![](https://assets.isu.pub/document-structure/221230145835-69036339223caa13945b3ff549a6b6ba/v1/894c285ff3f96268136b4ecd7322e5e7.jpeg)
![](https://assets.isu.pub/document-structure/221230145835-69036339223caa13945b3ff549a6b6ba/v1/656c163aeceb13cfe122389efe8e31ba.jpeg)
NR. 5 li /VW 1929 li 4.ÅRG.
Efter Sveriges Flickscouters tidning.
Vi må ha tankene m e d oss. M e n d et ene tar så l e tt d et annet, og dette ene drar det annet med s ig, og innen vi vet ordet av det , har vi sagt e ll er g jort, hva d vi helst ikke vilde si eller gjøre . N å r vi rei se r til e ll e r fra en leir f. eks., hender d et at vi op t rer som om toget bare var for oss, fordi vi kan s kj e e r mange o g våre medpassasj e r e r er f å. Eller vi gå r på gaten i en lang rekke, kanskje arm i arm, slik at andre må gå en riktig st or krok for å komme forbi oss. Vi glemmer i farten at «en speiderpike er vennlig, opmerksom og ridderlig». Ikke bare mot eldre men mot alle, selv de s om er yngre.
A være ridderlig er mer enn å være høflig. Det er å svare vennlig, å se på den vi snakker med , å legge merke til hvad andre ønsker og trenger eller behøver, det er å ta hensyn. Virkelig ridderlighet kommer innenfra, der hvor viljen og hjertet bor. Men man vinner den ikke uten videre. Der fordres trening for å kunne se bort fra sig selv og beherske sig selv. Enten det er i en jernbanekupe eller hjemme, blandt arbeidskamerater e ller venner. Et ridderlig menneske tenker på andre og bevarer sin likevekt.
Speiderpiker vær ridderlige!
Vær speider hvor som helst du går. Vær speider i det hele år. Til alle tider søk å finne hvad Lykken*) har oss lagt på smne. Det er: Søk alltid høiere op, da vil du øine fjellets topp, en topp med uskylds hvite sne, i flammehav når sol går ned.
*) Forbundsins truktør Lykke n har nettop besøkt Kr.sund.
Mary Lagerkrantz.De gylne stråler bringer bud at toppen er vår vei til Gud. De viser veien lengre fremfra jorden til vårt rette hjem.
Du · vil vel kanskje spørre så, men hvordan skal jeg toppen nå? Ja, '.(eien den er tung og bratt op gjennem stenurer og kratt,
en tung og lang og strevsom tur med mange fristelser på lur.
Men også sol og friske vinder som gir dig mange rike minner.
Det vil nok synes tungt iblandt men glem ei ham som stred og vant han vil dig støtte når du strever og han ei altfor meget krever.
Hvis du beredt går ut på ferden og gjør ditt beste her i verden , da er du som en speider bor du skaper stemning, godt humør. Du vinner frem mot målet vårt og veien synes ganske kort.
Ja, vær som Lykken vilde nevne vær speider efter beste evne! D. V. Kristiansund 3.
Alt leirutstyr, som var nevnt i forrige nummer av «Føreren», må navnes, - kretsnavn, troppsnr. patruljenavn.
På tannborstens skaft innrisses eierens fulle navn, likeså på klæsborste og neglebørste. Det gronne halstorklæ må også ha sitt navn, om ikke annet enn for- og efterbokstau. Det kan være et hyggelig arbeide på patruljemøtet Føreren kjoper på forhånd en grønn tråsnelle, enten litt morkere eller litt lysere enn tørklæets farve. Bokstavene skrives på med blyant i et av hjørnene, underste snipp og syes med kontursting.
Vaskeklutene navnes lettest ved å skrive fullt navn på et hvitt bånd med blyant og sy dette, hvorefter det festes på baksiden av vaskekluten i hele båndets lengde. Da blir dette jo tillike en prektig hempe å henge vaskekluten op efter. Så den hurtigere blir tørr. Hvis navneblekk has er dette lettvint og utmerket
Såvel patruljer som tropper bør anskaffe en efter forholdene og behovet stor kasse til opbevaring og transport av de gjenstander, som eies av patruljen eller troppen, og er nødvendige for leiren. Forøvrig er det godt under daglige forhold l eie en stilt kasse. - Margarinkasser er å få
billig, ja gratis . Sett hengsler på lokk et og hasp foran til hengelås , tverrtrær på begge sider til å løfte efter, samt et par 3 tverrtrær und e r bunnen, så innholdet ikke blir vått, om kassen settes ned på en våt plattform eller lign.
En nevenyt t ig far , bror eller speiderve nn kan sikkert hjelpe med dett e arbeide M en ve n t ikke til siste uke
Det tar sig så dårlig ut å se e n tun gt belesset speiderpike. Heller ikke er det sund t for d e unge å bære for meget , så d e g å r forov erbøid og k rummer sig und e r byrden. Bryst og å nd e dr e tt lider derved. Kassene nav nes f. eks såled es :
Thjems. Iste tropp , Svalepa.truljen .
Byåsens Iste tropp , Vannlilj epa t rulj e n , etc. etc Dette er m e nt som eksempl e r.
Dessuten må for transporte n s skyld ti l og fra leiren fullstendig e merkelapp e r p åsettes Merkelapp for hjemreisen m å også ha s fer di g h je mmefra Merkelapp bør også påknytt es r yggse kkene til orientering, om disse sette s n e d. -Trondhjem 9d e ma rs 19 29
L iska Mic h elet.
Ny e tropper.
B e rgens krets har fått en ny tropp på Vaksdal. Vaksdal tropp teller 6 speiderpiker med f ø rer, frk. Gun_vor Ege, Vaksd a l. De seks piker s kal først utdannes helt og ska.I senere bli patrulj efø rere og assistenter i den nye troppen.
Salhus tropp. F øre r: frk. Asl a u g Pe ttersen, assistent: frk. Borghild Knutsen, Bergens krets.
Bryne tropp. F ø rer : frk. Eriksen, Rogaland krets
Drøbak 1. F øre r: frk . Elvira Svae- Johannesen. 30 speiderpiker.
Engene tropp. F ø rer: frk. Ragna Nilsen. 12 speiderpiker.
Begge Oslo-Akershus krets
Nye kretser.
Finnmark krets, kretschef: fru Gunnlaug Arnet, Vardø.
Olga Fostervold utfordrer: Liv Bersås, Kr sund N. Ruth Olsen, Kr.sund N. Gunlaug Westwa, Molde.
Asgerd Tiller utfordrer: Rosa Grønseth, Kr.sund N. Mina Låche, Molde, Ruth Eeg, Molde.
Kirsten Halvorsen utfordrer: Anna Margrethe Bast iansen og Gerd Lundevall, Hvaler.
Gyda Lundevall utfordrer: Helene Halvorsen og Emmy Iverse n, henholsvis Hvaler, Kråkerøy . Elisabeth Wohlen utfordrer: Alvhild Låche, Margit Austad , Sigrid Heide.
Olaug Hans e n utfordrer: Ingrid Lerdahl, Borghild Stange, Lillebil Hansen . Ragna Riisnæs utfordrer: Anne Christoffersen, Olga Pedersen , begge Kråker ø y.
Ro galan d kret s, kretschef: frk. Anna L øge, S t avanger. Hj erteli g velkommen og lykke til a rbeidet! Stavanger 1. tropp som blev optatt 4de jan. i å r m e d 24 s p e id e rpiker og fører, d elta r i landsl ei r en m e d 80 % - 20 av d e 25 s p e id e rpiker reiser ti l Steinkjær. K a n noen an n e n t ropp vise st ø rre pro cent?
Østfold krets:
Kr etsc he f: Fru Ulle berg. Vicekretsc hef: Ragna Risnæ s. Kasse r e r og sekretær: Gyda Lundevall. Øvrige styremedlemmer: Herdis Ulleb e rg.
Troppsførere:
I anledning av att Norge och Island år 1930 fira 1ooo års fest och dessa lander, såsom vi erfarit, i mycket ringa grad kunde detta år deltaga i det tillernade nord iska scoutforarlagret i Suomi - Finland , och då foljande varldskongress h ållas i England samma år har Cent ralrådet for flickscouterna i Suomi - Finland beslutat uppskjuta lagret till år 1931; och anhåller Centralrådet harmed om de nordiska flickscoutforbundenes samtycke hartil!.
Med hjartlig scouthalsning, Centralrådet for Suomi Finlands flickscouter: Anni Collan, Agda Danner. ordforande. Internationell Korrespondent.
Lucie Wennermark (r. Lill il Melgaard ( r. Ragna Risnæs (r. Fru Ulleberg, (1. Gyda Lundevall (2 . Kirsten Halvorsen (1. Herdis Ulleberg (r.
Lillil Melgaard. Lucie Wennermark. Sarpsborg). Askim, troppsassist.). Kraakerøy). Fredrikstad) ). Hvaler). Fredriksstad blåmeistropp). Opgave fra Halden og Mysen mangler.
Idet jeg takker dere alle for den gode handel dere har skaffet depotet i den siste tid, vil jeg ikke undlate å fremkomme med en besværing over at dere ikke er tidligere ute med bestillingene til St. Georgsdag og 17de mai. Jeg skulde ønske at dere hadde sett 2 butikkdamer + mig selv springe som gale de siste dagene med hektiske roser og sveddryppende panne for å klare de hauger av
ordrer som strommet inn over oss fra midten av april og utover.
Skal det bli slik like for leiren ender det sikkert med at jeg grunnet overanstrengelse ikke kan delta i leiren, så jeg vil henstille til dere straks å sende inn en nogenlunde oversikt over hvad dere trenger. Depotet kommer forresten til å ha en liten butikk i leiren, hvor dere vil kunne få kjøpt: Belter, tørklær, snorer, kløvere, vinkler, streker, gallasløifer, civilnåler , stjerner, merkesnorer og dyktighetsmerker, trykksaker m. m ., så dere skal ikke bli oprådd.
Leirkjolen ser således ut:
Oventil akkurat som speiderblusen med lange ermer, men med en stor splitt s å armen kan bre ttes op når det blir varmt. Rygge n klipp es i ett s å sid som man onsker å ha kjolen. Foran er blusen så sid at den når akkuratt til hoft e knoken. P å skjortets forbred lages der 3 dyp e motfolder : e n midt foran og en på hver side. Folden på siden kommer akkurat på linje med det midt e rste legg på blusen. De 3 legg på blusen må på leirkjolen stikkes helt ned - altså ikke slutte op i brystlommen. Midt på de 2 motfolder på hver side plaserese en lomme; vi får altså 4 lommer på leirkjolen. Lommeklaffen kommer akkuratt i kanten av den som, som går fra hofte til hofte . To knapphull mere på stolpen foran enn der e r på blusen.
Mot endelig op på leiren i reglementert drakt. Leirkjolen er ikke påbudt, men den sparer dere megen ombytning, da vi ikke får lov å stå i parade i annet enn speiderdrakt eller leirkjole. Til leirkjolen hører leirhatten, som er så pen at finnlenderne har bedt om å få den . Ålesund i mai.
Anna Mey er.Ha vrevelJing med gryn.
I dl. pressede havregryn.
1/ 1 I. vann.
1/ 1 I. skummet melk.
1/ I ts. salt.
Kok gryn og vann 15 min., tilsett melken og kok sl 10 min. til. Salt.
A se kjernesund og blom st rend e u t er vel også idealet for enhver speiderpi ke. S ku ld e d e t mangle litt av de rød e ro s er , s å for sø k å ta t r a n. Den har hjulpet så mange n norsk j e n t e før - j a u t enlandsk også , v et du fra v e rden s kri ge n , d a b a rna m å tte undvære så m a n g e a v d e v ik tigst e n æ r in g smidler.
Alts å - om d et b e h øves i d e n kold e m o rke års tid: tranflask e n p å bo r de t (r h e lflas ke medicintran med l it t pepp e rmynte kr. 2 , - ) I bs. tran hell es i et vann g lass, h alvfu llt a v vann. M e d litt g od vilje kan selv d e n s om ikke like r t r a n , f å d e nne s kjenk e n ned . -
H a vre ve ll i n g m ed m e l.
1/ ~ dl. h a vr eme l.
1/ ~ I. vann
1/ ~ I. s k.melk. 1/ ~ t s. sa lt
Lag jevning a v m e le t o g li tt av me lke n. Kok op r e s t en av m e lke n og v a nn et, tilse tt j e vnin ge n. Kok v e llingen und e r stadi g omrø ri n g 15 m in. Salt.
Bl ø tkok te e gg 2 egg vann
Kok op vann e t , legg egge n e fo rsi k t ig i og kok små egg 3 min . , s tore og gan s ke nyla gte e g g 4 min. Glem endelig ikke å sette fr e m s altkaret ved se rveringen. -
Hårdkokte e gg (til å skj æ re op).
Kok eggene 8-10 min. , ta d e m op og legg dem litt i koldt vann, så slippe r s kall e t lettere. -
Bauerbiff.
4 midde lstore kokte potete r (res t e r fra midda ge n). 150 gr fl esk elle r rokt s kinke. I e g g. I dl. melk. Gressløk.
Skjær potetene og flesket i pene skiver, og brun alt i stekepannen. Slå over så det vispede egg, tilsatt melken og den finskårne gressløk. Stek forsiktig til røren er stivnet Er flesket svært salt, kokes det av i vann. -
Huad skal vi så drikke ti/frokosten?
Barn b ør jo ha melk til alle måltider, også til froko sten; men de voksne kan neppe undvære sin kaffe
Kaffe. 1 1/ ~-2 ss. malt kaffe (10- 15 gr.). 1/ ~ I. vann.
Kl a res kinn
H a fri s kt vann på kjelen og kok det op. Ha d e n m a lt e kaffe o g skin ne t i og r ø r om. La kaffen s m åkoke 5 min. med lokk på. Ta kjelen av ilden o g la kaffe n s t å til gruggen er s unket og kaffen e r klar. Sl å av t uten. I mangel av skinn kan du klar e kaff e n med en glo fra gruen.
K oke r du flere ganger på gruggen, vil kaffen bli bi tte r av smak og rik på skadelige stoffer: kaffein og garvesyre. Kok derfor ut gruggen hver dag Ha vann p å g ruggen og Ja den koke 2-3 min. La kjelen stå litt og hell klaringen av.
Klaringen brukes næste gang du koker, istedetfor vann. - Kast gruggen og skyll kjelen godt. Kok også ut kjelen en gang om uken med sodavann (ener er også godt å koke ut i -).
Pose til Lars.
Har du en liten kaffekjel som blir med på småturer og pakkes i ryggsekken? Sy da pose til den av vindt øi eller lign., så ligger den så fint i sekken uten å sverte sine omgivelser. Klipp en runding litt større enn kjelens bunn, og derpå et stykke så langt at det går rundt det tykkeste på kjelen og så bredt som godt og vel kjelens høide.
penger betale sin tropps- og forbundskonting ent og sitt speiderutstyr. Må ha bankbok p å minst kr. 10erhvervet gjenne m eget arbeide. Sp esif isert regnskap herfor må fremlegges
Hvordan merken e skal bæres: Iste og 2nen klasses merker festes på venstre arm , rett under skuldersløifen. Under denne gradsbetegnelse kommer: første hjelp, barnepleie og sykepleiemerkene Alle de øvrige merker bæres p å høire arm, to og to i rett linje ovenfra og nedover, begynnende 5 cm. fra sømmen.
6 - 12 - 18 merkesnorer. Disse snoes og festes rundt høire arm under skulderstroppen med knute foran, 5 cm. nedenfor stroppen og med 5 cm. lange dusker. Merkesnorene erstatter de høirearmsmerker, som den betegner, og disse fjernes derfor.
6 merkesnoren - grønn og blå.
12 -»- - hvit og blå.
18 -»- - hvit og grønn.
Kun en snor kan bæres.
Røde kors-, førstehjelp-, barnepleie- og sykepleiemerket festes på venstre arm. De øvrige merker bæres på høire erm, 2 og 2 i rett linje ovenfra og nedover, begynnende S cm. fra sømmen.
Sy det lange stykket til rundingen, lag fall oventil med snøre i, og posen er ferdig. Nogen lager hull til tuten, men jeg synes best om at tuten er nede i posen den også.
Kakao med vann.
4 kopper vann.
4 ts. kakao.
4 ts. sukker. ( 1/ 1 kopp ftote).
Kok op vannet. Rør kakaopulveret og sukker (fløte om du vil spandere) godt sammen og spe i det kokende vann.
Kakao eller sjokolade kokt
4 kopper melk. 4 ts. kakao 4 ts. sukker e!Jer 1/ : plate kokesjokolade
melk.
opløses - imens kan du jo skylle og rense bærene. I den kokte, klare saus koker du bærene ca. 20 min. Skum godt. -
Ap pels i nmarmelad e.
I 2 appelsiner.
4 I. vann.
2 ½ kg. s ukk e r. I citron.
Kok op melken, tilsett kakaoen med sukkeret, eller sjokoladen i små biter. Kok i 3 min.
1 I. bær (stikkelsbær, blåbær, kirsebær eller lign.).
1/: kg. crushed.
1/: dl. koldt vann.
Kok sukkersaus av sukker og vann, som først må ha stått en stund, så sukkeret er begynt å
Bruk alltid marmelade på froko s tbord e t. Selv under krigen fikk Tommy h ve r da g s in appelsinmarmelade til feltfrokosten . En ge l s kmannen vet hvor verdifull d e n e r, o g k a n og vil ikke undvære den. Her er en op s krift: Vask appelsinene og citronen, s krell d e m og skjær skallet i fine strimler. Skj æ r fru kt kj ø tt e t itu og ta bort kjernen e Tilsett v a nne t o g kok massen næste dag r time Kok d e n fø l ge nd e d a g det hele om igjen med sukk e r e t r time
Gulrot, r å og ra s pe t etc .
Spis gulrot. Allerhelst rå, bare vas k o g sk rubb den ekstra godt og tygg s å av hj e r te n s lys t.
Du kan også lage f. eks . :
19
8 km. fra stedet eller byens midtpunkt, så hun kan vise vei til større steder utenfor sitt områ d e Tegne et kart efter hukommelsen hvor d e fleste a v de ov e nfor nevnte steder er anvist. Kunne orientere s ig i ukjent terreng, og finne vei efter kart og kompa ss Ha kjennskap til stedets historie , og steder eller bygninger av historisk interesse, og kunne vise vei til alle offentlig e bygninger, museer, skoler biblioteker o. s v 50. Sykepleiemerket (hvitt kors på rød bunn): Sp.p må kunne fortelle korte trekk av den praktiske hygiene (vesentlig den personlige). Må kjenn e elementær sykepleie, sykeværelset og sykesengen. Hun m å demonstrere sengeredning, skiftning av laken, stikklaken og patientens tøi, løfting og bæring av den syke, stell av patientens daglig vask, munnpleie og hårpleie. Kunne matservering. Hun må vite om anvendelse av bekken med efterfølgende vask; utøi, ligges å r og forebyggelse av disse o.s.v. Hun må vite om legemets temperatur, feber, puls, og kunne foreta temperaturmåling. Ved hostetilfelle kjenne forsiktighetsregler for det ophostede. Ved brekning hvordan patienten hjelpes, kunne legge omslag, og kunne gi medisin. Kunne behandle sår og legge bandasjer. Vite om forholdsregler og desinfeksjon ved smittsomme sykdommer. -
51. Sparemerket: Sp.p. må ha attest fra sine foreldre og skolen for å ha behandlet sitt tøi og sine skolesaker pent. Må av sine spare- eller egne tjente
100 g r. t orrede a prikoser. 250 g r . g ulrott er. 100 g r. s u k k e r
Bl øt apr iko s en e et p a r timer i så lite vann som muli g, og g ni dem s å fint p å en fjel. Bland d e m m e d d e n ra s p e de gulrot og s ukkeret. Rør i 10 mi n.
Hvit s a us. 1 / ~ ss. m a rgarin. I ss. h vete m e l. 1/,1 I. melk. 1/,! t s sa lt.
S m e l t ma r ga rin e n o v er svak varme, visp m e let god t i , og s p e i m e lk e n , 1 / 3 ad gan ge n Kok 10 min., og s a lt s au se n. I ss . t omatpurre i s au s en er go d t t il fiske boll e r.
Brun s aus ½ ss ma r ga rin. 2 ss hve t eme l. 1/,1 I. v ann e ll e r k raft. Salt?
Sme lt margarinen, rør i m e let med en tr e skje, og r ø r over svak varme til det er brunt. Spe med v æ sken og salt om det trenges Cenovis eller Maggi er og så bra.
Pote te r. 4 midd e lss tore pote t e r. ½ l. v a nn 1/ ~ bs sal t.
Vask og s krell potetene og kok dem ca. ½-3 / ~ time. Sl å av vannet (potetvannet er godt å drikke mot gikt, kan brukes til speing av sauser og supper, til å vaske fete stekepanner etc.) og ryst potetene over varmen til de er tørre og melne Det er en kunst å koke gode poteter. Her som ellers skal vi gjøre oss flid og ikke slurve. Hele høsten utover koker du dem helst med skallet og tar da litt mere salt i vannet (I ss salt til I 1. vann).
Rensning av fisk.
Skrap fisken fra halen og opover. Legg den på ryggen og skjær forsiktig op buken, så ikke
galdeblæren skades. Rens fisken og vask den hurtig i mange kolde vann.
Av k o k t f i s k. l fisk til 1 I. vann , 3 ss. salt.
Skjær den rensede fisk i fingertykke stykker. Kok op vannet, legg fiskestykkene i, og la dem småkoke til finnene løsner.
Stekt sild.
8 små fer s ke sild.
2 s s. g rynm e l eller hve temel. 1/~ ss s alt.
Skjær skrå hakk i de rensede sild, mel dem og stek dem i margarin som først er brunet. Pass på å få en pen gulbrun farve på stekesilden.Fyll persille i -buken, hvis du har Hakk den litt først.
Fisk og sild kan godt stekes på glo , må da vendes ofte.
Biffkaker.
300 g r biffde ig (kjott som er malt 1-2 ganger).
1 t s. s alt 1/ ~ t s pepper
1 lite n løk s kåret i ringer. 1 ss smør eller mar g arin. 4 ss v a nn
Form store, runde, flate kaker som krydres på begge sider. Brun f ø rst løken ved svak varme, brun så kakene ved rask varme, og tilsett vannet når de er pent brune. Biffkaker bør være litt rå inni. Biffdeigen kan drøies med litt kokt potet eller knust skonrokk, som da gnides godt inn med en treskje eller klubbe. Må så spees med litt fløte, melk eller vann.
Koteletter.
300 gr. kalv, får eller svinekjøtt.
I ts. salt.
1/, ts. pepper.
I ss. smør eller margarin.
Rens og vask kotelettene, tørk og bank dem. Strø på krydder. Brun kotelettene (til svinek.
ikke noget smor). La k. surre til de er helt gjennemstekte. Ta dem op. Ha litt vann i pannen, kok det og hell denne kraft over kotelettene.
Kjøtkaker.
250 gr. kjottdei g.
I ts salt.
I bs. hvetemel.
1/ , ts. pepper.
I dl. melk.
Bank deigen og tilsett mel og krydder . Spe
I ss. melk ad gangen. Form 4 tykke kaker og brun dem. Lag brun saus og la kakene koke 10. min. i sausen.
I dyp tallerken ops kårne kjottres t e r o g fl esk.
I dyp tallerken opskårne poteter.
I liten lok.
Salt og pepper.
1/ : I vann.
Potetterninger og lokskiven settes over i lett saltet vann. Når potetene er halvkokte, tilsettes kjøtt og flesk. Koker til lapskausen jevner sig Krydres. Gule og hvite røtter kan kokes med.
Risengrynsgrot.
1 i: bs margarin
1 dl. risengryn.
1 I. skummet melk
1/ 1 ts. salt.
Skoll grynene (slå kokende vann på 2-3 ganger) og blot dem i koldt vann I døgn. Smør gryten og ha melk og gryn i og småkok grøten I time. Salt den.
Tynne pannekaker.
2 dl hvetemel.
½ ts salt.
I egg.
2-3 dl. skummet melk.
1 ss. margarin.
Visp egget og melken sammen. Bland melet og saltet og tilsett melken under stadig visping. Varm pannen godt og smelt litt smør, så pannen blir godt smurt. Dekk bunnen av pannen med røre oc stek kakene over svak varme.
¼ I. vann
I I. m e lk
2 1/ ~ dl. g r y nm e l. 1 t s s alt.
Kok op vannet , hell i melken o g kok op i g j e n Strø på melet med den ene h å nd, visp g odt med den annen. Bruk tvar e, n å r g rø t e n tykn e r , kok groten 10-15 min. Salt d e n.
Polentagr øt.
3 s s p o le nt a.
1 I. m e lk
1 bs. s ukke r. 2 m a nd el d rå p er.
Smør gryten , kok m e lk o g g ryn ha i sukker og mandeldr å p e r.
R ø d s au s.
¼ I. sa f t og vann. sukker eft er smak 2 s t rokne t s. p otetes mel.
20 1ni n.,
Ha alt koldt sammen i k asse roll e n , r ø r g od t og kok sausen op .
R ø d gr ø t. 1 / ~ I. s a ft o g v a n n Suk ke r e fter s m a k. 3 st røkne ss pot e t s m e l.
Ha alt koldt sammen i kass e rollen , r ø r godt og kok gr ø te~ op.
Søtsuppe.
3 dl. blåbær eller a nd re b æ r , eller 2 ½ dl. saft. I I. v a nn. 1 1/z dl. sukker. Jevning - (2 strøkne ss potetesmel. 2 ss vann.)
Rens bærene. Kok dem. Ha i sukkeret. Sett til jevningen. Til saftsuppe litt mindre vann eller li-tt mere mel.
100 gr. kokte poteter 100 gr. hvetemel. 100 gr. margarin.
Gni potetene fine og arbeid dem sammen med mel og smør til en deig, som utkjevles i 2 lever. Stek dem gulbrune. Når de ·er kolde, legg syltetøi eller eplegrøt mellem dem og oppå.
Innreg. varemerke.
og det riktige utstyr for speidere og blåmeiser er nu å få kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund.
Vi anbefaler forøvrig vårt rikholdige lager av sportsartikler og sportsutstyr og fremhever spesielt nedenstående artikler.
med 4 lommer og belte. Vind- og vanntette Størrelse 40/ 50 36/ 38 32/ 34 27 / 30 Kr. 17150 15,50 14,50 12,50
med og uten meis. Alle størrelser fra de minste til de •største. Vi har vel landets største utvalg i ryggsekker, så hos oss må De kunde finne en som passer.
for barn og voksne. Førsteklasses materialer og arbeide.
Vår prisliste sendes gratis på anmodning.
Rosenkrantzgt. 15, 2. etasj e, Oslo. Telefon 14101. Forretningstid 9-7.