Speiderpiken nr 8 (oktober) 1930

SPEIDERPIKEN

ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND

NR.8 OKTOBER 1930 5.ÅRG

En speiderpike søker alltid å være glad - selv under motgang og vanskeligheter.

Sol s kinn og g led e s kal lyse av en speiderpike. Sku Ide det da være så vanskelig å v æ re glad? Sur e menn es ker - de t s i es at d et s kal v æ re noe iveien med m a ve n hos d e m - s mi tte r alltid sine omgivels er. Su r e a n si kter sette r folk i d å rli g humør. Men p å sa mm e måte v il et sm ilende ansikt også gjøre underve rke r Selv om folk t il en begy nn els e ikk e vil ta i mot et s mil , så kan de ikke s tå fo r d et i le n g den.

Kan fo lk s e p å dit t a n s ikt at du e r s peid erpike?? J a, de burde k u nn e d e t For p å e n speid e rpik e henger aldri munnviken n e dov e r, d e n trekker sig alltid opo ver.

Nu e r det det med smilet at det kan arte sig på mange m å ter. Man ge mennes ker legge r sig t il « kaldflin> av all t ing. Andre smiler overbære nd e, a ndre fjollete Slikt s kal vi selvfølgelig passe oss for. Likeså må vi pass e p å så at ikke v å rt sprudlende humør virker som frekkhet.

l 1

På samme m å te kan vi også si at alle de andre speiderlovsparagrafer blir lettere å holde når vi bare har vent oss til å klare paragraf 8. For hvis vi møter dem med det smilet vi der har vennet oss til så merker vi ikke at der er vanskeligheter. Prøv å se den lyse side ved alt hvad du møter i din vei. Ja, for all ting har en lys side når vi bare ser den som gode speiderp i ker og virkelig prøver å finne den ut. «Hvis du ikke kan være glad, så prøv å være så glad som du kan ,» sa en gammel mann til mig en gang.

Baden-Powell sier: «Hvis du vil frem i verden så smil.» Og derfor legger han stor vekt på denne smilparagrafen. Og det er ve l heller ingenting som går i gjen i alle våre sanger som «smil».

Det er heller ikke meningen når det går galt på skolen eller noe annet

i - '" 1, , ,, sted at vi s å skal feie det hele vekk med et smil. Da vil nok ikke lærerne bli glad i oss. Nei, det er nettop i slike tilfelle vi s kal lære av det hendte. Går noe galt ska l vi se å ta det som en pekepinn i en eller annen retning.

Det er noe inne i oss som sier «bedre hell næste gang», og så tar vi fatt for å rette på det gale ved å gjøre det s å meget bedre næste gang. Det er en gammel kjensgjerning at den som smiler hun er uovervinnelig. Smilet er med andre ord en rustning som vi skulde venne oss til alltid å ha på oss.

«Jo mere du smiler jo mere vil du og verden ellers synes om dig.» Prøv det så skal du se hvor lett allting går. Når du får en ting å utføre hjemme eller i troppen, og du ikke liker d et så prøv å smile istedenfor å grine.

At smilet også kan bety en hel del for andre, vidner denne lille historie om. Det hendte i London at en gammel kone dag efter dag stod på den samme plassen og solgte et eller annet. Lite fikk hun solgt, for folk liker ikke å kjøpe når det er surt og kaldt med tåke og regn. Og derfor hadde ikke konen nogen grunn til å være glad. Så hendte det plutselig at hun en dag stoppet en ung mann som daglig hadde sin gang der. «Jeg vil gjerne få lov til å takke Dem», sa hun . «Takke mig?» sa han. «Hvad mener De med det?» «Jo nu har De hver dag i en hel uke smilt til mig når De har passert her, og Deres smilende ansikt har gjort mig så godt.»

I en gammel norsk sang står det:

Den største glede du kan ha det er å gjøre andre glad. Og vil du først til lykken nå da forst og fremst du smile må.

R. G.

Fra speiderpikenes

verdenskongress i F oxlease i Syd-England.

R eisebreu fra frk. Anna Meyer.

Foxlease er et vidunderlig sted med store marker, skjønne trær , et vell av blomster og nydelige gressplener. Hele stedet er g itt de engelske speiderpiker av en amerikansk dame, så her motes de fra hele Syd-England til training hele året rundt . Fra alle land kan man delta ved a betale en viss sum pr. uke. Frk Aas deltar i selve verdenskonferansen, hvor de fleste lands speiderchefer deltar. Jeg deltar i en trainingsleir som holdes på Foxlease ' grunn og hvor en voksen forer fra hvert land deltar. Vi er delt i 4 leire. Den leir jeg er i er like ved huset og kalles «Rockies», vi er ca 25 i hver leir, som sover, koker og spiser sammen

Jeg deler telt med chefen for de danske speiderpiker. Alle vi som er i leir har felleskonferanser og demonstrasjon i et stort «skurn med en stor peis, store vinduer og dorer og omringet av nydelige hekker og plener. 35 land er representert like fra Australia og til det hoie nord. Egypterinnen er i min leir og er en festlig type. Hun er ansatt av den egyptiske stat, som inspektrise ved skolene i fysisk training, så hun har bl. a. vært i Sverige og lært gymnastikk. Den indiske sp.-fører er også gild å se på Vi har det lynende travelt alle sammen. Frokost kl. 8,15, flaggparade kl. 9, møte kl. 10 til u,30. Sa får vi «frikvarter» og da styrter vi alle sammen ut til «Ismannen» og kjøper små iser innpakket i papir, da her er svært varmt.

Vi har kun hatt regn ca. 1 time hele denne uke vi har vært her. Så er det møte igjen til kl. 1,15, lunch kl. 1/~2 og fri til 3, så er det møte igjen til 5, da endelig er vi fri, hvis vi ikke må klæ oss op i våre nasjonaldrakter.

De fleste land har nemlig bragt med sig disse, og vi 3 norske: frk. Aas i sin Heddalsdrakt, K.F.U .K.lederen i Hardangerdrakt og jeg i Sunnmørsdrakt gjør stor lykke.

Forleden demonstrerte jeg «første hjelp» for alle trainerne, og de var svært imponert over at mine speiderpiker virkelig kunde spjelke både armer og ben og lage bårer til i bære de sårede bort på. Uten

å skryte tror jeg å torde si, at speid erarbeidet i s kandinavien står svært høit, og at in gen andre la nd har så mange praktiske ferdigheter som v i. Igå r var det stor opstandelse b å d e i d e 4 leire o g blandt de delegerte . - Prins esse Mar y, klædt i speiderdrakt, var på besøk her fra kl. 2 til 1/ 2 7 Vi blev prese ntert for henne, og hun «shook h a n ds» med oss alle. S å skulde hver leir underhold e h e nn e ½ time. I min leir skulde vi koke forskjelli ge t i n g, som var særegent for vårt land. Sver ige o g j eg var sammen; vi dekket et nydelig bord p å g r esset med e n liten hvit serviet t. Rundt om d e nn e plasserte vi end masse små julenisser, som jeg hadde med fra Ålesund. Den svenske leder laget en deig som hun trillet ut p å en glassplate, og istedet for å lage krin gler av den, snurret hun den fingertykke rull rundt en stokk og stekte den over glørne i en åpe n grue Jeg hadde laget e ggedosis

Da prinsessen kom blev hun plasser t p å en trekubbe med en pute p å. Først smakte hun på brø drullen og dernæst på eggedosisen Jeg fortalte henne at i Norge vilde de fleste hjem ha denne dessert p å vår frihetsdag, s å forærte jeg henne en julenisse og dermed drog hun videre til de andre. Senere kom en masse av de delegerte og beundret nissene, og stor var begeistringen da jeg delte ut ialt 50 stykker. Eggedosisen falt så i smak at jeg m å tte lage en stor porsjon til aftens i min leir.

Når vi har tid drar vi også avsted om eftermiddagen og beser slotter og katedraler her i omegnen . Enkelte er så elskverdige at de serverer te til oss alle. -

Når leiren er forbi er frk. Aas og jeg buden til en dame i Normandie.

Hun føler sig så i slekt med oss norske, sier hun, og da hun fikk høre at jeg kom fra den by hvor «Rollon» så å si var født blev hun svært begeistret. Hennes praktfulle eiendom står alltid åpen for alle speiderpiker, og det er hennes mening at det skal bli et sted hvor spesielt skandinavene skal komme og ligge i leir og se litt av det utvandrede Norge. Anna Meyer.

Kjenn ditt forbund.

Finmark krets.

Finnmark krets er så ny at det kan skje er mange so m ikke vet at vi har krets e ngang. - Ja det er b are så synd vi ikke er så mange s peid e rpiker her nord at vi kund e ha e n for Øst- o g e n for Vest-Finnm a rk. J eg m å begynne lengs t i ves t og fortelle d e rfra . - Fors t har vi Honningsva g - Frk. Grøtta er fører og tro pp en blev s tif te t 8 . juli i å r og har allerede ca 50 aspiranter og n a r man ten k e t på at stede t bare h a r ca. 1500 innbyggere m å ve l d et s ies å være g o d t g j ort .S å er d e t M e hav n da - mit t s merte n s b a rn . - D et h a r væ rt o g

r n ok s p e id e rpiker d e r ; men d e m a n g le r fø r er - sa der v il det vel inn til v i d e r e v æ re dødt vann å fi s ke i . S å Be rlev åg, ogs å s tiftet i å r d a - så d et er så nytt a lt at v i h ar virke li g ikke h e l orden p å oss I Ber!evag e r ca. 30 aspiranter . Fr u Ol ufse n e r fø r er , og heroppe s y n es v i v irke li g det er s å hy ggeli g nar fo r e r e n for g uttene er gi ft m ed fø r e r e n for pike n e. - S å komm e r vi ti l Vardø . Der arbeidet vi all erede for 8 å r s iden med speid e rpike r o g stiftelsesdagen s kulde da vær e

Stakkars

Speide rpiketroppen i Drøbak var nylig utsatt for et slemt uh e ll , idet troppens kassebeholdning blev s tj å let fra troppens lokale. Efter at den første forskrekkelse hadde lagt sig, avholdte s en liten tombola, som langt mer enn dekket det stjålne beløp. Følgende velkomsthilsen blev med megen følelse oplest av troppsføreren.

Vi er så glad en speiderflokk av unge, raske jenter, og kom til oss, du merker nok at livsmot nytt du henter.

Men akk I En sorg så redselsfull har ungdomsmotet prøvet, v å r kasse, full av røden gull i nattens mulm blev røvet

På politi vi fluksens skrek så tyven kan bli funnen, før var vi røde, nu så blek - vårt gull, vårt gull forsvunnen

20. mars; men ordentlig «ta fatt» har vi gjort nu for 2 år siden - Her har vi nu 60 speiderpiker og 30 bl åmeiser. - Førere er fru Rønning og undertegnede. Tilslutt få r vi ta rosinen i pølsen - Kirkenes. - Der vokser antallet og interessen stadig. - Stiftelsesdagen er 20. mai 1927, og nu har de begge tropper tilsammen ca 90 speiderpiker. Førere er frk. Eli Bjerke og fru Lauvdal, som også er vicekretschef.

Finnmark krets bestar således av 6 tropper med et antall av ca. 230 speiderpiker og 35 biameiser. Vi håper bare ikke interessen vil slappes - for fortsetter vi slik et år ti l vil vi helt komme oss i orden og da arbeider man jo bedre - Foreldrene er meget interessert her og vil på alle måter støtte vårt arbeide. Iår har vi bare hatt troppsleirerda det har vært skralt i kassene.Ifjor kom jo 26 fra kretsen til leiren og da hadde vi enda bare tropp i Kirkenes og i Vardø Vi gjør vårt beste for å opfylle vår speiderplikt og gjøre v å re «good turns» og sender vår hjerteligste speiderhilsen

Drøbak.

Så sønderknust vår skare stod, vår kjempekraft begravet, vår livskraft og vårt ungdomsmot var spredt som skum på havet

Men atter sterk, i sluttet rad vi samler mynt i dunken, en speider - alltid, alltid glad om pungen den er slunken.

Vi legger e·i på tingen skjul her skatter er å vinne, ved tombola, ved lykkens hjul en «chanc» for hver å finne.

Så bygger vi igjen vårt hjem og synger glade viser, og ser omkring oss alle dem, som speiderlivet priser.

Velkommen til vår lille fest I - her skal bli fryd og gammen Du er vår venn, du er vår gjest, velkommen alle sammen I

Kr etschefen fru Gunlaug Arn et. Gunlaug Amet.

Den internasjonale førerleir i Ommen 1930.

Ommen er en ganske liten by i Holland; men som leirplass er den nok den største i landet. Hvert ar kommer der flere tusen mennesker til stjerneleiren i Ommen for å bo i nærketen av Krishnamurti, som de ser op til som en gud. Mange bor da p å slottet hos ham· men de fleste bor i telt. Da Ommen egner sig så godt til leirplass, holder de hollandske speidere sine største leirer her. Speiderpikene e ier en stor hytte her, og i denne og ellers rundt om i telt bodde de 60 speiderpiker som deltok i forerleiren. Der var deltagere fra alle fem verdensdelene . Leiren var delt i en tysk- og engelsktalende gruppe Vi var 10 skandinavere, o g v1 bodde alle i «Blarkoppen», sa het den tyske gruppe. Mandag den 21. juli begynte leiren. Pikene kom med forskjellige tog hele dagen, så vi spiste først middag kl. 8 om kvelden , da alle var ankomm et. Senere var v'i samlet i en stor peisestue i hytten, og vi blev da av en hollender onsket velkomme n til leiren. Næste da g hadde vi god tid til å stifte b ekjentskaper med hverandre, og i e n speiderleir går det fort nok , selvom det blir snakket p å mange forskjellige sprog. Om kvelden var vi alle invitert til stjerneleiren for a se en film fra Holland Det var i det hele tatt en meget interessant aften, b å d e å fa se filmen og s å å få se den så omtalte leir.

Hver dag blev det i leiren holdt foredrag og diskusjoner. Særlig interessant var det .i hore en ungarer fortelle om speiderarbeidet i sitt land. Alle ungarske sp.piker bar på sin drakt et jernkors som alltid skulde minne dem om freden i Trianon , hvor Ungarn var blitt sa urettferdig behandlet. Før hadde landet vært over tre ganger så stort som det nu er, og da hadde det eiet fjell-landskaper med rik b ergverksdrift; men nu er landet fattig og arbeidsl øsheten og bolignoden er større enn noe annet sted. De ungarske speidere utførte et stort arbeide ved å ta sig av fattige barn både i hospitalene og hjemmene. En kveld ved leirbålet fortalte en englender om speiderarbeidet i de forskjellige land, især fremhevet hun forskjellige ting fra Norge, som hun fant vi gjorde bedre enn andre. Hun sa at det hun visste om Norge, hadde hun fra vår frøken Kari Aas, som hun hadde vært sammen med på Foxlease. Director in World Bureau Dame Katharine Furse besøkte leiren noen dager, en dag holdt hun et interessant foredrag om de engelske sea-rangers, som hun også selv tilhørte. Som underholdning ved leirbålet blev de fleste lands folkevisedanser danset i nasjonaldrakter De norske nasjonaldrakter og danser var nok de som slo best an. Svenskene diktet flere sanger på tyskengelsk, som alle kunde forstå, og de vakte stormende bifall, og alle måtte få dem avskrevet.

Leiren var nærmest planlagt slik at utlendinger skulde fa se mest mulig av Holland, derfor var det næsten hver dag utflukt til et eller annet sted. En dag var vi i Zwolle, en stor by i nærheten av Ommen. Det var mange interessante gamle bygninger å se, for byen er 700 år gammel. Her blev også holdt stort

marked hvor man kunde få kjøpe alls lag s holland s ke ting En ting som b øndene, især d enne da g hadde god avsetn ing p å, var de bekjente hollandske kl umpe r , for næsten alle sp eiderpi k en e kjøpte et eller flere par til minne om landet . En da g bilte vi til en lite n by som heter Giet horn men som i almindeli g h et gå r und e r navn av « Det hollandske Venedi g», for her er , li k esom i den byen d en er opkalt efter, inge n ga ter , bare vann. Da vi k om til bye n og sku ld e se oss o m , måtte vi gå ombord i sm å b å ter, som b lev pa dl et fra den ene vanngaten ti l den andre. All e ste der ro dd e folk fra det ene huset til det a n dre. S elv b eg ravelser mat t e fore gå pr. b å t , for h er var inge n gate r til å gå p å. Vi var o gs å en tur til Lemeh l e rberg , et av landets høieste berg (80 m. o h. ) Det var kanskje li t e morsomt for de fles t e av oss ut l e ndin ger, som bor i riktige fjell - land , å b esti g e dett e berget; men jeg tro r ikke vi fra v å re h øie fj e ll har stort bedre u tsikt, e nn vi hadde he r fra , for vi s å temmelig langt utover det flate land Til T w e nte, som er et fy lke i Holland, bilte vi også en dag og besøkte de største byer. I byen Hen ge lo var vi av speiderne der invitert til middag i en husmors k ole , efterpå var vi i speiderhuset og drakk te . I Enschede, en stor by på tyske grensen, v ar v i og så o ss om i et stort museum, som ne t top var bli t t å p n et. I byen Ommen var vi også en dag D a leire n l å en ti mes gang utenfor bye n , fikk alle u t lendinge n e lå ne sykler av hollenderne , og s å bar det avsted. P å veien besøkte vi en stor spei d erguttle ir, og h e r var mange prakt iske ting å lære. I nærh e ten hadde gut t ene s in førerskole , og den var meget moderne innrett e t . I byen v ar det marked , og alle bøndene som r e iser til markedene pynter sig alltid i sin nasjonaldra kt , og bruker da fine malte k l umper. I det hele t a t t bli r nasjonaldrakter brukt meget mere i Holland enn i Norge.

Været under leiren var nok ikke det beste, og heller ikke maten var alltid like g od En da g hadde vi brent risengryns g r øt t il middag, og den var så skrekkelig at der efterpå blev utdel t d iplom, (en hyssing knydt run t armen) til d e få, som h a dd e spist op sin porsjon, for deres tapperhet. Men hum øret kunde i hvert fall ikke ha vært bed re enn de t var under hele leiren.

S å kom tirsdag 29. juli som var vår siste dag i leiren. Om kvelden var vi alle samlet i peisestuen , og svenskene hadde laget en takkesang p å si tt tyskengelsk, som vi utlendin g er sang for hollenderne, og derefter var en fra hver verdensdel, fra Eu ropa var en norsk, utvalgt til å takke for leirtiden. Englenderne hadde f å tt laget en tykk dagbok i so r t skinnbind med forskjellige lands speidertegn på, som de overrakte en av de hollandske førere. Hun vilde gjerne at vi alle skulde skrive våre navn i boken, og derfor skrev deltagerne fra hver nasjon ef t er hverandre, og når de var ferdig, sang de sin nasjonalsang. En av de danske speiderpiker sang «Der er et yndigt Land», ( Fortsettes s. 90.)

Blåmeisene.

K jæ r e Bl å m e i ser !

J eg ha r en stor nyhet til dere: Bl å m e isboken er kommet!

Nu m å dere be troppsføreren deres om å bestille den hos v å r depotchef, frk. Anna Meyer, Ålesund Men dere må først spørre mor eller far om dere kan f å lov til å kjøpe den Dere kan tro det står meget rart i den - du kan lære å bli b å de fri s k og flink ved å lese i den - men dere må ikke nøie dere med bare å lese, dere m å også gjør e det som boken sier, for det er bare ved å utføre en ting at vi virkelig lærer. Dere kan få mange gode anvisninger og råd ved å lese Blåmeisboken, og jeg er viss på at dere vil bli svært glad i den. - Og for at dere skal vite at der også i andre land finnes slike kjekke, dyk tige Blåmeiser som dere, så vil jeg fortelle dere hvad der hendte mig i England i sommer.

Tidlig en morgen på en av de største jernbanestasjoner i London kom jeg gående i min norske speiderpikeuniform og skulde kjøpe en billett, for jeg skulde nemlig reise til Frankrike. Så kommer en liten pike på 7-8 år imot mig. Hun leier sin mor, og hun smiler sitt søteste smil rett op i mitt ansikt. Hun hadde en almindelig kjole på sig, men da hun smilte forstod jeg med en gang at hun måtte være en lit~n Brownie som Blåmeisene kalles i England. Jeg stanset og spurte henne om ~un ikk~ va~ Brownie og hun svarte: «Jo, det er Jeg, og Jeg sa at du også var speiderpike.» Dette var en stor oplevelse for mig _ midt i all denne vrii:11mel av m:nneske~ forstod vi to hverandre - og Jeg sa at hJemme 1

Hun var beredt!

Gerd var nettop kommet fra bad og satt på verandaen, da hun hørte høie rop om hjelp. Hun løp straks ned for å se hvad der var, og så da en mor som fortvilet sprang frem og tilbake på strandbredden og ropte på hjelp. Ute fra fjorden lød også rop om hjelp En syvårsgammel, ikke svømmedyktig gutt var ute på en liten flåte ført av strømmen langt ut mot åpne fjorden. Ingen båt var å få tak i, de få mennesker som var samlet ved stranden syntes ikke å kunne gjøre noe, men Gerd kastet sig resolutt i vannet og svømte ut mot flåten De tilstedeværende advarte henne, men hun la i vei. Hun nådde da også ut til flåten, og fikk den på en eller annen måte skjøvet foran sig inn til land · For denne sin snarrådighet er Gerd av forbundet blitt tildelt Prillar-Gurimedaljen i ,5ølv. Gratulerer!

Norge var det mange slike som henne - og hun sa jeg måtte hilse dere alle sammen. Syns dere ikke det er hyggelig å vite at dere har mange små veninder rundt omkring i verden? Når dere blir store speiderpiker får dere sikkert lov av mor og far å reise ut og besøke noen av disse venindene deresog dere kan ikke tro hvor hyggelig og morsomt det er. -

Men les nu og lær av den lille Blåmeisboken deres, og dere kan jo også huske på at boken er skrevet av Lord Baden Powell som har skapt speiderbevegelsen, og at alle små Blåmeiser over hele jorden leser i den og lærer av den. Vær nu riktig flinke, husk dere skal være søte og snilde og flinke både hjemme og på skolen hver eneste dag, og at Blåmeissmilet skal lyse op og være som en varmende og lysende solstråle nu når :vintermørke og kulden kommer.

Hjertelig hilsen til dere alle fraSpeiderpikechef.

KONKURRANSER

r. Asker tropp bestar nu av fem patruljer og vi driver nu på med konkurranse om h vi lken av patruljene skal være flaggpatrulje fra nytt a r. P å siste troppsmøte før ferien, v i holdt til ute på en slette i skogen, konkurrerte vi i morse, gymnastikk og muntlig stafett -I hver patrulje blev der trukket lodd om hvem som skulde være med, like før øvelsene skulde begynne, s å ingen fikk tid til å øve sig i forveien. Spenningen var umåtelig stor ; og jeg skal si de utvalgte la sig i selen , så det var en fryd a se.

På troppsmøtet nu i september konkurrerte vi i knuter; og så fikk hver deltager et skjema, som skulde utfylles Det var speiderlovens paragrafer, ikke p å rad og rekke, men «strødd rundt», kongefamiliens fødselsdager og forholdet i det norske flagg med et tall opgitt. Det var vanskelig a si hvem var mest spente og nervøse, deltagerne selv eller de andre i patruljene. Kommende søndag skal vi ha troppstur til Varda.sen, hvis været blir bra, og da skal resten av konkurransene avgjores . De t er iakttagelsesprøve, lage grue og førstehjelp. Det er festlig å se, hvor ivrige de er. - Så skal point-antallet telles sammen for hver patrulje. Er noen av patruljens medlemmer kommet mere enn fem minutter forsent til motene siden konkur-

ransens begynnelse, trekkes der fra et point for hver Noe av det vanskeligste er næsten å fa dem til å slutte motene i rimelig · tid, da flere av småpikene har temmelig lang vei, helt optil en times gang for _ enkeltes vedkommende.

I. S. sen. -

Vink om sporlek.

Kanskje en av de speiderferdigheter som er mere forsømt enn andre er sporfølgning. Dette er ikke så m eget av man gel på iver hos speiderne som av mangel p å tilstrekkelig anledning til å drive denne, særlig for tropper i byer

Følge nde har til hensikt å overvinne denne vanskelighet D et er med fordel blitt anvendt av adskillige bytropper , s å det er absolutt brukbar t.

I troppsværelset ditt lager du tre store traug omtr. I m. i firkant og 5-8 cm. dypt. Tra u ge ne b e høv e r ikke å være fint ti lla get. D e s tilles ved siden av hverandre . Fyll hver av d em med e t la g sand eller løs jord. Gå nu tvers over trau ge ne m e d ganske almindelige skritt, og la s å speiderpikene st udere sporene, da dette vil danne g runnl aget fo r videre iakttagelser . L øp s å over trau ge n e ved s ide n av din e ga mle spor. La heller speiderpikene studere sporene selv, enn å fortelle dem fo r s kj e lle n mellem de to spor. De vil læ r e e n h el d el på d en måten . Næste gang gå r du b aklengs, o g t ilslu tt bærer du no get tungt på skuldre n e dine. Dette vil være d e n første ins truk s j on i sporfølgnin g , og efter som speide rpikene blir s n are ti l

g "Troppskassen den er tom!"

Føreren forkynner med akk og sukk og ve. Pytf, det bryr vi oss ikke om, vi skal nok råde bot p å det ! Ett middel mot tomme kasser det skal jeg lære dig Det er a selge Speiderpikens Julenummer i store, store masser. 5 111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111~

DEN INTERNASJONALE FØRERLEIR

I OMMEM ( Fortsatt fra s. 88.)

og av alle nasjonalsangene var det nok denne som gjorde sig best, skjønt di>t var jo ikke mange som forstod ordene.

Næste morgen reiste vi med toget til Amsterdam. På stasjonen blev vi mottat av noen av byens speiderpiker. Bagasjen blev med en gang sendt til speiderhuset, hvor vi bodde under vårt ophold i byen . Selv blev vi bilt til Artis, landets dyrepark, og i en restaurant her spiste vi en deilig lunch. Da vi hadde sett oss om i parken, bilte vi rundt om i byen for å få se mest mulig av hovedstaden. I Rejksmuseet så vi blandt annet «Nattevakten», den berømte Rembrandt tavle. De amsterdamske speiderpiker serverte en fin middag i speiderhuset for oss.

Næste morgen reiste vi til nogen små turistbyer i nærheten av Amsterdam. Marken var en av dem, og det er en morsom liten by, den ligger nemlig på en liten ø i Zuidersjøen. Befolkningen i disse byer lever bare av hvad de tjener på turisttrafikken. Byene er helt forskjellige. Husene har en egen stil i hver by, og nasjonaldrakten, som her blir brukt hver dag, er forskjellig i hver by. Reisen til byene

Iå skjeln e mellem d isse fo rskjellige spor, kan du l egge inn andre tin g o g l age istand hendelse r 1 s p or, som speiderpiken e ska l tyde, f. eks at e n mann med en trillebør møter en mann som bærer to span n (spannene vil vise sig som to ringer, hvor mannen har satt dem fra sig, mens han pratet med den annen).

Efter nogen slike øvelser er det forbausende hvad et fortsatt interessert arbeide ut vil føre til. Dine speiderpiker vil legge merke til dyrespor og det som er viktigere, lese sporenes innhold lettere enn om de ikke hadde noget grunnlag å bygge på.

Som en avslutning anbefales å foreta en sporlekekspedisjon næste gang det faller sne, og du vil bli forbauset over, hvor mange forskjellige slags dyrespor du vil finne tydelig avmerket like utenfor byen.

TAPTE SAKER

Efter landsleiren på Steinkjersannan ifjor forsvant et nytt telt. Har noen tatt vare på det? Oplysninger sendes til Yngva Sandberg, Løkkeveien 18, Stavanger.

var hele tiden avvekslende. Fra Amsterdam reiste vi med dampbåt, så et stykke med tog, så med motorbåt, seilbåt, trikk og robåt, og det var i det hele · tatt en livlig tur.

Da vi igjen kom tilbake til Amsterdam, tok vi avskjed med hverandre Vi skulde nu reise tilbake, hver til vårt sted, efter å ha tilbragt ro uforglemmelige dager sammen i Holland.

Deltager.

:::! llllllllllllllllllll l llllllllll llll l ll ll l lllllllllllllllllllllllllllll lllll llllll lllll lll llll lllll ll ll lllllll lll tl ll lllll llllllll t.:

Spis frukt for sundhetens skyld.

Vet du at frukt er medisin? Den er ikke av den slags medisin som kommer i flasker og smaker vondt, men den er virkelig god og av den slags som alle liker å ta.

Det er enkelte sykdommer som mange folk får bare fordi de ikke spise r nok frukt. Og det er også sykdommer som med letthet kan helbredes ved å s pise frukt. Den hjelper til å gjøre blodet rent, bedre enn noen annen medisin og den stimu lerer kjerte lvirksomheten slik at kjertlene skiller ut de v æs k e r s om skal ti l for at maten kan fordøies. Den st imulere r også de organe r som skal utskille det som legeme t ikke skal beho lde.

D et e r vel ingen som liker amerikansk olje? Nei s ikke rt ikke M e n nesten alle er glade i en eller annen s l ags frukt. Hvis du spiser nok frukt, så slippe r du s ikke rt å ta amerikansk olje. Frukt er medisin i n a t u rli g form, og det den beste også . D en er behageli g og let t å ta.

Fruk t hj e lper t il å holde tarmene og maven i orden . P å denn e m å ten hjelper den til å befri legemet for s k a d e lige s toffer i maten. Med andre ord , frukt h jelp er til å hindre forstoppe lse, som mange menneske r lider av bare fordi de ikke spiser nok frukt

Der e r a ndre sykdommer som skyldes mangel på fruk t. En sykdom som heter skjørbuk er en almindelig for e kommende sykdom blandt s jømenn som må dra p å lange reiser uten tersk mat. Man h ar funnet ut at saften av citroner kan hindre s kjørbuk. Andre f å r skjørb uk n å r de ikke spiser nok frukt. Epler, grapefrukt, appelsiner og tomater brukes nu også for å helbred e skjørbuk. Ting som helbreder en sykdom, vil som regel også forebygge d e n .

I de siste par å r har man funnet at visse bestanddeler i maten, kalt vitaminer , er av meget stor betydning for sundheten. Når vi undlater å spise mat som inne holder disse vitaminer, kommer vi til å lide for det. Noen av disse vitaminer finnes i frukt .

D er er også viktige bestanddeler i frukt som trengs for å få godt, rikelig, rødt blod og et kraftig legeme. Enkelte mineralsalter som finnes i frukt, er av meget stor betydning for hele legemets trivsel.

Søte frukter, som dadler, fikener, vindruer og plommer gir oss det beste sukker:

Bananer er en god frukt, men de skal være helt modne før de spises. Hvis skinnet er litt brunt eller sort er bananene best, forutsatt naturligvis at de ikke er ødelagt eller råtne.

Det er sundt å spise frukt, men det er ikke sundt å spise mellem m å ltidene. Man bør ikke spise noe mellem m å ltidene.

«Life and Health.»

LEIRBÅL

for «gamle speiderpiker fra hele landet» hos vicelandschefen onsdag 5. nov.

Avreise fra Vestbanen kl. 6,20 til Høvik. Velkommen I

MANNEN MED FISKEN

er det best kjente av alle hermelikkmerker Norden: Det er det merke man alltid kan stole på, - og spesielt på turer har jo det forferdelig meget å si.

Ikke

.,,.] Landet rundt

ljl------ljlljl "

THORA BJELLAND HENRIKSEN

Stavanger 2. aug. 1930.

Thora var en pliktopfyllende speiderpike. Ualmindelig snild, ivrig og grei Hun blir meget savnet blandt sine speiderkamerater. W. T

.,,.

HEISTAD I.

Den 18. juni avla 13 speiderpiker løftet. Den 29. ds. skal 4 nye piker avlegge løftet. Det er foruten disse 17 piker, 7 rekrutter, som skal avlegge løftet næste år.

Vi har hatt flere turer i sommer, hvor vi har arbeidet. Det meste arbeide har vi hatt inne på skolen, hvor vi har våre moter Vi holder nu p å med 2. grad. morse og forbindinger.

På turene er det flere som har tatt kokemerke. Det er tre patruljer. S å vi har mote tre ganger i uken.

Vi har allerede hatt nytte av vårt speiderarbeide her. I sommer var to speiderpiker i skogen og plukket liljekonvaler Da blev den ene av dem, Anna Margit Løland, bitt av huggorm Den annen, Ruth Johnsen , var en flink pike Hun la sig straks ned og suget giften ut, siden tok hun strømpestrikkene sine og bandt dem over og under bittet. Når det var gjort tok hun Anna Margit og bar henne ned til nærmeste gård, hvor de hadde bil , og fikk kjørt henne til sykehuset Da hun kom dit hadde pulsen næsten holdt op å slå. Doktoren sa, at hadde ikke Ruth vært så tapper så hadde ikke Anna Margit stått det over. Ruth Johnsen er bare 13 å r.

Med speiderhilsen fra Heistad tropp.

Synnøue Hauglid.

GRATIS ABONNEMENT l

Den tropp som, i forhold til sitt antall speiderpiker, selger flest julenummer får gratis abonnement på «Speiderpiken» for hele 1931 for alle piker i troppen. Dertil kommer jo også fortjenesten p å salget. Hvilken tropp vil vinne iar?? Gunuor.

JUBILEUM

25. mai feiret hvalerspeiderne sitt ro-års jubileum. Festen begynte med løfteavleggelse. Så blev der lest op et meget pent dikt som en gammel speiderpike hadde skrevet til oss. Så kom en 1 o-års beretning og et lite alvorlig stykke om disiplin, og så forsvant kokkene i fullt firsprang for å sørge for at gjestene våre ikke skulde sulte ihjel. De hadde forresten all ære av bordet de viste oss en stund efter; der var kaker i alle mulige fasonger og pyntet med

både levende og malte kløverblad, o g midt p å et av småbordene tronet hornet vårt blankpusset og fint med en syrinkvast i.

Mens vi hadde vært optatt med maten var himmelen blitt overtrukket av sorte skyer og s nart h ørte vi de før ste regndraper mot ruten . V e kk med alle kakeasjetter o g ut og fire ned fla gge t før det blev vått, og så inn igjen til bordet og alle telegrammene, som vi riktignok hadde diktet selv Efter aften s hadde vi d et nydeli gste fyrverkeri som ikke kostet oss en ore da lynet besørget altsamme n. S å fikk vi se et morsomt s kuespill som h et «M ikke l i knip e». Vi hadd e forresten også et skuespill som h et «T ordenværet», men det kom nok litt for se nt for da var uv æ ret holdt op, så torden m åtte vi lage se lv ved å slippe et ga mmelt blikkbrett i g ulv e t I ukevis før festen hadde festkomit ee n lagt s ine 7 hoder i bløtt, og resultate t var et mors omt rim og en bi tte lite n presang til hv er av s peiderpiken e . Det vakte storme nde jube l.

Fru Ulleberg fikk en visp med følgende rim : Vi h å per vår første speidermamma a ldri m å få minste skam a ' t roppen p å H valer av Måker o g Svaler. Men for sikkerhets skyld så ta de tte ri s og bruk det kun flittig p å speidervi s

Da klokken blev ro fulgte vi v åre g j ester p å bryggen og und er sang og hurrarop dro d e avsted, Det hadde vært en festlig dag. G. L.

SPEIDERPIKENS REDA KSJON

Fru Gunvor Lykken

Postboks JOO, Høvik st.

Adresser:

Landschefen : Frk. Kari Aas, Tiedemannsvei 301 Trondhjem. Telef. 4306 b.

Vicechef og redaktør: Fru Gunvor Lykken, Postboks 300, Hovik.

Kasserer: Frk. B ergliot Østby, «Solvang», Hamar. D ep otchef: Frk. Anna Meyer, Ålesund. Telf 885-108 4

Forbundskontoret: Tiedemannsvei 30 1 Trondhjem. .,..

Post til «Spelderpiken 11 :

- Alt som skal inn i bladet og alt som angår bladet, som abonnement, annonser, kontingent o. s. v. sendes til red aktoren: Fru Gunvor Lykken, Postboks 300, Hovik.

Reglementert drakt samt utstyr for speiderpiker fåes kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund.

Gallasloifcr . pr. stk. kr. 0,25 I års moteknarp )) )) )) 0,05 3 )) )) )) )) 0,90 Bl åmeismerker )) )) )) 0,30

Speiderhatt for piker: nr 54- 55 - 56-57-58 kr. 6,50. Blå leirhatter, a ll e stør kr. 3,00

Reglementert bluse av mørke biått kadettøi. Kadettoi i m e t erv is pr m kr. 2,10 Leirkjol etoi » » » » 1,40

Halstørklær 1/ 1 ½ Snorer, røde og grønne hvite Slips for troppsførere . . Floiter for troppsførere

for pike r )) )) Sølvstjerner )) (( Gullstjerner )) ))

kr 1,25 )) 0 ,75 )) 1,25 » 2,00 » 1,00 » 1 , 00 )) 1,50 Hattemerker m/ esprit for tropp sfø rere pr. stk. )) 5,00 )) 0,40 )) 0,40 )) 0,50

Belter nr. 26, 28, 30, 32, 34, 36 svarende til 67 2-:n s2-;- s7,92 cm. kr. 2,00 for alle stør.

Beltepunger Sangboker Prøvekort . Rulleblade lnnm.bl. . Ptr.f.bøke r

Civilnål i emalje )) )) » r,oo Skriveblokker m/ kløver påtrykt: Kløver, røde, grønne, hvite )) )) Vinkler, røde og grø11ne )) )) Hvit strek for delingsfører )) ))

» o,ro » 0,10 store . . små » 0,05 Konvolutter

kr. r , 25 )) 0,50 )) 0 ,10 )) 0,05 )) 0,03 )) 0,25

pr. stk. » I ,25 )) )) )) 0,75 )) )) )) 0,03

Av vårt rikholdige utval g av tur- o g sportsutrustning nevner vi ting som: Ryggsekker, alle modeller, beksømstøvler for dame r , vindjakker, kokekar, spisesaker, primus etc. etc. Vår prisliste sendes gratis på forlangende.