Speiderpiken nr 2 (februar) 1930

SPEIDERPIKEN

ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND

l R. 2

FEBRUAR 1930

5.ÅRG.

En speiderpike er trofast mot sitt land og sine foresatte.

Hvis parag raf I g ir grunnlaget for speiderloven og derved for e n s peid e rpike s a rbeid e, så kan vi visst s i at parag raf 2 gi r hjertet til det hele

H ar du noen ga n g tenkt ordentlig over denne paragr a f ? Hvis du først gar riktig i dybden av den, sa vil du, so m je g , fi nne at d et er en overordentlig s/cjonn paragraf. O g skjønnhet er jo noe av det største vi s p e iderpiker kan streve efter. Jeg mener i k k e d e rmed ytre s k jøn nhet, men indre s kjønnhet V ut s p e idera rbeid s k a l hj e lpe oss til å bli opofrende, g ode kvinne r , trofaste mot vårt l a nd og a lle dem vi har med å gjøre O g skal vi noens inne kunne fy lle vå r plass som kvinne i h je mmet og i samfun d et, så må vi legge g runnvollen tidlig Trofasthet e r noe som begynner innefra fordi d e n er en hj ertesak

hun er så g lad i dig. - Se derfor kan vi si at trofasthet er d et samme som kjærlig hengiu enh et. Jeg nevnte din mor. Ja, all trofasthet begynner hjemme og mot dem hjemme. Du skal være så glad i far og mor at du ikke kan tenke dig muligheten av å gjøre noe som kan bedrøve dem La det være prøven p å din trofasthet! Om du er aldri så flink, kan du allikevel ikke bli så trofast som mor er mot dig. Mange gange r synes du at de hjemme er strenge og forlanger av dig ting som du synes er urettferdig. Prov da

å hus ke p å at de gjør det fordi de mener det til ditt beste! Og prøv gjennem alle år å bevare den tillit som du har til mor l La aldri det åpne, fortrolige forhold briste!

Hvad e r det for noe dette å være trofast ? spør du kanskje. La mig prøve å forklare dig det ved et par eksempler.

Da du var ganske liten, så hendte det kanskje at du v e d en uforsiktighet kom til å brenne dig p å ovnen . S i den, eller kanskje det gjento k sig et p a r ga nger, søkte du å undgå å komme i bei;-øring med ovnen. Var det fordi du var trofast mot den? Nei, det var fordi du var redd for den. Og likeledes kan det hende at du var Ysting.

Men kanskje du er kommet så langt at du føler at det er din plikt å gjøre slik og slik ? Selv det er ikke nok for en god speiderpike Nei, du må enda lenger. Du må føle i ditt hj erte at du bare kan gjøre slik og slik fordi du er så glad i vedkommende Tenk på din mor! Alt hvad hun gjør for dig, gjør hun fordi

Det var engang en mann som sa til mig at igrunnen så behøver vi ikke mere enn ett bud, og det er «Hedre din far og din mor !n Han mente at hvis vi hedret dem s å kom alt det andre av sig selv, for da gjorde vi ikke annet enn det som vilde glede far og mor. Du skal være opmerksom på ennu en ting til 1 Du må aldri såre dem hjemme! Slekten idag får f. eks. meget bedre og dyrere utdannelse enn den våre foreldre kanskje fikk. Pass på at du ikke blir over legen av den grunn! Jeg har sett piker som har såret sine redd for å gjøre noe som du fikk dask eller ris for. Siden har du nok lært at hvis du gjø r det som er rett og riktig bare fordi du er redd for straffen, så er du en d årl ig speiderpike. Derfor må vi se å komme bort fra alt det som heter frykt Hvis du leser dine lekser eller gjør det mor ber dig om bare fordi du er redd for følgene ved åla være, så er du ikke verdig til overhode å kalles speiderpike .

foreldre med at de ikke lenger var «fine» nok. Men slik er vel ikke du? Lærerinnene og lærerne på skolen er også dine foresatte. Hvordan behandler du dem? Ja, en speiderpike skulde klare å være trofast i ordets beste betydning også mot dem! Eller, er det fremdeles bare «frykten» som driver dig? Tenk litt over det! Hvordan er du mot dine speiderførere, både troppsføreren og patruljeføreren? Ja, dem er du naturligvis glad i! De ofrer jo frivillig en hel del tid for dig. Men, griner du ikke ofte litt på nesen fordi det ikke alltid er like morsomt det de setter dig til? Da gjelder det igjen å være trofast, og ikke fly rundt og kritisere.

«kloke» eller

Nu vil du kanskje si at jeg har nevnt en hel del

.Yor,l: T urist/ .drbol·.

[

.,.

9'a9'a--a,!e]

Fra landschefen ti'------'i''i' ...

Kjære speiderpiker!

Har dere noensinne i deres lange levetid tenkt grundig over hvad orden egentlig vil si? Jeg hører dere drar på det - svarer b å de ja og nei. -

Jeg vil forsøke å fortelle dere litt om det. - Har dere tenkt på at hver eneste naturlov er bygget op over et system, hvor alt er beregnet - bade årsak og virkning - og at alt hvad som skjer har sin grunn og sin folge? Tenk på en myretue , hvor det vrimler av små levende vesener. Tror dere ikke at det er system og orden i det liv som fores der? Dere ser bare at det myldrer og kryr av disse svarte kroppene - men ta nu og finn frem i deres egne boker, eller be deres troppsfører eller lærerinne på skolen om å hjelpe dere til å finne ut hvorledes myrene lever et liv efter strenge lover. -

Tenk så på himmelens strålende sol som vi alle elsker - har ikke den orden i sine papirer ? Tror dere det vilde være hyggelig for oss om den fant på at den vilde gjøre noe som stred mot V årherres ordensregler? Pii minuttet - efter ordre - star den op og går ned efterat den har lyst over rettferdi ge og urettferdigeHar dere noensinne stått i stum beundring m e d hodet hevet mot natthimmelens stjerner? Det første som slar der er: «Gud Fader må være den mest

ordentlige av alle - siden han kan hold e orden pa alle disse stjerner , sa de ikke gjør et eneste skritt som strider mot likevektslovene . Hvad vilde følge v ære om stjernene ikke adlød?» Tenk tanken ut selv.Dette er bare noen få ek se mpler. Gjennemgå med dere selv andre forhold i naturen og filosof e r over dette tema.Hvad deres ege n orden angår, så be gy nn idag med ii tenke på dette lille ord Hvad dere gjør, huad dere har fore, det skal være så vakkert og orde ntlig som dere på noen muli g m åte k an få det til. Alt hvad dere har p å dere for eksempel, skal være ordentlig. Skal dere p å speidermøte og har speiderdra kten på dere - undersøk nøiaktig om dere har tatt d e n pent og ordentlig p å der e, om strompene er he le , om skoene er pusset , om spennen på beltet er b l a nk. Hatten skal børstes og s kj ørtet skal v æ r e flekkfr itt - alt skal være i den «skjønneste orden» s om å et h e t er Så tar dere fatt på den lille kornoden ell e r s kuffen der es en dag. - Tenke sig ti l, en speiderpike s o m i k ke har orden i sine egne småting? Da gj e l d e r d e t å øve sig i å legge alt p å sin rette plass, ald e l es s o m de blanke stjerner på himmel en som har f ått s in p lass anvist, og der star de og ski nn er og l yse r for a mane dig ti l å gjøre din plikt som ordensm e n nes k eNår alt hvad du gjør, hjemm e, p å skolen , i tr o ppen og i ditt arbeide ellers, er vakkert og ordentli g utført , da først kan du rose d ig av å være en ekte speiderpike Hjerteli g hilsen

Litt annengradsprat.

Det var jo så at du og patruljen din skulde gå igang med 2nen graden nu? Ja, lykke til! Det er ikke sa vanskelig når dere bare arbeider jevnt, tar punkt for punkt og ikke gir dere før dere virkelig kan det som fordres. Det er enkelte som tenker «bare jeg slenger igjennem så er det ikke så farlig» . Men slik vil ingen god speiderpike tenke!

Du spør om noen gode råd til punkt I. : «Signalere morsealfabetet med flagg og lese det.»

Alfabetet har du jo på prøvekortet ditt, så det behøver jeg ikke skrive her. Til morse brukes i almindelighet bare ett flagg, idet den loddrette stilling med flagget er utgangsstillingen (Flagget bør være 1/ 2 m. i firkant, trestripet, rødt, hvitt og rødt.

Øv dere så sammen to og to! Til å begynne med tar dere bare noen få bokstaver og lærer dem. For å kontrollere at dere virkelig kan disse, setter dere dem sammen på. alle tenkelige måter. Først når dere er helt sikre i disse, tar dere noen ganske få nye til og øver på samme måte. · Slik fortsetter dere til dere har lært hele alfabetet. Still bena litt fra hverandre, så står du mere støtt når du skal sende I Hold godt om stangen med begge hendene! Ja, du vet vel også at «prikk» betegnes ved å svinge flagget til høire ned i vannrett stilling og så straks tilbake til utgangs-

stillingen, og at «strek» betegnes ved en tilsvarende svingning til uenstre? Men pass godt på å føre flagget i 8-tall n år du svinger det fra den ene side til den annen, ellers vil det lett vikle sig om stangen, og da kan jo en som står langt borte s lett ikke se det. Jo mere du øver dig, jo flinkere vil du bli. Det er bare øvelsen som skal til. N å r du er h e lt sikker både i å «ta imot» og i «å sende» kan du be troppsføreren din om du kan få ta denne prøven, men heller ikke før Her er en signaleringslek for troppen: 4 piker (flinke i å signalere, gjerne patruljeførere) plaseres en i hvert hjørne av troppslokalet (eller gårdsplassen). Nr. x f å r av troppsføreren en ganske lett setning å sende, nr. 2 en litt vanskeligere, nr. 3 ennu litt vanskeligere, o. s. v. De andre, like mange fra hver patrulje, (må ha papir og blyant) tar imot det som nr. x sender Når hun er ferdig ser hun efter hvad de har skrevet ned. Ingen må si noe. De som har alt riktig, får gå videre til nr. 2, mens de som har galt må forsøke om igjen til de får alt rett. På samme måte hos nr. 2. Her er det kanskje bare en som får alt rett og får gå til nr. 3 , mens de andre må vente kanskje både en og to ganger. Likeså med 3 og 4. Den patrulje som først har fått alle sine piker ferdig med nr. 4 har vunnet. G.

Thinking day 22de

februar.

Den 22. feb. er begge verdenschefenes fødselsdag . Denn e dag, s om derved er en merkedag for speider sa k en, er a ll e speiderp ike rs « Thinkin g day» , «tenk eda g» P a denne dag sender vi dis se v a re c hefer en varm hil sen n1ed takk for h vad d e har g itt oss gje nn e m s p e id e rbeveg e lse n.

Samti di g vi l v i bruke denn e dag til a send e a ll e vare speid e rsøstre en ve nnlig ta nke. Alle s om var med i lands leiren p a Steinkjersa nn a n fikk sikkert g ode vcninder der. Benytt d e nne dagen go dt og se nd dem e n hilsen! Tenk s a over ditt eget s peiderliv og se om det er noe du ka n g jøre bedre!

erd e n sspeiderchefen e Lord og Lady BadenPowe/1 og d eres sa nn Peler.

Vil du studere planter og fugler?

Ja vel I S å skal jeg si noen ord om det. Nu er det ikke så lenge til våren, og enten du bor i byen eller p å landet, så er der god anledning til dette . Du kan studere disse ting på det sted, hvor du bor. Der behøves ikke noen reise hverken hit eller dit. Vi kan først snakke om planter. Av dem har du lært noen på skolen, enten du går eller har gått i folkeskolen eller i middelskolen. I middelskolen må gutter og piker få istand et herbarium med minst 50 planter, og det er en god begynnelse.

Du har i så tilfelle en såkalt «flora», og den kan du bruke fremdeles.

Det er best at du arbeider .sammen med en veninde. Nu kan du imidlertid komme overens med henne om, at dere skal fortsette dette arbeide en eller to ganger i uken, når dere har tid. Men dere skal virkelig gjøre det, og således lære mere enn det dere har lært på skolen.

Der er en gammel latinsk setning, som sier: Persistentia omna vincit. Det betyr: Standhaftighet

overvinner alt. Således er det med det å lære, både i det små og i det store. Det får du nok se, nar du blir voksen, det gjelder om å være utholdende. Se nu over ditt herbarium først, hvis du har noget. M å skje skal du ha det ferdig til i Sommer? Efterpå skal du ta vare på det, utfylle det og gjøre det større - Så skal vi tales ved igjen.

Onkel Einar.

Fortsatt fra s. r5. om «å være trofast mot sine foresatte», men intet om hvordan du kan være trofast mot landet ditt, mot Norge. Men, søker du å gjøre ditt beste hjemme, på skolen, blandt kameratene, ja, gjøre ditt beste i alt du settes til, så er du også trofast mot landet ditt. Ja, her har vi litt åta fatt på! La oss ta fatt idag! Begynn hjemme, så skal du se det går så meget glattere de andre steder også! R. G.

Araberleir

Kjære «Speiderpiken».

Hamburg 16. 12. 29.

Efter opfordring fra min forer om å skrive noget til «Speiderpiken». om alt det jeg far se og opleve på min utenlandstur, for derved å gjore flere delaktig i mine oplevelser, skal jeg efter beste evne forsoke a skrive litt om mine oplevelser. -

Torsdag 17. oktober 1929 reiste jeg fra Bergen med D / S «Finse» , som min far fører. Turen gikk forst til Amsterdam i Holland med trelasten fra Arkangelsk. For å komme op til byen, må man, som dere sikkert vet fra geografien, forst gjennem en sluse for å komme ned i kanalen som ligger noget lavere enn havet. Det var en meget interessant tur. Landet pa begge sider var lavere enn vannet, så der er anlagt likesom en skanse for a beskytte det mot flom. Så langt oiet kunde se, og hos en speider vet dere iakttagelsen er skarp, kunde jeg ikke øine så meget som en antydning til hoiland; bare vidstrakte, pannekake, flate marker med veldige åk.rer, og hist og her vindmoller som surret i den friske vind. - Efter en ca . 2 timers reise, kom vi da op til selve byen. Jeg fikk rede på at Amsterdam var grunnlagt av 4 norske fiskere omkring år 1400. En uværsnatt var de drevet iland der, var begynt å rydde og hadde bygget et alter som ennu er a se.

Byen er på kryss og tvers gjennemskåret av kanaler, 360 ialt, med et tilsvarende antall broer. Jeg fartet en masse rundt for å få med så meget som mulig. Var i Nasjonalgalleriet og så de mest vidunderlige malerier av de gamle kjente malere. Et av de vakreste malerier var det kjente «Nattevakten» av Rembrandt. Andre severdigheter var sjøfartsmuseet og Towers of weepers, et tårn ved en av kanalene, hvorfra sjømennene i fordums dager begynte sin reise, og hvor kvinnene stod igjen med tårefylte øine. Dyrehaven her er jo en av de største i Europa. Den ligger litt utenfor byen. - På kanalene er en livlig fart av lektere som laster og losser. Da der ingen kaier er, utføres lasting og lossing på den måten. Jeg var så heldig a få bese mig ombord i en slik lekter. Her bor nemlig hele familien året rundt og tjener selv som mannskap. Make til bekvemmelighet pi et slikt fartøi skal man lete lenge efter. Først

kom jeg ned nogen trapper til en liten gang hvor tresko og yttertøi hadde sin plass . Derfra ned i en stor stue med forskjellige møbler, nydelige hvite gardiner og frodige blomster i vinduspos te ne. Fra stuen førte en dør ut til h øire til et lite kj ø kken , med komfyr, vask, border, panner og kjørler som al t skinnet av renhet Soveværels ene var nedenunder. Det var en sann fornøielse å se hvor rent og velste l t alt var. I Holland fikk jeg da også se de flotte illuminasjoner fra glødelampens 5o å rs jubile umDet er vel best a forlate Holland for a dra ti l England. Pa veien passerte vi Doggerbank og Krittfjellene ved Dover. Reisen opover til byen N ewpor t i Wales var noget ganske annet enn reisen til Amste rd a m. Den ene fabrikkpipe stakk op bak den ann en, h eis ekraner likeså, og røk og sot var d et en es t e jeg så. Vi m å tte ligge ute på reden i mange timer, d a vann et ikke var høit nok å komm e op med. Oms id~r 1?. vi da fortøiet ved bryggen , og da det at ter v ;,.r fj~re, fantes der ikke vann rundt skibet. I b yen var der så skittent og fælt at hver gang j eg gikk igje nne m grøsset det i mig. Jeg hadde en bil t ur h e rfra til Cardiff, en tur på en ca. 12 engelske mil , o g fikk da anledning å se lit t mer av de bedre strøk . I Newpo rt var der en veldig transportør Navnet s ier jo hvad den brukes til. Den var ca. 300 fot h øi, o g ned fra den hang der en flåte i vaiere, den gikk fr e m og ti lbake i luften. Nu forlater vi England for å dra til Syden. Vi skal til Afrika til araberbyen Al g eri. Passerte da naturligvis nøkkelen til Middelhavet, festningen Gibraltar Den sydligste del av Spanien, som er oppfylt av fjell er i engelsk besiddelse. Fjellet er ganske uthulet og her inne ligger altså festnin ge n Veggene er ga nske gla tt avplanert, for at f est nin ge n vanskeligere skal kunne entres av fienden. - Ankomsten til Algeri var ganske eiendommelig. Ennskjønt det var midt på natten, blev skib et straks entret av de ville arabere som holdt et farlig l even, så at jeg minst trodde vi var kommet i hendene på sjørøvere. - Tidlig næste morgen var jeg på benene for å se hvor vi var havnet; og det syn so m møtte mig der, var ubeskrivelig. I det herligste solskinn lå byen Algeri bygget i terrasser opover fjellsiden med hvite trapper imellem og hvite bygninger som strålte i solen. Lossearbeidet blev utført så vel av kvinner som av menn, kvinnene iført nogen klær som bare bestod av filler; dessuten hadde de sort slør for ansiktet. Mennene hadde spraglete turbaner p å hodet, og alle gikk barbent. Forøvrig gikk kvinene innhyllet i en hvit kappe, hvor øinene så vidt var synlig. Jeg var inne i en arabermoske, hvor der var et basseng, som de vasket sig i før de begynte sin eiendommelige andakt. Denne moske var kun for mennene. Likeledes var jeg på en kirkegård. !stedetfor graver, var der store og små kapeller av de vidunderligste stensorter, hvor kisten samt andre ting stod opbevart. Jeg var også så heldig å få se en araberbegravelse, hvilket var meget interessant, dog blir det for vanskelig

a beskrive her. Vi streifet igjennern de ekte araberkvarter og var en tripp utover mot rnarokkobyen. Utenfor noge t , som visstnok skulde forestille hus, satt d e med sine varer på jorden. Innpakningspapir fantes ikke, kjøtt og brød, ja alt blev le vert uten papir. Natten tilbragte mange under åpen himmel , le tt hen s leng t pa benker, langs husvegger, ja en aften holdt jeg s og ar p å å stompe i en slik bylt som la på o rt a u ge t Det er synd å si, de har store fordringer ti l li vet. - Kanskje ennu mer enn andre steder se r m a n h er vannskapte mennesker. Der var sa me g et g r esse li g i den retnin g , s om jeg aldri hadde t rodd kunn e e ksistere. Men alle matte arbeide for fø d e n , for det meste som skopussere.

F r a Al ge ri g ikk reisen til Philippeville, hvor jeg hadde e n e n es t å e nd e biltur gjennem vinplantasjer, appelsin, og ei tro n t rakter, og jeg tør si det var morsomt å få se a ll de n vege tasjon i virkelighet. En aften korn en mann m ed et te ppe s om han hang op på en dør og gjentagne g a n g er k nelte ned for. Så var det Spanien som stod for tu r. D a las tingen gikk så rasende fort der, var der ik k e s to r t id å g jøre p å ; men den blev dog benyttet t il fulle. Blandt andre steder var jeg inne i det v e ldig e Coloceum hvor tyrefektningen foregår. Bygnin g en var ganske rund , uten tak. I Gandia, e n liten by 3 timer syd for Valencia, som vi nettop forlot , var jeg ute på en veldig badestrand hvor sanden virkelig var like fin som sukker. Likesom vi om sommeren drar tilfjells eller til skogs med niste, drar de ut til badestranden, graver sig ned i den, da det er for hett å la solen skinne direkte på en. Mange har parasoller eller telter med, som skjerm for solen På veien ut hertil var jeg så heldig å få ride på et esel, og det var rasende morsomt.Reisen til Hamburg er noget av det verste jeg har oplevd. I ro samfulle døgn rullet vi slik at det var ganske umulig for en uvant sjømann å stå på beina. Jeg holdt derfor køien, og her seilte jeg frem og tilbake i hele denne uendelige tid. Kommen op i Kanalen, var bølgene så høie som berg, og da vi omsider nådde Elben lå der over 20 store skib, deriblandt nogen veldige canadian passific dampere, som ikke kunde

På ese/ryggen i Gandia. ga ut p g. a den veldige orkan. Efter en () timers reise opover Elben, nådde vi da endelig Hamburg. En enestående festlig by med store nydelige bygninger og veldige forretninger som tar mange timer .i streife omkring i. Over hodene farer luftbanen, og i kanalene farter båtene op og ned. I centrum av byen er et lite vann. Alstervannet , og her er der en masse fugler som blir matet til bestemt tid. For tiden er her et slags marked som kalles «Hamburgerdomen», og her er der så meget ubeskrivelig morsomt, at jubelen høres lang vei. -

Fra Hamburg · gikk reisen videre til Blyth, og da denne by ligger like ved Newcastle, tok vi naturligvis en tripp dit. I Blyth blev jeg på en mege t morsom måte kjent med en Scout Master. Vi var inne i den største forretningen der i byen, og blev ekspedert av en ung herre, som hadde speidermerket i trøieslaget Naturligvis hadde jeg mitt i kåpen. Jeg spurte ham om han var en boy scout, hvilket han svarte ja til, og han spurte så mig. Samtalen utviklet sig imidlertid på en meget kameratslig måte, og før vi skiltes var vi riktig gode speidervenner. Det uheldige var at jeg dessverre skulde reise samme dag, ti ellers vilde han ha vist mig sitt speiderlokale og annet av speiderinteresse. Med speiderhilsen

Fra forbundskontoret.

Fra Hollands Speiderpikeforbund (Het Nederlandsche Meisjesgilde) har vi mottatt innbydelse til internasjonalt førerleir fra 20.-30. juli 1930. Leiren som arrangeres som teltleir, koster pr deltager pr. døgn 1 1 / 2 Gylden (ca. 2 1 25 kr.) pr. døgn. Leiren skal holdes i Ommen, den østlige del av Holland , i en meget skogrik egn. Der blir også anledning til å bade. Det er meningen at deltagerne selv utfører

alt forefallende leirarbeide. Tiden vil forøvrig bli benyttet til større og mindre turer i omegnen, bl. a. til «Giethoom» - Nordens Venedig. 3 førere fra N. S. P. F. innbydes til denne leir. Innmeldelser bedes innsendt til Forbundskontoret: Tiedemannsgate 30 1 Trondhjem, innen 15. februar 1930. Har nogen betenkeligheter med å ligge i telt, så bedes dette nevnt i innmeldelsen.

A. Kriiger Q. «Hvitveis» Bergen Ill.

ct'itt av hvert til huset.

Hut tc•1·d<"iysk.it•ll

Butterdeigen fra forr i g e nr. (like deler p o t e t e r , mel og smør) kan ogsa brukes til butterd e igs kj e ll , hvis du har et skjell a Jage dem pa. Butte rdeige n kjevles ut og du klær skj ellet m e d deig e n o g s k jærer langs skjellet. Stekes i ovne n Sa Ja ger du lit t st u in g av grønnsaker eller a v lev nin g er a v k j ott e ller fis k og fyller i skjell ene , og har en lite n aftenre t t. H us k at skjellene rna varmes, før du fyller dem

Eple r i ko1n ol111t .

Du kan ogsa lag e epler i kon vo lu t t av d en ne deigen . Skrell eplene og t a kjerne hus ene u t . K jevl deigen tynt ut , legg et eple pa og s kjær u t en fi r k a n t, s å stor at du kan brette hjornene sammen ove r eplet, som en konvolutt. Fyll li t t s ukker i hu lle t ef ter kjernehuset når du s kal steke dem. Legg den s ide n ned hvor hjornene er brettet s a mmen. Stek til e pl ene er savidt møre Hv is du v il pensle med e gg og st r ø sukker og grovskarne mandl e r pa, smaker d e j o e nda bedre. Hvis du tar 100 gr. av hv e r s ort, m e l, potet e r og smor, sa passer det med 8 middelstore epl e r

:\ppel s iau.•r O~J a·i

2 kopper risengryn, 5 appelsiner, s ukker efte r smak, litt vanilje.

Risengrynene kokes i vann 20 min og avkj ø l es ved at du slår kaldt vann over dem Sil vanne t g odt fra. Appelsinene renses og hver b å t deles i 2 å 3 d e le r , disse røres i grynene. Tilsettes litt sukker o g v a nil j e efter smak. Deilig med litt fløtekrem over, men ikke nodvendig.

Når mor har gjester til te eller kaffe, s å vil hun sikkert sette pris p å følgende appelsinrett, servert som kaker Lag en jevning av : z3,'4 del. hvetemel , 1 ¼ del. melk, 1 egg. ¼ teskje salt, 2 teskjeer bakepulver, litt sukker (30- 40 gr )

S kr e ll app el s iner og del d e m o p i b ater. D ypp sa h v e r b åt i denne jevn ing og k ok d e m i s m u l t. D e s ka: væ r e ga n sk e ly se b run e og serv e r es a vkjølet

Ba h ,v:-- 1,.icwlc• O!J ll oic•. D e a v s p eid e rpike n e , som s k a l t a b a rn e p leiem e r ket , burd e ogs å k unne s y et b a by uts tyr . He r fol ger m ø n ste r ti l skj o r t e og trø ie . Skjorten er a pen i r yggen , fald d en med smale sømme r p a re tt e n . R u nd t arm e n e s k a l d u h a e n søm p å r cm ogsa pa r e tt e n Til kr ave syr du e t r e t t s tyk ke, 7 cm. bredt og omtrent 63 cm. lang t D et t e rynkes t il halsring28c,.,.,. 8cm 28c....., ,--------........

n i n ge n og ove r sø m men syes e t smal t b å nd pa r e tt en. Trekkebå nd om h alsen. S å hek ler d u run d t krav en o g rundt arm ~n e en gansk e s ma l b o r d. Trøien klipp es efter samme m ø n ster , men d en rna væ re ca . 8 cm . kort ere. Erme n e m å ogs å v ære li tt kortere, s å skj o r t e n k an bre t t es op over. S y tr ø ie n av piqu et, m e n v æ r fo r si k t ig a t ikke sø mmene bl i r tykke. Sy d e n sammen m ed en enkel t søm p å vra ng e n og sy s å s ø mmene n e d , en t il hve r s id e eller s y et b å nd over sømme n. Kant d e n ved h jelp a v b å nd , så i n gen s ø m blir dobbel t . Trø ien er også å pen i rygg en d e rfor m å d u p å d en e n e si d e skjøte p å et s ty kke tø i , s å at rygg s t ykkene gå r g odt o v er hinannen. Trøien k nytt es samm en med b lø te b ån d R F

Landet rundt

Fjøsanger 2 7 I2. 29.

V a r tropp pleier hvert ar å arrangere en aftenunde rholdning til inntekt for de fattige i Fana til jul. Dette har vi også gjort iar og resultatet var 432,kr. n ett o Vi syntes det var fint i betraktning av at vi g j ø r all t ing s elv Det er forresten det beste resultat v i har hatt nogengang.

Vi o pfø rte 2 skuespill: «På skole i Molboland» og « I ci vil e klær» Dessuten var der å resalg og tombola F or a få g evinster til dette gir hver speider i troppen no ge n tin g , enten selvlaget eller fatt hjemmefra. Moss en Paradis I.

D et var gr e ier det.

R o ga land melder om stort kretsmøte i Egersund d e n 2 4. november. Deltagerne fra de andre byer in n loge rt hos speiderforeldre. Stor parade på bytorvet, o g fe s t om kvelden hvor Anna Meyer (depotchefen) s om v ar tilstede p å gjennemreise holdt foredrag fo r e n begeistret masse som var møtt frem. Var det ikke en ide for alle kretser a lage en slik søndagssa mlin g for f. eks. patruljeførere og opefter ?

Hvem blir næste?

Steinkjær :

Jeg ser enkelte andre tropper skriver om sine juletrefester. Vi her på Steinkjer hadde ikke så svær juletrefest akkurat, bare troppsmøte med juletre og sjokolade. Men før jul hang vi ganske bra i, det vil si seniorpatruljen hos speiderguttene og senior hos oss arbeidet sammen med å gjøre i stand gamle klær til trengende til jul, i alt fire familier med ca 7- 8 barn i hver p å tok vi oss å skaffe litt til. Hjemme fikk vi gamle klær som vi enten lappet eller sydde om, og til sengklær, f. eks . bolster fikk vi strie og treull i forretningene, men dette siste var jo mest guttenes arbeide Det hele gikk ganske greit Vi hadde symøter en eller to ganger i uken. Dessuten var vi med og arrangerte to aftenunderholdninger til inntekt for trengende. I. K.

Referat fra optagelsesmøte den 8. desember r929. Søndag den 8. desember blev Bergens VI tropp gjenstiftet ved et foreldremøte med efterfølgende fest for speiderpikene. Troppen hadde da eksistert i 3 måneder, altså vel overstått sin rekruttid. Dagen blev feiret på et meget ærverdig sted, nemlig i «Kjøbmannsstuen» på Tyskebryggen. Dette er en gammel hanseatisk stue fra 1771, med en interessant privat samling fra hansatiden.

Kl. 5 begynte møtet. Da foreldrene kom var lokalet oplyst med veldige kandelabre, gamle lykter med kulørt glass og jern lysekroner, alt bare kronlys. En av patruljeførerne åpnet møtet med et velkommen til foreldrene, som var møtt tallrikt frem. Troppsføreren fortalte så endel om speidersaken, speider-

arbeidet og især om troppen, dens stiftelse, det arbeide som allerede var nedlagt og det som stod igjen a gjøre innen rimelig tid. Ogsa troppsloven blev oplest. Derefter gikk man over til optagelse. 2 hornblåsere blåste speidersignalet utenfor, mens flagget blev utrullet inne Først blev der innsatt troppsassisten og patruljeførere, hvem troppsføreren ønsket lykke til og uttalte håp om godt samarbeide. Derefter blev endel speiderpiker optatt. Troppsføreren sa først et par alvorsord til dem som skulde optas, derefter blev optagelsessangen sunget, og speiderpikene avla sitt løfte med stort alvor. Flaggpatruljen holdt så en liten opvisning. De hadde laget alle de flagg som er blitt brukt i Norge i tidens løp, og fortalte hvad de visste hver om det flagg som de bar. Til sist kom flaggpatruljens fører med det «rene norske flagg» hvorunder flaggsangen blev sunget, og under siste vers blev flagget sammenrullet. Forat foreldrene skulde fa et innblikk i troppens pekuniære stilling blev regnskapet lest op. Stor munterhet over kr. 0.60 som var innkommet ved salg av filler. Ordet blev gitt fritt, men ingen benyttet sig av det. Møtet blev avsluttet med Speiderbønnen.

Foreldrene beså efterpå en liten utstilling av håndarbeider utført på patruljemøtene i høst. Endel av tingene var tilsalgs og fikk en rivende avsetning. Foreldrene fikk også se troppens lokale som ligger i samme gård.

Efterat foreldrene hadde trukket sig tilbake gikk vi over til det mere materielle, nemlig en såkalt «ete-fest». Den vil vi imidlertid ikke komme nærmere inn på, da det jo kun var for troppens medlemmer og dens gjester, kretsfchefen og verten. Dog vil vi nevne at der blandt mange vakre taler også blev drukket Hovedstyrets skål og et ekte speiderhurra runget for det. Som fødselsdagsgaver blev troppen overrakt endel billeder av forbundets mest fremragende personligheter. Gavene vakte vill jubel. Referent.

Farsunds Speiderpiketropp (landets aller sydligste tropp) blev stiftet i november, da depotchefen var der nede på hjemtur fra hovedstyremøtet. Der meldte sig straks 36 piker og der blev i en fart lært op 8-9 patruljeførere. Disse var så flinke at allerede efter en ukes forløp blev der holdt offentlig speiderfest, hvor de 8 piker til og med demonstrerte endel av førstehjelpen. Det lykkedes oss ikke å finne en fører, så de meldte sig inn i Rogaland krets og klarer sig nu med sine patruljeførere. Ikke desto mindre holdt de juletrefest, laget sig kunstig leirbål etc. og en av speidermødrene hadde laget en sang.

Når man tar i betraktning at disse nye patruljeførere aldri har deltatt i noget speiderarbeide, og at de kun gjennem nogen veninder i Stavanger har fått høre hvad speidersaken er for noget, og ellers bare lest sig til, hvorledes de skal gripe saken an, så er det godt gjort å starte en tropp på 36 piker. Måtte alle patruljeførere være likeså iherdige!

Anna Meyer.

P. S. Håper at dette vil glede spesielt Landschefen, da hun jo er født i den lille by der langt sør.

Fra redaktøren:

Jeg venter fremdeles pa :

I. Opgjør fra noen tropper som ikke har betal t for 1929.

2. Opgjør for julenummeret fra 14 tropper.

3. Kontingent for 1930.

Bravo Eidsvoll I! D ere har solgt flest julenummer!

Troppen besta.r av 13 speiderpiker. D e har ti lsammen solgt 300 hefter. Gjennemsnittlig 23 pr. speiderpike Marta Fagemæs solgte 70 alene. Godt gjort, Marta! Troppen hadde nok ti dli g bestemt sig for å vinne. 1 måned før heftene var ferdige fikk jeg bestilling og penger for alle 300. Derved tjente de 50 kr. - femti kroner til troppskassen og dessuten vunnet 10 gratis abonnementer for hele 1930.

Da jeg overtok «Speiderpiken» i høst trykket vi bare I 100 eksemplarer hver måned. Antallet øket jevnt, men jeg syntes selv j eg var nokså modig da jeg bestilte 2000 av jånuarnr. De 2000 er ute forlengst og jeg har bestillinger jeg ikke kan fa ekspedert. Er det noen tropper som har fått flere en n de skal ha så vær så snild å r etur n er e d em pr. omgående!

Selv om vi nu er kommet op i d et dobbelte antall , sa trenger vi mange fler! Enn om hver av de 2000 tegnet bare en ny abonnent? Forsøk hos slekt og venner idag!

Flere har spurt om vi ikke kan fa en «spørsmal og svar» - rubrikk. Jo , bare kom med spørsmålene!

Følgende forslag er kommet til «Speiderpiken»:

Vilde det ikke være morsomt om «Speid e r pike n » oprettet en korrespondanseklubb? Helst m ed e ndel utenlandske speiderpiker som medlemmer. M e d le mmene kunde betal e en liten kontingen t arl i g, o g medlemsfortegnelse kunde medfølge «Sp ei d e r p iken» som løst innlegg til medlemmene. Spe id erp ik e n e vilde fa mere kjennskap til hverandre og hv erand r es arbeide og «Speiderpiken» kunde få en liten bi- in n t ekt.

R F. D

Hvad sier dere andre?

Takk for dikt og hilsen, Surna I ! Har ik k e plass denne gang, men skal se siden Prolo ge n ti l T h yra J fra Askim var morsom , men litt for lan g d es sverr e Skal se om det blir plass siden for den o g b egge innleggene d ine, «Små tten i Bergen 8 !» « Spa rk t ur en ti l B eila» og Ø.s referat fra Jessheim rn a nok d essverre også vente til næste gang. A . M F., Egersund , har fatt referat fra kretssamlingen før, men det g jør ingenting. D et er d a sørgelig at der g å r s å m ege t skarlagensfeber i Egersund at dere ikke kan ha mø te r , men så samler dere jo krefter og kan ta sa me g et bedre i når den er over.

Har også fått dikt om speiderloven fra Q , Bergen, og B ergen 5. Takk skal dere ha ! D ere får kikke efter i bladet utover varen!

NB. Husk alt som skal til avisen, kontingen t , etc., skal til mig! Vær sa snild å skrive innlegg p å d e n ene side! Hvor blir det av resten av kretschefene ? Med speiderhilsen, Gunvor.

var buden til Røros. Fru Linge, troppschefen, var så elskverdig å invitere min søster og mig med. Vi drog av gårde om morgenen den 31. 12. og megen glede og sang var det blandt disse 10 speidersøsken på denne uforglemmelige tur. Ankommen til Røros blev vi mottatt av Rørosspeiderpikene med sin fører i spissen. De hilste oss hjertelig velkommen, og vi blev av fru konditor Trygstad invitert på sjokolade og smørbrød i hennes gjestfrie hjem. Så blev vi privat innkvartert i de forskjellige speiderpikers hjem, hvor vi hadde det som «plommen i et egg». Om aftenen (nyttårsaften) blev vi alle atter invitert til konditor Trygstads på varm aften. Senere gikk vi i sluttet tropp til den vakre, koselige

Røros kirke, og den betagende høitidelige stemning som fylte våre sinn da d e 12 klokkeklemt fø r te o s s inn i det nye år, vil vi sent glemme. iste nyttårsdags aften holdt Byåstroppen fest i Sangerlokalet, og det så ut som Røros 's befolkning i nteresserer sig for speidersaken, for lokalet var overfylt. Der bødes p å skuespill, sang, musikk, deklamasjon og leirbål, og avsluttedes med speiderbønnen. Klok keren i Røros takket Byåsens spei derpiker og ønsket dem elskverdig velkommen igjen. Siste dag var R ørosspeiderne Byåsspeiderpikenes gjester til en liten fest, hvor fru Linge overrakte speiderpikene på R øros et lite pengebeløp, som hun mente kunde anvendes til kløver i toppen p å deres flaggs tang Kl. 7 gikk toget tilbake med oss, og mange gledesytringer og vennlige ord blev vekslet mellem speiderpikene p å toget og de frem-

møtte som fylte perrongen. Vi sender herigjennem Røros speiderpiker vår inderligste takk for de herlige, uforglemmelige dager vi tilbragte hos dem Trondhjem 4. I. 30.

Med spe ide rhilsen lv1osse Dillner.

Stavanger første Bl å m e is tropp blev optatt søn da g 26. jan. Troppsføreren, Anne-Marie Endresen optok hver enkelt av de tyve Biameiser hvorp å kretschefen optok troppen i Rogaland krets av N. S. P. F D et var i anledningen arrangert en fest hvortil foreldr e o g interesserte var fremmøtt.

A.L.

Dr øbak I holt lørd ag 25. jan. fest med underholdning. Der ble v veks let med sang, musikk, skues pill og d ekla masjon. En av speiderpikene fremsa en prolog hun selv hadd e forfattet. Det var god s temnin g fra først til sist

E. S ].

L o rda g I. febr. var 11 gamle speiderp ike r fra Kristi ansun d , Ålesun d , R øros, Lillestrøm, Lillehammer o g O s lo samlet i vicelandschefens koselige hjem på Snarøen.

D et blev en vellykket aften med leirbål, sang og s p eiderprat.

Det e r meningen en gang om måneden å samle de gamle speiderpiker som opholder s ig i Oslo.

N æste møte blir onsdag 5. mars kl. 81 / 2 hos frk. Karen Storvik, Frognerv. 29.

Gudrun

KroncrnlliH!J Cn.

Emmy Iversen og Solveig Nilsen, Fredriksstad, har hver betalt r.- kr. og utfordrer: Dagny Jakobsen og Kine Sparre begge Fredrikstad 2.

Er der ikke flere som vil betale sin krone? Se efter i «Speiderpiken» for 1929, der er ca. 60 som er utfordret og ikke har betalt . Kass.

M. WIGGEN

Sykkel- & Sportsforretning

Tromsø.

Nord-Norges største spesialforretning 1 Sportsartikler.

Post til uSpeiderpiken n : - Alt som skal inn i bladet og alt som angår bladet, som abonnement, annonser, kontingent o. s. v. sendes til redaktøren:

Fru Gunvor Lykken, «Pelvik», Snaroen pr. Oslo. Telef. Stabekk 415.

Adresser:

Landschefen : Frk. Kari Aas, Tiedemannsvei 30, Trondhjem. Telef. 4306 b. Vicechef og redaktør: Fru Gunvor Lykken, «Pelvik», Snaroen pr. Oslo Telef. Stabekk 415. Kasserer: Frk. B e r gliot Østby, «Solvang,>, Hamar Depotchef: Frk. Anna Meyer, Ålesund. Telf. 885-1084. Forbundskontoret: Tiedemannsvei 30, Trondhjem.

RA UMA'S appelsinmarmelade er førsteklasses. Spis den på Deres ~-- turer

«RAUMA ». MOLDE

Im,reg. varemerke.

De.n reglementerte drakt

og det riktige utstyr for speidere og blåmeiser er nu å få kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund.

Vi anbefaler forøvrig vårt rikholdige lager av sportsartikler og sportsutstyr og fremhever spesielt nedenstående artikler.

Dame- og pikevindjakker

med 4 lommer og belte Vind- og vanntette. Størrelse 40/ 50 36/ 38 32/ 34 27/ 30 Kr. 17150 15,50 14150 12150

Ryggsekker

med og uten meis. Alle størrelser fra de minste til de største Vi har vel landets største utvalg i ryggsekker, så hos oss må De kunde finne en som passer.

Håndsydde beksømstøvler

for barn og voksne. Førsteklasses materialer og arbeide. Lave priser. - Gode varer. Vår prisliste sendes gratis på anmodning.

jpeiberbtpotef t

Rosenkrantzgt. 15, 2. etasje, Oslo. Telefon. 14101. Forr<:tningstid 9--18.