Speiderpiken nr 1 (januar) 1929

EIDERPIKEN

ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND

1 R. 1 JA1UAR 1929 li 4.ÅRG .

Januar

Ho s mig fins ej tid. Kom in ock forb liv. Jag er ung, jag er tusen år. Karlfeldt .

Kan skj e har han rett, den svenske dikterk a nsk je er d et å rene s om gjø r ung, og bare tiden som gjør gammel.

I vårt livs s tore ø ieblikker , når alt d e t i vårt liv s om er knyttet til denne klode , svinner. Og vi føler o ss ett med uendeligheten, da er tiden borte, visket ut av vår bevissthet , mens årene bak oss blir til pluss i tilværelsen, blir til verdier til livsoverskudd

Da blir årenes byrde forvandlet til årenes glede og rikdom.

Og da er vi sikkert på den rette vei. *

Når disse linjer leses, er vi allerede et stykke utt:. i det nye år. Vi har avlagt de obligatoriske løfter ved nyttårsskiftet; vi har sett tilbake på året som gikk, notert oss det som var vrangt og skakt, følt en liten brodd i samvittigheten kanskje ved minnet om et eller annet, og idet midnattsklokken s lo tolv dumpe slag og forkynte at 1928

1929.

var gått til sine tallrike fedre, og at et nytt uskrevet blad i vår saga var rullet op - lovet vi altså, ja alt hvad vi lovet

Vi skulde bli bedre mennesker selvfølgelig. A, vi skulde bli så gode. R ene små helgener skulde vi bli i det nye år. Vi skulde være så kjærlige mot alle m e nnesker, riktig gode speiderpiker, vi skulde bære over med gamle grinete tanter, vi skulde ikke ergre oss over patruljefø reren når hun maste litt på oss fordi vi ikke anstrengte oss nok med å lære morsen, ikke bli ergerlig når far var misfornøid med karakterboken, huske å ta et tak i med hushjelpen med all koksbæringen. Ikke grine når mor sa vi ikke kunde få ny kjole til den dansemoroen .

Og vi skulde være hjelpsomme og uegennyttige, glemme oss selv og leve for andre.

Nu er en måned gått av året, og k~kje noen hver av oss har gjort sørgelige erfaringer.

Vi bestod slett ikke prøven likeoverfor tante Martha, da hun var så urimelig nyttårsdag og skjente fordi vi tillot oss en liten spøk, og vi var temmelig ergerlige fordi vi ikke fikk den turen troppsføreren lovet oss, og vi kunde ikke tilbakeholde de bitre ord over skjeb':1en som lot henne få influensa akkurat da.

SPEIDERPIKEN

Og den ro i sinne t , den sinnsli kevekt som vi hadde tenkt å verne om i de hellige juledagerakk , den blev helt ø delagt dengang da

Men hun var jo også så vemm e lig at *

Ja , ja,- ja, ja! Vi er nu mennesker allesammen, og det er ikke så greit å være en yndig o g blid Solveig når anlegget peker i r e tning av e n Xantippe.

Men sp ø rsmålet blir:

- Var alle de gode forsett e r for g j eves. Og på dette spørsmål s v arer vi mE:.d alt det beste som er i oss :

- På ingen m åt e. De gode for s et t er er e n frukt av de ideale lengsler , len gs elen mot g odhet og renhet , lengselen mot harmoni og ly kke , o g de bunnfeller sig i oss efterh ve rt o g b lir v erd ie r tilslutt, om enn langsomt å så fo rferde li g langsomt!

- Men hvad jo r det! - Jeg er un g, jeg e r tusen å r!

Jeg har fremtid e n og chan se n for mi g 0

Fra Landschefen.

Landsleiren i Tr onde /ag I9 2 9 vil b li avholdt på Steinkjersannan ekserserplass.

Forsvarsdepartementet har under forutsetnin g av at ingen uforutsette m i litære begivenheter kommer på, gitt Norsk Speiderpikeforbund tillatelse til å benytte ekserserplassens k jøkke n e r og barakker i fornoden utstrekning.

Åpningen av leiren vil foregå fredag den 12te juli. Leirens varighet: Ankomst i løp et av freda g, opbrudd fredag den 19de juli 1929, fredag 19de og lørdag 2ode anvendes som «Trondhjemsdage r» (gudstjeneste i Domkirken, omvisning i byen o s.v.).

Leirens kostende blir 20 kr. minus de 5 kr. som må innbetales ved innmeldelsen. Disse 5 kr betales ikke tilbake hvis speiderpiken er forhindr e t fra å delta. Innmeldelsen og innmeldelseskontingenten (kr. 5) sendes til kasser e ren innen Iste april. I kontingenten er Trondhjemsdagene innbefattet. Nærmere program tilstilles troppsfø rerne fra Hovedstytet.

Trafikkschefen meddeler: Ifølge konferanse med Norges Statsbaner vil der sannsynligvis bli samme moderasjon som for skolebarn i feriene for alle

sp eiderpike r (f ø r ere ib eregn et ). Statsba n ene ønsker anmeld e lser fo r r eisene i n ne n r ste mai 1 9 29 Inns end derfor s na rest m uli g opgave ove r hvor m a n g e s p e iderpi ker o g på h v ilken st r ekn in g r e isen skal foregå. Fr a Oslo v il d e r an t ageli g bl i op s att ekst ratog. For d e kretse r s o m ø nsker dampskibsm od e ra s jon ordn et g j e n nem t r af i kkch e fen ø n s kes opgave og an me ld e lse o m mu lig antall , s amt s t rekning sn a r es t Al t a n gåe nd e det t e s e ndes un d er adre sse: T r afik k c h efen , Landsle ir en r 929 F ru Å g ot Bri n c hman n , Tr u d van g veie n 2 b , O s l o.

*

L eirbå tskomitee n m eddeler : All le irb å lsunderhold ning s ka l såvid t gjør li g send e s denn e o g sen est in n en 15 . m ai . D et er ø nskel ig at d e r op g i s hvor lan g t i d d e for sk j e ll ige un·derh ol dn i n ge r vi l t a D et e r vå r t ønske at a ll e gj ø r sitt bes te, s å at le ir båle ne på S te inkjer sannan kan sp ø rres vidt o g b red t , o g ikk e m in st stå s o m et herlig min n e fo r oss a ll e Gj ør n u d ere alt så s kal d et ikke m ang le p å at vi i k ke skal gjø r e vår t fo r a t pro g ramm ene s ka l b li g odt s a m me n satt . P rogr amm e ne se nd es un d e r a dresse : L e i rb ålskomiteen landsl ei r e n 19 2 9 , fru Ågo t Bri n ch m a n n, Trud v an gsv eien 2 b, O slo .

Hvad venter du dig i Landsleiren 1929.

I. D in fø r s te natt

Du venter d ig en h e l del moro i leiren i s o mmer, og du vil f å d e t , væ r s i kke r !

Me n en h e l d el vil si k ker t b li helt anne rl edes enn du had e v entet -O g n e t t op for di d et er s å hel t an n erledes v i l det væ r e vans kelig å være b e r e d t t i l å mø t e vins ke lig h ete r so m sikke r t å u kker op. F . e k s. de n før s t e na tt. D in seng v i l se så innbyd e nd e ut n å r du h a r ordne t d en, o g d e n vil k jen n e s så b e hage li g at du vi l le n g s ef t e r at ros ig n ale t ska l gå , s å du k an f å b egynne å opl e v e din f ø r s t e n att i le ir. Me n vent t il du ha r ru llet dig rundt på de n h år de mad r ass i e n e ll e r t o t ime r. Da vil ikke din s en g le nge re se s å innbyde n de u t, og din første nat t vil ikk e fo r ekomm e di g så mor 5 om som du har t enkt di g, du vi l syn es a t det blir så altfor len ge f ø r revelj e n lyder ! Godt, hvis dette hender e r der 2 t i ng du m å huske og en tredje hvis du vil.

Den f ø rste er lovens § nr. 8. Du m å s mile alt

du orker i mørket, for du kan ikke gi dig til å synge og plystre midt på natten, · og du kan simpelthen ikke tillate dig selv å ergre dig fordi ikke alt er som du hadde tenkt dig det skulde være. Vil du vel det?

Det annet du må huske er at du er speiderpike, og at en s peiderpike i likhet med en speidergutt setter sin ære i å være flink til å være i leir. Nu pleier flinke speiderpiker i leir å sovne med det samme de legger hodet på puten. Og en speiderpike er stolt over hvor mange timer hun kan sove i l e ir og ikke over hvor mange hun kan våke. Hvis du ikke f å r sove m å du ligge stille og late som du sover, og ikke la de andre merke at du er en liten stakkar i leir.

En virkelig sp~iderpike bryr sig ikke · om alle de kryp som kommer ubuden inn i teltet Jeg har hørt at folk har f å tt et hysterisk anfall ved å se en edderkopp krype over sengen! Kunde du tenke dig Verdensspeiderchefen opføre sig slik? Jeg tror han er den beste speider i leir jeg noensinne kunde ønske å møte.

Så er der en tredje ting du kunde tenke over skulde du ligge våken om natten. Det er dette: Det er en vidunderlig oplevelse når man er våken å tilbringe natten utenfor teltet .

Natten er død og monoton tilbragt under tak; men ute , med sine stjerner, sin skygge og sin duft er den vidunderlig; efterhvert som timene går skifter naturen ansikt. Hele natten kan du høre naturen puste dypt og rolig, selv når den tar sig en hvil snur den sig og smiler.

Husk den næste natt er du leirvant, og du kommer til å sove som en sten, og vil ha vanskelig for å holde dig våken om du aldri så gjerne vil det.

Så gjør det beste ut av din første natt ut endørs og minnet om den vil være en av dine herligste oplevelser, og ikke stå som noe ubehagelig noe.

Vink om hvorledes du skal gjøre din leirseng god.

Din madrass: Sørg for at ditt madrasstrekk ikke er for langt og smalt, fordi en kort, bred madrass er bedre enn en lang smal. Er den lang og smal vil du finne det vanskelig å ligge på den om natten, snart vil du rulle til den ene så til den annen side. Halm er fryktelig når det er hårdt

stoppet. Det er bedre å ha for lite halm i enn for meget! Jeg så i sommer på Åndalsnes hos en gruppe at de hadde oljelerret med til å legge under madrassene, dette er utmerket, du vil da ikke få fuktighet op i madrar;sen når du ligger i telt.

Når du har lagt madrassen til rette, så lag en fordypning i midten, du vil da ikke resikere å få stikk av halmen når du ligger på siden. Ryst endelig madrassen hver dag, den blir ellers hårdere og hårdere for hver dag som går.

Ditt ullteppe: Hvis du er fornuftig syr du en pose av teppet som du kan krype inn i, så du ikke risikerer å ligge utenfor teppet. Husk også at det er best å ha mest mulig under sig når man ligger i telt, man fryser ikke når man har godt underlag, skulde det bli kjølig kan du jo legge en kåpe eller noe annet over dig av ditt tøi. Det er romantisk nok å snakke om å sove i moder jords favn. Men moder jords favn kan være temmelig kold hvis du ikke har nok under dig.

Din pute: De fleste speiderpiker har med et gammelt putetrekk som de fyller med halm, noen har en liten pute med og jeg tror disse er de klokeste. Men hvad du enn har til pute så husk at du aldri legger den op mot teltveggen. Speiderpiker synes å elske dette. Hvis du gjør dette vil puten bli klam, og hvis det regner vil teltet komme til å lekke der hvor puten har ligget mot det, og det vil være verre enn verst. Så pass på l Efter disse små vink tror jeg du vil sove godt selv din første natt, og jeg tror du ikke våkner selv om hanen galer på Steinkjersannan kl. 2 om natten. N æste gang skal jeg snakke om andre ting i leir, og det første blir da flagget vårt. Pantermor.

Tre ting jeg holder av.

Efter «The Guide».

«Min første kjærlighet har eksistert siden jor.: dens skapelse Solen l Vann er min annen kjærlighet; jeg elsker den fredfulle bekk når den flyter gjennem engen forbi det gressende kveg, og dets ville sang når det bruser over stokk og sten.

Min tredje kjærlighet er moderkjærligheten som spesielt viser sig hos fugler og dyr, den selvopofrende ynde som tilskynder dem til selv åta kampen op mot fienden for å verne sine unger - hjertet flyter simpelthen over av kjærlighet. V. H.

La oss lage en konkurranse! Hvem er flinkest i engelsk og norsk? Send svarene til Landschefen .

ca,~IV , ")

The Moral o f And The O A K May 29 bring lu ck to you, and if your c hances look but small , reme mber this-they may e xpand, its not a hopeless th ing at all. F rom. t iny a toms a tolls come and acorns grow to mi g hty tre es The S co ut Plant sown on Brownsea I sle ha s s pread its branches o'er the seas. In A ug u st nex t it comes of ages, and holds its joj ous Ja mbore, wh e re boys from all the wor ld wi ll meet, for you a nd a ll the world to see. Thi s all auggest that if you make of li tt le steps a big combine you ' Il g e t what mos t we wish you now

111111111111 111111111 111111 111111111111 11 1111111111111111 111111111

111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111 11111111111111111111111111111111111111111111111111

22de februar.

Jeg vil ikke undlate å minne om «All verdens speiderpikers dag» den 22de februar. Det er som dere alle vet våre Verdenschefers fødselsdag, som på verdenskonferansen i Amerika blev kåret til «Thinking day» På denne dag samles speiderpiker nær og fjern for i tankene å møtes med sine speidersøstre jorden over. Jeg håper at alle førere den dag samler sine speiderpiker og i en stille stund lar tankene vandre og da vel først til Lady og Sir Baden- Powell, som har gitt oss speidersaken. Jeg husker at jeg i en samtale med sir Robert, takket ham for hvad han hadde gitt oss. Han svarte da. - «Hvad skulde jeg gjøre uten alle speiderne, det er jo dere som har bygget saken opp.» Men ideen er nu hans og vi er ham takk skyldig. 0.

Forlovelse

er inngått mellem forbundssekretær i Norsk Speiderpikeforbund frk . Gunvor Sitter og forbundsin• struktør i Norsk Speiderguttforbund Rolf Lykken. Hjertelig tillykke begge to !

[~

~]

N.S.P.F

fø rere fra B atten fj or-

Møre krets er opl øst, idet Sunnmøre er gått ut og har dannet egen krets.

Nordm ø r og Romsdal krets be stå r av 7 trop per -3 fra Kristiansund, I fra Surna o g 3 fra Molde - med tilsammen 200 speid e rpiker. Som kre t schef valgtes: fru Anna Sanne, Mold e - vi sekretschef og kasserer: frk Oddlaug Eikrem Kristiansund. - Sekretær: frk Maja Kirkhorn, Molde og d e øvrige styremedlemmer blev: frk. Karen Storvik, Kristiansund og frk. Asgerd Tiller, Molde.

Suppleanter: Frk . Anna T ørset , Surnafrk. Belle Pettersen, Kr.sund og frk. Karen Iversen, Kr.sund.

(.

1ste Stavanger tropp.

4de jan. 1929 blev N. S. P. F.'s første tropp

Stavanger optatt med frøken Anna Løge som førtr. Det var en meget høitidelig halv-time d~ mødrene den ene efte1 den annen så sine døtre rekke hånden frem og avlegg e sitt løfte. Til slutt blev hele troppen under ett optatt i Bergen:; krets av N. S . I' . F. H ø itideligheten avsluttede s med at en av modrene ove rrakte troppen et fl agg og ønsket troppen til lykke Hun håpet de vild holde fla gget i æ r e og elske sitt fedrele.nd. Flagget blev innviet ved fle.ggparade, og så gikk ma.n over ti i festens m e re materielle del: kaffe og kaker og b å d e morsom og go d underholdnin g efterpå Troppen te ller nu 25 medl e mmer fordelt på 3 patrulj e r og kan i nærmeste fremtid vente stor til ga ng. D. L.

Hver tropp bedes om å sende inn, ett eller flere fotografier av de aller beste. - Vi har henvendt oss til vår alltid elskverdige depotchef, frk. Anna Meyer, Ålesund, som alltid er beredt i orde ts egentlige forstand - og hun er nok villig til å ta sig av res'; en av de ting som skal til Polen.

Kari Aas.

Fra andre lande

[~--~~ ~.J

Fra Pol en e r komm~t følgende skrive lse: Kjære frk. Aas!

Jeg tillater mig å komme ti l D e m med en stor bønn.

I mai iår skal der i Polen finne sted en stor nasjonal utstilling, og de pols ke s peiderpiker skal også delta i denne. Vi vil arrangere en internasjo • nal kiosk, og derfor vil de vi være meget takknem • melig om de ikke senere enn sl utten av mars til vårt hovedkvarter under adresse: Callier vil sende følgende:

1 . Forbundsmerker.

2. En liten speiderpikedrakt som en dukke som er 20 cm. lang. vi lage selv på grunn av tollen.

Sophie de skal passe til Dukken skal

3. Deres nasjonale fane, så stor at dukken kan bære den.

4. Fotografier, særlig fra sp.p.hjem, skoler, utstillinger o. s. v.

På forhånd takk for Deres besvær, og vi venter Deres sending med den aller største interesse Med de beste speiderhilsener Czuwaj ! Sophie de Callier. Internasjonal sekretær.

I I. Norsk Speiderpikeforbund har mottatt følgende innbydelse fra England: 1929 vil en stor utstilling av kunst og industri fra nordøstkysten bli holdt i Newcastle-upon-Tyne fra mai til oktober. Lørdag 15de juni akter vi å holde en stor speiderpikesamling på utstillings plassen. Speiderpikechefen lady Baden-Powell og ca. 4000 speiderpiker vil være tilstede. Det vil være oss en stor fornøielse å ønske et parti speiderpiker fra Deres land velkommen , og vi vilde gjerne tilby 2 ukers ophold, en uke i det minste for seks speiderpiker eller førere i leir. Jeg skriver m e d Guide Headquaters samtykke og bifall, og vilde være glad over å høre fra Dem, hvis De synes planen er mulig. Deres meget forbundne Norah Balts Kommisjonær for Newcastle-on-Tyne. Blåmeisenes egen side.

Kjære Blåmeiser!

Nu får dere snart de morsomme armmerkene deres, og næste gang får dere se et av dem. Jeg gamle brune ugle vilde spørre dere om ikke noen av dere vilde skrive og fortelle mig litt om hvad dere holder på med på møtene. Jeg har bedt postbudet om å sørge for god plass i sekken sin, for dere vilde sende mig mange brever. Idag skal jeg lære dere en liten lek som heter:

«Knytte Babys kysebånd.»

Dette er en lek både for speiderpiker og Blåmeiser, og det er for å se hvor flinke dere er hjemme til å knytte babys kysebånd.

Hver sekser eller patrulje setter sig i en rekke bak sin forer; den minste av blåmeisene i hver sekser er baby og setter sig i den annen ende av salen eller værelset.

Hver forer får et kulort bånd og på ordet: «Gå!» reiser de sig og springer bort til sin baby og knytter båndet rundt halsen i en pen sloife, knytter den op igjen og springer på plass igjen, gir båndet til den næste blåmeis som så gjør det samme, slik fortsettes til alle blåmeisene i sekseren har gjort og den sekser som er forst ferdig og på plass har vunnet.

Husk nu på å være forsiktige og ikke knytte for stramt ! Blåmeisene skal jo ikke gjore en baby noe vondt.

Babyen kan jo sitte på gulvet og så kan dere knytte rundt benet, men da kan ikke leken hete «Knytte babys kysebånd». D ere må finne et annet navn, «Knytte dronningens strompebånd» eller noe lignende. Kom selv med forslag til navn på leken.

Her har dere en liten gymnastikklek:

Blåmeis, blåmeis, vend dig rundt! (Hopp rundt på stedet.)

Blåmeis, blåmeis, ta i gulvet! (Boi dig frem og ta i gulvet med fingerspissen.)

Blåmeis, blåmeis, op på tå ! (Hofterfest og stå på tå).

Blåmeis, blåmeis, opad gå! (Hopp så hoit som mulig.)

Blåmeis, blåmeis, gjor dig lang I (Arme opad strekk.)

Blåmeis, blåmeis, gjor dig liten I (Knærne bøi.)

Blåmeis, blåmeis, gjor dig bred! (Arme utad strekk).

Blåmeis, blåmeis, giv nu akt I (Stram dig op i giv akt.)

Leirmerke

bJir Trondhjems domkirke. Der er nu Jaget oblater av dette merke. Disse oblater er til å klebe på skrivepapir og konvolutter og fåes tilkjøps ved henvendelse til kassereren, frk. Østby, Hamar. Prisen er 2 øre pr. stk. Opland krets har påtatt sig disse merker, og nu må alle kretser sørge for at de'blir brukt på alle brever. Det er propaganda

for vår leir og et stort pluss i forbundskassen. Merket er meget vakkert og er akkurat som det der nu finnes på «Speiderpiken» Altså bestiller alle kretser merket. 2 ø re stykke t er en rim elig pris. Oplaget er kun 2000, så skynd d ere hvis dere vil ha det Jeg håp e r at alle breve r jeg herefter mottar bærer m e rket R ed.

Et eksempel til efterfølgelse.

3 Aalesund opdager at d e ikke har betalt kontingenten for 2. halvår av « Sp e id e rpik e n », og ve t dere så hvad t rop psfø reren gjø r, j o hun betaler 3 % r enter.

«Gakk» h en og gjør lik edan d e r e førere, som enda ikke har b etalt K ass.

En hyttetur.

Av fru Ingrid St ig

Fire pa tru ljefø rere med sine assiste n te r var samlet på Wen ches v ærelse . Hun var sel v en av fø rerne og hadde s ammenkal t «ekst raordinært fø rerm øt e til drø f t else av en m eget viktig s ak». De andre ante ikke noe om denn e «sa k e n» , så de var som rimelig kunde være sprekkeferdige av spenning.

«Ja, hvis dere kunde ane hvad jeg har u trettet til vårt felles beste siden sist, s å er jeg redd dere vilde knuse mig; jeg vet næsten ikke , om jeg tør si det,» sa Wenche

«A søte, lille Wench e mor I Pin oss ikke så umenneskelig dal Vær ikke lompen, da! - D et er ikke pent av dig å erte oss sl ik !» og lignen d e utrop formelig skyllet ut over henne, mens de halte i henne fra alle kanter.

«Ja, sitter dere ikke stille, så sier jeg ingenti ng , så kan dere ha det så godt,» svarte Wen c he; og med et stillferdig rabalder dompet de ned på nærmeste sitteplass, mens Wenche satte sig på bordkanten. Der likte hun sig alltid best, for der kunde hun så deilig gestikulere både med armer og ben, når hun snakket, og det var næsten en livsbetingelse for henne.

«Nu skal dere bare høre,» begynte hun, «jeg har en onkel.»

«Nei, noe så interessant dere!» innskjøt Aase, hennes assistent.

«Vil du holde trut, Aase, vet du ikke det er utekkelig å falle din overordnede i talen? Altså, jeg har en onkel og han har en hytte; en deilig

hytte , på toppen av en ås. Søndag, da jeg var og besøkte onkel og tante, fortalte de at de hadde tenkt sig en tur på «hytta» nu i høst, og da var det jeg fikk en ide »

«Tenk, » kom det stillferdig fra Aase. Wenche sendte henne et rasende blikk og fortsatte: «Jeg spurte onkel , om han ikke trodde det vilde være svært hyg g elig å ha noen søte, snilde , velopdragne unge dame r deropp e på besø k noen dager. Og v e t dere , hvad han s varte? Han s a, at slike individ e r vok s te ikke på trær nu til dags. Men kund e j e g s krape sa mmen s å mange, så skulde j eg få lov til å invi te re med mig 7 1 ja undskyld, d e r e, m e n han sa j e ntun ge r. Så skulde han og tant e rei se op også for å kontrollere, om vi var så e k se mplaris ke s om j e g he.dde sagt Nu ke.n d e r e jo se lv t e nke d e r e , hvor vans kelig det vilde bli for mig å velge ut 7 1 n å r jeg ,dier h e ls t vilde h a t t m e d mi g h e le tropp e n; s å j eg g ikk t il chefen v å r o g s purte henne tilr å ds Hun syntes, at s iden d e t var akkurat 8 som s kulde f å komme , passet det utm e rk e t , at vi f ø rere og a s sistenter drog av s t e d . Hvis dere får lov da »

D e t blev en s nakken og en spørren som forslo. «Hvorn å r ! hvordan! hvorl a ngt ! og hvorlenge!» summe t i luften, og Wenche fikk sin fulle hyre med å s vare på alt. Høstferien s kulde begynne mandag i næste uke. Idag v a r d e t bare tirsde.g, s å d e hadde god tid på s ig, men naturligvis stormet alle hjem for å sp ø rre med en en es t e ga n g , som om de ikke hadde et minut t å spille Og da foreldrene fikk h ø re at W e nch e s onkel og tante også skulde være der, gikk det glatt med å få lov. Selv Inger fikk lov. Hun hadde hatt skarlagensfeber og var nokså nylig kommet hj e m fra sykehuset, så hun turde ikke riktig tro, hun skulde få lov; men da Wenche høitidelig lovte å passe på henne og hjelpe henne i alle retninger, og det ikke var så svært l angt å gå, så fikk hun bli med.

II

Søndag morgen var det mere enn en som så sig glad på de 8 speiderpikene som drog på tur. Deres ansikter strål te omkapp med solen. - De var tidlig ute, så de fikk en kupe for sig selv. Nu hadde de først et par timers jernbanereise foran sig, og så var det en to-tre timer å gå op til «Kikut», som hytten het. - Det var ikke absolutt «tyst» i den kupeen, hvor de åtte satt. De snakket og preket, hvisket og kniset, som bare jentunger kan gjøre det.

Da de bare hadde noen stasjoner igjen, gikk Wenche ut i korridoren og fikk lissom tilfeldig Aase med sig. Det lot til at de betraktet utsikten, mens de snakket sammen. Så gikk Wenche:inn igjen og litt efter ropte Aase på Inger og bad henne komme ut til sig litt. Ikke før var Inger ute av kupeen, før Wenche halte ned hennes og sin ryggsekk. «Kom og hjelp mig,» hvisket hun fort til de andre, som bare stirret og ingenting skjønte «Vi må lette sekken hennes litt. Det er mye her, som vi kan fordele på oss; men hun behøver jo ikke nettop å vite noe om det.»

De andre var straks med, og flere av de tyngste tingene skiftet plass i all stillhet. Da alle sekkene lå s om før, pusset Wenche nesen sin med megen støi, som signal til Aase, at nu behøvde hun ikke å underholde henne lenger derute .

Så kom de av toget og marsjen begynte. Først landeveien et litet stykke, og så op i lien, hvor st ie n snodde sig opover og opover. Før det for alvor begynt e å stige, tok de sig en hvil. Wenche tenkte ved sig selv, at nu gjaldt det nok å passe på s å ikke Inger overanstrengte sig; og helst vilde hun det skulde falle helt naturlig, at de tok en pust rett som det var, så ikke Inger skulde tro at det alltid var for hennes skyld. - Inger hadde vært h e nnes beste veninde, helt siden de begynte på skolen, så hun visste ~kke alt det gode hun skulde gjøre henne . «Jeg får be Aase og Dina om hjelp,» tenkte hun, og da de drng videre, laget hun det slik, at de tre kom et lite stykke efter de andre. Aase og Dina var troppens uadskillelige spi lloppmakere De var bestandig fulle av påfund og streker, men hadde allikevel hjertet på rette sted , og var alltid villig til å hjelpe når det trengtes. Og de sørget trolig for at marsjen ikke gikk uten avbrytelser. Rett som det var måtte de andre vente på dem. Så hadde Aase sett en rar blomst et li tet stykke fra stien, som hun absolutt måtte ha fatt i. Så hadde Dina lagt igjen hatten sin på en sten litt lenger nede og måtte hente den, og så var det det ene og så det annet, og de andre kunde jo ikke gå fra dem. Det var nok ikke fritt for, at de uinnvidde gav vondord fra sig over disse uforbederlige «somlepavene». På dette viset kom de sig tilslutt op, og de hadde den store tilfredshet å se, at Inger så like kjekk og frisk ut, som noen av de andre. Opturen hadde ikke tatt det grann på henne.

Onkel og tante hadde reist op dagen før, og nu stod de på verandaen og vinket til dem.

Hytten bestod av peisestue, et litet kjokken , et litet «kammers» med to senger, som var onkels og tantes, og to små soverum med to to.etasjes senger i hvert. - En de' av bagasjen hadde onkel «kloivet» op dagen før, og noe hadde de med sig, og da de hadde hvilt sig litt bar det ivei med å rydde a t tilside Inger blev ganske rort over de andre, som hadde gått og drasset på henne s ting, uten at hun visste om det. De køi et tidlig den dag Inger var næsten viss på det var av hensyn til henne, men Dina presterte etpar «gjespe rn, som var alt annet enn «dame - messige» og så svært naturlige ut. -

Næste morgen var de tidlig på ferde, laget frokost, spiste og gjorde i orden efter sig , og så drog de ut for å se sig om. «Det er best vi tar «utsikten» forst dere ,» mente Wenche, «for onkel kommer sikkert til å spørre om vi har vært d e r med det samme vi kommer tilbake.»

Da de skulde gå tilbake fr a ut s ikte n for es lo e n , at de likeså godt kunde ta m e d sig hv e rt s i tt fange kvist, sånn masse tort , som det lå alle steder heromkring. Det var et godt forslag ; og så gikk de to og to sammen på hver sin kant innover. Aase og Dina , som naturligvis var sammen, fulgte en liten, næsten usynlig sti, som drog sig innover i skogen. Av og til ripte de en pil på veien og brakk en kvist på en busk for å være sikker på, å finne tilbake igjen. Plutselig stanset Aase : «Hor, det er noen som gråter,» sa hun De lyttet begge. «Nei, det er visst et lam som breker,» mente Dina, «la oss se, om vi kan finne det. Kanskje det har gått sig vill.» Og de begynte å gå efter lyden. Det var ikke så lett . Skogen stod tett, og sommetider syntes de at yden kom fra alle kanter. De måtte over småmyrer og bekker, men endelig fant de det. Det var et lam, som hadde satt fast det ene benet sitt i en stenrøis, og lå der og brekte så sårt.

«Stakkars, det har visst ligget her lenge, » sa Aase, ccse det har spist av alt som står i nærheten .» Og hun skyndte sig å sanke sammen gress til det , som det grådig spiste op Så løp hun ned til bekken like ved og hentet full hatten sin med vann og lot det drikke; mens Dina forsøke å få løs stenene, som holdt det fast. Ved felles hjelp fikk de tilslutt vekk den største stenen. Det gikk nok ut over fingrene, som fikk mangen risp og støt, men det merket de ikke engang i sin iver og glede, da lammet endelig var løst. Det forsøkte

å r eise s ig, men ramlet overend e igjen; kunde s lett ikke stå på ben e ne sine «Vi f å r bære d et med oss til «Kikut», » sa Aas e, og løft et det for si ktig op i a rme ne s in e. D et var ikke så greit å finn e tilbake, for da de b egy n te å lete e fter lammet, hadde d e g lemt å sette merke r. De mått e lete efter fo ts porene sine. Men s de søkte omkrin g, h ø r te de plutselig stemmer. De t var e n «undsetningse k s p e di sjo n », som kom for å lete e ft e r d e m , da de bl ev så le ng e borte De hadd e funnet d e utlag t e m e rke n e o g tegnene efter d e m , og blev nu m eget forn oid ove r å finn e dem i god behold S å dro g alle tilbake o g onke l og tante t ok sig av !ammet, s om slo s ig tilro hos d e m. D e fant se n e re e ier mannen til d et. Kokkene hadde imidl e r ti d gjort s ine sake r utmerket o g a ppet itten va r up å kl age li g Re sten a v d age n ti lbragte de i ro ved hyt te n. N æ s t e formi<ld ag, m e ns d e satt p å verandatrappen , h ø r te d e plu tse li g en dundring og støi og en s tor flokk h este r kom ga llop eren d e fr em til huset. Der stoppet de et ø ieblikk og så sig o m , og sa tte så avsted videre n e d ove r.

«De begynn e r nok å le ngt e e fte r folk nu, » sa onkel, «de har gått l øse her i fjelle t i h de s ommer.» Det var et stol t syn, alle di sse vakre h este ne med flagr e nde man; de så så m ege t fri ere o g p enere ut uten se letø i, som s m å pikene va r m est vant til å se dem med .

De koset sig rik t ig d e nne siste d agen, småpikene, og fordrev tiden med mange s lags lek er og sanger.

Før de drog nedover næs te formiddag, ropte de et kraftig hurra for onkel og tante , o g t akket for at de fikk komme.

Turen nedover var betrakteli g lettere enn opmarsjen, skjønt de merke t nok, at det tok på knærne Og det smakte godt å f å sitte, da d e kom på toget. Hadde de meget å snakke om, da de begynte turen, hadde de sannelig ikke mindre å snakke om nu, og begeistringen var stor. Ov er onkel! og tante! og hytt en! og alt. Og da konduktøren kom, d en samme som sist, og han nikket gjenkjennende til dem og spurte, hvordan de hadde hatt det, så blev de selvfølgelig begeistret for ham og . - Ja, så var de hjemme igjen; og det kan nok være, at de forskjellige førere og assistenter la ut for patruljene sine om, hvor storartet de hadde hatt det i alle måter.

Nikolai Olsens boktrykkeri, Oslo.

· Innrcg. varemerke. ·

Den reglementerte drakt

og det riktige utstyr for speidere og blåmeiser er nu å få kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund.

Vi anbefaler forøvrig vårt rikholdige lager av sportsartikler og sportsutstyr og fremhever spesielt nedenstående artikler.

Dame- og pikevindjakker

med 4 lommer og belte . Vind - og vanntette. Størrelse 40/ 50 Kr · 17;50 15,50 - 14,50 12,50

Ryggsekker

med og uten meis. Alle størrelser fra de minste til de største. Vi har vel landets største utvalg i ryggsekker, så hos oss må De kunde finne en som passer:

Håndsy~de . beksømstøvler

• J

for barn og voksne. Førsteklasses materialer og arbeide.

Lave priser. - Gode varer.

Vår prisliste sendes gratis på anmodning.

Rosenkra ntzgt. 15, 2 . etasjt:, Oslo. Telefon. 14101. Forretningstid 9-,- 7.