SPEi DERPI KEN
FOR NORSK SPEIDERPIKE..,.FORBUNN
APRIL 1928 3.
"Jeg lover
Je g velger mig april fordi den s torme r, feier fordi den s miler , s m e lter - fordi den e vn er e ie r fordi d en kr efter v e lter ; i den blir s ommer til. Bjarn so n.
D e t er D eres måned - speide r piker, på flere måt e r, først d er igjennem a t D e re har tatt Bj ø rnsons ord til valgsp rog m e re enn Dere selv vet. Dere f ø ler pakten med denne skjønne v å rmån e d - D e re f ø ler den dype forbindels e Da går det fort mot s omme r -:- rivende fort Alt det som prøver å gjemme p å vintertegn - sne og kuld e, dvale og hvile i naturen blir helt feiet tilside av det som smiler og smelter og kreftene velter. Og hvor festlig er det ikke å være med på det alt , livet, bevegelsen, farten . Så smiler Dere med. Der er noe som driver Dere fremover - og det har hast. Hvad målet er vet Dere ikke så sikkert - men der er noe som venter. Og Dere går det så glade imøte - så visse og sikre på at det er no lyst, noe godt, noe rikt det vi går til. Det er vandringen «med det freidige mot».
Jeg tror ikke alene at Dere har rett når Dere s miler og venter. Jeg tror også at Dere har rett når Dere ser at målet langt - langt der fremme er Soria Moria Slottet.
For dithen peker den vei Dere går, den Dere har valgt å gå når Dere med de sterke viljerde mange krefter, de rike evner og det. store mot samles St. Georgsdagen og sier påny: Jeg lover.
For oss - langt oppe mot nord får det sin særegne betydning at den dag er en aprildag -
en dag da vi ser hvordan der kalles på nye krefter i alt spirende liv - på nye krefter og viljer i oss.
Allikevel er april bare et steg på veien - frem til det som venter: sommeren. Men fremover går det - og fort går det fordi solen kommer høiere og høiere på himlen for hver dag som går - varmer mere, lyser mere.
St. Georgsdagen er også for Dere et steg på veien. Foran Dere ligger hverdagen som skal ta imot innfrielsen av det løfte Dere gir. Men der er en sol som varmer. -
Vi feirer iår vår største fest i begynnelsen av april, Påskefesten. Vi skal folge en som levet på jord med rikere evner, med større mot, med varmere kjærlighet enn noen annen. M~n Jesu vei går mot korset på Golgata, går mot det å ofre alt for andre.
Når da Gud kaller på Dere - på Deres mot, på Deres tro, på Deres evne , kaller på Dere som avlegger speiderløftet: Kan og vil Dere da folge ham på den vei ?
N. C B.
sterke begeistrende varme, ærlig og sann, bygge det inn i sitt håp og sitt virke da først blir landet din sollyse venn og din kirkeTrondhjem 3. 3 28
Thor vald E. S olberg, For s tm ester Landet
rundt.
Bergens krets
5te Bergens tropp var lørdag 1 4 j a nuar samlet til avskj e dsfest for troppens man geårig e fø re r fru Gudrun C. Helges en.
Hun stiftet troppen 7 . april 191 8 o g ha r været dens fører fra første stund, lik e ti l hu n fo r e t par år siden tok avskjed som aktiv forer.
Prolog
ved åpningen av speideruken i Trondhjem 4. til 12. mars 1928 oplest av landschef frk. Kari Aas.
Speidere! se mot vinterdagen, og mot våren mot arbeidets alvor og arbeidets plikt og mot livets skinnende rute og gryende dikt!
Vi øiner en seirende, vinnende skare, trofaste hender om fanestenger, spenstige gutter, flagrende kjoler, speidersymboler på arm og på hattDypt i ditt hjerte gror der en higende, blivende skatt i din lengsel, som går ut der, hvor sollyset vrimler sig gyllent og gavmildt inn i ditt sinn -
Speidere! husk dine trofaste løfter - din faneed ! Husk at din vinning er alltid å være vern om det svake, aldri å kreve gjengjeld for gaver du gav, men at gjerningen selv er det store som fyller sinnet med fred. Fedrenelandet er speiderens evig levende merke I speiderens hellige kall er å verge sitt land. Verne dets fred og dets heder med ungdommens
Hun var en dyk tig fører hel t igje nne m og den rette til å bringe pikene til forst åe lse av h va d det var å være speiderpike ikke b are i d et ydre m en også i det indre, - alles venn, all t id parat til å hjelpe, aldri rådl øs, like munter i lek som alv orlig i arbeide. - Derfor var det da også vårt ø nske at den siste gang hun nu var med oss, skulde bli et varig minne både for henne og for oss.
Troppens lyse hoder hadde tolket sine følelser på rim , og stemningen steg betydelig, da vi bl ev hilst velkommen av pat rulje fører Vally med følgende .
Iaften vi alle er samlet til fest for å være vår troppsfører Gudruns gjest, og Gudrun fortjener jo d enne ros nu når hun skal forlate oss
Vær velkommen da Gudrun til denne fest du er jo iaften vår hedersgjest og alltid vi minnes den gode tid da du var vår fører, både barsk og bl id.
Vær velkommen dere kretsførere kjære og jeg håper at dere i aften glad må være og at speiderånden vil være med oss alle, at den ikke ned av humøret vil falle
Komiteen jeg også ønske velkommen må for uten den vi ingenting kunde få. Vi ser jo at de har strevet og stelt istand og nu skal vi more oss så godt vi kan.
30
SPEIDERPIKEN
~~~ '=C:> ltV<:::>$.)-c.:>t~'-<::>~-'J
Vær velkommen alle dere speiderpiker for fest e r vet jeg at dere liker , o g kake ne tror jeg nok godt d e re smaker isæ r dem som Margrethe baker.
Vi s kal tale , drikke og spi s e o g innime llem s ynge en vise, s om s p e iderpikene selv har lave t , for li t e gran er d e begavet
Tore M a r g r e th e takket p å troppens v e gne for G udru n s g od e virk e og ø n s ke t h e nne god reise til Ame rika og alt g od t i d et ny e fe dreland. D e re f te r bl ev vi ove rras k e t med to sange r fra s p e i d e rp ik e n e og e n kort morsom fra komiteen h vis r å d vi alle fulgte og g jorde et v eldig innhugg i d e hj e mmeb a kte kaker. - Som avskjedsgave blev Gudrun ove rrakt en skind skriv e mappe med o n s ket o m a t den vilde bli b e nyttet flittig til ford e l for troppen. Hun t akket hjertelig og håpet a t v i ogs å v ilde s kr ive riktig ofte til henne , og at v i vi lde a rbeid e for fr e m ga ng i troppen.
S p e id e rpik e n e underholdt så med sku es pill o g sa n g o g da vi s lutt e t op var vi nok all e enig om at v i h a dd e h att e n f e s tl ig s t und s om vi alltid vil minn es
E
Møre krets.
Kri s tian s unds avde ling 19 28 den 2. fe bruar Kr. s unds I. tropp h e le 9 å r var i den anledning vi hadd e en fe s t
. C .
for lands og kretschef vi ropte et leve. Programmet fulgte så slag i slag med sang, musikk og taler for tropp og dag. Derpå blev gamletroppen høitidelig delt i 2 I. og 3. Kr.sund ut av den skal gro så husk nu dere i N. S. P. F. alle tre tropper blåspeiderpiker dere i Kr. sund kan kalle.
m e d mor og far og bes temor som gjest. Kake bod vi d e r efter Trondhjems mønster laget hele dag e n med vafler og formkaker vi kavet. Gratistombola vi også fikk istand av alle de vakre ting vi lage kan fikk mor og far trekke hver sin ting ganske gratis, servietter med nydelige sting. Hele dagen vi pyntet i «Totalen» og riktig vakker var den hele salen. kl. 8 presis begynte vi festen med sang parade og andakt fulgte med engang. Årsb e retning, samt «Tuppen og Lillemor» det siste av en liten og en stor. Senere kom vakker pianomusikk derefter troppsføreren vår på talerstolen gikk, hun leste op telegrammer og breve
Bevertningen kom presis kl. 1 o vartet op og strevet tilgangs gjorde vi bel es se t med brett , kopper og kaker, vi trippet omkring med de deilige saker. En speiderpike så med god klang sang den rørende «Fiskerguttens sang». Bifall den fikk det kan du tro særlig fra galleriet hvor guttene stod. Stjerneutdelingen så vi fikk frem og tilbak e på gulvet vi gikk hentet våre stjerner med stolte blikk fu l gt av foreldrene med smil og nikk. Dekl amas jon manglet heller ei le dsaget av musikk, ja bare tenk dig. Et kapit e l av « Peer Gynt» så kom Pe e r og Ase på scenen vandret op. S å r ydd e t v i salen og trampet i takt, g ikk i marsj og lekte «Ut å gå på brandvakt». Kl. 12 vi sluttet med parade og sang men det vil jeg si for denne gang. Frk. Sitter, Aas og Meyer, Sanne og fru Brinchmann redaktør, kund e ha kommet og satt på festen litt mere kulør. Men det en ikke kan få nytt e r det ikke å tenke på, sa fanten han sultet som før. P. S. frk. Østby kan være sikker på 1 o % av overskuddet hun skal få.
Ragnhild Jørgensen.
Fra Alesund.
3. Oslo troppssang: Jeg blev så glåd da jeg så der i siste nr. av «Speiderpiken» blev slått til lyd for at ovennevnte sang skulde forandres slik at den også skulde gjelde andre byer. Her i Ålesund har vi nemlig forlengst gjort det, og jeg ber forfatteren så meget om undskyldning.
I sommer hadde vi den glede å ha endel av 3dje Oslo speiderpiker på besøk inne i vår hytte på Rødset i Brusda,len. Da lærte vi deres kjekke
SPEIDERPIKEN 31
troppssang, og da vi så ihøst hadde aftenunderholdning til inntekt for hytten, åpnet vi hver forestilling på følgende måte: 3 speiderpiker stod mitt på scenen, alle vi andre i en halvcirkel i bakgrunnen, med et norsk flagg på hver side. De 3 småpiker sang da følgende sang, og vi andre stemte i refrenget: Når sneen ligger hvit og ren og glitrer bort på Sula, norske vinter frisk og kold og klar, hvem jager da så feiende og fykende forbi en borti løipa slik en vinterdag.
Refreng:
Jo, det er Ål'sunds glade speiderpiker o. s. v. Om sommeren når Brusdalen er lysegrønn og vakker o. s. v.
Refreng:
Jo, det er Ål'sunds glade speiderpiker o. s v. Når speiderpiken har fått fri fra skolen og kontoret efter dagens kolossale slit. Hvad er det da som optar tankene hos små og store når de skoleleksene er kvitt?
Refreng:
Jo, det er hytta som vi liker så vakker den der, inn på Rødset står, den rummer Ål 'sunds glade speiderpiker. Hurra for hytta gjerne dit vi går.
Idag da vi har aftenunderholdning vi vil be dem gi oss noe mynt.
Vi trenger nemlig penge til eiendommens rydning derfor nu til dere her vi tyr:
Refreng:
For vi er Ål'sunds glade speiderpiker; vi mangler penger kassen den er tom. Men for det, nei ingen sure miner vi sier bare tusen takk fordi de kom!
Som dere ser fikk vi ikke' alltid linjene til å rime; men som opsang gjorde den sig utmerket. Med forfatterens tillatelse vil enhver by kunne omskrive denne sang så den passer for et hvilketsomhelst sted hvor der er speiderpiker. Og jeg er sikker på at forfatteren i en håndvending omskriver den slik at den passer når «Norges glade speiderpiker» enten er forsamlet i leir eller reiser ut av landet.
«Kjære forfatter, vær så snil å gjøre dette, så vil vi alltid være Dem takknemmelig .Ålesund mars 1928 Anna Mey er. Så hør forfatterens ord: Sangen tilhører Oslo, og er skrevet med henblikk på Oslo unge piker Hvis alle disse forandringer gjøres, vet man s nart ikke hvor den hører hjemme og det er ikke morsomt.
En annen ting er at sangen kan gjelde Norges speiderpiker i leir ute eller hjemme . Ved leilighet skal den komme gjeldende for alle Norges glade speiderpiker. Agot Brin chman n.
Oslo krets.
iste Ljan speiderpiketropp feiret sin I års dag den 26. mars Endel speiderpiker fra Lilleaker og 3dje Oslo var invitert s om gjeste r sa mmen med kretschefen
Da kretschefen efter den l ange re ise va r s vært sulten blev der servert deilig te og Telja kringle og boller samt bløt kake. Der e vet nok ikke hvad Telja kringle er, men det er veldig go d t . Bare vent til dere besøker redaktøren i go d t hum ø r så får dere kanskje en bit.
Efter teen blev troppens nye flagg av kretschefen overrakt til Aslaug P e d e r sen, hun har i det forløpne år m øtt på alle møter, og fantes av den grunn verdig til å mot ta d et. Flaggvakter blev de to minste i troppen, små er d e men ivrige Efter flaggparaden blev årsstjerner o g møteknapp utdelt.
Da troppens kjekke fører nu i april reiser over til våre speidersøstre i Englamd for et tidsrum av et helt år, blev den nye fører innsatt i sin stilling, og en ny patruljefø rer utnevnt.
Aftenens underholdning foregikk ved leirbålet, hvor vi fikk se og h ø re noe uendelig vakkert. Det var «Hvad leirbålet fortalte». Speiderpikene satt rundt bålet og «Flammen» i en lys speiderpikes skikkelse, klædd i rødt og gull svarte.
Om bålet talte sannhet tviler jeg litt, men det hele var så vakkert, at kretschefen gråt. Da det er mig forbudt å fortelle hvad bålet fortalte, kan jeg dessverre ikke fortelle det. Men hvis leirbålet atter St. Georgs dag taler skal dere få høre det.
Tilslutt lekte vi inntil vi i hui og hast måtte springe for å nå toget. Takk Gerd for din hyggelige fest og hils våre speidersøstre i England.
«Fyllepennen».
32 SPEIDERPIKEN
En speiderpike er hjelpsom.
Eva satt og tenkte; og når hun gjorde det, så måtte det være noe særskilt om å gjøre.
Saken var nemlig den at føreren for «Rosepatruljen» hadde foreslått at de alle sammen s kulde gjøre så mange gode tørner som de bare kunde og skrive en liste over dem til næste patruljem ø te så s kulde de se hvem som hadde de fleste. ' Fors lage t var blitt vedtatt med et ekte speiderhurra.
O g nu s att Eva og funderte. Uff, nei! Det var ikke så lett å finne på gode tørn, san . A gå ærend for mor e ller vaske gulver, det kunde en da ikke k a ll e g od tørn! Nei, en fikk nok se å finne på no e a nn e t. Eva reiste sig, satte speiderhatten k jek t p å snei og trasket nedover gaten, for om muli g å opdage noen hun kunde hjelpe.
Hun gikk gate op og gate ned hele formidd age n og blev sliten og varm, for solen skinnet ub a rmhjertig ned på den t ø rre , støvete byen. D a me d e tt fikk hun se en gammel mann som drog e n t un g håndkjerre Her er en god tørn! Eva s prang bort til ham og begynte å skyve på. Alt g ikk godt og vel en stund, men så opdaget mann e n henne
«Heng ta lasse, din filleonge ! Det er tongt nok før!» ropte han sint, og Eva tok tilbens litt fortere enn svint. På hjørnet ved baker Ruud t ø rnet hun mot en gammel dame , og denne slapp i forfjamselsen ned vesken sin. Eva b ø iet sig for å ta den op for henne , men da rev damen vesken til sig og ropte : «Slepp veska mi di stygge jente! Stjele fra en stakkar som itte har mere enn hun behøver sjøl!» Og Eva, stakkar lusket slukøret sin vei.
Nei, dette var for galt! Det så ikke ut til at folk forstod sig på speiderarbeide! På næste hjørne møter hun Aase, patruljeassistenten.
«Nå, Eva, hvordan går det?» spør hun. «Hvordan det går, sier du? Det går verre enn galt!» Og så fikk Ase hele historien og en god latter.
«Du får ikke gi dig. Håper det går bedre næste gang!» sa hun og gikk.
Eva gikk videre, ikke så svært høi i hatten akkurat. - ·
Utenfor stasjonen blir hun var en dame med en veldig oppakning. Hun ser svært urolig ut. Og Eva iler bort til henne og spør. «Unskyld er der noe jeg kan hjelpe Dem med?» «Ja,» svarte
damen, «jeg skal med skibet, og det går om et øieblikk, men det er uråd å få tak i noen som kan hjelpe mig med bagasjen, så hvis -». «Jeg kan hjelpe Dem,» sier Eva raskt, tar en stor kuffert i hver sin hånd og drar sin vei. Da de kom til brygga, sa damen: «Se her, ta denne, og takk skal du ha,» og hun leverer henne et kronestykke. «Takk, jeg skal ikke ha noe,» sa Eva. «Joda, bare ta den, du har visst fortjent den!» Eva nekter atter å ta imot. Damen ser forundret på henne. Aldri har hun truffet hverken gutter eller piker som ikke har tatt imot betaling for en slik tjeneste. «Jeg er speiderpike,« sa Eva, «og vi tar ikke imot betaling for å hjelpe. Det er vår plikt det .» Hun hilste og gikk videre på sin runde for å gjøre gode tørner.
H . N. Hamar 2.
Kom hit speiderpiker.
Mel: Mens Nordhauet bruser
Kom hit speiderpiker fra bygd og fra by!
Kom hit fra det fjerneste fjerne!
Husk det er vi som i flaggets ly om brorskap og fred skal verne!
Så kom da hit å ta et tak for speiderpikenes gode sak!
Husk at det er vi som skal sprede lys og glede i vårt rike. Og om du av sorg eller motgang brys, så må du dog aldri vike!
Ja kom så frem og slå et slag i ly av troppens kløver-flagg!
Så kom da hver speider fra bygd og by! Bli med å spre lys over landet!
La av oss norske stå det ry, helt over til fremmede st~ande: «I Norge lever en ungdom sterk som alle bygger på et mektig verk!»
H.
N. Hamar 2.
SPEIDERPIKEN 33
Blåveisenes ferietur.
Av fru Ingrid Stig. (Fortsettelse.)
«Si nu ingenting, gutter, så får jeg se om jeg kan kjenne Astrid igjen,» sa fru Berg. «Jo, det må være dig,» hun pekte på Astrid. «Du har den samme viktige nesen, du hadde som hten. Ja, har jeg ikke rett?» Alle småpikene lo, og Astrid blev litt rødere i kinnene; hun pleide nemlig ofte å snakke om «sin klassiske nese», som hun var svært fornøiet med. Fru Berg viste dem op i «leiren», som guttene ertende kalte loftet. De hadde ikke desto mindre gjort det riktig koselig for dem; hengt op tepper til forheng, satt op vaskestativ og en lang havekrakk til a legge tøiet sitt på.
«Dere vil vel gjerne stelle dere litt og bytte av dere de store stovlene, kan jeg tenke, og så får dere komme ned og få aftensmat, da.» Fru Berg gikk nedunder igjen og småpikene ordnet sig på beste måte. Aftenen gikk altfor fort for dem, de hadde det så koselig. Hr. Berg fortalte om turer han hadde tatt på forskjellige kanter av landet; guttene viste fotografier fra den sis t e leiren de hadde vært med på, og før de visste ordet av, var det køietid Næste dag skulde de følge fru Berg til Hitterdals stavkirke, blev det bestemt.
De var temmelig trette alle fem, så de krø p fort i soveposene sine og sovnet næsten øieblikkelig.
X ,
Søndag morgen, da Astrid våknet, kunde hun først ikke begripe, hvor hun var. Hun satte sig fort op; og da hun fikk øie på sine venninner, som lå og sov i mere og mindre plastiske stillinger, husket hun. Hun listet sig bort til loftsvindhet og så utover. Helt dernede lå Hitterdalsvannet blankt og stiJJe, og der var Salpeterfabrikken med de høie tårnhusene, og så byen opover. I grunnen syntes hun ikke, det var lenge siden hun bodde her, og løp omkring og lekte med Per og Bjø rn; hun blev stående lenge og se på alt dette kjente. Nu begynte de andre også å røre på sig, og spørre efter været, som alltid var det første de forhørte sig om om morgenen. Været var herlig og følgelig var humøret strålende.
«La oss endelig skynde oss, dere,» sa Gerd,
«tenk så flaut om de m å v e nt e p å o ss. » Og de skyndt e sig så, a t de blev fø r se lve g u tt ene. Straks efter froko s t e n kom b il en, s om skulde kj ø re dem til kirken. «D et b li r li tt for langt for mig å g å , og dere h a r v e l h e ller ik k e noe imot en biltur, » sa fru Berg.
Kirken er stor , t i l en stav k ir ke å væ r e , og det går svalgang næsten rund t h e l e. Klokke n h enger i et slags tårn som er byg ge t for s ig selv ve d si den av selve kirken , støpul kall es d e t . Inne i kirken er det temmelig dunkelt, end a d et e r satt i nn noen nye ruter, som ikke pas ser god t samme n med alt det gamle S ø ile r o g d ø rer e r rikt u tskåre t med fantasti s ke dyrefigurer og bl o m ster. De t var så fremmed og rart for små pike n e, s om v a r vant til de nyere lys e kirken e ; e n egen ste mning over alt ; mennene satt p å den ene sid e av midtgangen og kvinnene p å den a ndre D e s iste for d e t m este i nasjonaldrakter ; stramme li vst ykk e r utenpå hvite trøier og håret s urr et i n n i k u l ø r te b å nd og bundet rundt hodet Ef te r g ud stje n es ten bilte de tilbake til byen , og resten av da g en hy g g e t de sig med å g å rundt og bese s ig i byen m e d guttene som førere. Endnu e n natt tilbrag te d e i « leiren» på loftet. Men denn e aften varte de t nok adskillig lenger før de sovnet. De hadde s å gress elig meget å snakke om alle sammen; men tilslutt blev det da stille og «blåveisene» gle d inn i dr ø mmeland.
XI
Næste formiddag fulgte guttene d e m til stasjonen og de tok toget til Brevik. F ø r de kom til Hjuksebø, reiste de over en forferdelig høi bro Skien så de ikke stort av , for stasjonen ligger ovenfor byen Kommet litt forbi Eidanger st. fikk de se det første gl ø tt av sj ø en og da skjønte de det var ikke langt igjen. Snart rullet toget inn på Brevik stasjon. Borghild fikk øie på ' sin tante på perronen og vinket av alle krefter, så tanten kunde ikke undgå å se henne.
«Velkommen, velkommen speiderpiker, hilste hun da de var kommet ut av toget. «Så snålt ' at dere vilde komme og besøke mig. Mannen min er ute og farer nu, så jeg er så meget alene, ser dere.»
34 SPEIDERPIKEN
«Hvorfor har du ikke Nora med dig, tante?» spurte Borghild.
«Nei, hun ·sover formiddagsluren sin nettop nu. Den er hun nok ikke vokset fra ennu.»
«Dere kan tro hun er deilig,» forklarte Borghild. «Jeg har bare sett henne på fotografi, men hun ser så bedårende ut. Bare vi ikke kommer til å , klemme livet av henne , før vi reiser.» «Nu får vi se å komme oss hjem til middagsmaten. Sånne jentunger pleier bestandig å være sultne, såvidt j eg hu s ker fra mig selv.» De gikk gjennem rare krokete gater og kom til et litet hvitmalt hus.
« He r e r d et, værsgod å gå inn, og fru Holte å pnet g jes tfritt døren . Lille Nora var våknet og k om st a bb ende mot dem , en liten lys, lubben tulle, som to k d em alle med storm Alle vilde løfte på henne og bære henne, de formelig sloss om henne, så N oi-a tilslutt fant sig beføiet til å oplyse: «N oia tan då alene.» Så måtte de naturligvis klemme henn e e nda litt mere. Om eftermiddagen foreslo fru Holte en rotur i snekken deres, og så drog de alle syv , for Nora måtte naturligvis være med, ut ti l en a v øe ne. De hadde nok lyst på et bad småpikene, men da d e ikke hadde badedrakter med, sa de ingenting om det. Kommet ut til øen spurte fru Holt e, om de ikke vilde ta et bad, hvis de trodde , de fikk lov av mor da. «Badedrakter har jeg her i kurven,» la hun til. «Jeg kunde j o tenke mi g at dere ikke kunde dra p å badedrakter også i ryggsekken ; derfor tok jeg med mine gamle og et par jeg har lånt for anledningen.»
De var ikke lenge om å komme i vannet, skal jeg si, og Nora hylte av fryd over alle de kunster de presterte Dessverre kunde de ikke bli så lenge derute på den deilige øe n, for lille Nora måtte hjem og legge sig. Mens de satt og spiste aftens ringte det i telefonen, og en skulde tale med Gerd Det var hennes far, som var kommet til hotellet med bilen om aftenen, for å kunne starte litt tidlig næste morgen. Det blev bestemt, at de skulde møte utenfor hotellet næste morgen kl. 8. Oppe på det lille kvistværelset måtte de også ligge på flatseng, fire av dem; og det var ikke stor plassen tilovers på gulvet deroppe; men det generte ikke speiderpikene, de sov like godt for det.
XII
Så satt de i bilen alle fem og viftet farvel til Borghilds snilde tante. Nu var det bare denne siste delen av turen igjen; og den gikk fort.
Avsted rullet de kilometer efter kilometer. Reiste gjennem Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Holmestrand og Drammen. Da de passerte Tønsberg så de Slottsfjellet med tårnet på, men ellers kunde de dessverre ikke stoppe og bese sig, for Gerds far hadde travelt og måtte være tilbake så fort som mulig. Gerd skravlet og fortalte og la ut, så hennes far tilslutt sa, det skulde bli bra å få høre det omigjen senere, for nu gikk det ganske rundt for ham . Så var de da tilslutt vel hjemme. Alle mammane og pappane var fornøiet over å få småpikene sine så kjekke og friske tilbake. Og småpikene selv! Ja, de var så glad og takknemlige over å ha fått denne deilige turen. Det skulde bli noe å trekke frem igjen og snakke om i vinterens løp.
Rekruttbrownier.
Oversatt for «Speiderpiken» efter Sir Robert Baden-Powells
«Handboo/cfor Brownies or Blue Birds». Av «Mygg» Trondhjem.
Lydighet
Hvis en brownie lover å gjøre en ting, så mener hun det vil være en stor skam hvis hun undlater eller glemmer å gjøre det. Med andre ord når en brownie lover å gjøre en ting, så må man kunne stole på at hun vil gjøre det. Du lover som brownie å gjøre din plikt mot Gud og Kongen. Det betyr at du skal være lydig:
I. Mot Gud. A være lydig mot Gud vil si aldri å glemme Gud, men å huske på ham i alt du foretar dig. Hvis du ikke glemmer ham, vil du aldri gjøre noe galt, hvis du, når du gjør noe galt, husker på Gud vil du straks holde op med det gale du gjør.
Du har lært å be bordbønn før og efter måltidet. Som brownie skal du takke Gud for alt du har fått, både mat, en morsom lek, eller en morsom dag. Det er Gud som har gitt dig alt det gode, så du bør takke ham som du vilde takke en annen for det gode han gav dig. Gud har vært god mot dig, så det er din plikt å gjøre noe til gjengjeld. Det er din plikt mot Gud .
Mot Kongen. I brownietroppen lyder browniene sin førers ordrer. Slik er det også i vårt land. Det norske folk er som en stor tropp, det har bare en chef, Hans Majestet Kongen. Så lenge som
SPEIDERPIKEN 35
du ser op til ham, og lyder ham, vil deres arbeide bli heldig, likesom i en arme i krig, eller et lag i en fotballkamp, hvor alle lyder deres kaptein. Hvis enhver skulde gå frem eller spille som han selv vilde, blev der ingen lover og ingen orden. Men hvis vi «leker leken» og gjør som vår konge leder oss, vil vårt land alltid være lykkelig . Og på samme måte må en brownie lyde sin leders ord.
Den gode «tørn» (gjerning). Så var det det annet løfte, nemlig å hjelpe andre folk hver dag.
Browniene og speiderpikene har ord for å vær.i lykkelige og glade. Hvordan tror du at de kan være det? Ved å løpe ute og leke speiderleker? Ved å tende bål og koke deres egen mat? Ved å følge sporene efter forskjellige dyr og lære alt om deres levemåte? Ja, de gjor alle disse ting, og har det morsomt, men det er en meget bedre måte å bli lykkelig på. Det er meget enkelt. De blir det ved å gjøre andre folk lykkelige. Det vil si at hver dag gjør de andre en glede Det er det samme hvem de gjor glade , en fremmed eller kjent. Og gleden eller den gode «tørn» behover ikke å være så stor en ting. Du kan lett gjøre den gode «torn» ved å hjelpe din mor eller tjeneren i ditt eget hjem med noe. Eller hvis du ikke er hjemme, kan du hjelpe en gammel dame med å bære hennes pakker, eller følge et lite barn over gaten, så det ikke blir overkjørt eller lignende.
Men hvad du gjor så må du ikke ta imot belønning for det. Hvis du tar imot penger for det er det ingen god «tørn», men bare et arbeide som du har fått !onn for.
Browniesmilet.
Browniene tar alt med godt humør, og hvis de er i vanskelighet, har smerter, er redd, eller er i fare, gråter de ikke, men de smiler og utholder det.
Slik gjør våre soldater ved fronten og våre sjømenn, så jeg er sikker på at en brownie kan gjore det.
For ikke lenge siden blev en liten gutt som hette Francis Palmer, og som var «ulveunge» (guttebrownie) overkjørt av en motorvogn og hans venstre ben brukket på to steder, og den ene side av ansiktet stygt forslått. Gutten hadde naturligvis store smerter, men til doktorens og pleierskens forbauselse gråt han aldri. Doktoren spurte ham hvordan han kunde være så tapper,
og han svarte: jeg ikke gråte.» «Jeg er en ulveunge, og da må En brownie kan være like så tapper som en ulveunge, så hvi s du brekkeJ benet, bare smil hvis du kan. Hvis du ikke kan , så bare grin.
En brownies utdann e lse.
Når en pike er utdannet som rekrutt, blir hun optatt i sin sekser som e n brown ie, og hun kan da begynne å utdanne sig som ann e n g rad s brownie.
Under løfteavleggelsen stiller browni e ne i ring rundt paddehatten (soppen), og r e krutten e sti ll er sammen med føreren inne i rin gen. D e n brun e ugle s ier til rekrutt en: «Hvad er di tt motto som brownie? » Hun svarer: «Gi e n h åndsre knin g.» Brune ugle: «Vet du at hvis du nu avlegger løftet, må du alltid leve efter d et, o g gjøre ditt beste for å holde loven? Øn s k e r du fremdeles å avlegge løftet?» Hvi s r e kru tten er villig, sier den brune ugle: «Kom fr e m t il v å r t symbol og gjenta ditt brownieløft e. » R ekrutten berorer p addehatten (soppen) med s in ven s tr e h å nd , og med h øi re hånd gjør hun halv hilsen, og så gje n ta r hun brownieløftet
Så fester den brune ugle r ek ru ttmerket p å hennes kjole, og seksermerket over v e nstre lomme og sier: «Du er nu optatt som brownie og bære r seksermerket - - (navnet på sekseren) merke Du må alltid forsøke å gjøre ære på din se kser. Vil du love å forsøke det?»
Så hilser den brune ugle brownien med venstre hånd. Brownien vender sig så og gjør hilsen til hele troppen, og så går hun til sin sekser hvor hun hilser på hver enkelt, og disse ønsker henne velkommen i sekseren.
Den store hilsen som brownien gjør ved store anledninger.
Dan cirkel , benene tilside, og still hendene på gulvet mellem benene. Når den brune ugle eller den fører som browniene vil hilse, kommer inn, roper de alle samtidig sitt rop , tre ganger på rad, og høiere og høiere for hver gang. Når de roper annen gang, reiser de sig op. Ved tredje rop stikker de pekefingeren mellem lebene, og lager et gjennemtrengende hvin. Ferdig med det, gjør de et hopp, og i det føttene tar i gulvet slår de hennene sammen. Så blir der stillhet, og browniene gjør hel hilsen. (Forts.)
P. S. Til paddehatt (sopp) kan brukes en gammel paraply, som de kan male på.
36 SPEIDERPIKEN
Tele g r a madr esse : « M e l kforsyn in g» Ster i izset't H r11 l .fra Telefoner Central bord: 269-275-2230 Fl ø t e (itrrrnhlJtrnrn ~rlkfrrrsJJlting « Fortrinlig som kaffefløte og til turistbruk.» •-------------------- -~---------------------
Landschef: Frk Kari As, Gudes gt 4, Trondhjem. T elef. 2837 k Forbundssekretæ r: Frk. Gunvor Sitter, Museumspla ss I. Trondhjem. Telef. 5195 v;icechef : Fru Else Lind, Mogens Thorsensgt . 7 Oslo Telef. 46 12 9 Kasserer : Frk. Bergliot Østby,«Solvang» Hamar. Depotchef: Frk Anna Me yer, Ålesund. Telef. 885 - 1084. «Speiderpikens» redaksjon og ekspedisjon: Fru Aagot Brinchmann, Trudvangveien 2 B, Oslo
Adresser:
