Speiderpiken nr 6 (juni) 1930

SPEIDERPIKEN

ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND

NR. 6 li JU 11 1930

En speiderpike er dyrenes venn.

Spei d e rl ove n s p a ra g rafer dann e r tilsamme n - og hv er for s ig - g limrende m ål for d e s om e r spei d e rp i k e r. Alle d e r e som har v æ r t så h e ldi g e i d eres b arn dom å fa an led nin g til å av legge s p ei d e rp ikeløftet h ar i d e tte fatt en u tme rk et l e d etrå d å arb e ide efter. Vi vo k s ne mi s unne r dere un ge so m har få tt den lykke å være s p eiderpi ker . Gid dere alle s a mmen, b å de bevi sst og ub ev is s t , vild e ny tt iggj or e d e r e speiderlove n s bud.

Speiderpike loven dann e r jo e n sto r liv s lov - som k an tjene alle mennesker so m li vsp r o g ram Spe iderlove n kan d er for h e ller ikke undv ære en paragra f som tar s ik t e p å de umælende vesener p å jorden.

Selvfølgelig er enhver speiderpike g od og snild mot dyrene. Fors åv idt behøver man v e l ikke skrive noe om det Dyre ne er v å re søs ken. Hvorfor? sier du.

Jo, fordi de også er skapt av Gud . Hvor viselig har Han ikke innrettet al t? Hvert dyr har sin misJon å utføre. Det er en mening med alt og alle i Guds store plan.

Dere har sikkert lest forskjellige legender både om dyr og fugler, om hvorfor de fikk nettop den og den farve, eller hvorfor de nettop fikk det eller det å gjøre

s.ARG.

Dyrpla ge ri kommer for det meste av ub etenksomh et Men dere speiderpiker skal vel lære å tenke, læ r e å v æ re v a k en for alt og alle? Har du en liten hund , en katt eller kanskje en lite n kanarifugl? Ja, da kan du væ re glad. Da har du jo riktig god anledning til å «praktisere» dette bud i iove n. Passer du p å at de ligger tørt og rent?

Gir d u dem mat til bestemte ti der? Rent drikkevann? o. s. v. Jeg har sett små piker erte sine små husdyr, men det gjør vel ikke du?

Er du på tur og finner et fuglerede, vær da forsiktig så du ikke skremmer fuglene som eier det ! Rør aldri redet , du vilde heller ikke like om noen ødela hjemmet ditt.

Det er ikke bare dyrene vi skal være gode mot.

Kronhjort i Sor-Trondelag. varsomme mot blomstene , sko ge n - ja med alt i naturen Kan man være slem mot dette da? Ja, det er nok alt for fort gjort når vi ikke tenker. Bre kker du kvister av trær og busker? Plukker du blomster og kaster de igjen? Slenger du fra dig matpapir eller appelsinskall når du er på tur? Papir og skall dekker over og stenger lyset og solen for den stakkars planten som ligger under. Vi vilde nok ik..l(e like oss uten lys og sol.

Vi kan vel trygt si at uten dyrene kunde vi vanskelig leve. De tjener oss mennesker p å mange måter, og derfor skal vi også behandle dem vennlig.

Nei, vi skal ogs å være

Fryd dig over sommeren, lær å bli glad i naturenalt Guds skaperverk, - som vi ikke $kal rive ned og odelegge, men ve!'ne og bevare. s. s.

Turi.,1/ .J,bol.:. ·

~] Fra landschefen .--------.-.-------.-

Kjære $peiderpiker !

Som dere nok alle vet, feirer vi iår i Trondhjem Olavs-jubileet. 900 års minne for Olav den helliges fall pa Stiklestad. Samtidig med jubileet har vi Trondelagsutstillingen, som ligger nede på Øen.

I vår gamle Erkebispegård - Kongsgården har vi en vakker og verdig utstilling , den såkalte Rikshistoriske utstilling, hvor vi får en klar oversikt over Norges rikes historie fra ar 1000 og like op til vår tid. De r er opstillet stenhoder fra Domkirkens tidligste tid. Dere husker nok at Domkirken blev bygget av erkebiskop Øistein omkring år I 100, og at vår kirke stod på sitt høieste omkring å r 1300.

Der finnes også billeder av Tordenskjold og noe så verdifullt som Grunnloven av I BI 4 - bevoktet av to soldater i gamle uniformer.

I Videnskapenes Selskap har vi den egentlige Olavsutstilling i Olavshallen. Der er figurer av helgenkongen opstillet i nisjer i hvitkalkede vegger, og gamle altere ved hver fondvegg. Der ruger et mystisk mørke i salen som gjør den meget interessant, og de som interesserer sig for treskulpturer , vil her finne de eiendommeligste utformninger av Hellig Olav , like fra den skjegglose yngling til et utseende som minner om var barnlige forestilling om Gud Fader i hvit

kjortel med hvitt, langt skjegg I høir e hånd har han alltid en øks - hans martyrsymbol - og i venstre rikseplet. Men et trekk er næsten felles for alle figurer, og det er en dragelignende skikkelse med et menneskehode under kongens ene fot. Dette menneskehode ligner ofte Olav selv, og man tolker dette slik at den kristne, seirende Olav tramper «de n hedenske Olav» under føtter.

Disse skulpturer er hentet fra alle de kanter av verden hvor Olav blev dyrket som helgen. Et kart på en av murveggene gir oss en geografisk oversikt over de steder hvor man gjennem å rhundrer drev Olavskultus like fra Konstan tinopel i s yd , Gardariket i øst - hele Skandinavien med Finnland i nord - Ol over England og Færøyene, Island og Grønland i øst.

Dere vet at i Snorres Saga stå r det at der efter hans forsøk pa å innføre kristendomm e n i Norge «fantes der ikke en avdal eller utøy i Norge hvor hedensk mann fantes».

Nu synes jeg at dere i sommerferien bør ta for dere - enten vår kjære «Snorre» eller andre his toriske høker og st udere Olav Di gres liv og l evnet. Les s å Bjørnstjerne Bjørnsons «Arnljot G e ll ine» h o it fo r dere selv eller deres venner, og dere vil p å d e!1 n e m å.t e få mangen· verdifull stund og megen nyttig lærdom.

Jeg ønsker dere alle en go d sommerferie. Takk for all godhet og elskverdighet mot mi g i d et å r som gikk, og vel møtt til nye tiltak og opgav e r efter ferien. - Kanskje noen av dere ogs å kommer til Trondhjem i sommer? Deres

St. Olavs Lov~kirke på Bønsnes.

Jeg hadde lest om Ringerike og om den gamle pilegrimskirken p å Bønsnes, bygget til minne om Olav den Helli g e p å Sigurd Syrs kongsgård, hvor Olav levet som g utt. Kirk e n s kal være blitt byg ge t omkring 150 år efter Olavs død p å Stiklestad, mell e m IISO o g 1200, og i middelalder e n s kal d e t ha vært almind e li g a t pilegrimer på vei til St. Olavs skrin og helligdom i Trondhjem la ferden om Olavs kirke n på Bønsnes. Dett e navn skal oprinnelig ha vært Bønhusnes.

Et så inte r essant historisk sted m å tte naturligvis b esø k es, o g så l e de s hendte d e t ifjor somme r at jeg e n tid l ig søndag morgen drog p å pileg rims ferd til B ø n s n es

E n pi legrim s kulde naturligvis eg entli g gå , m e n 6 mil fr e m o g 6 t ilbake blev en no get drø i dags marsj, s å jeg t illo t mi g å bruke sykk el, s elv om de t t e egen t lig ikk e va r helt i o v e r e n s stemmelse m e d de g amle p i leg rim s r eg le r .

Ov e r S a ndvika , Sollihøg da og Sundvollen var det e n sto r a rtet t ur, for jeg var ute fø r all bilkj ø r i n ge n be g yn t e.

Ved Sundvollen forsøkte jeg å få rede p å hvor de g aml e h e ll e ri s tinger var, men ingen av d e folk jeg spurte kjente noe til dem. De skal være i nærheten av Sundvollen s kole, og er fra bronsealderen.

Ved Vik tar bygdeveien av, forbi Løken, Svendsrud og By-gå rdene. Fra Hundstad har man et vakkert utsyn over h e le neset, med de r i ke, s v æ re, veldyrked e g å rder, Tyrifjorden rundt omkring, og de r fremme på en haug , fritt og stolt, ligger Bønsnes og d e n gamle Olavsk.irke.

Selve ki.rken er liten, enkel og fordringsløs, muret av gr å sten og hvitkalket , uten stas eller pynt utvendig. Den har vært stelt p å og restaurert visstnok omkring 1860-70, og da er vel ogs å tårnet bygget til.

Kirken innvendig er ganske liten, et par speidertropper vil visst fylle den. Altertavlen er rikt utskåret med billeder av nadveren og korsfestelsen. Noen krusifikser, underlige figurer av de 4 evangelister, ved vinduet tilhøire en Mariafigur, under taket et middelaldersk skib for fulle seil, et gammelt maleri på veggen, en fint malet prekestol, døpefont med himmel og due over, alt dette gav kirken en ærverdig og høitidelig stem-

ning. Ved inngangen var der et eget rum litt høiere enn benkene; var det kanskje for Sigurd Syrs efterkommere på kongsgården ?

Som tankene jeg satt der gikk tilbake til middelalderens tider, til pilegrimer som kom for her på dette sted å holde andakt og bønn, prise og love Gud. Ennu kalles kirken en lovekirke.

Stille gikk jeg opover mot alteret for å bese det nøiere, tittet også bakom - og blev plutselig harm i sinne; for hele baksiden av alteret var tilrablet med navner. «En narr skriver sitt navn mange steden> , heter det, men dette var dog for drøit. For enkelte mennesker er altså ikke engang kirkens alter mere hellig enn at de må rable navnet sitt på det I Nåja, nu stod navnene der til spott og skam for vedkommende selv Jeg gikk og lå st e dørene efter mig.

Sigurd Syrs kongsgård har sannsynligvis ligget like ved siden av kirken , der hvor nu de to Bønsnesgårder ligger. Der er riktignok ingen rester eller bestemte merker efter dem, såvidt man vet, men sagn og saga gir likevel noen svake holdepunkter. Asta og Sigurd Syr bodde her; Olav den Hellige og Harald Hårdråde vokste op her; der er vel veien hvor Olav som vok s en kom ridende op i spissen for sine 100 mann, og her på tunet var det vel at Sigurd Syr stod med rød skarlagens kappe og skinnende gullhjelm , med sverd og gylne sporer, sammen med Asta og alle g å rdskarene og ønsket ham velkommen, mens alle blev budne inn til gjestebud.

Like nedenfor ligger Tyrifjorden og her nede ved stranden er vel stedet for Snorres beretning, da kong Olav og Asta traff barna som lekte. Guthorm og Halvdan hadde laget store gårder og store kornlader med mange kuer og mange sauer. Harald lekte med trefliser, som fløt i vannet og skulde være vikingskib. Kong Olav spurte da Guthorm, hvad han vilde ha mest av. «Akrer,» svarte han. «Hvor store akrer,» spurte kongen. «Så store som hele dette neset her,» svarte Guthorm, hvortil Snorre ganske kort tilføier: Men der stod 10 gårder. Så spurte kongen Halvdan hvad han vilde eie mest av. «Kuer,» svarte han. «Hvor mange

kuer, » spurte Olav, hvorpå Halvdan straks visste å svare: «Når de skulde vannes, sku Ide de stå tett rundt om hele vannet.» Så spurte kongen hvad Harald vilde ha mest av. «Huskarer,» svarte han. «Hvor mange da,» spurte kongen igjen «Så mange , at de i ett mal åt op alle kuene til Halvdan » Da lo kong Olav og sa til Asta: «Her fostrer du nok op en konge, mor.» Sa blev det ogsii.

Jeg håper a kunnefagjenta turen , og til sommeren, nar Olavsdagen kommer, så kan det nok hende, at der drar en enslig pilegrim med stav i handen den gamle bakkete vei over Krokskogen til Ringerike frem til St. Olavs lovekirke på Bønsnes

er tale om, ikke bare ·Hansen , men den Hansen, som har navnet Mina. På lignende m å te e r det med plantenavn i gartnerier og i stuene.

Hvis din mor har en kurvblom s tre t som kalles circ ium, s å betyr det at plan te n er e n s la gs t ist e l. Men hvilken tistel? Der er man g e s la g s tistler til. Er det circium /anc eet otu m e ller en ann e n? Hvilken?

Derfor ser du , at betegnelsen fo r p ott eplantene er nokså ubestemt.

Men nu kan du spek u le re litt s el v p å d ette.

IV.

Nu skulde jeg ha skreve t li t t om fu g le r. Men j e g vil bare si dig , at det er meget van s k e li ge r e å st udere fugler e nn planter.

Der er omtrent 1400 almind e li g e pl a n te r i Norge, men bare 300 skogsfu gler. Der er m a n g e so m kjenner en hel del planter, men f å fugl e r. J a, d er e r m a n g e som ikke kjenner en kr å ke fra e n skjære

D e t s piller en stor rolle , h v ilken l æ r e r m an har hatt, om d en ne h ar st udert fu g le , om han h a r vært f. eks. j eger og fr iluf t smann eller «stu eg ri s» o. s . v Men nu fa r d u vente m e d fu g l ene til næste g an g S t uder -nu plan t er ordentlig.

N å r du har gj ort fra di g d e kurvb l o m s trede , kan du ta fatt p å ert eblomst rede, d erefte r s kj ermplant er.

On k el Ei nar

Vil du studere planter og fugler?

III.

Ja, nu er tiden inne. Nu er der snart ferier, og så får du kanskje reise et steds hen. Men enten du reiser ned mot sjøen eller til fjells, eller du skal bo i en hjembygd, så er anledning en der, og vi kan si den er like god i alle tre tilfeller.

Nitr du skal studere planter , s å sa jeg, at du ikke skulde fare «hit og dit». Du bør studere en slags nogenlunde grundig. Det lærer du mest av.

Du kan ta for dig de kurvblomstrede. Av dem er der så mange, og de vokser omtrent overalt, og de er forholdsvis Jette å bestemme. Du tar din «flora» med og driver på med dem.

Når du så synes du har fått fatt i mange av dem, så kan du telle efter, hvor mange det er, og så kan du telle i floraen, hvor mange er nevnt der, og så kan du selv se, hvor mange der er igjen Så lærer du de latinske navn også attmed. Du får ta i litt. Og så må du presse et eksemplar av hver av dem. Så tar du dem med hjem, når ferien er slutt.

Så spør du din mor, hvis hun har noen kurvblomstrede potteplanter, hvad de heter.

Du vil da - til din forundring høre, at gartneren, som har solgt dem bare har ett latinsk navn på dem, mens der i floraen står to.

Det kommer derav, at i gartneriene bruker de bare slehtsnavnet, ikke artsnavnet

Sett, at du heter Hansen. Så kan man si, ja der er av dette navn, Der er Mina Hansen, det

L~

.;,..;,. ~] Landet rundt

OSLO-AKERSHUS KRETS

Høitidelig førerhytte foregikk 12te mai i Asker I, idet fru Ingrid Stig av kretschefen b lev innsatt som fører istedetfor· frk. Ingrid Anders e n Kretschefen ønsket efter løftesavleggelsen fru Stig velkommen i forbundet og takket frk. Andersen for hennes arbeide i Asker I, og da hun bor i Oslo håper kretsen at hun fra høsten overtar en av d e nye tropp e r. Frk. Andersen, eller «tante Ingrid» som hun kalles, tolket i følgende versifiserte tale sin takk til speiderpikene:

Sp eiderpiker :

N å r jeg nu som troppsfører avskjed tar interessen for dere jeg likefullt harmen da jeg ikke på stedet bor er det s å vanskelig å få vekslet ord .

På denne måte har jeg vært stengt og ikke f å tt utført det jeg har terikt.

Derfor:

Med god samvittighet uten svik jeg overgir ledelsen til fru Stig.

Med henne har dere alltid kontakt, kan diskutere, få allting sagt. -

En «Ingrid» får dere også i bytte , og «mon> er mere enn «tante» til nytte Om troppsfører jeg ei lenger erd e t intet gjørj eg for s vinner ikkem e n d e ltar som før ,ut i s kog o g mark - klyve, klatre opmed g reie , kjekke Asker speiderpiketropp En takk til hv e r - og e n isærfor tillit s om er vist mig her. En t a kk til fru Brinchmann jeg o gså fø rer frem Mitt kompliment fordi - hun er en a v d e m s om brase n e g reier når no e s t å r p å s pill o g all t id e r villig , hjelpsom og s nild

Fru Stig h a r 3 døtre i troppen , 1 s om as s is tent o g 2 s om patrulj e førere, den 4de s ukker e ft e r å bli ga mm e l nok til å bli optatt. Ø.

O s l o 3 h a dd e sø nd ag den 4de e n v e llykk e t troppst u r ti l B æ ru m . F ø r s t gi kk turen til Ha s lum k i rk e h vo r kr ets c h e fe n fortal t e om kirk e n o g speid e rpikene b eså d e n æ r ve rdi ge g amle kirke som nu er he lt r e s t au r e r t Da der den dag ikke var Gud s tj e n es te o g s p e id e r pi k e n e i e t antall av ca 50 fylte g odt ut b l e v d er hol dt e n lit e n andakt «D e ili g e r jord e n » bl ev s u n g et og kr e tschefen leste en b ø nn S å s an g vi s p e id e rbønn e n h v orp å v i forlot kirk e n o g i e t s t r ål ende v æ r b est e g vi Kol sås toppen som dere s om v a r med p å Stab e kk nok husker, og under s an g gikk turen til «Fag erli» , kr e t s ch e fens hjem, hvor vi p å elv e skrenten nød den medbragte niste til kretschefens bringe bærsaft. Godt m e tt e begynte vi å leke , men blev bratt avbrutt da der var bestilt vogn til oss med Bærumsbanen kl. 5 fra Haslum Næste troppstur skal gå til Tanum kirke , o g så i Bærum. Her s kal vi møte Askerspeiderpikene Landschefen skrev engang at hele troppen burde g å samlet i drakt til kirke , og dere aner ikke hvad denne lille andaktsstund gav oss med p å turen; vi s å mere av Guds store skaperverk efter denne lill e stund i hans hus S å j e g vil be dere på de turer dere tar, og hvis der er anledning, g å inn i kirken, syng en salme eller ha en stille andakt så er alt lysere n å r dere kommer ut. Ø

OPLAND KRETS

4. tropp av Hamar Speiderpikeavdeling er nu stiftet med 6 piker fra Hamar Døveskole. Fører er fru Svenningson, lærerinne ved skolen. Til løfteavleggelsen var vi innbudt til fru Fasting. Foruten de døve og troµpsføreren var skolens husmor tilstede, dessuten endel førere og piker fra de andre tropper. Det var en vakker og enkel høitidelighet. Vi hadde tatt med to flagg, og pikene blev stillet i halvcirkel med de seks aspiranter i midten. Fru Svenningson foretok løfteavleggelsen idet hun lot hver enkelt lese speiderloven før de avla speiderløftet og alle svarte greit og tydelig så vi forstod så godt som alt.

Det er virkelig storartet at man kan fa lært dem å snakke så meget, de hører jo heller ikke hvad de sier. Efterpå satt vi rundt leirbålet og sang og sa ønsket vi 4. tropp velkommen i avdelingen Der er visstnok bare seks piker i troppen ' foreløbig, men det blev allikevel bestemt at det s!-c ulde være særskilt tropp , d-a undervisningen jo rna legges an på en helt annen mate.

S å spanderte fru Fasting kaffe og kaker. Vårt speiderhjem her p å Hamar er nemlig hos Fastings. Jeg hadde nær sagt vi kan komme og ga til alle d øg nets tide r. N å r som hels t vi skal ha det litt hygg eli g blandt speiderpike ne her i byen , star Fastings dører åpne for oss, og de blir ikke kvitt oss heller før hr. Grill Fasting s e lv stenger dørene for oss. Bergliot Østby.

BERGEN KRETS

avholder treningsleir p å Guldstølen fra 28. juni til 13. juli. 2 kt:11 a 7 0 stk. - Alm. leirprogram; men trening istedetfor konkurranser. Tr.~ning i s igt!allerin g, kast m e d redningstaug, koking, kart og kompass , sykepleie, førstehjelp og barnepleie.Fullstendig program senere.

Fra Bergen krets meddeles videre at kretsen den 28. juli f å r 27 en g elske s peide r piker p å besøk i 2 <lager De skal bese Ve s tlandet, o g har besluttet å være 2 dager i Bergen , h v or de r er s ørget for innkvartering og program for disse to dag e r. Fra Bergen fortsetter de til Voss o g Hardanger. -

NYE TROPPER:

Nordmør & Romsdals krets. Den 8. mai blev der stiftet tropp på Vestness med 23 medl. Frk. Asbjørg Nås er troppsfører.

LEIR: Sunnmore krets

Alesund Rvdeling arrangerer pinseleir. Nordmøre & Romsdal krets arrangerer kretsleir 3 .-7. juli på Tingvoll i Nordmør. Noget i likhet med Arøleiren 1927. Der blir ingen konkurranser, kun en «hyggeleirn 1 Program og dagsorden kommer senere.

Hallo kretskasserere og troppsførere. Hvor blir der av forbundskontingenten for 1930. Endel står også tilrest for 1929, for ikke å snakke om ( eller kanskje spesielt) enkelte efternølere fra I 928. Det er da en skam at man ustanselig skal behøve a purre og med så lite resultat. Husk der er en masse ting der trenges penger til ikke minst instruksionsboken som nu ligger ferdig til trykning samt blåmeisboken. All kontingent skal jo være innbetalt innen I. juli.

Der var engang en som sa: «Presisjon er en speiderdyd I» Ja, mon det, men det vil kanskje tiden vise. Kass.

Før hun blev speiderpike.

Montro hvorfor alt er så dumt Montro hvorfor livet er så trist og tomt . Montro hvorfor jeg intet tør. Montro hvad speiderne egentlig gjør Montro om jeg kan brukes der.

Rekrutt.

Montro hvorfor jeg ikke har begynt der f ør. Montro om jeg kan alt det jeg bør Montro om drakten er grei. Montro om den vil klæ mig.

For optagelsen.

Mon tro hvorfor jeg synes ukene er lange. Montro om jeg skal prøves i alt med en gang. Montro om jeg kan alt Mon tro om jeg svarer noe galt.

Speiderpike.

Montro hvorfor jeg liker speiding så godt. Montro om jeg spe iderloven har forstått. Montro om jeg gjør en god gjerning hver dag. Montro om jeg hjelper til å fremme vår sak

Patruljeassistent.

Montro om jeg i grunnen tenker for meget på mig selv Montro hvorfor jeg til enhver tid tenker på min patrulje Montro om min patrulje er den beste i troppen. Montro om den er bedre i år enn i fjor. Montro hvis jeg engang fører blev. Og jeg også dudde til det.

Patruljefører.

Montro om jeg arbeider for stritt. Montro hvor flink patruljen er blitt. Montro om alle sin gode gjerning gjør. Montro om alle respekterer mig som de bør. Montro hvis jeg engang troppsfører blev om jeg også dudde til det.

Troppsfører.

Montro hvorfor jeg liker min tropp sa godt. Montro om jeg arbeider den frem og op Montro hvorfor jeg aldri blir trett. selv om arbeidet ikke er så lett. Montro hvorfor jeg synes barna er grei. Montro om de i grunnen liker mig.

Thora Margrethe, Bergen 8

En speiderpikes undren på de forskjellige av livet og speiderlivet.

LITT AV HVERT TIL HUSET

Rabarbra

Hvis du har god råd pi rabarbra, så kok ikke stilkene istykker. Skjær dem i ikke for små stykker og kok dem bare såvidt møre. Ta stilkene op og Jag en liten smule potetesmelsjevni n g til saften og slå så sausen over stilkene Tar du litt ribssaft i jevningen er d et go dt , men endda bedre om du kan spendere et par bananer , som du også skjærer op i passende stykker og har sammen med rabarbrastilkene. Saften sukres se lfølgelig, før du tar jevningen på.

Rabarbra syltetøi. 1 kg. stilker, 3/.1 kg. sukker og 2 del vann. La ikke sy ltetøiet fosskoke, bare trekke, s å stil kene kan ligge s å h e le som mulig. Dette er deilig til frokost og aftens. Nu når bærene kommer, så lager ve l dere speiderpik e r, som har troppslokale litt syltetøi til å kose d e r e med i en festlig stu nd Lag da rått sylte tøi Det er meget friskere og bedre og holder sig lenge. Ta I kg. bær (ri b s, br ingebær, bl å bær) og 1 kg. sukk er Knus bærene riktig godt med en slev. Alle bærene m å være knuste. Rør så bærene med sukkeret 20 min. og held det så op. J eg har hatt det p å hermetiske g lass eller på flasker, som jeg har korket og lakket. Stikkelsbær har jeg også rørt, men de malte jeg først p å kjøttkvernen I

Skal du s lå varm grøt i en g lassb oll e, så vær forsiktig for at den ikke skal sprekke Slå ikke all grøten i med enga n g, men varm først bollen forsiktig med litt av grøten Sett også helst en sølvskje i bollen

Rustjlekl<er. borttas med syresalt. Væt tøiet og gni syresaltet på. Skyll endelig godt efterpå.

Blekkflekker på lintøi borttas med citronsaft eller også med sur melk. Fettede frakkekraver renses ved å børs te dem med en opløsning av vann og hjortesalt .

Rettelse : På tegningen av løierten i forr. nr. ser det ut som om livet og det firkantede stykke er klippet i ett. Det firkantede stykke er klippet for sig og rynket til livstykket.

R. F.

MANNEN MED FISKEN

er det best kjente av alle hermelikkmerker Norden Det e r det merke man alltid kan stole på, - og spesielt på turer har jo det forferdelig meget å si.

Danmark.

K. F. U. K.-speiderne i Kjøbenhavn hadde stor opvisning den 7. apr.il.

Ikke bare best, men bedre og bedre.

«Vær dig selv.»

«En speider er ikke snobbet, hun er en god kamerat og hater sladder.» Har du tenkt over hvad det vil si? Kunde vi bare forsta litt av alt det som ligger i de ordene og sa hver dag forsøke å leve efter det. Ja , så var vi langt pa vei til å bli en god speider.Snobbet - hvad vil det si? Et snobbet menneske betyr, egentlig en «simpel person som foregir a være noe ånnet og bedre enn hun en> - o g da er vi vel i grunnen mere eller mindre snobbet alle sammen. F or er vi alltid ærlige mot oss selv og andre? Vil vi ikke ofte være bedre enn vi i virkeligheten e r? Vi soker sa godt som mulig a skjule for andre våre feil og mangler , og kommer de frem i dage n s lys, så vil vi ikke kjennes ved dem. eller i hvert fall und skylde dem på beste mate. Slik er de fleste av oss, o g det er vel nokså mennesk e lig Men vi kan med g od vilje og ærlig strev venne oss av med å være slik «En speider er en god kam e rat o g hater sladder.» Når vi ser at en veninde har en litt for iøinefallende feil , sa skal vi si det til henne i all fortrolighet, uten f.ørst å fortelle det i øst og vest. Er hun en kjekk pike vil hun takke dig for det. Det er det festlige med os? speidere at som sa.danne er vi kamerater alle og derfor kan vi bedre hjelpe hverandre eller burde gjore det. Godt vennskap mellem to eller flere det utvikler oss. Vi lærer de andres gode sider å kjenne, soker a leve efter dem, tar oss i akt for ikke å ta efter feilene og respekterer andres m eninger se lv om de står i strid med våre egne. Slike ting gj or a t ikke bare ens venner, men også ens motstandere nærer respekt o g akt e lse for en. En speider som ha ter sladder, vil bli en god kvinne, aktet og æret ute og hjemme. Skulde ikke det være et mål som er verd a streve mot. «Småtten i 8de B g. tropp».

Håndgjort forsats- og utvendigpapir til bøker.

Det er et meget lettvint og morsomt arbeide. Det som skal til er: seigt, godt papir, tynt hvetemeisklister, en myk, helst flat pensel og et skrin med vannfarver. (Benytt anledningen til å bruke op gamle farvetabletter I)

For man begynner arbeidet, dekkes bordet go dt til med aviser, ha flere lag under papiret som du skal male på! Dette kan være hvitt eller kulørt, stort e ller lite, eftersom man skal ha det til en eller flere bøker.

Penselen dyppes i klisteret og settes inn med farve, strykes jevnt utover papiret - og så får man bruke sin fantasi l - Barn vil synes det er det herligste smøreri l Man kan få forskjellige mønstre ved å stryke penselen på forskjellige måter p å papiret, vannrett med noen loddrette strøk som danner ruter, i bølgelinjer o. s. v. Med en finger kan man tegne inn mønstre, likeledes med en grovtannet kam som man fører i rette eller bølgeformige linjer.

Flott og morsom virkning opnår_ man ved_ å brette papiret sammen efter anstryknmgen og nve det raskt eller rykkvis ut igjen. Man kan også legge blad imellem og klemme jevnt til. Blad av

hundekjeks , rips o. l. lager et fint avtrykk i klistermassen. Vil man ha papir med rolige mønstre, må man passe på å ta en farve på penselen. Man kan også fii. kjøpt s pesielle marmoreringsfarver, eller kjøpe tørr farve (pulver) som man løser op i klisterkoppen. Har man så no e metallpulver igjen fra brok ademalingen, kan man strø de t u tover papiret, før man bretter det sammen, vi rknin ge n er fin!

Husk på å fjerne det øverste laget av avisene du har til underlag n å r du er ferdig med et ark, da soler man ikke baksiden til. Malingen tørrer fort , og arket er ferdig til bruk! Foruten til forsats og utvendig papir til bøker, kan det også anvendes til overtrekk og for i esker og skrin.

Dette håndgjorte papiret blir meget billigere enn det man kjøper i forretningene.

0. B., Troms ø.

Speiderpike

Fra redaktøren:

Nu s t a r s omm e rferi e n for d ø!"en. Je g h å per d e re a ll e f å r e n rik t ig g od f e ri e så dere til h ø st.en k a n ta fat t me d fr is k e kr e fter , fri sk t mo t o g m e d ny e ideer.

Hj e r te li g ta kk alle d e r e som har h julpet mi g med stoff t il avisen i d e tt e halv e å ret 5om e r gått. Fra høsten a v h å p e r jeg e nnu fl e re vil hj e lp e så «Speiderp i ken» k a n bli ennu b e d re.

C a r l Gulbrandsen & Co.

Hattefabrikk. Oslo .

L e verandør av alle sp e iderpikenes hatter m. fl.

Pre mieopgavene: « En p å sketun> og « St. Geo.gsdag var b esv art kun a v Engene I. T a kk skal dere ha alle i Eng e ne ! Dessv erre kan ingen av dere få premie, men b edre lykke næste gan g ! God sommer alle sammen Hj e rtelig speiderhilsen

RAUMA'S appelsinmarmelade er førsteklasses Spis den på Deres -~~ - turer - r.<~~

Adresser:

Gunvor. L a ndschefen : Frk. Kari Aas, Tiedemannsv ei 30, Trondhj e m T elef. 4306 b Vicechef o g red a ktør: Fru Gunvor Lykken, Jacob Aallsg t. 47, Oslo. Kasserer : Frk Bergliot Østby, «Solvang», Hamar. D e potchef: Frk. Anna Meyer, Ålesund. Telf. 885-1084_ Forbundskontoret: Tiedemannsvei 30, Trondhjem.

Post til «Speiderpiken » :

- Alt s om skal i nn i b ladet og alt som angår bladet, som abonnement, annonser, kontingent o. s. v. sendes til redaktøren : Fru Gunvor Lykken, Jacob Aallsgt. 47, Oslo.

Reglementert drakt samt utstyr for speiderpiker fåes kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund.

Spe iderhatt for piker: nr. 54 - 55- 56-57- 58 kr 6 ,50

Blå leirhatter, a ll e s t ør. k r. 3 ,0 0

pr. st k. kr 0,25 I års moteknapp )) )} )) 0 ,05 3 )} )} )) )) 0,90 Blåmeismerker )) )} )) 0,3 0

Gallasloifer

Reglem entert blus e av m orke bl å tt k adettøi Kaclettoi i m e ter vis pr m. kr. 2,1 0 Leirkjoletoi » » » » r ,4 0

Halstorklær ·1/ 1 ½ Snorer, r øde o g grønne hvite Slips for troppsforere Floiter for troppsførere

for piker » »

kr r,25 )) 0 , 75 )) 1,25 » 2,00 » 1,00 » 1,00 )} 1,50 Hattemerker m/ esprit for troppsforere pr. stk. )} 5,00 )) 0,40 )} 0,40 )) 0,50 » r,oo

Sølvstjerner » « Gullstjerner » » Civilnål i emalje » » Klover, røde, grønne, hvite » » » 0,I0 Vinkler, røde og grønne » » » 0 1 I0 Hvit strek for delingsforer » )) )) 0,05

Belter nr. 26, 28, 30, 32, 34 , 36 s v arende ti l 67, 72, 77, 82, s 7, 92 cm. kr 2,00 for a lle st ø r Beltepunger Sangbøker Provekort . Rulleblade lnnm.bl. Ptr.f.boker

Skriveblokker m/ kløver påtrykt: store små Konvolutter

kr r ,25 )) 0,50 » 0 1 I0 )) 0,05 )) 0 , 03 )) 0,25

pr. stk. » 1 125 )} )} )} 0 ,75 )} )) )) 0,03

Av vårt rikholdige utvalg av tur- og sportsutrustning nevner vi ting som: Ryggsekker, alle modeller, beksømstøvler for damer, vindjakker, kokekar, spisesaker, primus etc. etc. Vår prisliste sendes gratis på forlangende.

Rosenkrantzgt. 15, 2. etasje, Oslo. Telefon 14101. Forretningstid 9-18.