SP [IO ER PIK f N
NORSK SPE!DERP IKE~FORBUNN
Guds kjæriighet - Den største makt i verden.
Hvis jeg nu spur te a ll e de re spe ide rpiker: « Hvorfor gleder Dere dere slik til jul? » så kom jeg nok til å få man ge forsk jelli ge svar. Noe 11 vilde si «a lle gaven e», an dre sa «å enn all moroen », atter andre sa «juletree t er vel det bes te». Men mon ikke vi speiderpiker bak alt dette f inner et annet svar i det stor e offer Gud bragte oss i sin store kjærligh et: «Gav oss sin søn.» Guds kjærlighet til oss er vi blitt så vant iil ,
kommer tvilen og engstelse n, tenk 0111 dette ikke er sant.
Men Gud vi sste at dette vilcle hende, derfor vek han ikke tilbake for det store offer han bragte oss - og gav oss sin søn n for å overbevise oss om sin sto re kj æ rli g het, ti vi må huske kjærlighet spø r ikke, hvorda n du eller jeg er, - den elsker fordi elet er dens vesen , og fordi den tror at den ved s in· omskapende makt kan gjØre oss til nye at vi t enker lite over hvilken rikdom vi eier i og kjærlighetsfylte mennesker. denne store kjærlighet, vi synes elet er en selv- Kj æ rli gheten er julens grttnnvolcl Ved å fØlge at Gud er kjærlighet og at ha n er g lad i oss minne oss om det store offer Gud bragte blir vi Men vi tenker ikke på at denn e rikdom er gitt til også minnet om hans store kjærlighet til dig, og - c1lle mennesker og er bestemt for oss alle. Vi ten- til mig , og derved skaper julen den !itore glede, ker, jeg eier denne skatt, og sender ikke dem en så vi med tro på ny tilegner oss: Guds store kjærtanke, som ennu ikke har fått Øi nene op for dette. lighet.
Tenker vi på oss selv hvordan vi er, og ikke Må julen iår også minne alle oss speiderpiker på hvordan Gud er, begynner vi _ kanskje å tvile. 0111 dette. I håp om dette Ønsker vi alle hverKan dette være sant, at Gud' er glad i mig, og andre en: at han virkelig har gjort alt dette for mig, <;ia ·
A.B.
«Speiderpiken» vil også sende alle en hilsen til jul, og vi i hovedstyret vil cia benytte anledningen fil å Ønske alle våre speiderpiker «e n god og 1•e lsignet julef est! »
Gid julen må bli benyttet til å gjØre meget godt for våre np dliclende.
Vi !1ar så mange anlednin ge r til å kunne hjelpe hv erandr e i d enne van sk eli ge ti d
V ær ber ed t ti l å t a im ot jul en vels ign el se. Vær beredt til å gi av kj ærli g het og g l ede
Hildur U ll e berg.Arbeid, - og vær glad!
-Friluftsliv, - ja, er d et noe, vi alle holder av, så er det vel å ferdes i skog og m ark, p å fjellets topp og ute i båt på fjord og sjØ! Jeg husk er godt helt fra jeg var lit en gutt. når j eg fikk skreppa på ryggen , knort ekj eppe n i neven og luv a bak i nakken og så m ed noe n kamerater drog u t på vandring, - a, hvor vi spratt i bena, å, llvor vi ljomet , snakket i munnen på hverandre, lo og gjorde alskens ablegpier. Snart Stod på hod e, danset på hend ene , hopp et bokk , fl Øi omkapp og datt i bakk en pesende og pustende i siste anstrengelse. For moro, for moro!
Men når vi så hadde stormet av oss den f Ørste lossluppefheten og balstyrigheten og var komn e vel til ro i et skogholt eller på en utsikt eller ute i båten på fjellvannet, - hvacl var det da for noe, som så ofte kom over oss, grep oss og fikk _ oss til åtenke, så små vi enn var, og hvor vanskelig det enn var å samle våre flyktige guttetanker?
Jo, det var dette, at hvor vi så oss om i d~n forresten stille natur. merket vi at alt var i en forunderlig bevegelse, likesom i den travleste optatthet. Hvert lite gress-strå strevet i været, de store trærne skjpt blader i rikeste kroner, nede mellem benene yret det av småkryp med hver sitt stell, myrene drog på bjelker dobbelt så store som dem selv, biene suget og samlet til kuben, fuglene
bygget k ose li ge sm åvi ll a er 111 ellc 111 grenene og var ute _ hel e dagen i sl it f or f Øde11 , fiskene så vi på bund en pile avs t ed i kvikk este virksom het henover gy te1~l assene, - et yre nde liv og a ll e fornØide og muntre og kvikke!
Hvad var så dette? Å, det va r arbeid e og glede i ett! Vi så in ge n sk o l em ester m ed pis k , formaning ell er t ru se l. Det h el e g ikk av si g selv, hver på sin plas s og hv er rn ecl sin clont og a ll e like ivrige i kampen fo r bare å g j ø r e sit t beste , m ens solen ski1ite så va kker t og vinden sust e svalend e henover arbeidsmarkene.
Ja, dette var naturens skolebok. Og på h ver t blad stod d er d enn e l ek se. Tyde li g å l ese ! Gre i å forstå ! Men nu er det så r a rt, i sæ r m ed oss g utt er , at vi aldri lik er lekser. Ja, d e l ette kan enda gå an, men de som går tr å tt, huttetu! - --..... --- ---' Men l ett ell er trått, - clu lill e speiclerpige, som er mye bedre enn oss gutter, og som vi ofte er så forlibte i, - ja vi er viss på, at clu aldri vil sitte tv er over denne lekse i naturens skolebok, m en nettop _l ære d en utenad på fingrene dine og av h ele ditt hjerte, - elet er, vie ditt liv til « Arbeide i g l e d e», alltid ta fat t på el et med sang og a ldri g i det op , se lv 0111 d et koster din tåre. Og vi er viss på , at ditt spe id ende Øi e vil trenge dypere og dyp ere inn i skriften på bladene i denne naturen underfulle sko lebok, og jo eldre du blir , desto mere lese mell em linj ene, at dette arbeide i
glede er ele! sa mm e so m «l i lj enes på marken o~ fu g l e11 es und er llimmel en» Da blir clu clen flink este a rb ei de r sk e og d en g l adeste speiderpike på j o rd en.
M a nge hil se ner fr a spe id ergutt ene gje nn em J-J e r,~,an Lunde.
Juletreet.
D en vakreste l ege nde om jul et r eet er fp l genclr.:
1 julenatt en skulcle all e tr ær i v erd en hen og b ~5 ie i g for Jes usbarnet i krybb e11 , også 11orcle11s ulsencling, g r an tr eet. M en pa lm ene og andre praktfulle tr es or t er stil l et si g iv ei en for den lill e u:i.nc;ee li ge g r a n. Da l ot Gucl stj ern er r eg ne ned fra h i11Jie 11 og so 111 f es tet si g i g r a nens g r ener , ng krybL~ba rn et s str ål end e Øin e sø kt e· forb i all e de andre træ r li en til den f es t li g py nt ede g ran L. J\il.
Le irb ål.
Hvc111 av d er e spe id erpik er har ikke l engtet efter og 111ed g l ed e se tt fr em til afte nens l ei rbå l? Å, j eg spd 1 n ok li tt d u mt, for m ange av dere små har n ok ennu ikke vært med , og dere som k a nskje ennu ikk e h a r f å tt der es 3clie g rad, har hell er ikk e f Øl t cl en g l ede l eirb ål et g ir en, nå r vi efter da gens arb eid e har · sa ml et oss 0111 elet l yse nde bål for å l ek e, danse våre na sj o naldan se, fo rtell e hi sto ri er ell e r li g nend e, fo r så til slutt å sam l es ved vår « Spe icl erb Ønn » i takk til den kjære Gud, som ha r g itt oss alt d ette.
Jeg har tidligere nevn t at j eg skulcle komm e tilbak e til l eirb ål ene på Brahe- Tr o ll eborg sl o tt i sommer, og vi l cia b eg ynne m ed våre ve rt er « D ans k Pik es p ei d erk orp »s l eirbå l, eler t endtes kl. ½9 manda g aften på en stor pl en med bakk e"dr ag p å cl e1i ene side og en av sl ottssjøene på ~ en annen. En smuk k ere underholdnin g i så herlige omgivels er har v el neppe noe n av oss op l evet. Grevinn e Reventlow forta lte i et velformet og nyd elig foredrag sl ottets hi storie i korte trekk fra munk ene i året 1150 kom til egnen. · De hadde l enge l ett ef ter en gunstig plass for kirke og kloster, og blev så begeistret over dett e sted med s_iØ og skog, at d e bygget en kirk e
D er gikk i de dager elet sagn at det tørste dyr som l Øp over tomten sk uld e drepes. Det blev et l am. Man si er ennu at _lammet sp ill er på orglet i kirken År 1243 blev slottet avbrent. Det gikk
i begynnelsen und er navn av Holmen kloster. Det blev bygget op, og år 1400 hØrer man om en av ele siste abbeder, abbed Thue, hvis navn står innri sset på en sten i kirken.
Senere vites at Tycho Brahe har bodd der.
En sener e ei er, H enrik Rantzau, hadde et h åndskrev et bibliotek på 7000 bind.
1 1848 kom Brahe-Trolleborg slott, som det nu het, i R ev entlowernes eie og er elet ennu.
D er fo rtaltes at munkene, t ør de bygget kloste r et, lys te sin velsig nelse ove r sterlet , så at hver g j ernin g so 111 påbegynnes her alltid vil ly~kes og b li til gav n og g led~. Et godt omen for speiderpikestev n et som var eler.
Efter endt forte ll ing illustrerte de danske pikespeidere i l evende bill eder og tablåer, ledsage t av dek l amasjo n, s-ang og musikk, innholdet av foredraget. Man så munkene komme og utp eke ~ted et, man så cl en gode grev Johan Ludvig Rev entlow , d Øcl 1801, med 'sin hustru og sine barn og senere etlin ge r skr id e frem over plenen under tonene av m enu et ten fr a «ElverhØi », kledt i ele skj Ønn este drakter fra fortiden, - og meget, nic.; get, meget m ere - Vi sat som i en drøm! · D e levend e kulisser forhpiet skjØnnhetsinntrykket, svanene i slotts sjØen, ele mektige tøv- og n å l etrær, selve slottet, hvor en keite lys var. tendt i den snart .m Ørk e aften, m ens glans fra solnedga n gen brøt g jennem trærne i den store gamle a. ll e. Aft en en av!;,luttecl es med et nydelig fakkeltog, i hvi s sp i ss gikk alle ele optredencle og alfe tilskuerne fulgte efter. Et gripende syn var det å se nutid og fortie! møtes, speiderpiken~ som holdt sitt inntog med brennende fakler i hendene møtt es i god forståels~ med fortiden og ønsket velkommen på Brahe-Tr.olleborg. Op g jenneni havens ganger snodde toget sig som en ild slange inn ad slottsporten, hvor der i den egentlige slottsgård dannecles rin g av fakler innerst, , alle speiderpikene utenom, mens « Deilig er jorden» blev sunget.
Det næste l eirbå l blev holdt av Sveriges Flickors Scoutforbunn. De underholdt med sang og opfØrte Selma Lager!Øffs novelle «Margaretha Fredkulla», illustrerte ·et cirkus m m. Til slutt opfØrte ele en vakker fakkel-poloriåise.
Onsdagens· leirbål blev holdt av Norges K. ·f. u: K. speiderpiker. Den var meget god, blandt annet viste de møtet mellem Olav den Hellige og Arnljot Gjelline. En ekstrapost pi programmet var islendingenes folkevisedanser. r sine festlig~
nasjonaldrakter danset de med en ynde og sikkerhet som er efterkommere av de gamle norsk :? hØvdingeætter verdig.
Finnland besørget leisbålsunderholdning tor sc!ag. I halvkrets rundt bålet hadde ca. 40 sp eiderpikef Ørere, ifprt maleriske, vakre firisk e nasjonaldrakter, tatt plass. De dannet som en sla gs bakgrunn for hvad der blev forevist. Finnlands statelige og verdige speiderpikechet, frk Agne c; Hagmann, som for anledningen f p rte all e 3 finske forbund, kom futgt av ca 30 finl e nderinn er klædt i «Mormors » stilfulle , skj p nne drakter med puffærmer, fishyer, mam elukke r o g blomst erbuketter i håret som på brystet. Mormors dr akt<:'!. er jo ens overalt, og denne gang, fortalt e frk I-lagmann, hadde mor sendt d em med sine kjær e småpiker som en besk y tt else o g bedt dem om å ta dem på når de var b edrøv ede ell er glade. og her ved bålet hadde d e en slik glad stund og hadde derfor tatt d em p å D et var som om Br aheTrolleborgs almer atter trådt e frem og b ev ege t sig i en stilfull dans. Jeg undret mig ov er a t bålet den aften brente så klart og l y st, og frk Hagmann betroet mig da , at d e hadd e med si g en sekk tyrir øtter fra Finnland , som hun hadde betrodd sine speid erpiker å ta var e på so m det var gullure.
Sceneriet med den store slottssj ø med øer , vannliljer og svaner var som skapt for en friluftscene. Hver aften, når der var sang og musikk derborte, kom svanene glidende fr em, lå og lyttet.
Fredag aften besØrgedes underholdningen a v Sveriges K. F. U. K. speiderpiker, smukt illustr erende i sang, tekst og levende billeder sagnet om hvordan Sverige fikk sitt korsmerkede flag g B elyst av romerske lys tegnet til slutt korset sig sterkt lysende mot skogens mørke bakgrunn.
Lørdag: Ja, den aften var det vår tur ; været var dårlig og alt var ordnet til å ha leirbålet inn e, men i siste Øieblikk var værguderne oss god og vi flyttet ut, hvilket jo var meget festliger e. Alt var vellykket og regnet holdt sig borte, takket være arrangøren. Skolepiken Lucie's norske stil om «Mennesket> vakte veldig jubel og mått e gis dacapo. Gammel rheinlender, Veve vadmel, Inga Litemor og «Tantoli> gikk lett over tilje efterfulgt av det vakre tablå _«Alle de duggvåte blomster har sendt solen sitt siste godnatt» ledsaget av solosang, var nydelig. Nissene og deo lille (fans «Blått og · Hvitt» yar morsomme. Bakvendt gymnastikk, hvor også speiderpikechefen og red-
aktøren deltok, var elet m otsatte B ergensen es fyrverkeri var overrask end e og fes tli g og h i l stes med . jubet
Sønda g af te n va r el et D a n ma rks K F . U K speiderpik er som sto d fo r tu r, og d en n e underholdning v ar m eg et v akker F ørst e n « Skj ær so1111n ernattsiclyl », hv o r en ri dde r og han s to sø nner far er vill i sk oge n, sov ner og får i clr Ø111111e s~ 2. lf er , niss er, elv erk ongen m ed sin e cl p t re, hav111an11en klintekon ge n - h el e D a n mark s sag nverden. E f t erp å va r d er en vakker opf Ørel e av et mø te 111 ell e111 « Sp eid ersake n» og «Tid en » i 2 un ge , hv itkl ædt e p ik ers skik ke l se, · d en ene m ecl sp ei de r lilj en på si n p anne, clen a nn en m ecl en stje rn e Efter en r ep l ikv ek se l dem i me ll em k omm er spc ;d erpik er, kl ædt i h ver si tt lands sp eide rd rakt , lede ll d ~ en ann en ve d hånd en og denn e if fir t sin nasjo n s· fla g g vakk ert d r aper t D et v ar E n g l an d, Amc-1 i:, a , B el g i en, Schw eiz , F ran k r i k e, Sv er i g,' l ta!ie n, Finn l and , I sl and, D a nm ar k og N o r ge U e t! a,ille t kj ede som o mslu tte r de n hel e jord , o g «T i cle 1n m edg ir a t de n t r enger dem E f terh v ert son: el e enkelte k o m fr em, sp il tes v edk o mm ende l an ds nasj o na l sa ng
Efter fla ggpa r ade n m andag aft en tog edes i l ang re kk e ned ti l l eirbå l sp l assen ved de n store sl ot t ssj ø. , B enk er i t ette rader var ordn et i c i rke l o mk r in g l eirbål et.
F ør st ta kk et g r evinn e Reve n t l ow , formann i d et dan sk e p ik esp ei de rk orps, i ans l åen de og v elfortj ente o rd D anm ar k s sp eide r p ikech ef frk. Flagst ad for henn es sto r e og go d e a rb ei d e såve l fo ru t for som und er stev n et , en t akk som alle ga v si n v a rm est e tilslutnin g
Av de d ansk e I<. F. U. K. spe i de r p i ker blev frk Flagstad ov er r akt en ny de lig enk el topp av hvite lilj er , hvortil var f est et silkebå n d i d an sk e farve r samt et lit e gullk o r s med en f unk le nde rubin på midten · -
F ell esråd et s formann, frk. Cec ili e U i tk en, b le v hedret med en st or ek ekrans bund et av speiderpik er og med bred e silk eb ånd i r Ødt, bl ått, g ult o g hvitt - all e norclens nasj o ners far ve r sam let i ett. Vicech efen for Sver i ge s Flick o rs Scoutforbunn, frk. Blomb er g , av all e kalt « Luetel e» , bragte frk. Uitken alles takk og symbolis ert e i et stykke Sveriges historie speid ersakens m ål og virke me,get sm~~t.
Finnlands speide,rpi kcchef tal te for DanJnarks speiderpikechef, frk. Flagstad, og, overrakte· en stor rosenbukett i danske farver og med nasjonalbånd.
For korp sse kr etære n fo r Danlllark~ K. F. U. K. speiderpiker t alt e vår ege n sp eiclerp ik echef, fru Ull eberg, og ove rrakte lyserøde roser og bregner. For profe~sorinne Ulbricht, formann for I<. F. U K. spe i de rpiken e i Danmark , t alte Sveriges fre111rag encle leder frk. Liclholrn , og gav roser og ert eb l o mst er For grevinne Reventlow t alt e frk. Liska Mich el et og overrakte sk j Ønne lilla orchidee r rn ecl bregne r. F o r komtesse Naka Haugwitz, Dan1n a rks so uschef og clivi sjonschef for Fyen, talle I s l and s spe icl erpikechef Jak ob in a Magnusdotter 11 1ed en ~•kj Øn b uk ett i lyserøde, lill a b l o mst er, en sj eld en sycl am erikansk plante « Bougarenvillea Sa nd e ri " na » For kj Økk enc hef en, fr u From Pettcrse:1 ta lte Norges K . F. U. K. Iecl er frk. N østv i k i hu 111o ri stiske ord og over rakt e en st o r buk ett lysl b!1 r ideiersporer og lys er øde sp ir ea, sy rnb o lisc;-cnde « Fro mses » g l ade hum ør. All e buketter bar n;i'lj < ' i:i::nes fa rver i b rede, lange si lk ebånd. P å d::l b lå ba nd , el er var f ell es farve var malt ordet , T~ kk ! h vo runder l anden es navn e i alfabetisk orde n
H ve r enk el t taler haclcl e når hun gi kk frem for .:1 ov errek k e buketten en ær esvak t av 3 speider1)iker , en fra hver nasj o n. Til sl u t t b l ev Danmarks spc ide r pik ec l! ef , frk Fla gst ad , ove rl evert en kjempebukett av ele skj ønn es te v ill e m arkb l omster i a ll e m uli ge fa r ver . Blomstene var om formiddagen p lukk et av de a ller yngste patruljefør ere fra hvert av ele nord i ske l and og sm u k t bundet sam lll en. En r epr esenta nt fra hvert forbu nd og hv ert l and var representer t ved d enn e el e y ngstes h y ld est til D anmark s avhold t e speiderp i kechef , der hadde vunne t alle s hj erter.
H ele de1 i ne akt g ikk pres i st og vakkert for sig, og under l evende tilslutning fra spe id erp ikenes sid e for h ve r enkelt som blev hed r et Umiddelba rt h erefter t r åd te g r evinne Rev entl ow, formann i elet ,__ _ Dan sk e Pik espe i derkorps, frem og overrakte « Danmarks » hedersteg n til: frk. Cicilie Uitk en, professorin ne U lb ric h t og til frk Li ska Michelet. H ederstegnet er meget vakkert. «Liljen » i r Ød emalje m ed g ull og p å tverbåndets hvit e bunn o rden e: V ær b er edt! Der er v el kan skj e fl ere som ikke vet ~t såvel Danm arks, Islands Pg Finnlands spe id er pik eforbund har lilj en som sitt merke.
Senere v eksl edes med de forskjellige lands nasjonalsanger,• mem,; leirbål ets flamn'ler stod rett op i den stille aften, og ilclhaler slyng·ectes hØit i luf ten.' For siste gang så vi svanene -svømme bort
til bredden og ligge stille, lyttende til sangens toner.
Det var vanskelig å rive sig tøs, man vilde g jern e hold e på oieblikket så lenge mm mulig. Aldri fikk man det tilbake, Tusmørket senkedes over landskapet , som mørke silhue_tter tegnet slott ets konturer sig, som en lysende sigd steg månen op og speilet sig i ~lottssjøen,- båle,t blev mindre og minclr ~, og så r eiste vi oss alle og sang stående den deilige salme: « Kongernes konge».
Taus e gikk vi alle op gjennem - parkens ganger, hele luften v a r fylt av vellukt fra blomster, · eng og mark, ingen hØirØstecle E~emmer hØrtes, ingen nennet å forstyrre Øieblikkets hØitid og aftenens fred.
N å r vi nu snart skal t enne vårt juletre , så e r det te også et leirbål for oss, rundt d ette samles vi også i glede og takk til h am, spm i sin ~-tore kjærlighet gav 0~6 sin sønn, for at vi skulåe bli lykk eli ge,
Alle vi som har gleden av å arbeide innen speide rpik eb ev ege lsen i kampen mot det onde i verde n , er vel dobbelt lykkelige ved våre leirbål som alltid hever oss hØier e op. ·
Håpende a t omtalen av disse leirbål vil bring~ eder l it t g l ede, ønsker jeg eiere en glad -og lykkeli g jul og Nu går elet gamle år til ro for å hvil e blandt de dØde. I kj ærlighet , i håp og . tro går vi det ny i mØte.
* det foredr ag grevinne Reventlow holdt ved l eirb ål et på Brahe-Trolleborg, uttalte hun i begynnel se n av sitt foredrag: «Nå r man kaster en sten i vannet , sl å r den sine ringer omkring sig, eitr forsvinner efterhånden p å vannets overflate, men nå r der kommer mennesker , ct er duer noe i samfunnet, slår el e ringer som aldri forsvinner. De E'ett er deres preg på livet innefra og utadtil, til selv de ytterste murer bæres vidnesbyrd om, hvem eler har v ært og levet der.» Og som slutningsord ef ter sin omtale av Johan Ludvig Reventlow sa g revinnen: « Og et til kan vi lære · av ham: Ikke 5. tro at vi b ehøver å ven fe på døden for :å- komme i Guds rike. B åde Johan Ludvig og · ha~s ' bror Christian Ditlev Reventlow de hådde hinilen her på jorden de var lykkelige og· -frie - mennesker; eler visste at de ord Jesus sa· for 2090·år Siden; de er de · samme' ennu: «Se Gtids .;rike .-er ·tnneni , .. eder.» . ...
La oss lære det av d em - å v ære g l adeog ta d enne gl ed e med o ss fra d ette sted, h vo r de har le ve t o g sa del d en - l a oss a ll e l ære a h a Guds rike i oss nu - de t vil !li osi de n o i ede O<T ::, ::, den kj ærli g het d e hadde, og so m l ært e d em å fav n e hele v erden med kjæ rlighet. Og ha r \l i de nn e kj æ;-lighet, så vil vå r t li v ogs å sett e qet r ett e r r eg p å de steder. h vo r vi' k o n1111 er h en Ti kj ærli g h ete n
f år «Ørkene n og d e t ørre steder til å g l ed e si g og de n Øde 111 a rk ti l å fryde si g og b l om str e so 111 en r osen h ave. »
M åt t e v i no r ske f ør ere, so m had d e den st o re g led e å væ r e med derned e, o g~>å ha br agt d enn e g l ede rn ecl oss hj e111 til Nor ge, o g o v erf ø r e cle n p :i vå r e egne k j ær e spei de r p i ke r.
Om Julen og Juleskikke.
( Inntat i m ed till at el se.)
Flere har visst m ed o rd et jul u te n vid er e fo rbundet fortellingen 0 111 Jesu fØdse l. M en 5, å har han sid en spurt : Hv o rfo r k a ll er vi d et cia j ul ?
At navn et ikke har sin opr inn el se i kris tendomm en er vi ss t. o g el et h a r h ell er int et m ed Jesu f Ødsel å g j Ør e; ti jul ( j o l ) og jul egj es t ebu d (j o i abod og J61aveizla) v a r almind eli g kj ent i N o rge lenge f pr kristendomm en bl ev inn fØ rt. Jul ef estene holdtes• , hvis j eg ikk e t a r f eil, mi d t i j a nu ar. Ko ng H å kon den god e fikk d en fl y tt et til slutnin ge n av desember uten å forandre d en ell er f å kri st en jul efest innført. Fornkjell en var bar e at d en hedensk e jul nu holdtes sa mtidi g m ed d en kristn e f est. Herved kunde el en kristn e jul s id en l ett er e avl øse den hedenske; men derav kom el et o gså, at n avnet og flere hedenske ~'kikker har h o ldt si g like til nu. Navnet jul (.i61 , h_j6l) b ety r et hjul. Noen forklarer da festen holdt som gled e ove r at å r et nu likesom dreier rundt. så d agene ble v l eng r e fr a, som man trodd~, 24. desember - egentli g er de t jo d en 21 -:- Andre forkl a r er d en som h o ldt til ære for Fre_y, der blandt ann et og så var solgud. Da blir festen derig_jenn em en g led esfest til ære for solen, som vinner seir over m flr ket. D enne opfatning -er vi~stnok den r e tteste, for ved den forstår man også lett skikken å skaffe sig flesk
(s k ink e, sv i nehode ell er ribbe) til j ul en, n år 1n a 11 vet, at svi n et va r hell iget Frey, hvi s ri ded y r er g :i lte n G u lli nbu r st e
Mj Øcle n , so m man of te skaffer si g t il j ul e11 1 va r vå r e h edens k e forfedres yncl l ings dr i kk, og v ed g j es t eb ud og f es te r f l Øt cle n ri k el ig
Mi dt ·i ele h edenske skik k er bl and et sig også sk i k ker, h vis opr i n nelse er k ri ste n.
H er m å 111ai1 fØr st nevne bruken av juletrær. De tte tre sk al v i sselig fore 5.ti l le l ivsens t re i Pa r ad ise t , h vo r fo r h ar man også valgt d et ev i ggr ønne h e. -
Bruke n av stje rn ene i t oppen el l et eng l en er ·også frems tillin g av ele begivenhe t er so m t ildrog si g v ed Jes u f Øcl se l.
D erim o t for kl arer mange b ru ke n av j ul elysene ~om h edens k sk i k k Enke lt e t ror at de r ved skal lysets seir fr emsti lles , and r e t ror, de betegner l ys-alf ern e, g ude n Freys· o m g iv el se At ter andre tror, ele sk a l fo r es t i ll e l yset i te mp l et . I T ysk l a nd t r o ,· m an at tr ee t og l ysene sa mm en sk al fremst i lle t r ed • di e Eb er esc h e, som et Øi ebl ik k - veci so l neclga'n g - l y st e kl a rt og med l ys, som in tet v in dpust kan s•lukke
Skikk en å gi gaver va r også a lmi nde li g ved diss e f est er f Ør kr i st en do mm en. , M en de nn e sk ik!< er b eholdt, fo r di cle 11 i kj ær lig heten t il m ed m en nesken e gir si g u t trykk. N avnet jul ekl a p p, so m disse gaver har, skriver si g fra at m a n f Ør plei et å kaste
pakk en e inn av vinduet eller c!Øren, i~let man klapp et. Sa111ticlig pas~ret man på at mottager en ikke .fikk s·c g iveren. Dette har holdt sig i den skikk at ma n p l ei er a legge gavene innpakket under juletr eet.
T i l julen knytter sig også mange slags tro og o ve rtro , l evninger fra midd elald ere n. Da troelde m a n f. ek s., at hvis man juleaften holdt en sa.lrneb o k p å rygg en og slo d en o p og leste de n opslåtte sa lm e, så skuld e man av den kunne l es e sia til sin I:> ~kj eb ne, o g g ikk m a n utenfor hu set og kikk et inn g j en11 e111 vind uet på dem , so m satt i værelset, så sk ulcl e m a n av el et kunne se om alle, so m var inn e, sk ulcle l ev e et å r til ell er ikke Hvi s man nemli cr • I:> så en el l er a nn en uten h o de - d ett e kund e v ære s kj ult- p å en ell e r a nn en rn å te - ~å skulcl e ved-· k o 111 rn enele cl p inn en å ret va r ornme. M a n troclc!e a ! p å en s l i k n a t t so m jul en a tt måtte el e overnaturl ige k r efter i s ær st å menn es k ene n ær.
De n cld g icla g er u ttrykk et: « Hvis ikk e alle juleme r k er sl år f eil , så - » mege t g j en g s Dette · uttry k k sk rive r si g fra f øl g ende : Lik e til midten av el d JG år hu n elr e re g n et m an g j e rn e elet nye å ret :,om beg y nn end e el en 25 d esemb er, ele f ørst e 12 cl Øg n - og isæ r netten e - va r h ellige Herfra har de n tys k e j ul s1itt n avn, id et W eina chten b etyr :. helli ge net t er. Man t ok så m er k e på været ele 12 fØ rs! e d ag er ef t er jul og opskrev dette i tak et, idet man trodd e, at været el e 12 dager vilde svare til v ær et i å r e! s 12 m å ned er. H adde altså en dag uvær v ilcl e d en til svarend e m åned bli stormfull. Å gå inn p å ele forsk j elli ge jul el ek er vilde bli for vicltlØftig. Jeg vil bar e kort elig berøre skikken « å gå jul eb ukk » Som n av n et antyder, utklædh~ man f 9fr en p er so n , svertet hans ansikt og satte bukk ehorn på hans hode. Denne «bukk»s betydnin g var forskjellig på de forskjelige steder. - · M en skikk en å gå jul eb ukk henger visstnok også ~ sammen med clen såkalte narrepav e eller jul ebisp, som man fØr utnevnte Enkelte f Ører skikken like -tilbake til den romerske saturnalie fest , som feireaes, nettop ved solhvervstid. ·
Nu vil kanskje en sp ørre: Hvordan vet vi al Jes us er f Ødt 24. desember.? På det er å svare at året vet vi dessverre slet ikke. Vi vet at d'er var hyrder ute på marken og voktet hj,o,rdene si•ne og mange mener at de beviser at det ikke kan være iJå den tid at Jesus ·er fØdt - orn vinteren var fårene inne, sier ele. Det er mulig at de frar rett, men det har litet at si for oss,. For det e r jo ikke dagen, vi feirer, men begivenheten, at Jesus blev
fØclt. En dag må han jo vær.e fØdt, og når man n~ har val gt d enne clag: så kan vi likeaodt feire hans fØclsel på den dag som på en annen~ Men hvo rdan er n~an da ko1~1met til å velge denne dag? Jo, for~ klarmgen er visst d enn e: Ved alle de 4 «solskift» - v!ntersolhverv, vårj evnd øgn, ·sommers_olhverv og h Ø~.ltJ ev ncl Øg n - pl eiet menneskene å holde store f es tligheter. Nu blev den 25. desember ansett for vintersolhvervsdag og kaltes som sådan «den kor!este>>. (bruma). i'v1en tillike haf den · navnet «den "ub ese irecles f Ød~elsdag» ( dies nata li~ soiis invich). D e gamle romere tenkte på solen, hvorfor dagen o gs å k altes « den ub eseirede so1s føctselsdag» ( dies sol i rr in v icti) Folket, som imicllert.icl mer oa mer I:> glenite oprinnelsen til navnel}e, idet hedenskapets mak t. forle,~gst var brutt, opfattet «den ubeseirede » sqm Je~1us, eler jo var d en eneste ·sanne,' ubeseirede; og ordet «sol» overf ørte ele lett på ham ·som var «r ~tlfe rdi g hetens ml». Nu var .den _ 25. · desember f-Øclselsclagen for denne ubeseirede, altså måtte Jesus være fØclt på denne dag Omkring denne dag dannet sig en hel festrekke. For å kunne feire julen rett måtte' man forberede sig; derfor fik man adventstiden, og efter den egentlige jul fulgte en 12 dages fest til 6. januar, som kaltes epifa1:ias1- eller åpenbarelsesdagen, og h95iticleligholcltes med en fest, ~pif~niasfesten, til -minn (;! om de -vise fra Østeu, som kom - til Betlehem fo_r å tilbe barnet. Hvor mange ,·cte var forteller bibien ikke , så det er ikke sikkert; at de var 3 som tradisjon en forteller. Bibien sier : «noen» , ·altså vår elet fl er enn 2 og det hår neppe vært mer enn 3 å 4. At de var kong er er imidlertid aldeleSJ utelukket - konger · plei er jo ikke å reise for å tilbe fremmede lands konges ønner, de kunde lett bli en fare for dem. Når man har gjort en av den til en neger som kom fra syd, så stemmer def ikke med biblens utsagn at ele kom fra øst. ·
Men den 6. januar sluttet oprindelig julefesten, men den var så avholdt at man seriere utvidet den med ennu en uke, til 13. januar. Men med «20d~ dag jul» var festen uigjenkallelig slutt.
SkjØnt feste ner optatt -fra hedningene, så er den dog ikke optatt av efterlignelseslyst. Trangen til å fe~te sig om ·en b(?stemt dag som fØdse_lsdag· for Jesus var stor og har alltid vært stor, festen er clen dag i d~g den som omfattes med·mest kjærlig~e~.
· H. M. 0. .- ·
