Speiderpiken nr 4 (april) 1929

PEIDERPIKEN

ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND

R. 4 APRIL 1929 li 4. ÅRG.• Speiderløftet.

Speiderlø ftet, som du nu har gitt ta det med dig ut i verden når det er tungt løft hodet fritt og se imot målet for ferden.

Vi har alle sett frem mot den dag vi skal avlegge s p eid e rl ø ftet, og bli ett med alle speidere på jord e n. Jeg vet ikke om det er med dere som med mig selv. L øftet er for mig som en forjettel se, et bud fra en ukjent verden med bud om no e vidunderlig og dog ufattelig, at dette løfte skal fø re frem til vårt ideal, for det er jo meningen med vårt arbeide og løftet er inngangen til dette arbeide.

Når dere nu St. Georgs dag gjentok løftet i kirken eller hvor det ellers foregikk Følte dere ikke da denne selsomme gjest som lik april kommer og lister sig lekende over en. Som hjelper oss til å gjenta: «A være trofast mot Gud og fedrelandet.» «A hjelpe andre.» «A adlyde speiderloven.»

Nu er det for oss alle lett nok å gi dette løfte, men et l ø fte skal også holdes . Derfor står der også : «På æresord og efter beste evne.» Dette at der står æresord er for å minne oss om at det er alvor, for når man setter sitt æresord inn på å holde en ting; så mener vi bestemt å holde det

løfte vi gir. Hvad er nu egentlig «A gjøre sin plikt mot Gud». Jeg tror vi i korthet kan si: «Elsk Gud over alt og din næste som dig selv.» Næstekjærligheten er vel det vi mennesker mest trenger efter Guds store kjærlighet. Tro på Gud, adlyde Gud, be til Gud. - Takk Gud! - «Å gjøre sin plikt mot fedrelandet -» Elsk ditt

land dets skjonne natur - - dets minner og historie - - - dets flagg dets sprog -og det folk som bor i ditt land. Lyd dets lov - - vær i alle dele loyal og respekter landets myndigheter, derved hjelper du også andre, som det annet bud lyder i loftet. Hvis du og jeg blev litt mindre selvgode og egoistiske og ikke tenkte bare på oss selv - - men litt på alle de som trenger vår hjelp vi behøver ikke gå langt ut efter å kunne hjelpe - bruk dine øine så behover du ikke som jeg engang hørte en sa, speide efter å finne noe å gjøre for andre. Du finner det i ditt eget hjem mellem veninder det ligger der å venter på dig skulde du være svært oprådd for å finne noe, så tenk på alle de gamle og ensomme som trenger en håndsrekning og en liten opmuntring jo mere du kan gjore for andre dess rikere blir du selv. A adlyde speiderloven.» - Speiderloven innebærer i sig selv alle disse plikter som enhver speider bør gjore. Vær sanddru, trofast, hjelpsom, vennlig, munter og sparsom. Det byder loven oss alle. La oss derfor samles under Alltid Beredt I ø.

Da prin, sesse

Nu er det skjedd Norge har fått si n kronprinsesse, det vet dere no k 2.lle nu o g har vel også hørt at speiderpiker ø n sket henne velkomme n. Men detaljen e har dere nok ikke hort om Landsch efe n skrev om j eg ikke ku nd e h øre med K. F. U K.-speid erne om vi samm e n kunde vise prinsesse n og kronprinsen e n opm e r kso mh e t i anledning hennes 2.nkomst og d e re s bryllup. Så var det å legge hodet i blø t og t e nke, tiden va r knapp. Vi blev s nart enig om blomste r o g resu lt2.tet var en blomsterkurv med det intern asjo na l e kl ø v e r på rød bunn. Hv ite pinselil jer og rode t ulipaner, rundt ha nke n på kurv e n var s n odd et blått silkebånd med b egge forbund s e mbl eme r, et på hver ende trykt i gull. D e r e m å av billedet forsøke å d 2.n n e dere en mening o m d et Alt var i orden og den sto r e d2.g opra nt . En speiderpike fr a K F. U K -s p eid e rn e o g en av våre skulde overrek k e kur ven ti l prinsess en på jernbanestasjonen, og repr ese n terte såle des b e gge forbund. Begge kretschefer v ar med so m Oslo bys represent anter.

På j ernbanen var vi g j e n stand for st or opmerksomhet og blev fotografer t Jo u rnalistene skulde også vite litt av hv e rt .

Martha k o m.

Det st ore øieblikk oprandt - toget kom - og ut kom prinsesse M a rtha strålende og hilste på s in e kongelige svigerforeldre og kronprins Olav. Efter dette kom v å r tur D e n ene av speiderpikene sa ti l prin sesse n , ide t kurven blev overrakt: Norges s peiderpiker onsker D e re s kongelige høihet hjertelig velkommen til Norge! Prin sesse n takket b e v e g e t d e to s p e id e rp iker hjertelig, og jeg tror Gerd og E lse var st rålend e over hennes og kronprin s e n s hjertelige håndtrykk som de herved send e r videre til alle s p ei d e rpikene i Norge. Kurven v a r imi dl e r tid for t un g for prinsessen, så kaptein Øs tgård tok den fra henne og den bl ev båret u t i v og n e n s om s kuld e føre d e m til s lot te t, d e r st o d altså vå r t h v ite kl øve r o g lyste p å for setet i vo g nen på pri nsessens vei til s lo ttet; måtte de tt e bli et lykkeklover for h enne og vårt kjære N org e

Der medfulgte o gså en a dresse s om var trykt i g ull p å k r emfa r vet papir og omslag i samme farve . Denne bar kronprinsparets navnetrekk. O 'en var dannet av e n krans nydelige blåveis og inne i o'en e n m i hvitveis, d ette var utført a v maleren Carl v. H a nno. Adres se n var sammenho ld t av s nor e r i nor s k e o g s ven s ke farver. R ed.

T røndelagen,

Seiler vi nordover fra Romsdalsfjord, må vi over Hustadvik Det er et åpent havstykke, opfylt av s k jær og båer og meget farlig for seilasen. Litt lenge r mot nordøst kommer vi til Krist iansund , som er anlagt på tre små øer. Havnen er stor og meget god. Byen har en stor fiskerflåte, og utfører en mengde fiskevarer. I 5 000 innb. Innenfor Kristiansund går Sundalsfjorden og Halsafjorden mot sydøst. Landet omkring disse fjorder heter Nordmøre. Til Sundalsfjorden renner Driva fra Dovre gjennem en trang dal med steile, høie fjell på begge sider. Lengere nord ligger Trollheimen, et mektig fjellstrøk som i mange stykker ligner Jotunheimen, men har lavere topper og rikere plantevekst.I nordøst for Kristiansund kommer vi forbi de store øer Smølen, Hitra (Bitteren) og Frøya. De er lave og myrlendte. Smølen og Frøya er skogbare; men på Hitra finnes litt skog. Her og på andre skogbevokste øer og halvøer der vest

holder hjorten til. Den er så stor som en liten hest, men smalere. Hjorten er i slekt med renen og elgen og ligner dem, men bærer hodet høiere. Hannen har trinne og grenete takker, som felles hvert år. Om sommeren er hjortene rødbrune på farve og kalles derfor røddyr. De liker sig best i løvskog med kratt og gressklædde lysninger innimellem. Om dagen ligger de gjemt i krattet; men om aftenen går de ut for å søke føde. De er drøvtyggere eig spiser lov og gress, urter og røtter. Hjortene er fredet mesteparten av året.Nordenfor Froya ligger langt ute i havet en hel mengde små oer, holmer og skjær. De kalles tilsammen «Frooene», og havet innenfor kalles Frohavet. - Østenfor Frøya og Hitra går Trondhjemsfjorden inn. På sydsiden av munningen ligger festningen Agdenes. Fra Trondhjemsfjorden går en sidefjord mot syd og optar elven Orkla, som kommer fra Dovre, og renner nordover gjennem Kvikne og Orkdal. Langs dette vassdraget går hovedveien fra Tynset (Tønset) til bygdene om Trondhjemsfjord~n. Orkdal er fruktbar og veldyrket, i sin nedre del bred og åpen. I gamle dager var der meget skog her; men nu er skogen temmelig skral, og enkelte steder er den helt ødelagt.

Litt østenfor elvemunningen ligger strandstedet Thamshavn. Herfra fører en elektrisk jernbane op til Løkken kobberverk. -

Den samme sidefjord optar ogs å Gula , s om har sitt utspring på R ø rosviddene nær Glommens kilder , og går mot nordvest gjennem Guldal. I flomtiden kan Gula vokse sterkt, d a de n mangler innsjøer som kan ta imot og s aml e op d et overflødige vann. I året 13 4 5 , f ire år fø r Svarte dauden kom hit til lande t, ø delagdes 48 gå rd e r , nogen kirker og halvtre dj e hundre men n es k e r ve d lerras og flom av Gulelven. B å d e Orkla o g Gu la er gode laksee lver I Guida! og d ens s id e da le r e r der på mange st eder m eget s k og . O gså d e nne dalen er bred , åpen o g veldyrket i s in ne dre d e l. Gjennem Guida! g å r d e r båd e jernbane o g ho vedvei fra Glommens dalfø r e fr e m ti l byen Trondhjem. I gammel tid h a r bye n n avnet N idaros, fordi den ligger ved Nidelvens munnin g Nidelven kommer fra d e n store Se lbus jø i syd. Den har st ore fos se fa ll , som forsyn e r bye n med elektrisk lys og kraft. P å S elb usjøe n gå r d e r dampskib . Omegnen er vakker o g skogr ik Fra grensefjellene i øst optar Selbu s j øen Nea me d dens bielv Tya.

Nidaros blev anlagt av O la v T ry gvasø nn i 99 7 ; men efter han s d ø d (å r 10 0 0) ko m byen i fo r fall og brente fullstend ig op i IO I 5 Me n å r et e ft er bygde Olav den hellige Nidaros o p igjen, og han er altså byens annen grunnle g ger - T ett ved Nidaros holdtes det gamle Øretin g . I dan s k etiden fikk byen navnet Trondhjem e fter landskapene rundt fjorden. D e n eld ste o g v ikt igs te d e l av byen ligger på en halv ø m e ll e m f j ord en og elven . Byen er ganske vakker , h a r bre d e gater og mange pene bygninger , deribland t Sti ft sgård e n og Domkirken. Her er også mange s kol e r. Me s t bekjent er den Tekniske H ø is kole s om læ rer op folk til å bli ingeniører, d. v. s. læ rer d e m t il å tenke ut og bygge maskiner, el e k t riske anlegg, veier, broer, jernbaner m . v. - Trondhjem har mange skib og stor handel og fabrikkdrift 60.000 innb

Utenfor i fjorden ligger en liten ø som kalles Munkholmen, fordi der i gamle dager lå et kloster der. I dansketiden blev anlagt en festning på øen; men festningen er nu nedlagt.Østenfor byen ligger den gamle kongsgård Lade, som tilhørte Harald Hårfagre, og senere blev de mektige Ladejarlers hjem. Her står en eldgammel kirke. Omegnen av Trondhjem er fruktbar, vakker og veldyrket. Fra Trondhjem fører en jernbane

Landsleirens læge dr Ragnhild Vogt

IUIJUIIIUUIIIIIIIIIIIIIIIUIUlllllllllllllllll l ll llllll l llllll ll lll lllll l lllllll lllll llll ll ll lllllllll ll l lll l ll lll lllll l lll lllll

østover langs fjorden, derefter langs Stjørdalselv opover gjennem Stj ø rdal og inn i Sverige (Merakerbanen) Ved munningen av Stjørdalselv sender denn e banen en sidebane nordover gjennem vakre og fruk t bare st rø k Dett e er begynnelsen til « Nord landsbanen» , som er tenkt å skulle gå til Bod ø og evt. ennu lengere nordover. Vestenfor denn e jernb a n e s tikk e r halvø en Frosta u t i fjord e n (lit t nordenfor Stjørdalen). Her holdtes Fro stat inge t i ga ml e dager. Litt lengere nord g å r b ane n i n n o m bye n Levanger ved Trondhjemsfjord en . Bye n h a r ca. 2000 innb . og utfører en del tr e las t . H e r e r også e n lærerskol e - I nord ø st fin n e r v i mu n ningen av Verdalselv, som kommer fr a g r e n s e fj e ll e n e o g r e nner gjennem Verdal (Værdal en). N e d e r s t i dalen ligger Stiklestad, hvor Ol a v d e n he ll ige fal t år 10 3 0 Verdal er også bekj ent fo r d e t st ore lerfall som fant sted her i m a i I 8 93 V e d d e t te blev mange gårder ø delagt , s t o r e jor d s t r e knin ge r overs v ø mmet av lere og ov er hun d re mennesker drept .F ø l ge r v i ban e n vider e nordover, kommer vi

til byen Steinkjer ved Beistadfjord. Denne byen har ca 3000 innb. og driver trelastutførsel. Den ligger ved munningen av Steinkjerelv Jernbanen går opover langs elven til Sunnan ved det langstrakte Snåsavatn, som elven kommer fra. Her kan vi fortsette med dampskib over sjøen.

Vestenfor Steinkjer ligger gården Egge hvor Kalv Arnessønn bodde, en mektig mann på Olav den helliges tid. Beistadfjorden er den innerste del av Trondhjemsfjorden, og står bare i forbindelse med den ved et trangt sund.

Av kartet vil man se hvorledes landet heller ned mot Trondhjemsfjorden fra Dovre i syd og Kjølen i øst. Dette strøk kalles Trøndelagen.Dalene her er brede og fruktbare i sin nederste del, og landskapene på østsiden av fjorden hører til landets beste jordbruksdistrikter. I det hele ligner Trøndelagen ikke så litet Østlandet, med rike flatbygder, lave skogåser og langstrakte daler. Mellem Trondhjemsfjorden og havet ligger halvø en Fosen . Den er temmelig gold og øde, og omtrent ubebodd i det indre.

En hilsen til speiderpikene fra landschefen.

Kj æ r e speiderp i ker i hele Norge!

Nu har le irkomite en vært p å Ste inkj e r og tatt l e irområd e t i øi esyn. Vi blev mottatt av hr. obers t H øyer på Steinkjer stas jon og bl ev så ført rundt p å St e inkj e r-Sannan -ek s erse rpl ass med hr. oberst e n i spissen, fulgt av en intendantkaptein og en op s yns mann. - Vi var all e me get b eg e istret over de glimrende lokaliteter. Alt var Jørsterangs. Steinkjer-Sannan er jo en av landets best e «moer» og alt skulde alts å tyde på at d e t ytre apparat var helt iorden. Våre militære hjelpere og først og fremst vår elskverdige vert lovet oss all mulig assistanse. Der fantes ypperlige spisesaler - store, luftige feltkj ø kkener (vi kommer til å ha kokker med assistanse av speiderpiker i kjøkkenene - altså ikke feltildsteder ute) velinnredede sovebarakker og stor tumleplass på land og sjøl -

Altså : Den ytre ramme er i orden 1 Og nu vil jeg citere hr oberst Høyer.«Ja, vi skal yde vårt beste - nu kommer det an på speiderpikene, selv om dere får en vellykket landsleir !»

Jeg kunde ikke annet enn takke aller hjerteligst på speiderpikenes vegne, og lovet å bringe oberst Høyers hilsen videre!

Altså kjære speiderpiker, nu må vi vise at vi er verdige til å fylle denne ramme og med heder og anstand yde det beste vi kan av vårt hjerte og vårt sinn. Jeg er viss på at Trøndelagsleiren vil bli av verdi for vårt forbund og for hver enkelt av oss. - Jeg gleder mig inderlig til å møte dere alle sammen - kjære speiderpiker, som kommer sammen fra hele Norges land for å hilse på hverandre, for dere kommer for å få vite at vi alle hører sammen - at vi arbeider mot de samme mål, at vi er en stor organisme som er gjennemglødet av den samme ånd og vilje - og vi vil snart føle at om vi skader en av de minste deler i denne organisme, så skader vi oss selv I - La oss stå enige sammen om å ville en vellykket leir - la oss vite med oss selv at ansvaret hviler på hver enkelt av _oss - ikke på en eller noen få - la oss intet kreve av de andre - la oss gi alt selvHvis det er noe dere vil ha sagt, så si det til

rette vedkommende - ikke til noen annen,kritikk i en elskverdig velmenende form er bare en stor hjelp og støtte, - dette er speiderånd

Les denne hilsen om igjen før dere reiser hjemmefra. - Øv og opdra dere selv og de som dere har ansvaret for, i disse grunnregler for godt samarbeide som jeg her har antydet . -

Jeg vil bare tilslutt forsikre dere at vi som arbeider med å arrangere leiren, gjør vårt ytterste. Hjertelig velkommen så mange som mulig! Med vennlig speiderhilsen eders hengivne Landsch ef.

Landet rundt

Fra Vardotroppen

A hvor dere bedrøver oss. - Ja en time geografi skulde dere hatt - og enda fikk dere vel bare ikk. tf. -

Vet dere hvor Nordland er? og vet dere hvor Finnmarken er?

Vi har likesom et fedreland for oss selv vi, skjønner dere - og vi er stolte av det. - Her er stein, is, hav, mørke, sol, - sol - hele sommeren her er hulder og draug, her er nød og sorg og allikevel elsker vi Finnmarken. - Det er noe vidunderlig heroppe. - Det ligger visstnok begravd i vårt innerste sjeledyp forresten, for vi kan ikke fortelle andre hvad det er - og fremmede kan ikke se det. -

Og tenk så blir vi så bedrøvet når noen kaller oss «Nordlendinger». -

Enda vi kanskje er Norges fattigste folkså tror jeg dog på en måte vi er det lykkeligsteDet er hemmeligheten skjønner dere - den som dere bare først må opleve - Enn om dere næste gang tok en leir her oppe - inne i Pasvik f. eks. - så kunde vi efterpå streife hele Finnland og halve Sverige - og enda blev det ikke dyrere enn om vi reiser Norges kyst med våre hurtigruter.

Ja - dette var bare en ide - fra vår landsdel - fra vårt eventyrland - for det er det.Tenk hele sommeren - sol - sol dag og natt - og humør.Det er altså hvad vi kan by på . -

Så skulde vi fortelle litt om troppen vår. Ja - det var altså noe fru Brinchmann bad oss om - ja, det billede av vårt forbundsstyre i Speiderpiken blev vi glad i kan dere tro Vi får sette «Ja vi elsker» - und e r det som d e gjorde under Mar thas og Olav ' s billede. -

Den troppen ja, - den er like vanskelig å fortelle om som å fange loppen på kroppen - den troppen.

Ja, bli nu ikke sint da, - jeg kom til Vard ø for 7 å r siden og så begynte vi m e d e n li t en forening som vi innbi lte oss var s p e id e r fo r e n i n g, og sandelig var vi ikke så dumm e at v i ikke fo rstod vi skulde melde oss inn - t rodd e s im pe l th e n bare guttene gjo rd e det. - Hve r 17 m a i op t r å d te vi med bulder og brak; men ell e r s va r v i from m e som lam . -

Så var det ifjor da, - det blev spo r små l om vi var brune eller blå , nei · jeg m åtte op ri ktig tilstå at vi var nærmes t s han g -shan g . - H a dd e vi nemlig alle dårlig råd og hadd e he lst sydd c p no e gammelt hjemmefra. -

Men så had de vi en som v a r blå fra T ro m so og hun fortalte så overbevisend e o m d e r e, - o g dessuten hadde jeg «8 ballettst j e rn e r» , og si d en troppen bare bestod av 10 stk. så tro r j e g d e 8 fikk overtaket sammen med Tromsøværin ge nNu vil vi så fryktelig gjerne bli «orn t lie» s p e iderpiker skjønner dere - v i v il absolutt, - o g chefen vår sier vi «har gnisten». «Montro hvad hun mener,» sa enJa, at vi hadde speidergnist det bevis t e vi i sommer da vi drog på tur til Jarfjord , - 20 stykker. -

Vi leide 2 store bondestuer og kj ø kken.Fra Vard ø hadde vi med en tom sek\{ hver som vi benyttet om natten, stoppet med halm til seng, og om dagen stablet vi de fulle sekkene rundt de fire veggene og da så de t ut som et harem med løibenker rundt alle vegger.

Om dagen drev vi sport, - ja dere kan snakke, dere sydpå, vet dere at mange av oss hadde ikke sett et tre før vi kom hit og enda var vi ca 15 år de fleste, - det var første gang vi kunde bade i sjø. - På Vardø er der is hele sommeren ogsåja iskoldt vann da - så hvis dere fordrer at vi skal kunne svømme for å komme i leiren, så kommer vi ikke, - nei men vi setter en annen rekord, vi kan være våkne og benyttes som vakt, - det kan ingen av dere hele døgnet rundt slik som vi kan.

SPEIDERPIKEN

Ja, så om søndagene der inne i J arfjordJ arfjord er nemlig vår «Riviera», da kom alle «byfolk» og skulde se på oss, - da holdt vi opvisning og fikk 40 kr., - men tenk for pengene blev der kjopt havregryn og sukker, og så fikk vi grøt hver aften og, den var ofte svidd - for vi øvet oss på kokemerket. -

D es s u te n hadde vi mange morsomme turerbland t ann e t op til Boris-Gleb i Finnland - der spark et vi fotball på finsk og sendte kort hjem til mor fra vår utlendighet. -

Vi hadde også besøk av mange Kirkenessp e id e rpiker, o g de var så overordentlig elskverdige mo t o ss da vi drog hjem igjen._ J a, vi har meget rart å snakke om når vi kom me r t il l e iren i sommer - bare vi nu får råd. - D et er så dyrt for oss som må reise i hele 5 dø gn for å komme dit ned.Nu h å pe r jeg dere vil interessere dere litt for o ss Fi n nma rkinger. - Det var hensikten.g. a.

B ergens krets

avholdt kretsrå d i Bergen onsdag den 8de februar. Der blev foretatt valg på nytt styre. Som kretschef blev frk. Marcella Bøe gjenvalgt med akklama s jon.

Vic ekretsc hef, frk. Dagmar Løvås. Sekretær, frk. Aase Hansen, fungerer også som depotschef.

Kasserer, frk. Dagny Clausen Revi s or, frk. Sign e Christie.

Som nytt medlem i styret for speiderhytten «Guidstø len» blev frk. Dagny Clausen valgt istedetfor frk. Marcella Bøe som stod for tur til å uttre. Hyttestyret består nu av frkn. Dagmar Løvås, Hanna Christie og Dagny Clausen

Oslo-Akershus krets.

For å imøtekomme æreschefen frk. Michelets ønske om å få vite litt om førerne i kretsene skal jeg forsøke å begynne, så kommer kanskje noen av dere andre efter.

På Eidsvoll residerer fru Astrid Larsen med frk. Gunvor Breck som assistent. Frk. Breck overtar imidlertid troppen i den nærmeste fremtid da fru Larsen flytter til Oslo.

J essheimtroppens kjekke greie fører heter fru Karen Riise og assistenten står heller ikke noe tilbake. Hun heter Ragnfrid Vilberg.

På Lillestrøm finner vi frk. Valborg Pedersen som fører, der er en stor tropp på henved 60 speiderpiker, men det er vanskelig å få fører, så troppen for tide n ikke kan deles

På Ljan har vi frk. Gerd Toftdahl som for tiden er i England, men nu heldigvis kommer tilbake igjen, hennes assistent, frk. Mosse Larsen, mister kretsen til høsten da hun reiser til Kina hvor hennes far er norsk konsul.

På Asker residerer frk. Ingrid Andersen, hun bor i Oslo, men reiser ut til troppen, og har i Asker en glimrende assistent i fru Ingrid Stig som dessverre ikke officielt er tilknyttet forbundet, men er troppen til uvurderlig hjelp. Hennes tre døtre er speiderpiker og den fjerde kommer snart efter.

På Lilleaker har vi så fru Sophie Kristiansen. Hun overtok troppen for vel et år siden, den har tidligere sortert under Oslo 3.

Og i Oslo sliter vi hårdt, men det lysner vel for oss, her er altså jeg selv med Gudrun Strøm som assistent, vi har dessuten nu fått en troppsfører til i frk. Gunvor Wang, der av interesse for saken er gått inn i forbundet. Hennes studier tillater henne foreløbig ikke å delta i aktivt arbeide. Men det blir nok engang slutt, og så har vi henne Troppen her i Oslo er for øvrig svært nasjonal, for her er speiderpiker fra alle landets kanter. Ja, vi har endogså hatt en dansk speiderpike et års tid. Av referatet fra kretsrådsmøtet vil dere se hvem dette består av. Noen revisor har vi ennu ikke valgt, da vi ikke har noen ting å revidere, kretsen er jo så ny at vi nu først har ordnet våre lover.

Aagot Brinchmann, kretschef.

Fra andre lande

Norsk Speiderpikeforbund Trondhjem. Førerne for «Det franske speiderpikeforbund» har den fornøielse å innby sine søstre av andre nasjoner til en internasjonal leir som vil bli holdt de første 14 dager av juli 1929 (1.-10. juli) i Bierville (Seine et Oise). Deres mål er å gi hverandre leilighet til å møte andre og skaffe sig nye erfaringer for speiderpikearbeidet.

Deltagerne vil bli delt i grupper på 30 , de skal sove i telt og lage sin egen mat selv.

Forat det kan være mulig å motta utsendinger fra samtlige land som allerede har kvinnelige speiderbevegelser, har vi innskrenket anta llet av utsendinger for hvert land til 6. Det var å ø nske at der i dette tall var innbefattet en fø rer for eldre speiderpiker (fra 18 år) og en fø rer for yngre (fra 7 til 12).

På denne måte vil vi forene alle forskjelli g e typer i vår speiderfamilie til en eneste stor stamme

Finnes det land hvor flere kvinnelige spe iderbevegelser arbeider ved siden av h ve randre , m å vi be disse bevegelser om å dele antallet av delegerte mellem sig.

Leiren vil vare 10 dager og vil kos t e h v er deltager 200 Fr.

F ø rere som på denne rei s e v il b enyt te anl e dningen til en leir med franske speiderp i ke g rupp e r eller til ophold i en fransk familie , er v i villig t i l å hjelpe .

Vi ber samtlige bevegelser om å velge s i n e utsendinger blandt de aktive le dere, forat de kan meddele sine søstre i andre land de erfaringer de selv har høstet, så at denne sammenkomst v il ha tilfølge praktiske res ultate r.

Vi vilde gjerne meget snart få et forel ø big svar på spørsmålet om de forskjellige be v egelser bifaller vår plan. Vi kan da fortsette med å organisere dette foretagende og kan så sende fullstendigere efterretninger.

De franske farere sender sine s ø stre hele verden over sin hjerteligste hilsen.

For de farere der ønsker å delta i d e nne leir er der anledning til å melde sig, og må sådan anmeldelse sendes landschefen snarest.

Landschefen sender Bergens krets hjertelig takk for de vakre billeder til utstillingen i Posen.

En drakt er sendt samt det norske flagg og, som sagt - vakre fotografier fra Bergen ! Ingen andre sendte inn billeder. Ett fra Trondhjem I

Norges speiderpike/ orbund.

K. F. U. K. speiderne i Danmark har herved den glede å innvitere 2 representanter for «Norsk speiderpikeforbund» til å delta i korpsets landsleir fra 13.-22. juli 1929.

Leiren blir på vestkysten av Fyn, Tydring Vig, og vi venter ca. 1000 deltagere.

Leiren komme r til å b es tå a v 10 0 s t ore m il itærte lter, hvorav et kan s till e s t il di s posisjon fo r 4 ut e nlandske g jester ; men i t ilfe lle a v , a t d et for e trekkes å m e dføre ege t telt, lar d et s ig l ett ordne.

Progra m v il se n e r e b li t ils e n dt M e d hj erte lig s p ei d e rh i lsen E va E sman n. (sig n )

I nger B uehardt. (sign.)

Landsleiren.

In te nd ant ure n m e d de l er at troppene ikke b eh øve r m e dbrin ge ko kekar og opvas kk a r ti l d e nn e la n dsl ei r d a all ma t skal kokes i feltkjokkener. Hve r k re t s v il få si n d ag ti l å hj e lp e i kjøkken og spises a l. E f te r hve r t målt i d vil der b li t u tsatt bal jer m ed vaskeva nn o g skyllev a nn , men speid e rpike n e m å selv sø r ge for kopp e h åndklæ

Kjære speid erp iker .

I de n liste o ve r u tstyr ti l lei r en som jeg sen d te der e i s is t e «S p e id erpiken» er tat t m e d kokekar S o m d e r e fo r står av mitt b rev, b eh ø v e r d e r e ikke å t a me d kokekar , - da v i s ka l beny tte de t o s t ore mil itære f e l tkj ø k k en e r som finnes p å Stei nk j er-S a nnan .

Likel e des har jeg til støtte for d eres h u sm o rinstink ter g j e nn e m k j ø k ke n sko le l æ r e r inne frk Ynghild Vroom latt u tarb e id e d e vi k t igste regler for kok ing o g matlag n ing o g b ehan dling a v kokekar ute i d e t fri , - j eg håp er d ere f å r g l e d e a v denne lille kok e bo k . D e t fø r ste en s p eiderp ike b ø r øve s ig i , e r all e f e rdi g h e t e r s om ve d går hu s og huss t ell. -Hus k vi e r kvinn er!

*

Har dere mange nytt ig e og prak tiske o g vak r e h å nda~b e ider ti l utstillingen i le ire n? D e h ån d a rbeid e r der e vil selge , måskje til i nnt ekt for t ropp eller pa t rulje, må d e re s e tt e pris p å selv. - Je g gleder mig til å se hvad flit t ige k v innehe nd e r kan skape av stil og smak!

*

Husk, hver eneste ting dere tar m e d d e re av utstyr - personlig, tropps- eller patrulj e -uts tyr skal tydelig navnes I Med hjertelige speiderhilsener Landsch efen.

Den reglementerte drakt

og det riktige utstyr for speidere og blåmeiser er nu å få kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund.

Vi anbefaler forøvrig vårt rikholdige lager av sportsartikler og sportsutstyr og fremhever spesielt nedenstående artikler.

Dame- og ·pikevindjakker

med 4 lommer og belte. Vind - og vanntette. Størrelse 40/ 50 36/ 38 32/ 34 27/ 30 Kr. 17,50 15,50 14,50 12,50

Ryggsekker

med og uten meis. Alle størrelser fra de minste til de største. Vi har vel landets største utvalg i ryggsekker , så hos oss må De kunde finne en som passer.

Håndsydde beksømstøvler

for barn og voksne. Førsteklasses materialer og arbeide.

Lave priser. - Gode varer.

Vår prisliste sendes gratis på anmodning.

jpeiberbe,potet}

Rosenkrantzgt. 15, 2. etasje, Oslo. Telefon 14101. Forretningstid 9-7.

lnnrcg. vMcmcrke