Speiderpiken nr 5 (mai) 1930

SPEIDERPIKEN

ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND

NR. 5 MAI 1930

En speiderpike er høflig og taktfull.

N å r vi s k a l g jennemten k e litt g rundi g og alvorlig h va d d e nn e prag ra f i speiderloven krever av oss, s å se r v i at d e n inn e ho ld er et program for en s p .eiderpikes h e l e o ptre de n l ike ove r for d em hun e r samm e n m ed - både h je mm e og ute. -

P a r ag rafe n fa ller n at urli g i t o d e ler.

F or d et fø r ste s k a l hun fors ø k e å være hoflig

D e r e h a r no k alle lagt m e rke til hvilken uendelig s t o r b ehage li g h e t det er å t r e ffe e t m e nn es ke s o m e r høfl ig, s om h a r g ode mane r e r , v e t å fø re s ig i e nhve r s i t ua s j o n , fo r s t å r å komme m e d e t re tt e ord i d et ret te øieblikk , - «g i en handsrekning» n å r d e t trengs. I grunnen b etegn er h ø fli g h et noe rent ytr e, de t er d e n ytre form for et menn es ke s optreden - det er e n ytr e kultur som viser at man - s om tyskerne s ier - har hatt «e ine gute Kind ers tube» d. v. s. «et go dt barnekammen>, og det vil igje n si at e n s opdragelse er g rundi g i den tid av ens liv da man for det mesteophold e r sig i sitt barnekammer I En glenderne taler om å være en «Lady», franskm a nnen taler om «å la ple».

Jeg har nettop i disse dager truffet en liten 2 års gutt som heter Bruno. Hans mor er norsk og hans far italiener Han hadde ·

5 ÅRG.

Men den ytre form og stil har ikke bare betydnin g for omgangstonen i og utenfor hjemmet. Ved å ø ve høflighet og hensynsfullhet i alle livets forhold, vil denn e rent ytre form virke innad, slik at man som et verdifullt attributt til sin ydre stil og omgangstone vil få det som er e nda verdifullere for et menneske, n e ml ig den ed le karakteregenskap som kalles taktfullhet. D e nne egenskap er så fin og rik i sine avskygninger at det er nokså sjelden at man i livet finner et menneske som man kan si er taktfullt.

A være taktfull vil si å vite - uten at noe er blitt sagthvad et annet menneske i øieblikket venter av en. Det er å gjette sig til mors og fars hemmelige ønsker og opfylle dem.Det er å lete efter å gjøre en god tørn og å late som intet når man har gjort den. Det er å være god mot dyr, mot svake og syke og gamle, hjelpsom, øm og forståelsesfull mot sine nærmeste og alle dem man kommer i berøring med. Og kan dereved det å være speiderpike - utvikle hos dere disse to sjeldne og vakre egenskaper, så har speider-

gjennem

allerede i denne tidlige alder noe av den stil og form s om sa en at han med tiden vilde bli en fullendt kavaler Jeg vet at da han St. Georgsdag i en av Nord Norges byer var sammen med sin dadda og så p å alle speiderne marsjere, stod han med opstrakt arm i stram honnørstilling, med benene sammen og hilste flaggene som blev båret forbi I Han hadde lært at når et flagg eller en kiste blev båret forbi, skulde man «salute» (hilse).

opfylt et av

Husk at et samfund er som dets kvinner er I Det er dere unge speiderpiker som skal lære det norske folk høflighet og taktfullhet ved selv å være detdet er dere som skal opdra barn, legge det første grunnlag for all opdragelse i barnekammeret, det blir dere som skal ta ansvaret for det næste slektsledds opdragelse. - Forsøk å ta opgaven alvorlig, og vær dere dette ansvar bevisst. -

Kari Aas.

T1uu1/ drbok saken

dere

Budeien på vei til seteren. sine største mål.

Kjær e s p eiderpiker.

Dere har nok alle hørt om den hellige Franz au Assissi - hvis ikke, s a forsok å finne frem noe litteratur om ham og les og lær det. - Jeg sender dere denne gang et lite utdra g av hans syn p a livet og menneskenes opgave hernede p å jor den. Han sier:

Gud, gjør mig til e t redskap for din fred.

Hvor der er hat - la mi g sa kjærlighet.

Hvor der er urettferdi gh et la m ig s a ti lgi v else.

Hvor der er t v il , - la mi g så t ro

Hvor der er mørke , - la mig så lys .

Hvor der er sorg, - - la mig så glede

0 Guddomm elige Mester, lær mig at jeg ikk e så meget saker:

å bli trøstet, - - - som å trøste, å bli forstått , - - som å forstå , å bli elsket, - - - som å els k e for det er ved å gi , - at man får det er ved å ti lgi, - at man blir tilgitt , og

idet man dø r, fø des man til evig l iv Fran z au Assissi.

Jeg synes at alt d et som h er blir sagt passer så go dt p å speidersakens ide og kjerne - og den mi nner alle sp eid e rpiker om hv or ledes de skal f orsoke å leve h ver dag .

Hvordan jeg synes det er å være speiderpike.

Nu vil jeg gjeme fa skrive litt til «Speiderpike n », o g fortelle om hvordan jeg synes det er a være speiderpike. Jeg er lam i benene o g kan derfor ikke gå, men jeg har allikevel fatt bli speider , og det synes jeg er umadelig morsomt Jeg hadde lenge hatt slik ly s t til å bli det , men jeg trodde naturligvis ikke at det g ikk an. Men så en dag ifjor møtte jeg en pike som spurte om jeg vilde bli speiderpike, og jeg svarte at det vilde jeg nok gjerne, men det kunde jeg vel ikke bli. Da sa hun at hun skulde spørre troppsføreren sin , og nogen dager efter kom hun og sa at jeg skulde bli optatt, og den som blev glad var jeg. Kort tid efter var jeg pa mitt første patruljemøte,

B erit.

og jeg syntes det va r e n ren oplevelse. J eg bl ev s nar t k j ent med alle speiderpikene i min patrulj e, o g de va r a ll e så sn ilde og hje lpsomme mot mig a t j eg straks følte m i g som hjemme.

Nu har jeg sna r t væ r t med i et å r, og jeg har aldri funnet det kjedeli g å være spei derpike Jeg gleder mig all tid til å treffe sammen med mine speiderkamerater på de hyg gelige møtene, hvor v i har det så morsomt, og hvor vi l ærer s å meget r art . D a j eg blev speide rpik e fikk jeg et av mi ne h øi este ønsker opfylt, så det er ikke noget rart at j eg e r glad over å være d et.

Med speiderhilsen

B. S . Lillestrøm I.

Kjære norske sp eiderpiker.

Deres landschef, frk. Aas, blev så overrasket over å finne en norsk Girl Guide ved Arrow Park Jamboree, da jeg en dag sammen med en annen distriktkommisjonær avla en visit der.

Det var mi g en stor fornøielse å møte både Landschefen og vi ce landschefen for Norsk Speiderpikeforbund

Nu har frk Aas bet mig skrive litt om mitt arbeid e s o m distri k tskommisjonær - Først m å jeg fort e ll e hvilken g le de det var for mig som norskfødt å bli bedt om å overta en distriktkommisjonærs arbeide, ikke bare det a t de tiltrodde mig dette ansvarsfulle h verv; m e n a t j eg s kul d e f å anlednin g til å arb e ide inn e n s p e id e rpike-b e vege ls en, som s t å r for mig som n oe rik ti g s t o rt og g odt i verden. Speiderpikeo r gan isasjo n e n e r nu s å stor England at det volder en m asse ar b ei de å re-

dag Som I alle vet, er det dagen da krigen sluttet i 1918. Den dag blir alle ledere og 5 speiderpiker (flaggbærere) fra hver tropp invitert av byens borgermester til en høitidelighet ved statuen, som er reist til minne om alle fra denne by, som falt i krigen. Denne ceremoni er meget imponerende. Hver kommissionær legger en krans under statuen, som her har form av en kolosal granittsøile.

Bystyret og i hele tatt alle mynpigheter i England setter speiderpikebevegelsen høit, og er til alle tider rede til å hjelpe med lån av lokaler for møter 0 S. V.

Ved siden av mitt arbeide som kommisjonær har jeg o g sa vært «Merkecenson> sekretær for divisionen. Jeg e r ansvarlig for å finne kompetente folk som er villi g e til å eksaminere til de forskjellige graderdisse må ikke være førere Jeg finner ved å henvende mig til byens skoler, g ul e r e den.

Finske speiderpiker.

F ø rst har vi prinsesse Ma r y so m e r vå r presid e n t . D e r efte r komm e r «Th e chie f Guid e»L a d y B a d e n-Pow e llog The Ch ie f Commissio n æ r.

Hve rt County (fylk e ) e r del t i så mange divisjoner o g har e n County Commi s s j onær og County sekref ær. Hver division har s å man g e distrikter at disse igjen har division og distrikt kommissionærer. Sistnevnte er det som kom- Frokost.

at de er ferdige til å låne oss både lokaler og lærerinner. Skolekjøkkenlærerinnen tar mellem 10--15 ad gangen og skolekjøkkenet er satt til var disposisjon fra kl. 7 til 9,30 to eller tre aftener for uken. - Alle eksamener foregår to gange om året i hver division og på samme tid, dog ikke nødvendigvis på samme aftener. Tanken er såvidt mulig å ha den samme eksaminator for alle og derved opnå den sam- mer i nærmest berøri'l:lg med Guiders (ledere), Rangers (speiderpiker over 16 år). Speiderpiker og Brownies (Bl å meiser hos oss).

I mitt distrikt har jeg 4 Ranger tropper, 5 speiderpiketropper og 5 Brownie-tropper. Omkring 250 speiderpiker og Brownies, samt 20 ledere Som regel besøker jeg en tropp hver uke, og er alltid invitert til deres fester, og til innrullering av nye tropper og førere.

Vi har det nettop meget travelt med å samle penge til den nye vidunderlige speiderpikebygning . Grunnmuren er lagt, og det imponerende hovedkvarter i Buckingham Palace Road, London, skal være ferdig næste år.

Hver måned har vi et divisjonsmøte for kommissionærer og sekretærer, og jeg forsøker alltid å ha et møte for ledere den samme uke. Dette finner jeg er en stor hjelp, da alle meldinger kan bli gitt til lederne direkte angående foredrag, møter o. s. v. På dette møte kan også ledere uttale sine ønsker - hvad disse enn er - og jeg er da alltid villig til å hjelpe efter beste evne.

Nu mandag den ute november er det Armintice-

me standard for alle. Denne måned har vi omkring 600 speiderpiker i Blackpool og 180 i Lytham St. Annes.

Jeg tror jeg også vil nevne at hver tropp går til den kirke de tilhører en søndag i hver måned, og jeg forsøker å ta del i deres gudstjeneste, hvis det er mulig. Rangers har også tidlig søndag morgen en gang om måneden - nadverdsgudstjeneste -. Til slutning kjære norske speiderpiker vet jeg ikke om dette mitt brev er av nogen interesse. Jeg har så liten ide om speiderbevegelsen i Norge; men næste gang jeg reiser «hjem», håper jeg å kunne ta del i en eller annen av deres sommerleire. Jeg håper å møte noen av dere ved den store internasjonale konferance næste år. Jeg skal da bære et norsk flagg på min speiderpikedrakt.

Med de kjæreste speiderhilsener, Marie

District Commissioner for Blackpool S. S. Lancashire.

The Nook, Lytham, November 3. 1929.

N. W.

En norsk dame so1n engelsk speiderpikeleder.

Sommerschield

Fru Anna Sanne.

Kjenn ditt forbund!

Nordmøre og Romsdal krets .

Kretsen består nu av 8 tropper med tils 221 speiderpiker

Derav kommer p å Kristiansunds avdeling 4 tropper med 127 sp.p., Molde avd. 3 tropper med 82 sp.p. og Surna I tropp med 12 sp.p. De første tropper i kretsen blev stiftet Kristiansund febr. 1919 Der eksisterte så mange sp.piker rundt om i byen at der med en gang kunde dannes 3 tropper og de ledende var fire lærerinner.

Oddlaug Eikrem og Karen Storvik var blandt de første patruljefarere.

Allerede året efter blev Oddlaug Eikrem den ene troppsassistent.

I 2-3 år arbeidet troppene så godt de kunde idet de lærte av guttene.

Men så begynte lærerinnene å gifte sig, den ene efter den annen - og i lang tid så det ut som om alt speiderpikearbeide i Kristiansund skulde dø hen.

Da var det Oddlaug Eikrem fikk samlet en patrulje av de få sp piker, som ennu var 1gJen eg denne patrulje blev begynnelsen til nuværende Iste tropp.

I I 925 blev 2nen tropp stiftet.

1922 hadde Kr.sund leir på Silsetfjellet og innb ø d speiderpiker fra Molde.

Allerede så tidlig som 1920 var sp.piker fra Kr sund og Molde i leir i Brusdalen, invitert av sp.piker fra Ålesund.

I Molde avd. blev første tropp stiftet i 1920 Den første troppsfører var frk. Aagot Høstmark og Maja Kirkhom var en av de første patruljeførere.

Da frk Høstmark giftet sig i 1921 måtte Maja KirJr..hom overta troppen - 15 år gammel. Riktignok var hun en av de yngste patrlførere; men alle var enig om: «Der er ingen som Maja.»

Maja Kirkhom strevet så med troppen til 1923

Den tellet da 50 sp.piker og den var da vokset henne helt over hodet. Om våren samme år holdt frk. Liska Michelet et utmerket foredrag her om speidersaken og sp.pikenes arbeide og interesser. - Min datter var nettop blitt sp.pike og jeg gikk for å høre foredraget sammen med henne og jeg blev da grepet av speidersakens id~. Da jeg visste at troppen skulde deles i to, hvis de bare kunde finne en troppsfører til, meldte jeg mig til tjeneste. Alle mottok nyheten med forbauselse - en gift kone og så 34 år 11 Jeg var også forberedt på at sp.pikene ikke vilde ha mig som deres fører. Imidlertid sa de «ja» og troppen blev delt i to og vi satte ivei med hver vår tropp.

Frk Kirkhorn del t ok i lei ren på Bran dbu samme sommer og jeg kom med i K. F . U . K. ' s instru ks jo nsleir ved Gardemoen å re t efter. D isse to leire h jalp oss godt på vei - og å ret efter - alts å 1925 - kunde vi delta i S t abekkleiren med 30. B å de Kri st iansun d og Molde var sa held ig å kunn e sende førere til D anma rk i 1926, og denne førerleir som blev et stort og st r å l en de minne for oss alle, åpnet v åre ø ine for d et store alv or so m ligger bak v å rt speiderarbe ide og ved h jemkomsten tok vi fatt som aldri før. D e r b lev i Mo l de sa mmenkalt til stor t møte for å danne kr ets .

Kretsen blev dann et 1 /r, 1926 og som kr etsc hef bl ev jeg valgt.

I kretsen var da 3 tropper fra Kr sund, 3 fra Ålesund og 2 fra Mo lde.

Somme re n 1927 h oldtes d en fø r ste kr etsl e ir på Arø v ed Molde hvor der deltok 130 sp.pik e r. I l e i ren hadde vi den store glede å få et kort besøk av Lan dschefen, frk. Aas og v å r nuværende vicech ef d elto k i hele l eiren. Disse to besø k bidrog me get t il a g jøre leiren s å vellykke t som den blev. I 1928 kom Surna I med, idet den førs te sp p iketropp blev stif t et der. B å de Surna og Kri stiansund har Bl å mei ser . 1929 gi kk Å lesund u t av kre tse n, p å grunn a v de lange avs t ander og dann et egen k rets.

Til sommeren skal vi ho ld e vår 2nen kretsleir og den blir holdt p å Nordm øre. Vi hÆp er p å Ti n gvol l. Speidersak en og arbeidet voks er jevnt og godt fr emover i kretsen vå r og vennskapet mell em førerne er det aller beste. Vi er også så h e ldi ge innen alle kretsens avdel inger å arbeide godt sa mme n m ed sp.guttene.

Til s lutt vil jeg se nd e en hilsen til alle førere o g sp.P.ike r rundt om i landet v å rt ide t jeg ønsker , at vi alle -b å de store og små - må slå r ing om vår t kj ære fo rbund så det ve d vårt speiderarbeide m å vokse sig rikti g stort o g sterkt. - Jeg må så ofte tenke på det Norges-kart et p å landsleiren i år, som alle kløverene blev festet p å med knappenåler. D et var så morsomt!

Tenk dere , om det en gan g blev så man ge kløvere at d e dekket hele kart et - -.

Anna S anne

Husk!

Leirplan for kretsleirer og andre leirer innsendes til Hovedstyret til godkjennelse i god tid før leiren tenkes avholdt.

Innberetning om avholdt l eir innsendes også til Hovedstyret.

Slikk ikke på fingeren, når dere blar i bøker,

Av doktor Birger Øverland.

Norges Røde Kors vil fra tid til annen sende « Speiderpiken» artikler om s undhetsr eg lene. H er er d e n første .

D e fleste sykdommer s kyldes, at der kommer noget urent utenfra inn'l i kroppen v å r. Med det urene følger da ofte forskjellige slags sykdomssvekkende bakterier.

En av de måter hvorp å vi kan få i oss s likt urent, er at v i slikker p å fingrene vare.

slik styggedom på fingrene v å re Vi kan få det på man ge andre m åte r. Derfor skal vi aldri slikke på fingrene eller stikke dem i munnen. Har vi fått den skikken, så er det meget vanskelig å venne sig av med den. Derfor må alle vi, som vet hvad den av og til kan føre med sig, hjelpe hverandre og gjøre hverandre opmerksom på den.

LITT AV HVERT TIL HUSET

Nu n å r eggene er billige, bruker du kanskje engang imellem eggedosis og har hviter tilovers. Her er opskrift på Negerkyss .

3 eggehviter

1 / 4 kg . kokusmasse ¼ kg sukker kakao (et par spiseskjeer).

Husk at hvitene alltid må piskes godt.

Mens der ennu er appelsiner å få, burde du sylte litt skall til å ha i kaker og til å pynte kaker med. Vask skallene godt, skjær av det tykkeste av det hvite. Kok så en sukkerlake i 5 min , skum den og ha skallene opi. La dem koke til de er klare. Ta så skallene op og la saften koke inn 15 min. og hell den så over skallene. Dessverre har jeg selv ikke prøvet dette, men skallene holder sig sikkert bra.

250 gr. appelsinskall. 250 gr. sukker 2 ds!. vann.

Nu må dere huske at dere kan gjøre en god jobb med å finne karvekål eller nesleblad til mor, så hun kan lage karvekålsuppe eller nesle- till suppe, som næsten er enda bedre.

Til babyutstyret hører også en løiert. Den syes av bomullsflonell og ser slik ut. IS) 0

lui.nd syes av tynt tøi, gjerne bløtere enn nytt.

Livet må fores. På den ene side syes et hull (6 cm.) langt som den annen spiss stikkes gjennem, så man kan knyte båndene. Båndene må knytes foran.

Så må man ha en bleie ca. 7 5 cm. i firkant og så innerst en mindre bleie, som må gammelt tøi, da det er R. F.

I•__ .,..,. ~] Landet rundt

Speiderpiken es F elles råd hadde møte i Oslo mandag den 14. april. Flere aktuelle sporsmal blev drøftet, og man vedtok flere fors lag, som blev oversendt Norsk Spei derpikefor bunds og Norges K. F. U. K. speideres landsstyre r.

Fellesradet er ikke beslutnings dykti g m en s kal efte r de nuværende regler kun utarbeide forsla g som s kal tiltredes av de forskjellige forbunds styrer.

I Fellesrådets møte deltok b egge forbunds chefe r og vicechefer og dessuten en repr ese ntant fra h ve rt forbunds styre.

.,.

SØR-TRØNDELAG KRETS

Trondhjem V har hatt I troppsmote i februar. Der arbeides p å 2 nen g raden I mars s kal d er i Trondhjem være speideruke. Troppe n arbeider d erfo r gjenstander til den.

Trondhjem V I har i feb hatt t o tropps m øt e r og en tur. En he l del av proven e til 2. gr. er tatt. Noen arbeider pa iste graden, bedomme le av høidevekt o. s. v . 11 dyktig hetsmerker er utde1t.

Speiderpiker på besok i Tr ondhjem under jubileumsutstillingen 1930

Fra Sor-Trondelag krets meddeles at vice-kretschefen, fru Valborg Linge har ordnet med billig l eirplass - halm, melk etc. - p å «Havstein Gods», Byå sen (v / Gråkalbanen). - Anmeldelse m å s kje i tide til fru Linge, adr. «Alfheim», Byås en pr. Trondhj e m -

Røros : St. Georgsdagen var R øros Is te spei de rpiketropp og Røros guttetropp samlet for å minnes vår helgen.

Vi hadde desverre ikke anledning til å gå i kirken, men om kvelden hadde vi en festlig sammenkomst i sangerhuset hvortil speidernes foreldre var innbudt.

Først ønsket guttenes troppsfører alle velkommen, derefter hadde vi flaggparade. Fem aspiranter avla løftet, og så felles løfteavlegge lse.

Vi forsøkte alle s å godt vi kunde å underholde våre gjester med musikk, sang og skuespill. Ved 10-tiden blev det servert sjokolade, skårne smørbrød og kaker.

Herre-dskasserer Råness holdt en meget god tale for oss speidere, hvori han nevnte at alle m å tte gjøre hvad vi kunde, om det var aldri så lite, for å bygge opover til et godt samfund.

Ved leirbålet sang vi speidersanger av hjertens lyst, dessuten leste en av guttene et dikt som var tilegnet speiderpikene. Konsul Enegzelius overrakte

guttenes troppsfører, Ni ls Skott, en d iplom fra familier å det for interessert og dyk t ig arbe ide innen troppen

Tils lut t sang v i speide rb ønnen. Røro s den 24 . 4. 30 Me d speiderhils e n , B odil Bu ck , troppsass

NORDM Ø RE OG RO MSDALS KRETS

Kr etsmøte avholdtes i Ba ttenfjorden 23 .-2.-30. Motet blev lede t av k retschef Anna Sanne der ø n s ket s am tlige farere velkommen hvorefter v i sa n g s p eiderb ø nn enForelå a rs beretni n g der viste et gjennemgåe nde g od t arbe id e i kretsen. An tall speidere var ca. 200 fo rde lt på 7 tropper. Av bl å meis er har kr e t sen ca. 50. R evidert regnskap go dtkjentes.G ikk så over til valg. Som kr etschef enstemmig g j enva lgt Ann a Sa nne, Mo ld e . Vi cekretschef Oddlaug Eikrem, Kr.sund d er også fungerer som k as se r er. Øvrige styre m e dl emmer blev valgt Maja Kirkhorn, Molde, sekretær, s amt B eile P ette r se n , Kr . sund og frk. Tørset, Surna Som suppl eanter g j e n v algtes R osa Grøns e th , Kar e n Ivers en, Kr sund og In g e r W estad, Mo ld e Som chef for kretsd ep ot et blev v a lg t Beile Pettersen m e d Ella Øien og Karen I ve r sen so m revisorer. R evisorer i kretsen blev gje n va lg t B eile P ettersen og R osa Grønseth , begge fra Kr. sun d.E nd el indre anliggender dr ø ftedes. - Blev b este mt å avholde kretsleir p å Tingvoll i tiden 25. juni-3. j uli N ærmere bestem m elser her om vil bli tatt av den n edsatte l eirkomi te der b estår av kre tschefen, vicekretsc h efe n samt B eil a Pet te r sen, R osa Grønseth, Karen S tor vik, Karen Ivers en , Kr.sund. Tilstede på mø tet var 16 stk Krets chefe n ta kket for fremmøtet og avslutte t med at samtlige sang «Vår Gud han er så fast en borg.»

Molde i april.

S ekretær

BERGENS KRETS

Sender hermed helsing frå 1. Valestrandsfossen tropp Me h ev no arbeidt umlag ei t år, og det går godt med oss. Sundag 2. mars hadd e me e i lit i samkoma i un g domshuset her saman med gute-troppen. Frk. Ruth Fretheim-Olsen frå B erge n heldt foredrag m e d l josbil ete for oss. Der va r samla kring 200 menneske til samkoma vår. D å Ruth var ferd i g med foredraget s itt s ong me «Lev dit t liv så man kan merke» Efterpå tok me til m e d a uksjo n og åresalg. Me hadde mange fin e ting som me let gå p å å r etombola. Det gjekk kvikt med salet. I pausane skifta me med song og uppvisning i signalisering. Folk var svert uppglødde og me hausta stor fagning Tilslutt song me speiderbøni og «Gud signe vårt dyre fedreland» og gjekk heim kvar til seg. Klokka var d å umlag 10 um kvelden. Det var ein svert gild kvel d, det var me alle samde um.

Med speiderhilsen

I. Valestrandsfossen tropp.

«Landet ru ndt» fortsatt.

St. Georgsdag i B ergen

St. Georgs dagen blev her i Berge n i år for første gang feiret sam men med speiderguttene Gudstjenesten blev holdt i Johanneskirken hvor ca. 1000 speidere var tilstede foruten en del p årørende. Under klokke klan g og orgelspill marsjerte vi inn i kirken, alle fla ggbærere var samlet i kore t. Under avsyngelse av «Fo ld dig ut» hilste vi flagget. Troppsfører p as tor Otto Irgen s hold t talen over emne t « I er verdens lys, I e r jordens sal t» Han talte om speiderløftet og formante oss t il å overholde det . Kretschefen o r sakfør e r Rieber Mohn avkrevet oss løftet og svaret blev gitt g reidt og pre sist

Efte r g udstjenesten marsjerte vi til Lundegå rdens s kol es lekeplass, hvor d e r var sa ml et en masse menn esker s om overva r v å r flaggparade, og det samme var tilfe ll e p å Torvalmenning hvor g utten e hadde sin p a r a de . R eferent.

ROGALAND KRETS

Sta uanger audeling.

Så va r da den store da g komm et da kr etschefe n fo r 2ne n ga n g kund e møn stre Stavangertroppene p å speidernes egen dag.

Kl. 5 stod vi opstillet i St Svithuns skolegård hvorfra vi skulde marsjere ti l D o mkirken sammen med guttespe iderne. Med v å r t nye banne r og 8 flagg i s pisse n mar sj erte vi så ned . Utenfor kirken dannet guttene espalie og vi g ikk gjen n em og inn. D et var e n h øitidelig s tund som lenge vil bli husket da vi fornyet vårt s peiderløfte.

Kl. 7 b egynte fes ten som vi ogs å hadde sammen m e d g u ttespei d e rne. D er var ca. 800 speidere t ilstede . F esten blev åpnet med e n prolog diktet og fremsagt av e n s peide rmor . D e ref te r holdt kr etschef Retz festtalen. S å ful g te postene p å underholdningspro g ramme t slag i s la g De t vakte storme nde jubel d a bevertningen, wiene rbrød , boller og su kkerkavr inger blev utdelt i små poser. Stem nin ge n var høi, ja a lle fra de største seniors til de minste blåme iser hygget sig, om e nn p å hver si n m å te.

Den vellykke d e fest s luttet m e d e n kort a ndakt av troppsfører Svanholm, hvorefter fl agge t blev hilst og Speiderbønnen sungetAlt gjorde sitt til å skape en verdig ramme om St. Georgsdag og til å gjøre den til en minnedag for liten og stor. Y.

Fra andre land

Lord og Lady Baden-Powell i New York. På veien hjem fra Vestindia har verdenschefene tilbragt 3 dager i New York. Den 7de mars blev der av de amerikanske speiderpiker og speidergutter gitt en stor middag til deres ære. Dette var første gang de to forbund møttes p å en slik måte. Over tre

ØSTFOLD KRETS

Først i desember hadde vi her i Sarpsborg en underholdningsaften for om mulig å få inn nogen penger, så vi kunde dele ut litt til fattige til jul. Forberedelsene hadde vært nokså store, og jeg tror i det hele at aftenen forløp heldig. Riktignok kom der ikke så mange som vi kanskje hadde ventet, m e n de t gjelder jo å ta alt med godt humør. Nettofortjenesten blev ca 90 kr. For disse kjøpte vi så forskj ellige ting. Til hver familie hadde vi et lite pyntet juletre og en kurv med forskjellig i. Speiderpikene hadde med sig en pose kaker hjemmefra og dis se fylt e godt op i kurvene; for det kunde jo ikke bli så meget for de pengene vi hadde til rådighet. Vi v ar også hos 10 gamle, syke koner med en liten juleglede til hver. Det smilet vi fikk av de gamle som b e løn ning glemmer vi ikke så lett I

Like efter jul stiftet vi sammen med guttetroppene o g de to K. F. U. K. tropper her i byen noget som vi kaller «Speiderne s hjelpekomite». Den går ut på å hjelpe til ellers om å ret, ikke bare «til trengende til jul» Speiderpikene og guttene s kal spørre hjemme efter gamle kl ær og skotøi. Derefter skal guttene repar ere skotøiet og pikene det annet på patruljemøter o. I. Vi er ikke kommet s å langt på vei enda, men har f ått en start, og håper på at det stadig skal gå fremover . Lørda g den 15. mars hadde vi fest på ungdomsfore ningen . Der v ar ca. 40 speiderpiker fra Kråkerøy og Fredrikstad og ca. 20 fra Askim. S å med oss selv var det samlet over 10 0 speiderpiker fra kretsen. Aftenen forløp m e d forskjellig s lags underholdning, deriblandt et lite stykke som het : «Eksamen i Frk Hansens pensjona tsk ole,» og s å naturligvis den uundværlige bevertning . Tilslutt hadde vi en hyggelig time omkring lei rb å let. Som avslutning på det hele hadde vi flaggparade, hvorefter vi sang «Speiderbønnen». Manda g 17. mars hadde vi avskjedsfest for vår troppsfører Lucie Wennermark som nu dessverre skal reise til Amerika. Hun blev av speiderpikene overrakt et sølvfat som takk for alt hvad hun har gjort for oss. En av speiderpikene hadde også skrevet en sang. En av de elste speiderpikene, Else Andresen, har nu overtatt troppen. Det er dessverre ikke så godt for en som er næsten jevnaldrende med mange av de største å være troppsfører, men ved felles hjelp s å skal det nok gå Ja, det må gå! B. 0.

hundre g jester var tilstede ved middagen. Blandt gjestene var: New Yorks guvernør Franklin D. Roosevelt, de amerikanske speidergutters president mr. Walter W. Head og den amerikanske speiderpikechef mrs. Jane Deeter Rippin.

Suerige. S. F. S. hadde landsmøte i Stockholm 23.-25. mars. Chefen fru Mary Odencrants og visechefen frk. Gerda Blomberg blev gjenvalgt. BrowniesBlåmeiser - har i Sverige fått navnet «Blåvingen>. Blåvingechef blev frk. Gerda Blomberg.

Patruljenavnene 0 vare.

Patruljene våre har blomsternavn og vet du hvorfor? Jo, nu skal du høre. Som en blomst skal en patrulje være for å holde speidersaken vår i ære I

I. «Røslyng» som nøkternt og fattigslig sig strekker op langs bergknaus og bare sletter - da er det just som en speiderpike, lyse og skinne, smile og minne oss om denne blomsten som a.ldri dør!

2. «Linea», tenk noe så skjønt! - Det dufter i skogen når den har sig gjemt - beskjedent mellem all annen prakt. - La da vår sak dig dette ha bragt - ei braute og skråle, prale og skrike, nei, jeg er bare som «linea», en beskjed en speiderpike.

3. «Skogstjernen» i skogen står - hvit den skinner både sommer og vår - noisom er den pa h ve rt et ste' - og får hvert barn i skogen til å juble og le.

4. «Fiol - fiol», du vårens vidunderlige kaprifolfor en følelse av h å p og glede igjen - du vekker hos hver en gammel og ung liten venn.

5. «Hvitveis» og «blåveis» dere skinner riktig langveis.Snehvit og ren, og tindrende blå; se det er det stempel en speiderpike få

Speiderpiker

6. «Blåklokke» - hysj , hør en sus - en sakte brus og tar du den med til ditt hjem, den dig minnerom hoitid og fred og fordragelighet.

7. «Balderbrå» eller «prestekrave», ja d u fikk da rikt ig navnet i gave - for H e rrens tjener du pryde skal når han i Hans hus går til sitt kall.For speiderpiken det være m å - et n avn som gir løfter om hvad h u n engang m å n å .

8. «Ranunkel», en gnist fra himme len som funkler blandt tørt og vissent, m e n også bland t frodi g gress -o g når den kan glede alle - ja da er den nettop i sitt beste ess. -

9. «Ballblom» , «Soleie» - er det sole n s øie - eller sol i eie. - Det er d e t samme - jeg skinner og smiler fra bekkefar. - og strå ler og blinke r på marken bar over h ele l a ndet

10. «Kløver» - en lykkeblomst - for m e nnesker og dyr en glede - med alltid godhet og hj elpsomhet - den tanken på våre umæl ende venner lede.

1 I. «Løvetanm> , hvor intet annet vok ser der lovtannen g ror - om det ser mørkt o g strevsomt ut, så går det frem n år vi p å speidersake n tror.

r 2. «Harelabb» du myke fine - bl øtt o g d e ilig er potene dine. Det m ørke og triste vi bærer i minne, det stryker du varsomt ut av sinnet.

13. «Konvall», uskyldsren o g h v it , dufte nd e ved skjærsommer tid - blandt bløtt og saftig gressfor syke og svake en kjærkommen gjest - den bringer alle i hjertet en lykke og høitidsfest.

I4. «Nyperose» ei rose blott, - skjønt det siste høres nok mere flott - den fatti g dog blomstrende ved veikanten står - og av frukten ser man om sæden var god, og om du har stelt den godt.

Troppsrapport ene sendes i disse dager ut til alle tropper i landet. Det er helt nye skjemaer, så nu må dere studere dem nøie og fylle dem ut helt korrekt. Hvis eventuelle blåmeistropp står helt adskilt fra sp.piketroppen, kan dere stryke ut alt det andre som står på skjemaet og kun fylle ut den del som angår blåmeiser. Men i de fleste tropper står vel speiderpikene og blåmeisene sammen. Troppsrapportene må sendes Landschefen innen midten av juni - glem ikke det. Og husk så på at speideråret er fra 3ote juni 1929 til juni 1930. Altså tar dere med i rapporten alt om turer og leirer i sommeferien ifjor og, ellers alt av interesse i årets løp like til den dag dere sender rapporten avsted. La oss nu vise Landschefen at vi kan være presise I Husk hun skal ha beretningen med sig over til England i slutten av juni.

Depotchefen.

TAKK!

Fra redaktøren:

Ennu mangle r d et opgjør for 1929 og 1930 for en hel d e l tropper. Jeg håper dere skynder dere å ordne det p r. omgående.

Prem ie konkurran sen: «Et festlig patruljemøte». Nr . r. bl e v: Randi L å che, patruljeassistent i Svalepatrul jen, E id svoll I.

Carl Gulbrandsen & Co.

Hattefabrikk. Oslo.

Leverandør au alle speiderpik enes hatter m. fl

RAUMA'S

appelsinmarmelade er førsteklasses. Spis den på Deres ~-- turer -~--

RAUMA SAFTPRESSER! A/s

TELEGR ADR «RAUMA».

MOLDE

Godt gjo rt , Randi I Det var et patruljemøte både med arbeide og lek - Premien, en bok, er sendt.

Til høsten kommer Randi's plan over motet inn i «Sp ei derpiken».

J eg synes det er dårlig deltagelse i konkurransene. Hvad kommer det av? Er de for vanskelige? El-ler gi dde r dere ikke ? Næste gang håper jeg at alle kretser er med 1 Enig?

Gu.nuor.

Adresser:

Landschefen: Frk Kari Aas, Tiedemannsvei 30, Trondhjem. Telef. 4306 b.

Vicec hef og redaktor: Fru Gunvor Lykken, «Pel vik», Snarøen pr. Oslo. Telef. Stabekk 415

Kasserer: Frk. B ergliot Østby, «So lvang», Hamar. Depotchef: Frk. Anna Meyer, Ålesund. Telf. 885-1084. Forbundskontoret: Tiedemannsvei 30, Trondhjem.

Post til «Speiderpiken n :

- Alt som skal inn i bladet og alt som angår bladet, som abonnement, annonser, kontingent o s. v. sendes til redaktoren: Fru Gunvor Lykken, «Pelvik», Snarøen pr. Oslo. Telf. Stabekk 415.

SPEIDERPIKEN

Reglementert drakt samt utstyr for speiderpiker fåes kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund.

Ga ll aslo ifer pr stk kr. 0,25 I års 111 oteknapp )) )) )) 0,05 3 )) )) )) )) 0,90 Bl å meism erker )) )) )) 0,30

Sp eiderhattfor piker: nr.54 - 55-56 -57 - 58 kr. 6,50. Bl å leirhatter, alle stor kr. 3,00

Reglementert bluse av mø rk e blått kadettøi. l<adettoi i m e tervis pr m. kr. 2,10 Leirkjoletøi » » » » 1,40

Halstørklær 1/ 1 11~ Snorer, røde og g røn ne hvite . Slips for troppsførere Fløiter . . . for tropps førere

)) (( )) )) )) )) ))

)) 0,40 )) 0,40 )) 0,50 » 1,00 » 0,10 » 0,10 )) 0,05

k r. 1,25 )) 0 ,75 )) 1,25 » 2,00 » 1,00 » 1,00 )) 1,50 Hattemerker m/ esprit for troppsførere for piker Sø_lvstjerne r Gullstjerner Civilnål i emalje Kløver, røde, grønne, hvite Vinkler, røde og grønne . Hvit strek for delingsfører

p r. stk. » 5,00 )) )) )) )) )) )) ))

Belter nr. 26, 28, 30, 32, 34, 36 svarende til 67,72~7, · 82, 87, 92 cm kr. 2 ,00 for alle stør. Beltepunge r kr. 1,25 Sangbøker )) 0,50 Prøvekort )) 0,10 Rulleblade )) 0,05 11111111 bl. )) 0,03 Ptr.f.bøker )) 0,25 Skriveblokker m/ kløver påtrykt : store p r stk » 1,25 små » » » 0,75 Konvo lutter )) )) )) 0,03

Av vårt rikholdige utvalg av tur- og sportsutrustning nevner vi ting som : Ryggsekker, alle modeller, beksømstøvler for damer, vindjakker, kokekar, spisesaker, primus etc. etc. Vår prisliste sendes gratis på forlangende.

Rosenkrantzgt. 15, 2 etasje, Oslo. Telefon. 14101. Forretningstid 9-18.