EN NY VÅR FOR SKAAR

SKAARs internasjonale debut ble brått avbrutt da pandemien inntraff i fjor vår. I dag har lykken snudd for den Spellemann-nominerte vestlandsartisten.

Tekst: Inga Myrene Nørstebø. Foto: Kaspara Stoltze.

– Jeg har jo ikke retningssans.

Botanisk hage i Oslo viser seg å være et kronglete møtepunkt med sine utallige stier. Artisten, som egentlig heter Hilde Skaar, smiler unnskyldende. Hun kommer rett fra Spellemannprisens røde løper, men det røpes ikke av antrekket. Hun er verken ikledd en overdådig paljettkjole eller en moteriktig dress, men sitter her med vind i det lyse håret, olabuksebena i kryss og hendene hvilende på en varm kaffekopp.

– Jeg tror folk egentlig skulle pynte seg. Men det føltes så rart å gå der 09:20 til 09:30 i gallakjole? Jeg kledde meg bare vanlig, så svaret mitt på spørsmålene om hva jeg hadde på meg var en hals, en jakke og en dongeribukse, forteller Skaar om det grensesprengende rød løper-antrekket.

Tjuetoåringen ble i år nominert til hele to spellemannpriser for debut EP-en The Other Side Of Waiting, men kk et annerledes møte med det som vanligvis er musikk-Norges største fest. På grunn av smittevern måtte de nominerte stille opp for de obligatoriske rød løper-bildene ere dager før selve prisutdelingen, og innenfor spesi kke tidsintervaller. Lattermild – og en smule redd – forteller Skaar at hun drømte hun styrtet en pils til frokost natten før.

– Jeg var kjempenervøs! Jeg syns det er så skummelt å ta bilde, for jeg vet ikke hvordan man skal holde armene. Blir alltid sånn..., sier Skaar mens hun smiler skjevt og holder to tomler i været.

Men Skaar har ingen grunn til å være usikker. I kategorien «Årets gjennombrudd» gurerte hun ved siden av allerede hete navn som Bølgen, Musti, S1sco, Sebastian Zalo og Ringnes-Ronny. I kategorien «Årets pop», konkurrerte hun mot tungvekterne Sondre Lerche, Emilie Nicolas og Annie. Skaar nådde ikke til topps denne gangen, men kan være stolt av ærefulle nominasjoner og albumet hun slapp samme dag.

Venter på Waiting

Når vi møtes er det en uke til både albumslipp og Spellemannpris. Waiting er et akustisk prosjekt, og skiller seg på mange måter fra EP-en hun er nominert for. «Er dette en grunn til bekymring?» kan man spørre seg. For hvordan kommer publikum til å motta det nye, minimalistiske lydbildet?

– Jeg fikk litt panikk i sted. Jeg må steppe opp sosiale medier-gamet mitt. An artist never sleeps, eller noe sånt.

Stoltheten er likevel eksplisitt, og Skaar lyser opp når hun snakker om det. Wating er rått, nedstrippet og sårbart. Albumet har åtte låter, der de este låtene er tatt opp kun én gang. Leter man etter autotune, blir man skuffa, her er fraværet fullstendig.

tilbake til før ting skulle være så perfekt hele tida. Hvis folk syns at jeg synger surt, så er det sikkert rett, for da ville jeg at det skulle være sånn. Så det. It’s raw.

Skaar hører veldig mye på egen musikk før den kommer ut, men med en gang den slippes på Spotify eller andre plattformer, stopper hun.

– Det er jo litt kjipt, for jeg vil jo på en måte gi meg selv streams.

Skaar smiler litt av sin egen formulering.

– Når jeg først har hørt masse på musikken min, så skulle det vært slik at jeg faktisk kk penger for det.

Spåmannen Christian Borch

Selv om hun nå kan skilte med å være spellemannnominert, har ikke alt gått på skinner for Skaar: 2020 skulle være året hun debuterte i det store utland. I mars måned dette skjebnesvangre året, hadde hun ere internasjonale opptredener planlagt: først en gig i Berlin, etterfulgt av en konsert i London. I stedet ble planene snudd på hodet. Dagen før Norge stengte ned og verden stoppet opp, satt imidlertid Skaar selv i Lørdagsrådet på P3 og løste problemer.

– Christian Borch er jo jævlig smart.

Borch var også i panelet til Lørdagsrådet denne onsdagen. Den tidligere nyhetsankeren fra Dagsrevyen og Urix fulgte med på internasjonale medier i pausene, og sa det kom til å bli lockdown. Han hadde selv avlyst alle sine reiser til utlandet. Forvirret over situasjonen, og over hva en lockdown innebærer, ringte Skaar eget management. Det ble reise dagen etterpå, men destinasjonen var ikke lenger Berlin.

– Jeg reiste hjem til vestlandet med nattoget, var der i fem måneder og jobba i hjemmesykepleien.

Eksponeringsbehov i barnehagen

– Det heter på Stord og ikke i Stord, irettesetter Skaar humoristisk, som er født og oppvokst på øya drøye to timer fra Bergen.

Hun er yngst i søsken okken i en familie preget av korps og kor, men Skaar vil likevel ikke beskrive dem som en «kjempemusikalsk» familie. Til tross for dette hadde Skaar en plan om å bli artist allerede i barnehagen. Der sto hun hver dag på en stol og sang til alle som var villige til å høre.

– Vet ikke hvorfor, hadde sikkert et enormt eksponeringsbehov. Det er ganske weird at jeg fra barnehagen av tenkte inni meg «jeg skal bli artist». Det kom litt ut av det blå.

Den daglige opptredenen fra stolen i barnehagen ga imidlertid avkastning. Allerede som 17-åring framførte hun hiten «Wherever you go», sammen med TRXD på rådhusplassen i Oslo på den årlige VG-lista-konserten. Den gang gikk hun imidlertid under fødenavnet.

– Jeg tenkte å kalle meg selv «Hilde» lenge, men jeg syntes det hørtes litt ut som en budeie – litt pinglete ut. Det er koselig og søtt, mens «Skaar» er litt hardere. Følte det passet bedre.

Navneskiftet sammenfalt med en annen stor endring i Skaars liv. På videregående kk hun platekontrakt med Warner Music, og da vitnemålet var trygt i hånden yttet hun til hovedstaden. Debuten som soloartist kom med låten «Higher Ground» i 2018. Med millioner av avspillinger på Spotify og nominasjon til «årets nykommer» på P3 året etter, kan man nt kalle dette et gjennombrudd.

Spy ut ting

– Hvor la jeg det lokket?

Skaar snur hodet rundt seg, og bøyer seg ned under benken.

– Har det? Der!

I virvaret av leting etter kaffekopplokket, nner Skaar sopp på underlaget vi sitter på.

– Satt jeg meg på soppen på benken? Sopp er så sjukt interessant! Og visste dere at verdens største organisme er en sopp i USA, som ligger under jorden?

Skaar er ikke redd for å la skravla gå. Frykten for å si noe rart har hun tatt et oppgjør med for lenge siden. Det måtte bli en vane å tørre å spy ut ting. Skaars loso er enkel: Blir situasjonen klein, er det bare å stå i det.

– De eneste jeg kjenner er redd for å si ting, de får noia for å ha snakka for masse eller for mye om seg selv. Jeg skulle ønske at folk bare sa det de tenkte. Jeg vil at andre skal komme på det nivået der de også kan snakke to timer om seg selv. Så det blir litt mer balanse på ting.

Låtene «Say Something Now» og «Quiet» bærer begge preg av dette ønsket. «Quiet» kom i fjor, mens «Say Something Now» er helt fersk, og ble sluppet nylig til stor jubel. Det viser seg at låtene henger sammen.

– «Quiet» er om mitt tidligere forhold der jeg ble veldig sånn altetende, for jeg sier jo bare det jeg tenker. Og låta «Say Something Now» er sluttpunktet i forholdet: jeg snakker for mye, du snakker for lite, dette funker ikke. Egentlig negative låter begge to, men med en funny tvist.

Apropos funny tvist. I musikkvideoen til «Quiet» kaster Skaar frukt på en fyr for å få kontakt. Frukten kastes ganske slapt. Han sitter helt stille, ser ut i lufta og reagerer ikke på frukten som treffer han rett i fjeset. Det skal illustrere at det er vanskelig med kommunikasjon. Det er bestekompisen hennes som spiller den tause kjæresten.

– Jeg var stressa da jeg skulle kaste bananen på han. Jeg var redd for at han skulle få vondt. Bananen gikk greit, men da eple kom – det er jo hardt! Så det ser slapt ut, fordi jeg bryr meg om ham.

For å avklare mulige bekymringer, overlevde både Skaar og kompisen fruktkastingen. Nå er hele EP-en, som «Quiet» be nner seg på, nominert til spellemann. Om musikkvideoen kan ha påvirket juryen sin begrunnelse på noen som helst måte, er tvilsomt. Heldigvis for Skaar er ikke evner innenfor fruktkasting en viktig faktor for å lykkes i musikkverdenen. Med sin sterke vokal og sine relaterbare tekster er Skaar en artist som er kommet for å bli.

JEG REISTE HJEM TIL VESTLANDET MED NATTOGET, VAR DER I FEM MÅNEDER OG JOBBA I HJEMMESYKEPLEIEN

Framtiden

– I mitt hode så blir jo det Øya.

På spørsmål om hvor hun håper artistkarrieren tar henne, svarer Skaar at det må bli Øyafestivalen – Norges største festival. Den nner sted i Tøyenparken, ikke langt fra benken vi nå sitter på.

– Rett bak her! Jeg har aldri vært på Øya, jeg har nesten ikke vært på noen festivaler, som er ganske sjukt og trist. Burde jo ha nytta meg av den muligheten før korona kom. Lett å være etterpåklok.

I en usikker tid er det vanskelig å legge konkrete planer. Det er kanskje derfor tidsperspektivet blir veldig kort, når Skaar forteller om hva hun ser fram til akkurat nå.

– Jeg gleder meg sjukt mye til å brenne bål. Jeg skal brenne bål i morgen. Og grille pølser. Veldig glad i pølse, jeg syns det er så kos. Og bare sånn bållukt. Jeg syns det er så digg, jeg. Når det lukter bål av klærne mine, føler jeg at jeg har vært ute.

Skaar må skynde seg for å rekke bålsesongen før den går inn i sin årlige dvale. Når sommeren kommer, blir engangsgrill en god nummer to, og det blir tid for Skaar sin favoritt – utepils. Ser hun litt over horisonten, et par år fram i tid, nner hun et nytt album. Det ligger allerede ferdig i hodet. Utfordringen blir å få de musikalske planene identiske med det hun ser for seg.

I Botanisk hage er det så vidt noen blomster som har begynt å titte fram. Gresset er grønnere og sola hilser periodevis før skyene igjen får oppmerksomheten. Fuglene kvitrer omkring oss – er det melodier fra Skaar sitt nye album vi hører? I sommer, om korona er snill, kan man oppleve Skaar på festivalene OverOslo, Bergtatt, Pstereo og Skral. Med et godt grep om kaffekopplokket, lener Skaar seg tilbake og ser forsiktig forbi våren.

– Det håper jeg skjer.