Speiderpiken nr 8 (oktober) 1928

SPEi DERPI KEN

FOR NORSK SPEIDERPlfi'E-ssfQRBUNN

NR. 8 0 KTO BER 1928

Hun som smiler.

Jeg er slett ikke sikker på at De kjenner henne - hun s om - smiler. Hvem kjenner ikke henne - svarer De Hvem er ung uten å både smile og le? Det er jo bare de voksne som er alvorlige V e l - det kan godt være det - men d et e r ikk e henne jeg mener, ikke hun som smiler tilfreds n å r hun har fått en vakker gave - ikke hun som smiler når andre sier til henne: hvor flink du er, eller: hvor pen du er.

Det er en annen jeg tenker på. Jeg har møtt henne flere ganger. Hun bærer forskjellige navn. En gang Ingrid, en annen Marie - en tredje Gunveig.

Ingrid kjenner jeg fra skolen. Der er ingen som sier til henne: Hvor pen du er! For pen er hun ikke. Liten er hun, fattig er hun også. Men så kommer det til at hun er pukkelrygget. Neihun er ikke pen Hun har ikke mange veninder heller. Det er ikke så mange som syns det er noe å ha henne til veninde. - Der er ingen som sier til henne? Hvor flink du er! For hun er ikke flink, heller. Hun har så små evner. Hun må lese fem ganger på det som andre lærer den første gangen Hun leser de fem gangene - ofte syv også, men det er der ingen som vet.

På skol~n får hun ikke høre mange vakre ord av de andre elever. Hun går meget alene. De snakker ikke så meget til henne i det hele Der

er noen som er så gjennem simple at de ser på pukkelen hennes og smiler til hverandre. Der er ingen jeg setter slik pris på å møte som Ingrid For hun smiler tiltross for fattigdommen, tiltross for de små evner som gir henne dobbelt arbeide, tiltross for ensomheten og de onde ord fra de andre.

Marie kjenner jeg vesentlig fra kjøkkenet. Det vil si jeg hadde truffet henne tidligere - da hun gikk på skolen. Det var det morsomste hun visste for hun hadde så gode evner, så lett for å lære Men hun kunde ikke få fortsette for det var der hverken råd eller tid til. Hennes mor var sykelig og så skulde hun likesom stelle i huset - for de mange småsøsken. Så måtte hun se dem fly på skolen hver morgen - mens hun selv måtte skaffe dem frokost - og samle bøkene til dem Så måtte hun høre dem skjenne på lærer og lærerinner og alt sammen - skjønt hun ingenting ønsket sig mere enn å kunne bytte kjøkkenet med skoleværelset. Og allikevel smilte hun bestandig -. Det er slike som henne jeg mener - slike som er glad selvom de ikke får det som de helst ønsker sig.

Kjenner dere henne? Bærer hun også det navn som dere selv bærer? N. C. B.

Kronerulling!

Kronerulling, hei bli me ' ! Forbundskassen vår er tom , bare vent , s å skal du se en diger pengeflom Rull og rull å heng så i skal vi se hvad det kan bli! Speiderpiker i vårt land forbundskassen hjelp e k an.

Kronerulling, hei bl i me' ! øiner, kroner: Rull om kapp, kronerulling er no ved Skynd dig ! Vær litt kj app I Bare vi får nok med p enger kommer vi nok mye l enger. Rull og rull , og rullan går, du din tur nok sikker t får!

Bergliot Østbye har betalt I kr. og utfordrer: Fru Fasting Hamar, Signe Mohn, Lillehammer. Dagmar Løvås, Fjøsanger. Ingrid Andersen har betalt I kr. og utfordrer: Ragnfrid Vilberg, Jessheim Fru Kristiansen, Lilleaker. Rigmor Nore, Asker. Olaug Barlindhaug utfordrer: Ninna Hansen, Fru Gunlaug Amet, Karen Grønlie. Fru Kristiansen utfordrer: Marie Åker, Lysaker . Valborg Pedersen, Lillestrøm. Gerd Toftdahl, Ljan. Ragnfrid Vi/berg utfordrer: Fru Riise, Jessheim. Fru Larsen, Eidsvoll. Ena Ramm, Oslo. Fru Fasting utfordrer: Fru Sanne, Molde, Tora Brustad, Hamar. Marie Engelstad, Moelv.

V.L.

Tora Brustad utfordrer : Fru Ske ibro k -H es k esta d , Stange. Åse Kristoffersen , Brumu nddal. Maja Trane, Hamar. S ign e Mohn utford rer : Ma g nhild Sanne, Louise Pettersen, Frk Hild e Ous lan d . Maja Trana utfordrer: Tordis Jens e n , Ringsa k e r. Vera Rognhaug, Kongsvinger. Dacky Lomm e rud , Hamar. Magnhild Sann e , Lilleh amme r u tfor dr er: Astrid Andersen, Eli Vendelboe , A se Mink en .

Alle utfordringer sendes redaksjonen og pengene enten til kassereren, Bergliot Østby, Hamar, eller kretskassereren. Husk å skrive hvor den utfordrede bor I

Askertroppens vise.

Her uti Asker er det flott, flott, flott. Ja, ingensteds i verden er så godt, godt, godt. .,. Nei vi vil ikke bytte for det vil ikke nytte. For her uti Asker er det godt .,.

Her har vi alt som bare tenkes kan, kan, kan, fra åser, skog og eng til sjø og strand, strand, strand. .,. Og hvor Leangbukta blinker og til Holmenbukta vinker, om sommeren vi bader alt vi kan .,.

Rundt om oss står åsene på vakt, vakt, vakt Så trygge de står der i sin makt, makt, makt .,. Og Skaugumåsen kikker, mens V ard ås står å nikker. De står der så trofast på vakt .,.

Ja, her uti Asker er det flott, flott, flott Nei ingensteds i verden er så godt, godt, godt. .,. Nei, aldri vil vi bytte for det vil ikke nytte, for her uti Asker er det godt :,:

Opland krets' 2nen kretsleir på Tretten i Gudbrandsdalen.

Du skjønne Gudbrandsdal du speidere til gjester har. I hele åtte- da'r hos dig vi leires skal. Trala la la la la.

Du speider nu står vel beredt vårt motto huskes lett.:,:

Ja hele Oplands krets de samles nu for annen gang og kappes dagen lang, om å ta merker flest. Tra la la la o. s. v.

Om aften tendes bål vi samles rundt til munter sang, ja, synger kvelden lang, og setter høie mål. Tra la la la o. s. v.

Aase.

Det er med vemod vi nu ser tilbake på den herlige uke på Tretten. Det var nok temmelig surt og koldt, og meget regnvær hadde vi også, men humøret stod da på topp-punktet hele tiden, selv om regnet pøste ned ved frokosten så havregrøten fløt.

To deilige varme sommerdager hadde vi. Den ene dag var vi på Brændli seter, en herlig tur på 3 timer, en nokså drøi marsj for mange, da veien var ualmindelig bratt Vi hadde til gjengjeld en herlig utsikt da vi kom op. Mange idylliske setrer lå omkring på vollene, og langt ut i det fjerne blå, øinet man sneklædte fjelltopper, en av dem var Skeikampen i Gausdal.

Bjelleklang og kurauting hørte vi overalt, og noen nyssgjerrige griser møtte også op, de lurte nok på hvad dette var for noen underlige skrålende vesener. Noen av pikene som skulde op til en seter å kjøpe melk blev fulgt helt til døren av grisene og blev øieblikkelig døpt «grisepatruljem>. Efter å ha fortært vår medbragte niste samt tømt setrene for melk, begav vi oss på nedturen. Jeg skal si den sure melken og «Idealflatbrødet» fikk ben å gå på da vi kom hjem. En dag hadde vi merketagning og en Betaniasøster fra Lillehammer var så snild å komme op som censor i 1 hjelp og sykepleie. Dessuten blev der tatt noen andre merker og en del 2. grader. En eftermiddag hadde vi sogneprest BørgeAsk fra Fåberg oppe hos os til gudstjeneste i leiren, og en masse mennesker var møtt frem. Hver aften hadde vi leirbål, og Tretten musikkorps gjorde ikke minst for å underholde ved leirbålet. De leirbålene våre stod det nok ry av, for alt som kunde reke og gå, bile, kjøre og cykle møtte op om kvelden. Siste aften var der noen som gjettet på ca. 1000 tilskuere, og det tror jeg så gjerne, vi speiderpiker så ut som en liten flekk der vi satt i forhold til publikum, og vi var da omkring 115 speiderpiker også.

Søndag eftermiddag hadde vi speidergudstjeneste i Tretten kirke, og om formiddagen sjokoladeselskap, da vi hadde fått 32 plater sjokolade av en belgier som bodde på stedet og en masse deilige wienerbrød og tebrød av «vår kjøbmann». Samtidig blev der utdelt noen morsomme premier for forskjellige konkurranser. Om aftenen var stemningen nokså «matt», da det var vårt siste leirbål, og vi tenkte på at dagen derpå skulde vi spredes for alle vinde.

Troms krets.

Den 20. mai 1927 blev Iste Kirkenes tropp av N. S. P. F. stiftet. Fører blev fru Agnes Laudal med farmasøit frk. Bjerke som assistent , og en pat. på 8 speiderpiker . Da disse hadde vært aspiranter i I mnd. fikk vi dispensasjon fra loven, og de 8 fikk avlegge derløftet. speiDe hadde i denne tid fullstendig lært 3dje grad.

24. juni holdt vi så troppsmote med inntegning av nye speiderpiker, ca. 35 meldte sig. Disse blev fordelt på 4 patruljer, og de 8 første blev valgt til patruljeførere og assistenter. Det var piker i 15-16 års alderen. Det blev holdt konkurranse om patruljenavn. Resultatet blev: Lilje, Fiol, Skogstjerne og Tus enfryd.

Endel av pikene er i årets løp sluttet og nye er kommet til, så nu teller troppen 50 speiderpiker fordelt på 4 patruljer, men fra ferien er det planlagt at enten danne en ny patrulje for de overtallige eller å dele troppen i to. Der er nemlig enda mange som gjerne vil bli speiderpiker.

Pat. har mote hver uke og her gjennemgåes «gradene». En gang om mnd. holdes troppsmøte. Troppen får låne ungdomslagets hus gratis med godtgjørelse for vask. Troppen har kostet sig flagg.

På troppsmøtene veksles med alvor og gammen. Vi begynner med opstilling og flaggparade.

Efter den vanlige underholdning blev der overrakt kretschefen, fru Ragna Fasting, en liten erindring fra alle førerne og en fra pikene, samtidig som vi sang en liten selvlaget vise. Og det er sikkert og visst, uten vår egen «kretsmamma» var ikke leiren blitt så vellykket som den var. Det kan nok våre gjester også bevidne, de 10

Har så for e drag om speidersaken på for skje lli ge måter. Pres te n Dolva har fo rta l t om s p eiderguttene. Fru Laudal om spei d ersakens formål og speidernes plik te r. Sykepleie r ske fru And erse n har d e mon st rert førstehjelp. V i ha r d ess ut e n j : AP I

avis og r eferat og meget sang .

Tro ppen har vært på to tur e r. En om h øst e n pr. bil ca 1¼ mi l. Turen v a r h e rlig med le irb å l , kaffekj e le, g ult løv o g s ol. En på å r s d age n ma i , til hy t t a »

20. «skiSpeid erpike ne ma rsjerte 8 km. med flagg spissen. Humøret var godt og været strålende.

Patruljene har ofte s m åt ur er. Foreldrene har stor inter ess e for s p e id e r sake n og pikene er ivri ge. 17de mai d elt ok speiderpikene i sa m let tro pp under eget flagg i folketoget o g fikk hurr a efte rpå. F ø rer og assistent og hve r patruljefø r er holder «Speiderpiken».

M e d speiderhilsen , A gnes Laudal, troppsfører.

Takk Kirkenes for dette lille referat, det var så hyggelig å høre litt fra dere der nord. Je g traff isommer guttenes fører på Åndalsnes og han fortalte litt om dere. Nu kommer turen til den 60 piker sterke tropp på Vard ø, som m å fortelle

kvikke Oslopiker og de 2 hyggelige Namsosinger Fru Fasting har bestandig et ord og et smil til selv den minste (ja kanskje flest.) og hun er den første til å gå igang med lek og spillopper• Jeg tror ikke no ønske er kommet mere opriktig, enn da vi til slutt alle ønsket henne vel møtt til næste år i Trondhjem. Fører.

Leirbåls-sang.

(Kr. Wendelborgs 4de hefte) M e i : Hosts t ormen farer

Leirbå let lyse r og knitrer nu, hør e r du fuglen som k vit r er du? Sol e n har sen dt oss s itt s iste g odnatt, i sk o gåse n s itt er små alfer vakt .

Skogen stå r m ø rk og dys te r nu leirbåle t lyser nok op vår hu, om vi er trette og sl i tne javel , d e t g le mm es dog ved le irbål en kve ld. -

Sammen mot ondskap vi kjempe vil løft nu i flokk, det vil hjelpe til, hjelpe dig s elv og de andre med når du er speider så vil det skje.

Nu er nok bålet vårt snart brent ned. I alle hjerter er der fred. Godnatt vi sier og takk for idag, det er hyggelig å være i speiderlag! V.L.

Browniesang.

Mel.: Her er vi hele flokken.

Brownier så kjekke går frem i samlet rekke . Og målet vårt det er å bli vår Herre kjær.

vil hjelpe andre til alltid frem å vandre.

til å gjøre rett en Brownie er beredt. Refr

er vår ære . Målet vi så det skal vi sikkert nå.

fører Hvad hun har sagt

makt

eskoge n»

Engang var der en vakk e r sko g hvor der bodd e mange feer. Deres palass var ned e under jorden , hvor intet d ø delig øie kund e se det I skogen var det et kjempetre , som hadd e en bitteliten d ø r nede ved roten Dette var åpning e n t il palasset. Ingen annen enn feene og de und e rjordisk e v is ste om denne dør og det yndi g e slo t t m e d d e v ak r e haver som var under H ø i t b øl g e nd e g r ess v ok ste rundt eken , og skju l t e d ø r e n Nær ved, i et annet t re, bodd e en v i s u g le som i stillhet voktet d ø re n. Hun va r fee n es beste venn, og alle elsket henn e. I m å n e s kin n snette r kom alltid feene og dan s et dere s mo r s omme d a ns e r, som begynte og sluttet med « S tor h ilsen» ti l ære for deres dronnin g.

Ikke langt fra eket r eet v a r en d a m h v or der bodde mang e sm å fro s ke r. D e lær te fee ne de r es danser.

Froskedans: Ta s ammen i r ing F ø r e r e n s i e r : «Frosk», og alle browni e r b li r forv a ndl e t til frosker (d v s. arm e ne blir l a gt i kor s, og knæ rn e bøiet). Marsj rundt på t å o g gj ø r små h o p p. (Gjerne musikk til).

Nu, der hvor skogen endte i s yd v a r e n mark hvor en musefamilie bodd e i hul er. L e ngere borte var en bondegård , o g bonden hadd e e n stor sort katt. Noen ganger hadd e pus lys t p å e n mus til aftens, og så krøp hun lydløst bor t til marken og ventet stille at en mus skulde vis e s ig . N å r så musen viste sig, vilde den springe løs p å den , og bære den bort til g å rden . (Lær op katten til å være vaktsom og stille).

Katten og markmusen: Ta sammen i ring . Alle brownier blir forvandlet til katter , og kryper avsted, idet de ser sig om til høire og venstre efter sitt bytte. Plutselig får de øie på en mus . Alle katter bøier sig ned og danner ring om musen, som gnager på et · blad. Alle katter kryper litt tilbake (som) for ikke å skremme musen , og så begynner de å krype langsomt mot musen. Når de kommer nær den, blir de stille noen få sekunder. Lederen roper: «Nu»! Alle springer på musen med et «mjau I» fanger den og leker med den ved å hoppe rundt den. (Musikk til).

Blandt dyrene og fuglene som bodde på gården var en påfugl, den forfengeligste fugl man kunde se. Den spankulerte omkring som om den vilde si: «Jeg er påfuglen, fuglenes konge.» Alle be-

undret d e ns fjærklædning, men sa det var synd at den var så forfengelig. Enkelte ganger fløi en skjære over gården , og lot som den beundret påfuglen I v i rkeligheten kom den bare for å se hvad d e n kunde stjele. Moral : Hovmo.t står for fall, (for påfuglen) for skjæren). Vær ikke fal s k.

P å fu g le n og skjæren: Ta sammen i ring. Alle bro w ni e r blir forvandlet til s kjærer uten en som e r p å fu g l. Denne spankulerer flott i en ring for s ig se lv, i d et hun roper ut : «] eg er påfugl, fugle n es kon g e .» Skjærene hopper rundt og roper «S k jær e r !» Eft e r t ur forlat er de ringen , kommer frem til på fuglen, bukker, går bak den, forsøker å stjel e e n fjær fra påfuglens hale, og vender

~Y~ f~.ef° i keP. :

tilbake til ringen. Når alle har vært der skratter de samtidig som skjærer.

Dypt inne i skogen hvor aldri noen kom, bodde en and og noen skravlende aper. Anden, som hette Kå var en snild lat gammel fyr, og når han ønsket noe til middag, forfulgte den apene. Ingen vilde ha noe å gjøre med apene. De var noen store kujoner. De holdt til i trærne, · og var ondskapsfulle og kastet nøtter og kvister på sårede dyr. De husket aldri noe og var onde og skidne. De trodde at de var morsomme og flinke, men i virkeligheten kunde de intet og var dumme. De skrøt av alt de gjore, og gjore allikevel ingenting. (Jeg håper at ingen brownier blir lik disse apene). (Forts.)

Villbassa!

Av fru Ingrid Stig.

«Nu Berit, hvad er det du tenker så sterkt på?» spurte lærerinnen, og Berit skvatt op og blev rød langt op i hårroten.

Hun skulde bare vite, hun, hvor vanskelig det var å holde tankene samlet om geografien idag. Hun som hadde så meget å tenke på.

«Det er vist best du kommer hit op til kartet litt nu, ellers tar du nok ferien din på ~orskudd,» og Berit måtte op og peke på både grenser og elver og meget annet før hun slapp ned igjen, men da ringte det også, så nu var det endelig slutt.

«Ja, gledelig jul da, småpiker, og vel møtt igjen!» sa frk. Blom, og alle småpikene ropte gledestrålende «takk i like måte».

Så stormet de ut i frikvarteret. Nu hadde de bare en time igjen, og så var det juleferie.

Berit og Randi spasserte arm i arm, op og ned i skolegården og snakket ivrig sammen.

«Speiderpiken»s Julenummer

kommer I Innsend bestillingene snarest I Hvis betalingen medfølger, erholdes 10 % rabatt. Speiderpikens abonnenter får julenummeret gratis. Prisen blir som ifjor kr. o. 7 5.

Send bestillingene i god tid, jeg har jo som Dere også annet å ta vare på før jul. Det er mitt håp at Dere er like flinke iår som ifjor om ikke flinkere. Red.

«] a, nu får du vel lov, Berit,» sa Randi, «nu er det jo bare idag og to dager til julaften, så nu har du sannelig vært ordentlig flink, synes jeg.»

«fa,» svarte Berit strålende, «nu tror jeg, jeg jeg greier det.»

Saken var nemlig den, at Berit var buden til en onkel og tante på landet i juleferien, og der var mange fettere og kusiner som hun var umådelig gode venner med, og hvor hun hadde tilbragt en herlig sommerferie med lek og moro både ute og inne. Riktig et liv efter Berits viltre sinn.

Så kom tantes brev for fjorten dager siden med invitasjonen, og da var det at mor satte den fryktelige betingelsen: hun skulde ikke rote sig op i alle slags bataljer med guttene eller rive sig i stykker og komme hjem «som en fillehaug» som hennes store bror sa. Kort sagt, hun skulde i disse fjorten dagene forsøke å huske på at hun var en liten dame, og opføre sig derefter.

«A, disse dagene har vært en prøvelse, kan du tro,» betrodde hun Randi. «Jeg tør simpelthen ikke snu på hodet, når jeg er ute, jeg, ellers ser jeg sikkert et eller annet, som jeg må være med på. Og hvordan kan dere andre bære dere ad med å være så pene og rene og nette bestandig, det begriper jeg altså ikke.» Randi bare Jo av henne og gav armen hennes en liten klem.

«Det går nok, skal du se,» trøstet hun.

Siste time var forbi, og småpikene på veien hjem. Flokken skrumpet inn efterhvert, og Berit blev tilslutt alene. Hun hadde den lengste veien.

«Pass nu godt på, disse to dagene som er igjen,» hadde Randi ropt til henne, da de skiltes. - Akk ja, det var ingen sak for Randi; hun var født «dame» hun. Ikke for sitt bare liv kunde Berit begripe, hvordan hun bar sig ad; og ikke så hun ut til å kjede sig heller, slik som hun selv hadde gjort disse fjorten dagene. Igår hadde det forresten vært gresselig koselig, da mor hadde rost henne og sagt hun var flink. Hun skjønte nok, mor, at hun hadde strevet hårdt; og far hadde kløpet henne i kinnet og spurt, om det var henne som hadde gjemt bort «villbassa» hans. Selv Einar hadde ikke vært så utålelig viktig og overlegen, som han pleide. Og Berit trasket hjemover og ante fred og ingen fare. Plutselig stoppet hun; hun hørte en som gråt så ynkelig. Berit la på sprang og fikk snart se hvad det var. En liten fyr på en 5-6 år hadde vært i butikken og kjøpt brød, og nu var han ganske fortvilet, for en meget større gutt hadde tatt fra ham pakken og lot som han vilde beholde den. Han gråt og han bad om å få igjen brødene sine, men den store bare lo og ertet ham.

«Nils, vil du øieblikkelig gi ham pakken!» tordnet Berit. Hun kjente ham godt, en riktig uskikkelig ertekrok av en gutt, var det. Nils snudde sig litt forbløffet med det samme, og Berit,

som øieblikkelig var fyr og flamme , snapp et pakken og gav ham e n puff, så han ramlet i grøften. Hun fikk såvidt kastet pakk e n til småe n, som løp det forteste han hadde lært , da Ni ls var oppe og for på henne i vilt raseri

Det var nok ikk e rart beven t m e d «damen» , da Berit kom tuslende hjem d en midd agen. Hun var selv så inderlig bedrøvet. · Nu var a l tså h å p et ute, det skjønte hun straks hun så mors ansikt, enda hun ikke hadde sagt annet enn «neimen Berit, Berit».

A, som hun hadde gledet sig til å reise til tante! Og nu som hun hadde vært næsten s ikker p å å få lov. Det var en st or, sto r skuffel se for h enne. Det falt henn e ikke inn å tigge om lov; hun hadde jo ikke opfyl t betingelsen, såHun satte sig til med julepresangene sine, o g fikk på den måten en lang, lang eftermi ddag til å gå.

Næste dag, lille julaften , hadde hun nok å gjøre med å hjelpe mor , så tiden gikk fo rt til middag.

Mens de satt og spiste, sa plutselig E inar: «Berit er «knuppen» hun! Dere skulde hørt, hvordan k jø bmannen roste henne, fordi hun hadde dengt op Nils så grundig igår. Han fikk hvad han fortjente, sa han.»

Og så kom det for en dag, at kj ø bmannen hadde sett det hele fra kontorvinduet sitt; han var optatt i telefonen og kunde ikke komme u t og hjelpe, før det var forsent.

Berit blev både genert og glad. Hun tittet spørrende op på far og mor. Begge smilte så godt til henne og far sa, at nu fortjente hun virkelig å få vite, at de alt hadde skrevet til tante for noen dager siden og sagt, at hun skulde få reise. «Men,» sa far, «jeg setter også en betingelse. Jeg vil ha «villbassa» mi igjen, med måte naturligvis; jeg har savnet henne fryktelig. Dette høitidelige vesle vesenet som har sneket sig omkring her i det siste, var jo hverken fugl eller fisk »

Far og mor blev formelig knust av Berits voldsomme omfavnelser, selv Einar blev klemt halvt flat, og han fant sig i sin skjebne med rørende tålmodighet.

En sånn deilig jul og en sånn deilig juleferie hadde Berit aldri oplevd før, i hele sitt lange liv

MEDDELELSE

Vi har nu overtatt salget av den reglementerte speiderdrakt for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpikeforbund.

Ifølge kretschefens bestemmelse kan salg av den reglementerte drakt kun finne sted mot fremvisning av prøvekort eller rekvisisjon fra troppsføreren. Enhver må derfor ha med sig enten prøvekortet eller rekvisisjon.

Vi anbefaler forøvrig vårt rikholdige lager av sportsartikler og -utstyr, hvorover vi i begynnelsen av november utgir en ny illustrert spesialprisliste som vi sender gratis på anmodning

jpeiberbepotet~

Rosenkrant zgt. 15, 2. etasje, Oslo :felefon 14101. Forretningstid 9-7.

lunro--J. ,·,iremcrkc.