de siste månedene har flere virksomheter i Vest-Agder blitt medlemmer i nettverket, og nettverket utvides stadig. Kristiansand kommune, Grimstad kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Stiftelsen Miljøfyrtårn er alle nye medlemmer i Klimapartnere.

Ordfører i Grimstad kommune, Hans Antonsen, sa etter signeringen av medlemskapsavtale at dette innebærer tilgang til et nettverk med veldig mye kunnskap og engasjement. – Kunnskapen i nettverket er antakelig noe av det mest fremragende som fins i Norge, sier Antonsen. Øker og deler kunnskap Klimapartnere satser videre i 2010 og kommer blant annet til å gi ut flere kunnskapsnotater om temaer som er relevante for medlemmer. Tre kunnskapsnotater er allerede lansert, det første om klimafotavtrykk, klimakvoter, klimanøytralitet og miljøsertifisering, det andre om grønn IT, og det tredje om klimavennlig transport.

Klimapartnere samarbeider med landets ledende eksperter innenfor de respektive fagfeltene, og har blant annet samarbeidet med ZERO om kunnskapsnotat på klimavennlig transport. Alle kunnskapsnotatene gjøres tilgjengelige på Klimapartneres hjemmeside, www.klimapartnere.no. På denne måten øker Klimapartnere egen kompetanse på viktige fagfelt, deler denne med andre og setter fokus på klimaløsninger og muligheter i regionen.

Bilde av kunnskapsnotatene.

Tempoet holdes fortsatt høyt utover høsten og det arbeides med flere aktuelle temaer. Blant disse er disse er avfallshåndtering, klimaledelse, bygg og anlegg og grønne konferanser.

Signering av nye medlemmer: Styreleder Karl Rødland (fra venstre)og prosjektleder Svein Tveitdal signerer partneravtale med ordfører Per Sigurd Sørensen i Kristiansand kommune, fylkesordfører Thore Westermoen i Vest-Agder fylkeskommune og daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Morten Eliesson.

Felles fotavtrykk Alle medlemmer av Klimapartnere utarbeider fotavtrykksrapporter som viser egne utslipp og reduksjonsplaner. Slik sørger medlemsvirksomhetene også for å ha fokus på hva de gjør for å feie for egen dør. I løpet av høsten samles rapportene i en felles utgivelse. Klimafotavtrykksrapportene utarbeides etter internasjonal standard og i tråd med forbrukerombudets anbefalinger.

Sentralt i Klimapartneres arbeid, er også kontakten med FNs miljøprogram UNEP, og FNs internasjonale nettverk for klimanøytrale land, regioner, byer og virksomheter, CN Net. Vil løfte regionen Målet med Klimapartnere er å støtte og stimulere til miljøsatsing og miljøprofilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Agder, på en måte som næringslivet selv etterspør. En klar holdning og konkret handlingsplan for klima/miljøsatsing vurderes i økende grad av næringslivet selv som et konkurransefortrinn og som et rekrutteringsfremmende virkemiddel.

Klimapartnere ønsker også å bidra til å profilere regionen som nyskapende og i front på klima- og miljø.

Prosjektet drives av Aust-Agder fylkeskommune, som en viktig del av klima- og miljøarbeidet i Norges første klimanøytrale fylkeskommune.

- Det finnes ingen enkle løsninger på utfordringene vi står overfor, sier fylkesordfører

i Aust-Agder Laila Øygaarden. – Jeg tror det er helt nødvendig at offentlige myndigheter og næringslivet samarbeider tett om å finne veien over til lavutslippssamfunnet.

Nettopp derfor prioriterer Aust-Agder fylkeskommune klima- og miljøarbeid høyt og engasjerer seg sterkt i Klimapartnere.

AV METTE FOSSAN-BERGEM OG MARIANNE RODVELT FOTO: METTE FOSSAN-BERGEM

Klimapartnere er et av landets største næringslivsbaserte klimanettverk, med 24 virksomheter og 14.000 ansatte på Agder. Målet med Klimapartnere er å støtte og stimulere til miljøsatsing og miljø profilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Agder, på en måte som næringslivet Medlemmer i Klimapartnere: Agder Renovasjon, Arendal kommune, Arkitekt Bengt Michaelsen, Asplan Viak, Aust-Agder fylkekommune, Co2focus, Dale+Bang, Durapart, Frameworks, Grimstad kommune, Husbanken (avd. Arendal), Kitron, Kristiansand kommune, LOS, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Nettbuss Sør, Otera, Purity, Skanska (avd Agder), Sparebanken Sør, Statens vegvesen (region Sør), Thon Hotel Arendal, UNEP/GRIDArendal, Vest-Agder 49

Strand Hotel Fevik – i særklasse På Strand hotel Fevik legges nå siste hånd på verket i hotellets nybygg. Ny bankett- og konferansesal, flere møterom, velværeavdeling og 42 nye rom/suiter tas nå i bruk. Hotellet er i vinden som aldri før og får gode skussmål av Fevik næringsforening og Grimstad næringsråd.

Strand Hotel Fevik er Sørlandets eneste funkishotell og ligger ved en av regionens fineste strender på Fevik mellom Arendal og Grimstad. I 2003 var hotellet nær konkursens rand, men så kom det nye kluter til. Jærkvinnen Agnes Berntsen tok over som hotelldirektør, og driften gikk i pluss nesten umiddelbart. I løpet av første driftsår gikk hotellet med overskudd, og det var om lag tjue år siden sist. Berntsen har siden drevet Strand hotell med stadig større omsetning og overskudd. I dag konkurrerer hotellet i toppsjiktet blant konferansehotellene i Norge.

– Vi har gått fra sjette divisjon til eliteserien på disse årene, sier hun. Og kjøkkenet baserer seg på kortreist mat, på regionale råvarer. – Det var en viktig satsing for

oss, å få hotellkjøkkenet opp i gourmetklassen allerede i 2003.

Første utbygging siden 2003 I oktober dobles kapasiteten på Strand.

– Vi kan nå tilby 42 nye rom og suiter, en ny, stor bankett- og konferansesal og et velvære- og trimanlegg, sier Berntsen. Jeg vil poengtere at velværeavdelingen ikke er et spa, men en litt enklere variant med utendørs og innendørs boblebad, badstu, steamdusj og trimrom. Her kan en kose seg og slappe av mellom møter og middag.

Berntsen sier de allerede nå merker større pågang fra kundene. Hotellet har doblet forhåndsbookingene til brylluper og samlinger i forhold til fjoråret.

Tilbygget kommer på om lag 60 millioner kroner. Det er Bunde Bygg som er entreprenør for utbyggingen. Det ble påvist leire i grunnen før byggestart, og da gjorde entreprenøren flere omfattende geologiske undersøkelser og følgelig realiserte nødvendige sikringer for fundamentet.

Fotballsjargong og konkurranseinstinkt Hotelldirektøren snakker varmt om hardt arbeid og klare målsetninger, at hun har

bygd opp en stab som har vært villige til å yte det som skal til for å bli et godt hotell.

Berntsen liker fortballspråket, hun har spilt fotball selv, og hun bruker ord fra fotballverdenen for å forklare suksessen. – Du vet at det er laget som samlet får det til, vi må spille hverandre gode, stole på hverandres styrker og kjenne til utfordringene både for en selv og for teamet som helhet. Jeg er treneren, og jeg skal få alle til å fungere sammen. Jeg skal trene de ansatte, utfordre, stille krav, påpeke ting som ikke fungerer, snakke om alt det som er positivt – så enkelt er det, smiler hun.

– Og vi sparer masse penger på dyre konsulenter som kunne ha hjulpet oss til å bli bedre. Vi snakker direkte med kundene våre og får feed back der og da – viktige råd å ta med videre i konkurransen om å være det beste hotellet.

– Det er ingen ting som heter greit nok.

Du kan ikke gå på fotballbanen og bli en ener om du lever på «greit nok»-filosofien.

Det som kan være greit nok for andre, er ikke ok for oss. Vi skal ligge fem hakk over, hele tiden, avslutter Berntsen.

AV KJERSTI VEVSTAD

Glade for «nytt» hotell på Fevik.

Fra venstre: Arvid Johannessen, Grimstad Næringsråd, Agnes Berntsen, Strand Hotel Fevik, og Tom A. Ravnaas, Fevik Næringsforening FOTO: JANICKE YTTERVIK

50

60 mill. kroner bruker Strand Hotel Fevik for å forbedre seg i en stadig skjerpa konkurranse.

3D-TEGNING: HALVORSEN & REINE AS

Vi har hatt ansvaret for stikking, oppmåling og konstruksjonsteknisk prosjektering ved utbyggingen av Strand Hotel Fevik Stærk & Co. har kompetanse innen: ● Bygge- og anleggsteknisk prosjektering ● Prosjektadministrasjon ● Arealplanlegging ● VVA-teknikk ● Betongrehabilitering ● Brannteknikk ● Bygningsforvaltning

OPPLEV IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIK Strand Hotel Fevik er kjent for sin unike funkisarkitektur og beliggenhet rett i havgapet mellom Grimstad og Arendal. Vi styrker nå vår posisjon som et ledende kurs- og konferansehotell på Sørlandet, når vi 11. oktober åpner dørene for 40 nye hotellrom og leiligheter, ny velværeavdeling og topp moderne kurs- og bankettfasiliteter. Vårt utsøkte kjøkken byr alltid på friske råvarer fra vårt lokale spiskammers. Med på kjøpet får du Sørlandets vakreste utsikt, og en engasjerte stab som gjør opplevelsen ekstra god!

Velkommen til oss!

4870 FEVIK | TELEFON 37 25 00 00 | BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO | WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

RÅDGIVENDE INGENIØRER HAVNEGATEN 1, 4838 ARENDAL TLF. 37 00 57 50 - FAX 37 00 57 51 E-post: post@staerk.no

www.staerk.no STRAND HOTEL FEVIK

51

Strand Hotel Fevik

Vi har utført alt av elektriske installasjoner, sentraldriftskontroll, data-, nødlys-, brann-, KNX- og AV-anlegg på Strand Hotel Fevik

Strand Hotel Fevik

BundeGruppen AS har vært eier av Strand Hotell siden 1998 Revitalisering og fornyelsen av hotellet har nå nådd en ny milepæl. Vi takker alle lokale medspillere som har bidratt i prosessen for samarbeidet.

Vi utfører også termografering og internkontroll

Telefon 22 88 57 88 Arendalsveien 32 - 4878 Grimstad - post@aei.no

www.bundegruppen.no

3D-TEGNING: HALVORSEN & REINE AS

52

Strand Hotel Fevik

VVS-arbeide ved Strand Hotel Fevik utføres av oss

E-post: egil@bringsverd.no

www.bringsverd.no

Strand Hotel Fevik

Park- og grøntanleggene ved Strand Hotel Fevik utføres av oss Lindtveit Telefon 37 09 35 60

4821 Rykene Mob. 90 51 60 21

E-post: kvitste@online.no

www.okhage.com

Strand Hotel Fevik

Leif Tore Seljåsen Støping og pussing av betonggulv Ring for uforpliktende tilbud eller mer informasjon

■ Alle typer og klasser ■ leifts@online.no ■ Hele Sør-Norge

■ Mobil 9158 2901 ■ Telefax 3703 8333

STRAND HOTEL FEVIK

53

På to hjul i hvitmalte Grimstad.

FOTO KARIN ENGH

Sjarmerende «SkjærgårdsGrimstad»

I Grimstads flotte havn ligger fritidsbåter på rekke og speiler seg i salt sommersjø.

FOTO JAN SKAREGRØM

Det er noe eget med Grimstad.

Velkommen til byvandringer i trange «gader og smau», kafébesøk, revyer, konserter, eller aktive dager på sykkel i flott og variert sørlandsnatur. Grimstad er et fint sted å bli kjent med våre to fremste diktere; Ibsen og Hamsun. Om sommeren kan vi by på late dager på blankskurte svaberg i vår vakre og lett tilgjengelige skjærgård.

Kurs og konferanse i Grimstad Grimstad har flere dyktige overnattingsbedrifter som tilbyr gode og praktiske fasiliteter for kurs og konferanse. Bl. a. åpner Strand Hotel Fevik snart en ny og fantastisk flott kurs- og konferanseavdeling, velværeavdeling og får 40 nye hotellrom og suiter. Hotellenes gode vertskap sørger for at gjestene får stor matopplevelse under besøket.

Kontakt Grimstad turistkontor for gode alternativer. Vi skreddersyr gjerne hyggelige og interessante byvandringer og syk54

kelturer med guide samt kommer med forslag til andre aktiviteter.

Grimstad ligger bare 40 min. fra Kjevik flyplass, 20 min. fra Sørlandssenteret/Ikea samt 20 min fra Arendal.

Skjærgårdsbyen Grimstad Grimstad er kjent for sin vakre skjærgård.

Den består av utallige holmer og skjær og det meste er tilgjengelig for alle. Bli med Skonnerten Solrik, Østerøy eller M/S Bibben på tur og opplev vår flotte skjærgård.

Grimstad-dikternes by Litteraturen står i sentrum for vår kulturelle satsing, og derav navnet. Litteraturarrangementer står på menyen hele året: Hamsun og Ibsen dagene, litterær kafé, kulturminnedager m.m.

Byvandring med guide Bli bedre kjent med Grimstad. Med fokus på byens historie og det særegne sørlandske arrangerer vi interessante byvandringer med tema Ibsen, Hamsun eller sjøfartsbyen. Byvandringene kan gjerne avsluttes på Ibsenmuséet, Sjøfartsmuséet eller Hagebruksmuséet.

Sykkelbyen Grimstad Grimstad er en sykkelvennlig by. Med utgangspunkt fra turistkontoret foreslår vi fem ulike turforslag i et varierende natur og kulturlandskap. Grimstad har fostret dyktige syklister noe vi selvsagt er stolte av. Vi arrangerer gjerne trivelig sykkeltur med guide.

Nøgne Ø «Det Kompromissløse Bryggeri Nøgne Ø» tar imot grupper for omvisning og smaking av deilig mat og drikke.

Halvorsvika Fritid Halvorsvika Fritid skreddersyr og arrangerer aktivitetsopplegg for spesielle anledninger, – alt fra firmaarrangement til utdrikningslag! Halvorsvika er et møtested for lek og fysisk utfoldelse og har mye spennende utstyr til rådighet.

Kajakk, klatring og friluftsliv tilbyr spennende aktiviteter og egne teambuildingopplegg.

AV TRINE FOLKMAN GRIMSTAD TURISTKONTOR

Ibsen og Hamsun møter man ennå i Grimstad.. FOTO ANDERS MARTINSEN

En vakker skjærgård med plass for tilreisende og fastboende.

FOTO JAN SKAREGRØM

55

Spesielle møteopple på Norges sydspiss Lindesnesregionen er den sydligste turistregionen i landet og inkluderer kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral.

Adrenalin og kiling i magen på vei ut i havgapet fra Tregde De «freske» damene Henriette og Siv på Marinaen restaurant ved Skagerrak Feriesenter på Tregde holder styr på kursog konkurransekonseptet på stedet. De er eksperter på å skreddersy opplegg med sjøen og havet som lekegrind når de lager opplevelser for store og små grupper. Turen går gjerne på full gass med havribben til Ryvingen fyr og her serveres varm fiskesuppe, ferske reker og nykokte krabber enten i eller utenfor sjøbua på brygga – selvsagt avhengig av været.

På feriesenteret overnatter man i topp moderne leiligheter – tilrettelagt som hotellrom dersom man ønsker det.

Scandic Lindesnes – et ekte sørlandsk paradis – hele året!

Det er smart å legge konferansen til Scandic Lindesnes! Flunkende nytt, stort konferansehotell med til sammen 154 lufti-

Full fart mot havgapet. ge og store rom, hvorav 77 rom er leiligheter og ni rom er spesialtilpassede handikaprom. I tillegg har hotellet spa og velværeavdeling, stort svømmebasseng og to utendørs volleybaner. De kan tilby aktiviteter som kajakkpadling, snorkling, utleie av mindre båter og sykler til gratis utlån. I restauranten serveres frokost , lunsj og middag og med Båly Fiskemottak som nærmeste nabo er du alltid garantert fersk sjømat i verdensklasse! Scandic Lindesnes ligger like ved innseilingen til Spangereidkanalen og ligger i passelig avstand til både Kristiansand og Stavanger. Med Lindesnes fyr bare et steinkast unna, har

Flotte sykler venter på å bli brukt på småveier i Furulunden.

FOTO: TURISTKONTORET FOR LINDESNESREGIONEN

FOTO: TROND KRISTIANSEN

man også tilgang til å gjøre spennende kombinasjoner ved å bruke Fjellhallen under fyret.

Få en smak av sommerbyen Mandal – også til andre tider av året Sjøsanden og strendene i naturparken Furulunden kan du oppleve hele året. Bor du på First Hotel Solborg eller Kjøbmandsgaarden Hotel har du gang-avstand til strendene og ikke minst til den koselige og intime bykjernen med sine hvitmalte trehus. Vi anbefaler å bestille en byvandring og bli med på en liten historisk rundtur, eller vær med på en guidet sykkeltur langs strendene og i byen.

Vi kan også arrangere besøk på de forskjellige avdelingene av Vest-Agdermuséet; Vigeland Hus som er fødestedet til våre berømte kunstnere Emanuel og Gustav Vigeland, Andorsengården med flott malerisamling av bl.a. Sørlandsmaleren Amaldus Nielsen, som er født i Mandal, og Sjøfartsavdelingen som viser gamle redskaper brukt på Agderkysten i tidligere tider.

Har du behov for møterom eller andre fasiliteter? Ta kontakt med Turistkontoret for Lindesnesregionen så hjelper vi deg med tips!

Fakta – avstander: Kr.sand–Mandal: 42 km Kr.sand–Lindesnes: 80 km Stavanger–Mandal: 196 km For mer info kontakt oss på tlf. 38 27 83 00 eller besøk våre hjemmesider www.lindesnesregionen.com.

AV JENNY M. ERIKSEN TURISTKONTORET LINDESNESREGIONEN

56

velser

Julebord i Dyreparken - Opplevelser av en annen verden

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Vi biter ikke.

ÞÀi«>À i ÊUÊ {Èä Ê >À`i iÊLÞÊUÊ/i °\ʳ{ÇÊÎnÊä{Ê ÇÊääÊUÊiÛi ÌJ`ÞÀi«>À i ° 57

Lista fyr sett fra moloen.

FARSUND – sjarmerende og sørlandsk Velkommen til Farsund, den vakre sørlandsbyen med sin blanding av hvite trehus, vakre sveitservillaer og murhus i jugendstil.

Innen kommunens grenser vil du finne et av Norges mest mangfoldige natur- og kulturlandskap.

Farsund har en unik natur som er like fascinerende sommer som vinter. Det finnes ti kilometer med sandstrender, det spesielle, flate listalandskapet, høye fjell og flott skjærgård.

Det flate listalandet er kjent for sine utallige fornminner, deriblant Pennefeltet med sine 3000 år gamle helleristninger. Av andre attraksjoner kan nevnes Loshavn, ei uthavn fra kapertiden som har Norges best bevarte trehusbebyggelse.

Vest på Lista står Lista fyr, opprinnelig med tre fyrtårn. I det samme området ligger også et av Europas viktigste våtmarksområder for fugl.

Tilbudene på kurs og konferanse er mange og forskjellige. Alle stedene tilbyr personlig service, er fleksible i henhold til kundens ønsker og vil yte sitt aller beste for 58

at oppholdet skal bli uforglemmelig. De forskjellige kurs- og konferansestedene er også behjelpelige med å sette sammen det tilbudet av aktiviteter og opplevelser dere måtte ønske på fritida. Hva med en helikoptertur eller en tur på go-cartbanen? Båten «Ask» kan tilby bølgeridning og sightseeing i skjærgården. Farsunds egen vekter Elin tar dere gjerne med på en byvandring.

Farsund Fjordhotell har en idyllisk beFarsund Fjordhotell

liggenhet på «Floridaodden» ved Lundevågen i nærheten av Farsund sentrum. Til kurs og konferanser tilbys saler med mulighet for opp til 90 personer i klasserom og 150 i kinooppsett. Lokalene er nyoppussa og meget fleksible, med delevegger som kan flyttes og lage flere små saler. Noen av lokalene kan tilpasses allergikere. Av teknisk utstyr tilbys trådløst og fast nettverk, overhead, prosjektor, TV og

Farsund sentrums blide sjøside. video, PA-anlegg m.m. Hotellet har bar, en god restaurant og 63 doble rom (også handikaptilpassede rom), alle med egen terrasse og fjordutsikt.

Farsund Resort ligger naturskjønt til som en egen landsby i Bjørnevåg ved Spindsfjorden, og tilbyr flotte møterom for alle typer konferanser og kurs.

Møterommene har en kapasitet på fra fire til 100 personer, og alle har det nyeste av Befalsmessa på Lista Flypark

AV-utstyr og fasiliteter. Trådløst nettverk dekker hele anlegget. Overnatting i hytter med svært høy standard. Farsund Resorts kvalitetskjøkken «Møll & Nilsen» har kunnskap om lokale råvarer, tradisjoner og de gode matopplevelser. Det tilbys flere aktiviteter og kan lages eget sosialt opplegg for bedriftsgrupper.

Rederiet Hotell, som tidligere var rede-

rikontorer for Mosvold rederi, ligger midt i Farsund sentrum med en flott utsikt over havna og byen. Hotellet tilbyr intime, koselige møtelokaler til inntil 25 personer, en flott bar og en god restaurant. Rederiet hotell har tolv rom, inkludert suiter og familierom.

Lista Flypark har et kurs og konferansesenter som ligger flott til i det som tidligere var Lista flyplass og militærleir. På Vestheim, den tidligere mannskapsmessen, er det rom for konferanser og kurs: En sal som rommer inntil 250 personer og en mindre har plass til 24. I tillegg finnes flere grupperom og ei peisestue. Anlegget har moderne AV-utstyr, høyttaleranlegg og en stor scene for foredrag, revyer, teater etc.

For overnatting har hotellet 250 senger, fordelt på ulike bygg. Mulighet for tilrettelegging av flere aktiviteter i nærområdet.

Selskapslokale for inntil 300 personer.

Restauranten er åpen ved konferanser og kurs.

AV ANNE LOUISE KALSTAD FARSUND KOMMUNE

59

Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Vest-Agder

Adm. senter: Kristiansand Area: 7.276,4 km² Befolkning: 170.377 (1.1.10).

En utløper av Golfstrømmen gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima. Fra naturens side er VestAgder et svært sammensatt fylke, der en serie nord-sør-gående elvedalfører har satt rammene for ressursgrunnlag og bosetning. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst på kysten og i dalførene, mens heiområdene utgjør det meste av fylkets areal. Listahalvøya er et av landets beste jordbruksområder, og her er jordbruket fremdeles en viktig næring. Forbindelsene til Danmark har vært viktig for næringslivet i Vest-Agder. Fylket har et variert næringsliv, stort sett beliggende langs kysten. De siste tre tiårene har oljerelaterte virksomheter fått stor betydning for utvikling av økonomien i fylket.

Dette, sammen med annen stor eksportindustri, har ført Vest-Agder til topps som landets største eksportfylke for bearbeidede varer de siste årene.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes kommune

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle kommune

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad kommune

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand kommune

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund kommune

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordfører i Marnardal kommune

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Ordfører i Gjerstad kommune

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Ordfører i Åseral kommune

Nr. 4 - 2009 Solveig Kjelland Larsen Ordfører i Søgne kommune 60

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Ordfører i Vegårshei kommune

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Ordfører i Songdalen kommune

Det er inspi fylkesordfør Det sier Thore Westermoen som er fylkesordfører på det tolvte året. Han ble invitert inn i politikken igjen etter en lang periode i næringslivet, og gikk rett inn i fylkesordførerstillingen. Der bidrar han entusiastisk til alt som fremmer og utvikler landsdelen vår.

Thore er siviløkonom fra 70-kullet på Norges Handelshøyskole i Bergen, og han har dermed 40-årsjubileum i år. Han er vaskeekte mandalitt som har flyttet tilbake til hjembyen, men hjertet hans banker varmt for hele fylket. – Jeg har jobbet som assisterende rådmann i Mandal kommune, vært personlig rådgiver for olje- og energiministeren i Willochs regjering på 80-tallet, og jobbet som administrasjonssjef i Applica, Lindesnes i 13 år, forteller han. – Dessuten har jeg vært styremedlem i NSB i åtte år og hatt en del andre verv ved siden av. Det er nyttig erfaring å ta med seg i den jobben jeg skjøtter nå.

Nåværende fylkeskommune ble etablert i 1976. Det siste tiåret ble fylkeskommunene fratatt en del oppgaver – særlig da ansvaret for sykehusdrift ble overtatt av staten i 2002. – Men forvaltningsreformen som kom i 2009, representerte et vendepunkt for fylkene. Da fikk fylkeskommuene ansvar for nye og større oppgaver, særlig innen vei og samferdsel, og dette er områder som berører folk direkte, og som folk er sterkt opptatte av, sier han.

– Den største sektoren i fylkeskommunen er videregående skole, og det er et område vi satser sterkt på. Utdanning og kompetanse er områder som er veldig viktige for landsdelens utvikling. Ved å bygge gode skoler bidrar vi til å bedre læringsmiljøet i den videregående skolen med gode bygg og skikkelig klasserom. En del dårlige læringsresultater har sporet oss til dette.

Tangen videregående skole åpnet i fjor med kjempefint skolebygg med moderne og funksjonelt interiør, og Katedralskolen-Gimle er nettopp blitt utvidet og opprustet med flott nybygg.

Og det er flere planer om ytterligere satsing på skoleområdet. Vi jobber også målbevisst for å styrke skoleledelsen, som er ganske avgjørende for å oppnå en bedre skole. Alt dette øker trivselen og utbytte i skolen, som igjen kan gjøre at færre elever faller ut av systemet. Det er også et viktig mål for oss.

Fylkesordføreren snakker også varmt om forskningen på Agder, og hvor viktig det er at samarbeidet med og mellom kompetanseinstitusjoner fungerer godt. – Vi vil spille på lag med UiA, Agderforskning og Teknova og andre for å utvikle kompetanse, bedre miljø og levekår og dermed også verdiskapingen.

– Global Future er et tiltak i samarbeid med NHO for å sørge for at høyt utdannede innvandrere får jobb i fylket. Prosjektet har vist seg å være svært vellykket, og tiltaket startes nå opp

igjen for tredje gang. Female Future er et annet viktig tiltak, som har som mål å få flere kvinner inn i ledende stillinger og styrer. Agderfylkene kommer som kjent dårlig ut når det gjelder likestilling, og det ønsker vi å gjøre noe med.

Begge disse tiltakene er konkrete grep for å bedre situasjoner i fylket som vi ikke har vært helt tilfredse med. Og det virker, smiler Thore.

– I Vest-Agder kan vi være meget stolt av både næringslivet, forvaltningen og ikke minst UiA, sier han. Næringslivet har blomstret med NODE-nettverket, som består av et 40-50-talls bedrifter med leveranser til petroleumsindustrien. NODE-samarbeidet er godkjent som et NCE-prosjekt, (Norwegian Centre of Expertice), og det sier mye om nivået og kompetansen i disse bedriftene. Eyde-nettverket er et tilsvarende nettverk innen prosessindustrien, og kan vise til en flott utvikling på området.

Innen fritidsbåtbransjen er det også dannet et nettverk som skal sørge for positiv utvikling innen denne viktige næringen på Sørlandet.

Både Eyde-nettverket og fritidsbåt-nettverket er ARENA-prosjekter, dvs. at nettverkene får en viss statlig støtte til samarbeidet. Vi har forresten nylig fått enda et Arena-prosjekt på Sørlandet, nemlig Arena USUS, et samarbeid innen reiseliv og opplevelsesindustrien. Disse nettverkene gir hele landsdelens næringsliv et løft, sier fylkesordføreren.

Vest-Agder er faktisk det største eksportfylket i Norge for bearbeidede varer de siste årene.

Det er imponerende og veldig gledelig.

Vest-Agders motto: «En drivkraft for utvikling».

Thore mener at et godt næringsliv er viktig for velferden, og at samarbeid er viktig for å øke verdiskapningen. Godt samarbeid innen offentlig sektor er også viktig. – Vi har fått til et veldig godt forhold mellom fylkeskommunen og kommunene i Vest-Agder, og det er vi stolte av. Samarbeidsavtaler med kommunene er med på å skape klarhet i hvilke mål vi jobber sammen mot, og det er en god arbeidsmåte.

– Slik jeg ser det er fylkessammenslåing helt klart til fordel for begge Agderfylkene. Mindre utgifter til administrasjon og enklere beslutningssystem gjør at vi kan bruke mer ressurser til viktige tjenester som folk får direkte nytte av.

Ett Agderfylke vil også får større oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt, og alt i alt bedre våre muligheter for å oppnå våre felles mål på en bred basis. En sterkere landsdel vil for eksempel ha større muligheter til å opprettholde et desentralisert skoletilbud, som mange vil være glade for.

Regionplan 2020 for Agder har som slagord «Med overskudd til å skape», og ifølge fylkesordføreren i Vest-Agder har landsdelen et stort potensial. Det er ingen tvil om at Thore Westermoen har et oppriktig ønske om å utvikle Agder og sikre en positiv utvikling som kommer alle til gode.

AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS

irerende å være rer i Vest-Agder

61

«Agder i Europa» Sørlandets Europakontor AS skal bidra til at Agder i større grad utnytter mulighetene i Europa og europeisk samarbeid. Eierne er Aust- og VestAgder fylkeskommuner og kommunene i Agderrådet.

Sørlandets Europakontor AS ble etablert som et prosjekt med en ansatt i Brussel i 2005. Evalueringa viste at kontoret hadde fornøyde brukere. Men den viste også at eierne burde bli mer krevende bestillere og bevisste brukere. Sørlandets Europakontor AS ble så etablert 1. januar 2009 med hovedkontor og daglig leder lokalisert i Sørlandet kunnskapspark i Kristiansand, samt kontor i Brüssel.

Norway House i brussel hvor Sørlandets europakontor holder til.

Sentralt lokalisert Det viste seg å være for lite med at den ene ansatte var ei uke på Sørlandet hver måned. Det måtte være en fast kontakt i regionen, som kunne ha tett oppfølging av eiere, brukere og næringsliv.

Sørlandets Europakontor avdeling Brüssel er meget sentralt lokalisert med kontorer i Norway House. I Norway-House er blant annet Norges Delegasjon til EU, den Kongelige Ambassade og norske næringslivs interesser lokalisert.

Leder av Sørlandets europakontor Ingebjørg Brunborg og Inga Lauvdal som deltar i hospiteringsordningen.

62

Nyttig samarbeidspartner Sørlandets Europakontor setter sitt fokus på å være en nyttig samarbeidspartner for akademia, det offentlige og overfor næringslivet slik at disse skal få stort utbytte av det som EØS-avtalen innebærer. I følge egen nettside vil de stimulere til et velfungerende indre marked. Det innebærer regelverk knytta til fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det er også viktig at regionale politikere og andre aktører har informasjon om politikkutviklingen i EU, nettopp for å kunne fremme Agders interessert i nasjonale og europeiske beslutningsprosesser. Agder har muligheter til å delta i ei rekke av EUs program gjennom blant anna EØS-avtalen. Vi kan nevne prosjekt som Women in business og Nordsjøløypa.

«Heile» verden er på plass i Brüssel – så her kan en markedsføre næringslivet og regionen, skaffe nettverk og kompetanse. Kontoret skal blant annet veilede i forhold til å delta i EU-prosjekter, men også bistå næringslivet angående EU-relaterte spørsmål som for eksempel EU-direktiv. Visste dere at EU direktiver kan åpen for nye markedesmuligheter?

Mange arrangementer Kontoret i Norway House bruker mye tid på å tilrettelegge for konferanser og seminarer. I slutten av oktober skal avdeling for grunnskoleopplæringa ved Kongsgård skolesenter til Brüssel for å lære mer om «lifelong learning» – voksenopplæring, spesielt med tanke på tospråklige elever.

Kommunalutvalget i Kristiansand kommune var også i Brüssel nylig, for å bli kjent med EU-systemet og hvordan Agder kan bruke det.

Agder Energi den eneste av de lokale virksomhetene som har eget kontor i EU-hovedstaden.

Hospitantordning Sørlandets Europakontor tilbyr eierne mulighet til å la ansatte hospitere ved kontoret i Brussel. I september og oktober er jeg hospitant ved kontoret.

Jeg er ansatt i Vest-Agder fylkeskommune i kulturseksjonen i regionalavdelinga. Mitt ansvarsområde som rådgiver er barn og unge, frivillig virke og flerkultur. Jeg har laget ei lang liste

over personer jeg skal ha møter med for å lære mer innen nettopp disse felta. I tillegg til å delta på seminarer og konferanser. Det er jo og interessant å møte noen fra andre europeiske land som har eksempler på gode prosjekter innen mine fagfelt.

Tilbudet med denne ordninga er interessant for ansatte innen de fleste arbeidsfelt, men utbyttet er størst for de som arbeider innen områdene internasjonalt/europeisk arbeid, regionalutvikling, miljø/klima, energi, transport, maritimt og utdanning.

Jeg håper oppholdet i Brüssel vil gi faglig og menneskelig utvikling, og at jeg kan bli flinkere i fransk og ikke minst lære om EUs kulturprogram som lokale aktører i Agder vil søke på.

Hospiteringsperioden er på fra fem til ti uker, og blir stort sett finansiert av arbeidsgiveren.

AV INGA LAUVDAL

Offshore-vind en mulighet for næringslivet på Agder Omlag 15 representanter fra offshorebedrifter, akademia, konsulentselskap og havner var i begynnelsen av september samlet i Grimstad for å drøfte spørsmålet om hvordan Agder-bedriftene kan posisjonere seg i forhold til offshore vind markedet. Det var Vestog Aust-Agder fylkeskommuner i samarbeid med NCE NODE som hadde invitert til møtet. Samlingen var en oppfølging av Agder-bedrifters besøk til Offshore Wind Workshop og All Energy messen i Aberdeen 18.–20. mai.

Fylkesordfører i Vest-Agder, Thore Westermoen, åpnet arrangementet og minnet om at offshore teknologien i regionen var bygget opp fra null til verdensledende. Det bør også være mulig innen offshore vind markedet ved bruk og videreutvikling av bedriftenes kompetanse.

Fylkesordfører i Vest-Agder, Thore Westermoen.

Formålet med samlinga var å avklare behovet for og formen på en eventuell felles profilering av regionens kompetanse og erfaring som ville kunne være relevant for det voksende offshore vind markedet.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

63

Vest-Agder skal bli landets beste næringsfylke Fylkeskommunen prioriterer næringsutvikling svært høyt, sier næringssjef Johan Pensgård

– Vi har mye å skryte av i næringssammenheng i Vest-Agder. Eksportverdien av bearbeidede varer – utenom brenselsstoffer – fra næringslivet i Vest-Agder er høyest i landet. Slik har det vært i flere år. Vi har en rekke høyteknologibedrifter som er verdensledende på sine områder. Vi er helt i toppen når det gjelder gründervirksomhet. I flere år har vi også ligget i front innen ungt entreprenørskap.

– Det vitner om at vi har et næringsliv, utdanningsinstitusjoner, offentlige myndigheter, partnerskap og enkeltindivider som, både hver for seg og i felleskap, er kreative, nytenkende og tilpasningsdyktige, sier Vest-Agder fylkeskommunes næringssjef Johan Pensgård.

Vest-Agder fylkeskommune hadde i fjor en disponibel ramme på rundt 35 millioner kroner til regional næringsutvikling.

Fylkeskommunen fikk tildelt en ramme på noe over 30 millioner kroner gjennom statsbudsjettet og la selv inn ytterligere henimot fem millioner kroner i potten. Midlene utløste partnerskapsprosjekter og tiltak for en total sum på rundt 220 millioner kroner. Det vil si henimot en seksdobling. Viktige partnere har vært kommuner, regioner, Aust-Agder fylkeskommune, Innovasjon Norge-Agder, Norges Forskningsråd, Fylkesmannens landbruksavdeling og næringslivet.

– Landsdelens internasjonale næringsliv utgjør en stadig større andel av det totale næringslivet i fylket. I denne sammenhengen er tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft og energi viktig.

Omstillingsevnen og produktivitetsforbedringen er fortsatt god.

Den kraftintensive industrien i Vest-Agder er den reineste med minst utslipp. Den er også den mest energieffektive i en global sammenheng. Leverandørindustrien til olje- og gassektoren hjemme og ute har tilegna seg mye av de samme gode egenskapene.

Denne gruppen av bedrifter leverer teknologiløsninger av ypperste klasse. Men kravene til konkurransekraft i de internasjonale markedene skjerpes, sier Pensgård når han skal gi et tverrsnitt av status for fylkets næringsliv.

Han mener at i sum betyr dette at behovet for internasjonalisering og effektiv markedstilpasning stadig øker. Utfordringene blir derfor, slik Pensgård ser det, fortsatt å prioritere strategier og tiltak som imøtekommer behov for nyskaping og omstilling for å bedre konkurransekraften. – Herunder fins også utfordringer med 64

hensyn til å ta ut vekstpotensialet innen reiselivet og utnytte lokale fortrinn og ressurser, med tanke på å videreutvikle småsamfunn rundt i fylket, konkluderer næringssjefen.

Vest-Agder fylkeskommune bidrar til regional næringsutvikling gjennom en rekke samarbeidsprosjekter med en rekke partnere. Fylkeskommunen er også sentral i arbeidet med. nyetableringer, knoppskytinger fra eksisterende bedrifter og omstillingsaktiviteter. Dette skjer blant annet gjennom veksthusene som omfatter de to næringshagene i Lister og Lindesnes, Sørlandets kunnskapspark i Kristiansand og EVA – Etablerersenteret i VestAgder. I tillegg bistår fylkeskommunen klyngedannelser som blant annet NODE og Eyde som har fått drahjelp til å få status som henholdsvis Norwegian Centre of Expertice og Areana-prosjekt.

AV JAN TORKELSEN

Vest-Agder fylkeskommune med i Klimapartner Vest-Agder fylkeskommune har ambisjoner om å oppfylle målene i Regionplan Agder 2020 – «høye mål – lave utslipp». Det betyr for fylkeskommunen å senke klimautslipp med 25 prosent innen 2020. Vest-Agder fylkeskommune deltar i Klimapartnere, fordi Klimapartnere støtter og stimulerer til miljøsatsing og miljøprofilering på en måte som næringslivet selv etterspør. Deltakelse i Klimapartnere gjør at fylkes-

kommunen igangsetter Miljøfytårn-sertifisering av sine bygg.

Klimapartnere er et privatoffentlig nettverk, med formål å støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende næringslivsaktører på Agder.

Tidligere i år bevilget VestAgder fylkeskommune 250 000 kroner til Klimapartnerprosjektet AV JAN TORKELSEN

Vågsbygdveien er blant riksveiene i Vest-Agder som er overført til Vest-Agder fylkeskommune.

Vest-Agder fylkeskommunene er blitt landets største veieier Stortinget overførte fra årsskiftet en stor del av riksveinettet til fylkeskommunene.

I Vest-Agder økte fylkesveinettet med 750 kilometer fra 1.310 til 2.060 kilometer.

Fylkeskommunen har nå ansvar for alle viktige regionale veier, som fra nå benevnes fylkesveier.

Staten har heretter kun ansvar for E18 og E39, Riksvei 9 Setesdalsveien og Riksveiene 451 og 41 Kjevikveien/Topdalsveien i Vest-Agder.

– Vi har møtt det økte veiansvaret på en godt forberedt måte. Sammen med fylkeskommunens samferdselspolitikere ble veinettet befart i 2009. Det var et viktig grunnlag for et handlingsprogram for fylkesveiene frem til 2014, sier samferdselssjef Vidar Ose. – Handlingsprogrammet er viktig.

Det er første gang pengebruken på vedlikehold, opprustning og utbedring av dette veinettet blir sett i sammenheng. I 2010 vil fylkeskommunen bruke 346,7 millioner kroner på fylkersveinettet. Av dette er 135 millioner kroner avsatt til investering og opprustning. Programmet viser fordelingen av pengene og hvilke veier som blir opprustet framover.

En bedre veieier enn staten

– Fylkeskommunen har som ambisjon å bli en bedre veieier enn det staten har vært, sier leder av fylkeskommunens hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø

Terje Damman Han viser til at det er to måter dette skal skje på. – For det første er bevilgningene til veinettet økt med ca.

20 prosent til drift og vedlikehold.

Trafikantene vil merke dette ved at flere veier får ny asfalt og at veistandarden og kjørekomforten i løpet av noen år blir bedre. For det andre vil vi legge til rette for et bedre samarbeid med kommunene og transportnæringa om hvilke veier som må utbedres først og vurdering av hvilken veistandard vi kan klare å få til innenfor de økonomiske rammene fylkeskommunen har, sier Damman.

Store prosjekter igangsatt

Fra årsskiftet ble både Vågsbygdveien i Kristiansand og Hidra-forbindelsen i Flekkefjord fylkesveier. Som ny veieier vedtok fylkestinget allerede i vinter, at det dersom staten gir klarsignal, skal arbeidet med ny undersjøisk tunnel mellom Hidra og fastlandet igangsettes så raskt som mulig. I sommer startet arbeidet med å anlegge ny Vågsbygdvei.

Til sammen representerer de to veiprosjektene investeringer for et milliardbeløp.

Fylkeskommunens samferdselsjef Vidar Ose fikk fra årsskiftet 750 nye kilometer vei å administrere.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

AV JAN THORKILDSEN KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER VEST-AGDER FYLKEKOMMUNE

65

Vest-Agder er vik av globale klimam Det er ikke lett å følge med når Vest-Agder fylkeskommunes ressursperson innen energi og klima, Trond Schrader Kristiansen, legger ut om TWh og MW. Når han imidlertid vrir det hele over på Vest-Agder og fylkets betydning for å bidra positivt til oppnåelse av globale klimamål blir alt klarere.

Han henter fram et kart over Nord-Europa.

Det er laget av den europeiske Wind Energy Association – EWEA. På kartet er det trukket opp en rekke linjer mellom ulike steder i flere land. Mest framtredende er det at den regionen som er representert med flest streker er Vest-Agder. – Kartet dokumenterer den avhengigheten EU har overfor Vest-Agder for å nå sine klimamål, sier Kristiansen.

Regionplan Agder – Agder har noen særs viktige fortinn innen energi- og klimaområdet. Regionen har både kompetanse og ressurser til å gi et viktig bidrag for klodens klimaframtid.

To områder skiller seg ut. Det ene er at vi kan satse på kabelforbindelser og pumpekraft. Det andre at vi har en kraftintensiv industri med svært høy kompetanse og avansert teknologi.

I Regionplan Agder 2020, som fylkestingene vedtok i juni, skiller disse to temaene seg spesielt ut: «I 2020 skal Agder ha

posisjon som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skal skje ved utbygging av ny fornybar energi, og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder skal framstå som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser, og effektiv energibruk.»

Kraftutveksling med Europa – Økt satsing i EU på fornybar kraft fra for eksempel vind og sol vil gjøre utbygging og distribusjon av klimavennlig regulerbar kraft i Agder verdifull. Det EU vil trenge i framtida vil være klimavennlig kraft som kan bli produsert når vindmøllene står stille. I dag fyres det med kullkraftverk og gasskraftverk når det ikke blåser. Derimot når det faktisk blåser så er det for mye kraft i EU. Dette kraftoverskuddet bør vi i Agder importere og bruke til å pumpe vann opp i magasinene. Når det ikke lenger blåser i EU, går kraftprisene opp og vi kan selge vannkraft tilbake. En slik metode er altså ikke bare veldig klimavennlig, men vil også gjøre vår vannkraft enda mer verdifull.

– Utfordringa med denne kraftutvekslinga er at rammevilkårene i dag er for dårlige. Det fører til at det bygges for få kabler, ikke er økonomi i å bygge pumpekraft, samt at de kommuner og regioner som sitter på vannkraftresurssene ikke får positive ringvirkninger slik at vi satser på

denne klimavennlige løsningen. Det er derfor et mål for Vest-Agder fylkeskommune å forsøke å endre disse rammevilkårene. Klarer vi det – vil vi ikke bare øke verdiskapinga i Agder, men også gi et avgjørende verdifullt bidrag til å oppfylle målene om klimareduksjoner i EU, sier Kristiansen.

Den kraftintensive industrien – Jeg sitter inne med ferske SSB-tall fra første halvår i år. De viser at Vest-Agder suverent troner høyest på fylkesstatistikken over eksport av industriprodukter.

Vest-Agder eksporterer fem ganger mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Et av industriproduktene er aluminium. I Norge produserer vi et tonn aluminium med over halvparten så lite CO2-utslipp som i Tyskland og henimot fire ganger så lite utslipp som i Kina. Ny teknologi, hvor VestAgders industri har sittet i førersetet, medfører betydelige utslippsreduksjoner. Lista Aluminium har eksportert denne teknologien til Russland. Det har medført at utslippene fra Russland er redusert like mye som Agders totale utslipp, slår Kristiansen fast.

– I dag blir den kraftintensive industrien sett på som et problem i den nasjonale klimapolitikken. Den bør derimot ses på som det den er – en del av løsninga.

Verden vil i økende grad ha behov for våre industriprodukter som for eksempel aluminium, silisium og jern. Dette trenger de for å bygge framtidas klimavennlige samfunn. Den kraftintensive industrien på Agder er i dag verdensledende når det gjelder klimavennlig produksjon. Det må den også få mulighet til å gjøre i framtida.

Schrader Kristiansen peker også på at dersom Agder skal kunne gi viktige bidrag til et bedre klima må nasjonale myndigheter ta innover seg at den kraftintensive industriens muligheter. Denne industrien må derfor få langsiktige gode rammevilkår slik at det kan satses på ny teknologi og nye investeringer, til det beste for klimaet og – for Agder.

AV JAN TORKELSEN

EWEA-kart som viser muligheter for oversjøiske energioverføringer i framtida.

ktig for oppnåelse ål

Trond Schrader Kristiansen mener Eu vil være avhengig av Vest-Agder for å kunne nå sine klimamål.

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter...

Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

67

Fagopplæring e viktig jobb for r nylig: – Vi har over tid klart å få et meget godt samarbeid mellom ulike parter.

Fylkeskommunene, de enkelte bedriftene, opplæringskontor, LO, skoler og oss i NHO, arbeider felles om å skape vekst og utvikling og vi vil alle tilrettelegge og stimulere unge mennesker til å bli i regionen og til å utdanne seg her, gjerne via fagopplæring og gjennom læretid i bedrift. Det er mye industri i vår landsdel, vi er også størst på eksport, dette spiller positivt inn i forhold til lærlinger.

Fagopplæringssjef, Tove Karlsrud sammen med en av fylkeskommunens egne lærlinger, Veronica Fries. – Vi må stille opp som bedrift vi også, forklarer Karlsrud, derfor har vi mellom 30 og 35 lærlinger i fylkeskommunen, både i sentraladministrasjonene og på de videregående skolene..

– Vi gjør en viktig jobb for regionen når det gjelder videregående opplæring generelt og fagopplæring spesielt, sier Tove Karlsrud, fagopplæringssjef i Vest-Agder fylkeskommune.

– Det har vært mye fokus på dette med fagopplæring og de som faller ut av videregående opplæring. Et slikt fokus er flott og viktig. Det oppleves som svært meningsfylt å bidra til at unge mennesker får gode muligheter og velger det som er rett for den enkelte.

68

Best i landet Det har vært mye fokus på at Agder er den regionene i landet som klarer å skaffe læringskontrakt til flest ungdom.

Agderfylkene har ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) 1006 lærlinger pr.

100.000 innbyggere og topper dermed lista over læreplasser sett i forhold til folketallet. Etter Sørlandet kommer Vestlandet (905), Nord-Norge (869), Trøndelag (865) og Østlandet (517).

NHO-leder på Agder, Siri Mathisen sa

Annet fokus Tove Karlsrud er selvfølgelig svært fornøyd med å være best i klassen, men hun er også opptatt av de ungdommene som IKKE får plass. – Det er alltid noen som ikke får plass, av ulike årsaker. Det kan være mangel på plasser innen ønska fag, for stort fravær (slik at bedrifter ikke vil ta ungdommen inn) eller andre ting. I fylkeskommunen er vi opptatt av å gi disse ungdommene et så godt tilbud som mulig. I Vest-Agder dreier det seg om ca. 100 stykker. Når vi ikke klarer å gi attraktivt tilbud til disse så er det stor fare for at de ender opp på statistikken over de som ikke fullfører videregående opplæring. Parallelt arbeider vi med å fange opp ungdom både de første to årene de går på videregående skole, men også allerede på ungdomsskolen, fordi vi kan si hvem som står i fare for å ikke fullføre videregående opplæring.

For eksempel er fokus på fravær viktig, og at de med dårlige karakterer får en best mulig overgang fra ungdomsskole til videregående. Det er med andre ord ikke noen lettvinte løsninger for å gi best mulig tilbud. Vi må jobbe på flere fronter samtidig og ha et annet fokus enn bare å være fornøyd med at vi klarer å gi lærlingplass til flest.

Det er ikke nok å være best i landet. Vi må bli ennå bedre skal vi hjelpe alle. Men når det er sagt, så er vi godt fornøyd med å ha et positivt innstilt næringsliv og godt samarbeid med dette og opplæringskontorene. Det betyr at vi kan ha et litt annet fokus for å hjelpe flere med utdanningsløpet sitt, avslutter Tove Karsrud.

Agder er den regionene i landet som klarer å skaffe læringskontrakt til flest ungdom

AV CHERYL MACDONALD

r en egionen

Digitaltrykk Fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Camilla Solheim og Bjørn Egil Hansen fra Ungt Entreprenørskap (UE) Agder.

Fra teori til praksis Alle de videregående skolene i Vest-Agder har tatt i bruk det verktøyet som vi formidler via Ungt Entreprenøskap, forteller Bjørn Egil Hansen. Siden 2001 har Ungt Entreprenørskap Agder bidratt til å dekke behovet for entreprenørskapskompetanse blant barn og unge i skolen. Verktøyene bidrar til økt verdiskaping og fremtidig vekst gjennom å trene fremtidens voksne i gründerskap, kreativitet og innovasjon. I Vest-Agder har fylkespolitikerne vedtatt at alle skolene kan bruke Ungt Entreprenørskap. – Det er svært positivt at Vest-Agder fylkeskommune bruker Ungt Entreprenørskapfordi dette er et godt verktøy for unge som ønsker mer praksis på skolen.

– Vi har hatt mange deltagere og mye fokus på kvantitet. Nå skal vi også øke kvaliteten i det verktøyet vi tilbyr våre unge entreprenører, forteller nytilsatt daglig leder for Ungt Entreprenørskap Agder, Camilla Solheim. – Da håper vi at ennå flere skoleledere skal få øynene opp for den flotte muligheten Ungt Entreprenørskap gir ungdom innen praktisk gründerskap, kreativitet og innovasjonskunnskap.

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

69

– Fylkestingene på Agder godkjente i sommer Regionplan Agder 2020.

Planen er et sentralt styringsverktøy for landsdelen. Den gir de overordnede mål og strategier for utviklingsarbeidet i regionen i ti år framover. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk kunnskapsregion og en landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling, sier strategi- og utviklingssjef Kenneth Andresen i Vest-Agder fylkeskommune.

Landsdelens vikti veiviser for åren – Vi tror det er størst mulighet for å nå målene dersom vi fokuserer på å videreutvikle regionens sterke sider. En sterk internasjonal orientering er viktig. Vi skal ta hele landsdelen i bruk, med vekt på en balansert utvikling og helhetstenkning. Det viktigste grepet i planen er derfor økt samhandling –

fordi det er gjennom felles satsinger vi kan nå de ambisiøse målene, sier Andresen.

– Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Agder. For å gi planen størst mulig gjennomslagskraft, er det etablert et samarbeid

mellom de to fylkeskommunene og Kristiansand og Arendal kommuner. Disse partene har et særlig ansvar for oppfølging av planen og for å bidra til en balansert utvikling i hele Agder. Et tett og godt samarbeid med Agderrådet, Knutepunkt Sørlandet, Listerrådet, Lindesnesregionen, Setesdal regionråd og Østre Agder vil også være viktig for å få realisert målene..

– I plandokumentet er det på en oversiktlig og kortfattet måte fokusert på de viktigste områdene som kan bidra til å utvikle felles ressurser og ulikheter som styrker landsdelen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Gjennom uttrykte mål og strategier er det tydeliggjort en helhetlig politisk plattform for viktige utviklingsprosjekter. Regionplanen er ikke et detaljert handlingsprogram. Planen er først og fremst en prioritering av viktige mål. For å synliggjøre dette har vi beskrevet noen scenarier som viser hvor Agder skal være i 2020. Dette er målbilder som samfunnsbeslutninger kan måles opp mot, sier Kenneth Andresen.

Planen har fem hovedsatsingsområder:

Strategi- og utviklingssjef Kenneth Andresen i Vest-Agder fylkeskommune 70

gste e framover • Klima: Høye mål – lave utslipp.

• Det gode livet: Agder for alle.

• Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap.

• Kommunikasjon: De viktige veivalgene.

• Kultur: Opplevelser for livet.

Klima: Høye mål – lave utslipp I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi, og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder framstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser, og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. En stadig større andel av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel, og utslippene av klimagasser fra transportsektoren er redusert.

Det gode livet: Agder for alle I 2020 er Agder preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdan-

ning. Samtidig har andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste ti årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen.

Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målretta arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer – fra barnehage til universitet. Alle har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert, og universitetet og høyskolene gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt.

Satsing på økt kompetanse og samarbeid har bidratt til framvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse.

Kommunikasjon: De viktige veivalgene I 2020 kan vi konstatere at åpninga av den nye firefeltsveien mellom Grimstad og Kristiansand i august 2009 var startskuddet for en vellykka samferdselssatsing i Agder.

Arbeidet med en sikker motorveg gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring av fylkesvegene har fått et løft, og målretta trafikksikkerhetsarbeid har gitt positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige trafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke

nye utenlandsruter, og er en flyplass som dekker regionens behov og som er godt rusta for å håndtere ytterligere vekst.

Skipstrafikken har økt, og det er en naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. En framtidsretta strategi for jernbaneutvikling i Agder er utarbeida, og sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er i gang. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst.

Kultur: Opplevelser for livet I 2020 er det regionale kulturlivet prega av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser i kulturbasert næring. Kultursatsinga har skapt trivsel, styrka den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv.

Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både utvikling og livskvalitet.

Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig som de største musikkfestivalene har blitt nasjonale begivenheter med helårsdrift og god økonomi.

De regionale museumssatsingene har ført til markert publikumsvekst. Kultur- og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en rekke steder i regionen.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

AV JAN TORKELSEN

71

B

BLAD

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Postboks 384, 4664 Kristiansand S Kilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Næringsseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

Kultur

Folkestyre - kompetanse - samarbeid