SPE DERPI KEN
FOR NORSK SPEIDERPIKE,.,FORBUNN
NR. 6 JUNI 1928
. På veien.
Jeg se r et s lott langt foran mig. Det lyser mot mi g i gull og s kjønne farver. Det vinker på mig og vil at jeg s kal ta veien fatt og nå frem. Og jeg s ier ti l mig se lv , ja - dit vil jeg.
Så begynner jeg å gå. Det skal ikke bli vanskelig. D et ska l ikke ta så lang tid heller - for jeg er sterk. Jeg har nok av krefter - nok av mot og megen, megen tro på mig selv.
Jeg går den første dagen - og · jeg går den andre Mitt mot er like sterkt - for slottet har tatt hele mitt sinn tilfange så jeg ikke ser noe annet . Det stråler i sitt gull - det drar mig til sig i de skiftende farver. .
Men da den andre kvelden kommer og det tar til å mørkne, begynner jeg å bli trett - og motet mitt sy nker. Jeg kan ikke se at jeg er kommet s lottet noe nærmere. Det er like langt borte - og jeg har da gått gode, drøie dagsmarsjer. Jeg ser mig tilbake på veien som jeg har gått - men blir bare mere motløs ved detfor når jeg ikke er kommet lengere på de to lange dagene - da blir veien foran så uendelig lang.
Jeg legger mig til å hvile for natten med de tunge tankene - det nytter vist ikke. Jeg kommer aldri frem. -
Men når solen går op den næste dagen og skinner over gullet, sier jeg på nytt - jeg vil frem. Og det gir nytt mot og nye krefter. Men denne dagen blir der så mange vanskeligheter på veien . Det blir ikke lett lenger å finne den rette - for den deler sig rett som det er - en går til høire og en til venstre. Og når så mørket kommer igjen, begynner jeg å snuble - rett som det er. Da greier jeg det ikke lenger. Jeg blir så liten og hjelpeløs som et barn. Det er ikke langt fra at jeg b egyn n e r å gråte - for allting er med et så håpløst. Så sier jeg - og jeg vet næsteu ikke hvem jeg sier det til: Der kan du se - sier jeg - jeg klarer nok ikke dette, jeg. Jeg har hverken mot eller krefter eller utholdenhet nok. Da merker jeg en mild og sterk hånd som hjelper mig på benene igjen - og så blir det likesom så lett allting.
Og så blir det stadig lettere, det er som en går ved siden av mig og viser mig veien og hjelper mig når det blir vanskelig.
Så kommer jeg ganske, ganske nær målet. Gullet lyser og skinner - farvene skjærer mig i øinene -. Da legger jeg hånden for einene for jeg blir så redd. Jeg tør ikke gå lengere -
for jeg er ikke verd alt dette. Det sier jeg til Ham som går ved siden av: Jeg tor ikke gå lenger. Du ser da vel at jeg ikke kan gå inn -. Klærne mine er jo revet istykker på veienJo - svarer han - nu er du snart fremme Du behøver ikke å skjemmes - når jeg er med dig. Og så går vi inn. Der skinner og stråler alle ting i renhet og hellighet . Jeg blir så glad - og vil takke ham som hjalp mig frem den vanskelige veien. Da ser jeg i lyset hans rene og hellige ansigt. - Og så forstår jeg det. Det er Je sus Kristus. Og Han har ført m ig frem til Gud . Vi er alle på veien. - Jesus Kristus vil gjerne gå ved vår side.
N . C . B .
Fra landschef en.
Til farerne i N. S. P. F. Jeg må på denne måte få lov til å takke dere alle sammen så hjertelig fordi dere har hjulpet til med å sette Norsk Speid e rpikeforbund istand til å sende en representant til Verdenskonferansen i Budapest d. å. Jeg skal sende dere et referat fra motet, og jeg håper inderlig at det vil hjelp e dere alle i deres arbeide for speiderpikebevegelsens vekst i vårt land. - Det har jo sin store interesse å få vi te hvorledes de arbeider i andre land, få vite hvad de gjor for at resultatene skal bli så gode som muligDere kan jo lese referatet op i et stort fellesmote eller troppsvis - dere kan kanskje tillate dere å ta en liten kontingent og lage litt propaganda også - innby foreldre og foresatte, så de også kan få hore litt om vår sak, og få litt mere rede på hvor stor den er, og hvor omfattende den er og hvilke høie idealer den har.
Jeg håper inderlig at dere vil ha glede og nytte av å lese det. Og hvis der er noe dere vil ha nærmere rede på, skal jeg svare så godt jeg kan på alle spørsmål. Spør i «Føreren», så alle har godt av det. Atter hjertelig takk for all støt te og hjelp - og jeg kan forsikre dere allesammen at jeg er full av en brennende iver efter å hjelpe dere igjen - så langt min evne rekker. God ferie og takk for godt samarbeide og vel møtt til høsten I Med hjerteligste speiderhilsener er jeg eders me,et henrivne
Kari Aas.
Jeg tror at alle med mig retter e n hjertelig takk samlet til landschefen fordi hun reiste, og ofret sig for å tjene oss andre l Takk!
R ed.
Det er noen b øke r s om j eg vil g j ø re d e r e opmerksom på - b øker som kan være dere til s tor nyt te når der e skal på turer eller e r uvisse på hvad nytt dere skal finne p å for å f engsle barna med. Den ene heter « Sko gen for d e unge» av Christian Gjerl øw. D e n er ypp er li g til å få kunnskap av - godt norsk sprog er d et også i d e n , og den er stemningsfull. K jære, s pør efte r den så fort som mulig i nærm es t e b okha nd e l. Dere vil ha så megen glede av d enDen annen heter «Fugleboke n» av Sophus Aars. Jeg mener at s å lenge vi har små fu g l e navn på våre patruljer , har d et også si n store betydning å vite litt om d en fu g l hvis navn man bærergode egenskaper og m i ndre gode sider - som kan virke på vår egen og barna s opdragelse, og være til et godt eller avskrekke nde eksempel. -
Den t redje heter «Vå r e venner s m å fu gler» av Jacob Sann. Den er fortryllend e ; vakre tegninger e r det i den som kan være m ø n ster for våre me rker. «Kjære Depotchef, n ei De må se om de kan ha noe nytte av den?» Hvis d e re har r å d , b ø r dere ha den i deres bibliot ek Bed barna om å ønske sig den til fødselsdag eller jul. Hv e r bok har sitt særskilte bud til oss alle.
Kari Aas.
Den
internasjonale speiderpikekonferanse i Ungarn fra 3-17 mai 1928.
Av Kari Aas.
Dette skal ikke være en officiell rapport fra den internasjonale speiderpikekonferanse som i mai er blitt holdt i Ungarn Det skal bare gi dere et kort konsentrert overblikk over endel av de oplevelser som kanskje vil interessere dere mest.Efter en vidunderlig reise «an den schonen blauen Donau» fra Wien til Budapest blev vi en herlig måneskinnskveld mottatt av representanten fra hovedstaden og den ungarske stat. Taler blev holdt, men mest virkningsfull var dog en
SPEIDERPIKEN
velkomsttale av en speiderpike som ø nsket oss hj e rt e lig v e lkomme n til Ungarn.
Næste dag var der e n herlig utstilling av s pei derpikearbeider. Her fantes a lt hvad kvinnelig e hender kan skape - k j ol e r, puter, dukker , undert ø i o g de praktfulleste broderier jeg har sett i mi tt liv, i de mest lysende ungar s ke farver var d e sydd , for her er s ol og lys i overflod i Un g arn - o g det skaper farvesans og farveglede H e r e r ve ste r med herli g e mot i v e r fra ungarsk bond e brode ri, bo;-dduker i de fine s te korsstingsbrod e ri - i hvits ø m finnes ogs å herlige ting i o ve rflod. D e t morsomste e r do g de sm å dukk e r i ungarske nas jonaldrakt e r , og e n fortr y llen d e liten bond est u e u t styrt i minste de ta lj s om d e se r ut d e r n e de Tror d ere v i k an væ re så flinke å få istand en ut st illi ng av h å nd arb ei d e r i Tro n dhj e m til n æ s t e å r? D 2 s k a l d e t vær e landsl e i r h er v e t d e r e kan s kje. D e r s k a l vi for sø k e å s aml e fra h el e Nor ges l a nd , tin g s om d ere h a r lage t sel vog så f å r vi s e om d e re e r li ke flinke so m d e ung arske speid e rpiker.N æ ste dag bl e v vi bilt rundt i d e n g a ml e byd e l s om heter Ofen e ll e r Buda. D e r e v et at Donau d e l er bye n i t o d e le r - d e n g aml e del h e t e r Buda, og den ann e n nye del heter Pest Vi var hele tid e n omgitt av de m est elskve rdige ungarske s p eiderpiker dere kan t e nk e d e re. De talte næsten alle sammen tysk og engels k, og samtalen gikk meget godt. De fortalt e oss om alle de skjønne stede'r vi kjørte forbi , og så s tanset vi utenfor den herlige gamle kongeborg i Budapes t. Den er enorm stor - massevis av de s kjønnes te værelse r med h e rlige malerier og m ø bler. D e r var vi også i audiens endog hos Ungarns guvernør Miklos Horthy. Vi var fors aml e t i en skinnende hvit marmorsal med lys ekroner som kan skinne med 20.000 lys Der var der nok som i et eventyr
når der før holdtes fester. Nu stod vi speiderpiker fra alle verdens land opstillet i denne salen, hvor før hoffets damer beveget sig i silke, brokade og bar herlige smykker. -
Vi var også hos Erkehertug Franz Joseph til te en eftermiddag. Han har selv 3 småpiker, den eld s te er 3 år og er Brownie, og han sa selv t il mig at hun lignet ganske en li ten sopp i sin s t ore brune hatt. - Han fikk vårt grønne 3-kløver av mig til å sette på sin uniform, og jeg fikk igjen av ham et levende 4 kløver som han hadde funnet u t e i haven i gresset om morgenen. Jeg takket ham m e get og sa at det vilde sikkert bety lykke og fremgang for «Norsk Speiderpike forbund». Hvad tror dere? En dag overvar vi e n stråle nde sp e iderguttpar a d e Sir og L a dy B a denPowe ll var t i lste de. D e var kommet like fra En g land for å hilse på oss alles ammen. 8000 s peidergutter parad e rte fra de allerminste «ulvunger» til de al l e r e lds t e f ø rer e . Det v a r som om hele verden s ungdom jublet mot verde nschefen. - De har en dusk av lyst gult gress i sin hattd e t se r ut som den s kj ø nn e ste paradisfuglfj ærmen tenk , det er ungarsk gress som vokser på d e n ungar s k e lavsle tte. Ellers er uniformen ganske som våre speidergutt e rs, men det er morsomt å se dette ene nasjonale punkt på den internasjonal e drakt. En eftermiddag overvar vi en strålende teaterforestilling som var arrangert av bare speiderpiker Her viste de frem for sine fremm e de gjester scener fra Ungarns historie, og de danset for oss sine grazi ø se ungarske nasjonaldanser, og viste oss hvorledes de levet omkring i de forskjellige deler av Ungarn på landet både nu og i gamle dager. De ungarske speiderpiker elsker sitt land. Intet land på jord er for Dem herligere enn Deres fedreland! - Der for dyrker de alt som er ungarsk.
SPEIDERPIKEN 47
Ungarske sanger, ungarske folkeviser, folkedanser, og ungarske nasjonaldrakter er de svært glade over å gå i. - Og det synes jeg er aldeles riktig, for da forst kan gjester fra alle jordens land forstå hvad det egentlig er som gjør at Ungarn er så forskjellig fra alle andre lande verden. Og slik er det med vårt eget lands eiendommelighet også. Hvert land og hver nasjon har sitt særpreg. Det må vi ikke glemme. Og det som er vårt det må vi lete frem og dyrke og elske, slik at vi har noe riktig norsk og vise de fremmede speiderpiker som sikkert med tiden vil komme til Norge og hilse på oss.
skal si at hun er gutteaktig og aper efter dem.Hu·n er søt og elskverdig og kvinnelig i all sin ferd. -
Men vi arbeidet også vi som var m e d på denne internasjonale speiderpikekonferanse. For å få fred og ro, reiste vi til et deilig gamme lt slott som ligger et stykke utenfor Budapest. Her h ø rte vi beretninger om speidersakens sti llin g og utvikling i alle jordens land .
Vi overvar også en meget vakker speiderpike- · parade på «Margareteøen». Her var også verdenschefene tilstede, og guvernøren, og ministerpresidenten og erkehertug Franz Joseph! Alle måtte beundre hvor umådelig dyktige de var i alt kvinnelig arbeide. De bakte og kokte, og de viste at de i hvilken somhelst situasjon i livet, så var de beredt til å gjeipe og støtte på alle områder. De små brownier marsjerte med sine fat med skrellete poteter forbi de tusener av tilskuere som var forsamlet her - de skulde også vise at de var istand til å hjelpe «spesielt dem hjemme!» Blandt speiderpiketroppene, i Ungarn heter det «familie», var også en tropp fra landet som istedetfor speiderpikedrakt bar sin nasjonaldrakt på. Den ungarske speiderpike har brunt follet skjørt, lysebrun kittel av lin, med brunt slips og brun hatt. Hun legger an på å være så kvinnelig som mulig, og vil ikke at guttene
Fra Australia, fra Afrika, fra Amerika -fra alle verdens hjørner! Det var interessant, for nu vet vi at vi har s østre hvor vi en n ferdes på jorden, som arbeider med det samme s om vi her hj emme. Vi hørte foredrag på fransk, tysk og engelsk . Men d e t b es te av alt var, at vi fikk dannet et verde nsr åd . D et s kulde hete «Guiding and Girl Scouting World As socia t ion » , med kontor i London og D ame Kathrine Furse som direktør. Guttenes fø rer e hjalp oss, for de så at vi var d en yngre søster og de va r d en e ldr e bror, og søster og bror må a lltid hjelpe hverandre. O g vi er meget takknemmelig e over den hjelp vi fikk. Nu dann e r vi altså en søsterkjed e rundt hele jorden - og vi i Norge må også ta fatt med enn mere begeistring og kraft , for at vi kan være like kjekke og like flinke som alle våre andre søstre på jorden, så de ikke har skam av oss, og for at vi kan hevde oss n å r vi engang møtes.
Overborgermester Ripkas tale i Budapests rådhus til deltagerne i verdenskonferansen for speiderpiker fra 13-17 mai 1928.
«Jeg ønsker representantene for alle verdens speiderpiker hjertelig velkommen i forhandlingssalen i Budapests rådhus Jeg hilser dere som våre kjære gjester, men særlig hilser jeg de idealer som har ført dere sammen; ti disse idealer er skikket til å styrke nasjonen i deres innerste, og til å bane veien for en gjensidig forståelse mellem folkene Likesom denne sal virker ved sin harmoni, således bestreber speiderpikene sig på å utvikle sitt sjeleliv harmonisk og vakkert. -
SPEIDERPIKEN
Likesom d er i denne sal befinner sig alle mulige parti er som visstnok gjensidig bekjemper hinannen, men som ledestjerne dog har hovedstaden Budap ests velferd og lykke, således fører speiderbevegelsens lære dere allesammen mot enighet e n s skjø nne og store mål.
For en menneskealder siden hadde kvinnen ikke den socia le betydning hun har ida g Men glem ikk e - i gleden over dette nye fremskritt, den moralske lov, at enhver ny rettighet er forbundet med nye plikter. Idag venter samfundet mere av kvinnen enn tidligere. Men hvad man venter av d e r e e r ikke en tom selskapelig forpliktelse. En kj e mpemessig opgave venter p å kvinnen, og denn e opgave k an kun l ø s es av h enne Samfund e t som det er i d ag k a n k un reddes av kvinn e n, nemlig med kvinnens rene og s terke s jel.Moralen og for s ig kan ikke heves med st reng e moralprekener. L ivet kan kun frel ses ved liv. Fra kvinnesjelen m å der ån des inn i verden dette verdi/ulle som den dag i dag mangler, og uten hvilket verden er fattig og ulykkelig. Der e må prøve på å gi me~neskene en ren og edel lykke. Dere skal hjelpe dem som behøver hjelp. Dere må ikke vise et bedrøve lig ansikt til deres omgivelser. Lett arbeidet for alle dem som er i d eres umiddelbare nærhet; enhver som ser sitt eget liv skal forstå at kvinnen er godheten, skjønnheten og renheten i livet. Og vi må også huske at den kristne kjærlighet skal - gjennem menneskenes gode gjerninger - frelse verden. De kongresser som f ø r er holdt, har vært gjester
hos to store stater. Men idag ser et litet og ulykkelig land dere som sine gjester. Men blandt menneskene er det slik at rammen ikke er det vesentligste, men de verdifulle ord og egenskaper som lever innenfor denne. Dere må idag på dette sted forsøke på å føle det ungarske hjertelag og den ungarske sjel. Dere skal også her lære å elske folket som bor i dette land, lære å forstå det ungarske «menneskeslagJ>. Ved denne kongress - med representanter fra 28 forskjellige nasjoner - vilde dere gjerne gjør~ forsøk på å gi deres velsignelsesrike arbeide et støt fremover. Verden er idag trett, og den venter gjennem dere kvinner å få sin styrke og sundhet tilbake. Dere må og
Prinsen av Wales, prins Charming, som det engelske folk har døpt ham, er som det derav forståes elsket og avholdt av den britiske nasjon. Hans valgsprog er de vakre ord, der ikke bare sies, men efterleves: «Jeg tjener!»
kan hjelpe. De mennesker som idag er trette og bedrøvede, må dere bringe trøst og glede . Idag kan menn es kene vanskelig finne tilbake til troen på det gode og skjønne. Gjennem deres vesens godhet og renhet må kvinnene bevise for all verden at disse kostbare egenskaper ikke er · gått tapt, men at de ennu finnes. Gud være med dere i deres arbeide . Og med disse ord ønsker jeg dere alle ett på alle måter godt ophold i Budapest.» Derefter gav overborgermesteren audiens og talte med hver enkelt av de delegerte. -
Norges røde kors brochure.
(Forts.)
Ben- og armbrudd må behandles varsomt. Anbring skinner av smale bord, tykke papplater, stokker, skistaver, paraplyer, gjerdestaurer eller
SPEIDERPIKEN 49
1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111J111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111
hvad som er for hånden som støttebandasje for det brukne lem, så patienten kan flyttes uten fare og store smerter. Skinnene må være så lange at de rekker forbi leddet ovenfor og nedenfor brudstedet, og de må ikke legges direkte på huden, men alltid med mellemlag av tøi, bandasje etc. Hvis patienten ikke behøver å flyttes før lægebehandlingen, støttes den skadede legemsdel med sammenrullede tepper, puter, dyner o I. så den holdes mest mulig i ro.
Det er undertiden vanskelig å avgjøre om et lem er brukket eller ikke. Er man i tvil, bør skaden behandles som et brudd. (Forts.)
Trondhjems speiderpiker paraderte for Wilkins
og Eielson.
Efter opfordring av arrangementskomiteen fos mottagelsen av de amerikanske flyvere Wilkins og Eielson, efter deres vellykkede og heltemodige polflyvning paraderte Trondhjems speidere såvel gutter som piker, sammen med andre korporasjoner ved flyvernes ankomst til Bratøren.
Det var en festlig og strålende mottagelse tross øsregn, - - en stund som neppe glemmes.
Efter at flyverne barhodet hadde passert rekkene og nådd frem til Britania hotell, inntok de sammen med byens autoriteter plass på hotellets halkon, hvorefter alle korporasjoner med divisjonsmusikken i spissen defilerte forbi.
Østfold I< rets.
En stor begivenhet i Østfold krets var pinseleiren på Trøgstad Fort 26.-28 5 1928 Vi her fra Sarpsborg drog avsted med «Buss» fratorvet kl. 5. Vi var 18 speiderpiker og d e rtil 18 ryggsekker, flagg, banner og meget annet, i en «Buss» (rutebil) for 12 voksne personer, så det var nokså trangt, men «aldri gi tapt , aldri gi tapt» Vi kom til Trøgstad Fort kl. 7,30. Da var bare Askim og Mysen t ropper kommet før oss. Troppene fra Fredrikstad , Kr åke r øy o g Hval er kom først ved 9 tiden Kv elden gikk m e d t il s pi s ning og ordning av sovesalene. Tils lut t fla gg-parade og andakt, hvoreft e r alle gikk til ro. Men s om det jo pleier i en leir var d er ikke m ege n søvn den første natten.
Kl. 7,30 næst e morg en gikk reveljen, o g da var allerede en hel del full t p å kl æ dd. D et v a r nokså koldt, og vi var s vært g l a d e da mor gengymnastikken begynte. Litt før kl. 10 hadde vi flag gparade , hvorefter vi all e gi kk til Trøgstad kirke for å overvære gudstjenesten. D a vi kom hjem , var middagen ferdig, og jeg s k a l si maten smakte. Vi var sultne som skrubber.
Fra kl. 3 til 6 var d et visitt-tid, o g d e r kom bekjente av speiderpikene i massevis. Kl. halv syv holdt preste n i Tr øgstad andakt
Møre krets
holdt sitt 3dje kretsmøte 28. april i Aalesund. Kretsen består av ro tropper fordelt på 3 avdelinger med tilsammen 342 speiderpiker.
3 tropp i Kristiansund med 109 sp. p., 3 i Molde med 93 sp. p. og 4 i Aalesund med 140 sp. p. Hertil kommer 2 brownie-troppe, I i Kristiansund og I i Aalesund med tilsammen 50 brownies. Kretsstyret består av:
Fru Anna Sanne, Molde, kretschef, frk. Anna Meyer, Aalesund, . vicekretschef og kasserer, frk. Maja Kirkhorn, Molde, sekretær, frk. Karen Iversen, Kr. sund og frk. Bergliot Pettersen, Kr. sund.
Suppleanter: Frk. Lollo Bye, Aalesund og frk. Oddlaug Eikrem, Kr. sund.
En skuffe lse var det at vi ikke fikk leirbål , men alt var så enestående innrettet at vi næsten glemte det . Vi satt på noen krakk er på plassen, og så kom hver tropp med de t de hadd e å by av underholdning Men da d et var svært koldt orket vi ikke å sitte stille lenge. Vi lekte derfor endel og efter flaggparaden gikk vi til køis D e n natten sov vi som stener, o g jeg tror ikke at noen var oppe før reveljen gikk.
Tiden mellem morgenandakten og middagen benyttedes til oprydning, sporlek og forskjellige andre ting.
Kl. 4,30 forlot vi Trø gstad Fort , og bilte til Solbergfoss hvor vi fikk bes e anlegget. Derfra til Askim hvor flaggparade holdtes på torvet . Så drog vi med «Buss» like til Sarpsborg, mens de andre tok toget hjem.
Vi er alle enige om at Askim tropp har all ære av pinseleiren. En deltager fra Sarpsborg
Forbundets første landschef fru Ulleberg hadde den 29. mai, den store sorg å miste sin mann efter et kort sykeleie. Jeg er sikker på at dere alle
50 SPEIDERPIKEN
for e n e r d e r e m e d m ig n å r v i s amle t gjennem Sp e id e rpik e n send e r henn e og h e nnes da t t e r og s ø nn v å r h je rteligs t e kondolasjon i anledning deres s t o r e s or g . S e lv om vi s om speid e rpiker svarer «Alltid ber e dt» , så er d e t ikke lett for nogen av oss nå r d ø den kall e r å «Være bered t » til å gi det kj æ re ste vi ei er. D e rfor «vær b e redt til st rid , o g fr e d til å giv e og å t ag e, Gud s kal all t ing mage».
R ed.
Opland krets.
J
Kr e t s leir a v holde s i Opland kr ets på Tret t en Gudbrandsdalen Som dere vil se av bille d e t er det en vakker leirplass speiderpikene får. Lykke til, Opland I
Hamar speiderpikeavdelings pinsetur til Holsvea i V angsås en.
Pinseaft e n kl. 6 møtt e s 34 av Hamar avd.s speiderpiker og drog i lastebil op i Vangsåsen. Der blåste en bitende vind, så det var temmelig koldt, men humøret stod h ø it allikevel. Sang og rop avløste hverandre jevnt, bare vi kjørte forbi en hund blev der ropt til den. Efter en times reis e var vi endelig fremme, og Ingeborg og Aase
(2. ti-opp) tok imot oss De hadde bilt op før på dagen. Jubelen stod høit i taket fra første stund. Fra lei rbålsavisen: Den første ½ time Hamar speiderpik e r tilbragte i Holsvea kunne man se vår assi s tent Randi (kallet Olava) heise sitt banner s om stoppesignal (vi brukte nemlig vårt gamle grønne) formodentlig til «Skjærgårdsvalsens» smek tend e toner, som strømmet u t til oss fra en rusten g ramofontut. «Olav as» stoppesignal hjalp dog ikke s t ort , selv ikke da brødstabelen på bordet forkynt e at innpåkastningen skulde foregå. Og med akkompagnement av «Strø noen roser» foregikk d e n i all s t ilh et. Eft erpå var der kringkast i ng a v p e an øt t eskall etc Resten av programmet forbig ås i all s ti l h e t - - - - -Dagen efter hadde vi en del konkurranser. I s t aff e ttløp vant Violpatruljen (1. tropp) og i å la g e s ykebåre vant Blåveis patr (3. tropp). Om e ft e r m iddage n var v i p å tur 4-5 km. op i å s en. Da vi kom hjem hadde vi fått bes ø k av «kretsma mal> med fami l ie, som skulle bese valplasse n . D e kom da også på en meg e t «beleilig» tid. Un g ene var tret t e e f t er ture n og var styrtet op o g ~agt s ig og lå nu og veltet ut over alle senger og på g ulvet , al t eft ersom de h ø rte hjemme, og l å og knasket «gors» og drakk brus til den store g ullmedalje.
Om aft e nen hadde vi det riktig hygge l ig inne i vår s tor e s t ue rikt i g skumringsstemning. Det blåst e så frykt e lig ute så vi torde ikke gj ø re op bål. Og j eg s kal si der var noen som var trette. Alle pike n e hadde vært oppe fra 4-5 om morgenen, skj ø nt de hadde fått streng beskjed om å holde sig i ro til k l. 8 , bare f ø rerne lå på kjøkkenet i god ro og mak
Efter å ha sunget speiderbønn krøp de alle stille og rolig op over trappen, og ikke mange minuttene efter var der et sant snorkekor som lød ned til oss fra 2. etage.
Dagen efter sov hele huset til klokken var presis 9 ½ , ikke en hadde vært våken. Så var det å få ut alle sengklær og vaske og lufte, så var alt i orden fø r hjemturen. Avsted bar det i strålende solskinn under munter sang den 12 km. l ange vei. Næsten hjemme blev vi innhentet av en lastebil og fikk bile resten av veien.
SPEIDERPIKEN 51
B1 0 • U " ave1sene på skitur.
Av fru Ingrid Stig.
«A, ta det med ro, du mor, det er nok ikke mere i veien med dem, enn det var med dig , skal du se,» svarte Gerd og belaget sig på å gå opover. Med det samme kom Kari tilsyne i næste sving.
«Den ene forstroppen min er gått, har noen av dere en reserve å låne mig,» spurte hun, da hun kom ned til de andre. «Dere aner ikke, for en flott saltomortale jeg O laget deroppe i svingen ; men resultatet er altså dette ,» sa Kari og l øftet mistrøstig den ene skien i været. Mens de stod der og snakket kom de andre to også. Else gjorde heltemodige forsøk på å stå, og falt og reiste sig i et vekk og så ganske kokliko ut i fjeset. Men Bolla! Hun kom ganske ugenert akende på enden nedover.
«Du kan jamen være glad, du har noe å falle tilbake på, du Bolla,» lo Gerd.
«A ja,» svarte Bolla, «jeg er sikker på, at jeg blir både grann og blå på akterspeilet imorgen.»
«Den ~annens stuegulv må være nokså und e rlig, hvis det lig ner dette her,» mente Astrid.Så fikk Kari lånt en ny rem og så var det å gi sig «skjebnen ivold» igjen, som Gerd sa
«Det må være deilig å kunne klare det som du gjør, Gerd,» sa Else.
«Bare ov dig, du mor, og heng i, så blir du snart likeså flink som mig og vel så det, «trøstet Gerd og satte fart J)"å utover næste bakke. Det viste sig snart, at de verste bakkene var over, det var bare små helninger og kneiker, som var overkommelige selv for Borghild. Plutselig stoppet Gerd og gjorde tegn til de andre om å stoppe og være stille efterhvert som de kom tilsyne.
«Jeg hørte stemmer,» hvisket Gerd. «Det er sikkert Skaret. La oss børste oss litt og få litt skikk på oss, før vi viser oss for dem.» Det blev en børsting og pussing uten like, men det var nok temmelig fåfengt å tenke på å utslette alle sporene efter de mange fall. Litt bedre blev de naturligvis og måtte la sig nøie med det.
Det blev stor forundring på de andre speiderpikene, da «Blåveisene» kom anstigende fra den kant.
«Du milde måne, hvor dere må ha tøiset, for å komme den veien,» ropte Grethe, patruljeføreren hos vertinnene. «Og jeg som laget slik fint kart
til dere,» sa Dina , en av de andr e, « dere hadd e simpel t hen ikke kunnet gå galt, hvis dere bare hadde gått efter det.» A stri d mente n å, at det nettop var det kartet som var skyld i hele stase n ; og så kom kartet frem og biev studert nøie. «Det er helt all right e ft er min mening,» mente Grethe. «Dere m å visst ha ov e r sett det første veikry sset, som er st raks efter stasjonen. Vi begynte alt å opgi håpet om at dere skulde komme; og lurte på om d ere virkelig va r så lumpne og ikke gi oss beskjed Men kom nu inn med d ere og f å en velfortjent hvil.»
Skaret var en mindre bond egård, hvor en av vertinnene pleide å bo om sommeren . Nu hadde de fått lånt et rum og kjøkken og hadde væ rt der fra dagen før. Snart satt d e alle benket i stuen og drakk chocofade og spiste julekake og skravlen gikk så en skulde tro det var mins t femti mennesker derinne og ikk e bare tol v D a de hadde hvilt sig litt , sa Greth e plutselig.
«Nu holder vi skirenn dere.»
«Ja det skal bli moro,» ropte de andre, «me n hvem skal være domm e r! Og hvad skal vi ha ti 1 premier?»
«Dommer får vi nok Lars til å være, og premier får dere værsågod å punge ut med se lv. Signe, du kan gå rundt og samle inn en pre mie fra hve r. Det blir akkurat det s amme, hvad det er, selv om det bare er en bukseknapp, d et er æren det kommer an på, ikke sant?» Alle var enige, og Signe begynte sin runde og · fikk til slutt en samling underlige ting i sin varetekt. Så trakk de lodd om rekkefølgen i hvilken de skulde stå og det hele blev skrevet op på et papir til Lars, mannen på gården, som var svært villig til å være dommer. Det var jo søndag og han hadd e ingen ting å fors ø mme med det Bakken var like utenfor på et jorde, og midt i løipen var et litet forhenværende hopp, hvor man kunde hoppe eller la være, ganske efter behag. Alle «blåveisene» stimlet sammen om Gerd og tryglet henn e om å gjøre sitt aller beste, «du vet hvor flinke både Grethe og Dina er,» sa Astrid, «men du må ikke la dem slå dig, hører du.» Og sån snakket de alle fire til henne, så Gerd tilslutt følte det, som om hele troppens ære ene og alene avhang av henne. (Forts.}
52 SPEIDERPIKEN
Adresser:
Landschef: Frk. Kari As, Gudes gt. 4, Trondhjem. Telef. 2837 k.
Forbundssekretær: Frk. Gunvor Sitter, Museumsplass I. Trondhjem. Telef. 5195.
Vicechef: Fru Else Lind, Mogens Thorsensgt. 7 Oslo. Telef. 46 129.
Kasserer: Frk. Bergliot Østby,«Solvang» Hamar Depotchef: Frk . Anna Meyer, Ålesund. Telef.
«Speiderpikens» redaksjon og ekspedisjon: Fru 885 _ 1084.
Aagot Brinchmann, Trudvangveien 2 B, Oslo.
Telegramadresse: «Melkforsyning» 5/erz lzs ert Hr 11 l Telefoner
Flø le
« Fortrinlig som kaffefløte og til turistbruk.» L edi g. Ledig •---------------------~--------------------Ledi g
Central bord: 269-275-2230
~rnnhlJtrnrn j}trlkfnrsuntng
l
