MARKUS MATLAND

GOD MORGEN FOR MATLAND

Stoff har tatt en kaffe med albumaktuelle Markus Matland.

Tekst Tollef Yttri Solsrud Foto Kaspara Stoltze

Stoff har fått gleden av å snakke med Markus Matland, karmøybuingen som nettopp slapp sin første skive, Good Mourning. Når vi møter ham, en tidlig mandags formiddag, smiler han slitent opp fra en gedigen kopp med kølsvart kaffe.

– Jeg har hatt en lang helg… Onsdag til lørdag var fullt opp med konserter og fest. Søndag måtte det gjøres forefallende arbeid, forteller Matland.

Da hjelper det med et ordentlig koffeinsjokk mandagen derpå.

I Lennons nye sko

Matland har beina godt plantet i Bergens kulturliv. Enten er han å finne i studio på Bergen Kjøtt, eller bruker han tiden sin som bookingansvarlig for Hulen. Snart tar han selv de etterlengtede stegene opp på byen scener.

– Det blir deilig. Jeg har jobbet med albumet i to år nå. Begynte å spille inn tre dager før det ble total lockdown. Så når det endelig kommer ut er liksom sirkelen komplett.

Nå som albumet er ute har karmøybuingen planer om å få erobret så mange norske scener som mulig. Først på Hulen i Bergen, så forhåpentligvis i andre norske byer som Trondheim, Stavanger og i hjembyen, Haugesund.

Matland beskriver selv albumet som det som ville skjedd hvis John Lennon gikk solo i 2021. Det er gammeldags pop, med tydelig preg av 60-tallet, ikledd et mer moderne lydbilde.

– 70-tallet er kanskje min favorittperiode i populærmusikken, men jeg digger 60-tallet fordi tiåret var så jævla skranglete. Også er det så mange fine, klassisk inspirerte arrangementer og flinke singer-songwriters. Men 70-tallet hadde skikkelig mange fine låter, så det er nok favoritten. Kanskje rart at plata høres så 60-talls ut egentlig, men det er jo sånn som skjer.

Når praten går over på musikk og musikkhistorie er Matland tydelig engasjert. I lidenskapens hete forsvinner interessen for kaffe totalt. Flammene bak øynene vitner om at dette er noe han brenner for. Vi snakker løst og fast om musikere som har vært med på å forme albumet, og han som artist. I tillegg til Lennon har andre viktige inspirasjoner vært artister som Andy Shauff og, som alle indiebarn født rundt årtusenskifte, Mac Demarco.

– Mac Demarco bør jo ikke gå usagt. Han var viktig da jeg var yngre og endelig oppdaget sigaretten. Syns det er jævlig teit når folk ikke gir han den credden han fortjener. Han er jo vanvittig flink, men blir ofte stemplet som en tullebukk.

Første møte

Før både siggen og Maccen ble oppdaget, da Matland gikk på ungdomsskolen, startet han i sitt første band.

– Vi spilte sånn sinnsykt «første band musikk». Sånne kleine ballader ispedd noen powerrock-riff her og der. Det handlet om jenta i gangen og at vi var lei oss liksom. Megacheesy norsk kulturhus-rock. Det har sin sjarm, men det er jo ikke noe du vil dra med deg ut i tyveårene. Glad jeg har utviklet meg.

Matlands utvikling startet, ifølge han selv, kanskje først og fremst da han var 13 år og oppdaget grungens vidunderlige verden. – Det startet med at jeg lærte meg Nirvanariff. Da var det gjort. Det er jo bra musikk, med enorm kraft. Hører på det av og til nå også, man må ha litt Nirvana iblant.

Artisten er godt i gang med sitt neste

prosjekt. Allerede mens han jobbet med Good Mourning skrev han nye låter til sitt neste album.

– I det siste har jeg spilt mer akustisk gitar og hørt mye på singer-songwriter musikk. Det neste albumet tror jeg blir mer simpelt, fint og mye luftigere. Det blir mindre jazzete 6/9 akkorder. Jeg er jo veldig glad i det og, men det handler om balanse. Det finnes mange sexy cowboy akkorder også. Dødsfint hvis du kan spille det ordentlig.

Global mat, lokale drømmer

Senere møter vi Matland på Global Food, favorittbutikken. Her er han nesten like giret som når han sammenligner musikkhistorie fra 60- og 70-tallet.

– Med en gang jeg får penger fra lånekassen brennes det her.

Artisten kan forøvrig anbefale russisk salt, dersom leseren selv ønsker å brenne studielånet på Global Food.

Selv om Matland gjerne handler globalt hevder artisten selv at han har det med å drømme lokalt.

– Det er jo sånn at når du skal skrive søknader så må du ofte drømme så jævlig stort. Om å bli verdensstjerne bare for å få støtte av staten. Jeg er jævla dårlig til å drømme gigantisk.

Dårlig drømmer til tross: Nå er Markus Matlands debut album Good Mourning ute. Han kan også sees live på Hulen lørdag 9. oktober.

«– jeg er jævla dårlig til å drømme gigantisk.»