PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM
Stine er tilbake i speideren – Fem år i denne jobben er altfor lite, slår vår nye generalsekretær Stine Schultz Heireng fast. Den nye generalsekretæren, som er den som leder arbeidet på forbundskontoret, tenker langsiktig, men skal først bli kjent med organisasjonen. – Jeg har blitt tatt kjempegodt imot, sier Stine. Vi møter henne idet hun har rukket å være to og en halv dag på forbundskontoret. Fortsatt er det både sommerstille og en del kolleger på hjemmekontor på grunn av koronasituasjonen. LEIRBESØK Faktisk «tjuvstartet» Stine litt med å besøke Agendas roverleir Slagplan i uka før hun begynte i jobben. – Jeg er utrolig glad for at jeg besøkte roverleiren på Tredalen, for da fikk jeg et fint inntrykk av aktivitetene. Og jeg fikk starte med roverne, som er viktige forbilder, betyr mye i organisasjonen og også er fremtiden – de fremtidige speiderlederne. Hun fikk også omvisning på Tredalen leirsted, som ligger i Hvaler kommune, og rakk også en tur om bord i speiderskuta Havbraatt. – Jeg har vært her i få dager, men
40 | SPEIDEREN #3.2021
har opplevd veldig mye, sier den nye generalsekretæren. – Jeg må si at jeg liker veldig godt den kulturen som jeg har fått et bitte lite innblikk i. Den er inkluderende, og det er blide folk. TURSØSTER 39-åringen kommer fra en jobb i Norges idrettsforbund, men er nok for de fleste mest kjent som en del av Tursøstre, der hun sammen med søsteren Hege har skrevet flere bøker om friluftsliv. Som barn var hun speider i 1. Ski og 1. Ås speidergrupper i Follo krets. Og på en av de første arbeidsdagene var hun innom Agenda-leiren på Halsnes i Aurskog-Høland med seks grupper fra nettopp Follo. – Jeg tenker bare «Gurimalla, hvordan kommer dette til å bli fremover?» for det har vært veldig mange fine inntrykk. MYE NYTT OG FANCY Å dra på leir igjen brakte også minner tilbake fra hennes egen tid i speideren. – Det var alt fra å bli kjent med andre speidere og å se hvordan nabogruppa har det. Men jeg ser også at det har skjedd en del
endringer. Det er ganske mye mer fancy utstyr. Noen av gruppene hadde flotte mattelt, der vi bare hadde en presenning. Noen hadde med seg ovn. Det så veldig bra ut. Også på andre måter synes hun speideren har utviklet seg siden hun selv var med som barn. – Man har jo som formål å ta ansvar for samfunnet og være samfunnsbevisste. Men å ta samfunnsansvar er ikke nødvendigvis det samme i dag som det var for 20 eller 50 år siden. Det er viktig at man tilpasser seg det samfunnet man lever i. Det opplever jeg at Norges speiderforbund har gjort. KOMMER UTENFRA Selv rakk Stine å få med seg én landsleir i speidertida som barn, på Eidskog i 1993. Siden hun ikke har vært speider siden den gang, føler hun at hun på en måte kommer utenfra når hun nå har tatt fatt på jobben. – Og jeg trenger at noen deler kunnskapene og erfaringene sine med meg. Det setter jeg veldig pris på, for jeg er helt avhengig av å spille sammen med de andre. Som en patrulje. Man utfyller hverandre, og det synes jeg er flott, sier Stine. v
