SP[I DERPI KEl~
FOR NORSK SPEIDERPIJi'E-siFORBUNN
NOVEMBER 1929
"Ren . 1 tanker,
Dette s iste punkte t i speid ,!rloven har alltid stått for mig som noe av det beste og vakreste s p ~ide rloven byr oss. Her får vi et mål å arbeide mot. Her still e s det krav at vi selu skal arbeide i den beste retning. Vi tenker ikke alle på det, Ved dette bu1 i sp~iderloven tenker kanskje de fleste av oss: «Jeg er vel ikke verre enn andre, jeg gjør virkelig ikke noe galt .»
Men hvis der istedenfor «r t! n» hadde stått «god» i tanker, ord og gjerning, da forstår Vi kanskje bedre at det er et krav, som har bud til oss alle
Tenker vi alltid det beste om andre mennesker? Sier vi aldri noe diktert av misunnelsE:, irritasjon ' nedsettende meninger om andre? eller lignende.
Og handler vi ut fra disse motiver?
Det kan vi nok ikke si sikkert noen av oss. Hvor ofte går vi ikke ut fra at andre naturligvis har villet gjøre oss vondt, istedenfor at vi skulde si: «Hun har sikkert gjort det i den beste mening.»
ord og • • u g1ern1ng.
Men her er det speiderloven vil hjelpe oss. Den sier: «Er det å være ren i tanker? Så tenker vi oss om, og så forstår vi at det er vi slett ikke.
Som alvorlige speiderpiker søker vi så å rette feilen, og ved nærmere eftertanke finner vi nok mange av den slags feil.
Da har speiderloven allerede gjort sin virkning, hjulpet oss på vei. For har vi først sett feilene er det meget en viljessak å rette d~m - en trening i å tenke gode tanker. Lykkes det, vil også ordene, som er uttrykk for tankene våre, bli gode, og av disse igjen handlingene våre.
Dere har sikkert møtt et av disse mennesker som alltid tenker det beste om sine medmennesker, som alltid er kjærlige, gode og glade -. Jeg synes det er en stor opmuntring å møte et slikt menneske.
Gi bare ikke op selv om det mangen gang ser ut til å mislykkes. Det er kanskje bare for å lære oss hvor litet vi kan, når vi går våre egne veier, og hvor vi kan finne hjelpen.
(Fritt fra «Pigespejderen».)
--
1 forrige måned fattet
Kjære speiderpiker. Jeg kommer med en stor bonn til dere, og jeg håper at riktig mange vil opfylle den. - Jeg har liggende her på Forbundets hovedkontor en stor protokoll. Vet dere hvad jeg har i den?
J 0 1 alle de avisutklipp jeg kunde få fatt på under landsleiren. Men for at den skal bli fullkommen, må der være illustrasjoner til all denne tekst. Disse må alle dere som var på Steinkjer-Sannan være med på å skaffe tilveie. - Husk, at når
Fra landschefen:
vårt forbund er blitt g,1.mmelt av år - ungt i sinnet blir det alltid - skal denne protokoll v æ re et historisk dokument, og det bør være et dokument som kommende slekter kan høste erfaring av, og man må kunne blade i denne protokoll s om i et interessant verk over en oplevelse vi all e var med på å skape.
Altså, kjære mine venner, s end n u i nn til Forbundskontor et, Tiedemanns uei 3 0 , T rondhjem alle de billeder som dere tok Dere gjø r Forb und et en stor tjeneste og mig en stor g led e . Jeg er også lykkelig over å kunn e motta fra dere allesammen billeder som ikke er tat t 'p å landsleiren; men som vi s er hvorl e d es de 1e har det på turer og på hyttene dere s - b i llede r fra skog og mark, fra sommer og vinte r , fr a v å r o g h ø st, - som kan fortelle mig om all e d e r e s om jeg aldri har truffet, men som jeg allikeve l s yne s at jeg kjenner fordi dere er s peid e rp ik e r. Hjertelig takk på forhånd
D e r es Kari A as.
Ærlighet er en dyd!
«Uf!,» Ellt-n var i riktig dårlig humør da piken kom inn for å vekke henne. Hun hadde allerede ligget våken en stund og tenkt på historideksen som hun ~nnu ikke hadde lest. I det siste hadde hun vært slurvet med alle:: leksene, særlig da med historien; men hun hadde aldri hatt slik dårlig samvittighet som idag; kanskje virket hennes nye venninne Ida, som var speiderpike, på henne. En kunde forresten aldri vite. -
«Du Inga,» sa hun plutselig til piken, «jeg kan ikke gå på skolen idag, for jeg føler mig så dårlig». Ellens far var doktor, og da han fikk høre at Ellen var dårlig, gikk han inn for å se til henne, før han skulde på kontoret. Doktor Magnus kunde ikke opdage det minste tegn på sykdom hos sin datter, og Ellen måtte derfor pent ~tå op og gå på skolen til 2nen time - historietimen.
Med tungt hjerte tok Ellen skoletasken under armen, og gikk som i en døs til skolen. Det ringte inn til 2nen time, og hver klasse gikk t11 sitt klasseværelse. Historielærerinnen, frk. Nielsen, trådte inn i 5. m. a. med en skriveblokk under armen. AJtså skulde de skrive historien. Med
lynsnar fart rev Ellen sidene hvorpå leksen stod, ut av historien, før denne blev samlet innIdet Ellen skiftevis så op på frk . Nielsen, om denne kanskje hadde opdaget noget, og derefter ned i fanget hvor historiebladene lå, rablet hun historieleksen ned i en hast. -
Plutselig blir døren åpnet, og inn trer bestyrerinnen. Alle reiser sig for å hilse, kun Ellen blir sprut:rød sittende med bladene i fanget. «Hvad skal hun gjøre?» Frk. Nielsen sender henne et skarpt blikk, men bestyrerinnen spør blidt hvad som er i v<.ien med he;~e.
«J e-eg er så dårlig i hodet,» buser det ut av henne, hun er nu blitt blek av skrekk.
«Kanskje du vil gå hjem da,» spør bestyrerinnen.
«Nei takk, det gir sig nok snart,» svarer Ellen, som med den ene hånd forsiktig prøver å krølle historiebladene sammen.
Endelig går bestyrerinnen, og snart ringer det ut efter annen time. I en fart leverer Ell~n inn det hun har skrevet, og skynder sig ut. - Hun håper på å få en Mtf. for historieleksen; men ( Forts. sid, 56.) du kanskje bestemte planer og
54 SPEIDERPIKEN
•• ...']
..------.- ..,------
«COUNCIL FIRE» (vårt internasjonale speiderpikeblad).
Der er satt op premier for utkast til omslag for «Council Fire». Følgende premier vil bli gitt: 1: 10 Iste premie. f. S i 2nen premie. i 5 i 3dje premie.
Alle innen speiderbevegelsen såvelsom utenforstående kan være med i denne konkurranse. Betingelser for deltagelse er:
1)
Utkastet til omslaget skal være av samme størrelse som den nuværende utgave av «Council Fire». 2)
Der bør ikke være mere enn 3 farver på utkastet. 3)
Enhver som deltar skal sende kr. x,- til N. S. P. F.s Forbundskontor, Tiedemannsvei 30, Trondhjem. Glem ikke å skrive eget navn og adresse. 4)
Forbundskontoret sender et eksemplar av ·«Council Fire» for det innsendte beløp. 5)
Forbundskontoret beholder pengene for å dekke evt. utgifter. 6)
Forbundskontoret vil samle utkastene for å bedømme hvilke man anser for å være de beste. {Glem ikke tydelig navn og adresse på utkastet). 7)
Forbundskontoret skal sende de utkast som de anser passende for en endelig konkurranse til verdensbyrået - til mrs. Storrow - som gav ideen til denne konkurranse, og som vil gjøre det endelige utvalg.
lovet dig selv at
SPEIDERPIKEN 55 [ ~
Til speiderpikesøstre i Norge.
Fra Winifred M. Gamber, redaktør av seniorspalten i« The Guide».
Noe av det beste ved Verdensjamboreen, som nettop er holdt i Arrow Park, Birkenhe:id, var, at den gav oss anledning til å få gode venner blandt andre nasjoners speiderpiker og gutter. Der hadde jeg den foruøielse å mote fru Lykken, deres vicelandschef. Vi gav hve randre det løfte at jeg skulde
skrive noe om speiderpikene på de Britiske øer for dere, og at hun skulde skrive om sp iderpikearbeidet i Norge til vår ukentlige avis «The Guide». Jeg er bare bedrovet over at jeg ikke kan skrive på norsk. J i!g vet at våre lesere er svært begeistret
føler når dere møter andre speiderpiker i et land hvor de ennu er temmelig spredt . Våre speiderpikers crbeide er forskjellig i byen og på landet, men alle gjør sitt beste for å komme til leir, og omkring 60 ooo opn å r det hvert år. Alle som på noen måte kan, fors ø ker å r eise ut t il kysten eller til et sted hvor de ka n drive med sv ø mning. Troppen e i byene kan lære d e t på de lokale bad , men
landst r op pene , særlig Skottland , er undertiden man ge mil fra en sv ø mmeplass. Isteden for å reise m e d tog får nu de fleste tropper motorbusser til å ta dem over å høre om dere og det er morsomt å vite at dere føler det samme for oss.
Dagligstuen på Foxlease
For oieblikket er der flere speiderpiker i Storbritannia enn i hele verden forøvrig, og det er lenge siden vi hadde enkeltstående tropper som arbeidet for sig selv og sjelden møtte andre. Selvfølgelig ei- det kjekt at vi lett kan komme sammen til lek og leirbål, men på den annen side mangler vi den veldige spenning dere rimelig
( Forts. fra side 54.)
innerst inne hører hun hele tiden en stemme som hvisker a't hun ikke fortjener annet enn Ikke tf. Næste historietime får 5. m. a. arkene utlevert, og Ellen har fått Mtf. Frk. Nielsen sier noen rosende ord til henne, om at det er meget bra skrevet, enskjønt hun var syk. Men dette er for meget for Ellen, og efter timen blir hun tilbake, og forteller frk. Nielsen under tårer alt slik som det forholder sig. Hun får høre et par bebreidende ord; men da hun opriktig lover bot og bedring
og bagasjen direkte til bestemmelsesstedet. Når en tropp har noen som er erfarne i å ligge i leir er det utrolig hvor fort de får reist teltene, bygget ildsteder, samlet og stablet ved, reist skur, gravet groper til fett og annet avfall, og alt annet som skal til. Ofte er en øde slette på få timer forandret til et ganske hyggelig hjem.
Om sommeren liker mange speiderpik.er å dra ut på heldagsturer med mat og det nødvendigste
tilgir frk. Nielsen henne for denne gang. Ellen kunde kaste sig om halsen på henne av bare lykke.
Men fra den dag blev Ellen som helt forandret med hensyn til lekselesning.
Ikke lenge efter begynte hun i Ida's patrulje. Hun tok med liv og sjel fatt på speiderarbeidet, og snart blev det henne uforståelig, hvorledes hlln før, da hun ikke var speiderpike, kunde få dagene til å gå.
Hornblåser.
de skulde gjennetnføres; men
SPEIDERPfKEN
IIIIIIIIIJIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUUUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUIIIIIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
tøi pakket så pent som mulig i ryggsekken. De koker på et almindelig bål i en blikkboh.s, ja enkelte ganger uten noen redskaper i det heietatt, bare med pinner og stener og annet som kan være fo~ hånden. Enkelte retter laget på denne m å t e kan se underlige ut, men de s maker alltid fortreffelig.
Jeg vet ikke om alle speiderpiker i Norge har øi n e ne åpn e for naturen , og er glade i fugler o g bloms ter , men a lle s peid e rpiker i England er d e t s ann s ynligvis ikke. Enkelte av disse som bor i d e mes t ideelle d e ler av landet kunde ikke si navn e t p å tre fu g ler eller p å et halvt dusin blomste r e ngan g ; og h a r aldri l a g t merke til en brøkdel a v d et s om foreg å r like for ø inene på dem Men s p e ide rpi kea rbeide t forandr e r al t d et te , «woodc r a ft » (k a n i k k e overset t es, b e tyr m eget mere e nn n a turfa g , n at urs tudium) er r e nt et tryllenavn. Enhve r e r ivri g ~ e f t e r å finne u t, å v å ke over o g å g led e s ig ove r nat uren s undre.
Trop pe n es gode tø rn e r vari e rer s å vel s om d e en ke lte spe id e rpike r s På landet pl ase rer enkelte b e nk e r v e d bm:sholdeplass en e, a ndr e planter s vibler rund t kirk e n Ell e r rydd e r parkene o g s kogene for papir og a nn e t avfall som er s tr ø dd utover. D e s e nder bloms ter og l ø v til barn i byene , eller hjelper til med in n samling er til gode formål eller g ir mat og klær til gamle og fattige
«standards» :. kirken eller i egne speiderpikekapell i de store katedraler som i Chester (billede av dette kommer i juleheftet).
Alle speiderpiker lengter efter sitt eget «hjem», selv det simpleste skur er utmerke.t når de kan dekorere veggene og møble.e det på virkelig speiderpikevis. Således dukker litt efter litt hovedkvarterer, fla små hytter til imponerende murbygninger, op over hele landet. Førerne har s e lvf ø lge lig to strålend e hjem i Foxlease, vakkert beliggende i hjertet av New Forest og Waddow som s er ut over den brusende Ribbleelven.
Browniene , (våre Blåmeiser) de små som l æ rer å «gi en håndsrekning» teller nu over 120 ooo, Du kan ofte se dem more sig i haven eller parken eller se efter feringer i skogen. Før de kommer inn i troppen har de lært å tende ild, å legge bandas jer, hvorl ede s man koker en melkepudding, å få en bloms t til å vokse og mange andre nytt ige t ing Rar. g ers (våre seniorer fra 16-17 år) forsøker å utdanne si g i spesielle ferdigheter og hvor det er mulig å undervise i disse Mange av dem søker å gj ø re gj e ngjeld for all den moro og glede de har fått som speidHpiker ved å bli førere , og prøver å være «den søteste, snildeste eldre søster» for de yngre.
Speiderpikearbeidet vokser hurtig på de Britiske ø..!r. Det virk.er tiltrekkende på oss alle fordi det er fullt av begivenheter, det gir oss masse gode venner, det setter oss istand til å lære de mest forbausende slage; ting, det gir oss anledning til å sykepleie , ambulanse og søm. F ø rstegradsme1ket er meget eftertraktet, men å svømme 50 meter er vanskelig for de fleste.
Vinteren s ynes å v æ re den beste tid til å ta grader og merker. Idet jeg dømmer fra mitt eget landskap Cheshire, så er speiderpikene mest glade huslige gjøremål, som barnepleie, vask, koking,
Tropper, avdelinger og kretser broderer sine egne «standards» (bannere). Deler av arbeidet blir utført av forskjellige medlemmer og så blir det hele satt sammen. Undertiden henges diss,
bringe litt lykke til andre og derigjennem en masse til oss selv. Nu har det også den charme å bringe oss i berø ring med piker fra andre land, piker bundet av samme lov og løfte, og som vil hjelpe oss å drive speiderpikearbeidet i dets store grunnlegger, lord Baden-Powell av Gillwells ånd.
så gikk tiden fra dig, derfor
SPEIDERPIKEN 57
Lord og lady Baden-Powell au Gillwell.
Til speiderpikesøstre i Norge,
Fra Winifred M. Comber, redaktør av seniorspalten i « The Guide».
Noe av det beste ved Verdensjamboreen, som nettop er holdt i Arrow Park, Birkenhe:id, var, at den gav oss anledning til å få gode venner blandt andre nasjoners speiderpiker og gutter.
føler når dere møter andre speiderpiker i et land hvor de ennu er temmelig spredt.
Der hadde jeg den fornøielse å mote fru Lykkeo, deres vicelandschef. Vi gav hverandre det løfte at jeg skulde skrive noe om speiderpikene på de Britiske øer for dere, og at hun skulde skrive om sp iderpikearbeidet i Norge til vår ukentlige avis «The Guide». Jeg er bare bedrovet over at jeg ikke kan skrive norsk. J :!g på vet
Dagligstuen på Foxlease.
Våre speiderpikers 2rbeide er forskjellig i byen og på landet, men alle gjør sitt beste for å komme til leir, og omkring 60 ooo opnår det hvert år. Alle som på noen måte kan, for sø ker å r eise ut t il kysten eller til et sted hvor de k a n drive med sv ø mning. Troppene i byene kan lære d et på de lokale bad , men lands t ro p pene , særlig Skottland , er undertiden man ge mil fra en sv ø mmeplass Is t eden for å reise med tog får nu de fleste at våre lesere er svært begeistret over å høre om
dere og det er morsomt å vite at dere føler det samme for oss.
For oieblikket er der flere speiderpiker i Storbritannia enn i hele verden forøvrig, og det er lenge siden vi hadde enkeltstående tropper som arbeidet for sig s~lv og sjelden møtte andre. Selvfølgelig er det kjekt at vi lett kan komme sammen til lek og leirbål, men på den annen side mangler vi den veldige spenning dE're rimelig
(Forts.fra side 54.)
innerst inne hører hun hele tiden en stemme som hvisker a'c hun ikke fortjener annet enn Ikke tf. Næste historietime får 5. m. a. arkene utlevert, og Ellen har fått Mtf. Frk. Nielsen sier noen rosende ord til henne, om at det er meget bra skrevet, enskjont hun var syk. Men dette er for meget for Ellen, og efter timen blir hun tilbake, og forteller frk. Nielsen under tårer alt slik som det forholder sig. Hun får høre et par bebreidende ord; men da hun opriktig lover bot og bedring
tropper motorbusser til å ta dem og bagasjen direkte til bestemmelsesstedet. Når en tropp har noen som er erfarne i å ligge i leir er det utrolig hvor fort de får reist teltene, bygget ildsteder, samlet og stablet ved, reist skur, gravet groper til fett og annet avfall, og alt annet som skal til. Ofte er en øde slette på få timer forandret til et ganske hyggelig hjem.
Om sommeren liker mange speiderpik.er å dra ut på heldagsturer med mat og det nødvendigste
tilgir frk. Nielsen henne for denne gang. Ellen kunde kaste sig om halsen på henne av bare lykke.
Men fra den dag blev Ellen som helt forandret med hensyn til lekselesning.
Ikke lenge efter begynte hun i Ida's patrulje. Hun tok med liv og sjel fatt på speiderarbeidet, og snart blev det henne uforståelig, hvorledes hl1n før, da hun ikke var speiderpike, kunde få dagene til å gå.
Hornblåser.
de skulde gjennemføres; men
SPEIDERPfKEN
IIIIIIIIIIIUIJIIIIIIUIUIIIIIIIIIIIIIIIIJIIIIIIIIIIIIIJlflUIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUIHIIIIJIIIIIIIIIIIIIIIIIIUIIIIIUUIIIIIIIIIIIIIIIIII IIIIIIIIIIIIIIIIIII IIIIIIIIIIIIIIII IIIII IIII I IIIII I IIII I IMIIIIIII IIIIII III I IIII I III I IIIII IIIIIIIIIIIIIIII I I IIII I I I IJI II IIII I I I I IIII I I III I II I III
l i
tøi pakket så pent som mulig i ryggsekken. De koker på et almindelig bål i en blikkboks, ja enkelte ganger uten noen redskaper i det heletatt, bare med pinner og stener og annet som kan være fo~ hånden. Enkelte retter laget på denne måte kan se underlige ut, men de s maker alltid fortreffelig .
Jeg vet ikke om alle speiderpiker i Norge har øinene åpne for naturen, og er glade i fugler og blomster , men alle speiderpiker i England er det sannsynligvis ikke. Enkelte av disse som bor i d e mest ideelle deler av landet kunde ikke si navnet på tre fugler e ller på et halvt dusin bloms ter engang; og har aldri lagt merke til en brøkd e l av det so m foregår like for øinene på dem. Men s peiderpikearbeidet forandrer alt d e tte, «woodcra ft» (k a n ikke oversettes, betyr meget mere enn naturfag , naturs tudium) er rent et tryllenavn. Enhver e r ivrige efter å finne ut, å våke over og å glede s ig ove r nature ns undre Troppenes gode tørner varierer såvel mm de enkelte spei derpiker s. På landet plaserer enkelte benker ved bus sholdeplassene, andre planter svibler rundt kirk e n eller rydder parkene og skogene for papir og annet avfall som er strødd utover. De sender blomster og løv til barn i byene, eller hjelper til med innsamlinger til gode formål eller gir mat og klær til gamle og fattige.
Vinteren synes å være den beste tid til å ta grader og merker. Idet jeg d ømmer fra mitt eget landskap Cheshire, så er speiderpikene mest glade huslige gjøremål, som barnepleie, vask, koking,
sykepleie, ambulanse og søm. Førstegradsme1ket er meget eftertraktet, men å svømme 50 meter er vanskelig for de fleste.
«standards» kirken eller i egne speiderpikekapell i de store katedraler som i Chester (billede av dette kommer i juleheftet).
Alle speiderpiker lengter efter sitt eget «hjem», selv det simpleste skur er utmerke.t når de kan dekorere veggene og møble. e det på virkelig speiderpikevis. Således dukker litt efter litt hovedkvarterer, ha små hytter til imponerende murbygninger, op over hele landet . Førerne har selvfølgelig to strålende hjem i Foxlease, vakkert beliggende i hjertet av New Fore5t og Waddow som ser ut over den brusende Ribbleelven.
Browniene, (våre Blåmeiser) de små som lærer å «gi en håndsrekning» teller nu over 120 ooo, Du kan ofte se dem more sig i haven eller parken eller se efter feringer i skogen. Før de kommer inn i troppen har de lært å tende ild, å legge bandasjer, hvorledes man koker en melkepudding, å få en blomst til å vokse og mange andre nytt ige ting.
Rar.gers (våre seniorer fra 16-17 år) forsøker å utda.nne sig i spesielle ferdigheter og hvor det er mulig å undervise i disse . Mange av dem søker å gjøre gjengjeld for all den moro og glede de har fått som speidupiker ved å bli førere, og prøver å være «den søteste, snildeste eldre søster» for de yngre Speiderpikearbeidet vokser hurtig på de Britiske ø~r. Det virk.er tiltrekkende på oss alle fordi det er fullt av begivenheter, det gir oss masse gode venner, det setter oss istand til å lære de mest for-
bausende slage; ting, det gir oss anledning til å bringe litt lykke til andre og derigjennem en masse til oss selv. Nu har det også den charme å bringe oss i berøring med pike!" fra andre land, piker bundet av samme lov og løfte, og som vil hjelpe oss å drive speiderpikearbeidet i dets store grunnlegger, lord Baden-Powell av Gillwells ånd.
Tropper, avdelinger og kretser broderer sine egne «standards» (bannere). Deler av arbeidet blir utført av forskjellige medlemmer og så blir det hele satt sammen. Undertiden henges dissf: så gikk tiden fra dig, derfor
SPEIDERPIKEN 57
Lord og lady Baden-Powell av Gillwell.
Fra redaktøren:
Da Paradistroppen kom hjem fra landsleiren var de fast bestemt på å gjøre sitt beste for å hjelpe forbundet frem. De lot det ikke bare bli med tanken, straks øket de abonnementsantallet på «Speiderpiken» til det 4-dobbelte (troppen er nu 100 % tropp). Skaffet en annonse til julenummeret og kjøpte kontant 200 julenumre De5suten har de innsendt tegnet av en pike i troppen. dere ha!
utkast til omslag, Hjertelig takk skal Håper andre tropper tar eksempel av Paradistroppen.
Julenummeret er kommet og nu gjelder det å få det ut. 4000 er so lgt. Har din tropp bestilt? Mas på din troppsfører så hun kjøper! D e som ikke har penger får kjøpe i kommisjon. Men alle skulde kunne greie å skaffe 25 kr. til kon- · tantkjop. Nu venter jeg spent! Lykke til!
.,.
Efter den nye ordning er julenummeret også desembernummer! Jeg håper at samarbeidet vil bli ekstra godt fra nyttår av;! Andre- redaktører klager over for megzt stoff. Jeg klager ikke!
På hovedstyremøtet i bededagsferieq blev der blandt mange andre saker besluttet noe meget
viktig for «Speiderpike n» : Nemlig at fr a i s t e januar I 930 skal all e s peiderpike r i N org ;!S la nd ha «Speiderpiken» . Dette blir av stor be ty dn i n g for bladet. Der · blir da flere abonnenter o g fle r e penger slik at bladet kan bli meget bedre , fyldi ge r e med billedstoff, ja, kanskje tykkere o gså . D essutEn blir det billige r e for der e Prise n bli r n emli g satt til kr 1,50 pr. år pr eks for all e tropp ~r som holder «Spe iderpik~n» til alle s m e 5p eide rpiker (s øsken dog I ekspl. sammen).
Det kan s e vansk elig u t for tropp e n å gre ie dette, men det skulde være l e tt å ordn.e likevel. Tidliger e var der en del g ode tropper i land et s om vi kalte «100 % tropp e r» D. v. s. alle di sse holdt «Speiderpiken» til all e sine medlemm er. Troppens kontingent var satt til 4-5 kr. pr. år o g så fikk all e avisen Nu blir forskjell e n den at alle forbundets tropper blir IOO % tropp er.
Enhver speiderpike kan gre ie å betale 15 ø re mere i kontingent om måneden for å få «Sp c ~d e rpiken». Tenk, det blir jo ikke engang en kmobilett på 3 måneder Spar 1 øre hverannen dag!
Dessuten kan nu hver tropp tjene sitt abonnement grafis ved å selge· «Speiderpik en»s julenummer.
Vi lovet jo på <<Sannam> at vi skulde bære forbundet frem. Nu får vi vise oss! l
Med speiderhilsen, Gunvor.
Konkurransen om forklæ, jumper og lue.
Utkastene er nu bedømt. Premier for forklæ er tilfalt følgende:
xste premie: Kristiansund N. 3 (uten navn).
2nen Ålesund 3, Ingrid Høyer.
Vårt forklæ blir en kombinasjon av disse to i samme stoff og farve som tørklæet.
Luen som fikk Ist<:: premie var uten navn. Eieren efterlyses herved. Luen var heklet i blått med en grønn kant som ved ørene viet sig ut til øre lapper, hakebånd og grønt brodert kløver foran. Samtlige jumpere blev tildelt diplom. Men da mange av utkastene manglet navn må eieren melde sig til depotchefen, Anna Meyer, Ålesund, og beskrive sitt utkast. Diplomene blir så utferdiget fra nyttår.
gjør det idag ved å bestille
TAt<.K!
SPEIDERPIKEN 59 ···········~························· .,. . .,,. . • • • • • • • Nu er chancen der! • . ' . _,,. Vær ute i tide! Bestill idag: • .,,. . .,,. . . i Speiderpikens Julenummer i . er utkommet i et oplag av 10 000 . .,. . . 50 • Pris øre. • . . .,. i T ropp er som kjøper kontant (sender pengene sammen med bestillingen) i • • .,. . • 50 ekspl. får . . . . . . 15 procent. • • 100 >) )) ••• 20 » • i 300 » » 33 1/3 » i • • i Altså send inn 100 kroner så får du 300 blader tilsendt. i .,. . .,. \ . i Kommisjonssalg (opgjør innen 10. desember 1929) 50 ekspl 5 procent. i • • • • i SPEIDERPIKENS REDAKSJON i i Fru Gunvor Lykken i • Bestill snarest! Pe[i,ik, Snarøya, Oslo • • • • • • • • • •••••••••••••••••••••••••••••••••••••• .. Speiderpikens Julenummer.
Julegaver.
Tenk, nu er det ikke mer enn en måned igjen til jul! «Hvad skal jeg finne på til julegaver iår?» tenker nok mange av dere. Denne gang skal jeg gi dere opskrift på noen ganske enkle, men allikevel både nyttige og morsomme julegaver.
I. Strømpehengeren (kan også brukes til slips, bånd o . 1.). Det er en rund metallring som er trukket med en pen tøirest. Kan du få en silkerest eller en gammel silkestrømpe, så er det storartet
2. En pen klæshenger er alltid morsom å få og især en som Dolly. Du tar en almindelig klæshenger, trekker den med noe pent tøi (pass på så du får sammen på undersiden). Så fester du et dukkehode ved kroken og lager litt rysj om halsen og på armene. Istedenfor rysj kan du også bruke skinn hvis du har det.
3. Topsy er en meget nyttig person Kjolen hennes er en pose med splitt i ryggen , hvor støvekluten gjemmes, og lommene foran er beregnet til børster. Til Topsy trenger du også en klæshenger som danner armene og et dukkehode som stikkes inn på kroken. For å skjule sammenføiningen i halsen lager du en pen liten krave eller knytter et bånd rundt halsen. Til kjolen gå r med omtrent 1 m. tøi. Bak på ryggen lager du en hempe så Topsy kan henges hvor man trenger henne mest.
Nye bøker.
Astrid og Olaf Thai berg : Sagn og Huldreeventyr samt «Ønskehatten». - Utkommet på Damm & Søns forlag. Dette er bøker av våre kjære og kjente forfattere A. & 0. Th:1.lb erg.De behøver nok ingen særskilt anmddelse - da dette forfatterfirma er en garanti for at de bøker som for~ligger fra dem, vil bli kjøpt av alle norske barn. -
Astrid Thalberg og Kristine Twisselmann har oversatt Waldemar Bonsels: «Eventyr om alver, planter og dyn>. Utkommer på Windju Simonsens forlag, Oslo.
På Aschehougs forlag er utkommet: «Lillebror i India» av Ebba Moe. - Kjøp og les! - Bare omslagsbilledet lover for at boken er spennende. «Smil, bare smil» av Borghild Jørgensen vil sikkert også falle i smaken. -
På Lutherstiftelsens forlag er utkommet: «Avrils Eventyr» av Catherine Christian. - Det er riktig en bok for speiderpiker. Den er oversatt fra engelsk av Klara Thue Ebbell.
Fra Aschehougs forlag er til5endt mig 2 barnekomedier. - Den ene heter «Sjokoladepuddingen», spøk i en akt av Gerda Meyerson. Den er oversatt fra svensk og er en fornøielig liten komedie.En annen barnekomedie er skrevet over Grimms eventyr - «Rumleskaft» - som alle barn sikkert kjenner.
Prisen på «Sjokoladepuddingen» er kr. 0,60 -»- «Rumleskaft» » » 1 ,20.
Men «Inger- J ohanne»-bøken-;! har dere kan s kje fra før? Her kan du få dem alle i ett bindiallfall 4 av dem Forfatterinnen heter Di kken Zwilgmeyer, og hun var født i Trondhjem. Hun døde på Kongsberg i 1913. - Du finner i den morsomme tegninger av S. S egelc k e med duft over sig fra en svunnen tid.
Kari A as.
Nu er det ikke lang tid igjen til jul. Mange tropper har ennu ikke bestilt jule numre t du gjort det? Hvi s ikke, gjør d et idag! er penge!
Ha r Tid
Har alle troppsflagg s om var med i leiren på Steinkjersannan leirmerket på stangen? Noen få merker kan ennu fåes på Depotet til en pris av 80 øre. N åltn tas av og merket slåes i med stifter.
Post til "Speiderpiken":
- Alt som skal inn i bladet og alt som angår bladet, som abonnement, annonser, kontingent o s. v. sendes til redaktøren:
Fru Gunvor Lykken, «Pelvik», Snarøen pr. Oslo. Telef. Stabekk 415 .
Adresser:
Landschefen: Frk . Kari Aas, Tiedemannsvei 30, Trondhjem. Telef. 4306 b .
Vicechef og redaktør: Fru Gunvor Lykken, «Pelvik», Snarøen pr. Oslo. Telef. Stabekk 415.
Kasserer: Frk. Bergliot Østby, «Solvang», Hamar.
Depotchef: Frk. Anna Meyer, Ålesund. Telf. 885-1084.
Forbundskontoret: Tiedemannsvei 30, Trondhjem.
6o SPEIDERPIK~N
~-------~~-------~
/
Telegramadresse: «Melkforsyning» Sterilisert Brnk fra Telefoner Centralbord: 269-275-2230 Flø te «Fortrinlig som kaffefløte og til turistbruk.» Norsk Speiderpikeforbunds Depot er hos Anna Meyer i Aalesund M_ WIGGEN Sykkel- & Sportsforretning Tromsø. Nord-Norges største spesialforretning i Sportsartikler. Ledig. . .
