MÅNDENS DEBUTANT

MÅNEDENS DEBUTANT: EA OTHILDE

29. april slipper 17 år gamle Ea Othilde EP’en hun har arbeidet med siden ungdomsskolen, How I’d Like It to Fade. Den har vært med henne i store overganger i livet, og nå er den plutselig ferdig.

Tekst Kjartan Gjerde

Foto: Koke Plate

Vi møter den slippklare artisten en regntung dag i midten av påsken. Hun ønsket å ta intervjuet på Java i Oslo, en kafé hun knytter mange barndomsminner til.

– Jeg bodde rett borti her. Her pleide jeg og broren min å drikke bringebærbrus fra sugerør.

Lokalet lukter søtt av mandelmelk og alkohol, og kryr av folk som har valgt vekk Hemsedal og afterski til fordel for bypåske. Nå pleier artisten å komme hit alene med en bok og se på folk som går utenfor.

– Det er alltid morsomme folk her. Jeg får nesten skrive en sang om stedet, sier hun spøkefullt.

En melodisk dagbok

Videregåendeeleven fra Oslo ble tidlig introdusert til musikk av sin familie. Hun spiller, i tillegg til å synge, både piano og gitar. Låtene sine skriver hun selv, basert på hendelser og følelser fra sitt eget liv.

– Jeg legger ikke så mye mer i tekstene enn hendelsene jeg skriver om. Det føles ikke helt riktig, men jeg gjør tekstene litt generelle for at folk skal kunne relatere til dem.

Musikken ligger i sjangeren bedroom pop. Det er nedstrippet og intimt, og preges av drømmende beats, tunge basslinjer, og en myk og svevende vokal.

– Det å skrive sanger er som å skrive dagbok, sier hun med et lurt smil om munnen og tar en liten pause. Når jeg hører gamle sanger vekkes ofte de samme følelsene som jeg hadde da jeg skrev dem, fortsetter hun.

Den spirende artisten forteller at hun synes det er forvirrende når folk tror hun satser.

– Jeg vet ikke om jeg satser i det hele tatt. Det er bare for gøy. Interessen for musikk stikker langt dypere enn ønsket om å bli oppdaget. Hun mener at mange som driver med musikk har et så stort fokus på å bli oppdaget at de mister fokuset på musikken.

– Hos meg har det vært helt motsatt, jeg har nesten holdt det igjen. Det gjør kanskje at det føles mer ekte, og jeg tror folk hører det, forteller Ea før hun fortsetter.

– Det å skrive og lage musikk er bare en nødvendighet i livet mitt. Det er en måte å oppleve livet på.

Til tross for musikkens sentrale del

Foto: Nina Thuestad Forus

i Othildes liv, er det ikke først og fremst en musikkarriere hun drømmer om når hun legger seg om kvelden.

– Min største drøm er å lage dokumentar lmer. Jeg vet ikke om hva, men jeg har lyst til å lage noe viktig.

Scenedebuten

– Det var helt fantastisk. Jeg visste ikke hvordan jeg kom til å reagere, men det føltes likevel naturlig.

Ea tar oss tilbake til en marskveld i Oslo, da hun debuterte på scenen. Det var en spent artist som tidligere i år spilte sin første solokonsert på Havstrøm, en opplevelse som ga mersmak.

– Jeg tror det var det som gjorde at det gikk så bra og jeg følte meg så avslappet. Det var en så naturlig situasjon å være i.

Hun forteller at noe av det hun liker best med liveopptredener er mulighetene det gir til å kommunisere med publikum. – Det var helt fantastisk å se publikum når jeg formidler det live, det er noe helt annet. I tillegg kan man gjøre liveversjoner av låter.

Othilde forteller også at hun følte at publikum ikke bare var der fordi det var gøy med konsert, men at de kom for å se og høre henne.

Hun fortsetter med å si at hun synes det er kleint når artister leverer dårlige vitser på scenen. Hun måtte holde seg i skinnet for ikke å fortelle vitser da hun sto på scenen.

– Jeg er ikke veldig god til å fortelle vitser. Da jeg sto der måtte jeg bite meg i tunga for ikke begynne å fortelle vitser.

EP-debut

Om kort tid slipper Ea Othilde en EP hun har arbeidet med siden ungdomskolen. Selv beskriver hun det som et barn hun skal slippe ut i verden.

– Mange av sangene som er på EP’en skrev jeg for ere år siden. Da var jeg en helt annen person med helt andre problemer.

Othilde forteller at hun har mange minner fra EP’en. Både tekstene og melodiene har egne plasser i hjernebarken.

– For meg er EP’en mer enn det ferdige sluttproduktet. Det er liksom prosessen som betyr noe.

Prosessen med å lage EP’en har foregått lenge, og har gått i et varierende tempo.

– Det har vært veldig ytende. Det har gått måneder uten vi har gjort noen ting. Det har tatt veldig lang tid. Etter hvert som slippet nærmer seg kjenner hun på både nerver og spenning.

– Jeg føler meg veldig spent om dagen. Iver, er det et ord?

Ja.

– Da er det det jeg føler. Og veldig inspirert.

Når slippet nærmer seg, og ting ferdigstilles får artisten tid til å skrive låter igjen. Hun har ere musikalske ideer og inspirasjoner til en ny EP hun planlegger å slippe neste år. Hva tekstene skal handle om er fortsatt i det blå.

– Vi får se hva som skjer i livet. Men det blir ganske nice, sånn jeg har hørt det for meg.