Historien om Nansenpasset

HISTORIEN OM

TEKST: EILIF TANBERG

Nansenpasset

I et kaotisk Europa etter første verdenskrig var hundretusenvis på flukt. Mange mistet statsborgerskap og retten til arbeid og legehjelp. Det berømte Nansenpasset ble en viktig del av løsningen.

Mål: S-1, 12, 13

Russland, 1921: Hungersnød med fem millioner døde, en brutal revolusjon og blodig borgerkrig har sendt mengder av folk på flukt. 800 000 russere søkte tilflukt på det europeiske kontinentet.

I 1922 bestemte Russland plutselig at alle flyktninger utenfor landets grenser skulle miste statsborgerskapet. For de 800 000 flyktningene ble livet nå enda vanskeligere: De ble statsløse, og de mistet muligheten til å bevege seg fritt, jobbe og få hjelp hvis de var syke.

STORE PROBLEMER På denne tiden var Europa et ganske kaotisk sted. Regjeringer kom og gikk, landegrenser ble trukket opp på nytt, og mange land ble veldig opptatt av seg selv og sitt eget folk. Folkeforbundet var forløperen til FN. Forbundet prøvde å rydde opp og passe på så godt de kunne, men de slet. Mange mente at Folkeforbundet ikke klarte å jobbe for internasjonal fred og forståelse, selv om det var oppgaven deres.

Utfordringene fortsatte å komme som perler på en snor: For eksempel var mange folkegrupper redde for å bli forfulgt. En av dem var armenerne i Tyrkia. De var en minoritet i et land som var mest opptatt av seg selv. Mange så ingen annen utvei enn å flykte. Og så var det altså de mange russiske flyktningene uten pass. De kom seg verken frem eller tilbake – hva skulle Folkeforbundet gjøre?

VI TRENGER EN KJENDIS! Plutselig fikk noen en god ide: Hva om vi gir disse menneskene på flukt et midlertidig pass? Hvis et land godkjenner det midlertidige passet, kan flyktningene få tilgang til de mest grunnleggende rettighetene i landet, for eksempel helsetjenester.

Problemet var bare at et slikt pass vil trenge en god dose velvilje fra landene rundt om i Europa. Folk brydde seg jo mest om seg selv, og kontinentet var ganske nedkjørt etter den brutale første verdenskrig (1914–1918). Folkeforbundet trengte en ekte kjendis som kunne være med på å reklamere for passet.

Hvem passet bedre enn Fridtjof Nansen? Han var verdenskjent som polfarer, vitenskapsmann og ekspert på hjelpearbeid på tvers

Den unge Fridtjof Nansen, lenge før verdenskrig, russisk revolusjon og ideen om Nansenpasset til mennesker på flukt.

Nansen (ca. midt i bildet) smaker på maten på en sommerleir for foreldreløse armenske gutter i 1925. Leiren lå utenfor den armenske byen Aleksandropol. I dag heter byen Kumajri. © FNs høykommissær for flyktninger.

av grenser. Etter første verdenskrig hadde han blitt kjent for sitt effektive arbeid med å føre krigsfanger til hjemlandene deres. I samarbeid med Røde Kors og den tyske og russiske regjeringen hadde han fått til en skikkelig braksuksess.

EN GOD LØSNING – OGSÅ FOR FREMTIDEN? Dermed ga de det midlertidige passet hans navn: Nansenpasset. Fridtjof Nansen jobbet for å utvikle ideen, og etter hvert hadde over 50 land godtatt passet. 450 000 flyktninger fikk Nansenpasset. Det ga dem muligheten til å reise til slektninger og til å tjene penger.

Nansenpasset ble starten på det internasjonale samarbeidet for å hjelpe flyktninger. Og kanskje er nettopp denne historien ekstra aktuell nå? Krig og uroligheter verden over sender fortsatt folk på flukt. Mange av dem lever fortsatt uten pass eller ID-kort. Dermed mangler de tilgang til grunnleggende rettigheter og helsehjelp. Også her i Norge. v

Kilder: snl.no, arkivverket.no, norgeshistorie.no, lmd. no, no.wikipedia.org VISSTE DU AT …? Maleren Marc Chagall og ballettdanseren Anna Pavlova var blant dem som fikk Nansenpasset. Anna Pavlova fikk den berømte Pavlova-kaken oppkalt etter seg, men det er en annen historie.

Slik så Nansenpasset ut.

FOTO: ALÍSA KALYANOVA