En ivrig trommeslager

Flaggspett er en av de vanligste hakkespettene i Norge. Den er lett å se og lett å høre, der den hakker i vei for å finne mat. Men den bruker også nebbet sitt til å spille tromme.

Hakkespetter finnes over hele verden. Fuglen på patruljemerket er en hvitbrynsvartspett. Den har en skikkelig kul sveis, men for å se den hakkespetten, må du til Nord-Amerika.

Men flaggspetten bor like i nærheten av deg. Navnet har nok ikke noe med flagg å gjøre. Flaggspetten er også blitt kalt flekkspett. Det navnet passer bra, siden fuglen er svart- og hvitflekkete. Den har også én, kanskje to røde flekker. Du kan ofte komme så nær flaggspetten at det er lett å se fargene og mønsteret, men du hører nok hakkelydene før du oppdager hakkespetten!

Med de korte, kraftige føttene sine kan hakkespettene klatre oppover stammer og trestolper. De har stive halefjær til å støtte seg på. Hakkespetten har et kraftig nebb som den hakker i trestammen med på jakt etter mat.

Nebbet slites ned, men det vokser ut igjen så lenge hakkespetten lever. Tunga er lang, tynn og klissete. Hakkespetten bruker tunga til å snappe opp larver og insekter.

Hvis du oppdager en flaggspett, er det ganske lett å se om det er en hanfugl eller en hunfugl. Alle voksne flaggspetter har én stor, knallrød flekk på undersiden, ved stjerten. Hannen har i tillegg en liten rød flekk i nakken. Ungene har rød «lue» på seg.

Fakta Om Flaggspett

Latinsk navn: Dendrocopos major. «Dendro» kommer av tre og «copos» kommer av slå eller banke. «Major» betyr stor.

Familie: Spettefamilien

Lengde: 23–26 cm

Vingespenn: 34–44 cm

Vekt: 70–90 gram

Levetid: Opptil rundt 10 årr

Spiser: Om sommeren: Insekter og insektlarver. Om vinteren: Konglefrø, meiseboller og frø fra fuglebrett. Om våren kan den også ta egg og fugleunger. Trusler: Er ikke truet. Flaggspetten er vanlig over hele Europa.

Trommesolo

Om våren kan du høre hakkespetten tromme ivrig. Den trommer noen ganger på metall, for eksempel på metallplata på toppen av lysstolper. Det blir ekstra fin og høy lyd av det, synes hakkespetten. Dette er på en måte hakkespettens sang, for ellers lager den ikke så mange sanglyder. Slik forteller hanfuglen andre hakkespetter at dette området er hans. Flaggspetten er den flinkeste «trommisen» blant hakkespettene. Han kan treffe underlaget med nebbet mellom 10 og 15 ganger i sekundet!

INGEN HODEPINE

Hakkespetthannene hakker ut reirene sine i trestammer. Det er helt utrolig at de ikke får vondt i hodet. Hvis du hadde dunket hodet ditt mot trestammen på samme måte, hadde du fått en kraftig hjernerystelse. Hakkespettens hjerne er liten og tåler dette. Hodet og nebbet er dessuten bygget på en måte som beskytter hjernen.

Spettsmie

Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø, særlig fra grankongler. Konglene fester den i en sprekk i treet, og så hakker den ut frøene. Den tomme kongla slipper flaggspetten ned på bakken. Sprekken i treet brukes mange ganger. Noen ganger kan du finne en hel haug med kongler på bakken. Vi kaller plassen dens for en spettesmie. Om vinteren kan flaggspetten også komme dit du legger ut fuglemat. Den forsyner seg gjerne av både frø og meiseboller. v

MOTSATT-KRYSSORD

I dette kryssordet skal du skrive inn ord som er det motsatte av et annet ord. Eksempel: INNE – det motsatte er UTE. Når du har fylt ut alle rutene, kan du lese et ord nedover i de grønne rutene.

TREFFE NEDE FORAN STOR FØR